VARDAFJELLET VINDKRAFTVERK

VARDAFJELLET VINDKRAFTVERK

Søknad om justert adkomstveg og planområde

TILTAKSHAVER

Vardafjellet Vindkraft AS

MOTTAKER

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

DATO / REVISJON

:

DERES REF: Arne Olsen | VÅR REF: Linn Silje Undem Oslo, 5. februar 2020

DOKUMENTKODE: 10204663-01-RIM-RAP-001 TILGJENGELIGHET: Åpen

Vardafjellet vindkraftverk, Sandnes kommune.

På vegne av Vardafjellet Vindkraft AS søkes det herved om følgende:

1) En mindre justering av godkjent adkomstveg, ref. vedlagt detaljplankart.

2) En mindre justering av godkjent planområde som følge av den endrede adkomstvegen, ref. vedlagte detaljplankart.

Søknaden om endringen begrunnes med en bedre landskapstilpasning av vegen på denne strekningen. I tillegg vil endringen gjøre det mulig for buskapen i området å krysse vegen.

Endringen innebærer at deler av adkomstvegen havner på utsiden av gjeldende planområde og ytre inngrepsgrense langs en strekning på ca. 170 meter.

Søknaden er utarbeidet av undertegnede i samarbeid med landskapsarkitekt Hilde Bruheim Johnsborg og miljørådgiver Kjetil Mork.

Mulige konsekvenser for øvrige interesser er kort beskrevet og illustrert i vedlagt notat.

Vi håper på en rask tilbakemelding på denne søknaden.

På vegne av Vardafjellet Vindkraft AS,

Linn Silje Undem Multiconsult Norge AS NVE Konsesjonsavdelingen Att.: Arne Olsen

Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo

Søknad om justert adkomstveg og planområde INNHOLDSFORTEGNELSE

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Bakgrunn ... 5

2 Beskrivelse av planendringen... 5

3 Mulige konsekvenser av planendringen ... 8

3.1 Landskap ... 8

3.2 Terrestrisk naturmangfold ... 8

3.3 Verna vassdrag og akvatisk naturmangfold ... 8

3.4 Kulturminner og kulturmiljø ... 11

3.5 Andre miljøtema ... 11

4 Fremdrift ... 11

5 Avklaringer ... 11

5.1 Berørte grunneiere ... 11

5.2 Sandnes kommune ... 11

5.3 Rogaland fylkeskommune ... 12

VEDLEGG

Vedlegg 1. Revidert detaljplankart datert 05.02.2020 Vedlegg 2. Plan- og profiltegning prosjektert vegendring

Søknad om justert adkomstveg og planområde 1 Bakgrunn

Figur 1-1. Omsøkt justering av adkomstveg og planområde til Vardafjellet vindkraftverk.

Søknad om justert adkomstveg og planområde 1 Bakgrunn

1 Bakgrunn

Vardafjellet Vindkraft AS ble den 18.12.2014 meddelt konsesjon for bygging og drift av Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes kommune, Rogaland. Vedtaket ble bekreftet av Olje- og Energidepartementet (OED) 27.03.2017, og oppdatert konsesjonsvedtak ble meddelt 05.04.2017. NVE godkjente miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) og detaljplan for Vardafjellet vindkraftverk 15.02.2018. Vedtaket ble stadfestet av OED 29.06.2018. I etterkant av dette har det vært flere mindre endringer og gjeldende detaljplan er datert 13.08.2019. Vindkraftverket er for tiden under bygging med forventet ferdigstillelse høsten 2020.

Adkomstvegen som søkes justert er allerede etablert, men både berørte grunneiere og Sandnes kommune har ønsket en justering på en mindre del av strekningen for å både gjøre det mulig for buskapen i området å krysse vegen samt få en bedre landskapstilpasning på denne delen av adkomstvegen. Justeringen av adkomstvegen medfører at deler av tiltaket kommer utenfor gjeldende planområde.

Figur 1-1 viser omsøkt planendring der opprinnelig plangrense er angitt med oransje farge og justert plangrense med rød farge. Den reviderte plangrensen ligger like nedenfor landbruksvegen som går parallelt med adkomstvegen på denne strekningen. Ytre inngrepsgrense og revidert plangrense vil sammenfalle på denne strekningen.

2 Beskrivelse av planendringen

Ved kryssingen av bekkedraget mellom Stemtjørna og Skjelbreidtjørna er planområdegrensen lagt så langt sørvest at det ikke har vært mulig å treffe terrenget der dette er høyest og samtidig oppfylle krav til vertikalkurvatur for turbinleveranse uten å etablere en stiv horisontallinje. Dette har gitt en høy vertikallinje med omfattende tosidig fyllingsutslag (høyde fylling er ca. 7 meter på begge sider med en helning på ca.

60%), noe som medfører et stort inngrep med dårlig forankring til terreng og blir med det tilsvarende fremtredende i landskapsbildet. I tillegg vil de høye, bratte fyllingene både være vanskelige å revegetere samt krysse for buskapen som ferdes i området.

Figur 2-1. Dronebilde som viser dagens situasjon (strekningen som skal legges om).

Søknad om justert adkomstveg og planområde 2 Beskrivelse av planendringen

For å bedre situasjonen er det ønskelig å trekke veglinjen noe lengre nordøst over et strekk på ca. 170 meter, slik at vegen blir liggende med ensidig fylling med bedre forankring inn mot et høyere og roligere terreng.

Skråningshellingen tas også ned, slik at den ikke vil utgjøre en barriere for buskapen. Samtidig vil den se mer naturlig ut i landskapsbildet. Det er godt med løsmasser i området og sluttarrondering med vekstmasser vurderes følgelig ikke å være en utfordring. Selve veglinjen vil etter justeringen ligge fra 0 til 8 meter utenfor eksisterende planområdegrense. Fyllingsfoten vil på grunn av de slake skråningene ligge fra 0 til 17 meter utenfor eksisterende planområde.

Figur 2-2. Anlagt vegtrase er vist med hvit vegbane og grå fyllinger. Linjeføringen er løsrevet fra landskapet og har større, bratte fyllinger på begge sider av veglinjen, som vil være vanskelig å forsere for buskapen. Foreslått endret veglinje skimtes bakenfor med grå vegbane og brune fyllinger.

Figur 2-3. Anbefalt ny veglinje med slakere skråninger og bedre forankring til terreng.

Vegkropp med fyllinger vil sammenfalle med et mindre bekkeløp over et strekk på ca. 100 meter. For å redusere inngrepet i dette bekkeløpet vil kryssingen flyttes til lengst opp på strekket der vegfyllinga er på det laveste, men fremdeles med akseptabel overdekning i forhold til belastning på røret. Det vil videre opparbeides et nytt bekkeløp på sørøstsiden av veglinjen, ref. figur 2-4 under.

Søknad om justert adkomstveg og planområde 2 Beskrivelse av planendringen

Figur 2-4. Situasjonen med anlagt veglinje innenfor konsesjonsgrense og foreslått ny veglinje som vil kreve en utvidelse av konsesjonsarealet som markert med rødt. Ny bekketrase er eksempelvis vist sørvest for veganlegget.

Ved opparbeiding av nytt bekkeløp vil prinsippene i dette avsnittet legges til grunn. Det er det viktig å skue til eksisterende bekkeløp inn mot ny trase og etter beste evne kopiere denne. Det er ikke snakk om en blåkopi av linjeføring og detaljer, men en kopi av uttrykket. Målet er at inngrepet på sikt skal se naturlig ut. Først etterligner man de store linjene og sørger for at bekkeløpet gis variasjon i både linjeføring og bredde, for så å gå mer inn i detaljene med kantsone og selve djupålen. Det er viktig at det ikke ligger sprengstein i løpet.

Figur 2-5. I naturen hersker de organiske linjene. Snorrette linjer, som den på bildet til høyre vil aldri bli oppfattet som naturlige i landskapsbildet og bør unngås.

Søknad om justert adkomstveg og planområde 3 Mulige konsekvenser av planendringen

3 Mulige konsekvenser av planendringen

3.1 Landskap

Planendringen er initiert ut fra blant annet et landskapshensyn og vil bedre dette forholdet betraktelig, ref.

beskrivelse i kapittel 2.

3.2 Terrestrisk naturmangfold

Den omsøkte justeringen av adkomstvegen til vindkraftverket berører ingen registrerte naturtyper, vilt- områder eller rødlistearter. Konsekvensene av planjusteringen for det terrestriske naturmangfoldet vurderes derfor som ubetydelig.

3.3 Verna vassdrag og akvatisk naturmangfold

Planområdet inngår som en del av nedbørsfeltet til Imselva, som er et verna vassdrag. Vernet er et vedtak mot vannkraftutbygging og har som formål å ivareta kvalitetene som ligger til grunn for vernet. For Imselva utgjør de mange og relativt store vannene, bundet sammen av korte elvestrekninger i sentrale deler, et særpreget landskap. Elveløpsformer med tilhørende våtmarksområder, fuglefauna og vannfauna (laks) inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Området er viktig for friluftslivet med beliggenhet nær større tettsted.

Figur 3-1. Nedbørsfeltet til det vernede vassdraget Imselva, der det aktuelle krysningspunktet av en mindre bekk mellom Stemtjørna og Skjelbreidtjørna er vist med rød markering. Elva Imsa mellom Imssbukta og Imsvatnet er markert med blått i øvre høyre hjørne.

Fra verneplanen:

Imselva drenerer indre deler av halvøya mellom Gandsfjorden og Høgsfjorden. Elva renner mot nordøst og har utløp ved Ims, til bukten Hølen i Høgsfjorden. De øvre delene ligger i sørøst. Her er terrenget småkollete med relativt store gradienter. De høyeste kollene når opp mot 500 moh., som er over skoggrensen. Her ligger Svihusvatnet og Selhusvatnet, 213 moh. og 209 moh. De lavere områdene ligger i nord. Et stort antall innsjøer i det åpne, vide dalføret gjør denne nederste delen særpreget. Størst er Lutsivatnet, Storavatnet og Kydlesvatnet, alle 25 moh., og som til sammen har et areal på 8,2 km². Elvene mellom vannene er små. De

Søknad om justert adkomstveg og planområde 3 Mulige konsekvenser av planendringen

mange vannene utgjør viktige deler av landskapet. Grunningen og Kydlesvatnet i vest er viktige våtmarksområder.

Vassdraget er lakseførende, og en av grunnene til at vassdraget ble vernet, var pågående planer om å bygge opp en forskningsstasjon på Ims. Norsk institutt for naturforskning driver en forskningsstasjon ved utløpet og berører nedre del.

Stemtjørna ligger like nordøst for Koldeberget og vannet ledes herfra via et mindre bekkeløp ned til Skjelbreidtjørna. Herfra renner vannet videre vestover og nordover, via Svilandsåna til Kydlesvatnet, som i sin tur utgjør et av de større viktige vannene i verneområdet, der de nedre delene er lakseførende.

Figur 3-2. Vannsystemet som leder fra Stemtjørna via Skjelbreidtjørna til Kyldesvatnet.

Ifølge Lakseregisteret er det ikke anadrom fisk så langt oppe i vassdraget (kun på strekningen mellom sjøen og Liavatnet).

Som vist i figur 3-3 er terrenget mellom Stemtjørna og Skjelbreidtjørna sammenhengende bratt over et strekk på over 700 meter, der gradienten varierer mellom 10 og 20 %, med en snittgradient på ca. 14%. Vi antar at det vil være flere naturlige vandringshindre for fisk på dette strekket. I tillegg til dette er utløpet fra Stemtjørna regulert (se figur 3-4) og vår vurdering er at sannsynligheten er svært liten for at dette er en vandringsveg av betydning for fisk. I den grad vi ser det mulig for opphold av fisk på strekket så vil det være i de flatere partiene, som begrenser seg til et strekk på ca. 200 meter nedstrøms utløpet fra Stemtjørna og et ca. 70 meter langt strekk oppstrøms innløpet til Skjelbreitjørna. Vurderingene er utført som et skrivebordsstudie i samråd med Multiconsult sin ferskvannsbiolog Morten Kraabøl, og er hovedsakelig basert på tilgjengelig kartgrunnlag. Strekket er ikke befart i felt.

Ovennevnte vurdering angående fisk er forelagt Rogaland Fylkeskommune som har meldt tilbake at vurderingene som er gjort virker fornuftige, og at de også vurderer vassdraget som ikke-anadromt. De antar videre at nedre, og kanskje øvre deler av bekken er en naturlig gytebekk, men kjenner ikke til dette.

Inngrepet vil for øvrig ikke påvirke vassdraget eller vannføringen hverken nedstrøms eller oppstrøms, og vil i så måte ikke ha konsekvenser for miljøverdiene som lå til grunn for vassdragsvernet.

Søknad om justert adkomstveg og planområde 3 Mulige konsekvenser av planendringen

Figur 3-3. Kartskissen ovenfor viser strekket mellom Skjelbreidtjørna til venstre og Stemtjørna til høyre. Det sentrale strekket i vassdraget har flere mer eller mindre bratte partier og en gjennomsnittlig gradient på ca. 14%. C markerer plasseringen for oppdemmingen ved utløpet av Stemtjørna, som fremkommer av Figur 3-4. Rød runding markerer området der veglinjen vil krysse bekken.

Figur 3-4. Oppdemmingen ved Stemtjørna, som er et vandringshinder i seg selv. Bildet gir også et inntrykk av bekkens størrelse og fremkommelighet i det flatere partiet ved utløpet av Stemtjørna.

Søknad om justert adkomstveg og planområde 4 Fremdrift

3.4 Kulturminner og kulturmiljø

Ifølge Riksantikvarens database, Askeladden, er det ikke registrert verken automatisk fredete, vedtaks- fredete eller nyere tids kulturminner i det aktuelle området. Konsekvensene av planjusteringen for disse interessene vurderes derfor som ubetydelige.

Dersom man under anleggsarbeidet påtreffer det som kan være hittil ukjente kulturminner, vil anleggs- arbeidet stoppes umiddelbart og Rogaland Fylkeskommune vil bli varslet om funnet, ref. kulturminneloven

§8. Nødvendige undersøkelser vil da bli gjennomført før anleggsarbeidet starter opp igjen.

3.5 Andre miljøtema

Som tidligere omtalt er justeringen positiv for landskap og landbruk (beite). For øvrige temaer/ fagområder, som friluftsliv, forurensning, etc. vil planjusteringen ikke medføre nevneverdige endringer med tanke på konsekvenser.

4 Fremdrift

Fremdriftsplan for endringen er vist i figur 4-1 under. Det er svært ønskelig å få utført justeringen før bygg- og anleggsentreprenør ferdigstiller sine arbeider og forlater anlegget i løpet av Q1 2020. Etter dette overtar turbinleverandør planområdet, og det vil ikke være mulig å få gjennomført arbeider knyttet til justering av adkomstveg så lenge turbinmontasjen pågår. Da estimert tid for vegarbeidene er 2-3 uker innebærer dette at vedtak må foreligge i starten av mars dersom endringen skal bli utført nå.

Figur 4-1. Fremdriftplan for justering av adkomstvegen. For å få utført arbeidene før bygg- og anleggsentreprenør ferdigstiller sine arbeider i løpet av Q1 2020, må vedtak foreligger innen starten av mars.

5 Avklaringer

5.1 Berørte grunneiere

Den omsøkte endringen er forelagt de to berørte grunneierne Håkon Hetland og Geir Levang som begge er positive til justeringen.

5.2 Sandnes kommune

Den omsøkte endringen er også forelagt Sandnes kommune som foreløpig har kommet med følgende tilbakemelding:

Vardafjellet vindkraftverk multiconsult.no

Søknad om justert adkomstveg og planområde 5 Avklaringer

«Kommunen ser positivt på at veien senkes og får en bedre terrengtilpasning mot sideterreng mot nordøst.

Bekken er del av verna vassdrag og må behandles deretter. Vi forventer at dere avklarer endringer av denne med fylkeskommunen. Der veien endres må dagens vei og fylling reduseres tilsvarende, tilpasses tilgrensende terreng og avsluttes slik at synligheten blir minst mulig. Utforming må skje i dialog med grunneiere og dem som bruker veien eller må passere denne på tvers ifm. sin landbruksdrift. Det må sikres at utformingen ikke reduserer nødvendig tilgang til landbruksområdene på begge sider av veien, og om nødvendig må alternativ tilgang til landbruksområdene sikres i omleggingsfasen.»

Etter vår vurdering hensyntar den justerte veglinjen de merknadene fra kommunen som gjelder landskapstilpasning. Når det gjelder etablert landbruksveg i området vil denne ikke bli påvirket negativt av endringen, og tiltakshaver er i dialog med berørte grunneiere for å sikre at tilgang til landbruksområdene ivaretas både under og etter omleggingsfasen.

5.3 Rogaland fylkeskommune

Vi har hatt en innledende dialog med Rogaland fylkeskommune angående forholdet til fisk i det berørte bekkedraget. I tillegg til tilbakemelding gjengitt i kapittel 3.3, har fylkeskommunen informert om at tiltaket er søknadspliktig etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Da dette avviker fra praksis hos andre fylkeskommuner, har vi prøvd å komme i dialog med Rogaland fylkeskommune for å få en bedre forståelse av hvordan ovennevnte forskrift skal tolkes samt behandlingsprosess knyttet til en slik søknad. Så snart dette er avklart vil søknad ev. sendes til fylkeskommunen for behandling.