ET NYTT GIR I INKLUDERINGSPOLITKKKEN? HVORDAN OG HVORFOR

ET NYTT GIR I

INKLUDERINGSPOLITKKKEN?

HVORDAN OG HVORFOR

Simen Markussen

Frischsenteret

SYSSELSETTING MENN, 25-54 ÅR

78 80 82 84 86 88 90 92 94 96

1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Arbeidsstyrken, menn 25-54 Sysselsatte, menn 25-54

SYSSELSETTING, 15-74 ÅR

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0

1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Menn Kvinner

55+

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0

1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Kvinner

55-59 60-64 65-74

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0

1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Menn

55-59 60-64 65-74

DE UNDER 40

40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0

1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Menn

25-29 30-34 35-39

40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0

1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Kvinner

25-29 30-34 35-39

ENDRING SISTE 10 ÅR, SYSSELSETTING

-15 -10 -5 0 5 10

15-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-74 år

Menn Kvinner

ENDRING SISTE 10 ÅR, ARBEIDSSTYRKEN

-15 -10 -5 0 5 10 15

15-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-74 år

Menn Kvinner

AKU: SYSSELSETTING BLANT FUNKSJONSHEMMEDE

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0

2006K2 2007K2 2008K2 2009K4 2010K2 2011K2 2012K2 2013K2 2014K2 2015K2 2016K2 2017K2

Alle

Funksjonshemmede

Funksjonshemmede:

«…varige helseproblemer som kan medføre begrensninger i det

«daglige liv.»

Totalt: rundt 17%, øker med alder.

OPPSUMMERING

•  Menn:

•  Fallende sysselsetting for alle under 55

•  For 55+ har dette snudd og flere står i jobb

•  Kvinner:

•  Kraftig økt sysselsetting frem til for 10 år siden

•  Siste 10 år, lik utvikling som menn

•  Siste 10 år:

•  Betydelig fall i sysselsetting

•  Nedsatt arbeidsevne:

•  Ingen tegn til bedring

SYSSELSETTING (ALDER 34-40)

ETTER UTDANNING (MENN)

DÅRLIGERE UTVIKLING ENN MANGE ANDRE LAND

Klart dårligere utvikling enn mange land vi vanligvis sammenligner oss med, så som:

Sverige, Finland, Danmark,Tyskland, Storbritannia, Nederland.

Trolig mange forklaringer: Oljeprissfall, reformer i andre land m.m.

SYSSELSETTING OG VELSTAND HENGER TETT SAMMEN

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

40,0 45,0 50,0 55,0 60,0 65,0 70,0 75,0 80,0 85,0

GDP per capita (2014)

Employment rate (2014)

SYSSELSETTING ETTER KLASSEBAKGRUNN

.8.85.9.951

0 5 10 15 20

Born 1952-57

Klassebakgrunn: Foreldres inntektsrank i

barnas fødselskohort. Sum av foreldrenes inntekt Mellom 52-58 år.

Kun norskfødte av norskfødte foreldre. Figuren viser kun menn.

Sysselsetting: Inntekt over 2G i snitt fra 28-40 år.

Kilde: Markussen og Røed (2017): Egalitarinism under pressure

SYSSELSETTING ETTER KLASSEBAKGRUNN

Klassebakgrunn: Foreldres inntektsrank i

barnas fødselskohort. Sum av foreldrenes inntekt Mellom 52-58 år.

Kun norskfødte av norskfødte foreldre. Figuren viser kun menn.

Sysselsetting: Inntekt over 2G i snitt fra 28-40 år.

Kilde: Markussen og Røed (2017): Egalitarinism under pressure

.8.85.9.951

0 5 10 15 20

Born 1952-57 Born 1970-75

HVORFOR?

•  IQ mer skjevfordelt?

•  Nei

•  IQ viktigere enn før?

•  Nei, men trolig er «social skills» viktigere enn før

•  Utdanning mer skjevfordelt?

•  Kommer an på: Målt som andel av utdanningsår etter grunnskole står de laveste klassene på stedet hvil, mens middelklassen øker kraftig.

•  Utdanning viktigere?

•  Ja! Langt sterkere sammenheng mellom andel av utdanning og egen inntektsrank

BAKSIDEN AV MEDALJEN

MIN VURDERING: MÅLKONFLIKT

•  Manglende etterspørsel etter lavt kvalifisert arbeidskraft

•  Stor konkurranse, høye lønninger, (relativt) generøse trygder

•  Høy terskel inn i trygdeytelser – diagnosekrav

•  Medikalisering/sykeliggjøring av ledighet

HVA KAN VI GJØRE?

FULL SYSSELSETTING OGSÅ I FREMTIDEN?

•  Enighet om «Kompetansesporet»

•  Flere gjennom vgs., økt satsing på utdanning, men er det nok?

•  Mulige eller foreslåtte løsninger

•  Lavere lønninger, reduserte trygder, borgerlønn, ny trygd

REDUSERTE LØNNINGER

•  Dette er løsningen en implisitt leser ut av de fleste økonomibøker

•  Markedet justerer rett og slett lønna i bunnen av arbeidsmarkedet ned

•  Lavere lønn => økt etterspørsel => økt sysselsetting

•  Gir oss situasjonen med «working poor»

•  Med et omfattende sosial sikkerhetsnett er dette ikke en mulig løsning

•  Gjør alternativet trygd mer attraktivt og reduserer derfor tilbudet av arbeidskraft

REDUSERTE TRYGDER

•  Dersom vi reduserer trygdene (f.eks senker minstebeløpet fra 2G til 1G) vil flere velge å søke etter arbeid

•  Arbeidsmarkedet vil nå kunne respondere med å redusere lønningene

•  Vil øke sysselsettingen og redusere trygdebruken

•  ..men også skape betydelig økt ulikhet

BORGERLØNN

•  Hva er det?

•  En ubetinget ytelse til alle, som erstatter alle andre ytelser (altså hele sikkerhetsnettet)

•  Hvorfor?

•  Enkelt, ikke stigmatiserende, ingen insentivproblemer

•  Så hva venter vi på?

•  Siden alle skal ha det blir det veldig dyrt og/eller lav ytelse.

•  Alle dagens folketrygdytelser + sosialhjelp ville utgjort ca. 55.000 i borgerlønn. Ikke noe å leve av

GENERELLE VIRKEMIDLER

•  Mest direkte: Senke arbeidsgiveravgiften

•  Ingen vridninger mot bestemte grupper

•  Svært kostbart, nettopp fordi det ikke er målrettet

•  Noe mer målrettet: Senke arbeidsgiveravgiften for unge

•  Fare for fortrenging av dem som ikke er omfattet

•  Likevel kostbart fordi det treffer veldig mange fler enn målgruppen

•  Alternativer: Jobbskattefradrag

•  Gjør arbeid relativt sett mer attraktivt enn trygd

•  Muliggjør noe lavere lønninger, virker derfor både på tilbuds- og etterspørselssiden

NY TRYGD?

•  Kan vi bruke trygdeytelsene til å kompensere for manglende arbeidsevne?

•  Øke etterspørselen etter arbeidskraft

•  Aktivitetskrav: Krav om deltakelse for å motta trygd

•  Overordnet ide: Betale folk for å delta i arbeidslivet, ikke for å stå utenfor

EKSEMPEL:

•  Dagens AAP ordning

•  Meldekort for det man jobber, implisitt 100% produktiv når man jobber

•  Gjør arbeidskraften lite attraktiv

•  Forslag

•  Som AAP mottaker skal man som hovedregel jobbe full tid, men med reduserte krav

•  Lønn for den produktiviteten man har, trygd for den man mangler

•  Gjør det mer attraktivt for arbeidsgiver som betaler for det «han får»

•  Øker dermed etterspørselen ved at prisen går ned. Øker i praksis arbeidsstyrken, og da øker også sysselsettingen

OM MAN IKKE FÅR JOBB?

•  Kommunen som «arbeidsgiver i siste instans»

•  Visshet om at det er en jobb og ikke varig uføretrygd i «enden av tunnellen»

•  Gir verdifull arbeidstrening og inkludering

•  Gir verdifull arbeidskraft i tjenester som godt kan ha litt mer bemanning

•  Kan bli en springbrett tilbake til arbeidslivet

FORTRENGNING ELLER ØKT SYSSELSETTING?

•  Arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne blir billigere => økt etterspørsel etter disse

•  Erstatter de andre arbeidstakere uten nedsatt arbeidsevne, eller kommer de i tillegg?

•  Lokalt: Erstatter, i hvert fall i noen grad. Lokal fortrengning

•  «Globalt»: Kommer i tillegg => økt sysselsetting

•  Økt arbeidsstyrke => økt lønnspress => (litt) lavere lønninger => økt sysselsetting

•  Flere sysselsatte => økte inntekter => økt etterspørsel => økt sysselsetting

ER LAV KOMPETANSE DEN NYE

«NEDSATT ARBEIDSEVNE»?

•  Må man være syk for å få tilgang til dette?

•  Mye tyder på at grensene mellom kompetanse, sosial bakgrunn og sykdom er temmelig uklare

•  Kan systemet fungere også uten krav om sykdom?

EN NY OG SMARTERE SYKELØNNSORDNING?

Simen Markussen og Knut Røed

Frischsenteret

PROBLEMENE MED DAGENS ORDNING

•  Bred enighet om full lønn under sykdom

•  Problemene i dagens ordning er likevel unødvendig store

•  Manglende samsvar mellom målsetningene om økt inkludering av personer med helseplager og økt bruk av gradering og insentivene aktørene står overfor

ARBEIDSGIVERS BETALINGSANSVAR

•  Arbeidsgiver betaler for den delen av fraværet han trolig minst mulighet til å påvirke: Forkjølelse, luftveisinfeksjoner, influensa m.m.

•  Arbeidsgiver har lite å vinne på hjelpe langtidssyke tilbake: Arbeidsgiver forventes å gjøre jobben – Folketrygden får hele gevinsten

•  Konflikt mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet

•  Beleilig for arbeidsgiver å la folketrygden betaler deler av lønnsutgiftene

•  Retur til arbeid kan innebære risiko for arbeidsgiver: Ny 16-dagers periode

DELVIS GJENOPPTAKELSE AV ARBEIDET PREMIERES IKKE

•  Den maksimale varigheten av en 20% gradert sykmelding er ikke lenger enn den maksimale varigheten av en 100% sykmelding

•  Risiko forbundet med å jobbe «for mye for tidlig» - rett til AAP krever 50%

redusert arbeidsevne

•  Risikabelt å «avsløre» at arbeidsevnen overstiger 50%

•  Delvis gjenopptakelse av arbeidet ser ut til å redusere fravær og risikoen for varig utstøting – effektene fra forskningen er betydelige!

•  Høgelund et al. (2010), Markussen et al. (2012), Viikari-Juntura et al. (2012), Kausto et al. (2014), Kann et al. (2012), Hernæs (2017)

LANGTIDSFRAVÆR UTGJØR MEST

•  57% av episodene utgjør 9% av fraværsdagene

•  5% av episodene utgjør 38% av fraværsdagene

0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4

4-7 dager 8-16 dager 17 dager til 8 uker 8 uker til 9 mnd 9-12 mnd

Andel av tapte arbeidsdager Andel av forløpene

USTØTINGSRISIKOEN ØKER DRAMATISK

•  Andelen som to år etter fraværsstart mottar AAP eller uførepensjon øker dramatisk for lange forløp

•  Ved start: 7%

•  17-56 dager: 11%

•  270-360 dager: 45%

•  1 år: 57%

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7

4-7 dager 8-16 dager 17-56 dager 56 - 270 dager 270-360 dager 360+ dager

Pågående Avsluttet

MÅLSETNINGER

•  Gi arbeidstaker og arbeidsgiver sterkere insentiver til å motvirke langvarig total frakopling fra arbeid

•  ...stimulere til raskest mulig gjenopptakelse av arbeid – helt eller delvis

•  Den økonomiske gevinsten knyttet til kostbare tiltak for å motvirke

langtidsfravær bør, i alle fall delvis, tilfalle arbeidsgiver - som bærer kostnaden

TIDLIGERE FORSLAG

•  Mykletunutvalget (2010):

•  Arbeidsgiver skulle dekke 20% av sykepengene etter 8 ukers fravær, så fremt ikke fraværet var gradert

•  Arbeidsgiverperioden forkortet fra 16 til 10 dager

VÅRT FORSLAG

•  Kraftig forkortet arbeidsgiverperiode: fra 16 til 7 dager

•  7 dagers egenmelding: Sammenfall mellom sykmelding fra lege og folketrygdens utgiftsdekning

•  20% Arbeidsgiverbetaling for sykepenger fra dag 8

•  Tre ulike modeller

•  Endret varighetsbegrensning - «fulltids ekvivalenter»

•  9 måneder 100% fravær

•  Opp til 18 måneder gradert fravær

•  Kostnadsberegning viser at sykepengekostnadene kan reduseres med rundt 10%

REDUSERT FRAVÆR, REDUSERTE KOSTNADER MEN ØKT RISIKO

•  Folketrygden kan spare mye

•  Arbeidsgivere kan spare en god del (avhengig av innretning)

•  En uunngåelig konsekvens av at arbeidsgiverbetalingen forlenges er at risikoen øker

•  Likevel ikke dramatisk

•  Forventet kostnad kvinner vs. menn forblir uendret (kvinner har mer fravær men også mer gradering)

KONKLUSJON

•  Tiden er moden for endring!

•  Sykepengeordningen kan innrettes smartere

•  …uten å kutte kompensasjonsgraden

•  …uten å påføre arbeidsgiver betydelige ekstrakostnader

•  Anslått besparelse i sykepenger er ca. 10%

•  Eventuell reduksjon i overgang til AAP øker gevinsten for samfunnet