Søknad om tillatelse til alunskiferdeponi
på utvidet deponiområde på Heggvin
Heggvin Alun AS, 18. desember 2015
2
Innhold
1 Oppsummering ... 3
2 Bakgrunn for søknad ... 4
3 Informasjon om søker ... 4
4 Beskrivelse av lokaliteten og grunnforhold ... 6
4.1 Beliggenhet og arealbruk ... 6
4.2 Naturtype og biologisk mangfold ... 7
4.3 Grunnforhold ... 8
4.4 Grunnvannforhold ... 9
5 Beskrivelse av masser som ønskes mottatt på deponi ... 11
5.1 Mengder ... 11
5.2 Potensielt syredannende masser som alunskifer ... 12
5.3 Bufrende fraksjoner ... 14
5.4 Funksjonsmasser - tildekningsmasser ... 15
5.5 Andre fraksjoner ... 15
6 Planlagt utforming av alunskiferdeponiet ... 16
6.1 Generelle beskrivelser og forutsetninger ... 16
6.2 Prinsipiell beskrivelse av tetningslag i driftsfasen ... 19
6.3 Oppfyllingsplan ... 20
6.4 Toppdekke ... 21
7 Vannbalanse og rensetekniske løsninger ... 21
7.1 Vannbalanse ... 21
7.2 VA-systemet ... 22
7.3 Rensetekniske løsninger ... 23
8 Forslag til overvåkingsprogram ... 23
9 Vurderinger av utslippsmengder ... 24
9.1 Utslipp forurensningskomponenter ... 24
9.2 Utslipp radionuklider ... 24
10 Mottakskontroll ... 25
11 Finansiell sikkerhet ... 27
12 Adkomst og trafikkbelastning ... 27
13 Konklusjon ... 27
Vedlegg: ... 28
Kilder: ... 28
3
1 Oppsummering
Heggvin Alun AS ønsker å etablere et deponi for potensielt syredannende masser på Heggvin for å sikre lokal trygg og sikker håndtering av slike masser i regionen. Juridisk eier av tillatelsen for alunskiferdeponiet vil være Heggvin Alun AS.
I henhold til forurensningsforskriftens § 2 anses grunn som danner syre i kontakt med luft eller vann som forurensende masse. Dette må dermed håndteres som forurenset grunn. Ved graving i
forurenset grunn eller ved sprengningsarbeider i fjell der slike masser blir overskuddsmasse, eller av øvrig miljøhensyn må fjernes, skal slike masser leveres godkjente mottak. Ved etablering av et deponi i regionen håper vi at en større del av masser med syredannende potensiale leveres godkjent deponi.
Heggvin Alun AS søker om å kunne ta imot totalt 850 000 tonn (350 000 m3) bergarter/masser med syredannende potensial. Videre søker vi om å kunne ta imot totalt 150 000 tonn bufrende basiske masser (80 000 m3) som bunnaske, bioaske og betong som egner seg samdeponering med
syredannende masser i alunskiferdeponi (NGIb 2015). Markedsforventningen er usikker men ved større utbygningsprosjekter og for å sikre akkumulert mottak søker vi om en årlig kapasitet på 240 000 tonn (ca. 100 000 m3) potensielt syredannende masser (som alunskifer) og 38 000 tonn (ca.
20 000 m3) bufrende masser.
Utformingen og deponiløsningen ved Heggvin Alun AS sitt deponi vil være i henhold til strenge dimensjoneringskrav i avfallsforskriftens kap. 9 vedlegg II. Den vil sikre trygg og sikker håndtering av potensielt syredannende masser på deponiet samt sørge for at risikoen for negative miljøeffekter reduseres lokalt og regionalt. Deponiet og dets funksjon er prosjektert slik at det tilrettelegges for et miljø som gir liten oksygentilgang og samtidig forhindrer oksidasjon og forvitring av mottatte masser.
Norges Geotekniske Institutt (NGI) er benyttet til å kvalitetssikre deponiets utforming, både
tildekkingslag og bunnlag. Planlagt utforming er også i henhold til beskrivelser i NGIs deponiveileder (NGIb, 2015). Prosjektert deponiutforming med tett dekke og full kontroll på sigevannet vil sørge for at grunnvannet ikke vil påvirkes av sigevann fra deponiet.
Norsk Gjenvinning m3 AS har et omfattende internkontrollsystem som ivaretar drift, praksis og miljø ved alle våre deponier som vi drifter sammen med samarbeidsaktører. Dette sikrer at driften er i henhold til gjeldende tillatelser og øvrig relevant regelverk. Deponiet skal driftes i henhold øvrige vilkår gitt i avfallsforskriftens kap. 9 om deponering, og til øvrig relevant regelverk som
arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og tilhørende forskrifter som forurensningsforskriften og internkontrollforskriften. Mottakskontroll og overvåking vil bli utført av personell med meget høy miljøfaglig kompetanse (< 5 års naturvitenskaplig universitetsutdannelse).
Videre vil planlagte overvåking- og beredskapsrutiner, samt etablerte renseløsninger (forbehandling og kjemisk rensing) sikre at deponiet ikke skal føre til negative forurensningsbelastninger i det kommunale nettet. Deponiet vil dermed være i tråd med strenge krav i avfallsforskriften og ikke føre til negative miljøbelastninger for mennesker eller miljø.
4
2 Bakgrunn for søknad
Hamar-regionen er kjent for å ha fjellgrunn bestående av svartskifer og syredannende masser som alunskifer. Heggvin ligger derfor sentralt plassert i en av de store alunskiferprovinsene i Norge.
Tidligere har alunskifer blitt håndtert som andre bergarter, med mer eller mindre tilfeldig deponering og bruk som generelle fyllmasser. Etter revideringen av forurensningsforskriften i 2009 ble
syredannende bergarter definert som forurenset masse med krav om levering til godkjent deponi.
Forskriftsendringene har medført at det har oppstått et vakuum i deponeringsmulighetene for alunskifer i Mjøs-regionen. NOAH Langøya utenfor Holmestrand og Borge i Fredrikstad er nærmeste deponialternativer, og etablering av et deponi i Mjøsregionen vil kunne tilby markedet en lokal trygg og sikker løsning.
I henhold til forurensningsforskriftens § 2 må bergarter/masse som potensielt kan danne syre i kontakt med luft eller vann håndteres som forurenset grunn. Ved graving i forurenset grunn eller ved arbeid i fjell der slike forekommer stiller forskriften krav til utarbeidelse av tiltaksplan og
gravetillatelse. Videre er det et krav om at disse overskuddsmassene må leveres godkjent mottak.
Det er viktig at entreprenørselskaper, lokale myndigheter og tiltakshavere blir klar over hvilke regelverk som gjelder og hvilke masser som håndteres i de ulike graveprosjektene i regionen.
3 Informasjon om søker
Heggvin Alun AS er et aksjeselskap der de to selskapene HIAS IKS og Norsk Gjenvinning m3 AS eier 50
% aksjeandel hver.
HIAS IKS er et interkommunalt avfallsselskap som eies av kommunene Hamar, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. I 2005 ble selskapet sertifisert iht. kravene i miljøstyringssystemet NS-EN-ISO 14001. Selskapets visjon er å ligge «et skritt foran». De bygger sitt verdigrunnlag på å være
miljøbevisst, pålitelig og handlekraftig.
Heggvin har vært i drift siden 1988 og fikk nylig utvidet sitt planområde nord for eksisterende deponi.
Ett av formålene med utvidelsen er å tilrettelegge for mottak av alunskifer.
HIAS sitt eksisterende deponi på Heggvin tar imot og behandler husholdningsavfall fra husstandene i Hamar og omegn, samt næringsavfall fra en rekke næringsvirksomheter i Østlandsområdet. Mottatt avfall sorteres, deponeres eller mellomlagres på anlegget; eller sendes videre for ombruk,
gjenvinning, forbrenning eller deponering på annet anlegg.
Heggvin Alun AS
5
Norsk Gjenvinning-konsernet er markedslederen i det norske avfalls- og gjenvinningsmarkedet.
Vår visjon er at avfall blir løsningen på fremtidens ressursproblem. Konsernet håndterer årlig over 1,7 millioner tonn avfall, og innsatsen er et viktig bidrag til samfunnet og det nasjonale miljøregnskapet.
Norsk Gjenvinning er etablert ved over 90 steder i Norge, har 1.450 ansatte og omsetter årlig for 4 mrd NOK. Selskapets visjon er «vi kan løse det» og kunne tilby helhetlige løsninger til sine kunder. Vi har et høyt fokus på å sikre etterlevelse av nødvendige tillatelser og regelverk, slik at vi skal være markedsledende innen «compliance» og HMS.
Norsk Gjenvinning m3 AS er en del av Norsk Gjenvinning-konsernet og skal sørge å tilby nyttige gjenbruksløsninger og forsvarlige håndteringsløsninger for masser. Norsk Gjenvinning m3 har som forretningsområde å utvikle og drifte mottak for rene og forurensende masser. Selskapet har flere aktive massemottak i Østlandsregionen.
Ansvarlig søker og driftsansvarlig: Heggvin Alun AS
Organisasjonsnummer: 914513782
Postadresse: c/o HIAS IKS, Pb 4065, 2306 Hamar Besøksadresse: Arnsetveien 41, Vang i Hedmark
G/Bnr 159/1, 160/1
Kontaktpersoner: Randi W. Kortegaard, NGm3, 92 86 83 76 randi.w.kortegaard@ngn.no
Geir Randen, driftssjef HIAS Heggvin deponi, 95 28 44 29 geir.randen@hias.no
Prosjektgruppa til Heggvin Alun AS består av ansatte fra HIAS IKS og Norsk Gjenvinning m3 AS.
Prosjektgruppa har bestått av 2 representanter fra HIAS IKS og HIAS Heggvin og 2 representanter fra Norsk Gjenvinning m3 , og ledes fra Norsk Gjenvinning m3 sin side avmiljøsjef Randi Warland
Kortegaard.
HIAS IKS har ansatte med vannrenseteknisk og miljø/biologisk-kompetanse og ansatte med lang erfaring fra deponidrift. Norsk Gjenvinning m3 har ansatte som med erfaring fra tekniske oppbygning av nasjonalt anlegg for farlig avfall, ansatte med bakgrunn fra miljøgeologi-konsulenttjenester og fra miljø-forvaltningen (Miljødirektoratet). Sammen består prosjektgruppa av et kompetent sammensatt team som sikrer kvalitet i alle ledd og gode tekniske løsninger.
I tillegg hentes det inn faglig konsulentbistand på spesifikke fagområder som geoteknikk, miljøteknologi, arealplanlegging og VA-prosjektering. NGI er benyttet til kvalitetssikring av prosjektgruppas dimensjoneringsløsninger. Løvlien Georåd AS og Ruden AS har bistått med
geotekniske målinger og vurderinger av grunnforholdene på området. In Situ Landskapsarkitekter AS har bistått med arealplanlegging og landskapsutforming, og Cowi AS er benyttet til prosjektering av VA-systemet og overvåkingsdam.
6
4 Beskrivelse av lokaliteten og grunnforhold 4.1 Beliggenhet og arealbruk
Heggvin avfallsdeponi ligger i Hamar kommune. Avstanden til Hamar by er omlag 15 kilometer og grenser i øst mot Løten kommune. Arealbruk i nærmeste omkrets er landbruks- natur-, og friluftsområder med spredte innslag av bebyggelse. Nærmeste naboer er omkring 400 meter fra deponiets østre grense. Etablert voksen granskog omkranser området og utgjør en naturlig visuell og støymessig skjerming for naboer og nærmiljø.
Landskapet på stedet kan best beskrives som et relativt plant område bestående av jorder, skogkledd mark og et spredt bebyggelsesmønster. Skogsområdet består hovedsakelig av barskog, med noe innslag av blandingsskog, av høy og middels bonitet. Øst for det aktuelle området er det en bekk, Stabekken, som føres fra nord til sørlig retning. Et stykke ovenfor området, i den nordlige delen, er det registrert trekkvei for elg og rådyr.
Området som det planlegges å etablere nytt alunskiferdeponi på var tidligere regulert til skogbruksareal, men ble omdisponert til deponiområde da kommunestyret i Hamar vedtok ny detaljreguleringsplan for Heggvin deponi den 27.05.15.
Figur 1 Utsnitt fra reguleringsplan for nordre del av deponiområdet på Heggvin
Gårds- og bruksnummer (G/Bnr) for naboeiendommer, areal på disse og navn på samtlige grunneiere er oppgitt i tabell 1.
7 Tabell 1 Naboeiendommer i Hamar og Løten kommune
Gnr/Bnr Navn grunneiere 156/1
157/2
Frode Bjørnbakken og Randi Sveum Øystein Stenberg
159/1 Liv Huse Folland 160/4 Knut Reistad 273/220 Løiten Almenning 33/1 Jørgen Christofer Røhne
60/2 Hanne Simensen og Dan-Olav Tafjord Lynnes 313/1 Statens vegvesen Region Øst (SVRØ) /
Hedmark fylkeskommune 202/1 Vang Almenning (bortfester)
223/4 SVRØ
157/1 60/1
Karin Johanne og Leif Kristian Skogen Tommy Elvsvebakken
4.2 Naturtype og biologisk mangfold
Ambio Miljørådgivning AS har gjennomført en konsekvensanalyse for å klargjøre effekter av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for biologisk mangfold ved utvidelse av anlegget. Rapporten er vedlagt søknaden (se vedlegg 2).
Hele det nye planområdet nord for eksisterende deponi består i dag av barskog med innslag av bjørk, samt gråor langs bekkene. Flatehogst har blitt utført i deler av området i senere tid.
Figur 2. Flyfoto som viser utbredelsen av myr i nytt deponiområde (Kilde: Google map)
Det har blitt observert enkelte rødlistede fuglearter ved eksisterende anlegg. Disse vil ikke bli negativt påvirket av en utvidelse ettersom de hovedsakelig er observert under næringssøk ved eksisterende anlegg og ikke benytter området til hekking o.l.
Hogstfeltet i senter av planområde er vurdert å ha en viss verdi for elg på vinterbeite, men verdien vil etter hvert gå tapt ettersom trærne vokser seg større. Omfanget av en utvidelse vurderes derfor som lite negativt for elg.
8
Ifølge rapporten vurderes virkningsomfanget av en utvidelse av Heggvin avfallsanlegg til lite negativt, og tiltaket vil dermed få ubetydelig til liten konsekvens (0/-) for områdets biologiske mangfold.
4.3 Grunnforhold
Alunskiferdeponiet er planlagt etablert i et område som i hovedsak består av myr, men også av noe skog. Det er derfor et tynt lag med skogsjord/humus over naturlige løsmasser av morene over fjell.
Ifølge målinger har løsmassene en mektighet på omtrent 7-30 m før fjell på treffes. Det er antatt at berggrunnen under planområdet består av alunskifer og/eller svartskifrige masser (se figur 4).
Ifølge NGUs geolgiske kart over Heggvin området (figur 2) ligger deponiet like ved grensen av alunskiferformasjonen i regionen.
Figur 3. Geologisk og plassering av nytt alunskiferdeponi, kilde: www.ngu.no
Figur 4 Prinsipp tverrsnitt grunn på Heggvin, (Kilde; Ruden 2015)
9
4.4 Grunnvannforhold
4.4.1 Grunnvannsdybde og spredningsretning
Grunnvannet i det prosjekterte området like under terrengnivå, fra 0,2-0,5 m under terreng. Den høye grunnvannstanden innebærer at den doble tette membranen må etableres over terrengnivå for dermed å sikre at grunnvann og deponi-/sigevann ikke kommer i kontakt med hverandre.
Det nye planlagte deponiet for potensielt syredannende masser ligger nord for Heggvins
eksisterende ordinære avfallsdeponi. Grunnvannet har en spredningsretning fra nordlig til sydvestlig retning. Det betyr at sigevann fra det eksisterende deponiet ikke vil påvirke vannkjemien i
grunnvannet under planlagt nytt deponi da vannstrømmen går i motsatt retning.
Morenemassene under det eksisterende deponiet er relativt tette. Permeabiliteten varier fra 10-7 til 10-9. Grunnvannets strømningshastighet er antatt å være lav, men kan ha stedlige variasjoner.
4.4.2 Radionuklidnivåer i grunnvannet
Våren 2015 fikk HIAS tatt grunnvannsprøver i grunnen i to brønner på Heggvin (hhv. brønn 12 og brønn 15). Prøvene ble analysert ved Institutt for Energiteknikk (IFE) på Kjeller som er nasjonalt forskningsinstitutt for radioaktive stoffer (radionuklider).
Vi har analysert på 10 ulike radionuklider for å kunne ha gode bakgrunnsdata fra grunnvannet før oppstart av deponiet. En oppstrøms planlagt prosjektområde (brønn 12) og en nedstrøms
eksisterende deponi (brønn 15). Resultatene fra disse målingene er gitt i tabell 2. Analyseresultatene er også vedlagt i vedlegg 1.
For sammenligningsskyld har vi valgt å sammenligne verdiene i grunnvannet med forskriftsgrensene for utslipp.
Tabell 2 Konsentrasjoner radionuklider i grunnvannet Radionuklider Grunnvann
Brønn 12
Grunnvann Brønn 15
Grense i forskrift*
Forhold
Enhet mBq/l
Bq/m3
mBq/l Bq/m3
Bq/år Total aktivitet
Ck/Ce,k
137Cs <500 <900 1000 0,5
210 Pb <60 <60 1000 0,1
226 Ra 70 24 1000 0,1
228 Ra 19 50 10000 0,0
228 Th <5 5,3 1000 0,0
230 Th 2,5 2,2 1000 0,0
232 Th 0,3 1,7 100 0,0
234 U 21 86 1000 0,0
235 U 0,9 3,7 1000 0,0
238 U 18 75 1000 0,0
Sum* 0,7
*Forutsetter 1 m3 utslipp av gitte konsentrasjoner
Resultatene viser at det er et naturlig forekommende innhold av radionuklider i grunnvannet. Videre er verdiene noe høyere på nedstrøms side av eksisterende deponi enn oppstrøms eksisterende deponi. Verdiene er imidlertid ikke meget høye. Likevel, skulle disse nivåene ha kommet fra en utslippsledning i stedet fra naturlige bakgrunnsnivåer i grunnvanns-akvifer måtte naturen selv ha
10
søkt om utslippstillatelse etter forskrift, ettersom deteksjonsgrensen for Cs er såpass høy og forskriftsgrensene for utslippssøknad så lave.
Det må likevel tas høyde for at det vil være sesongvariasjoner og at grunnvannstrømningen kan variere i området og at resultatene nok vil variere noe ut fra hvilken brønn som blir prøvetatt sør for eksisterende deponi.
Figur 5. Bilde av plassering av brønner rundt deponiet (Ruden 2015)
4.4.3 Kjemisk tilstand grunnvann
HIAS IKS har utvidet sitt overvåkingsprogram for vann og etablert flere brønner rundt anlegget i 2015, både oppstrøms og nedstrøms (se figur 5). Frem til nå er det gjennomført fire
11
prøvetakingsrunder av samtlige brønner med fokus på uorganiske forbindelser (tungmetaller), pH og ledningsevne.
Resultatene viser at grunnvannet på Heggvin er noe påvirket av tilstedeværelsen av det eksisterende deponiet, noe som er forventet ettersom de eldre deler av deponiet ikke har dobbel bunntetting.
Grunnvannet er dermed lokalt påvirket av sigevannet fra deponiet, men kun i et begrenset område.
HIAS IKS har planer om å tildekke deponiet i forbindelse med avslutning av det eksisterende deponiet. Nedbørsinfiltrasjonen vil da opphøre og sigevannsmengden reduseres.
Brønner som er etablert oppstrøms deponiet, som skal angi bakgrunnsnivå for området, viser relativt lave nivåer av uorganiske stoffer med unntak av jern og mangan. Det er dermed naturlig høye bakgrunnsnivåer for jern og mangan forekommer i området. Dette utgjør ingen spesiell
forurensningsrisiko. Brønnen som viser høyest nivåer av forurensningsforbindelser er brønn 3 som ligger nærest opptil deponiet i nedstrøms retning. Her påvises nivåer i tilstandsklasse V (for ferskvann) for både sink, bly, nikkel, kopper og tidvis også for kvikksølv. For de andre brønnene nærmest plassert deponiet er de tidvis noe høye for enkelte elementer, men ikke så i så stor grad som brønn 3.
Brønnene som er plassert noe lengre nedstrøms viser lavere nivåer av de fleste analyserte
grunnstoffer. Dette viser at det forurensede grunnvannet har en meget begrenset utstrekning og at nivåene avtar i økende avstand fra deponiet. Jord egner seg i mange tilfeller som et rensemedium da forbindelser kan binde seg til jorda og tilbakeholdes i grunn- og grunnvann. Dette er også beskrevet i Miljødirektoratets Veileder « Miljørisikovurderinger av bunntetting og sigevannsrensing av deponier»
(TA 1995/03). Målinger utført på Heggvin viser at stedlige morenemasser er velegnet for selvrensing og immobilisering av forurenset grunnvann.
Grunnvannet på Heggvin er dermed noe påvirket fra HIAS IKS deponi. HIAS overvåkingsprogram vil bli opprettholdt for å føre kontroll med forurensningssituasjonen både på og nedstrøms deres
eksisterende deponi. Et supplerende overvåkingsprogram til Heggvin Alun mener vi derfor ikke er hensiktsmessig ettersom dette allerede er ivaretatt.
5 Beskrivelse av masser som ønskes mottatt på deponi 5.1 Mengder
Estimert volum av deponiets fire faser er angitt til 470 000 m3. Heggvin Alun AS søker om å kunne ta imot totalt 850 000 tonn syredannende masser (ca. 350 000 m3) overskuddsmasser av svartskifer med syredannende potensial og 150 000 tonn bufrende masser (ca. 80 000 m3) som bunnaske, bioaske og betong for alle fire faser. For å sikre frihet i å kunne tilpasse oss høy lokal høy etterspørsel søker vi om en årlig ramme på 240 000 tonn (100 000 m3) potensielt syredannende masser og 38 000 tonn (20 000 m3) bufrende masser.
Ifølge en markedsrapport utarbeidet av NGI/Hjellnes Consult fra 2012, vil det fra omtrent 2017 når første vegprosjekt i regionen starter til E6 er ferdigstilt (estimert til 2022), være omtrent 300.000 til 1 million tonn potensielt syredannende masser i området. I tillegg er det forventet mye lokal
byggeaktivitet som også vil kunne generere denne type masser. Deponiets levetid avhenger derfor av markedssituasjonen og det er derfor vanskelig å estimere årlige mengder med særlig høy sikkerhet.
Vi søker dermed om mottak i en periode på 20 år.
12
Oppfylt volum vil da bestå av kapillærbarrierelag som skal fungere som tetningslag under deponiets driftstid, deponimasser bestående av bufrende masser og syredannende masser og funksjonsmasser som inngår i bunn- og toppdekket. En nærmere beskrivelse av deponiets oppbygning er beskrevet i kap. 6. Dersom kommunen vedtar en oppjustering av kotehøyden i reguleringsplanen blir estimert volum høyere.
Massene vi ønsker å motta vil på den ene siden bestå av potensielt syredannende masser og på den andre siden bestå av basiske masser som kan bufre disse om det mot formodning oppstår en oksidasjon. Imidlertid vil det ved å tildekke mottatte masser i driftsperioden unngå oksidasjon av massene og forhindre at sigevannet blir surt. Planlagte mottatte masser ønskes derfor å omfatte bufrende masser som betong, bunnaske, gips og bioaske sammen med potensielt syredannende bergarter som alunskifer. Ytterligere beskrivelse av disse fraksjonene er gitt i kap. 5.2 og 5.3.
I tabell 3 har vi oppsummert de fraksjoner vi søker om mottatt på deponiet.
Tabell 3
Avfallstype NS- kode Avfallskode (EAL-kode) Årlig ramme
(tonn)
Alunskifer 3851 - 240 000
Bunnaske og bioaske 1671 190112/100115/*190111 30 000
Ren/lettforurenset betong Gips
1611/1604 1615
170101 170802
30 000 3 000
Gruveavfall - 010101/03/06 10 000
Støpesand 1603 1009999 20 000
5.2 Potensielt syredannende masser som alunskifer
Det søkes om å kunne ta imot og deponere potensielt syredannende bergarter/masser. Vi søker om tillatelse for å ta imot alle kategorier syredannende bergarter, både de som er syredannende (forvitrer raskest i kontakt med luft) og de som har syredannende potensiale (forvitrer i mer begrenset grad i kontakt med luft). Syredannende bergarter som enkelte typer svartskifer og alunskifer inneholder sulfid og oksiderer til sulfat avhengig av iboende syredannende potensiale, forutsatt tilgang til tilstrekkelig oksygen. Om denne type syredannende bergarter utsettes for forvitring og oksidasjon vil det kunne medføre en forurensningsrisiko.
I henhold til forurensningsforskriftens kap. 2 vil de syredannende bergartenes iboende egenskaper medføre at de må håndteres som forurenset masse og dermed leveres godkjent deponi som ordinært avfall.
Dersom de syredannende massene ikke dekkes til, slik at oksidasjonsprosessen stanses, er det risiko for at de syredannende massene over tid kan oksidere med påfølgende forvitring med utlekking av uorganiske komponenter som kadmium, kopper, nikkel, sink, arsen og kvikksølv. I tillegg vil
radionuklider som uran og thorium også kunne lekke ut. Det er derfor viktig at graveprosjekter med
13
slike masser leveres godkjent mottak slik at massene kan håndteres på en miljøforsvarlig og trygg måte.
Utformingen og deponiløsningen ved Heggvin Aluns deponi vil være svært egnet til deponering av potensielt syredannende bergarter ettersom deponiet konstrueres slik at det tilrettelegges for et miljø som gir liten oksygentilgang og samtidig forhindrer oksidasjon og forvitring av mottatte masser.
Norges Geotekniske Institutt (NGI) har i oppdrag for Miljødirektoratet utarbeidet veiledere for karakterisering og klassifisering av syredannende bergarter (NGI 2015 b). Klassifiseringen relateres til innholdet av svovel, kalsium og uran i massene. Videre er det en kombinasjon mellom hvordan krystallene i bergarten er sammensatt, det kjemiske innholdet og de innbyrdes forholdene mellom gitte komponenter som indikerer hvor syredannende bergarten er. Karakterisering av slike
skiferhorisonter må gjøres ved hjelp av kjemisk analyse og konsulenter med geologisk og kjemisk kompetanse må vurdere om dette er syredannende masse eller ikke.
Det søkes om tillatelse for å ta imot alle kategorier potensielt syredannende bergarter, både de som er syredannende (forvitrer raskest i kontakt med luft) og de som har syredannende potensiale (forvitrer i mer begrenset grad i kontakt med luft), forvitret som uforvitret.
I tillegg til krav i forurensningsforskriften vil også annet lovverk være gjeldende. Virksomhet som medfører tilførsel av radioaktive stoffer med en total aktivitet (Bq) pr. år, eller spesifikk aktivitet (Bq/g) som er større eller lik 1 må alltid ha tillatelse etter forurensingsloven §11 jf. §4 med Statens Strålevern som myndighet.
Dersom tilførselen består av flere ulike radionuklider, kreves tillatelse dersom summen av forholdet mellom spesifikk aktivitet for hver radionuklide og den tilsvarende verdien i tabellen, eller summen av forholdet mellom aktivitet for hver radionuklide og den tilsvarende grenseverdien, er større eller lik 1:
der
Ck = spesifikk aktivitet for radionuklide k
Ce, k = grenseverdi for spesifikk aktivitet til radionuklide k Ak = aktivitet for radionuklide k
Ae, k = grenseverdi for aktivitet til radionuklide k.
Ifølge vurderinger fra Statens Vegvesen og fra NGI tilhører mange skiferhorisonter med
syredannende potensiale nivåer < 1 LRA grensen og er dermed ikke radioaktivt avfall (referanse).
Statens Strålevern uttaler at alle masser med syredannende potensiale uansett nivå av radioaktivitet skal deklareres som radioaktivt avfall ved mottak på deponi, selv om nivåene er godt under denne grensen.
Ettersom etablering av deponi for potensielt syredannende masser krever tillatelse fra både miljømyndighet (FM) og Statens Strålevern vil denne søknaden sendes likelydende til begge myndigheter med ønske om parallell behandling.
14
5.3 Bufrende fraksjoner
5.3.1 Bunnaske
Bunnasken er meget egnet avfallstype for samdeponering med masser med syredannende potensiale (som alunskifer) ettersom den er basisk. Bunnaske innehar basiske egenskaper og agerer som buffer.
Om sigevannet, mot formodning skulle bli surt vil bunnaskens bufrende egenskaper kunne nøytralisere denne. Tilsats av pH-regulerende materiale i alunskifermasser er i henhold til
anbefalingene i NGIs deponiveileder for alunskifer (NGI, 2015 B). Vi vil derfor legge bunnaskemasser sammen med alunskifermassene i deponiet.
Det er dermed gunstig at syredannende bergarter deponeres sammen med bufrende materialer som bunnaske. Avrenning/sigevann fra bunnaske kan ligge på pH mellom 9-11. Bunnaske er ifølge Avfall Norge karakterisert som ordinært avfall og er i hovedsak forurenset av ulike tungmetaller (Avfall Norge, 2015). Vi registrerer imidlertid at nivåene i enkelte tilfeller ligget opp mot grensen, også over for enkelte anlegg. For å være på den sikre siden, for å sikre lovlig drift, ønsker vi tillatelse til også å kunne ta imot leveranser som overstiger grensene for farlig avfall. Utlekkingsrisikoen er ikke vurdert å ha nevneverdig betydning og ivaretas av overvåking og renseløsninger. Bunnaske vil være ha en nyttig beredskapsfunksjon som buffer, der de basiske sigevannet kan bufre eventuelt surt sigevann.
Bruken av bunnaske i deponiet er nærmere beskrevet i kap. 6.
Bunnasken er også ifølge NGI meget gunstig som beskyttelseslag over tegningslaget som skal legges over deponimassene (potensielt syredannende og bunnaske). Bunnasken vil derfor benyttes som et beskyttelseslag over kapillærbarrierelaget (beskrevet nærmere i kap. 6.3) i perioder dette
tetningslaget kan utsettes for frost og liknende. Videre bruke massene som beskyttelseslag i bunn over HDPE- og bentonittmembraner.
5.3.2 Knust betong
Betong består av mineralske råstoffer som kalkstein, sand og grus. Betong har i utgangspunktet et lavt innhold av metaller. Ett unntak er innholdet av krom, som skyldes tilførsel av krom fra rustfritt stål i sementovnen og klinkerne benyttet for å male opp sementen. Sementindustrien har tilsatt jernsulfat for at krom skal foreligge som den ufarlige treverdige varianten (Cr3+) (Statens Vegvesen, 2005).
Betongmasser er også basiske, og er ifølge NGI s veileder for alunskiferdeponi, velegnet til samdeponering og bufringsmasser i alunskiferdeponier.
Betong er i utgangspunktet masser akseptert for gjenbruk uten tillatelse etter forurensningsloven.
Det forutsettes da at betongen er ren, at armeringsjern er fjernet og at det foreligger nødvendige undersøkelser som dokumenterer at betongen faktisk er ren og ikke inneholder PCB eller andre miljøgifter.
Avfall som utgjør forurenset betong må leveres godkjent mottak. Entreprenørbransjen og
konsulentbransjen har i lengre tid karakterisert betong i henhold til tilstandsklasser for jord, noe som er feil. Betong kan kun være rent og dermed inert, eller forurenset og dermed være ordinært eller farlig avfall. Det er grensene gitt i avfallsforskriftens kap. 11 som avgjør når avfall blir farlig avfall.
En sammenligning mellom farlig avfallsgrensene og tilstandsklassene for jord viser at for kopper og zink kan verdiene tilhøre tilstandsklasse 4 og 5. Nivåene for farlig avfall er dermed lavere enn det man tidligere har trodd, noe som gjør at en del betong som håndteres i dag er å anse som farlig
15
avfall. Utlekkingsrisikoen er langt lavere fra betong enn fra jord. Vi mener deponiet er meget godt tilrettelagt for å håndtere betong med innslag av farlig avfallsnivåer. Vi søker derfor om tillatelse til å ta imot betong som både tilhører kategori ordinært og farlig avfall.
Betong er planlagt benyttet som funksjonsmasser i deponiet og som innblandet basiske masser i deponimassene. Knust betong er meget egnet som dreneringslag i deponiet. Vi vil også teste ut 0-4 mm knust betong for vannretensjonsevne og permeabilitet. Viser resultatene at massene er egnet som kapillærlag i tildekningslaget, vil massene brukes til dette formål.
5.4 Funksjonsmasser - tildekningsmasser
Deponimassene bestående av i hovedsak alunskifer og bufrende masser skal tildekkes med egnede masser. Vi planlegger å tildekke med to ulike materialer som utgjør et såkalt kapillærbarrierelag (CCBE-lag). Dette er nærmere beskrevet i kap. 6.3.
Det ene laget vil bestå av oppgravde stedegne morenemasser, som er rene. Dette da anleggelsen av deponiet krever noe fjerning av stedegne masser. Morenemassene har en tetthet som er egnet som et såkalt retensjonslag. Dokumentasjon om massenes egnethet er beskrevet i vedlagte notater fra NGI og funksjon nærmere beskrevet i kap. 6.
Videre vil vi bruke egnede masser som retensjonslag. Vi hadde i utgangspunktet planlagt å bruke bunnaske til dette også, men det viser seg etter testing at de ikke har de nødvendige
retensjonsegenskaper. Homogen sand, som er lett tilgjengelig kan brukes. Imidlertid ønsker vi å bruke avfallsmasser til et nyttig formål og gjenbruke dette der det er egnet. Vi ønsker derfor å finne egnede sandige avfallsmasser som kan brukes til kapillærbarrierelag. Ifølge NGI skal massene ha tilsvarende kornstørrelse som grusig sand.
Støpesand har denne korngraderingen og har stort potensiale til å være egnet til dette. Støpesand er i mange tilfeller vurdert som tilnærmet rene masser, men er lettforurenset grunnet begrenset innhold av PAH blant annet. PAH er en veldig lite mobil forbindelse og bindes godt til materiale.
Utlekkingsrisikoen av PAH anses som ubetydelig. Vi vil teste disse massenes egenskaper i NGIs geotekniske lab for å verifisert at permeabilitet , korngradering og vannretensjonsevne tilfredsstiller de krav som er nødvendige. I tilfelle resultatene viser at massene er egnet ønsker vi å bruke
gjenbruke støpesand til nyttig formål i deponiet og bruke de i tildekningslagets kapillærlag.
5.5 Andre fraksjoner
Gruvemasser
Lavradioaktive masser fra tidligere gruvedrift egner seg til mottak på alunskiferdeponier som driftes i henhold til avfallsforskriften, og hvor det allerede er planlagt tildekking av massene som mottas (alunskifer). Rask tildekking vil sørge for at de meget begrensede strålingsdosene vil opphøre raskt og effektivt. I forhold til utlekking vil det kreves utlekkingstester fra alle slike prosjekter for å sørge for at massene tilfredsstiller våre krav for utlekking. Det vil være hensiktsmessig å sammenligne
utlekkingen med grenseverdier for farlig avfall som legges på deponi for ordinært avfall.
Lavradioaktive masser fra gruver som anses som NORM-materiale. Ifølge IFE er NORM-materiale naturlig forekommende radioaktive materialer som kan ha egenskaper som motvirker utlekking til miljøet.
16
Alunskifer, som også må deklareres som radioaktivt avfall, vil i mange tilfeller ha høyere innhold av radionuklider enn avfall fra gruver som er NORM-materiale. Fra et miljøteknisk ståsted vil prosjektert løsning for utforming og drift være optimalt for slike typer lavradioaktive masser og håndtere denne type masser med meget lav risiko.
Gips
Det er også ønskelig å utnytte andre avfallsfraksjoner med egnede funksjonsegenskaper. Gips har tettende egenskaper og kan fungere som et ekstra tetningslag over potensielt syredannende masser om det viser seg å være nødvendig. Gips innehar i tillegg brannhemmende egenskaper.
Gips er et naturlig mineral som består av hydrert kalsiumsulfat (CaSO4 x 2 H2O). Forekommer naturlig i forbindelse med sedimentære bergarter fra inntørking av sjøvann, men kan fremstilles kjemisk av kalsiumkarbonat og svovelsyre: CaCO3 + H2SO4 = CaSO4. Gips inneholder ikke
forurensningskomponenter. Tidligere analyser viser at innhold av TOC ligger godt innenfor grensene for ordinært deponi kategori 2.
6 Planlagt utforming av alunskiferdeponiet 6.1 Generelle beskrivelser og forutsetninger
Det er forutsetningene i avfallsforskriftens kap. 9 vedlegg II som er grunnlaget for hvordan deponiet er planlagt utformet. Deponiet skal etableres med dobbelt membran i bunn og side til terrengnivå, og sørger dermed for at grunnvann og overvann ikke kommer i kontakt med deponimassene.
Beskrivelse av bunnlaget er gitt i kap. 6.2.
Eneste kilde til sigevann vil dermed være nedbørsvann. Nedbørsvann ledes til drensgrøft som leder sigevann til overvåkingsdam. Deponibunnen vil legges med fall ned mot avskjæringsgrøft slik at sigevann kan kontrollert ledes til grøftesystemer og dam. Utløp av dam vil være lukket og ledes kontrollert til renseanlegg eller kommunalt nett avhengig av kjemisk sammensetning. I tilfelle det mot formodning skulle være forurensning i vannet over akseptable nivåer vil vannet ledes til HIAS behandlingsanlegg for sigevann, før utslipp til kommunalt nett. Beskrivelse av vannbalanse og VA- nett er beskrevet nærmere i kap. 7.
Det er i hovedsak potensielt syredannende masser som vil være avgjørende for hvordan hele deponimassene i deponiet er planlagt oppfylt. Deponiet er designet for å ta imot masser med lavradioaktivt innhold som syredannende bergarter/alunskifer.
Sulfiden i potensielt syredannende masser kan ved tilgang til luft oksidere til svovelsyre. Svovelsyre fører til akselerert og uønsket forvitring av skiferen med påfølgende forurensningsrisiko. Oppgravd potensielt syredannende masser må derfor leveres til deponi som sørger for at oksidasjon unngås og forhindrer at forvitringsreaksjonene starter. Hovedprinsippet med deponiets design er derfor å sørge for å unngå oksidasjon av mottatte masser og sørge for en effektiv tildekking av funksjonsmasser i driftsfasen.
For å unngå oksidasjon av de syredannende masser vil vi dekke disse til med egnede
tildekkingsmaterialer etter mottak på deponiet. Oppfylling vil foregå lagvis slik at massene jevnlig vil tildekkes i driftsperioden.
17
Tildekningslaget vil bestå av et kapillærbarrierelag (CCBE-lag). Dette er nærmere beskrevet i kap. 6.3.
Det vil i den sammenheng benyttes en kombinasjon av grovere sandige masser og stedegne oppgravde morenemasser for å sikre at oksygen ikke kommer i kontakt med de potensielt syredannende massene.
Figur 6 (også gitt i vedlegg 4) angir avgrensningen av deponiets areal når alle fire faser er ferdigstilt.
Første fase vil utgjøre etablering av omtrent 12 000 m2 og vil dermed utgjøre omtrent en fjerdedel av totalarealet med kapasitet til å ta imot omtrent 100 000 m3 med masser. Det vil først bli lagt
membran i fase 1 og etter hvert som denne fylles opp starte med etablering av fase 2 osv.
Etter at fase 1 og 2 begynner å fylles opp, vil etablering av fase 3 starte. En sigevannsgrøft som vil ledes ned mot rensedammen, vil legges mellom fase 1 /2 og fase 3 /4 (se figur 10). For å ha
tilstrekkelig rassikring vil det derfor bli et «hulrom» mellom fase 1 /2 og 3 /4 (se figur 7 og 10). Når alle fire faser er ferdigstilt vil hulrommet fylles igjen. Vannhåndteringen er nærmere beskrevet i kap.
7.
Det er ønskelig å nyttiggjøre avfallsmasser ved å motta og samdeponere basiske avfallsmasser som innehar bufrende egenskaper. Forurensing fra avfallsmasser som har begynt å forvitre før
deponering vil dermed nøytraliseres. En slik sikkerhet vil sørge for at man har en beredskapsbarriere om det mot formodning oppstår forvitring og oksidasjon av enkelte volumer.
Figur 6. Situasjonsplan deponi, plassering og inndeling av fire faser
18
Figur 7. Snitt av deponi i terrenget fra nord-sør og øst-vestlig retning (i større format som vedlegg 10).
Heggvin Alun har benyttet Norges Geotekniske Institutt (NGI) til å vurdere morenemassenes
egnethet som geologisk barriere. NGIs notat av 30.11.15 (vedlegg 7) har vurdert samtlige geotekniske analysedata utført av Løvlien og NGI tekniske lab. Ifølge resultatene i rapporten viser det seg at morenen kan være relativt heterogen og varierer i dybden. Prøvene som er tatt i dypere lag (1,5-2 m) viser høyere tetthet (8,0 x 10-9 m/s) enn prøver fra øvre lag, 1 m u.t (1,0 x 10-7 m/s). Resultatene viser at permeabiliteten (tettheten) av den geologisk barriere (morene)varierer for mye til at man kan si at den er tilstrekkelig tett. Man må derfor supplere med en kunstig tetningsmembran. NGI anbefaler at man supplerer med en 0,6 mm standard bentonittmembran for å oppnå tilstrekkelig tetthet i henhold til krav i forskrift.
Ved etablering av deponiet vil de øvre 1,5 m fjernes og bunnlag etableres over morene fra om lag 1,5 m under terreng. Bunnlaget skal komprimeres og være svakt hellende til sørlig retning (se figur 9).
Det vil bli sørget for å supplere med et lag med bentonitt (6 mm) over stedegne morene masser slik at geologisk barriere tilfredsstiller forskriftskravene.
Figur 8. Prinsipiell oppbygging av bunntetting iht. avfallsforskriften (Kilde: TA 1594/2003)
19
Figur 8 viser en prinsipiell oppbygning av et bunnlag som er i henhold til våre planer. Det vil legges en kunstig tetningsmembran (HDPE-membran) over bentonittmembranen for å oppnå dobbelt bunnlag slik avfallsforskriften krever. Det vil også bli lagt et lag med drenerende masser over dette. Dette drenslaget vil bestå av subus som skal beskytte membranen, og deretter andre drenerende masser med noe større korngradering. Det drenerende laget skal være minst 0,5 m tykt. Dette vil samlet sett sørge for at deponiets bunntetting tilfredsstiller avfallsforskriftens krav til ordinært avfallsdeponi.
Deponibunn vil ha fall fra nord til sør slik at vann ledes til sigevannsgrøft som samler vann i sør til overvåkingsdam nedstrøms før videre påslipp til renseanlegg/kommunalt nett.
6.2 Prinsipiell beskrivelse av tetningslag i driftsfasen
Alle syredannende masser vil tildekkes etter mottak for å unngå at syredannelse oppstår. Oksidering skjer imidlertid ikke umiddelbart men er en prosess som utvikles over ulik grad av lengre
eksponering. NGI har i sin veileder for håndtering av syredannende masser (NGI 2015a) satt 3 måneder som grense for når masser som står til mellomlagring bør leveres til godkjent mottak.
Mottatte masser vil derfor bli tildekket senest innen 3 måneder.
De potensielt syredannende massene skal tildekkes med et basisk kapillærbarrierelag. Figur 9 viser den prinsipielle oppbygningen av massene i deponiet med tildekking av de potensielt syredannende massene i driftsperioden og lagvis oppbygning.
Kapillærbarrierelaget «Cover with Capillary Barrier Effect» (CCBE) skal hindre oksidasjon av de potensielt syredannende massene. Bruken av et multilagdekke CCBE-lag er forholdsvis nytt i Norge, men er en velkjent teknologisk løsning i utlandet på blant annet gruvemassedeponier (Dagenais et.al 2005). NGI er godt kjent med denne løsningen, og har beskrevet i NGIs veileder som
toppdekkeløsning for deponering av potensielt syredannende masser. Dette vil bli benyttet også i driftsfasen da vi ønsker å unngå forvitring i driftsperioden før toppdekket legges.
Figur 9 Prinsippsnitt av en fase i deponiet. Stort format gitt i vedlegg 3.
20
Oppbygningen av et multilagdekke består av to ulike typer materialer. Et lag med noe mer grovkornig materiale dekkes til med et komprimert lag bestående av tettere masser som fungerer som et retensjonslag, og deretter et nytt lag oppå med grovkornigere materiale. Det er ikke tettheten i seg selv, men differansen av tetthet mellom disse to lagene som er avgjørende for om laget har den rette funksjon (NGI, 2015b). Vannmetningen og mektigheten av retensjonslaget hindrer inntrenging av oksygen ned i de deponerte massene under, slik at retensjonslaget virker som et sperresjikt (NGI, 2015b).
I vårt tilfelle skal kapillærbarrierelaget bestå av et lag med sandige masser hvor vi får dokumenter at massene tilfredstiller de geotekniske krav til permeabilitet og vannretensjonsevne som er nødvendig.
Videre vil vi legge et lag med morenemasser. Prinsipiell skisse av deponiets oppbygning er gitt i vedlegg 3. Morenen komprimeres og sandige avfallsmasser legges oppå. Det vil bli lagt tre lag med hhv. grov, fin, grov-fraksjon, mellom hvert oppfyllingslag med potensielt syredannende masser. Vi vil starte opp med en lagtykkelse på hhv. 0,3 m på samtlige lag, men dette vil kunne justeres basert på erfaringer vi får.
Heggvin Alun har gitt NGI i oppdrag å vurdere aktuelle massers egnethet til bruk som CCBE-
tildekningslag. NGI har vurdert de ulike geotekniske analysedataene fra prøver hentet ut fra området hvor deponiet skal etableres, og foretatt egne supplerende geotekniske målinger av morene- og bunnaskematerialene. NGI har utarbeidet et notat av 02.09.15, hvor en innledende vurdering av tildekkingsmaterialer ble gjennomført (vedlegg 6), og en mer detaljert vurdering basert på utfyllende målinger av morene- og bunnaske gitt i notat av 14.12.15, (vedlegg 8).
Ifølge NGI har de stedlige morenemassene en tetthet som gjør at de egner seg til bruk som
vannretensjonslag. Laget skal holdes vannmettet ved naturlig nedbørsinfiltrasjon. Videre oppgir NGI i sitt notat (vedlegg 8) at kapillærbarrierelaget sammen med morenen bør være sandig matierale. Vi vil derfor bruke sandige materialer, fortrinnsvis egnede sandige avfallsmasser til dette slik at kostnader minimeres og slik at avfall kan gjenbrukes til nyttig formål, i størst mulig grad.
NGI konkluderer derfor med at morenemassene og et egnet sandig lag egner seg til bruk som
kapillærbarrierelag. NGI har i sin veileder for alunskiferdeponi valgt å foreslå å bruke CCBE-laget som et toppdekke (når drift avsluttes) og ikke foreslått tildekking i driftsfasen. Vi har valgt å være mer ambisiøse enn det veilederen legger opp til, og ønsker å tildekke masser kontinuerlig under drift. Vi mener at tildekking i driftsfasen er viktig og nødvendig slik at vi minimerer risikoen for at vi må rense og behandle sigevannet.
6.3 Oppfyllingsplan
Oppfylling vil foregå fra bunn og oppover. Lag med syredannende masser legges i bunn og tildekkes med kapillærbarrierelaget som også tilfører sigevannet bufrende egenskaper ettersom den blant annet består av bunnaske.
En fase utgjør omtrent 12 000 m2 og vil etableres først. Når denne begynner å fylles opp etter et par år (avhengig av mottaksfrekvens og etterspørselen i markedet), vil ny fase anlegges og deponering kan starte i fase 2. Hver fase vil ha et eget sigevannsystem som ledes til overvåkingsdammen.
21
Tildekking med kapillærbarrierelaget vil foregå fortløpende etter hvert som masser fylles opp i bunn.
Når hele bunnlaget er fylt opp og tildekket vil nytt lag med deponimasser legges oppå dette.
Eventuelle steiner fra morenemassene vil siktes bort før utlegging. Ved legging av
vannretensjonslaget (morenelaget) vil dette komprimeres til ønsket tetthet oppnås. Laget vil ha en svak helning fra nord til sør slik at alt vann ledes med fall til sigevannssystemet i sør.
Mellom fase 1/ 2 og fase 3/ 4 vil det være en drenerende sigevannsgrøft (øst vestlig retning) med fall som leder sigevann fra fase 3 og 4 til sigevannsystemet og overvåkingsdammen. COWI har
dimensjonert vann- og avløpsystemet. Dette er nærmere angitt i kap. 7.
Ved mottak av masser som ved basiskarakterisering (før mottak) viser seg å være under forvitring, vil drift tilpasse seg dette og vurdere ekstra tilsats med bufrende materiale. Mottakskontrollen og overvåkingen vil sikre at massene tildekkes tilstrekkelig raskt.
Mektigheten på deponimasser før tildekking av CCBE-laget vil variere, da det er tiden og ikke mengden/mektigheten som er avgjørende for når massene tildekkes.
Tildekkingen vil også kunne ha en annen funksjon. Den vil ved eventuelt mottak av andre typer lavradioaktivt avfall stanse den begrensede strålingen som kan komme fra slike masser. Ifølge NGI vil overdekning med 1 m jordmasser stanse all radioaktiv stråling fra lavradioaktive masser som NORM- materiale (NGI, 2013). Den planlagte løsningen med tildekking i driftsfasen åpner dermed opp for mottak av lavradioaktivt NORM-materiale.
6.4 Toppdekke
Deponiet skal fylles opp til øverste kotenivå som er angitt i til enhver tid gjeldende reguleringsplan. I dag er denne kote + 310. Imidlertid har HIAS en pågående dialog med kommunen om endelig avslutningshøyde på eksisterende deponi og nye deponier, og det er mulig at denne regulerte koten på deponiet vil oppjusteres. Det kan derfor bli en justering av dette på senere tidspunkt. Vi ønsker derfor at vilkåret i tillatelsen blir oppfylling til øverste kote som er angitt i til enhver tid gjeldende reguleringsvedtak fra kommunen.
Det er planlagt at deponiet tildekkes på en slik måte at forurensningsspredning fra deponerte masser unngås. Toppdekket skal bestå av et lag som hindrer oksidasjon av deponerte masser. Det er ikke tatt endelig beslutning på toppdekkets endelige utforming, dvs. skal bestå av tett toppdekke eller et kapillærbarrierelag. Dette vil vurderes etter hvert som vi får erfaring med CCBE-lagets funksjon og andre forhold som kan ha betydning på avgjørelsen. Dette vil redegjøres i en plan for avslutning av deponiet som vil sendes til fylkesmannen senest 2 år før deponiet er planlagt avsluttet.
7 Vannbalanse og rensetekniske løsninger 7.1 Vannbalanse
Nedbørsfeltet for sigevann i overvåkingsdammen vil være arealet av til enhver tid etablert deponi.
For fase 1 vil det kun være 12 000 m2, og nedbørsfeltet vil øke i takt med utvidelsen av deponiet.
22
Totalt vil deponiet utgjøre et areal på 48 000 m2. Det er derfor tatt utgangspunkt i et areal på 50 daa (50 000 m2) når størrelsen på overvåkingsdammen er beregnet.
Normale årlige nedbørsmengder for området er ifølge data fra Meteorologisk institutt 565 mm.
Dataene er hentet fra Ilseng målestasjon, 6 km fra prosjektert deponi i Hamar kommune, 182 m o.h.
Fordampning er ansett å utgjøre en tredjedel av tilført nedbør. Med et totalt
deponiareal/nedbørsfelt på 48 000 m2 (alle fire faser etablert) vil totale vannmengder maksimalt utgjøre ca. 18 000 m3 årlig. Første deponifase vil imidlertid bidra til mellom 4520 m3 sigevann årlig.
Forbehandlingsdammen dimensjoneres for å kunne ta imot hele det planlagte volumet, dvs. 27 120 m3 årlig. Det innebærer at dammen vil være overdimensjonert de første årene.
7.2 VA-systemet
Sigevann vil ledes via sigevannsnettet til overvåkingsdammen. Deponiet er slikt anlagt at det vil være minimalt med risiko for at overvann vil føres inn i deponiområdet. Deponiet vil ha membran trukket opp over terrengnivå. Videre er det plasser slik i terrenget at avskjæringsgrøft høyst sannsynlig ikke vil være nødvendig. Dersom det formodning vil bli nødvendig vil dette etableres. Se figur 10 for oppbygning av VA-systemet.
Figur 10. Situasjonsplan fra Cowi AS (stort format gitt i vedlegg 9)
Vannets sammensetning og kjemi vil overvåkes ved hyppige målinger i henhold til
overvåkingsprogrammet nærmere beskrevet i kap. 8. I tillegg til vannprøvetaking vil det også foretas hyppige stedlige (in situ) målinger ved bruk av feltmåleinstrument og føre kontroll over pH,
ledningsevne og temperatur, samt oksygennivå i vannet. Dette er parametere som benyttes som indikatorer for å vurdere eventuell oksidasjon i deponerte masser.
Dersom sigevannet i overvåkingsdammen mot formodning skulle få et fall i pH (pH <6) vil vannet forbehandles med kalking slik at pH blir nøytralisert før påslipp til HIAS eksisterende
vannrenseanlegg. Det presiseres at påslipp til renseanlegget kun vil skje i de tilfeller der vannet har
23
nivåer som tilsier rensebehov. Dersom vannet i overvåkingsdammen har lave nivåer av
forurensningskomponenter, slik vi forventer, vil vannet slippes direkte ut i det kommunale nettet.
Figur 10 viser hvordan dette prinsipielt bygd opp.
Figur 11. Prinsippskisse for sigevannsrensing med lufting og pH-justering, fulgt av evt. kjemisk etterbehandling, Kilde: NGI deponeringsveileder 2015
7.3 Rensetekniske løsninger
Sigevannsbehandlingen ved Heggvin består i dag av luftet lagune deretter kjemisk felling med påfølgende sedimenteringsbasseng. Sedimentene avvannes med polymer i en sentrifuge og faststoff tilbakeføres til deponi. Tilført oksygen oksiderer vannløselig Fe2+ til Fe3+ for å felle ut tungmetaller i jernhydroksider, og hjelper mikroorganismer med nedbrytning.
Det er en forutsetning av vannet forbehandles i overvåkingsdammen før påslipp til det kjemiske renseanlegget. I dag brukes PAX-18, et flytende aluminiumsulfat, som fellings- og
flokkuleringskjemikalie. Tilsats av spesifikke kjemikaler som forandrer pH, setter i gang fellings- eller flokkuleringsreaksjoner, oksiderer eller adsorberer forurensning i sigevannet.
Heggvin sin sigevannsbehandling er egnet til å håndtere sigevann fra syredannende bergarter som alunskifer slik det eksisterer i dag. Det enkle tiltaket med pH justering vil gjøre sigevannsbehandling meget godt egnet til håndtering av sigevann fra bl.a. alunskifer. Denne metoden er også beskrevet som beste rensetekniske løsning for behandling av sigevann fra alunskifer gitt i NGIs rapport om deponering av syredannende bergarter av 12.05.15 (NGI, 2015b).
8 Forslag til overvåkingsprogram
Vi har utarbeidet et forslag til overvåkingsprogram som skal dekke både potensielle
forurensningskomponenter samt potensielle radionuklider som kan lekke ut av mottatt avfall. Ved en eventuell oksidasjon vil svovel i bergarten oksidere fra sulfid til sulfat og danne surt miljø. Ved å overvåke vannets innhold av sulfider og pH, vil man tidlig og raskt oppdage om nivåene i vannet endres og mottiltak iverksettes. Vi foreslår at det overvåkes på blant annet Al, As, Ba, Ca, Cd, Co, Cr, Cu, Fe, Hg, Ni, Pb og Zn. I tillegg analyse på radionuklider av uran (U), thorium (Th), bly (Pb) og Radon (Ra).
Feltmålinger kan gi umiddelbare svar og vil være en trygg løsning for å sikre kontroll på sigevannet.
En oksidasjon og påfølgende forvitring vil føre til surt sigevann som ledes til overvåkingsdam og måles. pH, ledningsevne, oksygenmetning (%) og temperatur overvåkes på stedet flere ganger i uken.
Data vil loggføres sammen med kjemiske analyseresultater.
24
Resultatene vurderes fortløpende av personell med miljøfaglig kompetanse (< 5 års relevant universitetsutdannelse) og som har gjennomført NGm3 opplæringsprogram.Programmet er satt sammen ut fra overvåkingsprogrammet som er etablert på alunskiferdeponiet på Borge i Fredrikstad, og samsvarer med foreslåtte parametere i NGIs deponiveileder (NGI, 2015b).
Tabell 4
Prøvepunkt Årlig frekvens
Analysetype Komponenter
Overvåkingsdam 104 Feltmåling pH, ledningsevne, temperatur, oksygenmetning (%), SS
12 Uorganiske
stoffer
As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn
+ Al, P, Ca, Ba,Co, Fe, Hg, Mo, Ni, Si, Sr, V (ALS’ analysepakke: V2)
2 Radionuklider 137Cs, 226Ra, 238U, 235U, 234U, 232Th, 228Th, 235Th
12 Andre Sulfat (SO4 -
),
9 Vurderinger av utslippsmengder 9.1 Utslipp forurensningskomponenter
Årlige sigevannsmengder som ledes til dam fra en fase er estimert til 4500 m3. Ved utvidelse til ny fase vil mengdene øke tilsvarende. Det presiseres at sigevannet ikke skal ledes til nærliggende bekk men kobles på det kommunale avløpsnettet og ledes til HIAS interkommunale vannrenseanlegg.
Om sigevannet fra deponiet inneholder lave verdier vil vannet ledes utenom det lokale renseanlegget og deretter kobles på det kommunale nettet.
Det er ikke forventet høye utslipp fra anlegget ut fra de begrensede mengdene vann som vil slippes ut. I tillegg vil en umiddelbar fortynning oppstå ved påslipp på overvannsettet med påfølgende fortynning nedover i ledningsnettet. Det er ikke forventet at nivåer av tungmetaller i
overvåkingsdammen vil overstige tilstandsklasse IV for ferskvann. Heggvin Alun vil fastsette OBS- grenser som vil være interne grenseverdier for når vannet ledes til det lokale renseanlegget og når det kun ledes til kommunalt nett til sentralt renseanlegg. Det vil bli sørget for at vannet som ledes til nett tilfredsstiller krav i påslippsavtalen med kommunen, og ikke skal føre til negative
miljøkonsekvenser nedstrøms.
9.2 Utslipp radionuklider
Utslippsgrenser, gitt i forskrift om radioaktiv forurensning, som avgjør når man må søke om utslippstillatelse hos Statens Strålevern er så lave at naturlige bakgunnsnivåer overstiger disse verdiene.
Deponiet dimensjoneres slik at sigevannet ikke skal ha forhøyet innhold av radionuklider. Videre vil planlagte overvåking- og beredskapstiltak sørge for at rensetiltak som omfatter forbehandling (kalking) og kjemisk rensing blir iverksatt. Utslippene til kommunalt nett vil dermed være meget begrenset. Det er umulig å angi verdier for årlig eller månedlig snitt fra anlegget, men om det skulle være utslipp av begrensede mengder blir det ivaretatt at utslippet er innenfor kravene. Det søkes om utslippsmengder som tilsvarer de nivåer oppgitt i tabell 3.
25
Dersom totalaktiviteten multipliseres med 1 m3 vil årlig utslipp på 1 Bq ligge akkurat på
forskriftsgrensen. Vi vil gjøre oppmerksom på at verdien for 137-Cs er satt til 500 mBq/l ettersom IFE i flere tilfeller opererer med slike høye deteksjonsverdier. For å kunne ta høyde for at det kan bli aktuelt med begrenset utslipp av vann med radioaktivt innhold søkes det om utslippstillatelse for disse lave nivåene. Den spesifikke aktiviteten er multiplisert med årlig volum for en fase og alle fire fasene totalt (for å tydeliggjøre forskjellen ved utvidelse av nedbørsfelt/deponiareal) og er
multiplisert med mengden utslipp for å få totalaktiviteten av utslippet.
Tabell 3 Modell for beregning av søkte utslippsnivåer Radionuklider Maks nivåer Grense i
forskrift*
Forhold Ck/Ce,k
Forhold Ck/Ce,k
Forhold Ck/Ce,k
Enhet mBq/l
Bq/m3
Bq/år Total aktivitet
1 m3 5000 m3
Bq/år
20000 m3 Bq/år
137Cs 500 1000 0,5 2500 10000
226 Ra 100 1000 0,1 500 2000
228 Th 70 1000 0,07 350 1400
230 Th 20 1000 0,2 1000 4000
232 Th 10 100 0,1 500 2000
234 U 5 1000 0,00 0 0
235 U 5 1000 0,00 0 0
238 U 50 1000 0,05 250 1000
Sum 1,02 5100 20 400
10 Mottakskontroll
Mottakskontrollrutinene som vil bli etablert ved Heggvin Alun AS vil ivareta krav som er gitt i
avfallsforskriftens kap. 9 for deponier for ordinært avfall. Ettersom NGm3 har flere deponier i drift og systemer for mottakskontroll for syredannende masser vil de samme overordnede systemer bli etablert på Heggvin. Det vil også bli grundig opplæring av driftspersonale ved anlegget.
Mottakskontrollen innebærer grundig dokumentkontroll i forkant av mottak og kontroll ved mottak, både ved innveiing og ved utdosing. Dokumentkontrollen utføres av faglig kvalifisert personell og sikrer at massene, som mottas, er innenfor tillatelsens krav og i henhold til kundens
basiskarakterisering/deklarasjon av massene.
Mottakskontrollen skal sikre at deponiet/massemottaket mottar masser som tilfredsstiller kravene i gjeldende tillatelse og i avfallsforskriften (kap. 9, vedlegg. II).
Beskrivelsen omfatter de ulike kontrollsystemer som skal sikre at kun masser som er deklarert for mottak deponeres på anlegget. Mottakskontrollen omfatter prosessen gitt i figur 12.
Figur 12. Ledd i mottakskontrollen; før mottak, under og etter mottak ved vekta.
Dok.
kontroll
Forhånds- godkjenning
Innveiing visuell kontroll registrering
Stikkprøve- kontroll
Visuell kontroll utdosing
26
1. Dokumentasjonskontroll; Forhåndsvurderinger og forhånds-dokumentasjonskontroll skal skje i forkant av levering som beskrevet i Prosedyre for vurdering av masser ved forespørsel om mottak. Kunden skal overlevere basiskarakteriserings (BK)- dokumentasjon i tillegg til kartleggingsrapport og/eller analyserapporter. Dokumentasjonskontrollen gjennomføres av personell med minst 5 års universitetsutdannelse i miljø/kjemi og som har gjennomført NGm3 opplæringsprogram.
2. Forhåndsgodkjenning; Når Kundens BK-dokumentasjon er vurdert og massene tilfredsstiller kravene til mottak på deponiet kan prosjektet godkjennes. Ingen leveranser kan ankomme vekta før de er forhåndsgodkjent.
3. Innveiing, registrering og visuell kontroll i vekta/mottaket, Sjåfør registrer leveransen. Alle masseleveranser blir registrert og arkivert i vektsystemet der tilhørende dokumentasjon allerede foreligger (se punkt 2). Dokumentasjon kontrolleres for hver leveranse i forbindelse med innveiing av avfallet. Om dokumentasjons- og visuell kontroll er i samsvar, vil massene kunne kjøres gjennom vekta. Om det ikke er tilfelle blir leveransen avvist.
4. Stikkprøvekontroll Avfall som er unntatt fra krav om testing ved basiskarakteriseringen er også unntatt fra kravet om testing ved kontroll av stikkprøver. Det vil tas stikkprøve av minimum 1 av 100 leveranser av mottatte masse ved deponiet dersom FM mener dette også er nødvendig for potensielt syredannende masser. Det er imidlertid ikke klare visuelle skiller mellom ikke syredannende svartskifer, svartskifer med syredannende potensiale og de som er syredannende. Vi ønsker å påpeke at resultatene av identifiseringen ikke er av avgjørende betydning. Ettersom deponiet er rustet for å håndtere alle kategorier syredannende
bergarter vil alle kategorier syredannende bergarter samdeponeres. Vektprogrammet gir automatisk varsling som utløser stikkprøvekontroll. Stikkprøvekontrollen utløser kjemisk analyse med påfølgende vurdering. Resultatene vil bli vurdert mot basiskarakterisering og analyseresultater levert av kunde. Informasjon fra stikkprøvene og analyseresultatene journalføres og arkiveres.
5. Visuell kontroll i deponiet; Massene vil bli losset i henhold til anvisning gitt av
områdeoperatør ogundergå visuell inspeksjon. Visuell kontroll utgjør dermed en del av kontrollen både ved vekta og ved utdosing.
6. Rutiner for mistankekontroll og avvik. Dersom det er mistanke om avvik ved en leveranse skal det tas en mistankeprøve. Dersom leveransen ved mottak avviker fra avtalt innhold under forhåndsvurderingen, vurderes det om massene skal avvises. Ved vurdering om massene kan aksepteres skal supplerende prøvetaking og karakterisering av massene gjennomføres. Aktuell leveranse losses på anvist område, og mistankeprøve tas i henhold til rosedyre for jordprøvetaking. Mistankeprøvens analyseomfang vurderes i hvert tilfelle.
Resultatene vil bli vurdert mot avfallsforskriften og deponiets gjeldende tillatelse.
Informasjon fra mistankeprøve og analyseresultatene journalføres og arkiveres.
7. Avvik. Dersom massene ikke tilfredsstiller våre mottakskrav blir kunden kontaktet og massene bli fjernet. Leveransen skal da lagres separat fra andre masser. Vi har et elektronisk avvikshåndteringssystem i Norsk Gjenvinning, TQM. Alle avvik og hendelser ved driften på Heggvin Alun vil bli registrert.
27
11 Finansiell sikkerhet
I henhold til avfallsforskriften § 9-5 skal det foreligge finansiell garanti for kostnader for avslutning og av etterdrift av deponier. NGMP ser det som mest hensiktsmessig med pant i en sperret bankkonto som garanterer for kostnader ved avslutning av deponiet, etterdrift og avslutning av
etterdriftsperioden (sluttrapportering).
I følge avfallsforskriften, § 9-10 annet ledd, skal alle kostnader ved et deponi dekkes gjennom mottaksgebyret, også kostnaden ved den finansielle garantien. Den finansielle sikkerheten ønskes derfor bygget opp gjennom avsetninger i driftsperioden. Det vil gjøres en løpende avsetning per tonn innkjørt masse som vil tilsvare et beregnet behov for avsetning til avslutning og etterdrift. Denne beregningen er gjort i henhold til veileder fra Miljødirektoratet.
Heggvin Alun vil ettersende forslag til finansiell sikkerhet til FM og Statens Strålevern i løpet av første kvartal 2016.
12 Adkomst og trafikkbelastning
Atkomst til anlegget skjer fra Rv. 25, Fv. 60 og en privat vei. Riksveien har fartsgrense 80 km/t og står i Nasjonal vegdatabank oppført med en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 10 000 kjøretøy per døgn.
Fylkesveien har fartsgrense 80 km/t og står oppført med en årsdøgntrafikk på 750 kjøretøy per døgn.
Fra fylkesveien benyttes en privat vei på om lag 2,5 km opp til anlegget. Veinettet er dermed tilpasset større mengder trafikk og drift av deponi.
Markedet er noe uforutsigbart slik at trafikkbelastningen til deponiet er vanskelig å estimere eksakt.
Det er stor grunn til å tro at det vil være rolig i enkelte perioder, og perioder med større trafikk. For å kunne gi et anslag forventer vi at det vil ligge på mellom 5-20 leveranser daglig.
13 Konklusjon
Heggvin Alun AS ønsker å etablere et deponi for potensielt syredannende masser på Heggvin for å sikre et regionalt tilbud og myndighetsgodkjent håndtering av slike masser. Utformingen av Heggvin Alun sitt deponi vil være i henhold til strenge dimensjoneringskrav i avfallsforskriftens kap. 9 vedlegg II, i henhold til NGIs deponiveileder for alunskifer og i henhold til avfallsforskriftens øvrig vilkår for deponidrift.
Mottakskontrollen vil omfatte en grundig forhåndskontroll av dokumenter og kontroll ved mottak, både ved innveiing og ved utdosing. Dokumentkontrollen utføres av personell med høyt miljøfaglig kompetanse (< 5 års universitetsutdannelse). Denne skal sikre at massene som mottas skal være innenfor tillatelsens krav og i henhold til kundens basiskarakterisering/deklarasjon av massene.
Deponiet og dets funksjon er prosjektert slik at det tilrettelegges for et miljø som gir liten oksygentilgang og samtidig forhindrer oksidasjon og forvitring av mottatte masser. Norges
Geotekniske Institutt (NGI) er benyttet til å kvalitetssikre deponiets utforming, både tildekkingslag og bunnlag. Planlagt utforming er også i henhold til beskrivelser i NGIs deponiveileder (NGIb, 2015).
Prosjektert deponiutforming med tett dekke og full kontroll på sigevannet vil sørge for at grunnvannet ikke vil påvirkes av sigevann fra deponiet. Videre vil planlagte overvåking- og
