Sjumilssteget i
Østfold
Fylkesmannen skal se sine sektoroppdrag overfor utsatte barn og unge i sammenheng. Embetets aktiviteter overfor kommuner og fylkeskommunen bør koordineres slik at det bidrar til bedre samhandling og
systematisk samarbeid mellom tjenestene lokalt i oppfølgingen av utsatte barn og unge. Arbeidet skal ses i sammenheng med Regjeringens mål om økt gjennomføring i videregående opplæring og etablering av et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole og NAV.
Individuell plan er et virkemiddel på individ- og systemnivå.
Likelydende oppdrag er gitt fra Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- mentet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.
Fylkesmennene skal
- videreføre arbeidet med opplæringsprogram for relevante faggrupper om å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep
- tilrettelegging for opplæring (jf. Bufdir) i kartleggingsverktøyet EuroADAD (jf. undersøkelsessaker)
- tilby andre utrednings- og undersøkelsesprogr.
Fylkesmannen skal
-prioritere administrasjon av videreføringen av kommunesatsingen på barnevernet (Kilde: Embetsoppdraget 2015) Fylkesmannen skal
- stimulere til et godt samarbeid mellom tjenester for utsatte barn og unge.
- bistå kommunene med å implementere barnekonvensjonen i sitt arbeid, jf.
Sjumilssteget.
Fylkesmannen skal
- stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn og unge med særskilte behov
(Kilde: Embetsoppdraget 2015)
Fylkesmannen skal
- arbeide for at kommuner og helseforetak når målene med samhandlingsreformen særlig når det gjelder (…) tverrsektoriell innsats for barn og unge
- bidra til et helhetlig og langsiktig folkehelsearbeid mot barn, unge og deres foresatte. Det er viktig å se de ulike sektorenes virkemidler samlet for å bidra til helhetlig og tverrfaglig tilnærming og styrket samarbeid
- i 2015 særlig prioritere forsterket innsats overfor målgruppa barn og unge
- i 2015 særlig prioritere å være pådriver for legetjenestens samarbeid med andre personell- grupper og tjenesteområder
(Kilde: Embetsoppdraget 2015)
(Kilde: Embetsoppdraget 2015)
Målsetting (utdrag): Barn og unges behov er synlige i kartlegging, vurdering og avgjør- else om tjenester etter loven.
Fylkesmannen
- skal holde opplæring i loven, forskrifter og rundskriv for ansatte i NAV-kontoret, og evt. andre ansatte i kommunen
Fylkesmannen og NAV fylke har et felles ansvar for at kompetansetiltak rettet mot NAV-kontorene samordnes. Fylkesmannen skal
- iverksette kompetansehevende tiltak gjennom opplæring og faglige nettverk for samarbeid på tvers av ansvarslinjene sam- men med NAV fylke, og sikre at tiltakene er samordnet
Fylkesmannen skal
- Følge med på og anvende data om levekårsutviklingen for barn og unge fylket/kommunene
- Forvalte øremerkede tilskudd til å forebygge og bekjempe barnefattigdom
- Følge opp og veilede kommuner som har mottatt tilskudd for å forebygge og bekjempe barnefattigdom (Kilde: Embetsoppdraget 2015)
Fylkesmannen skal
- Sette i verk kompetansehevende tiltak og
legge til rette for erfaringsutveksling om oppfølging av utsatt ungdom for NAV- kontorene i samarbeid med NAV fylke - Ta initiativ overfor kommuner med utford- ringer når det gjelder levekårssituasjonen for barn og unge. Vurdere behovet for større satsinger i fylket.
Felles tekst i embetsoppdragene:
Fylkesmannen skal bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge.
Fylkesmennene skal sikre intern samordning av arbeidet for barn og unge innad i embetet, innen fagområdene barnehage, opplæring, barnevern, helse og sosiale tjenester.
Fylkesmannen skal være pådriver for at kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til utsatte barn og unge og deres familier. Med utsatte barn og unge menes barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og framtidig
marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Dette gjelder spesielt barn og unge utsatt for flere eller alvorlige risikofaktorer. Eksempler på risikofaktorer er levekårsutfordringer, sosiale problemer, helseutfordringer, vanskelig hjemmesituasjon og språkutfordringer
Barnehage og skole har et bredt samfunnsmandat hvor inkludering av hele mangfoldet av barn og unge er et overordnet prinsipp. Tilpasset opplæring skal ligge til grunn for all virksomhet i grunnopplæringen.
Fylkesmannen skal gjennom sin rolle som samordningsorgan bistå kommunene med å videreutvikle og styrke kommunenes innsats på feltene barn og unge, med fokus på tverrsektoriell samhandling som bidrar til et helthetlig og samordnet tjenestetilbud til utsatte barn, unge og deres familier.
83.2 Barn og unge: Forebygging, oppfølging og behandling 73.6 Barn og unge 31.6 Barn og unge – tidlig innsats, spesialpedagogisk hjelp,
tilpasset opplæring og økt gjennomføring
Barnekonvensjonen forplikter
Barnekonvensjonen er gjeldende norsk lov og skal være styrende for daglig praksis i alle kommuner i Østfold;
• Kommunen skal sikre at barn og unge får rett hjelp til rett tid – tidlig innsats
• Kommunen skal sikre at barns innspill får
betydning for politikkutvikling og utforming av tiltak
• Kommunens innsats for barn og unge skal
være helhetlig, samordnet og på tvers av
fagområder
Å ta ”Sjumilssteget” handler om…
• å analysere og forbedre det kommunale tilbudet til barn og unge og deres
familier med vekt på tidlig innsats,
samordning av tjenester og tverrfaglig innsats
• å sikre barn- og unges
medbestemmelse - retten til å si sin mening i alt som angår dem
• å ta et felles løft for å iverksette FNs
barnekonven-sjon i kommunene
Sjumilssteget og Barnekonvensjonen
≡ Egenanalysen i seg selv er et viktig bidrag for å få fokus på barn og unges rettigheter i den enkelte kommune. På denne
måten er barnekonvensjonen et instrument som kan benyttes i kommunal planlegging for barn generelt, men også for barn som har særlige behov.
≡ Sjumilssteget setter barnekonvensjonen på dagsordenen i hele det kommunale apparatet - fra administrativ og politisk ledelse til de kommunalt ansatte. Sjumilssteget retter seg også mot lokale lag og foreninger, og til de unge som vokser opp i
kommunen.
≡ Der det er konflikter i eller mellom særlover eller at barn og
unges rettigheter er utelatt i det enkelte lovverk skal FNs
barnekonvensjon gå foran bestemmelser i annen lovgivning
≡ Alle 18 kommuner har svart på en questback- undersøkelse som ble foretatt i 2014
≡ Nå foreligger status og utviklingstrekk i forhold til
de sju stegene som Sjumilssteget omfatter
Hensikten…
- å gi oversikt som kan benyttes i den videre diskusjonen om hvordan en skal ivareta
Barnekonvensjonens mål og verdier i den enkelte kommune
- å tjene som et diskusjonsgrunnlag for å
videreføre og eventuelt styrke de tjenestene og tiltakene som kan bidra til best mulig
implementering av Barnekonvensjonen
BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE (OGSÅ RUS) (4 KOMMUNER)
FORELDREVEILEDNING – STYRKE FORELDRE I FORELDREROLLEN (4 KOMMUNER)
UNIVERSELL UTFORMING – TILPASNING AV UTEOMRÅDER (6 KOMMUNER)
VOLD OG OVERGREP MOT BARN (6 KOMMUNER)
MEDBESTEMMELSE OG INVOLEVERING (7 kommuner)
TVERRFAGLIGHET, KOMPETANSE PÅ TVERRFAGLIGHET OG KVALITESSIKRING AV TILTAK
(9 KOMMUNER)
Stikkord som nevnes er:
•Kompetanse på tverrfagligarbeid. Området har forbedringspotensial
•Usikkerhet i samarbeid grunnet ulike mandat
•Utfordrende ansvarsfordeling ved utarbeidelse av IP
•Behov definerte ansvarsområder
•Kvalitetssikring av tiltak og mengde av tiltak
•Systematisk (jf. rutiner) overbygning på tverretatlige samarbeidet og dårlig kommunikasjon
•Samhandling er ikke god nok - ”tiltakene spriker”
•Skoler uttrykker ønske om mer kursing på hvilke tiltaksmodeller som er i bruk i kommunen Stikkord som nevnes er:
•Kompetanse på tverrfagligarbeid. Området har forbedringspotensial
•Usikkerhet i samarbeid grunnet ulike mandat
•Utfordrende ansvarsfordeling ved utarbeidelse av IP
•Behov definerte ansvarsområder
•Kvalitetssikring av tiltak og mengde av tiltak
•Systematisk (jf. rutiner) overbygning på tverretatlige samarbeidet og dårlig kommunikasjon
•Samhandling er ikke god nok - ”tiltakene spriker”
•Skoler uttrykker ønske om mer kursing på hvilke tiltaksmodeller som er i bruk i kommunen Stikkord som nevnes er:
•Barns medbestemmelse er ikke sikret på en god nok måte (jf. også kommunens planarbeid).
•Behov for systematisk tilnærming (jf. rutiner, planlegging) til deltagelse for barn og unge i saker som angår dem
•Bør innføres (systematiske) barnemøter og barnesamtaler i barnehagene
•Sette seg bedre inn i elevorganisasjonens mandat og arbeid
•Kommunen ikke er god nok til å spørre barna og snakke direkte med dem
•Bedre oppfølging i forvaltningen med tanke på barns medvirkning
•Informasjon og opplæring i forbindelse med elevråd og SU/SMU sikres ikke godt nok Stikkord som nevnes er:
•Barns medbestemmelse er ikke sikret på en god nok måte (jf. også kommunens planarbeid).
•Behov for systematisk tilnærming (jf. rutiner, planlegging) til deltagelse for barn og unge i saker som angår dem
•Bør innføres (systematiske) barnemøter og barnesamtaler i barnehagene
•Sette seg bedre inn i elevorganisasjonens mandat og arbeid
•Kommunen ikke er god nok til å spørre barna og snakke direkte med dem
•Bedre oppfølging i forvaltningen med tanke på barns medvirkning
•Informasjon og opplæring i forbindelse med elevråd og SU/SMU sikres ikke godt nok Stikkord som nevnes er:
•Kommunen har ingen handlingsplan mot vold og overgrep
•Manglende helhetlig tilnærming for å sikre kompetanse for best mulig å kunne møte alle former for vold og overgrep
•Mangler overordnede rutiner for avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold og/eller overgrep. Kun enkelte virksomheter har rutiner
•Bedre/konkrete rutiner for avdekking av vold og overgrep mot barn
•Handlingsplan mot vold i nære relasjoner finnes, men er de implementert?
•Det etterlyses mer bevissthet rundt alle ansattes ansvar i dette arbeidet, og skriftlige rutiner for teamet som jobber med seksuelle overgrep
•Kompetansebehov i private barnehagene etterspør med tanke på å møte vold og overgrep mot barn
Stikkord som nevnes er:
•Kommunen har ingen handlingsplan mot vold og overgrep
•Manglende helhetlig tilnærming for å sikre kompetanse for best mulig å kunne møte alle former for vold og overgrep
•Mangler overordnede rutiner for avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold og/eller overgrep. Kun enkelte virksomheter har rutiner
•Bedre/konkrete rutiner for avdekking av vold og overgrep mot barn
•Handlingsplan mot vold i nære relasjoner finnes, men er de implementert?
•Det etterlyses mer bevissthet rundt alle ansattes ansvar i dette arbeidet, og skriftlige rutiner for teamet som jobber med seksuelle overgrep
•Kompetansebehov i private barnehagene etterspør med tanke på å møte vold og overgrep mot barn
Stikkord som nevnes er:
•Det er mangler med hensyn til universell utforming
•Inntrykk av at krav om universell utforming ikke er godt nok implementert i kommune
•Generelt forbedringspunkt som går på tilrettelegging generelt for barn med funksjonsned- settelser i alle offentlige bygg
•Det etterlyses tettere samarbeid med funksjonshemmedes forening
•Det utrykkes usikkerhet rundt hvorvidt uteområder er godt nok tilpasset.
•Mye av bygningsmassen til kommunens barnehager og skoler er ikke universelt utformet.
Enkelte kommunale bygg ikke er universelt utformet Stikkord som nevnes er:
•Det er mangler med hensyn til universell utforming
•Inntrykk av at krav om universell utforming ikke er godt nok implementert i kommune
•Generelt forbedringspunkt som går på tilrettelegging generelt for barn med funksjonsned- settelser i alle offentlige bygg
•Det etterlyses tettere samarbeid med funksjonshemmedes forening
•Det utrykkes usikkerhet rundt hvorvidt uteområder er godt nok tilpasset.
•Mye av bygningsmassen til kommunens barnehager og skoler er ikke universelt utformet.
Enkelte kommunale bygg ikke er universelt utformet Stikkord som nevnes er:
•Rutiner for møter med barnevernstjenesten og psykiatrisk koordinator på personal- og foreldremøter ved skole og barnehage for å informere om tjenester som kan styrke foreldre i foreldrerollen. Stort og økende behov for foreldreveiledning, familieterapi og rådgivning og tettere oppfølging
•De tverrfaglige rammene knyttet til forsterking av foreldrekompetanse fremstilles som omfattende, men preget av liten grad av systematiske rutiner i samarbeidet og dårlig kommunikasjon.
•Ingen rutiner på hvordan man gir tilgang til informasjon, råd og nødvendige tjenester som kan styrke foreldre i rollen.
•Forbedringspotensial med tanke på å bedre informasjonskanalene ut til foreldrene om tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen
Stikkord som nevnes er:
•Rutiner for møter med barnevernstjenesten og psykiatrisk koordinator på personal- og foreldremøter ved skole og barnehage for å informere om tjenester som kan styrke foreldre i foreldrerollen. Stort og økende behov for foreldreveiledning, familieterapi og rådgivning og tettere oppfølging
•De tverrfaglige rammene knyttet til forsterking av foreldrekompetanse fremstilles som omfattende, men preget av liten grad av systematiske rutiner i samarbeidet og dårlig kommunikasjon.
•Ingen rutiner på hvordan man gir tilgang til informasjon, råd og nødvendige tjenester som kan styrke foreldre i rollen.
•Forbedringspotensial med tanke på å bedre informasjonskanalene ut til foreldrene om tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke dem i foreldrerollen
Stikkord som nevnes er:
•Manglende tilbud for de under 16 år m.h.t. rus og psykisk helse
•Manglende tilbud for barn i sorg
•Manglede fast system for kompetanseutvikling med tanke på barnehage- og skolebarns psykiske helse
•Problemer med manglende informasjon om enkeltsaker og kunnskap om psykiske
helsetilstander i barnehager og skoler. Det oppleves som et problem at dette er temaer det ofte er vanskelig for personale å ta opp med foreldre
•Ingen overordnet plan for kompetansebygging knyttet til barnehage- og skolebarns psykiske helse
Stikkord som nevnes er:
•Manglende tilbud for de under 16 år m.h.t. rus og psykisk helse
•Manglende tilbud for barn i sorg
•Manglede fast system for kompetanseutvikling med tanke på barnehage- og skolebarns psykiske helse
•Problemer med manglende informasjon om enkeltsaker og kunnskap om psykiske
helsetilstander i barnehager og skoler. Det oppleves som et problem at dette er temaer det ofte er vanskelig for personale å ta opp med foreldre
•Ingen overordnet plan for kompetansebygging knyttet til barnehage- og skolebarns psykiske helse
BARN MED FUNKSJONSHEMMINGER HERUNDER AKTIVITET (4 KOMMUNER)
INFORMASJON (4 KOMMUNER)
BARN AV PERSONER MED RUSPROBLEMER, PSYKISKE LIDELSER M.V.
(3 KOMMUNER)
HELSESØSTER- OG HELSESTASJONSTEMAET (3 KOMMUNER)
SAKSBEHANDLING (3 KOMMUNER)
TRAFIKKSIKKERHET- TRYGT NÆRMILJØ (3 KOMMUNER)
Stikkord som nevnes er:
•Elever med funksjonshemninger får for lite aktivitet i skolen
•Grunnlaget for å drive aktivitetstilbud for barn med fysiske funksjonshemminger er for lite
•Ønske om å komme tidlig inn i tilrettelegging for fysisk funksjonshemmede. I dag er det ofte foreldre som må sette saken på dagsorden
•Det er uklare grenser knyttet til det å søke støtte og tiltak for funksjonshemmede barn og usikkerhet rundt hvor alle henvendelser skal
•Manglende rutiner for å snakke med barna om deres ønsker i tjenesteprosesser
•Tilgang til langvarige og koordinerte tjenester er ikke effektiv nok og tar altfor lang tid
•Det er behov for en bedre oversikt over hvor tjenester gis og hvem som har ansvar Stikkord som nevnes er:
•Behov for rutiner og retningslinjer som beskriver når og hvordan barnekontakt skal involveres for å ivareta barn av personer med rusproblemer, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom
•Usikkerhet rundt ulike virksomheters ansvarsområder og hvordan rutiner og prosedyrer burde implementeres
•Usikkerhet rundt prosedyrer for best mulig å ivareta barn av mennesker med rusproblemer, psykiske lidelser og alvorlig somatisk sykdom
•I de pedagogiske virksomhetene er det rutiner for å henvise til barnevernet etter behov. Skolene har ulike syn og ulikt tilbud. Andre virksomheter nevner at det finnes prosedyrer på dette
Stikkord som nevnes er:
•Kommunen har utfordringer knyttet til sikring av skolevei
•Noen områder er ikke godt nok sikret
•Noen opplever usikkerhet knyttet til at jernbaneovergang kun er sikret med en bom
•Kommunen rapporterer om mangelfulle strategier og planer for å sikre barn og unges boligbehov med tanke på trygt nærmiljø
•Kommunen har noe oppgraderingsbehov i skoler og barnehagers uteområder og det rapporteres om noe manglende gang- og sykkelveier. Transportveier mellom hjem og fritidsaktiviteter ikke er godt nok sikret
Stikkord som nevnes er:
•Tverrfaglige team er viktige. Forslag til tiltak som nevnes er tydeligere informasjon på skolenes hjemmesider, i Fritidsklubbene og å bruke Barneombudets hjemmesider i pedagogiske arbeidet
•Det er utarbeidet en plan mot mobbing i barnehagene, men det finnes ikke rutiner for gjennomgang av denne på foreldremøtene
•Fra barnehager bemerkes det at man ikke vet hvordan kunnskap om tjenestetilbudet ved familiehuset blir formidlet til foreldre
•Barnevernet bemerker at det kan være en utfordring å avdekke behov
•Informasjonsarbeidet overfor foreldre er litt uklart, men barnevernet er opptatt av informasjonsarbeid overfor andre instanser om barnevernstjenesten
Stikkord som nevnes er:
•Skoler rapporterer om for lite helsesøsterressurser
•Helsesøster knyttet til asylmottak etterlyser mer ressurser rettet mot barn og unge der. Det pekes på at disse barna er spesielt utsatte
•Barn som ikke går i barnehage eller kommer til helsestasjonen kan være vanskelige å fange opp
•Skolehelsetjenesten i kommunen er oppsplittet og organiseringen gjør samarbeid vanskelig. Det etterspørres mer koordinerte helsetjenester og et barne- og ungdomsteam for å sikre tidlig intervensjon og koordinert hjelp
Stikkord som nevnes er:
•Henvisninger til PPT tar ofte lang tid. Saker må ofte starte på nytt hver gang skolen får en ny kontaktperson, dette skjer relativt ofte ved utskiftninger i PPT
•Det etterlyses større innsats for å utjevne sosiale forskjeller, mindre personavhengig
saksbehandling, et tettere samarbeid mellom NAV og kommunen og videreføring av arbeid med å dekke boligbehov for enkelte brukergrupper
•Det rapporteres om tilfeldigheter knyttet til hvor raskt funksjonshemmede får tilgang på
langvarige og koordinerte tjenester i kommunen og at det kan se ut som om dette er avhengig av hvem man møter først ved henvendelse
NAV-TEMA (3 KOMMUNER)
SAMTYKKE – TAUSHETSPLIKT (2 KOMMUNER)
SOSIALE FORSKJELLER (2 KOMMUNER)
BARN OG UNGE – ASYLTEMAET (2 KOMMUNER)
TILSYSNFØRERTEAMET (2 KOMMUNER)
DELTAKELSE I KUNST OG KULTURLIV (1 KOMMUNE)
Stikkord som nevnes er:
•Kulturskolen har for få plasser og for lang venteliste
•Støttesummen til barn som ikke kan betale for aktiviteter burde vært høyere. Kriteriene for å søke og å få støtte bør gjennomgås
Stikkord som nevnes er:
•Manglende rutiner for spesiell oppfølging av barn plassert av
barnevernet i barnehage og skole. Kommunen bruker for lang tid med
tilsynsfører for disse barna, og det er spørsmål om det finnes tilstrekkelig kompetanse hos tilsynsførerne
•Kommunen har ingen faste rutiner for opplæring av tilsynsførere, men formidler kontakt med andre kommuner så opplæring skjer der
Stikkord som nevnes er:
•Helsesøster knyttet til asylmottak etterlyser mer ressurser rettet mot barn og unge der, og peker på at disse barna er spesielt utsatte
•Bedre veiledning av verger for enslig mindreårige asylsøkere Stikkord som nevnes er:
•Behov for større innsats for å utjevne sosiale forskjeller, mindre personavhengig saksbehandling, et tettere samarbeid mellom NAV og kommunen og videreføring av arbeid med å dekke boligbehov for enkelte brukergrupper
•Støttesummen til barn som ikke kan betale for aktiviteter burde vært høyere og at kriteriene for å søke og å få støtte bør gjennomgås
Stikkord som nevnes er:
•Utarbeide rutiner for innhenting av samtykke slik at helsestasjon kan informeres når det opprettes kontakt med PPT fra skole eller barnehage
•Mangler gode prosedyrer på overganger mellom kommuner og etater ved plassering av barn. Her rapporteres det om utfordringer med tanke på samtykke og taushetsplikt Stikkord som nevnes er:
•NAV har ikke fullstendig oversikt over tjenestetilbudet og tverretatlige tiltak i kommunen
•NAVs kontakt med barn er lite formalisert, selv om dette er en naturlig konsekvens av at NAVs tjenester retter seg mot voksne fremstilles dette på en måte som gir inntrykk av at dette oppleves som en svakhet
•Ønske om å gjøre overgangen fra barnevern til NAV mer smidig i de tilfellene unge har behov for ytterligere bistand etter at barnevernet trekker seg ut
Syntesen viser…
Implementeringen av de syv stegene i
Sjumilssteget i stor grad vil være sammenflettede prosesser hvor virksomhetene på alle nivåer må avklare sin rolle og sine oppgaver, internt, men kanskje spesielt i sitt samarbeid med andre
virksomheter og nivåer
I arbeidet med å omsette Sjumilsstegsanalysens erfaringsbaser-te kunnskap til felles mål, planer og tiltak, er det nødvendig at ulike tjenester
setter seg inn i hva andre tjenester og profesjoner
er opptatt av i sitt arbeid for barn og unge.
Barnekonvensjonen og Sjumilssteget
≡ Barnekonvensjonen skaper det nødvendige menneskerettslige grunnlag for tverretatlig ansvar for barna i kommunen
≡ Kommunene har ikke forpliktet seg til noe spesielt annet enn å gjennomføre Sjumilsstegs analysen. Men det er jo et håp om at egenanalysen er et viktig bidrag i implementeringen av barnekonvensjonen i kommunen og NAV-kontor og at
dette vil fremme et helhetlig og samordnet tjenestetilbud for barn og unge. Hensynet til barnets beste er et
grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn, jf. FNs
barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 4.
Og som Sivilombudsmannen sier; ” Barnas beste skal alltid
vurderes i en hver sak som handler om barn”.
Det er…
nødvendig ydmykt «å tråkke inn på andres bed»
slik at man får til et samarbeid som kan sees på
som felleskapets bed for å ivareta barn og unge
i henhold til Barnekonvensjonen.
Foto: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter