BYBANEN BT4
SENTRUM – FYLLINGSDALEN
Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Magne Nesse
Postboks 7310 5020 Bergen
Brev A10 Søknad om utslipp D14
Oppdragsnummer Dato
15570014 05.07.18
Filnavn D01_014_rap_Mil_Søknad om utslipp D14_00001
I byggetrinn 4 av Bybanen i Bergen kommune skal det etableres bybanetrasé gjennom hele Mindemyren, fra Kronstad i nord til Kristianborg i sør. Denne entreprisen er kalt D14 Mindemyren i bybaneprosjektet. Tiltaket er en del av Bybanen Utbygging sitt byggetrinn fra sentrum til Fyllingsdalen, og ligger innunder vedtatt
reguleringsplan med planID 64860000 for delstrekning 2, Nonneseter-Kronstad, med saksnummer 201508132, og reguleringsplan med PlanID 64050000 for delstrekning 3, Mindemyren-Fyllingsdalen, med saksnummer 201427721.
Sweco Norge AS søker med dette, på vegne av Bybanen Utbygging, om midlertidig utslipp av renset byggegropsvann til Nordåsvannet. På grunn av at det skal etableres sorteringsverk og asfaltknuseverk i entreprisen vil vann fra dette området omsøkes til påslipp til offentlig VA-anlegg i egen søknad til VA-etaten i Bergen kommune. Det vannet som skal slippes ut i Nordåsvannet har strengere rensekrav enn vann som skal slippes på offentlig VA-anlegg.
D14-entreprisen omfatter etablering av ca. 1450 meter banetrasé. Det skal masseutskiftes langs hele traséen på grunn av uegnede geotekniske masser. Det er også påvist forurensinger i massene som ligger der i dag.
Noen steder skal det delvis masseutskiftes og peles, mens andre steder skal det masseutskiftes til bæredyktige masser eller fjell. Det vil bli delvis graving under grunnvannsspeil, og vann i form av grunnvann, overflatevann fra tilrenning og regnvann i byggegrop må håndteres. I tillegg skal det etableres gang- /sykkelvei, samt gjennomføres omlegging av kabler og ledninger i entreprisen. Graving i den forbindelse vil i hovedsak foregå over grunnvannsspeil og er derfor ikke tatt med i denne søknaden.
Det skal etableres et midlertidig sorteringsverk og asfaltknuseverk på Mindemyren. Denne søknaden inkluderer søknad om sorteringsverk etter avklaring med Fylkesmannen i møte 14. mai 2018.
Det omsøkes å midlertidig slippe ut gjennomsnittlig 30 l/s renset byggegropsvann, via kommunens
overvannskulvert, i en periode med estimert varighet 18 på måneder. Planlagt anleggsoppstart er i mai 2019, og gravearbeidene skal foregå i 2019 og 2020. Størrelse på byggegrop vil variere under byggingen og er under prosjektering, slik at endringer kan forekomme. Utslippsmengde vil blant annet avhenge av nedbørintensitet, innlekkasjevann, størrelse på byggegrop, og er basert på en gjennomsnittlig beregnet vannmengde. Planlagt utslippspunkt i Nordåsvannet ligger 250 meter fra land, på kote minus 40, og er samme utslippspunkt som blir benyttet av vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, til urenset overvann i dag som går fra Mindemyren, via tunnel/kulvert.
Analyseresultater fra prøvetaking av jord i området der det skal etableres byggegroper viser at det er påvist forurensede masser langs hele traséen. Tiltaksplan for graving i forurenset grunn er utarbeidet, og sendt Bergen kommune ved byggesak for behandling 22.06.2018.
Denne søknaden er utarbeidet i henholdt til krav gitt i forurensningsforskriften §36, og virksomhet etter forurensingsforskriften kap. 30: Forurensinger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Søknaden inneholder forslag til måleprogram, miljørisikovurdering, samt kompenserende tiltak for å hindre uakseptert forurensing til Nordåsvannet.
1. Innhold
A10 Søknad om utslipp D14 1
2. Innledning 5
2.1. Bakgrunn for søknad 5
3. Om prosjektet 6
3.1. Generelt 6
3.2. Om anleggseier 7
3.3. Varighet av anleggsperioden 7
3.4. Biologi og registrerte naturtyper/naturverdier i Nordåsvannet 8
3.4.1. Resipientundersøkelser i Nordåsvannet 9
3.5. Brukerinteresser 10
3.5.1. Rekreasjon 10
3.5.2. Neddykket utslippsledning for kommunalt overvann 10
3.5.3. Naboer 10
4. Innhold i vann i byggegrop 11
4.1. Generelt 11
4.2. Geologiske forhold i byggegrop 12
4.3. Vurdering av vannkvalitet i byggegrop 12
4.3.1. Suspendert stoff 12
4.3.2. pH 12
4.3.3. Organiske miljøgifter 12
4.3.4. Tungmetaller 13
4.3.5. Nitrogenforbindelser 13
4.4. Vannkvaliteten i vann fra riggområde 13
5. Beregnede vannmengder i byggegrop 14
5.1. Planlagt anleggsgjennomføring og forutsetninger for beregninger 14
5.2. Innlekkasjevann av grunnvann i byggegrop 15
5.3. Overflatevann og nedbør i byggegrop 15
5.4. Omsøkte vannmengder til utslipp 16
6. Behandling av byggegropsvann før utslipp 17
6.1. Rensing av vann fra byggegrop 17
6.2. Kontroll og overvåking 17
6.3. Varslings- og beredskapsplan 17
6.4. Miljøoppfølgingsplan 17
7. Sorteringsverk og asfaltknuseverk 18
7.1. Generelt 18
7.1.1. Planstatus 18
7.1.2. Sorteringsverk 20
7.1.3. Asfaltknusverk 20
7.1.4. Støy 20
7.1.5. Støv 21
7.1.6. Lukt 21
8. Miljørisikovurdering av utslippet 21
8.1. Resultater fra resipientundersøkelser 21
8.2. Effekter av utslippet 22
8.3. Konklusjon miljørisikovurdering 22
9. Referanser 23
10. Vedlegg 24
2. Innledning
2.1. Bakgrunn for søknad
I byggetrinn 4 av Bybanen i Bergen kommune, heretter kalt BT4, skal det etableres bybanebanetrasé gjennom hele Mindemyren, fra Kronstad i nord til Kristianborg i sør. Denne entreprisen er kalt D14 Mindemyren i bybaneprosjektet og omfatter etablering av ca. 1450 meter banetrasé.
Det skal masseutskiftes langs hele traséen på grunn av uegnede geotekniske masser. Det er også påvist forurensinger i massene som ligger der i dag. I tillegg skal det etableres gang- /sykkelvei, samt omlegging av kabler og ledninger i entreprisen. Det vil bli graving under grunnvannsspeil, og vann i form av grunnvann, overflatevann fra tilrenning, og regnvann i byggegrop, må håndteres.
Sweco Norge AS søker med dette, på vegne av Bybanen Utbygging, om midlertidig utslipp av renset byggegropsvann via kommunens overvannskulvert til Nordåsvannet. På grunn av at det skal etableres sorteringsverk og asfaltknuseverk i entreprisen vil vann fra dette området omsøkes til påslipp til offentlig VA- anlegg i egen søknad til VA-etaten i Bergen kommune. Det vannet som skal slippes ut i Nordåsvannet har høyere rensekrav enn vann som skal slippes på offentlig VA-anlegg. Påslippssøknad er til informasjon under utarbeidelse [13], og blir sendt Bergen kommune ved VA-etaten i løpet av juli 2018 for behandling.
I tillegg skal det etableres et midlertidig sorteringsverk og asfaltknuseverk på Mindemyren.
Denne søknaden er utarbeidet i henholdt til krav gitt i forurensningsforskriften §36, og virksomhet etter forurensingsforskriften kap. 30: Forurensinger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel.
3. Om prosjektet 3.1. Generelt
Figur 1 viser utstrekning av entreprise D14 Mindemyren, som strekker seg fra Kronstad i nord til Kristianborg i sør.
Figur 1. Kartutsnitt til venstre, med omtrentlig plassering av anleggsområde markert med rød firkant. Kilde:
Norgeskart.no. Bilde til høyre: Illustrasjon av planlagt omfang av entreprisen slik det er planlagt å se ut ved ferdigstillelse. Kilde: Sweco Autodesk Navisworks Manage 2017-modell.
Det skal blant annet etableres banetrasé, holdeplass, basseng og kulvert, samt gang- /og sykkelvei i entreprisen, i tillegg til midlertidig riggplass for sorteringsverk og asfaltknuseverk. For etablering av
bybanetrasé på Mindemyren skal det masseutskiftes for å oppnå tilfredsstillende, geotekniske forhold for ny bybane. Ytterligere beskrivelse av grunnarbeidene er gitt i kap. 5.
3.2. Om anleggseier
Bybanen Utbygging er tiltakshaver og anleggseier for prosjektet. Kontaktinformasjon til selskapet er vist i tabell 1.
Tabell 1. Firmapresentasjon.
Organisasjon Bybanen Utbygging
Oranisasjonsnummer 938 626 367MVA
Postadresse Postboks 7900, Hordaland Fylkeskommune, 5020
Bergen
Besøksadresse Fjøsangerveien 50C, 5059 Bergen
Fakturaadresse Hordaland Fylkeskommune, fakturamottak postboks 7910, 5020 Bergen. Ref.nr.: D0100, kontaktperson 320151 Oddbjørn Gule.
Kontaktinformasjon Bybanen Utbygging ved vakttelefon
Telefon 408 06 272
E-post [email protected]
3.3. Varighet av anleggsperioden
Det er planlagt for oppstart av anleggsarbeidene mai 2019, med en varighet til oktober 2021. Oppstart vil være avhengig av fremdrift forberedende entrepriser. Estimert periode det vil foregå graving og behov for utslipp av byggegropsvann er estimert til 18 måneder.
Varighet sorteringsverk er planlagt i 18 måneder med oppstart juni 2019 og ut 2020. For asfaltknuseverket er varigheten 6 måneder, med oppstart planlagt oppstart siste halvdel av 2019.
3.4. Biologi og registrerte naturtyper/naturverdier i Nordåsvannet
Nordåsvannet tilhører vannregion Hordaland, Vannregion Vest (vann-nett.no), og er det største pollsystemet i Bergen kommune. Nordåsvannet har et smalt og grunt innløp ved Straume bro [1]. En terskel på ca. 10 m dyp ved Kyrkjetangen, deler Nordåsvannet i to basseng; indre og ytre basseng som er henholdsvis 90 meter og 53 meter dypt. Se kartutsnitt med dybdekoter i figur 2.
Figur 2. Kartutsnitt over Nordåsvannet med dybdekoter. Kilde: Norgeskart.no
Den ytterste terskelen (ved Straume bro) er et vesentlig hinder for vannutvekslingen mellom Nordåsvannet og sjøområdet utenfor, og terskelen mellom bassengene hindrer fri vannutveksling mellom bunnvannet i det ytre og det indre basseng. Bare ytterst sjeldent skiftes bunnvannet i indre basseng ut. Mindre utskiftninger som ikke trenger helt til bunns skjer ofte. Det finnes et dykket ferskvannutslipp i indre del av Nordåsvannet som bidrar til bedre utskiftning i vannmassene og som har bedret forholdene i Nordåsvannet [1].
Det er gjort observasjoner av arter med særlig stor forvaltningsinteresse i indre del av Nordåsvannet, blant annet makrellterne, svartbak, bergand og lomvi [2], ref. Miljødirektoratets database «naturbase.no». I tillegg er hele Nordåsvannet registrert som gyteområde for torsk ihht. Fiskeridirektoratets database [3], se figur 3.
Figur 3. Kartutsnitt over Nordåsvannet med markert gyteområde for torsk. Kilde: kart.fiskeridir.no
Kysttorsken gyter inne i fjordene og i skjærgården. Den velger beskyttede områder, ofte innerst i fjordarmene, i poller, våger eller bukter, hvor gytingen foregår typisk på 20-60 meters dyp. Eggene flyter stort sett i de øverste 30 meter av vannsøylen og klekker etter 2-3 uker [4]. Gyteperioden foregår i flere omganger i perioden februar til april. Etter klekking oppholder larvene seg i vannsøylen fra 20 meter dyp og oppover, med høyest
konsentrasjon fra 10 m og oppover [5]. Larvene er mest sensitive til partikler i vannet da disse kan skade eller sette seg fast i gjellene.
3.4.1. Resipientundersøkelser i Nordåsvannet
Det er gjennomført flere resipientundersøkelser i Nordåsvannet. Siste periode for Byfjordsundersøkelsen var i perioden 2011-2016 [1]. I perioden 2017-2020 vil det bli tatt prøver i hovedfjordsystemet og utenfor
oppgraderte renseanlegg.
Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune har også utarbeidet en egen rapport iht. krav fra utslippstillatelsen fra Fylkesmannen, sist i 2011-2015 [6].
Resultatene fra resipientundersøkelsene er oppsummert i kap.8 Miljørisikovurdering.
3.5. Brukerinteresser
Det er identifisert følgende brukerinteresser knyttet til planlagt utslipp av renset byggegropsvann fra Mindemyren til Nordåsvannet:
• Rekreasjon
• Badestrender
• Fana Roklubb
• Gamlehaugen
• Neddykket utslippsledning for overvann
• Naboer
3.5.1. Rekreasjon
Det er kjent at området ved Nordåsvannet er mye i bruk av innbyggerne i Bergen. Fana Roklubb ligger nordvest for utslippspunktet, mens Gamlehaugen med badeplass ligger nordøst. Kyrkjetangen badeplass ligger lengre sørvest. Skjoldabukten badeplass ligger lengre sør i Nordåsvannet.
3.5.2. Neddykket utslippsledning for kommunalt overvann
Det ligger i dag et neddykket kommunalt utslipp for overvann fra Minde, se figur 4. Urenset overvann går i kulvert/tunnel fra Mindemyren, og utslippspunkt ligger på kote -40, ca. 250 meter fra land (fra vest). I følge vann- og avløpsetaten i Bergen kommune blir vannkvaliteten i tunnel påvirket av kvaliteten på tilført overvann, samt at det ved større nedbørshendelser blir avlastet vann fra overløp på avløpsnettet til tunnelen. Det er etablert tre overløp på nettet langs Mindemyren fra Minde Allé og sørover. I følge Norconsult sin rapport [7]
går det maksimalt, med dagens 2-års flom uten klimapåslag, ca. 1,3 m3/s vann gjennom tunnelen og ut til Nordåsvannet.
3.5.3. Naboer
Plassering av utslippspunktet i Nordåsvannet er gitt i og med at det skal slippes på kommunal tunnel/kulvert som allerede eksister og er i bruk i dag. Utslippspunktet ligger på kote -40, ca. 250 meter fra land og er vist i figur 4 nedenfor.
Eiendommer som tilgrenser Nordåsvannet ved utslippspunktet er vist i tabell 2 nedenfor.
Tabell 2. Eiendommer ved utslippspunktet. Kilde: seeiendom.no
Eiendom Eier Andre opplysninger
14/1 Statsbygg Gamlehaugen
16/1 Johan Langes Legat Tilstøtende område vest for Fjøsangerbukta
16/4 Johan Langes Legat Østlige del av Langeholmen
16/56 Hordaland Fylkeskommune Rv.556 Straumevegen
Figur 4. Kartutsnitt som viser eiendommer som grenser til utslippspunktet, som er markert med sirkel. Utslippspunkt der det går et neddykket kommunalt utslipp i dag er der det også vil få bidrag fra vann fra byggegrop. Kilde:
www.seeidendom.no
4. Innhold i vann i byggegrop 4.1. Generelt
Det skal etableres 1450 meter banetrasé langs Mindemyren. I snitt skal det graves i 20 meters bredde langs hele traséen, og det planlegges å etablere byggegrop i flere områder parallelt. Arbeidene med prosjektering av byggegropene er ikke ferdigstilt, men består i hovedsak av avgraving av løsmasser, peling, spunting, samt at det er identifisert et område på ca. 50 meter der det må pigges eller sprenges i fjell. Vannet i byggegrop består av innlekkasje av grunnvann fra både løsmasser rundt og berg, samt et bidrag fra overflatevann i form av regnvann.
Vannet kan inneholde en del mineralske partikler og stoffer fra henholdsvis løsmasser og anleggsaktiviteter i byggegropsområde. Det skal graves i områder der det er påvist løsmasser med organisk innhold, noe som gjør at det kan komme finpartikler og organisk materiale ut i byggegropsvannet.
Det skal delvis benyttes sprengsteinmasser, både fra Bybanen Utbygging sin driving av Løvstakktunnelen og fra andre leverandører av sprengstein, og delvis rene løsmasser, utsortert fra forurensede gravemasser i
entreprisen, til masseutskiftningen.
Det er påvist forurensinger av ulik karakter langs traséen på Mindemyren. Disse blir beskrevet mer detaljert i tiltaksplan som er sendt til Bergen kommune ved byggesak for godkjenning [12].
4.2. Geologiske forhold i byggegrop
Golder Assosiates har på vegne av Bybanen Utbygging gjennomført miljøtekniske [8] og geotekniske
grunnundersøkelser [17] på Mindemyren. Berggrunnen på Mindemyren består i all hovedsak av øyegneis, men området på Mindemyren sør mot Kristianborgvannet består av glimmerskifer. På Mindemyren og Kronstad består løsmassene i hovedsak av fyllmasser med bart fjell langs Fjøsangerveien. Løsmassemektigheten er meget varierende fra fjell i dagen, og opp til 10 meter. Det er kjent at området i stor grad består av
sprengsteinsfylling med en mektighet på opptil 4 meter. Under fyllmassene består massene av et lag med torv, silt og morene over fjell. Vedlegg 2 viser oversikt over geoteknisk lengdeprofil, samt avstand til fjell, basert på tolkinger av geoteknisk data fra Golder Assosiates [17].
Området er forholdsvis flatt og skråner svakt ned mot Kristianborgvannet i sør. Grunnvannet antas å drenere østover til Solheimsvatnet, og videre sørover via kanalen som går fra Solheimsvatnet til Kristianborgvannet.
Fra Kristianborgvannet føres vannet videre ned i Fjøsangerbukten i Nordåsvannet. Basert på flyfoto (fra finn.no) ser det ut til at kanalen ble fylt igjen mellom 1950- og 1970-tallet. Det er ikke registrert viktige grunnvannsressurser innenfor planområdet.
Videre beskriver Golder Assosiates at løsmassene består av fyllmasser som er tilført eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og det er påvist ulik grad av forurensning og varierende forurensningskomponenter, men ingen tydelige forurensningsmønster. Antatt stedlig torv er lettere forurenset med olje, men det kan ikke utelukkes at påviste konsentrasjoner skyldes organisk materiale (humus) og dermed er naturlig forekommende.
Da det er påvist forurensing i massene for den planlagte traséen for Bybanen og det er utarbeidet tiltaksplan etter kapittel 2 i forurensningsforskriften, som skal godkjennes av Bergen kommune før oppstart av arbeidene.
Tiltaksplanen beskriver påvist forurensingsgrad- og type, og graveinstruks for arbeidene [12].
4.3. Vurdering av vannkvalitet i byggegrop
I etablering av byggegrop er det i hovedsak innhold av suspendert stoff fra løsmassene det både graves i, og som tilføres ved masseutskiftning, og eventuelle hydrokarboner fra anleggsmaskiner, som påvirker vannet. I tillegg kan det komme et bidrag fra tungmetaller og organiske forbindelser fra forurensinger som er påvist på Mindemyren.
4.3.1. Suspendert stoff
Lekkasjevann fra fjellet i byggegrop er i utgangspunktet rent, men dette vannet vil blandes med både
grunnvann fra løsmasser som kan inneholde partikler og overflatevann fra området. Steinstøv som kan komme fra utfyllingsmasser fra Løvstakktunnelen, vil gi vann som kan inneholde suspendert stoff. I tillegg er det identifisert noe masse med organisk materiale på Mindemyren som kan gi et bidrag av finstoff til vannet.
4.3.2. pH
Om det under etablering av byggegrop bli benyttet sprengstoff, kan massene inneholde nitrogenforbindelser som lokalt kan føre til forhøyet pH i vannet. Det samme gjelder som et bidrag fra sprengsteinsmasser fra Løvstakktunnelen. Sjøvann har god bufferevne og tåler utslipp av vann med høy pH [9]. Det er derfor ikke lagt opp til rensing av utslipp mhp. pH-verdien i byggegropsvannet.
4.3.3. Organiske miljøgifter
Det er påvist forurensinger i løsmassene der byggegroper skal etableres, slik at et bidrag fra omkringliggende løsmasser kan forekomme. Organiske miljøgifter er imidlertid ofte partikkelbunden og lite løselige i vann.
Byggegropsvann kan også bli forurenset av søl fra drifts- og vedlikeholdsmidler, som spillolje, diesel og rensemidler fra anleggsmaskiner.
4.3.4. Tungmetaller
Berggrunnen i området og bidrag fra graving i løsmasser vil kunne påvirke tungmetallinnholdet i vann fra byggegrop. I vann med høyt innhold av suspendert materiale vil det kunne være forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller.
4.3.5. Nitrogenforbindelser
Det er ikke avklart om det skal sprenges eller pigges i et lite område på 50 meter i entreprisen, men generelt er forurensing i form av nitrogenforbindelser ved sprengningsarbeider er knyttet til andel uomsatt sprengstoff som blir igjen i massene etter detonering. Andelen av uomsatt sprengstoff avhenger av mange faktorer, blant annet lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere og generelt søl under blanding. Gode rutiner i anleggsfasen kan bidra til å redusere nitrogeninnholdet i vann som slippes ut fra sprengingen.
I tillegg kan det komme et lite bidrag av nitrogenforbindelser fra sprengsteinsmasser fra Løvstakktunnelen som skal benyttes til masseutskiftning.
Det er ikke lagt opp til nitrogenrensing, da nitrogeninnholdet vurderes å være ubetydelig.
4.4. Vannkvaliteten i vann fra riggområde
Det forutsettes at overflatevann avskjæres på riggområde. Det skal ikke skje ukontrollert avrenning direkte fra riggområde til omgivelser. Ved sorteringsverket og asfaltknuseverket er det planlagt at vannet som samles opp skal renses og slippes på offentlig VA-nett. Det vises til egen påslippsøknad til VA-etaten [13].
5. Beregnede vannmengder i byggegrop
5.1. Planlagt anleggsgjennomføring og forutsetninger for beregninger
Anleggsarbeidene for etablering av bybanetraséen vil foregå seksjonsvis, noe som gjør at areal av åpen byggegrop begrenses. Etablering av gang-/sykkelvei er ikke inkludert i beregning av vannmengder i byggegrop, da det vurderes å utgjøre en ubetydelig andel. Gravearbeidene for gang-/sykkelvei er til informasjon tatt med i tiltaksplan [12].
Mengde vann i byggegrop avhenger av følgende parametere;
• graving under vannspeil og gravedybde
• areal av åpen byggegrop
• nedbør
• tilrenning av overflatevann fra omgivelsene
• innlekkasje av grunnvann fra løsmasser
• innlekkasje av grunnvann fra fjell
• avskjærende grøfter
Det forutsettes at det skal graves i gjennomsnitt 20 meter i bredde langs den 1450 meter lange banetraséen.
Traséen er delt inn i områder der det skal peles, utføres grunn masseutskiftning, og avgraving til bæredyktige masser og til fjell. Ved peling skal det graves av inntil 2 meter, for grunn masseutskiftning inntil 4 meter, og for masseutskiftning ned til bæredyktige masser eller fjell vil det bli gravd ned inntil 6 meters dybde. Det er også planlagt spunting i to områder som tilsammen utgjør 320 meter, og tett spunt på 50 meter av traséen. I tillegg er det identifisert et lite område på 50 meter det det vil bli pigging eller sprenging i fjell.
Det forutsettes at tilrenning fra områdene rundt byggegrop avskjæres mest mulig. Da det av erfaring ikke er mulig å avskjære alt vann fra omgivelsene baseres videre beregninger av tilrenning fra overflatevann på et areal som er satt til 40% av total byggegrop for hele traséen, dvs. 12000 m2. Se også kap. «5.4. Omsøkte vannmengder til utslipp». Beregningene forutsetter også at det ikke tilkommer overflatevann fra annen virksomhet i området.
Påslipp av renset byggegropsvann vil bli på eksisterende kommunal overvannskulvert lokalisert på
Mindemyren, se utsnitt hentet fra reguleringsplanfasen [14] i figur 5. Renset byggegropsvann vil blandes med overvann fra området før det går til utslipp i Nordåsvannet.
Det presiseres at arbeidene er under prosjektering og at endringer kan forekomme.
Figur 5. Utsnitt av overvannskulvert fra Minde til Nordåsvannet [14]. Kommunal kulvert/tunnel er vist med stiplet rød og svart linje.
5.2. Innlekkasjevann av grunnvann i byggegrop
Vannmengden i løsmassene er avhengig av type masser, lagdeling og grunnvannsgradienter. Beregninger av grunnvannstrømning i løsmassene gjennom Mindemyren [10] viser at vannmengden som kan renne mot byggegrop vil variere fra 1,6-4,2 l/s, avhengig av sammensetning av løsmasser i terrenget og gravedybde til fjell.
Det kan være to eller tre byggegroper som er åpen på en gang, med maksimal 15 meter åpning samtidig per byggegrop. Mengde innlekkasje av grunnvann fra fjell er ikke beregnet.
5.3. Overflatevann og nedbør i byggegrop
Det vil komme et bidrag fra overflatevann i form av regnvann og tilrenning av overflatevann inn i byggegrop.
Avrenningsareal er forutsatt maksimalt 12000 m2. Det forutsettes da at ytterligere tilrenning blir avskjært med grøfter eller lignende.
Regnintensitet er beregnet med bakgrunn i 2 års gjentaksintervall med 5 minutters varighet, noe som gir maksimalt bidrag av overflatevann og nedbør til byggegrop på ca. 200 l/s. Det er brukt en avrenningskoeffisient på 0,9.
Årsavrenning for området er i henhold til NVE Atlas 65 l/s x km2 for normalperioden 1961 – 1990. Dette tilsvarer om lag 0,8 l/s. Den gjennomsnittlige avrenningen som opptrer i tilknytning til en månedlig regnhendelse vil være betydelig større enn årsavrenningen. Gjennomsnittlig avrenning knyttet til regnhendelser er estimert ut fra døgnmålinger fra målestasjon Florida i Bergen for perioden 2012 - 2017.
Gjennomsnittlig avrenning er snitt av de to største nedbørshendelser for hver måned, som videre er fordelt over en 12 timers periode. Dette fører til en største gjennomsnittlig månedlig vannmengde på 11 l/s, vist med fordeling per måned i tabell 3 nedenfor:
Tabell 3. Gjennomsnittlig utslipp fra byggegrop basert på nedbør fra maksimalt avrenningsfelt på 12000 m2 fordelt på måneder.
Januar 8 l/s
Februar 9 l/s
Mars 7 l/s
April 6 l/s
Mai 6 l/s
Juni 5 l/s
Juli 7 l/s
August 9 l/s
September 8 l/s
Oktober 10 l/s
November 11 l/s Desember 10 l/s
5.4. Omsøkte vannmengder til utslipp
Behov for mengde renset anleggsvann det søkes om vil kunne variere basert på nedbørsmengder,
innlekkasjevann, gravedybde, antall åpne byggegroper etc. Det omsøkes derfor en gjennomsnittlig mengde på 30 l/s, se tabell 4 nedenfor. Det kan med andre ord kan være variasjoner i de ulike parameterne for
vannmengder gjennom anleggsperioden, og mengdene er angitt som gjennomsnittlig utslipp.
Tabell 4. Oversikt over beregninger for gjennomsnittlige mengder byggegropsvann.
Type drift Varighet Beregnet
innlekkasje fra løsmasser til byggegrop forutsatt 3 åpne samtidig (l/s)
Gjennomsnitt beregnet bidrag fra overflatevann/
regnvann (l/s)
Maks behov for utslipp til Nordåsvannet (l/s)
Gjennomsnittlig behov for utslipp til Nordåsvannet (l/s)
Vann fra
byggegrop 18 måneder 10 l/s 11 l/s 210 l/s 30 l/s *
* På grunn av usikkerhet i effekt av tiltak er det lagt inn en usikkerhetsfaktor på 50% i beregning av gjennomsnittlig behov av utslippsmengder til Nordåsvannet.
6. Behandling av byggegropsvann før utslipp 6.1. Rensing av vann fra byggegrop
Vannet blir renset før det slippes på den kommunale overvannskulverten, og renner videre sammen med øvrig kommunalt overvann til utslipp i Nordåsvannet. Løsning for rensing av vannet prosjekteres ikke i detalj, men rensekrav gitt i utslippstillatelsen skal ivaretas. Prøvetaking skal foregå etter renseanlegg og før påslipp.
Renseanlegget skal dimensjoneres etter de beregnede maksimale vannmengder, og skal ivareta krav om å redusere mengde suspendert stoff (SS) og oljeinnhold til et akseptabelt nivå (under visse grenseverdier).
Drift og vedlikehold av renseanlegg skal utføres ved behov. Slam/restprodukt skal levert til godkjent mottak.
6.2. Kontroll og overvåking
Det skal utføres jevnlig kontroll av renseanlegget, for å unngå for stor belastning på anlegget. Renseanlegget skal overvåkes for å hindre overbelastning og sikre kvaliteten på utslippsvannet. Det skal tas ukeblandprøver (prøver fra hver ukedag som blandes sammen), hver uke, til analyse for suspendert stoff. Rutinemessige, visuelle observasjoner i anlegget vil også gi god og umiddelbar informasjon, når det gjelder suspendert stoff og eventuelt olje.
Det foreslås måleparametere og grenseverdier, for kontroll og overvåking av utslippsvannet, som vist i tabell 4.
Målepunkt skal være etter renseanlegg og før påslipp av kommunal overvannskulvert/tunnel som går videre til utslipp til Nordåsvannet.
Tabell 4. Oversikt foreslått måleprogram med grenseverdier og måletidspunkt.
Parameter Konsentrasjonsgrense Måletidspunkt
Suspendert stoff (SS) < 100 mg/l Ukeblandprøver (delprøve mandag-fredag) Totale hydrokarboner < 10 mg/l Ukeblandprøver (delprøve mandag-fredag) I tillegg, for å generelt begrense mengden av forurensningsstoffer som kan følge byggegropsvannet, skal entreprenøren følge visse forhåndsregler i forbindelse med anleggsarbeidene:
• Systematisk vedlikehold og ettersyn av maskinparken.
• Sikring av arealene der det foregår eventuelt vedlikehold og ettersyn av maskiner.
• Påfylling av drivstoff og vedlikehold av maskiner skal eventuelt skje på områder med tett dekke og kontrollerte avrenningsforhold.
• Søl ved sprenging og alle anleggsarbeider for øvrig, skal begrenses til et minimum, gjennom gode arbeidsmetoder og -rutiner tilpasset arbeidene, samt bruk av riktig og intakt utstyr.
6.3. Varslings- og beredskapsplan
Entreprenør skal lage en varslings- og beredskapsplan, for beredskap/tiltak ved overskridelse av grenseverdier som kan føre til en uakseptabel belastning på resipient. Entreprenør skal etablere en varslings -og
beredskapsplan ved hendelser som kan føre til forurensinger til ytre miljø. Oljelense/-absorbent eller tilsvarende må være tilgjengelig dersom det kan være fare for oljespill.
6.4. Miljøoppfølgingsplan
Det utarbeides en egen miljøoppfølgingsplan (MOP) for entreprisen. Planen angir identifiserte miljøkrav, -mål og -tiltak, og er et levende verktøy for miljøoppfølging i prosjektet, fra startfase til slutt. Hensikten med en MOP er å få en systematisk gjennomgang av hvordan Bybanen Utbygging sitt prosjekt skal realiseres med minst mulig miljøbelastning, samt ivareta miljøkravene gitt i lover og regelverk, og i vilkårene gitt i ulike tillatelser fra
forurensningsmyndigheter. MOP er et bindende dokument for alle som er involvert i anleggsarbeidet, dvs.
planlegger, prosjekterende, byggherre og entreprenør. MOP er spesifikk for entreprisen og skal etterleves av både byggherre og entreprenør. Vilkår i tillatelsen til utslipp fra Fylkesmannen kommer til å bli innarbeidet i MOP, på lik linje med at de implementeres i entreprisens konkurransegrunnlag.
7. Sorteringsverk og asfaltknuseverk 7.1. Generelt
Det skal anlegges et midlertidig/mobilt sorteringsverk for løsmasser, inklusive forurensede løsmasser, og et midlertidig/mobilt knuseverk for asfalt som skal fjernes fra eksisterende veger i entreprisen.
Begge anlegg planlegges lokalisert på entreprisens riggareal, som utgjøres av dagens godsterminalområde til Bane NOR, se figur 6 for lokalisering.
Figur 6. Kartutsnitt som viser omtrentlig avgrensing av aktuelt riggområde (innenfor grønn strek/areal), for bl.a.
sorterings- og asfaltverk, på dagens godsterminalområde til Bane NOR. (Kilde: Norgeskart.no).
7.1.1. Planstatus
Den midlertidige virksomheten med sorteringsverk og asfaltknuseverk er i samsvar med bybaneutbyggingens BT4 sin reguleringsplan (64860000, sak. 201508132) av 19.05.2017, vedtatt i Bergen bystyre 21.06.2017, omtalt i planbestemmelsenes punkt 11.3.4 [16]:
Figur 7 viser utsnitt av reguleringsplanen for aktuelt riggareal for lokalisering av anleggene, der oransjefarget område
#91_1 er angitt som «midlertidig anleggs- og riggområde».
Figur 7. Utsnitt av reguleringsplan 64860000, sak. 201508132, for aktuelt riggareal (det største arealet av det som er oransjefarget) for lokalisering av «midlertidig anleggs- og riggområde» med midlertidig sorteringsverk og asfaltknuseverk [15]).
I planbestemmelsenes punkt 11.3 er det gitt føringer om at midlertidig anleggs- og riggområde kan nyttes til tiltak som er nødvendige for å gjennomføre bybane- og veganlegget, herunder midlertidige omkjøringsveger, anleggsområder, tiltak for støyskjerming, riggplass, anleggsveger, lagerplass for bygningsmateriell, midlertidig massedeponering, maskiner og brakker. Når anleggsarbeidet er avsluttet skal områdene føres tilbake til eksisterende bruksformål, og opparbeides etter avtale med grunneier.
Videre er det gitt i planbestemmelsenes punkt 11.3.3:
Bestemmelsesområdene «midlertidig anlegg- og riggområde» #91 skal gjelde frem til ett år etter at bybaneanlegget er åpnet for ordinær drift.
Når det gjelder lukt eller støv er det i planbestemmelsene ikke gitt noen spesielle føringer.
I felles bestemmelsene er det i reguleringsplanen stilt krav til at T-1442 skal legges til grunn for støy og vibrasjoner i anleggsperioden. Imidlertid er det egne støygrenser i Forurensningsforskriftens kapittel 30:
Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel.
Videre er det i reguleringsbestemmelsene gitt dokumentasjonskrav til at før arbeidene på det enkelte arbeidssted starter, skal det bl.a. foreligge plan for tiltak mot støy i anleggsfasen, «herunder både tekniske og administrative tiltak, som bruk av støysvakt utstyr, arbeidsmetoder og driftstidsregimer». Det vises til egen støyrapport i Vedlegg 1 i foreliggende utslippssøknad.
7.1.2. Sorteringsverk
Det skal etableres et mobilt sorteringsverk for sortering av påvist forurensede løsmasser fra grunnarbeider i D14-entreprisen, og som etter sortering enten gjenbrukes i entreprisen (rene eller svakt forurensede masser), leveres til godkjent mottak (forurensede overskuddsmasser) eller disponeres fritt andre steder (kun rene masser). Tiltaksplan for forurenset grunn (ihht. Forurensingsforskriften kapittel 2) er utarbeidet og sendt kommunen for godkjenning [12].
Det er foreløpig antatt sortering på fraksjoner over og under 50 mm, av en anslagsmessig total mengde forurensede gravemasser på 120 000 m3. Etter sortering antas at ca. 48 000 m3 (<50 mm) leveres godkjent mottak (D25-entreprisen i bybaneprosjektet), og 72 000 m3 (>50 mm) gjenbrukes, enten i entreprisen eller fri disponering for entreprenør.
Sorteringsarbeidene antas å pågå i 1,5 år (300 arbeidsdager), noe som gir en teoretisk, gjennomsnittlig produksjons-/sorteringskapasitet på 400 m3/dag.
7.1.3. Asfaltknusverk
Det skal etableres et mobilt asfaltknuseverk for knusing av asfaltflak fra nødvendig fjerning av asfaltdekker i D14-entreprisen, og som enten gjenbrukes i entreprisen eller leveres til godkjent mottak, avhengig av kvalitet og mengde. Parallelt denne søknad tas prøver av asfaltdekker som skal fjernes, for å avklare om noe utgjør farlig avfall som i stedet må leveres godkjent mottak.
Etter fjerning av asfaltdekker skal flakene mellomlagres ved knuseverket, før de knuses ned. De knuste asfaltmassene skal gjenbrukes i entreprisen, etter nedknusing, til forkiling og forsterkningslag i nye veger som skal bygges i entreprisen.
Det skal fjernes asfalt på eksisterende veier og fortau, med lengde på til sammen 1500 meter. Det skal gjennomføres undersøkelser for å finne tykkelsen av asfalten som skal fjernes, for videre estimere total mengde som planlegges knuses, og deretter gjenbrukes i prosjektet. Volumer er per dags dato derfor ikke estimert. Det er planlagt å både gjenbruke asfalten som forkiling i forsterkningslag, og eventuelt brukt til oppbygging av ny sykkel-/gangveg i entreprisen.
Før fjerning og knusing av asfalten vil det bli tatt ut prøver for analyse, for avklaring av om noe kan utgjøre farlig avfall, og som dermed ikke kan gjenbrukes, men leveres til godkjent mottak.
Asfaltknusing antas å pågå i 6 måneder (100 arbeidsdager).
Det pågår utarbeidelse av søknad til kommunens VA-etat [13], om tillatelse til påslipp av anleggsvann fra asfaltknuseverket og steinknuseverket, som går videre til Knappen renseanlegg. Alt anleggsvann skal renses før påslipp, slik at det tilfredsstiller krav/vilkår i relevante søknader og tillatelser.
7.1.4. Støy
Sorteringsverket planlegges etablert nærmere enn 200 meter til nabo på Mindemyren, det er derfor utarbeidet en støyvurdering jamfør forurensingsforskriften § 30-11. Rapporten er utarbeidet med støysonekart og ligger
7.1.5. Støv
Forurensningsforskriften stiller krav til støvnedfallsmålinger. Pga. eksisterende både normal, høy biltrafikk i området, samt annen pågående, annen anleggsvirksomhet, planlegges for oppstart støvnedfallsmålinger før oppstart av sorteringsverk og asfaltknuseverk.
Sorteringsverket planlegges etablert nærmere enn 500 meter til nabo på Mindemyren, det er derfor planlagt å gjennomføre støvnedfallsmålinger med 30-dagers intervall, jamfør forurensingsforskriften § 30-9. Utslipp av støv skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jamfør § 30-9. Det fortsettes med støvnedfallsmålinger i den grad det er nødvendig for å kunne dokumentere at støvnedfallskrav
overholdes. Det vil bli satt krav til at målingene skal utføres av uavhengig konsulent.
7.1.6. Lukt
Hvis det registres klager på lukt fra 3.person (naboer, forbipasserende) eller at lukt gir uakseptabelt
arbeidsmiljø for entreprenøren, skal måling av gasskonsentrasjon vurderes. Tiltak knyttet til eventuell lukt fra sorteringsverket skal iverksettes.
8. Miljørisikovurdering av utslippet
8.1. Resultater fra resipientundersøkelser
Det er gjennomført flere resipientundersøkelser i Nordåsvannet de siste årene [1, 5]. Resultater fra
undersøkelsene er benyttet for å vurdere miljørisiko av utslippet, og for å finne kompenserende tiltak, for å kunne imøtekomme krav for å unngå spredning av uakseptabel forurensing til Nordåsvannet.
Nordåsvannet, som er det største pollsystemet i Bergen kommune, har et smalt (ca. 20 meter) og 4 meters dypt innløp ved Straume bro. En terskel på ca. 10 meters dyp ved Kyrkjetangen, deler Nordåsvannet i to basseng. Indre og ytre basseng er henholdsvis 90 og 53 meter dypt. Den ytterste terskelen (ved Straume bro) er et vesentlig hinder for vannutvekslingen mellom Nordåsvannet og sjøområdet utenfor, og terskelen mellom bassengene hindrer fri vannutveksling mellom bunnvannet i det ytre og det indre basseng. Dette fører fra naturens side til en H2S-holdig vannsøyle som strekker seg fra bunnen og opptil 10-15 m fra overflaten i indre basseng. De 2 dykkede ferskvannsutslippene på ca. 40 meter dyp har imidlertid bidratt til at den H2S-holdige vannsøylen nå er fra bunnen og opp til ca. 30 meter fra overflaten. Dette har gitt bedre forhold enn det er naturlig grunnlag for i indre basseng. Bare ytterst sjeldent tilføres bunnvannet i indre basseng nytt oksygen.
Mindre utskiftninger som ikke trenger helt til bunns skjer ofte. I ytre basseng er det utskiftning av bunnvannet regelmessig hvert år (ref. tidligere Byfjordsundersøkelser). Det er fortsatt noen mindre avløpsutslipp til undersøkelsesområdet selv om det i de senere år har vært en omfattende sanering av utslipp fra Søreide, Søvik, Steinsvik og ytre deler av Nordåsvannet. Rapporten [2] konkluderer med at tiltakene som er gjort for å fjerne utslipp fra Nordåsvannet har gitt en positiv effekt på vannkvaliteten i Nordåsvannet.
Bunnprøver, hydrografi, næringssalter og klorofyll-a ble i 2015 undersøkt blant annet i Nordåsvannet, men det ble ikke tatt prøver for miljøgifter. Rapporten fastslår en positiv utvikling i Nordåsvannet ved at det nå
observeres blæretang lengre inne i Nordåsvannet enn tidligere. Dette er et tegn på at forholdene er bedre med tanke på eutrofiering. Dette må også sees i sammenheng med historiske data for næringssaltprøver hvor det observeres en klar nedgang i næringssalter, som er knyttet til sanering og flytting av utslipp fra Nordåsvannet [1].
8.2. Effekter av utslippet
Det går i dag urenset utslipp av overflatevann og regnvann ut i Nordåsvannet. Ved 2-årsflom er det i dag beregnet at det går 1,3 m3/s urenset overflatevann i overvannskulverten som går til utslipp. I tillegg ved store nedbørshendelser blir det tilført vann fra overløp på avløpsnettet i kulverten. Innhold av suspendert stoff og andre parametere i overvannet som går der i dag er ikke kjent. Et bidrag fra byggegropsvann utgjør i snitt 30 l/s, og maks 210 l/s i kortere perioder. Det utgjør maksimalt et bidrag av 15% tilført vann, og vesentlig mindre i gjennomsnitt. I tillegg vil andeler av overflatevannet som går i overløpet i dag inngå i beregnede mengder byggegropsvann, slik at mengder byggegropsvann kan være mindre enn beregnet da de er tatt med både i overvannsberegninger og i beregning av tilrenning til byggegrop.
I henhold til vedlegg 2 er det påvist masser med høyt organisk materiale (>30%) hvor det skal graves omtrent fra Minde Allé 10 og ca. 215 meter sørover. Byggegropsvann fra dette området kan dermed få et forhøyet innhold av suspendert materiale. Det planlegges derfor at dette byggegropsvannet skal slippes på offentlig VA- anlegg og gå til rensing til Knappen renseanlegg [13]. Det gjør at risiko for utslipp av forhøyet suspendert stoff med høyt organisk innhold blir begrenset.
Bidrag fra eventuelle nitrogenforbindelser fra fyllmasser, og eventuelt fra sprengning, vurderes å være lave.
Sjøresipient har generelt bedre bufferkapasitet mot endringer i pH enn en ferskvannsresipient.
Det kan komme et bidrag av finstoff fra sprengsteinsmassene som benyttes som fyllmasser ved
masseutskiftningen. I tillegg kan det komme et bidrag av miljøgifter i form av tungmetaller og organiske miljøgifter som er påvist. Det skal masseutskiftes langs traséen og det planlegges for at masser som inneholder påviste forurensinger vil håndtert forskriftsmessig [12]. Dette, i tillegg til at byggegropsvannet skal renses før påslipp overvannskulvert, reduserer risikoen for bidrag av miljøgifter til utslipp.
Siden utslippspunktet allerede er etablert og er dykket ned til kote -40 meter er det ikke ventet at sjøfugl i området blir påvirket negativt av tiltaket.
Torskens gyteperiode, der det er mest kritisk for larver for eksponering av partikler, er i perioden februar til mai. Anleggsstart er planlagt mai 2019 med varighet av gravearbeidene i 18 måneder. Det betyr at det er stor sannsynlighet for at det kun vil være en periode, og maksimalt to perioder, der torsken gyter i løpet av anleggsperioden. Det er statistisk sett laveste nedbørsmengder i mars-juni, noe som sammenfaller med perioden når torsken gyter, som igjen er positivt. Siden vann med høyest innhold av suspendert stoff skal slippes på offentlig-VA anlegg og gå til rensing, og siden vannet fra renseanlegget vil fortynnes både med overvann i kulverten, samt fortynnes ved utløpspunktet, vurderes det at innhold av suspendert stoff i vannet ved utslippspunktet ikke vil utgjøre en stor risiko.
8.3. Konklusjon miljørisikovurdering
Miljømålet for entreprisen er å hindre uakseptert forurensinger til Nordåsvannet. Siden byggegropsvannet blir renset innenfor gitte rensekrav før utslipp, vurderes miljømålet å bli ivaretatt.
Tiltaket er avgrenset i både omfang og i tid. Utslipp av anleggsvann vurderes ikke å ha stor negativ effekt på resipient, da vannet skal renses før utslipp. I tillegg vil vannet bli fortynnet av vannet som går i overløp i dag, før utslipp til Nordåsvannet.
9. Referanser
[1] Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016. Bergen kommune. Sammendragsrapport 2011-2016. Uni Research Miljø SAM-Marin 14.09.2017. Prosjektnummer: 810502. SAM e-rapport: 06-2017.
[2] Miljødirektoratets database - naturbase.no
[3] Fiskeridirektoratet sin kartløsning «Yggdrasil» - kart.fiskeridir.no
[4] Havforskningsinstituttets temasider på internett - https://www.imr.no/temasider/fisk/torsk/
[5] Fanafjorden – Miljørisikovurdering av effekt av utslipp av anleggsvann fra Rådal. Statens Vegvesen Region Vest. Norconsult 09.03.2018. Oppdragsnr.: 5100603. Dokumentnr.: RIM-019. Versjon: E05.
[6] Resipientovervåkning av Grimstadfjorden 2011 – 2015. Bergen kommune. Uni Research Miljø SAM-Marin 07.07.2016. Prosjektnummer: 808969. SAM Notat nr.06-2016.
[7] Vannmengder til Kristianborgvannet, inkludert vannmengder til fremtidig kanal mellom Minde Allé og Kristianborgvannet. Bergen kommune. Norconsult 24.05.2013. Oppdragsnr.: 5130597. Dokumentnr. 02. Rev.1.
[8] Bybanen i Bergen, Delstrekning 2. Miljøteknisk rapport. Golder Assosiates 15.06.2017. Rapportnummer 1522218-7_rev 2.
[9] Ulriken tunnel. Søknad om midlertidig utslipp av tunnelvann. Jernbaneverket 18.09.2012. Norconsult dokumentnummer UUT-00-A-10033. Rev. E03.
[10] Information Hydrogeology. Bybanen Utbygging. Sweco Nederland rapport 06.06.2018. Sweco dokumentnummer D01_014_not_hydrogeology_Information Netherland_00001 (under utarbeidelse).
[11] Støyrapport for sortering av stein og knusing av asfalt, Mindemyren. Bybanen Utbygging – 15.06.2018.
Sweco rapportnummer. D01_014_rap_Aku_Støyrapport for sorterings- og knuseverk Mindemyren_00001.
[12] Bilag A8 Tiltaksplan forurenset grunn D14 Mindemyren, på vegne av Bybanen Utbygging AS. Sweco rapportnummer D01_014_not_Mil_A8 Tiltaksplan forurenset grunn D14_00001 Sendt til behandling hos Bergen kommune 22.06.2018.
[13] Bilag A9_Søkand om påslipp sendt til Bergen kommune, VA-etaten, Sweco Norge AS, på vegne av Bybanen Utbygging AS. Søknad om påslipp av byggegropsvann, fra D14 Mindemyren, til offentlig avløpsnett.
Sweco rapportnummer D01_014_sok_Mil_A9 Søknad om påslipp D14_00001 (under utarbeidelse).
[14] Reguleringsplan – Bybanen til Fyllingsdalen. Publisert mandag 5.desember 2016. Sist oppdatert onsdag 16.august 2017. http://bergensprogrammet.no/fyllingsdalen-reguleringsplan. Delstrekning 2. F. VA-
rammeplan. F1. VA tegninger.
[15] Reguleringsplan – Bybanen til Fyllingsdalen. Publisert mandag 5.desember 2016. Sist oppdatert onsdag 16.august 2017. http://bergensprogrammet.no/fyllingsdalen-reguleringsplan. Delstrekning 2. A. Plankart
[16] Reguleringsplan – Bybanen til Fyllingsdalen. Publisert mandag 5.desember 2016. Sist oppdatert onsdag 16.august 2017. http://bergensprogrammet.no/fyllingsdalen-reguleringsplan. Delstrekning 2. B. Bestemmelser [17] Bybanen i Bergen, Delstrekning 2. Geoteknisk grunnundersøkelse, datarapport. Golder Assosiates 05.04.2018. Rapportnummer 1522218-1_rev 8.
10. Vedlegg
Vedlegg 1: Støyrapport for sortering av stein og knusing av asfalt, Mindemyren. Bybanen Utbygging – 03.07.2018. Sweco rapportnummer. D01_014_rap_Aku_Støyrapport for sorterings- og knuseverk Mindemyren_00001. Revisjon 02A.
Vedlegg 1:
D14 Geotechnical longitudinal profile «GTLP». Longitudinal section with subsurface structure interpretation v.
4. Sweco Netherlands 20.04.2018.