001 15. 10. 2020 Maj Gør il Bæverfj ord

(1)

NOTAT

Pr o s j e k t n r . Pr o sj e k t n a v n

12966 NVE- kont roll Cecilienborg

N o t at n r .: N o t a t d a t o : U t a r b e i d e t a v :

001 15. 10. 2020 Maj Gør il Bæverfj ord

D o k u m e n t n r . Re v i s j o n : K o n t r o l l e r t a v :

12966 - OO- N- 0 01 01 Per Arne Wangen

Sa k :

NVE- kont roll Cecilienborg

Dist ribueres t il:

Fi r m a N a v n ( e - p o st a d r e ss e) Ti l K o p i

Cecilienbor g Bolig AS Diana van der Meer ( diana. m eer @t r ym . no) X

Mult iconsult AS Alber t o Mont afia ( alber t o.m ont afia@m ult iconsult .no) X

1 BAKGRUNN

Cecilienbor g Bolig AS det alj r eguler er t om t ene som ut gj ør Osloveien 129. Tom t ene ligger innenfor kvikkleir esone 187 Cecilienbor g. Mult iconsult er engasj er t som geot eknisk r ådgiver og har ut ar beidet en r appor t som dokum ent er er påvir kningen de planlagt e t ilt akene har på om r ådest abilit et en. Ut r edningen har fulgt prosessen beskr evet i NVEs veileder 7/ 2014 «Sikker het m ot kvikkleir eskr ed» [ 1] . I henhold t il sam m e veileder sk al ut r edningen kont r oller es av et uavhengig for et ak. Dr . t echn . Olav Olsen er engasj ert for å ut før e denne kont r ollen.

Mult iconsult har fr am lagt følgende dokum ent asj on t il kont r oll:

• 10211512 - RI G- RAP- 001 dat er t 18. 11. 2019 r ev01 Dat ar appor t geot eknisk e gr unnunder søk elser , Cecilienbor g, det alj r eguler ing [ 2]

• 10211512 - RI G- RAP- 002 dat er t 17. 03. 2020 r ev01 Vur der ing av om r ådest abilit et , Cecilienbor g, det alj r eguler ing [ 3]

I et t er kant av vår kont r oll har Mult iconsult kom m et m ed t ilsv ar gj ennom 10211512 - RI G- BREV- 001 dat er t 21. 08.2020 [ 4] . For eliggende kont rollnot at er r evider t på bakgr unn av Mult iconsult sit t t ilsv ar , endr inger er i kur siv.

2 UTREDNI NGSKRAV – NVE 7/ 2014

2.1 Form elle kr av

NVEs v eileder 7/ 2014 gj elder som veileder t il TEK1 0, som er t eknisk for skr ift t il Plan & Bygningslovens ( PBL) kap. 28: «Kr av t il bygget om t a og ubebygd ar eal».

Ved å følge NVEs veileder 7/ 2014 innfr is kr avet i PBL vedr ør ende gj ennom før ing av skr edfar eut r edning i for hold t il kvikkleir esk r ed.

(2)

Ut r edningen er ut før t for et t ilt ak i Tilt aksk at egor i K4 og det for ut set t es i NVE 7/ 2014 at ut r edningen gj ennom går en uavhengig kvalit et ssikr ing.

Det t e not at et gj elder som uavhengig kvalit et ssikr ing av Mult iconsult sin ut r edning av om r ådest abilit et .

2.2 Prosesskrav

For ut r edning av m ulige far esoner – kvikkleir e, er det i NVE 7/ 2014 kap 4.5 beskr evet en pr osess som for ut set t es lagt t il gr unn. Pr osessen er delt i 10 punkt er , hvor pkt . 1 – 6 i hovedsak er innr et t et på å avklar e gr unnleggende st edlige for ut set ninger for skr ed far e m ed hensyn på t opogr afi og gr unnfor hold

Ved gj ennom føring av disse punkt er avklar es det om pot ensiell skr edfar e for eligger .

Der som en ut før er saksbehandlingen iht . disse punkt ene og kom m er fr am t il at t ilt aket / eiendom m en ikke er sk r edut sat t , er det ikke behov for yt t er ligere ut r edning av skr edfar e.

I de t ilfellene hvor skr edfar e et t er prosessen så langt ikke kan ut elukkes, angir pr osessens pkt . 7 – 10 hvilke oppgaver som vider e bør ut før es. Her inngår ber egning og vur dering for avgr ensning av det pot ensielle løsneom r ådet for skr ed, sam t ber egning og vur dering for avgr ensning av ut løpsom r ådet for pot ensielle sk r edm asser . Vider e gj ennom føres en vurder ing av far esonens «Far egr ad» , og t ilslut t en dokum ent asj on av far esonens ber egningsm essige sikk er het m ot sk r ed.

Hvilke kr av t il sikker het som gj elder er avhengig av hvilken Tilt akskat egor i¹som kan bli berør t ved et pot ensielt sk r ed, i t illegg t il ber egnet «Far egr ad» .

Det er også vesent lig at akt iv er osj on sk al for ebygges i alle vassdr ag innenf or eller t ilgrensende en pot ensiell far esone for kvikkleir esk r ed, hvor det planlegges t ilt ak.

3 UTREDNI NG AV MULI G FARESONE – KVI KKLEI RE

3.1 Topografi

Ter r enget oppgis av Mult iconsult t il å v ær e r elat ivt flat t m ellom kot e 21 og 22 på nor dlig del og kot e 18 og 19 på sør lig del. Om r ådet er i dag hovedsakelig asfalt er t og benyt t es som par ker ingsplass, og det st år et nær ingsbygg nor d på t om t a. Tidliger e har om r ådet vær t en bekkedal og den er i løpet av 1950 - t allet fylt opp m ed ant at t e fyllm asser fr a avfall, sam t sand og silt . Øst over fr a Osloveien heller t er r enget ned t il Nidelva m ed ca 1: 1. 4 på det br at t est e. Vest over fr a Fv. 706 er t er r enget r aviner t m ed oppt il 20 m et er høye sk r åninger .

3.2 Gr unnforhold og geot ekniske undersøkelser

Det er i for bindelse m ed ut r edningen og det alj r eguler ingen gj ennom ført gr unnunder søk elser r appor t er t i [ 2] . Det er ut ført 10 t ot alsonder inger , 5 dr eiet r ykksonderinger , 4 dr eiesonder inger , 6 CPTU, sat t ned por et r ykksm åler e i 2 dybder i 2 punkt er og t at t opp pr øveser ier i 5 bor punkt . Det er t at t opp 16 ufor st yr r ede prøver og kj ør t 5 t r eaks- og 5 ødom et er for søk . En over sikt er vist i Tabell 1.

(3)

>

Tabell 1 Grunnunder søkelser ut før t for ut r edningen

Pk t I f e l t I l a b A n n e t

1 CPTU, Dr eiet r ykk, pr øveser ie, por et r ykk Det er t at t opp 4 prøver m ellom kot e 20.4 og 13. 4. Kj ør t 2 ødom et er og 2 t r eaks.

2 CTPU

3 Tot alsonder ing Ber gkont r oll

5 CPTU, pr øveser ie, t ot alsonder ing 4 pr øver m ellom kot e 12. 6 og 4. 6. Det er ut før t 1 ødom et er og 1 t r eaks ( t r eaks kan ikke br ukes) .

Ber gkont r oll.

7 CPTU, dr eiet r ykksonder ing, pr øveser ie Det er t at t opp 1 prøve m ellom kot e 11. 2 og 12. 2.

8 CPTU, dr eiet r ykksonder ing, pr øveser ie Det er t at t opp 2 prøver m ellom kot e 7 og 4.

10 Dr eiet r yk ksonder ing, pr øveser ie, por et r ykk Det er t at t opp 5 pr øver m ellom kot e 10. 7 og - 0, 3. Det er ut ført 2 t r eaks og 2 ødom et er . 11 Dr eiet r yk ksonder ing

12 CPTU, t ot alsonder ing Ber gkont r oll

N1 Tot alsonder ing Ber gkont r oll

N2 Tot alsonder ing

N3 Tot alsonder ing Ber gkont r oll

N4 Tot alsonder ing N5 Dr eiesonder ing N6 Dr eiesonder ing N7 Dr eiesonder ing N8 Dr eiesonder ing

Det er t idliger e ut før t gr unnunder søk elser i om r ådet som også har r elevans for ut r edningen, se Figur 1.

Disse er ikke fr am lagt Dr . t echn. Olav Olsen i for bindelse m ed kont r ollen.

(4)

>

Figur 1 Ut klipp fr a Mult iconsult s ut r edningsr appor t som viser over sikt over øvr ige r elevant e gr unnunder søkelser [ 3]

Vi har enkelt e m indr e kom m ent ar er t il dat ar appor t en:

• Oppt egning av CPTU i bor punkt 5 og 7; ikke t ilpasset x - akse

• Tegningene for t r eaks i bor punkt 10 dybde 9,3 er feilnum m erer t e

• Ødom et er for søk i t egn.405. 1 og 405. 2 har oppgit t ulik dybde i t egning og i t egningslist e

• To av piezom et r ene er ikke list et i t abell 3 - 3

• Det hadde økt lesbar het en om nivå spiss piezom et er t egnes inn i oppt egningene av por et r ykk Grunn for holdene besk r ives som et t opplag av fyllm asser over leir e og ber g. Det beskr ives som at t opplaget har en m ekt ighet på m ellom 8 - 23 m et er og er st ør st i nor døst . Det er påvist kvikkleir e i den sent r ale delen av om r ådet ( bor hull 1, 8 og 10) .

Sonderinger på t oppen av sk r åningen m ot Nidelva viser et t opplag av pukkfylling ( 1,8- 2, 6 m et er ) over fyllm asser av sand og gr us over leir e. Sonder ingsr esult at ene indiker er kvikkleir e/ spr øbr uddm at er iale i bor hull N2- N4 fr a ca 26 m et er dybde.

Slik vi t olker sonder ingene i bor hull N5 - N8 kan det ikke ut elukkes for ekom st av spr øbr uddm at er iale m ed dybden, og punk t ene bur de følgelig bur de vær t m ar ker t som «m ulig kvikkleir e/ spr øbr uddm at er iale» i RI G- TEG- 002.

3.3 Erosj on

Vi har ingen kom m ent ar er t il vur der inger r undt er osj onsforhold.

3.4 Avgrensning av løsneom råder

Det m est e av t ilt aksom r ådet ligger innenfor kvikkleiresone 187 Cecilienbor g. Denne var klassifiser t m ed

«m iddels far egr ad» og «m eget alvor lig k onsek vensk lasse» før ut r edning. Avgr ensningen og klassifiser ingen er r evider t i for bindelse m ed ut r edningsar beidet . I praksis er løsneom r ådet ut videt noe, og ut løpsom r ådet er inkludert .

(5)

>

Figur 2 Ut klipp fr a Mult iconsult sin ut redning. Tilt aksom r ådet set t i for hold t il kvikkleir esonen slik den for eligger i dag t il venst r e, r evider t ut br edelse av løsn eom r åde og ut løpsom r åde t il høyr e

Ut br edelsen av løsneom r ådet oppgis å vær e vur dert m ed bakgr unn i r esult at et av ut før t e st abilit et sber egninger , gr unnforhold og t opogr afi.

Det er r egnet på st abilit et i t r e pr ofiler som er anset t som r epr esent at ive for st abilit et ssit uasj onen, pr ofil 1, 2 og 3. Kr it iske glidesir kler i pr ofil 2 og 3 har for lav ber egningsm essig st abilit et i sk r åningen ut m ot Nidelva. Pr em isset for å kunne dokum ent er e t ilst r ekkelig sikker het m ot skr ed for ut byggingsom r ådet er baser t på at en lit en del av de kr it iske glideflat ene går gj ennom spr øbr uddm at eriale/ kvikkleir e, og at et event uelt skr ed vil vær e et r ot asj onsskr ed ut en pot ensiale for vider e bakover gr ipende og r et r ogr essiv sk r edut vikling.

Selv om ar gum ent asj onen t il Mult iconsult er at t ilt aksom r ådet har t ilst r ekkelig sikker het m ot om r ådesk r ed siden det ikke kan ut vikle seg om r ådeskr ed i skr åningen m ot Nidelva velger Mult iconsult å vider efør e kvikkleir esonen og å ut vide løsneom r ådet . Vi m ener at der som Mult iconsult sin dokum ent asj on av at t ilt aksom r ådet ikke kan r am m es av om r ådesk r ed er baser t på at om r ådeskr ed ikke kan ut løses av sk r edhendelser i skr åningen m ot Nidelva, så bør det legges fr am en vur der ing av hvor for det t e om r ådet vider efør es som et løsn eom r åde. Tilsvar ende vil gj elde for sk r åningene i vest .

3.5 Avgrensing av ut løpsom råder

Vi st iller spør sm ål ved ut br edelsen t il ut løpsom r ådet , som t ilsynelat ende gr iper langt inn i t er r enget på m ot sat t side av Nidelva. Det oppgis i Mult iconsult si n r appor t at «St or e volum er løsm asser kan havne i Nidelva der som det går skr ed langs noen av de st ør re langst r akt e glideflat er under t om t a. Det er i så fall snakk om flaksk r ed, m ed ut løpsdist anse lik 0, 5 ganger lengden på løsn edist anse» . Vi oppfat t er det t e som i st r id m ed konklusj onen om at t ilt aksom r ådet ikke kan påvir kes av om r ådeskr ed. Har de «langst r akt e glideflat ene under » t om t a t ilst r ekkelig sikker het ( dvs F > 1,4 eller t ilst r ekkelig for bedr ing gj ennom t ilt ak) er det ikke r elevant å vur der e ut løpslengder for skr ed langs disse glideplanene. Har de ikke t ilst r ekkelig sikker het ( dvs F < 1, 4, eller ikke t ilst r ekkelig for bedr ing gj ennom sikr ingst ilt ak) er det r elevant å vur der e ut løpslengder for sk r ed langs disse glideplanene, m en da kan det ikke hevdes at t ilt aksom r ådet har t ilst r ekkelig sikker het for sk r ed ut en at det gj ennom før es adekvat e t ilt ak som hever sikker het snivået . Det sk r ives vider e i ut r edningsr appor t en at «selve bygget om t a også er ut løpsom r åde for skr ed som går i sk r åningen i vest , m en hovedsakelig bør den anses som løsn eom r åde». Vi viser t il vår ovenfor st ående ar gum ent asj on om ut br edelsen av løsneom r åde i sk r åningene m ot Nidelva.

(6)

3.6 Faregradsvurdering

Vi har ingen kom m ent ar er t il far egr adsvur der ingen. Det kan nok ar gum ent er es for at akt ivit et og

pelearbeider i byggefasen vil før e t il for ver r ing, m en selv m ed «lit en» for ver r ing er m an fr em deles innenfor lav far egr ad.

3.7 St abilit et sv urdering og dokum ent asj on av t ilfredsst illende sikker het

Tilt aket er plasser t i Tilt aksk lasse K4 og Far egr ad er vur der t t il Lav. Det t e ut løser kr av om sik ker het sfakt or fo r st abi li t et sbe r e g ni ng e r F 1 . 4, event uelt for bedr ing der som ber egnet F er laver e enn 1.4. Det ut løses også kr av t il kvalit et ssikr ing av uavhengig for et ak.

Det er fr am lagt beregninger for dagens og fr am t idig sit uasj on i t r e ber egningspr ofiler , både på t ot al- og effekt ivspenningsbasis. Mult iconsult ar gum ent er er for at byggefasen, r epr esent er t m ed ut gr avd t om t også er r epr esent at iv for per m anent fasen. Det er r egnet m ed sir kulær e og ikke- sir kulær e glideplan, og det oppgis vær e m edt at t r elevant e last er både m ot t er reng og under bygg .

Det benyt t es pr osent vis for bedr ing m ed ut gangspunkt i t idliger e høyer e nivå på t opp sk r åning for å dokum ent er e t ilst r ekkelig sikker het for sk r åningene i vest .

Vi har enkelt e kom m ent arer t il beregningene og dokum ent asj onen : 3 . 7 . 1 Pr o f i l 1

a) Nedr e avgr ensning av laget m ed spr øbruddm at er iale løft es i bakkant av pr ofilet ut en at det er klar t hva som er gr unnlaget , m en det har neppe bet ydning for st abilit et en i pr ofilet .

b) Oppt egning av sonder inger TK1- 12 og TK1- 11 kunne m ed for del vær t lagt inn i pr ofilet . c) Det er begrenset m ed dokum ent asj on for over kant av laget m ed spr øbr uddm at er iale m ellom

bor punkt 1 og bor punkt 2. Det kan m ed for del ut før es en sensit ivit et sanalyse for hvor dan st ør r e m ekt ighet av spr øbr uddm at er iale/ grunner e f or ekom st av spr øbr uddm at er iale påvir ker st abilit et en , og/ eller en annen for m for vur der ing.

d) Bor punkt 4 indiker er at laget m ed spr øbr uddm at er iale går enda dyper e enn MC- 11. Det kan m ed for del ut før es en sensit ivit et sanalyse for hvor dan st ør r e m ekt ighet av spr øbr uddm at er iale her påvir ker st abilit et en, og/ eller en annen for m for vur der ing.

e) Det benyt t es høy ver di på fr iksj onsvinkel for laget m ed «fast silt og leir e» i pr ofil 1. Er det t e baser t på r esult at fr a gr unnundersøkelser ?

3 . 7 . 2 Pr o f i l 2

f) Lagdelingen i pr ofil 2 fr am st år m ed en kom pleks geom et r i. Er fr iksj onsv inkel og at t r aksj on for sandlaget i vest baser t på for søk? Ver diene fr am st år som noe høye. Valgt fr iksj onsv inkel og at t r aksj on for den fast e leir a fr am st år som høy sam m enlignet m ed r esult at er fr a fr am lagt e labor at or iefor søk.

g) Vi oppfat t er det som at udr enert skj ær fast i øst r e del av pr ofil er baser t på CPTU 7. Vi får ikke sk j ær fast het spr ofilene som er lagt inn i GeoSuit e t il å st em m e m ed den oppgit t e t olkningen av CPTU 7. Tilsvar ende gj elder for t olkning av CPTU 8 og skj ær fast het sprofilene som er lagt inn i vest r e del av pr ofil 2, og for t olkning av CPTU 1, CPTU 2 og sk j ær fast het spr ofilene i pr ofil 1.

3 . 7 . 3 Pr o f i l 3

h) Tolket skj ær fast het benyt t et i st abilit et sanalysene i pr ofil 3, som det ut fr a gr unnlaget ant as er baser t på CPTU 5, vur der es som høy sam m enlignet m ed designprofilet . Gener elt hadde det vær t let t er e å sam m enligne designlinj ene i CPTU- t olkningene m ed cu- profilene i analysene om CPTU- t olkningene hadde vær t t egnet opp m ot kot ehøyde, og ikke m ot dybde.

i) Tolkningen av over gang kvikkleir e – fast leir e i N3 fr am st år som ikke- konser vat iv.

(7)

j ) Et t er over slagsber egninger er vi usikr e på om kan væ r e en ikke- konser vat iv ant agelse å ekskluder e j er nbanekulver t en i ber egningene og ist eden kom penser e m ed ikke å m edt a j er nbanelast . Vi ønsk er en avklar ing av det t e. ( Der som det vur der es dit hen at m odelleringen av lagdeling og

m at er ialpar am et er e i skr åningen m ot elva er r ikt ig, og at glideplanene går gj ennom en begr enset m ekt ighet av kvikkleir e, sk al ikke det t e ha st or pr akt isk bet ydning for hvor vidt t ilt aksom r ådet er sk r edsikker t . )

3 . 7 . 4 Ge n er e l l e k o m m e n t a r e r t i l al l e b e r e g n i n g s p r o f i l e n e :

k) At t r aksj onen a for kvikkleir a er sat t t il 10 kPa, og det fr am st år som valget har begr enset m ed for ankr ing i labor at or iefor søk fr a t ilt aksom r ådet ( m ed for behold om at vi ikke har set t de eldr e dat ar appor t ene fr a om r ådet ) . St at ens vegvesens håndbok V220 som det også r efer er es t il for valg av dr ener t e m at er ialpar am et er e anbefaler en at t r aksj on på 0 kPa for bløt og fast leir e «bak og for an landkar og st øt t em ur ». Vi im øt eser der for dokum ent asj on på at en laver e at t r aksj on i kvikkleir a ikke vil endr e sit uasj onen.

l) Det oppgis at peler t il ber g er et «st abiliser ende t ilt ak». Vi ant ar at det som m enes er at ved at last ene før es t il ber g vil ikke byggene påfør e t er r enget en net t o spenningsøk ning i per m anent fase.

Pelear beider kan ikke kalles et st abiliser ende t ilt ak. Vi t ilr åder at det inkluder es en vur der ing av hvor vidt pelear beidene vil kunne set t e opp et ekst r a por et r ykk i gr unnen og hvilke konsekvenser det kan gi for st abilit et en i skr åningene i vest .

m ) Er det m ulig at t olkningen av m ekt ighet av spr øbr uddm at er iale i N5 - N8 er noe på ikke- konser vat iv side?

n) Slik vi t olker sonder ingene i bor hull N5 - N8 kan det ikke ut elukkes for ekom st av spr øbr uddm at er iale m ed dybden, og punkt ene bur de følgelig bur de vær t m ar ker t som «m ulig

kvikkleir e/ spr øbr uddm at er iale» i RI G- TEG- 002.

o) Det er 14 ulike m at erialer definert i st abilit et sber egningene. Det er t at t opp 16 pr øver for å kar t legge m at er ialegenskapene t il om r ådet og kj ør t 4 t r eaksialfor søk ( m ed aksept able r esult at er ) . Vi st iller spør sm ål ved om m an har t ilst r ekkelig dat agr unnlag for å beskr ive fast het s- og

defor m asj onsegensk apene godt nok, og spesielt ved hvor vidt m an har gr unnlag for å t ilegne m at er ialegensk aper t il en t ilsy nelat ende så kom pleks geom et r i.

p) Relat er t t il kom m ent ar en over im øt eser vi en klar gj øring av hvor for spissm ot st andsbaser t t olkning av CPTU ga st ør r e avvik og var iasj on enn for vent et , og valg av Nuog Nk t, spesielt set t i lys av den begr ensede m engden labor at or iedat a t olkningene her kan kor r eler es m ot .

q) Det er for oss lit t uklart hva det oppgit t e pr ekonsolider ingsnivået i Nidelva kom m er fr a, og vi im øt eser en for klaring på det t e.

r ) Det er et begr enset gr unnlag av labor at or iedat a for å vur der e Ip, m en valgene i ut r edningen er på konser v at iv side.

s) Er det ut før t en vur dering av hvor vidt det er nødvendig å m edt a r et ningslinj er for anleggst ekniske og pr akt iske for hold, som for eksem pel lagr ing av m asser , r ekkefølgebest em m elser , hva m an gj ør om sensit iv leir e påt r effes der det ikke er for vent et og konkr et iser ing av hvilke for ut set ninger som ligger t il gr unn for at kr avet om t ilst rekkelig sikker het m ot skr ed sk al vær e ivar et at t ? Sist nevnt e kanskj e spesielt m ed fokus på for ut set ningen om at last sit uasj onen i m idler t idig og per m anent fase for ut set t es lik.

t ) Vi er usikr e på hv a laget «blandede fr iksj onsm asser » i pr ofil 3 skal r epr esent ere, m en ut fr a hist or iske kar t vur der er vi det som at det skal r epr esent er e fyllm asser ? Vi st iller i så fall spør sm ål ved for sk j ellen i m at er ialpar am et er e for fyllm asser i pr ofil 2 og pr ofil 3.

u) Vi m ener at siden Mult iconsult sin dokum ent asj on av at t ilt aksom r ådet ikke kan r am m es av om r ådesk r ed er baser t på at om r ådeskr ed ikke kan ut løses av sk r edhendelser i skr åningen m ot Nidelva, så bør det oppgis en begr unnelse hvor for løsn eom r ådet v ider efør es og ut løpsom r åde likevel definer es. Tilsvar ende for skr åningene i vest .

v) Fler e av t egningene kan gis en ekst r a kor r ekt ur sj ekk. Udr ener t e m at er ialpar am et er kan godt m edt as for pr ofil 1 og 2.

(8)

4 KONKLUSJON

Vår gj ennom gang av Mult iconsult sin ut r edning av pot ensiell skr edfar e innenfor det under søkt e om r ådet i hht . NVE 7/ 2014 er ut før t .

Vi har enkelt e åpne avvik og spør sm ål som m å lukkes og svar es ut før kont r ollen kan godkj ennes. Disse er beskr evet i t ekst en over og oppsum m er t i Tabell 2 under :

>

Tabell 2 Oppsum m er ing av kvalit et sk ont r oll

I D Ty p e m e r k n a d Re v 0 Re v 1

a Kom m ent ar Lukket -

b Kom m ent ar Lukket -

c Avvik Åpen Lukket

d Avvik Åpen Lukket

e Avvik Åpen Lukket

f Avvik Åpen Lukket

g Avvik Åpen Lukket

h Avvik Åpen Lukket

i Avvik Åpen Lukket

j Spør sm ål Åpen Lukket

k Avvik Åpen Lukket . Vi har ikke m ot t at t dokum ent asj on på at

laver e at t r aksj on i kvikkleir a ikke vil endr e sit uasj onen, og m ener fr em deles at grunnlaget for å set t e at t r aksj onen i kvikkleir a så høyt som a

= 10 kPa fr am st år som begr enset . Mult iconsult st år som geot eknisk r ådgiver for

r eguler ingsplanen ansvar lig for valg av m at er ialpar am et er e.

l Avvik Åpen Lukket . Mult iconsult sk r iver i sit t t ilsvar at

por et r ykksoppbyggingen ved bor ing av st ålpeler vil vær e lav og slik set t ikke påvir ke

st abilit et sforholdene. Vi anm er ker at ved

t ilsv ar ende ut bygging øst for Tr ondheim sent rum m ener Mult iconsult at r isikoen for at

por eover t r ykk ved bor ing av for ingsr ør påvir ker om r ådest abilit et en negat ivt kan vær e så høy at ut byggingen skal plasser es i CC/ RC3 og

t ilt aksk lasse 3.

m Spør sm ål Åpen Lukket

n Kom m ent ar Åpen Lukket

(9)

o Avvik Åpen Lukket . Vi oppfat t er ikke at vår t spør sm ål er besv ar t i Mult iconsult sit t t ilsvar , og er fr em deles av den oppfat ning at det fr am st år som noe avst and m ellom t ilgj engelig dat agr unnlag for å fast legge m at erialpar am et er e og den

det alj er ingsgr aden som er lagt t il grunn i st abilit et sanaly sene. Mult iconsult st år som geot eknisk r ådgiver for r eguler ingsplanen ansvar lig for valg av m at erialpar am et er e.

p Avvik Åpen Lukket . Vi oppfat t er ikke at vår t spør sm ål er

besv ar t i Mult iconsult sit t t ilsvar . Mult iconsult st år som geot eknisk r ådgiver for r eguler ingsplanen ansvar lig for valg av m at erialpar am et er e.

q Spør sm ål Lukket -

r Kom m ent ar Lukket -

s Spør sm ål Åpen Lukket . Vi leser t ilsv ar et som at Mult iconsult

m ener at r ekkefølgekr av for ar beider ikke er r elevant for å oppnå t ilst rekkelig sikker het m ot sk r ed.

t Avvik Åpen Lukket

u Avvik Åpen Lukket .

v Kom m ent ar Lukket -

5 REFERANSELI STE

[ 1] NVE, Sikker het om kvikkleir eskr ed. Vur der ing av om r ådest abilit et ved ar ealplanlegging og ut bygging i om r åder m ed kvikkleir e og andr e j or dar t er m ed spr øbr uddsegenskaper 7/ 2014, 2014.

[ 2] Mult iconsult , 10211512 - RI G- RAP- 001 Dat ar appor t geot eknisk e gr unnunder søk elser , Cecilienbor g, det alj r eguler ing, 18.11. 2019 r ev01.

[ 3] Mult iconsult , 10211512 - RI G- RAP- 002 Vur der ing av om r ådest abilit et , Cecilienbor g, det alj r eguler ing, 17.03.2020 r ev01 .

[ 4] NVE, «Ret ningslinj e nr . 2/ 2011 " Flam - og sk r edfar e i ar ealplanar " , » 2011.