NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT NVE
Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
Saksbeh./tlf.nr.: Ina Åsnes Skjelbred/97503510 Deres ref./Deres dato: /
Vår ref.: 20/01038-20 Vår dato: 02.06.2022
Konsesjonssøknad for omlegging av deler av 420 kV-
forbindelsen Sima – Samnanger på Ålvikfjellet i Kvam herad
1 Innledning
Statnetts 420 kV-ledning mellom Sima og Samnanger ble satt i drift desember 2013, og har siden den gang vært preget av et høyt antall utfall. Utfallene er forårsaket av værrelaterte påkjenninger i form av høye islaster, ofte i kombinasjon av sterk vind, som medfører forstyrrelser i nettet og skaper svekket forsyningssikkerhet mot Bergensregionen.
Som følge av de gjentatte utfordringene har Statnett gjennomført nye klimalastberegninger for ledningen, og avdekket behov for å gjennomføre tiltak på ledningen ved Ålvikfjellet i Kvam herad.
Statnett omsøker å legge om eksisterende 420 kV ledning Sima – Samnanger i ny trasé over Ålvikfjellet. Ny omsøkt trasé er nord for eksisterende trasé, hvor det er avdekket betydelig lavere klimalaster sammenlignet med området eksisterende ledning går gjennom i dag.
Ut fra nye islastkart (se Figur 1) vil en omlegging av eksisterende ledning til omsøkt trasé medføre at ledningen flyttes til et område hvor 150-års islast er beregnet til 22 kg/m. Til sammenligning er eksisterende trasé 150 år returtid til 125 kg/m is.
Figur 1. Områdespesifikk islastkart for Ålvikfjellet som viser eksisterende trasé i rødt og omsøkt ledningsomlegging i grønt.
Omsøkte tiltak er begrunnet i å redusere risiko for fremtidige utfall til forbindelsen og styrke forsyningssikkerheten mot Bergen og omland når øvrige hovedforbindelser til regionen skal oppgraderes.
Statnett har vurdert virkningene omsøkte tiltak vil ha innen temaene landskap, naturmangfold, kulturminner/kulturmiljø og friluftsliv/nærmiljø. Vurderingene er gjort basert på eksisterende datakilder og innspill fra omgivelsene, og oppsummeres i kapittel 6.
Figur 2. Oversiktskart over kraftledningen Sima-Samnanger. Planlagt omlegging på Ålvikfjellet er vist som svart og rød linke innenfor rød ring.
2 Omsøkte tiltak etter energi- og oreiningslova
2.1 Søknad om konsesjon
Statnett SF søker i henhold til energiloven § 3-1 om konsesjons for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:
• Omlegging av eksisterende 420 kV-ledningen Sima-Samnanger på Ålvikfjellet i ny trasé på ca. 5,5 km. Ledning som erstattes planlegges sanert.
Statnett søker i henhold til energiloven § 3-1 om konsesjon for etablering av følgende hjelpeanlegg:
• Etablering og bruk av fem midlertidige anleggsplasser
• Midlertidig bruk av én eksisterende veg
Omsøkte hjelpeanlegg er beskrevet i kap. 3.2. I tillegg til etablering og/eller bruk av midlertidige anlegg for transport (veier og anleggsplasser) vil det være behov for noe kjøring i terrenget – i og
utenfor klausuleringsbeltet for ledningen. Det kan stedvis bli nødvendig med noe graving og tilrettelegging for å muliggjøre terrengtransporten.
Det vil bli utført nødvendig skogrydding i ledningstraséen. Det kan også bli behov for rydding av landingsplasser for helikopter (inntil ca. 0,5 dekar) i nærheten av mastepunktene, men utenfor den klausulerte ledningstraséen.
Det vil også bli aktuelt å opparbeide midlertidige riggplasser for plassering av trommel og vinsj i anleggsperioden, i den forbindelse kan det bli aktuelt med bruk av eksterne masser, plater eller lignende som midlertidig terrengforsterkning
2.2 Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Statnett ønsker å oppnå frivillige avtaler med alle berørte grunneiere. I tilfelle slike avtaler ikke oppnås, søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for nødvendig ferdsel og transport og deponering av masser. Samtidig ber Statnett om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. Nødvendige rettigheter til ferdsel og transport omfatter bruk av eksisterende veier og plasser til bygging og drift av anleggene, som vist i vedlegg 1, herunder også rett til nødvendige utbedringer.
2.2.1 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen
I planleggingsfasen gir oreigningsloven § 4 rett til atkomst for "mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep”. Statnett vil i tråd med loven varsle grunneier og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til ledningstraseen. Avtale om bruk av private veier søkes inngått gjennom minnelige forhandlinger med eier. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås.
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 første ledd bokstav e, gir Statnett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av ledningsanlegg.
2.3 Eksisterende konsesjoner som berøres av tiltaket
Konsesjonær Anlegg NVE-ref.
Statnett SF 420 kV-luftledning Sima - Samnanger 200700559-266
2.4 Samtidige søknader og nødvendige tillatelser etter annet lovverk
2.4.1 Undersøkelser etter lov om kulturminner
Behov for registreringer av kulturminner langs ledningstraseer er avklart med
kulturminnemyndighetene i møte med Vestland fylkeskommune. Arkeologiske undersøkelser ble gjennomført av Vestland fylkeskommune på oppdrag av Statnett ved planlagt traséomlegging på Ålvikfjellet i september 2021. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner i planlagt trasé.
2.4.2 Forhold til naturmangfoldloven
Forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8-10 er håndtert i søknaden. Det legges frem
kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet langs kraftledningen som grunnlag for en beslutning, det er foreslått avbøtende tiltak som skal sørge for at føre-var-prinsippet overholdes og det er vurdert om tiltaket vil øke den samlede belastningen på økosystemene som blir berørt.
Ingen av de konsesjonssøkte tiltakene berører områder som er vernet, eller foreslått vernet, etter naturmangfoldloven. Tema naturmangfold er omtalt i kapittel 6.
2.4.3 Forholdet til vannressursloven
Statnett vurderer at omsøkte tiltak ikke påvirker vannressurslovens virkeområde 2.4.4 Forhold til plan- og bygningsloven
Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav om konsekvensutredning for store
kraftledningsprosjekt. Kraftledninger og jord- og sjøkabler med spenning 132 kV eller høyere, og en lengde på mer enn 15 km skal meldes og konsekvensutredes. Omsøkte anlegg faller utenfor bestemmelsene om melding og utredningsprogram.
Omsøkte tiltak må vurderes etter utredningsplikten i plan og bygningslovens § 14. Statnett har vurdert konsekvenser for temaer knyttet til landskap og miljø, beskrevet i kap. 6.
3 Beskrivelse av tiltakene
Planlagte tiltak på Ålvikfjellet omfatter ledningsomlegging i ny trasé og nødvendige hjelpeanlegg.
Tiltakene beskrives i følgende delkapitler og vises på kart Figur 3.
Figur 3. Viser kart over omsøkte ledningsomlegging på Ålvikfjellet, ledning som planlegges sanert, og nødvendige hjelpeanlegg.
3.1 Kraftledning
På Ålvikfjellet legges eksisterende 420 kV Sima - Samnanger om i ny trasé på ca. 5,5 km, fra Bjølsegrøvvatnet til Kastdalen, via Tjørnadalane.
Tabell 1: Tabellen viser nøkkeltall for omsøkte anlegg på Ålvikfjellet.
Omlegging av 420 kV-forbindelser på Ålvikfjellet, nøkkeldata
Spenningsnivå 420 kV
Avstand fra – til Ca. 5,5 km. Bjølsegrøvvatnet – Tjørnadalane – Kastdalen Strømførende liner 886-AL3/112-ST5E LOMVI, dupleks
Toppline ACS 536 OPGW – A20SA 536 – 36,8 (begge toppliner utføres som OPGW) Faseavstand 9 m i bæremaster og 11-12,5 m i forankringsmaster
Isolatorer Glass- og komposittisolatorer (støtteisolatorer)
Mastetype Innvendig bardunert enkeltkurs stålmast med plant lineoppheng Antall master 18 nye master
Mastehøyder Ca. 18-32 meter Mastefundament Betong
Spennlengder 330 meter (gjennomsnittlig) Termisk grenselast 80ºC
Byggeforbudsbelte Ca. 40 meter Ryddebelte Ca. 40 meter
Figur 4: Viser planlagt standard Statnett bæremast. Omsøkte master vil variere fra ca. 18 – 32 meter i høyde.
Figur 5. Viser planlagt standard Statnett forankringsmast. Omsøkte master vil variere fra ca. 18 – 32 meter i høyde.
3.2 Anleggsplasser og -veger
Det omsøkes etablering og bruk av fem midlertidige anleggsplasser og midlertidig bruk av en eksisterende anleggsveg, i forbindelse med anleggsgjennomføringen. Bruk og areal/lengde av omsøkte hjelpeanlegg er listet opp i tabell 2 under, og tilhørende kart-ID på søknadskart i Figur 3.
Tabell 2. Viser omsøkte anleggsplasser og -veger med tilhørende kart-ID som vist på kart i Figur 3.
Omsøkte hjelpeanlegg (anleggsplass/-veg) Kart-ID Areal (daa) / lengde (m)
Midlertidig anleggsplass Ålvikfjellet 1 Inntil ca. 7 000 m2 Midlertidig anleggsplass Ålvikfjellet 2 Inntil ca. 7 000 m2
Midlertidig anleggsplass Damvegen 3 Inntil ca. 600 m2
Midlertidig anleggsplass Ålvik 4 Inntil ca. 1 000 m2
Midlertidig anleggsplass Ålvik 5 Inntil ca. 4 400 m2
Midlertidig bruk av eksisterende anleggsveg, Damvegen
Damvegen Ca. 4 540 m
4 Begrunnelse for tiltaket
Foruten om 420 kV Sima – Samnanger, forsynes området Bergen og omland i dag av de to 300 kV ledningskorridorene Sogndal – Modalen og Sauda – Samnanger. Nettet er i dag høyt utnyttet og det er forventet betydelige mengder nytt forbruk, noe som vil føre til ytterligere økt flyt inn til området. Normalt driftes nettet etter N-1-kriteriet, altså at overføringskapasitet fastsettes slik at det skal tåle en feilhendelse på den sterkeste overføringsledningen uten konsekvens for sluttbrukere.
Figur 6. viser oversikt av transmisjonsnettet på Vestlandet. Blå = 300 kV nett, rød = 420 kV nett. Bergen og omland er innenfor det stiplede området.
420 kV Sima-Samnanger er den forbindelsen med høyest overføringskapasitet inn til Bergen og omland. De gjentatte driftsforstyrrelsene på forbindelsen resulterer i betydelig svekket
overføringskapasiteten inn til Bergen og omland, både i perioder med mye vær og i etterkant av slike perioder i forbindelse med feilretting.
Statnett planlegger å oppgradere forbindelsene fra Sogndal og Sauda til 420 kV, som går inn til Bergen og omland. Dette vil kreve et betydelig utkoplingsbehov på de to ledningene under arbeidet. For å kunne realisere oppgraderinger på disse forbindelsene, og samtidig opprettholde nødvendig forsyningssikkerhet til Bergensområdet, er det viktig at 420 kV Sima-Samnanger har en pålitelig driftssikkerhet.
Vurderte alternative systemløsninger
Alle vurderte alternativer for å dekke behovet for å gjøre tiltak på Sima – Samnanger har samme funksjon og dermed samme systemløsning.
Teknisk/økonomisk vurdering
Omsøkte tiltak på Sima – Samnanger vurderes som samfunnsøkonomisk rasjonelt å gjennomføre.
Forbindelsen er Norges mest feilutsatte 420 kV ledning grunnet to relativt korte (5 km) svært
værutsatte fjellstrekninger vinterstid. Enkeltfeil er minst fem ganger mer sannsynlig på Sima- Samnanger enn landssnittet for 420 kV ledninger. Dobbeltfeil i "BKK-snittet"1 og enkeltfeil i utkoblingsperioder er også langt mer sannsynlig enn landssnittet.
Forbruksplaner i Bergen og omland er ca. 3000 MW, der omtrent 1500 MW er omsøkt og 700 MW av dette har fått tilknytning med eller uten vilkår. Økt forbruk øker både konsekvensen ved, og sannsynligheten for, avbrudd. Avbruddskostnadene blir ca. 180 MNOK høyere i løpet av restlevetiden til ledningen (70 år) enn de ville vært dersom Sima-Samnanger hadde feilrate lik landssnittet. Av dette er 140 MNOK og 40 MNOK dobbeltfeil og enkeltfeil under vedlikehold, henholdsvis. Andre ulemper som ikke er verdsatt vil også kunne vedvare uten tiltak, for eksempel økte kostnader i driften, og muligens også økte feilrettings- og vedlikeholdskostnader.
Statnett har vurdert kombinert forsterking og bygge ny trasé på de verste fjellpartiene (alternativ 1) opp mot Nullalternativet, der vi ikke gjør tiltak. I tillegg er det vurdert alternativer med kun
forsterkning eller kun nye delstrekninger, men har ikke gått videre med disse fordi de er dyrere og/eller ikke løser behovet.
Omsøkt alternativ er lønnsomt i forventning fordi 180 MNOK nytte fra reduserte avbruddskostnader over analyseperioden er større enn investeringskostnaden på 110 MNOK (nåverdi).
Usikkerhetsanalysen viser at rangeringen er robust for at 700 MW av antatt forbruksvekst frem mot 2090 på 1400 MW uteblir fullstendig. Rangeringen er isolert sett også robust for at tiltaket kun reduserer dagens feilrate fra 520% til ca. 250% av landssnittet. Realprisjustering gir dessuten 40 MNOK buffer mot nedsiderisiko.
Ny trasé på Ålvikfjellet har ikke vesentlig ulik verdi sammenlignet dagens trasé i nullalternativet.
Natur og miljø har derfor ingen vesentlig innvirkning på rangeringen basert på prissatte virkninger.
1 De tre ledningene/ledningskorridorene inn til Bergen og omland, 300 kV Sogndal-Modalen, 420 kV Sima-
5 Planprosess før søknad
Statnett har vurdert ulike alternativer for å løse behovet om å gjennomføre tiltak på Ålvikfjellet. I følgende kapittel beskrives vurderte, men ikke omsøkte, alternativer. Vurderte alternativer inkluderer både forsterkning i eksisterende trasé og ulike alternativer for omlegging i ny trasé.
Statnett har gjennom prosjektet informert myndigheter, grunneiere og andre aktører om planlagte tiltak. Det ble sendt ut informasjonsbrev om tiltakene til Statsforvalteren i Vestland, Vestlandet fylkeskommune og Kvam i juni 2021. Videre ble det deretter avholdt informasjonsmøte med Vestland fylkeskommune og Kvam herad. Statsforvalteren i Vestland ga tilbakemelding på at de vurderte at det ikke var behov for et møte før konsesjonssøknaden var sendt, men at de ønsker å uttale seg til høringen. Innspill fra Statsforvalteren, gitt per telefon, er oppsummert i kap. 6 om naturmangfold.
Videre har Statnett gjennomført grunneiermøte og hatt jevnlig kontakt på telefon og e-post med flere av de berørte grunneierne til omsøkte tiltak. Grunneierne har fått tilsendt tilbud om minnelig avtale om erstatning for den nye traséen. De fleste har imidlertid ikke godtatt tilbudet.
Statnett har også opprettet dialog med Statkraft for planlegging av anleggsgjennomføring for omsøkte tiltak.
Vurderte, men ikke omsøkte, alternativer
Forsterkningstiltak i eksisterende trasé. Det har blitt vurdert teknisk alternativ for å kunne forsterke ledningen i eksisterende trasé over Ålvikfjellet, men konkludert med at vi ikke vil omsøke et slikt alternativ. Det finnes i dag ingen standard komponenter i markedet som kan brukes til å prosjektere et normalt kraftledningsanlegg med gjeldende islast-basis som er avdekket for området (125 kg/m). Dermed vil en eventuell forsterkning i eksisterende trasé kreve redesign på
ledningsstrekket, noe som også vil inkludere omfattende prototypetesting av samtlige
komponenter. Gitt at vi nå vet at området er særskilt utsatt for høye klimalaster, vurderer Statnett at det er for stor usikkerhet knyttet til hva konsekvensene vil bli på lang sikt med å gå videre med et slikt alternativ.
Traséalternativ 2. Tidlig ble det vurdert en alternativ omlegging ca. 350-800 meter nord for eksisterende trasé, som vil medføre at ledningen legges noe lenger ned i terrenget sammenlignet med eksisterende trasé. Dette alternativet ligger ca. midt mellom eksisterende trasé og omsøkt trasé. Sammenlignet med omsøkt trasé vil vurderte traséalternativ 2 medføre noe kortere
ledningsføring (ca. 500 m), men ut fra reviderte islastkart vil ledningen bli liggende i et område med vesentlig høyere islaster (se Figur 7, og omsøkt trasé i Figur 1). Statnett vurderer at traséalternativ 2 er en dårligere løsning enn omsøkte trasé og omsøker derfor ikke dette alternativet.
Figur 7. Viser skisse for vurdert traséalternativ 2 lagt på islastkart for området.
Traséalternativ 3. Under havari av ledningen tilbake i 2013 var det tre master (bæremastene 167, 168 og 169) og to spenn (BM167-BM168 og BM168-BM169) som ble skadet. I etterkant ble det vurdert å legge om en kortere del av ledningen for å bøte på utfordringene. Sett opp mot revidert islastkart vil dette gi en dårligere løsning sammenlignet med omsøkt trasé. Alternativet omsøkes derfor ikke.
Figur 8. viser skisse av vurdert alternativ lagt over islastkart for området.
Traséalternativ 4: Det er vurdert om ledningen kan legges om sør for eksisterende plassering.
Utfordringene med dette alternativet er høye islaster og store snødybder. Det er særlig dalen vest for Svartepytten som er utsatt for høye islaster. Her går traseen i ca. 1070 – 1080 m.o.h. og er orientert i en meget ugunstig retning, vinkelrett på vindretningen. Det forventes at modellerte 150- års islastdata for den traseen vil ligge på mellom 100 – 150 kg/m.
Figur 9. viser skisse av vurdert alternativ lagt over islastkart for området.
6 Virkninger for omgivelsene
Statnett har vurdert virkninger for relevante ikke-prissatte miljøtema for omsøkte tiltak, som er vurdert å være:
• Landskap
• Naturmangfold
• Kulturmiljø
• Nærmiljø og friluftsliv
Virkningene er primært vurdert basert på eksisterende informasjon fra følgende kilder:
• Artsdatabanken: artskart, rødlister og økologisk grunnkart
• iNatur (friluftsliv), ut.no og skiforeningens kartløsning
• Miljødirektoratet: Naturbase (naturmangfold og friluftsliv)
• NIBIO: Kilden (naturressurser og bonitet)
• Riksantikvaren: Askeladden (kulturminner og kulturmiljø)
Landskap
Ålvikfjellet ligger nordvest for tettstedet Ålvik ved Hardangerfjorden og er del av et større
fjellområde med fjelltopper, fiskevann, elver, bekker og støler. Landskapstypen omfatter kupert ås- og fjellandskap med større innsjøer og noe dallandskap. Områdene ligger over skoggrensen og er dominert av bart fjell og/eller blokkmark. Det finnes flere regulerte vassdrag på Ålvikfjellet, men landskapet er ellers i mindre grad preget av menneskelig aktivitet, bebyggelse og infrastruktur.
Omsøkte ledningsomlegging vil medføre at ledningen legges noe lenger ned i terrenget, gjennom Tjørnadalane, sammenlignet med eksisterende trasé over Pyttafjellet. Ved at ledningen trekkes noe lenger nord og legges ned i terrenget medfører dette også at den trekkes lenger bort fra fjordlandskapet ved Hardangerfjorden.
Naturmangfold
Figur 10. Viser nærmeste registrerte verneområde til omsøkte tiltak.
Omsøkte tiltak er ikke i konflikt med registrerte naturvernområder.
Ca. 850 m nordvest for omsøkte tiltak ligger nærmeste registrerte verneområde – Fyksesundet naturreservat (se Figur 10). Reservatet omfatter et område fra fjord til fjell med stor økologisk variasjon og ulike skogstyper. Omsøkte tiltak vil ikke komme i berøring med reservatet.
Det er registrert noen rødlistearter i området, men dette er lengre unna tiltaksområdet og tiltaket vil ikke komme i berøring med de registrerte verdiene. I Kastdalen er registret alm, kystdoggnål og klosterlav (alle arter av stor forvaltningsinteresse). Ved Svartapytten, under dagens kraftledning, er registrert en lokalt viktig naturtype (naturtyperegistrering etter DN-håndbok 13) "kalkrike områder i fjellet". Denne er registrert med lokal verdi i 2005, i forbindelse med konsekvensutredning for kraftledningen. Lokaliteten vil ikke berøres ved omlegging av trase.
Statsforvalteren i Vestland opplyste per telefon i juni 2021 at de hadde tatt en sjekk mot ulike databaser. Deres vurdering var da at de ikke kunne se konfliktpotensial i databaser for sensitive registreringer for planlagte tiltak på Ålvikfjellet.
Basert på tilgjengelige databaser, og tilbakemelding fra Statsforvalteren, vurderer Statnett at planlagte tiltak på Ålvikfjellet vil ha begrenset virkning innen tema naturmangfold.
Kulturminner/kulturmiljø
I eksisterende databaser er det registrert flere kulturminner i området mellom Bjørkeviki og Brottefonn/Aurdalen, hvor eksisterende ledning går i dag. I planlagt trasé vil ledningen legges lenger nord for dette området og ikke komme i konflikt med de registrerte kulturminnene.
På oppdrag fra Statnett gjennomførte Vestland fylkeskommune arkeologiske undersøkelser for omsøkte ny trasé, i september 2021. Det ble ikke gjort nye funn av automatisk freda kulturminner, og tilbakemeldingen fra fylkeskommunen i etterkant av undersøkelsene var at de ikke hadde merknader til planlagt trasé på Ålvikfjellet innen deres fagområde kulturminnevern (vår ref.
20/01038-16).
Statnett vurderer at planlagte tiltak på Ålvikfjellet vil ha ubetydelig virkning innen tema kulturminne/kulturmiljø.
Nærmiljø og friluftsliv
Ålvikfjellet er et område godt egnet for nærturer og det går flere stier opp til fjellet, blant annet fra Klyve til Gråeggi og fra Fykse til Gråeggi. Det går også sti fra Bjørke og opp Aurdalen til
Bjølsegrøvvannet, og omsøkt ny trasé vil medføre at ledningen vil gå noe i parallell med eksisterende sti langs Bjølsegrøvvannet og inn Tjørnadalane.
Figur 11. Viser registrerte friluftsområder i området rundt omsøkte tiltak.
Ålvikfjellet er kartlagt og verdsatt etter metodikken i Miljødirektoratets veileder M98-2013
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Formålet med datasettet er å gi en oversikt over områder som er viktige for allmennhetens friluftsliv. Som det fremgår av Figur 11 er området sør for Sima-Samnanger ledningen registrert som "stort turområde med tilrettelegging" med
områdeverdi "svært viktig friluftsområde". Område er registrert med ganske stor bruksfrekvens og beskrevet som et "turområde/stølsområde/høgfjellsområde. Klyvenuten og Fagersetesegget er topper med god utsikt. Området har kvaliteter som lengre og kortere turdrag. Det er fiskevatn, elv, bekker, utsiktspunkt, støler også videre. Det er stor variasjon. Det er parkering på Bjørke og ved Fykse skule. Område rundt kraftledningen er registrert som "stort område uten tilrettelegging" med områdeverdi "viktig friluftsområde". Område er registrert med noe bruksfrekvens og beskrevet som et "urørt naturområde/høyfjellsområde/jaktområde med flott utsikt både mot Hardanger og Voss."
Med vennlig hilsen
Tommy Haugen Prosjekteier
Klikk her for å legge inn tekst.