1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1021 av 20. juni 2019 om persistente organiske forurensende stoffer (omarbeiding)

(1)

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1021 av 20. juni 2019

om persistente organiske forurensende stoffer (omarbeiding)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 192 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(¹),

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosedyren(²) og

ut fra følgende betraktninger:

1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004(³) er blitt betydelig endret flere ganger. Ettersom det er nødvendig å foreta ytterligere endringer, bør den forordningen av klarhetshensyn omarbeides.

2) Unionen er alvorlig bekymret over at det fremdeles slippes ut persistente organiske forurensende stoffer (heretter kalt

«POP») i miljøet. Disse kjemiske stoffene transporteres over landegrensene fjernt fra utslippskildene og er persistente i miljøet, de bioakkumuleres i levende organismer gjennom næringskjeden og utgjør en risiko for menneskers helse og for miljøet. Det må derfor treffes ytterligere tiltak for å beskytte menneskers helse og miljøet mot disse forurensende stoffene.

3) Som følge av det ansvaret Unionen har for å beskytte miljøet, godkjente Unionen 19. februar 2004 protokollen om POP til konvensjonen av 1979 om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning(⁴) (heretter kalt «protokollen») og godkjente 14. oktober 2004 Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser(⁵) (heretter kalt

«konvensjonen»).

4) For å sikre en sammenhengende og effektiv gjennomføring av Unionens forpliktelser i henhold til protokollen og konvensjonen er det nødvendig å opprette en felles rettslig ramme som gjør det mulig å treffe tiltak som særlig har som mål å stoppe at POP som er framstilt med et formål, framstilles, bringes i omsetning eller brukes. Innenfor rammen av Unionens relevante ordninger for vurdering og godkjenning bør det også tas hensyn til de egenskapene som kjennetegner POP.

(¹) EUT C 367 av 10.10.2018, s. 93.

(²) Europaparlamentets holdning av 18. april 2019 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 13. juni 2019.

(³) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 850/2004 av 29. april 2004 om persistente organiske forurensende stoffer, og om endring av direktiv 79/117/EØF (EUT L 158 av 30.4.2004, s. 7).

(⁴) EUT L 81 av 19.3.2004, s. 37.

(⁵) EUT L 209 av 31.7.2006, s. 3.

(2)

5) Når konvensjonens bestemmelser gjennomføres på unionsplan, er det nødvendig å sikre samordning og sammenheng med bestemmelsene i Rotterdam-konvensjonen om forhåndsgodkjenningsprosedyre for visse farlige kjemikalier og plantevernmidler som omsettes på verdensmarkedet, som ble godkjent av Unionen 19. desember 2002(⁶), og med bestemmelsene i Basel-konvensjonen om kontroll av grensekryssende transport av farlig avfall og dets disponering som ble godkjent av Unionen 1. februar 1993(⁷), og i Minamata-konvensjonen om kvikksølv som ble godkjent av Unionen 11. mai 2017(⁸). Denne samordningen og sammenhengen bør også sikres ved gjennomføringen og den videre utviklingen av den globale kjemikaliestrategien (SAICM) som ble vedtatt på den første internasjonale konferansen om kjemikalieforvaltning i Dubai 6. februar 2006, og prosessen for en forsvarlig forvaltning av kjemikalier og avfall etter 2020 innenfor rammen av FN.

6) Ettersom bestemmelsene i denne forordningen understøttes av føre-var-prinsippet nedfelt i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), og idet det tas hensyn til føre-var-tilnærmingen til miljøvern fastsatt i prinsipp 15 i Rio- erklæringen om miljø og utvikling og målet om å eliminere utslipp av POP i miljøet der det er mulig, bør det i visse tilfeller innføres kontrolltiltak som er strengere enn de som er fastsatt i protokollen og konvensjonen.

7) I Unionen er bringing i omsetning og bruk av de fleste POP som er oppført på listene i protokollen eller konvensjonen, allerede faset ut som følge av forbudene fastsatt i blant annet europarlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006(⁹), (EF) nr. 1107/2009(¹⁰) og (EU) nr. 528/2012(¹¹). For å oppfylle Unionens forpliktelser i henhold til protokollen og konvensjonen og for å minimere utslipp av POP er det imidlertid nødvendig og hensiktsmessig også å forby framstilling av disse stoffene og å begrense unntakene mest mulig, slik at unntak bare gis når et stoff fyller en viktig funksjon på et bestemt bruksområde.

8) Av klarhetshensyn og for å sikre sammenheng med andre relevante unionsrettsakter bør visse definisjoner presiseres, og terminologien bør tilpasses den som brukes i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF(¹²).

9) Eksport av stoffer som omfattes av konvensjonen, omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr.

649/2012(¹³) og trenger derfor ikke behandles ytterligere i denne forordningen.

10) Foreldede eller skjødesløst håndterte lagre av POP kan utgjøre en alvorlig fare for menneskers helse, for eksempel gjennom forurensning av jord og grunnvann. Det bør derfor fastsettes strengere regler for forvaltningen av slike lagre enn de som er fastsatt i konvensjonen. Lagre av forbudte stoffer bør behandles som avfall, mens lagre av stoffer der framstilling og bruk fortsatt er tillatt, bør meldes til myndighetene og overvåkes nøye. Særlig bør eksisterende lagre som består av eller inneholder forbudte POP, håndteres som avfall så snart som mulig. Dersom andre stoffer forbys i framtiden, bør lagrene av disse også destrueres umiddelbart, og det bør ikke opprettes nye lagre.

11) I samsvar med protokollen og konvensjonen bør utslipp av POP som er utilsiktede biprodukter av industrielle prosesser, identifiseres og reduseres så snart som mulig, slik at de, når det er mulig, til slutt elimineres. Egnede nasjonale handlingsplaner som omfatter alle kilder og tiltak, herunder de som er fastsatt i eksisterende EU-regelverk, bør så snart som mulig utarbeides, oppdateres og gjennomføres, alt etter hva som er relevant, for å redusere slike utslipp fortløpende og på en kostnadseffektiv måte. For dette formålet bør det utvikles hensiktsmessige verktøy innenfor rammen av konvensjonen.

(⁶) EUT L 63 av 6.3.2003, s. 29.

(⁷) EFT L 39 av 16.2.1993, s. 3.

(⁸) EUT L 142 av 2.6.2017, s. 4.

(⁹) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18. desember 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH), om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå, om endring av direktiv 1999/45/EF og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 793/93 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1488/94 samt rådsdirektiv 76/769/EØF og kommisjonsdirektiv 91/155/EØF, 93/67/EØF, 93/105/EF og 2000/21/EF (EUT L 396 av 30.12.2006, s. 1).

(¹⁰) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 av 21. oktober 2009 om omsetning av plantevernmidler og om oppheving av rådsdirektiv 79/117/EØF og 91/414/EØF (EUT L 309 av 24.11.2009, s. 1).

(¹¹) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 528/2012 av 22. mai 2012 om tilgjengeliggjøring på markedet og bruk av biocidprodukter (EUT L 167 av 27.6.2012, s. 1).

(¹²) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3).

(¹³) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 649/2012 av 4. juli 2012 om eksport og import av farlige kjemikalier (EUT L 201 av 27.7.2012, s. 60).

(3)

12) Retningslinjene for beste tilgjengelige teknikker og beste miljøpraksis knyttet til artikkel 5 i og vedlegg C til Stockholm- konvensjonen om persistente organiske forbindelser, som ble vedtatt i henhold til Stockholm-konvensjonen, bør brukes ved vurderingen av forslag om oppføring av nye anlegg eller vesentlige endringer av eksisterende anlegg der det brukes prosesser som medfører utslipp av kjemikalier oppført i vedlegg III til denne forordningen.

13) Egnede programmer og ordninger som kan gi tilstrekkelige overvåkingsdata om forekomsten i miljøet av stoffer oppført i del A i vedlegg III, bør opprettes eller opprettholdes, alt etter hva som er relevant. Det må imidlertid sikres at egnede verktøy er tilgjengelig, og at de kan brukes under økonomisk og teknisk gjennomførbare forhold.

14) I henhold til konvensjonen skal innholdet av POP i avfall destrueres eller omdannes irreversibelt til stoffer som ikke har lignende egenskaper, med mindre andre metoder er mer miljøvennlige. For at Unionen skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til konvensjonen, er det nødvendig å fastsette særlige regler for disse stoffene. For å sikre et høyt beskyttelsesnivå bør felles konsentrasjonsgrenser for innhold av stoffene i avfall fastsettes, overvåkes og håndheves.

15) Når det gjelder polybromerte difenyletere (PBDE) oppført i denne forordningen, herunder dekaBDE, fastsettes konsentrasjonsgrensen for summen av disse stoffene i avfall til 1 000 mg/kg. Med tanke på den raske vitenskapelige og tekniske utviklingen bør Kommisjonen revidere denne konsentrasjonsgrensen og, dersom det er relevant, vedta et forslag til regelverk for å senke denne verdien til 500 mg/kg. Kommisjonen bør handle så raskt som mulig og under alle omstendigheter senest 16. juli 2021.

16) Det er viktig at avfall som består av, inneholder eller er forurenset med POP, identifiseres og sorteres ved kilden for å minimere spredningen av disse kjemikaliene til annet avfall. I direktiv 2008/98/EF fastsettes Unionens regler for håndtering av farlig avfall som pålegger medlemsstatene å treffe nødvendige tiltak for å kreve at virksomheter og foretak som sluttbehandler, gjenvinner, samler inn eller transporterer farlig avfall, ikke blander forskjellige kategorier av farlig avfall eller blander farlig avfall med ikke-farlig avfall.

17) For å fremme sporbarheten for avfall som inneholder POP, og sikre kontroll bør bestemmelsene om registreringssystemet opprettet i samsvar med artikkel 17 i direktiv 2008/98/EF også få anvendelse på avfall som inneholder POP, og som ikke er definert som farlig avfall i henhold til kommisjonsbeslutning 2014/955/EU(¹⁴).

18) Det er behov for å sikre en effektiv samordning og forvaltning av denne forordningens tekniske og administrative sider på EU-plan. Det europeiske kjemikaliebyrå (heretter kalt «byrået»), som ble opprettet ved forordning (EF) nr.

1907/2006, har kompetanse innen og erfaring med å gjennomføre Unionens kjemikalieregelverk og internasjonale avtaler om kjemikalier. Medlemsstatene og byrået bør derfor utføre oppgaver knyttet til de administrative, tekniske og vitenskapelige sidene ved gjennomføringen av denne forordningen samt utvekslingen av informasjon. Byråets rolle bør omfatte utarbeiding og gjennomgåelse av teknisk dokumentasjon, herunder samråd med berørte parter, og utarbeiding av uttalelser som Kommisjonen bør bruke når den vurderer om det bør framlegges et forslag om at et stoff oppføres som et POP i konvensjonen eller protokollen. Kommisjonen, medlemsstatene og byrået bør dessuten samarbeide for å gjennomføre Unionens internasjonale forpliktelser i henhold til konvensjonen på en effektiv måte.

19) Ifølge konvensjonen skal hver part utarbeide, oppdatere og bestrebe seg på å gjennomføre, alt etter hva som er relevant, en plan for gjennomføring av sine forpliktelser i henhold til konvensjonen. Medlemsstatene bør gjøre det mulig for offentligheten å delta i utarbeidingen, gjennomføringen og oppdateringen av gjennomføringsplanene. Ettersom Unionen og medlemsstatene har delt myndighet i denne sammenhengen, bør gjennomføringsplanene utarbeides og oppdateres på både nasjonalt plan og på unionsplan. Samarbeid og utveksling av informasjon, herunder om områder som er forurenset med POP, mellom Kommisjonen, byrået og medlemsstatenes myndigheter bør fremmes.

20) Stoffer som er oppført i del A i vedlegg I eller i del A i vedlegg II til denne forordningen, bør bare kunne framstilles og brukes som mellomprodukter i et lukket system på et avgrenset område dersom en merknad om dette er uttrykkelig angitt i det relevante vedlegget, og dersom produsenten overfor den aktuelle medlemsstaten viser at stoffet bare framstilles og brukes under strengt kontrollerte forhold.

(¹⁴) Kommisjonsbeslutning 2014/955/EU av 18. desember 2014 om endring av vedtak 2000/532/EF om listen over avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF (EUT L 370 av 30.12.2014, s. 44).

(4)

21) I samsvar med konvensjonen og protokollen bør det gis informasjon om POP til de andre partene i disse avtalene. Utveksling av informasjon med tredjeland som ikke er parter i disse avtalene, bør også fremmes.

22) Ettersom offentligheten ofte ikke i tilstrekkelig grad er klar over hvilke farer POP utgjør for nåværende og framtidige generasjoners helse og for miljøet, særlig i utviklingsland, er det behov for omfattende informasjon for å øke aktsomhetsnivået og offentlighetens forståelse av hva som ligger til grunn for restriksjoner og forbud. I samsvar med konvensjonen bør det oppmuntres til og tilrettelegges for bevisstgjøringsprogrammer om disse stoffene og den helse- og miljøvirkningen de har, særlig overfor de mest sårbare gruppene, samt opplæring av arbeidstakere, vitenskapsfolk, undervisere, teknisk personell og ledere, alt etter hva som er relevant. Unionen bør sikre tilgang til informasjon uten at det berører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001(¹⁵) og (EF) nr. 1367/2006(¹⁶) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/4/EF(¹⁷).

23) For å fremme utviklingen av en omfattende kunnskapsbase om kjemikalieeksponering og toksisiteten av kjemikalier i samsvar med det allmenne miljøhandlingsprogrammet i Unionen fram til 2020 – «Et godt liv i en ressursbegrenset verden» (det sjuende miljøhandlingsprogrammet)(¹⁸) – har Kommisjonen opprettet en informasjonsplattform for kjemikalieovervåking. Medlemsstatene bør oppmuntres til å bruke plattformen som et hjelpemiddel for å oppfylle sine forpliktelser til å rapportere data om forekomst av kjemikalier og for å forenkle og redusere sine rapporteringsforpliktelser.

24) På anmodning og innenfor rammen av tilgjengelige ressurser bør Kommisjonen, byrået og medlemsstatene samarbeide om å yte hensiktsmessig og rettidig teknisk bistand som særlig har som mål å styrke evnen til utviklingsland og land med overgangsøkonomi til å gjennomføre konvensjonen. Den tekniske bistanden bør omfatte utvikling og gjennomføring av egnede alternative produkter, metoder og strategier, i henhold til konvensjonen, for å sikre at POP fortsatt bare brukes når lokale sikre, effektive og økonomisk overkommelige alternativer ikke er tilgjengelig i det aktuelle landet.

25) Det bør regelmessig vurderes om tiltakene som er truffet for å redusere utslipp av POP, er effektive. Medlemsstatene bør derfor regelmessig og i et standardisert format rapportere til byrået, særlig om utslippsregnskap, meldte lagre samt framstilling og omsetning av stoffer som er underlagt begrensninger.

26) Med tanke på behovet for informasjon om gjennomføring og overholdelse av kravene bør det innføres et alternativt system for å samle inn og gjøre informasjon tilgjengelig, der det tas hensyn til resultatene i Kommisjonens rapport med tittelen «Actions to Streamline Environmental Reporting» og den tilhørende egnethetsvurderingen. Medlemsstatene bør særlig gjøre alle relevante data tilgjengelig. Dette bør sikre at den administrative byrden for alle enheter forblir så begrenset som mulig. Det krever en aktiv informasjonsspredning på nasjonalt plan i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/4/EF og 2007/2/EF(¹⁹) for å sikre at det finnes en egnet infrastruktur for offentlig tilgang, rapportering og utveksling av data mellom offentlige myndigheter. I denne forbindelse bør medlemsstatene og byrået basere spesifikasjonene for geodata på gjennomføringsrettsaktene vedtatt i henhold til direktiv 2007/2/EF.

27) I henhold til konvensjonen og protokollen kan partene framlegge forslag om at ytterligere stoffer omfattes av internasjonale tiltak, og dermed kan det bli oppført flere stoffer på listene i disse avtalene. I så fall bør denne forordningen endres tilsvarende.

28) For å endre visse ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordningen bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i TEUV delegeres til Kommisjonen med henblikk på å endre denne forordningen ved å, dersom det er relevant, tillate framstilling og bruk av et stoff som er oppført i del A i vedlegg I eller del A i vedlegg II til denne forordningen, som et mellomprodukt i et lukket system på et avgrenset område og endre fristene angitt i en merknad i det relevante vedlegget for det formålet, endre vedlegg III til denne forordningen for å flytte et stoff fra del B til del A i nevnte vedlegg og endre vedlegg I, II og III til denne forordningen for å tilpasse dem eventuelle endringer av listen over stoffer i vedleggene til konvensjonen eller protokollen samt endre eksisterende oppføringer eller (¹⁵) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og

Kommisjonens dokumenter (EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43).

(¹⁶) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1367/2006 av 6. september 2006 om anvendelse på fellesskapsinstitusjoner og -organer av bestemmelsene i Århus-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (EUT L 264 av 25.9.2006, s. 13).

(¹⁷) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/4/EF av 28. januar 2003 om offentlig tilgang til miljøinformasjon, og om oppheving av rådsdirektiv 90/313/EØF (EUT L 41 av 14.2.2003, s. 26).

(¹⁸) EUT L 354 av 28.12.2013, s. 171.

(¹⁹) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om opprettelse av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (INSPIRE) (EUT L 108 av 25.4.2007, s. 1).

(5)

bestemmelser i vedlegg I og II til denne forordningen for å tilpasse dem den vitenskapelige og tekniske utviklingen. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming(²⁰). For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes sakkyndige, og deres sakkyndige har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidingen av delegerte rettsakter.

29) Når vedleggene til denne forordning endres for å oppføre et POP som er framstilt med hensikt, på listene i protokollen eller konvensjonen, bør endringen bare i unntakstilfeller og når det er behørig begrunnet, foretas i vedlegg II i stedet for i vedlegg I.

30) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet til å vedta tiltak som gjelder avfallshåndtering og de minsteopplysningene som medlemsstatene skal framlegge i forbindelse med overvåkingen av gjennomføringen av denne forordningen. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011(²¹).

31) For å sikre en gjennomsiktig, upartisk og sammenhengende gjennomføring av tiltakene bør medlemsstatene fastsette regler for sanksjoner ved overtredelse av denne forordningen og sikre at de gjennomføres. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende, ettersom manglende overholdelse av reglene kan være skadelig for menneskers helse og for miljøet. For å sikre en sammenhengende og effektiv gjennomføring av denne forordningen bør medlemsstatene samordne relevante aktiviteter og utveksle informasjon i forumet for utveksling av opplysninger om gjennomføring opprettet ved forordning (EF) nr. 1907/2006. Informasjon om overtredelser av bestemmelsene i denne forordningen bør offentliggjøres når det er relevant.

32) Når det gjelder denne forordningen, bør Kommisjonen i andre spørsmål enn spørsmål som gjelder avfall, bistås av komiteen nedsatt ved forordning (EF) nr. 1907/2006 for å sikre en konsekvent strategi for Unionens kjemikalieregelverk.

33) Med henblikk på denne forordningen bør Kommisjonen i spørsmål som gjelder avfall, bistås av komiteen nedsatt ved direktiv (EF) nr. 2008/98/EF for å sikre en konsekvent strategi for Unionens avfallsregelverk.

34) Ettersom målet for denne forordningen, som er å beskytte miljøet og menneskers helse mot POP, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene ettersom disse forurensende stoffene har grenseoverskridende virkninger, og derfor bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1 Mål og formål

Formålet med denne forordningen, idet det tas særlig hensyn til føre-var-prinsippet, er å beskytte menneskers helse og miljøet mot POP ved å forby, fase ut så snart som mulig eller begrense framstilling, bringing i omsetning og bruk av stoffer som omfattes av Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser, heretter kalt «konvensjonen», eller protokollen om POP til konvensjonen av 1979 om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, heretter kalt «protokollen», ved å minimere utslipp av disse stoffene for, om mulig, å eliminere dem så snart som mulig og ved å fastsette bestemmelser om avfall som består av, inneholder eller er forurenset med disse stoffene.

Når det er relevant, kan medlemsstatene innføre strengere krav enn de som er fastsatt i denne forordningen, i samsvar med TEUV.

(²⁰) EUT L 123 av 12.5.2016, s. 1.

(²¹) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).

(6)

Artikkel 2 Definisjoner I denne forordningen menes med

1) «bringe i omsetning» bringe i omsetning som definert i artikkel 3 nr. 12 i forordning (EF) nr. 1907/2006, 2) «produkt» et produkt som definert i artikkel 3 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1907/2006,

3) «stoff» et stoff som definert i artikkel 3 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1907/2006,

4) «stoffblanding» en stoffblanding som definert i artikkel 3 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1907/2006, 5) «framstilling» framstilling som definert i artikkel 3 nr. 8 i forordning (EF) nr. 1907/2006, 6) «bruk» bruk som definert i artikkel 3 nr. 24 i forordning (EF) nr. 1907/2006,

7) «import» import som definert i artikkel 3 nr. 10 i forordning (EF) nr. 1907/2006, 8) «avfall» avfall som definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2008/98/EF,

9) «sluttbehandling» sluttbehandling som definert i artikkel 3 nr. 19 i direktiv 2008/98/EF, 10) «gjenvinning» gjenvinning som definert i artikkel 3 nr. 15 i direktiv 2008/98/EF,

11) «mellomprodukt i lukket system på et avgrenset område» et stoff som er framstilt med tanke på og forbrukes eller brukes ved kjemisk bearbeiding for å bli omdannet til et annet stoff («syntese»), og der framstillingen av mellomproduktet og syntesen av et eller flere andre stoffer fra dette mellomproduktet foregår på samme område utført av et eller flere rettssubjekter under strengt kontrollerte forhold på den måten at det ved hjelp av tekniske virkemidler er strengt innesluttet i hele livssyklusen,

12) «utilsiktet sporforurensning» et innhold av et stoff som forekommer utilsiktet i en minimal mengde, under hvilken det ikke kan brukes på en meningsfull måte, og over påvisningsgrensen for eksisterende påvisningsmetoder for å muliggjøre kontroll og gjennomføring,

13) «lager» stoffer, stoffblandinger eller produkter som er lagret av innehaveren, og som består av eller inneholder stoffer som er oppført i vedlegg I eller II.

Artikkel 3

Kontroll av framstilling, bringing i omsetning og bruk samt oppføring av stoffer på listen

1. Med forbehold for artikkel 4 skal stoffene oppført i vedlegg I ikke framstilles, bringes i omsetning eller brukes, verken alene, i stoffblandinger eller i produkter.

2. Med forbehold for artikkel 4 skal framstilling, bringing i omsetning og bruk av stoffene oppført i vedlegg II, enten alene, i stoffblandinger eller i produkter, være begrenset.

3. Medlemsstatene og Kommisjonen skal innenfor rammen av ordningene for vurdering og godkjenning av eksisterende og nye stoffer i henhold til det relevante EU-regelverket ta hensyn til kriteriene fastsatt i nr. 1 i vedlegg D til konvensjonen og treffe egnede tiltak for å kontrollere eksisterende stoffer og hindre at nye stoffer som har POP-egenskaper, framstilles, bringes i omsetning eller brukes.

4. Når Kommisjonen utarbeider et forslag til Rådet i henhold til artikkel 218 nr. 9 i TEUV med henblikk på oppføring av et stoff på listen i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen, skal den støttes av Det europeiske kjemikaliebyrå (heretter kalt

«byrået») opprettet ved forordning (EF) nr. 1907/2006 som nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav c). Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan sende forslag om oppføring på listen til Kommisjonen. I de videre fasene i oppføringsprosessen skal byrået gi støtte til Kommisjonen og vedkommende myndigheter i medlemsstatene som nevnt i artikkel 8 nr. 1 bokstav e).

5. Kommisjonen og byrået skal i alle faser av prosessen omhandlet i nr. 3 og 4 samarbeide med og informere vedkommende myndigheter i medlemsstatene.

6. Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med noen av stoffene oppført i vedlegg IV, omfattes av artikkel 7.

(7)

Artikkel 4

Unntak fra kontrolltiltakene 1. Artikkel 3 får ikke anvendelse på

a) et stoff som brukes til laboratorieforskning eller som referansestandard,

b) et stoff som forekommer som utilsiktet sporforurensning, som angitt i de relevante postene i vedlegg I eller II, i stoffer, stoffblandinger eller produkter.

2. For et stoff som oppføres i vedlegg I eller II etter 15. juli 2019, får artikkel 3 ikke anvendelse i en seksmånedersperiode dersom dette stoffet forekommer i produkter framstilt før eller på den datoen da denne forordningen får anvendelse på det aktuelle stoffet.

Artikkel 3 får ikke anvendelse dersom et stoff forekommer i produkter som allerede er i bruk før eller på den datoen da denne forordningen eller forordning (EF) nr. 850/2004 fikk anvendelse på det aktuelle stoffet, idet det er den første av disse datoene som gjelder.

En medlemsstat som får kjennskap til produkter omhandlet i første og annet ledd, skal underrette Kommisjonen og byrået umiddelbart om dette.

Når Kommisjonen er blitt underrettet om eller på annen måte har fått kjennskap til slike produkter, skal den, dersom det er relevant, uten opphold underrette konvensjonens sekretariat.

3. En medlemsstat som ønsker å tillate at et stoff oppført i del A i vedlegg I eller i del A i vedlegg II framstilles og brukes som mellomprodukt i et lukket system på et avgrenset område fram til fristen angitt i det relevante vedlegget, skal underrette konvensjonens sekretariat om dette.

En slik underretning kan bare foretas dersom følgende vilkår er oppfylt:

a) At det på anmodning fra en medlemsstat eller på Kommisjonens eget initiativ er innført en merknad i det relevante vedlegget ved hjelp av en delegert rettsakt vedtatt på grunnlag av fjerde ledd.

b) At produsenten overfor vedkommende myndighet i medlemsstaten der produsenten er etablert, viser at stoffet under framstillingsprosessen omdannes til et eller flere andre stoffer som ikke har POP-egenskaper, og sikrer at stoffet ved hjelp av tekniske virkemidler er strengt innesluttet i hele dets livssyklus.

c) At produsenten overfor vedkommende myndighet i medlemsstaten der produsenten er etablert, viser at stoffet er et mellomprodukt i et lukket system på et avgrenset område, og at det ikke forventes at mennesker eller miljøet vil bli eksponert for signifikante mengder av stoffet under framstillingen og bruken av det.

d) At produsenten gir medlemsstaten nærmere informasjon om den faktiske eller beregnede samlede framstillingen og bruken av det aktuelle stoffet, og om prosessen i det lukkede systemet på det avgrensede området med en angivelse av mengden POP som er brukt som utgangsmateriale, og som ikke er omdannet, og som forekommer utilsiktet som sporforurensning i sluttstoffet, -stoffblandingen eller -produktet.

Senest en måned etter at underretningen er sendt til konvensjonens sekretariat, skal medlemsstaten videresende den til de andre medlemsstatene, Kommisjonen og byrået og gi nærmere informasjon om den faktiske eller beregnede samlede framstillingen og bruken av det aktuelle stoffet og om prosessen i det lukkede systemet på det avgrensede området med en angivelse av mengden POP som er brukt som utgangsmateriale, og som ikke er omdannet, og som forekommer utilsiktet som sporforurensning i sluttstoffet, -stoffblandingen eller -produktet.

Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 18 for å endre vedlegg I og II ved å føre inn merknader med det uttrykkelige formålet å tillate framstilling og bruk at et stoff oppført i del A i det relevante vedlegget som et mellomprodukt i et lukket system på et avgrenset område, og å endre fristene i slike merknader i de tilfeller der det, etter gjentatte underretninger fra den berørte medlemsstaten til konvensjonens sekretariat, uttrykkelig eller underforstått gis samtykke i henhold til konvensjonen til fortsatt framstilling og bruk av stoffet i ytterligere en periode.

4. Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med noen av stoffene oppført i vedlegg IV, omfattes av artikkel 7.

(8)

Artikkel 5 Lagre

1. Innehaveren av et lager som består av eller inneholder stoffer oppført i vedlegg I eller II som det ikke er tillatt å bruke, skal håndtere lageret som avfall og i samsvar med artikkel 7.

2. Innehaveren av et lager på over 50 kg som består av eller inneholder stoffer oppført i vedlegg I eller II som det er tillatt å bruke, skal gi vedkommende myndighet i den medlemsstaten der lagrene befinner seg, informasjon om lagrenes art og størrelse.

Informasjonen skal framlegges senest tolv måneder etter den datoen da denne forordningen eller forordning (EF) nr. 850/2004 fikk anvendelse på det aktuelle stoffet, idet det er den første av disse datoene som gjelder for innehaveren, og etter relevante endringer av vedlegg I eller II og deretter årlig fram til utløpet av perioden for begrenset bruk angitt i vedlegg I eller II.

Innehaveren skal håndtere lageret på en sikker, effektiv og miljømessig forsvarlig måte i samsvar med terskelverdiene og kravene som er fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/18/EU(²²), og treffe alle egnede tiltak for å sikre at lageret håndteres på en måte som beskytter menneskers helse og miljøet.

3. Medlemsstatene skal overvåke bruken og forvaltningen av meldte lagre.

Artikkel 6

Reduksjon, minimering og eliminering av utslipp

1. Senest to år etter ikrafttredelsesdatoen for denne forordningen eller forordning (EF) nr. 850/2004, idet det er den første av disse datoene som gjelder, skal medlemsstatene utarbeide regnskap over utslipp til luft, vann og jord av stoffene angitt i vedlegg III i samsvar med de forpliktelsene de har i henhold til konvensjonen og protokollen, og skal holde disse regnskapene oppdaterte.

2. Medlemsstatene skal framlegge sine handlingsplaner om tiltak for å identifisere, beskrive og minimere utslipp for så snart som mulig og når det er gjennomførbart, å eliminere de samlede utslippene av stoffer oppført i vedlegg III som er registrert i deres utslippsregnskap utarbeidet i samsvar med deres forpliktelser i henhold til konvensjonen, for Kommisjonen, byrået og de andre medlemsstatene som en del av deres nasjonale gjennomføringsplaner i henhold til artikkel 9.

Slike handlingsplaner skal inneholde tiltak for å fremme utviklingen av og skal, når det anses som egnet, kreve at det brukes alternative eller modifiserte stoffer, stoffblandinger, produkter og prosesser for å hindre dannelse og utslipp av stoffer oppført i vedlegg III.

3. Når medlemsstatene vurderer forslag om bygging av nye anlegg eller om vesentlige endringer av eksisterende anlegg der det brukes prosesser som fører til utslipp av kjemikalier oppført i vedlegg III, skal de prioritere å vurdere alternative prosesser, teknikker eller former for praksis som er like anvendbare, men der dannelse og utslipp av stoffer oppført i vedlegg III unngås, uten at det berører europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU(²³).

Artikkel 7 Avfallshåndtering

1. Avfallsprodusenter og -besittere skal treffe alle rimelige tiltak for, når det er mulig, å unngå at avfallet forurenses med stoffene oppført i vedlegg IV.

2. Uten hensyn til rådsdirektiv 96/59/EF(²⁴) skal avfall som består av, inneholder eller er forurenset med et stoff som er oppført i vedlegg IV til denne forordningen, sluttbehandles eller gjenvinnes uten unødig opphold og i samsvar med del 1 i vedlegg V til denne forordningen på en slik måte at det sikres at innholdet av POP destrueres eller omdannes irreversibelt, slik at resterende avfall og utslipp ikke lenger har POP-egenskaper.

Under denne sluttbehandlingen eller gjenvinningen kan ethvert stoff som er oppført i vedlegg IV, skilles ut fra avfallet, forutsatt at stoffet deretter sluttbehandles i samsvar med første ledd.

3. Sluttbehandlings- eller gjenvinningsmetoder som kan føre til gjenvinning, resirkulering, regenerering eller ombruk i seg selv av stoffene oppført i vedlegg IV, er forbudt.

(²²) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/18/EU av 4. juli 2012 om kontroll med faren for storulykker med farlige stoffer og om endring og senere oppheving av rådsdirektiv 96/82/EF (EUT L 197 av 24.7.2012, s. 1).

(²³) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/75/EU av 24. november 2010 om industriutslipp (integrert forebygging og begrensning av forurensning) (EUT L 334 av 17.12.2010, s. 17).

(²⁴) Rådsdirektiv 96/59/EF av 16. september 1996 om disponering av polyklorerte bifenyl og polyklorerte terfenyl (PCB og PCT) (EFT L 243 av 24.9.1996, s. 31).

(9)

4. Som unntak fra nr. 2 gjelder følgende:

a) Avfall som inneholder eller er forurenset med stoffer oppført i vedlegg IV, kan sluttbehandles eller gjenvinnes på annen måte i samsvar med relevant EU-regelverk, forutsatt at innholdet av disse stoffene i avfallet er under konsentrasjonsgrensene angitt i vedlegg IV.

b) En medlemsstat eller vedkommende myndighet utpekt av medlemsstaten kan unntaksvis tillate at avfall som er oppført i del 2 i vedlegg V, og som inneholder eller er forurenset med et stoff oppført i vedlegg IV opptil konsentrasjonsgrensene angitt i del 2 i vedlegg V, behandles på annen måte i samsvar med en metode angitt i del 2 i vedlegg V, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

i) Den aktuelle avfallsbesitteren overfor vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten på en tilfredsstillende måte har dokumentert at dekontaminering av avfallet med hensyn til stoffene oppført i vedlegg IV ikke har vært mulig, og at destruering eller irreversibel omdanning av innholdet av POP i samsvar med beste miljøpraksis eller beste tilgjengelige teknikker ikke er å foretrekke ut fra et miljøsynspunkt, og at vedkommende myndighet deretter har godkjent den alternative framgangsmåten.

ii) Den aktuelle avfallsbesitteren har framlagt informasjon om innholdet av POP i avfallet for vedkommende myndighet.

iii) Framgangsmåten er i samsvar med relevant EU-regelverk og med vilkårene fastsatt i relevante tilleggstiltak nevnt i nr. 5.

iv) Den berørte medlemsstaten har underrettet de andre medlemsstatene, byrået og Kommisjonen om sin godkjenning og begrunnelsen for den.

5. Når det er hensiktsmessig, og idet det tas hensyn til den tekniske utviklingen og relevante internasjonale retningslinjer og beslutninger samt eventuelle godkjenninger gitt av en medlemsstat eller vedkommende myndighet som er utpekt av medlemsstaten i samsvar med nr. 4 og vedlegg V, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter angående gjennomføring av denne artikkelen. Kommisjonen kan særlig fastsette formatet på informasjonen som skal inngis av medlemsstatene i samsvar med nr. 4 bokstav b) iv). Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 20 nr. 3.

6. Medlemsstatene skal treffe de tiltakene som er nødvendige for i samsvar med artikkel 17 i direktiv 2008/98/EF å sikre kontroll og sporbarhet for avfall som inneholder eller er forurenset med et stoff oppført i vedlegg IV til denne forordningen.

Artikkel 8

Byråets og forumets oppgaver

1. Byrået skal i tillegg til de oppgavene det pålegges i henhold til artikkel 9, 10, 11, 13 og 17, utføre følgende oppgaver:

a) Etter avtale med Kommisjonen gi medlemsstatenes utpekte vedkommende myndigheter og medlemmene i forumet for utveksling av opplysninger om gjennomføring opprettet ved forordning (EF) nr. 1907/2006 (heretter kalt «forumet») og berørte parter, alt etter hva som er relevant, bistand og teknisk og vitenskapelig veiledning for å sikre en effektiv anvendelse av denne forordningen.

b) På anmodning gi Kommisjonen teknisk og vitenskapelig informasjon og bistå den for å sikre en effektiv gjennomføring av denne forordningen.

c) Gi teknisk og vitenskapelig støtte og informasjon til Kommisjonen når det gjelder stoffer som kan oppfylle kriteriene for å bli oppført på listene i konvensjonen eller protokollen, idet det, dersom det er relevant, tas hensyn til resultatene fra de eksisterende vurderingsordningene nevnt i artikkel 3 nr. 3.

d) På sitt nettsted offentliggjøre en melding om at Kommisjonen vil utarbeide et forslag om oppføring av et stoff på listene og oppfordre alle berørte parter til å framlegge kommentarer innen åtte uker samt offentliggjøre disse kommentarene på sitt nettsted.

e) Gi Kommisjonen og medlemsstatene teknisk og vitenskapelig støtte til utarbeidingen og revisjonen av risikoprofilen til og risikohåndteringsvurderingen av et stoff som vurderes innenfor rammen av konvensjonen, og oppfordre alle berørte parter til å framlegge kommentarer og tilleggsinformasjon, eller begge deler, innen åtte uker og offentliggjøre disse kommentarene på sitt nettsted.

(10)

f) På anmodning gi Kommisjonen teknisk og vitenskapelig støtte til gjennomføring og videreutvikling av konvensjonen, særlig med hensyn til komiteen for vurdering av persistente organiske forurensende stoffer.

(11)

g) Sammenstille, registrere og behandle all informasjon som mottas eller gjøres tilgjengelig i henhold til artikkel 4 nr. 2 og 3, artikkel 7 nr. 4 bokstav b) iv), artikkel 9 nr. 2 og artikkel 13 nr. 1, og gjøre denne informasjonen tilgjengelig for Kommisjonen og vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Dersom denne informasjonen ikke er fortrolig, skal byrået gjøre den offentlig tilgjengelig på sitt nettsted og fremme utveksling av denne informasjonen med relevante informasjonsplattformer, for eksempel de som er nevnt i artikkel 13 nr. 2.

h) På sitt nettsted opprette og oppdatere avsnitt for alle spørsmål som gjelder gjennomføringen av denne forordningen.

2. Forumet skal brukes til å samordne et nettverk av medlemsstatenes myndigheter med ansvar for håndhevingen av denne forordningen.

De medlemmene av forumet som er utnevnt av en medlemsstat, skal sikre egnet samordning mellom forumets oppgaver og arbeidet som utføres av vedkommende myndighet i deres medlemsstat.

Når forumet behandler avfallsrelaterte spørsmål, skal det involvere tilsynsmyndighetene i medlemsstatene med ansvar for avfall.

3. Byråets sekretariat skal utføre oppgavene som byrået gis i henhold til denne forordningen.

Artikkel 9 Gjennomføringsplaner

1. Når medlemsstatene utarbeider og oppdaterer sine nasjonale gjennomføringsplaner, skal de i samsvar med nasjonale framgangsmåter gi offentligheten mulighet til å delta i prosessen på et tidlig stadium og på en effektiv måte.

2. Så snart en medlemsstat har vedtatt sin nasjonale gjennomføringsplan i samsvar med sine forpliktelser i henhold til konvensjonen, skal den gjøre den offentlig tilgjengelig og underrette Kommisjonen, byrået og de andre medlemsstatene om offentliggjøringen.

3. Når medlemsstatene utarbeider og oppdaterer sine gjennomføringsplaner, skal Kommisjonen med bistand fra byrået og medlemsstatene ved behov utveksle informasjon om innholdet i dem, herunder informasjon om tiltak som er truffet på nasjonalt plan for å identifisere og vurdere steder som er forurenset med POP.

4. Kommisjonen, bistått av byrået, skal sette opp en plan for gjennomføring av Unionens forpliktelser i henhold til konvensjonen og skal offentliggjøre, revidere og oppdatere planen, alt etter hva som er relevant.

Artikkel 10 Overvåking

1. Kommisjonen, bistått av byrået, og medlemsstatene skal i nært samarbeid opprette eller opprettholde, alt etter hva som er relevant, hensiktsmessige programmer og ordninger i tråd med det aktuelle tekniske nivået for regelmessig å kunne framlegge sammenlignbare overvåkingsdata om forekomsten i miljøet av stoffer oppført i del A i vedlegg III. Ved opprettelsen eller opprettholdelsen av slike programmer og ordninger skal det tas behørig hensyn til utviklingen innenfor rammen av protokollen og konvensjonen.

2. Kommisjonen skal regelmessig vurdere om det kan være behov for obligatorisk overvåking av stoffene oppført i del B i vedlegg III. I lys av en slik vurdering og eventuelle data som medlemsstatene har gjort tilgjengelig for den, gis Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 18 med henblikk på å endre vedlegg III for, dersom det er relevant, å flytte et stoff fra del B i vedlegg III til del A i samme vedlegg.

Artikkel 11 Informasjonsutveksling

1. Kommisjonen, byrået og medlemsstatene skal fremme og sørge for utveksling av informasjon i Unionen og med tredjeland om reduksjon, minimering eller eliminering, der det er mulig, av framstilling, bruk og utslipp av POP og om alternativer til slike stoffer, og angi hvilke risikoer og økonomiske og sosiale kostnader som er forbundet med slike alternativer.

(12)

2. Kommisjonen, byrået og medlemsstatene, alt etter hva som er relevant, skal, når det gjelder POP, fremme og tilrettelegge for

a) bevisstgjøringsprogrammer, herunder om stoffenes innvirkning på helse og miljø, alternativer til stoffene og om reduksjon eller eliminering av framstilling, bruk og utslipp av stoffene, særlig rettet mot

i) ansvarlige for politikkutforming og beslutningstakere, ii) særlig sårbare grupper,

b) informasjon til offentligheten,

c) utdanning, herunder av arbeidstakere, vitenskapsfolk, undervisere, teknisk personell og ledere.

3. Uten at det berører forordning (EF) nr. 1049/2001 og (EF) nr. 1367/2006 og direktiv 2003/4/EF, skal informasjon om menneskers helse og sikkerhet og om miljøet ikke anses som fortrolig. Kommisjonen, byrået og medlemsstater som utveksler informasjon med et tredjeland, skal beskytte fortrolig informasjon i samsvar med unionsretten.

Artikkel 12 Teknisk bistand

I samsvar med artikkel 12 og 13 i konvensjonen skal Kommisjonen og medlemsstatene samarbeide om å yte hensiktsmessig og rettidig teknisk og finansiell bistand til utviklingsland og land med overgangsøkonomi for, på anmodning og innenfor rammen av tilgjengelige ressurser og idet det tas hensyn til disse landenes særlige behov, å bistå dem med å utvikle og styrke sin evne til å oppfylle sine forpliktelser fullt ut i henhold til konvensjonen. En slik støtte kan også kanaliseres gjennom regionale sentre, som identifisert i henhold til konvensjonen, ikke-statlige organisasjoner eller byrået.

Artikkel 13

Overvåking av gjennomføringen

1. Uten at det berører direktiv 2003/4/EF og 2007/2/EF, skal medlemsstatene utarbeide og offentliggjøre en rapport som skal inneholde

a) informasjon om anvendelsen av denne forordningen, herunder informasjon om håndhevingsaktiviteter, overtredelser og sanksjoner,

b) informasjon sammenstilt på grunnlag av informasjonen mottatt i henhold til artikkel 4 nr. 2 og 3, artikkel 5 nr. 2 og artikkel 7 nr. 4 bokstav b) iv),

c) informasjon sammenstilt på grunnlag av utslippsregnskapene utarbeidet i henhold til artikkel 6 nr. 1,

d) informasjon om gjennomføringen i samsvar med de nasjonale gjennomføringsplanene utarbeidet i henhold til artikkel 9 nr.

2,

e) informasjon om forekomsten i miljøet av stoffer oppført i del A i vedlegg III sammenstilt i henhold til artikkel 10,

f) årlige overvåkingsdata og statistiske data om den faktiske eller anslåtte samlede framstillingen og omsetningen av stoffene oppført i vedlegg I eller II, herunder relevante indikatorer, oversiktskart og rapporter.

Medlemsstatene skal oppdatere rapporten årlig dersom det foreligger nye data eller ny informasjon, og ellers minst hvert tredje år.

Medlemsstatene skal gi Kommisjonen og byrået tilgang til informasjonen i rapportene.

2. Dersom en medlemsstat deler informasjonen nevnt i nr. 1 bokstav e) med informasjonsplattformen for kjemikalieovervåking, skal medlemsstaten angi dette i sin rapport, og medlemsstaten skal anses for å ha oppfylt sine rapporteringsforpliktelser i henhold til det nummeret.

Dersom informasjonen nevnt i nr. 1 bokstav e) inngår i rapporten som en medlemsstat har framlagt for byrået, skal byrået bruke informasjonsplattformen for kjemikalieovervåking til å sammenstille, lagre og dele denne informasjonen.

(13)

3. Når det gjelder stoffene som er oppført i konvensjonen, skal Kommisjonen, bistått av byrået, ved intervallene fastsatt av konvensjonens partskonferanse utarbeide en rapport på grunnlag av informasjonen som medlemsstatene har oversendt byrået i samsvar med nr. 1 bokstav f), og sende den til konvensjonens sekretariat.

4. Byrået skal utarbeide og offentliggjøre en EU-oversiktsrapport på grunnlag av dataene nevnt i nr. 1 og 2 som er offentliggjort eller inngitt av medlemsstatene. EU-oversiktsrapporten skal, alt etter hva som er relevant, inneholde indikatorer for utfall, resultater og virkninger av denne forordningen, EU-oversiktskart og medlemsstatenes rapporter. EU- oversiktsrapporten skal oppdateres av byrået minst hver sjette måned eller på anmodning fra Kommisjonen.

5. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter om hvilke minsteopplysninger som skal framlegges i samsvar med nr.

1, herunder definisjonen av relevante indikatorer, oversiktskart og rapporter nevnt i nr. 1 bokstav f). Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 20 nr. 3.

Artikkel 14 Sanksjoner

Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordningen, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Dersom medlemsstatene ikke allerede har gjort det før denne forordningen trer i kraft, skal de underrette Kommisjonen om disse reglene og tiltakene senest 16. juli 2020 og uten opphold underrette om eventuelle senere endringer som berører dem.

Artikkel 15 Endring av vedlegg

1. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 18 med henblikk på å endre vedlegg I, II og III til denne forordningen for å tilpasse dem til endringer av listen over stoffer i vedleggene til konvensjonen eller protokollen, på det grunnlag at Unionen har støttet den aktuelle endringen gjennom en rådsbeslutning vedtatt i samsvar med artikkel 218 nr. 9 i TEUV, eller med henblikk på å endre eksisterende poster eller bestemmelser i vedlegg I og II til denne forordningen for å tilpasse dem til den tekniske og vitenskapelige utviklingen.

Når Kommisjonen endrer vedlegg I, II eller III til denne forordningen, skal den vedta en egen delegert rettsakt for hvert enkelt stoff.

2. Kommisjonen skal løpende revidere vedlegg IV og V og skal ved behov framlegge forslag til regelverk med henblikk på å endre disse vedleggene for å tilpasse dem endringene av listen over stoffer i vedleggene til konvensjonen eller protokollen eller med henblikk på å endre eksisterende poster eller bestemmelser i vedleggene til denne forordningen for å tilpasse dem den tekniske og vitenskapelige utviklingen.

Artikkel 16 Byråets budsjett

1. Med henblikk på denne forordningen skal byråets inntekter bestå av følgende:

a) Et tilskudd fra Unionen oppført i Unionens alminnelige budsjett (avsnittet om Kommisjonen).

b) Eventuelle frivillige bidrag fra medlemsstatene.

2. Inntekter og utgifter i forbindelse med aktiviteter i henhold til denne forordningen skal kombineres med de som gjelder aktiviteter i henhold til forordning (EU) nr. 649/2012, og skal gjenspeiles i det samme avsnittet i byråets budsjett. Byråets inntekter nevnt i nr. 1 skal brukes til å utføre byråets oppgaver i henhold til denne forordningen.

(14)

Artikkel 17

Formater og programvare for offentliggjøring eller framlegging av informasjon

Byrået skal i samarbeid med medlemsstatene angi formatene og programvaren for medlemsstatenes offentliggjøring eller framlegging av data i henhold til denne forordningen og gjøre dette tilgjengelig vederlagsfritt på sitt nettsted. Når det gjelder geodatasett og geodatatjenester, skal medlemsstatene og byrået utarbeide formatene i samsvar med kravene i direktiv 2007/2/EF. Medlemsstatene og andre parter som omfattes av denne forordningen, skal bruke disse formatene og denne programvaren i sin forvaltning eller utveksling av data med byrået.

Artikkel 18

Utøvelse av delegert myndighet

1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter som nevnt i artikkel 4 nr. 3, artikkel 10 nr. 2 og artikkel 15 nr. 1 gis Kommisjonen for en periode på fem år fra 15. juli 2019. Kommisjonen skal utarbeide en rapport om den delegerte myndigheten senest ni måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte myndigheten skal stilltiende forlenges med perioder av samme varighet, med mindre Europaparlamentet eller Rådet motsetter seg en slik forlengelse senest tre måneder før utgangen av hver periode.

3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 4 nr. 3, artikkel 10 nr. 2 og artikkel 15 nr. 1 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i den. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med sakkyndige utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 3, artikkel 10 nr. 2 og artikkel 15 nr. 1 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet før utløpet av nevnte frist har underrettet Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Artikkel 19

Vedkommende myndigheter

Hver medlemsstat skal utpeke en eller flere vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for de administrative oppgavene som følger av denne forordningen. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om den eller de utpekte myndighetene senest tre måneder etter ikrafttredelsen av denne forordningen, med mindre de allerede har gjort dette før ikrafttredelsen av denne forordningen, og skal også underrette Kommisjonen om eventuelle endringer av en utpekt vedkommende myndighet.

Artikkel 20 Komitéprosedyre

1. Med unntak av tilfellet omhandlet i nr. 2 skal Kommisjonen bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 133 i forordning (EF) nr. 1907/2006. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

2. I spørsmål som gjelder avfall, skal Kommisjonen bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 39 i direktiv 2008/98/EF. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.

(15)

3. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

Artikkel 21 Oppheving Forordning (EF) nr. 850/2004 oppheves.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordningen og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg VII.

Artikkel 22 Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 20. juni 2019.

For Europaparlamentet A. TAJANI

President

For Rådet G. CIAMBA

Formann _____

(16)

VEDLEGG I

Del A

Stoffer som er oppført i konvensjonen og protokollen, og stoffer som bare er oppført i konvensjonen

Stoff CAS-nr. EF-nr. Særlig unntak ved bruk som mellomprodukt eller annen spesifisering Tetrabromdifenyleter

C12H6Br4O 40088-47-9

og andre 254-787-2 og

andre 1. Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) får anvendelse på konsentrasjoner av tetrabromdifenyleter på 10 mg/kg (0,001 vektprosent) eller lavere ved forekomst i stoffer.

2. Når det gjelder postene for tetra-, penta-, heksa-, hepta- og dekaBDE, får artikkel 4 nr. 1 bokstav b) anvendelse på summen av konsentrasjonen av disse stoffene opp til 500 mg/kg når de forekommer i stoffblandinger eller produkter, med forbehold for Kommisjonens vurdering og revisjon senest 16. juli 2021. I denne revisjonen skal blant annet alle relevante virkninger på helse og miljø vurderes.

3. Som unntak kan følgende framstilles, bringes i omsetning og brukes:

Elektrisk og elektronisk utstyr som omfattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/65/EU(¹).

4. Bruk av produkter som inneholder tetrabromdifenyleter, og som allerede var i bruk i Unionen før 25. august 2010, skal være tillatt.

Artikkel 4 nr. 2 tredje og fjerde ledd får anvendelse på slike produkter.

Pentabromdifenyleter

C12H5Br5O 32534-81-9

andre 1. Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) får anvendelse på konsentrasjoner av pentabromdifenyleter på 10 mg/kg (0,001 vektprosent) eller lavere ved forekomst i stoffer.

Elektrisk og elektronisk utstyr som omfattes av direktiv 2011/65/EU.

4. Bruk av produkter som inneholder pentabromdifenyleter, og som allerede var i bruk i Unionen før 25. august 2010, skal være tillatt.

Heksabromdifenyleter

C12H4Br6O 36483-60-0

andre 1. Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) får anvendelse på konsentrasjoner av heksabromdifenyleter på 10 mg/kg (0,001 vektprosent) eller lavere ved forekomst i stoffer.

(17)

Stoff CAS-nr. EF-nr. Særlig unntak ved bruk som mellomprodukt eller annen spesifisering 2. Når det gjelder postene for tetra-, penta-, heksa-, hepta- og

dekaBDE, får artikkel 4 nr. 1 bokstav b) anvendelse på summen av konsentrasjonen av disse stoffene opp til 500 mg/kg når de forekommer i stoffblandinger eller produkter, med forbehold for Kommisjonens vurdering og revisjon senest 16. juli 2021. I denne revisjonen skal blant annet alle relevante virkninger på helse og miljø vurderes.

4. Bruk av produkter som inneholder heksabromdifenyleter, og som allerede var i bruk i Unionen før 25. august 2010, skal være tillatt.

Heptabromdifenyleter

C12H3Br7O 68928-80-3

andre 1. Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) får anvendelse på konsentrasjoner av heptabromdifenyleter på 10 mg/kg (0,001 vektprosent) eller lavere ved forekomst i stoffer.

4. Bruk av produkter som inneholder heptabromdifenyleter, og som allerede var i bruk i Unionen før 25. august 2010, skal være tillatt.

Bis(pentabromfenyl)eter (dekabromdifenyleter, deka- BDE)

1163-19-5 214-604-9 1. Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) får anvendelse på konsentrasjoner av dekaBDE på 10 mg/kg (0,001 vektprosent) eller lavere ved forekomst i stoffer.

2. Når det gjelder postene for tetra-, penta-, heksa-, hepta- og dekaBDE, får artikkel 4 nr. 1 bokstav b) anvendelse på summen av konsentrasjonene av disse stoffene opp til 500 mg/kg når de forekommer i stoffblandinger eller produkter, med forbehold for Kommisjonens vurdering og revisjon senest 16. juli 2021. I denne revisjonen skal blant annet alle relevante virkninger på helse og miljø vurderes.

3. Som unntak kan dekaBDE framstilles, bringes i omsetning og brukes for følgende formål, forutsatt at medlemsstatene rapporterer til Kommisjonen innen desember 2019 i samsvar med konvensjonen:

a) I forbindelse med framstilling av et luftfartøy som det er søkt om typegodkjenning for før 2. mars 2019, og denne er mottatt før desember 2022, fram til 18. desember 2023 eller, dersom det fortsatte behovet er begrunnet, fram til 2. mars 2027.

(18)

Stoff CAS-nr. EF-nr. Særlig unntak ved bruk som mellomprodukt eller annen spesifisering b) I forbindelse med framstilling av reservedeler til følgende:

i) Et luftfartøy som det er søkt om typegodkjenning for før 2. mars 2019, og denne er mottatt før desember 2022, og som er framstilt før 18. desember 2023, eller, dersom det fortsatte behovet er begrunnet, framstilt før 2. mars 2027, fram til utløpet av dette luftfartøyets levetid.

ii) Motorvogner som omfattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/46/EF(²), og som er framstilt før 15. juli 2019, enten fram til 2036 eller fram til utløpet av disse motorvognenes levetid, alt etter hvilken dato som kommer først.

c) Elektrisk og elektronisk utstyr som omfattes av direktiv 2011/65/EU.

4. De spesifikke unntakene for reservedeler til bruk i motorvogner nevnt i nr. 3 bokstav b) ii) får anvendelse på framstilling og bruk av kommersielt dekaBDE som faller inn under en eller flere av følgende kategorier:

a) Anordninger til framdriftssystemer og motorrom, for eksempel batterimassekabler, batterisammenkoblingskabler, rør til mobile klimaanlegg, framdriftssystemer, bøssinger til eksosmanifolder, motorromisolasjon, kabler og ledningsnett i motorrom (motorledningsnett osv.), hastighetssensorer, slanger, viftemoduler og motorbanksensorer.

b) Anordninger til drivstoffsystemer, for eksempel drivstoffslanger, drivstofftanker og drivstofftanker under karosserier.

c) Pyroteknisk utstyr og anordninger knyttet til pyroteknisk utstyr, for eksempel utløserkabler til kollisjonsputer, setetrekk-/stoff (bare dersom det er relevant for kollisjonsputer) og kollisjonsputer (front og side).

5. Bruk av produkter som inneholder dekaBDE, og som allerede var i bruk i Unionen før 15. juli 2019, skal være tillatt. Artikkel 4 nr.

2 tredje og fjerde ledd får anvendelse på slike produkter.

6. Uten at det berører anvendelsen av andre unionsbestemmelser om klassifisering, emballering og merking av stoffer og stoffblandinger, skal produkter der det er brukt dekaBDE, kunne identifiseres ved hjelp av merking eller på annen måte i hele produktets livssyklus.

7. Produkter som inneholder dekaBDE, og som er importert på bakgrunn av de spesifikke unntakene i nr. 3, kan kan bringer i omsetning og brukes fram til disse unntakene opphører å gjelde.

Nummer 6 får anvendelse som om slike produkter er framstilt i henhold til unntaket i punkt 3. Slike produkter som allerede er i bruk før utløpsdatoen for det relevante unntaket, kan fortsatt brukes.

8. I denne posten menes med «luftfartøy»

a) et sivilt luftfartøy som er framstilt i samsvar med et typesertifikat utstedt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008(³) eller en konstruksjonsgodkjenning utstedt i henhold til nasjonale regler i en avtalestat i Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO), eller som en ICAO-avtalestat har utstedt et luftdyktighetsbevis for i henhold til vedlegg 8 til Chicago- konvensjonen om internasjonal sivil luftfart,

(19)

Stoff CAS-nr. EF-nr. Særlig unntak ved bruk som mellomprodukt eller annen spesifisering b) et militært luftfartøy.

(20)

Stoff CAS-nr. EF-nr. Særlig unntak ved bruk som mellomprodukt eller annen spesifisering Perfluoroktansulfonsyre og

avledede produkter av dette (PFOS)

C8F17SO2X

X = OH, metallsalt (O-M+), halogenid, amid og andre avledede produkter, herunder polymerer)

1763-23-1 2795-39-3 29457-72-5 29081-56-9 70225-14-8 56773-42-3 251099-16-8 4151-50-2 31506-32-8 1691-99-2 24448-09-7 307-35-7 og andre

217-179-8 220-527-1 249-644-6 249-415-0 274-460-8 260-375-3 223-980-3 250-665-8 216-887-4 246-262-1 206-200-6 og andre

1. Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) får anvendelse på konsentrasjoner av PFOS på 10 mg/kg (0,001 vektprosent) eller lavere ved forekomst i stoffer eller i stoffblandinger.

2. Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) får anvendelse på konsentrasjoner av PFOS i halvfabrikater eller produkter eller deler av disse, dersom konsentrasjonen av PFOS er lavere enn 0,1 vektprosent beregnet i forhold til massen av strukturelt eller mikrostrukturelt atskilte deler som inneholder PFOS, eller, for tekstiler eller andre belagte materialer, dersom mengden av PFOS utgjør mindre enn 1 μg/m² av det belagte materialet.

3. Bruk av produkter som inneholder PFOS, og som allerede var i bruk i Unionen før 25. august 2010, skal være tillatt. Artikkel 4 nr. 2 tredje og fjerde ledd får anvendelse på slike produkter.

4. Dersom mengden som slippes ut i miljøet, minimeres, er framstilling og omsetning tillatt for følgende spesifikke bruksområder, forutsatt at medlemsstatene hvert fjerde år framlegger en rapport for Kommisjonen om de framskrittene som er gjort når det gjelder å eliminere PFOS:

Antiduggmidler til ikke-dekorativ hardforkromming (VI) i lukkede systemer.

Dersom et slikt unntak gjelder framstilling eller bruk i et anlegg som omfattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/1/EF(⁴), får de relevante beste tilgjengelige teknikkene for å forebygge og minimere utslipp av PFOS som er beskrevet i informasjonen som Kommisjonen offentliggjør i henhold til artikkel 17 nr. 2 annet ledd i direktiv 2008/1/EF, anvendelse.

Så snart det foreligger ny informasjon om detaljer i forbindelse med bruk og om sikrere alternative stoffer eller teknologier, skal Kommisjonen revidere unntaket nevnt i annet ledd, slik at

a) bruken av PFOS fases ut så snart bruken av sikrere alternativer er teknisk og økonomisk gjennomførbart,

b) et unntak bare kan fortsette å gjelde for viktige bruksområder som det ikke finnes sikrere alternativer til, og når det er rapportert om hvilke tiltak som er truffet for å finne sikrere alternativer,

c) utslipp av PFOS til miljøet er minimert ved å anvende de beste tilgjengelige teknikkene.

5. Så snart Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN) har vedtatt standarder, skal disse brukes som analysemetoder for å vise at stoffer, stoffblandinger og produkter oppfyller kravene i nr. 1 og 2. Det kan som et alternativ til CEN-standardene brukes andre analysemetoder dersom brukeren kan dokumentere at de gir tilsvarende resultater.

DDT (1,1,1-triklor-2,2-bis(4-

klorfenyl)etan) 50-29-3 200-024-3 —

Klordan 57-74-9 200-349-0 —

Heksaklorsykloheksaner,

herunder lindan 58-89-9 200-401-2 —

(21)

Stoff CAS-nr. EF-nr. Særlig unntak ved bruk som mellomprodukt eller annen spesifisering 319-84-6 206-270-8

319-85-7 206-271-3 608-73-1 210-168-9

Dieldrin 60-57-1 200-484-5 —

Endrin 72-20-8 200-775-7 —

Heptaklor 76-44-8 200-962-3 —

Endosulfan 115-29-7

959-98-8 33213-65-9

204-079-4 1. Produkter som inneholder endosulfan, og som allerede var i bruk 10. juli 2012 eller før, kan bringes i omsetning og brukes.

2. Artikkel 4 nr. 2 tredje og fjerde ledd får anvendelse på produkter nevnt i nr. 1.

Heksaklorbenzen 118-74-1 204-273-9 —

Klordekon 143-50-0 205-601-3 —

Aldrin 309-00-2 206-215-8 —

Pentaklorbenzen 608-93-5 210-172-0 —

Polyklorerte bifenyler (PCB) 1336-36-3 og

andre 215-648-1 og

andre Uten at det berører direktiv 96/59/EF, er det tillatt å bruke produkter som allerede er i bruk på tidspunktet for ikrafttredelsen av denne forordningen.

Medlemsstatene skal identifisere og stoppe bruken av utstyr (for eksempel transformatorer, kondensatorer eller andre beholdere som inneholder væskerester) som inneholder mer enn 0,005 % PCB og større mengder enn 0,05 dm³, så snart som mulig og senest 31.

desember 2025.

Mirex 2385-85-5 219-196-6 —

Toksafen 8001-35-2 232-283-3 —

Heksabrombifenyl 36355-01-8 252-994-2 — Heksabromsyklododekan

Med heksabromsyklododekan menes

heksabromsyklododekan, 1,2,5,6,9,10-

heksabromsyklododekan og dets viktigste

diastereoisomerer: alfa- heksabromsyklododekan, beta-heksabromsyklododekan og gamma-

heksabromsyklododekan.

25637-99-4 3194-55-6 134237-50-6 134237-51-7 134237-52-8

247-148-4 221-695-9

1. Artikkel 4 nr. 1 bokstav b) får anvendelse på konsentrasjoner av heksabromsyklododekan på 100 mg/kg (0,01 vektprosent) eller lavere når det forekommer i stoffer, stoffblandinger eller produkter eller som bestanddel i flammehemmende produkter, en grenseverdi som Kommisjonen skal revidere senest 22. mars 2019.