• No results found

Ernæringssvikt hos gamle

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Ernæringssvikt hos gamle"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Ernæringssvikt hos gamle

-med fokus på sykehusinnlagte pasienter

Gerit 8. mars 2016

Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard

(2)

Definisjon:

”en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller andre

næringsstoffer forårsaker en målbar ugunstig effekt på

kroppssammensetning og –

funksjon, samt klinisk resultat”

Lochs H et.al;. Clin Nutr 2006

(3)

Karakteristika

Tap av subkutant fett

Synlige benstrukturer

Muskeatrofi

Tungeatrofi

(4)

Hvorfor er underernæring viktig?

øker risikoen for sykdom

forverrer sykdom

forverrer fysisk og mental funksjon

gir lengre liggetid og økt mortalitet

”Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 2009”

(5)

Forekomst av underernæring på sykehus

varierer mellom 18 -55% avhengig av hvilke grupper som er undersøkt, hvilke metoder som er brukt og

hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen

Sørensen et al.,2008; Imorberdorf et al.,2009

(6)
(7)

Mowe, Diep Bøhmer After JAGS 2008

Time (years)

(8)

KMI og overlevelse

KMI < 22 gir økt risiko for død hos eldre (65-75 år ved inklusjon)

Betydningen av overvekt som

risikofaktor for død avtar med økende alder

KMI og overlevelse – norsk studie med 42 års oppfølging Gulsvik AK. Eur J Epidemiol 2009

(9)
(10)

Forekomst av underernæring på sykehus

Stratton 2003

(11)

Nasjonale faglige retningslinjer

(12)

Hovedpunkter i retningslinjene

Å vurdere ernæringsmessig risiko

Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet

ernæringsbehandling

Å dokumenterer ernæringsstatus og - tiltak i pasientens journal og

epikrise

Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå

(13)

Anbefales at alle pasienter vurderes

for ernæringsmessig risiko ved innleggelse

For å vurdere ernæringsmessig

risiko anbefales verktøyene NRS 2002, MUST og MNA (B)

(14)
(15)
(16)
(17)

Ernæringsmessig risiko

(uspesifisert underernæring E.46)

NRS 2002: skår 3 eller mer

MUST: skår > 2

MNA skår < 11

SGA: grad B

Ernæringsjournal (Helsedir.):

Kulepunkt 2

(18)

Moderat underernæring (E.44)

Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6

måneder eller > 5% siste 2 måneder

KMI < 18,5 (>70 år: KMI < 20)

KMI < 20 (>65 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillilig vekttap > 5%

siste 6 måneder

Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke

(19)

Alvorlig underernæring (E.43)

15% ufrivillig vekttap siste 3-6

måneder eller mer enn 5% ufrivillig vekttap siste måned

KMI < 16 (>70 år: KMI < 18,5)

KMI < 18,5 (>70 år: KMI < 29) og

samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 3 måneder

Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke

(20)

Sarkopeni

Aldersrelatert tap av muskelmasse og styrke

Det er en del av den biologiske

aldringsprosessen, men samtidig påvirkelig av ytre forhold som

inaktivitet, sykdom og/eller underernæring.

Kan forekomme hos overvektige såvel som normale og undervektige

(21)

Hva skjer når en alvorlig syk pasient taper muskelmasse?

Demling DH. Eplasty 2009;9:e9

(22)

Utredning av ernæringssvikt

Bred medisinsk utredning

Munn og tannproblemer?

Svelgparese? (sequele etter hjerneslag)

Obstipasjon og urininkontinens?

Kognitiv funksjon?

ADL

Sosiale faktorer?

(23)

Ernæringstrappen

(24)

Virker ernæringsbehandling?

Liggetiden i sykehus kan reduseres med minimum 20 % for dem som blir vurdert og behandlet for

underernæring

Gir bedre livskvalitet og overlevelse hos en rekke sykdomsgrupper

”Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 2009”

(25)

Ranhoff modifisert Stratton RJ. Disease-related malnutrition 2003

(26)

Sondeernæring

Ved utilstrekkelig matinntak må oppstart av sondeernæring

vurderes tidlig nok

En vanlig feil er at man venter for lenge før man tar standpunkt til sondeernæring

(27)

Intravenøs ernæring

Dersom det ikke er mulig å ernære

pasienten gjennom munnen eller sonde skal man vurder å gi i.v.

ernæring

(28)

Reernæringsssyndrom

Reernæringssyndrom er en

potensiell livstruende tilstand som kan oppstå ved oppstart av

ernæring hos pasienter som har vært alvorlig underernært

Kjennetegnes ved hypofosfatemi, hypokalemi, hypomagnesemi,

muskelsvakhet, hjertesvikt og arytmier

(29)
(30)

Kriterier for høy risiko for utvikling av reernæringssynrom:

BMI < 18,5

Utilsiktet vekttap > 10% siste 3-6 måneder Lite eller manglende matinntak i > 5 dager

Overforbruk av alkohol, bruk av insulin, antacida eller diuretica

Dersom man oppfyller et eller flere av følgende kriterier:

Eller alle som oppfyller to eller flere av følgende kriterier

(31)

Forebygge reernæringssyndrom

Identifisere risiko pasientene

Langsomt oppstart av ernæring

Korrigerer kalium, fosfat og

magnesium til midtre eller øvre del av referanseområdet og monitorere elektrolytter og væskebalanse

(32)

Alle akutt innlagte eldre bør :

Screenes for risiko for

ernæringssvikt og underernæring

Gi adekvat ernæringsbehandling i akutt fasen – ikke vente og se!

Dokumentere i journal og sette diagnose

(33)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

x Aktiv ernæringsbehandling (sonde- eller intravenøs ernæring) vurderes til personer som ikke får dekket sitt næringsbehov gjennom munnen (B).. x Sondeernæring er førstevalget

Hvordan kan sykepleier bidra med å forebygge underernæring hos pasienter med kreft i hode- og halsregionen som opplever bivirkninger av kurativ behandling..

Videre skal oppgaven dermed se på tiltak som kan bidra til forebygging av underernæring hos pasienter med KOLS i hjemmesykepleien sett ut fra ansvaret sykepleieren står ovenfor.. 5.2

Hensikt: Hensikten med prosjektet er å etablere rutiner i hjemmesykepleien for hvordan sykepleier kan bidra til å kartlegge og forebygge underernæring hos hjemmeboende

risikofaktor for underernæring Antall måltider har betydning for eldres ernæringsstatus Mattilbud og hvordan maten serveres har innvirkning på ernæringstilstanden hos eldre

Manglende kunnskap om underernæring fører til at kartlegging ikke blir utført og pasienter i fare for underernæring ikke

risikosonen ikke blir identifisert, personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert, helsepersonell må veie og screene pasienter for å oppdage underernæring og bruk

Vi fant at hoftebeskyttere kan være effektive for å forebygge hoftebrudd i grupper med høy risiko for brudd etter fall, altså sykehjemspasienter. Resultatene i studiene vi