• No results found

BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEDIREKTØREN"

Copied!
13
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

BÆRUM KOMMUNE

KOMMUNEDIREKTØREN

J.post ID: 22/7678

DEL TO – MER OM SAKEN

Elvia - ny Koksa transformatorstasjon - konsesjonssøknad - uttalelse fra Bærum kommune

Beskrivelse av tiltaket det søkes om

Elvia AS søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, § 3-1 (1) om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:

Koksa transformatorstasjon:

• En ny innendørs transformatorstasjon med to transformatorceller

• To 132/11 kV 40 MVA transformatorer

• Et innendørs 132 kV gassisolert koblingsanlegg

• Et innendørs 11 kV koblingsanlegg Kabelanlegg:

• Omlegging, forlegning og tilkobling av kabelanlegget 132 kV-kabelen Smestad-Lilleaker Fornebu til Koksa transformatorstasjon. Kabelanlegget blir delt opp i to anlegg; Smestad-Koksa og Koksa- Fornebu.

Konsesjonssøknaden omfatter også:

• Permanent og midlertidig adkomst til stasjonsområdet

• Etablering av midlertidige riggområder i forbindelse med anleggsvirksomheten.

Koksa transformatorstasjon er planlagt plassert like inntil eksisterende fjellkolle rett nord for Rolfsbuktveien. Stasjonen vil i hovedsak bli sprengt inn i kollen. Topplaget av jordsmonn er planlagt å skaves av på en skånsom måte og mellomlagres på riggområdet for å senere kunne gjenbrukes for reetablering av berørt vegetasjon. Alternativt kan det benyttes rene tilkjørte toppmasser for å unngå fremmedarter.

Stasjonen sprenges i hovedsak ut på to nivåer - ett nivå for transformatorsjakt og GIS- seksjon og ett nivå for kjeller med servicedel og 11 kV.

Stasjonens rom planlegges delvis nedgravd ved å fylle på masser og jord i forlengelsen og inntil eksisterende kolle. I hovedsak skal alle utvendige vegger og dekker utføres som plasstøpte konstruksjoner.

(2)

Det bygges to 132/11 kV transformatorceller, plassert i hvert sitt rom på ca. 85 m2 i et synlig bygg vest på tomten. Denne delen av Koksa transformatorstasjon er vendt mot veianlegg og

innkjøringen til nabotomten. Transformatorene vil bli omsluttet av en fasade som krummer seg rundt trafoene og skjuler disse. Fasadene tenkes utført i fasetterte, fargede og delvis perforerte metallplater. På taket over trafoene tilrettelegges det for et parkanlegg. Mot Rolfsbuktveien vil inngangspartiene til stasjonen være synlig i form av innhugg i terrenget. Selve koblingsanlegget på ca. 180 m2 strekker seg parallelt med høydekotene på kollen, og tildekkes med masser.

Adkomst til stasjonen planlegges fra krysset Rolfsbuktveien. Utenfor hovedinngang til servicedelen av stasjonen legges det til rette for 2 oppstillingsplasser for personbiler inkl.

ladepunkt. Parkeringsplassene benyttes kun under vedlikehold og driftsoppfølging av stasjonen.

Illustrasjon, ny Koksa transformatorstasjon sett fra Rolfsbuktveien i sør for anlegget

Koksa transformatorstasjon skal plasseres sør for den konsesjonsgitte 132 kV-kabelen Smestad – Lilleaker - Fornebu. Kabelen vil måtte legges om fra krysset Snarøyveien-Rolfsbuktveien og føres parallelt med Rolfsbuktveien fram til Koksa transformatorstasjon, se illustrasjon under.

Omleggingen innebærer ca. 470 m kabeltrase for 132 kV Smestad-Koksa og 430 m for 132 kV Koksa-Fornebu.

(3)

Illustrasjon - omlegging, forlegning og tilkobling av kabelanlegget 132 kV-kabelen Smestad-Lilleaker Fornebu til Koksa transformatorstasjon

Elvia søker også om noen mindre riggområder i tilknytning til stasjonsetableringen:

 Riggområde 1 øst for kollen, mellom Rolfsbuktveien og Snarøyveien (ca. 2,0 daa). Dette blir hoved riggområdet, og benyttes til mellomlagring av toppmasse, lagring av utstyr og kontorbrakker.

 Riggområde 2 (ca. 200 m2). Et mindre riggområde for lagring av utstyr.

Totalt vil det være behov for å ta ut 9000 m3 masse i forbindelse med stasjonsetableringen.

Større deler av disse massene kan benyttes som fyllmasser for utvidelsen av kollen i sørøst. Det er lite ledig areal for riggplass og mellomlager av masse på Fornebu, og det mest hensiktsmessige for logistikk vil være å transportere eventuelle overskuddsmasser til det sentrale masselageret som er etablert av Bærum ressursbank.

Illustrasjon – riggområder gult.

(4)

Bærum kommunes vurderinger og tilbakemeldinger

Innledningsvis understrekes at Bærum kommune er positiv til at Elvia tar ansvar for å få etablert en ny transformatorstasjon med tilhørende anlegg som er nødvendig for å sikre strømforsyning til den omfattende utbygging som planlegges på Fornebu samt Fornebubanen.

Analysene viser at uten bygging og ferdigstilling av ny Koksa transformatorstasjon vil det ikke være nok transformatorkapasitet for redundant (sikker) strømforsyning etter 2025. Både bygging (fra ca. 2025) og drift av Fornebubanen (fra ca.2027) medfører stort kraftbehov. Baneanlegget vil ha to innmatinger fra 11 kv nettet ved hhv. Fornebu Sør og Madserud i Oslo. Framdrift for hovedstrømkabel og nye trafoer er kritisk for banen. Strømforsyningen er en grunnforutsetning for å ta i bruk Fornebubanens anlegg.

Bærum kommune har forståelse med at Elvia AS har en stram fremdriftsplan for å rekke ferdigstillelse i 2025.

Bakgrunn/historikk

Planstatus og pågående planprosesser

Plassering av trafo på Fornebu er første gang regulert i Reguleringsplan for del av område 4.3 og 4.4, felt H, vedtatt i 2005. Reguleringsbestemmelser: § 6 Byggeområde – annet byggeområde – trafo/ fareområde: «Høyspenningsanlegg (felt trafo) kan oppføres innenfor de byggegrenser og med de kotehøyder som framgår av plankartet med en maksimal gesimshøyde på 14.5 meter.»

Plankart: formål trafo angitt som lys rosa felt.

Områderegulering for Fornebubanen - Fornebu - Lysaker metrotrasè (vedtatt 17.06.15 + endring 2020) tilrettelegger for ny metro mellom Lysaker og Fornebu senter. Planen inkluderer også en underjordisk driftsbase ved Koksakvartalet (Fornebu Sør), for hensetting av metrovognsett.

I områdereguleringsplanens bestemmelse § 8 Energianlegg, skal felt oE (orange formål) benyttes til trafo for å betjene framtidige utbyggingsområder. Bygget skal integreres i en urban bystruktur og harmonere med områdets arkitektur.

(5)

Utsnitt reguleringsplan Fornebubanen, hvor orange felt angir trafo-plassering (rød sirkel).

Kommunedelplan 3 Fornebu (2019) I KDP3s bestemmelse §40.1 stilles det krav om felles planlegging før detaljregulering av felt innenfor sonen H810_1 ved Fornebu sør.

Utsnitt KDP3; skravur angir område med krav om felles plan. Rød linje indikerer Fornebubanen.

Grøntkorridor går på skrå gjennom planområdet.

Felles plan skal sikre at Fornebu sør utvikles til et helhetlig område. I bestemmelse §40.2 under felles planlegging for sone H810_1 ved Fornebu Sør skal det bl.a sikres utvikling av et lokalsentrum og regionalt målpunkt med en sammenhengende gate-, park- og byromsstruktur og avklare omfang, lokalisering og utforming av bussterminal, busstrasè mellom Forneburingen og Snarøyveien, ny transformatorstasjon og to barnehager.

I bestemmelse § 29 om Teknisk infrastruktur skal det i alle plansaker redegjøres for eksisterende og planlagte høyspenningsanlegg. Det står videre at trafoer ikke tillates plassert i områder avsatt til grønnstruktur. Ledningsanlegg skal som hovedregel plasseres innenfor områder avsatt til bebyggelse og

(6)

anlegg, eller veianlegg. Ny teknisk infrastruktur skal som hovedregel ikke plasseres innenfor opparbeidede områder avsatt til grønnstruktur.

Felles planprogram med byplangrep Fornebu sør

Bærum kommune har startet arbeid med et felles plan for Fornebu sør som er en offentlig - privat samarbeid med private grunneiere. Felles plan skal her løses som et planprogram med byplangrep. I Bærum kommune brukes felles planprogram som et styringsverktøy som svarer på krav om felles plan for større utviklingsområder i kommuneplanens arealdel / kommunedelplaner. Planen skal senere etterfølges av flere detaljreguleringer for delområder.

Felles planprogram med byplangrep skal sikre helhetlig områdeutvikling og at viktige tema som går på tvers av delområder kan sikres en helhetlig vurdering og nødvendige avklaringer tidlig i

byutviklingsprosessen. Planen består av et byplangrep og en planprogramdel. Byplangrepet skal viser en overordnet disposisjon som omfatter prinsipper for arealbruk, struktur for offentlige rom,

overvannshåndtering, bynatur, arkitektur, byggehøyder, trafikksystem m.v.

Byplangrepet er ikke juridisk bindende, men skal vektlegges i vurderingen av innsendte planforslag og byggesøknader innenfor utviklingsområdet. Planprogramdelen vil definere avgrensning av de ulike kommende reguleringsplanene innenfor utviklingsområdet, og redegjøre for medvirkning, hovedtemaer, utredningsbehov og viktige problemstillinger og hensyn som skal tas til miljø og samfunn i påfølgende reguleringsplaner.

Etter føringene i KDP3 skal Fornebu sør utvikles til både et regionalt målpunkt og lokalsenter med byfunksjoner som handel, service, bevertning, næring og bolig. Her blir det endestasjon for Fornebubanen og stoppested for regionale attraksjoner som Fornebu S, Storøya, Sjøflyhavna mfl.

Innenfor planområdet skal bl.a. opparbeides ny trafostasjon.

KDP3 bestemmer omfanget av ny utbygging, og i Fornebu sør er det angitt en områdeutnyttelse på ca.240% BRA, noe som kan sammenlignes med utnyttelsen i de mest urbane boligområdene i Oslo som f.eks. Pilestredet park og Sørenga.

Fornebubanen gir vesentlige føringer for byutviklingen i Fornebu sør. I kvartalet mellom Rolfsbuktveien og Snarøyveien skal det etableres en stasjon og en stor driftsbase til Fornebubanen under bakken. På toppen av anlegget skal det etableres ny bymessig bebyggelse og nye gater og byrom. Alle

konstruksjoner over bakken må statisk fungere med Fornebubanens konstruksjoner under bakken, og det gjør at det mer komplisert å bygge her.

En av viktige føringene er at det skal opparbeides en grønn allmenning / byrom (diagonalen) som skal binde Fornebu S og Sjøflyhavna sammen. Den nederste delen av allmenningen (rød sirkel) skal utvikles med et parkmessig preg som inkluderer den eksiterende kollen. Rolfsbuktveien krysser denne allmenningen. Iht. KDP3 må framtidig løsning for Rolfsbuktveien avklares i felles plan, herunder utrede ulike alternativer for god overgang mellom Fornebu sør og felt KBA4.1 (ved Sjøflyhavna/Rolfsbukta), mulighet for å legge Rolfsbuktveien i tunnel m.v. «Fornebu sør bystreng» (felt GP13) mellom

kjøpesenteret Fornebu S og det foreslåtte nye målpunktet ved fjorden ved Sjøflyhavna blir en spesielt viktig akse for byliv og myke trafikanter i Fornebu sør.

Denne aksen krysser Rolfsbuktveien og bør iht. KDP3 tilrettelegges som et mest mulig sammenhengende rom og tilgjengelighet der bilens framkommelighet må vurderes mht. prioritet. I felles plan vurderes det hvorvidt aksen kan utformes som et byrom som kan krysses av bil, men der sambruk og et

landskapsarkitektonisk attraktivt bygulv vektlegges, eller om veien bør stenges helt der den krysser bystrengen. Overordnet prinsipplan for gate-, park- og byromsstruktur signaliserer dette ved å vise en sammenhengende byromsakse på tvers av Rolfsbuktveien.

(7)

Lokalisering av ny trafostasjon

Høsten/vinteren 2020-21 ble det avholdt en rekke arbeidsmøter med deltagere fra

grunneiere/utbyggere, Fornebubanen, Bærum kommune og Elvia. I mulighetsstudien ble det vurdert 14 ulike plasseringsalternativer inklusive tomten som opprinnelig var innregulert, se illustrasjon under.

Arbeidet munnet ut i to mulige lokaliseringer; alt. 14 med nedgravd stasjon i allmenningen (under næringsbygg/torg) og alt. 11b, som ikke var integrert i andre bygg, men som ble delvis gravd ned inn mot gjenstående kolle ved Rolfsbuktveien. Grunneiere og Bærum kommune stilte seg bak alt.

14 som det foretrukne alternativet, mens Elvia mener alt. 11b best ville svare deres ønske om lokalisering av en transformatorstasjon.

Bærum kommune begrunnet sin anbefaling av alt.14 med at den kan integreres i et byrom (det forutsettes nedgravd løsning), og derav verken berører bevaringsverdige og sårbare

grøntområder, naboskap eller byggbare arealer. Kommunen vektla også at alle grunneierne kan stå bak alternativet.

Våren 2021 har det vært dialog mellom Bærum kommune v/planmiljøet og Elvia angående innplassering av trafoen; alt. 14 eller alt. 11B. Elvia AS viste i denne dialogen også fram skisser av en variant av 11B kalt 11C, lokalisert i det samme området. Det ble gjennomført en befaring i april 2021.

(8)

Etter befaringen opprettholdt kommunen sitt og utbyggernes primære alternativ (14). Men kommunen påpekte også på en rekke forhold som kunne forbedre Elvias alternativ 11 og opplyste om eksisterende natur- og kulturverdier som må utredes og hensyntas. Generelt påpekte BK at det var positivt å se at alternativ 11 var vesentlig omarbeidet siden de tidlige mulighetsskissene for alternativ 11, at byggeklossene i trafoanlegget var behandlet på en mer kreativ måte og at mulighetsrommet ser ut til å være større enn først antatt. Begge variantene av alternativ 11 hadde nå en mer gjennomarbeidet terrengtilpasning og forsøkte å skape brukbare byrom på takflatene som forholder seg til tilliggende arealer. BK antydet 11C som bedre enn 11B, men pekte på behov for videre bearbeiding av den arkitektoniske og landskapsmessige utformingen.

Vurdering av det omsøkte tiltaket:

Planmessige vurderinger:

Kollen hvor trafoen er foreslått er et av de gjenværende landskapselementene på Fornebu. Slike områder er svært viktig for å ivareta Fornebus identitet og historie. Kollen er dekket med vegetasjon og utgjør i dag en viktig grønn lunge i et for øvrig tett bebygget område. KDP3 legger stor vekt på bevaring av gjenværende landskap, terrengformer og grønnstruktur.

Det fremtidige parkfeltet (GP13) inkludert den nederste delen med eksisterende kollen (hensynssone landskap (H550_6) vil, i fremtiden, bli en viktig grønn lunge for hele Fornebu og spesielt for fremtidige boliger som kommer rundt og eksisterende boliger ved Rolfsbukta. Fornebu sør skal utvikles til et lokalsentrum med høy utnyttelse og urban bebyggelse. Offentlige parker og byrom vil ha en særs viktig funksjon i en slik bystruktur, og bør prioriteres for myke trafikanter, byliv, aktivitet, rekreasjon og bynatur / biologisk mangfold.

Derfor har Bærum kommune foretrukket alternativ 14 i arbeidet med ulike plasseringsalternativer for trafostasjonen.

I forbindelse med konsesjonssøknaden har Elvia AS gjennomført en ROS-analyse av to av de alternative lokasjonene for transformatorstasjonen alternativ 14 og alternativ 11C – alternativet det søkes om i konsesjonssøknaden. Siden analysen er gjennomført i forprosjektfasen er det sett overordnet på stasjonene, og det er fokusert på forskjeller mellom alternativene, samt om lokasjonen er egnet for formålet. Som underlag for analysen er det benyttet arkitektskisser for de to alternativene, kommunekart for Bærum kommune, NVE-kart, samt trafikktall fra Statens vegvesens kartverk. Det er forutsatt en klasse 2 stasjon i henhold til beredskapsforskriften ettersom stasjonen skal tilknyttes regionalnettet og får en samlet trafoytelse over 50 MVA.

ROS analysen viser utfordringene i anleggsperioden som går på kompleksiteten i løsningene, samt nærhet til Fornebubanen og andre utbyggingsprosjekter, som kan komplisere logistikken i

byggeperioden. Det kan bli en utfordring med flere midlertidige faser, avhengighet til andre utbyggere, trafikkavvikling og fremdrift.

ROS analysen viser også flere kritiske momenter i driftsfasen som er knyttet til brann i trafostasjonen/ekstern brann, og utfordringer med beredskap for forsyningssikkerhet og rømningsveier til det fri. Redusert fremkommelighet for brannvesenet påvirker

forsyningssikkerheten negativt.

Elvia AS konkluderer at – «Det er først og fremst brannsikkerhet, sikre rømningsveier, fremtidig fleksibilitet kabelføringer og redusert beredskap i hendelsesfall i driftsfasen og et komplekst grensesnitt mot andre aktører i byggefasen som gjør at Elvia AS ikke ønsker å konsesjonssøke alternativ 14. Alternativet vurderes som en mindre god løsning knyttet til sikkerhet og beredskap, noe som er svært sentrale aspekter ved planlegging av nye transformatorstasjoner.»

(9)

Bærum kommune har forståelse for utfordringene alternativ 14 har, som er vist i ROS analysen og at Elvia AS har valgt å foretrekke alternativ 11C.

Samtidig vurderer Bærum kommune at det er uheldig at arbeid med ROS analysen og denne konklusjonen ikke kom tidligere i prosessen for valg av plasseringsalternativer.

Naturmangfold

Den omsøkte plasseringen av tiltaket er på en kolle med kalkrike bergarter med variert

vegetasjon. Området ble kartlagt som en del av konsekvensutredningen for Fornebubanen og ved befaring i forbindelse med dette prosjektet, se «Befaringsnotat naturmangfold Koksa» vedlagt søknaden. Naturforvalter fra Bærum kommune deltok også på befaring november 2021. Det er registrert to forekomster av utvalgte naturtyper, hhv. åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (ÅGK) og kalklindeskog. Det er også registrert tre rødlistede plantearter;

- aksveronika, sårbar (VU) og ansvarsart for Bærum kommune

- knollmjødurt, sårbar (VU) (oppjustert fra nær truet i ny rødliste 2021).

- marianøkleblom, sårbar (VU) (ny på rødlista 2021)

I forslaget bevares kalklindeskogen, mens mye av ÅGK-arealet går tapt. Det er planlagt inngrep svært nær rødlisteartene, og det er usikkert om disse kan ivaretas. Ved befaringen i november 2021 ble det i tillegg til tidligere registeringer, observert flere store lindetrær på den sørøstlige delen av området, samt eksponert kalkberg i sørvest.

De fleste eldre individer av lind på området ligger utenfor lokaliteten beskrevet som

kalklindeskog, men har likevel stor verdi for området som helhet. Disse individene vil gå tapt.

Man må se på verdien av området som helhet, og ikke kun elementer som registreres ved kartlegging. Slikt sett er også arealene med intakt fjell i dagen bevaringsverdige fordi de har grunnlag for å utvikle store verdier på sikt. Med gjeldende forslag vil det gå tapt arealer med grunnlendt mark på kalkfjell sørvest på området. Det finnes i dag kun 1 kvadratkilometer totalt sett i indre, midtre og ytre Oslofjord med ÅGK etter forskriften.

(https://artsdatabanken.no/rln/2018/266/aapen_grunnlendt_kalkrik_mark_i_boreonemoral_son e?mode=headless)

Alt arealtap er negativt for det biologiske mangfoldet. I «Befaringsnotat naturmangfold Koksa»

vedlagt søknaden skriver konsulenten at det anbefales å opparbeide nytt areal med ÅGK. Dette erfaringsmessig er svært vanskelig, og urealistisk i et slikt prosjekt.

Fordi det er registrert utvalgte naturtyper på området som påvirkes av tiltaket, kommer reglene i naturmangfoldlovens kapittel VI om utvalgte naturtyper samt forskrift om utvalgte naturtyper til anvendelse.

Naturmangfoldlovens § 53 gir retningslinjer for inngrep i utvalgte naturtyper:

Ved utøving av aktsomhetsplikten etter § 6 skal det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand.

Ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås. Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må

konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. Kongen kan gi forskrift om utføring og behandling av en slik konsekvensanalyse.

(10)

Elvia AS har fremmet forslag til plassering av trafostasjon i et område som innebærer inngrep og nedbygging av utvalgt naturtype åpen grunnlendt kalkmark og kalklindeskog. Dette er i strid med forskrift om utvalgte naturtyper og naturmangfoldlovens §§ 4 og 5. (forvaltningsmålene).

Dessuten er det registrert tre rødlistetarter i umiddelbar nærhet av ingrepsområdet og det vurderes at det er fare at disse artene kan gå tapt.

Store lindetrær på den sørøstlige delen av området, samt eksponert kalkberg i sørvest vurderes som viktig å bevare som identitetsskapere og viktige landskapselementer.

Av hensyn til naturmangfold og landskap kan ikke Bærum kommune akseptere den omsøkte plasseringen av trafostasjonen. Bærum kommune ber om at lokalisering og utforming av tiltaket justeres og optimaliseres slik at viktige naturtyper og rødlistetarter ikke blir påvirket av inngrepet og bevart for ettertiden.

Forhold til eksisterende og fremtidig bebyggelse for bolig, næring og barnehager

Det omsøkte alternativet ligger nær både eksisterende boligbebyggelse i sameiene i Rolfsbukta – sør for Rolfsbuktveien , og til framtidig sentrumsbebyggelse i feltene S4.3B og S.4.4B med en andel på hhv 75% på boligbebyggelse og 25% annet (næring, barnehage etc.) for S.43B og 95%

bolig og 5% annet i S.4.4B. Det skal innpasses barnehager for de framtidige boligområdene i hele Fornebu sør, og det vil høyst sannsynlig måtte lokaliseres minst en barnehage henvendt mot kollen / Allmenningen i felt S4.3 B. Både bolig og barnehage er bruksformål som er følsom for støy og stråling fra elektromagnetiske felt.

Støy

Beregningene viser situasjon med støyreduserende tiltak i form av både lydfelle i avkast og lydabsorbsjon innvendig i stasjonens vegger og himling. Transformatorer skal plasseres i godt isolerte rom i betong med lydabsorbenter på veggene. I situasjoner med behov for ekstra støydemping kan det være nødvendig å dempe kjøleluftstrømmen med lydfeller.

Modellering av trafostøy i driftsfasen med støydempende tiltak. Støynivå vises 1,5 m over terreng

Modellering av trafostøy i driftsfasen med støydempende tiltak. Støynivå vises 4 m over terreng

Beregningsresultater vises støysoner henholdsvis 1,5 m og 4 m over terreng i henhold til T-1442.

Deler av nærmeste boligbygg ligger marginalt utenfor grenseverdien for gul støysone.

Bærum kommune forventer at Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2021), legges til grunn for vurdering av støy både i anleggs og

driftsfasen ved videre planlegging av transformatorstasjonen.

Elektromagnetiske felt

(11)

I kommuneplanens retningslinje §22.1 står det: «Elektromagnetiske felt (pbl § 11-9 nr. 6) Alle tiltak skal planlegges slik at negative helsevirkninger fra elektromagnetiske felt unngås.

Nybygg og nye anlegg for langvarig opphold bør ikke lokaliseres i områder hvor magnetfeltet er eller vil bli over 0,4 μT. Alternativt skal det vurderes tiltak for å redusere magnetfeltets størrelse.»

Det er ikke gjennomført magnetfeltberegninger av selve transformatorstasjonen. Som en del av kravspesifikasjon for detaljprosjekteringen vil det bli satt krav om at ingen eksisterende eller planlagte boliger bli eksponert for magnetfelt som overskrider utredningsgrensen på 0,4 µT.

Lysforurensning

Konsesjonssøknaden viser at en del av transformatorstasjon over bakken er planlagt med fasadene foran transformatorene utført i fasetterte, fargede og delvis perforerte metallplater.

Platene er perforert for luftkjøling av transformatorene. Illustrasjoner viser at på baksiden av de perforerte platene kan det også tilrettelegges for LED belysning som siler lys ut når det er mørkt.

Ved planlegging av belysning av transformatorstasjon må det tas hensyn til eksisterende og fremtidige boliger som kommer rundt. Lysforurensning må unngås og belysningen må ikke blende eller være til sjenanse for naboer, andre brukergrupper eller innsekt- og dyreliv.

Forhold til teknisk infrastruktur

Den nye bymessige bebyggelsen som planlegges innenfor Fornebu sør-planområdet medfører et komplekst anlegg for teknisk infrastruktur både over og under bakken. Denne infrastrukturen skal avklares på områdenivå i en egen teknisk hovedplan som utarbeides parallelt med felles

planprogram med byplangrep Fornebu sør. Bærum kommunen forutsetter at trafotiltaket

utformes slik at det ikke er til hinder for eksisterende og framtidig teknisk infrastruktur i området.

Omlegging av Rolfsbuktveien

Framtidig utforming av Rolfsbuktveien til bygate iht. føringer KDP3 er under utredning i felles planprogram med byplangrep. En sentral problemstilling er hvordan Rolfsbuktveien skal utformes der den krysser den framtidige byromsaksen «Allmenningen» (GP13 i KDP3), og der bilens

framkommelighet må vurderes mht. prioritet i forhold til myke trafikanter og det kryssende byrommet. Felles plan er fortsatt under utvikling og har ikke vært på høring og offentlig ettersyn enda, og det utredes p.t ulike varianter av løsninger for hvordan Rolfsbuktveien kan krysse byrommet. Dette skal senere også avklares mer detaljert i en kommende detaljregulering.

Bærum kommune forutsetter at trafotiltaket utformes slik at det ikke er til hinder for endelig utforming av Rolfsbuktveien i tråd med intensjoner i KDP3.

Arkitektonisk utforming av trafotiltaket

Bærum kommune har høye ambisjoner for den framtidige tette byen i Fornebu sør, hvor alle deler av bygulvet og parkarealer skal ha et tydelig program, sambruk av funksjoner og høye krav til arkitektonisk utforming og kvalitet. Bærum kommune mener at trafoanlegget må ha en særpreget og stedstilpasset arkitektonisk utforming, både i formspråk, materialvalg og landskapsmessig tilpasning. Plassering og utforming av transformatorstasjon bør koordineres med den pågående planleggingen av parkmessig byrom i felles plan for Fornebu sør. Trafo må integreres inn i parken slik at den og nødvendige atkomstarealer fremstår som en helhetlig den av den.

Trafoanlegget bør i størst mulig grad utformes som en integrert del av et landskap der overflatene er åpne for allmenheten og tilrettelegges/ utformes slik at anlegget får størst mulig bruksverdi for ulike grupper, som f.eks. integrert leke-, klatre- og aktivitetsanlegg, mulighet for

rekreasjon/opphold, kulturanlegg (sitteamfi, scene) eller urban dyrking/ spiselige vekster, og med beplanting som bidrar til grønne kvaliteter og styrker det biologiske mangfoldet. Trafoanlegget bør graves ned / legges så dypt som mulig slik at høyden over terreng ikke blir for stor.

(12)

Trafoen bør gi like mye areal tilbake til allment tilgjengelig grønt byrom, som det beslaglegger.

Piper, sjakter el lign som vil stikke opp av terreng/bygg bør gis en visuelt god utforming, enten integrert i landskapet eller med for eksempel kunstnerisk/kreativ utforming.

Referanse bilder-

– eksempel på stedstilpasset utforming av eksponerte fasader (fra trafoanlegg i Brunswick, England)

Konklusjon

Elvia AS har fremmet forslag til plassering av transformatorstasjon i et område som innebærer inngrep og nedbygging av utvalgt naturtype åpen grunnlendt kalkmark og kalklindeskog. Dette er i strid med forskrift om utvalgte naturtyper og naturmangfoldlovens §§ 4 og 5.

(forvaltningsmålene). Dessuten er det registrert tre rødlistetarter i umiddelbar nærhet av inngrepsområdet og det vurderes at det er fare at disse artene kan gå tapt.

Kollen hvor transformatorstasjonen er foreslått er et av de gjenværende landskapselementene på Fornebu. Slike områder er svært viktig for å ivareta Fornebus identitet og historie.

Av hensyn til naturmangfold, grønnstruktur og landskap kan ikke Bærum kommunen godkjenne denne omsøkte plasseringen av transformatorstasjonen. Bærum kommune ber om at lokalisering og utforming av tiltaket justeres og bearbeides slik at den eksisterende kollen med viktige

naturtyper og rødlistetarter ikke blir påvirket av inngrepet og blir bevart for ettertiden, i tillegg til at anlegget i sterkere grad utformes som en integrert del av et landskap der overflatene er åpne for allmenheten og tilrettelegges/utformes med tanke på å gi i større grad en bruksverdi for befolkningen.

Bærum kommune aksepterer at Elvia AS ikke har søkt alt. 14 av viktige sikkerhetsmessige grunner belyst i ROS analysen. Bærum kommune forventer at Elvia AS jobber videre med plassering og utforming av transformatorstasjonen i området hvor alternativ 11 ligger. Skissen under antyder området (skissen viser ikke nøyaktige grenser) hvor Bærum kommune forutsetter at Elvia AS finner arealeffektive løsninger for transformatorstasjonen.

(13)

Det er uheldig at en del av det planlagte fremtidige grønnstruktur går til en transformatorstasjon.

Derfor er det svært viktig at det kommende trafoanlegget må ha en særpreget og stedstilpasset arkitektonisk utforming, både i formspråk, materialvalg og landskapsmessig tilpasning. Mest mulig av trafoanlegget må plasseres under bakken. Den synlige delen over bakken må utformes som en integrert del av et fremtidig parklandskap der overflatene er i størst mulig grad åpne for allmenheten. Det skal tilrettelegges til gode vilkår for ny beplanting, i og rundt trafoanlegget, som bidrar til grønne kvaliteter og styrker det biologiske mangfoldet.

Trafoanlegget må plasseres og utformes slik at det er minst mulig synlig fra eksisterende og fremtidige boliger i områdene rundt. Støy og evt. lysforurensning skal ikke være til sjenanse for naboer.

Kommunen er innstilt på videre samarbeid med Elvia AS og andre aktører for å finne løsninger som gir minst mulig konflikt for naturressurser og samfunnsinteresser.

Den nye plasseringen skal vurderes etter Miljødirektoratets veileder for konsekvenser for naturmangfold og sendes kommunen for gjennomsyn.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Funnene var vurdert forenlig med cøliaki (ramme 2), selv om det anamnestisk ikke forelå gastrointestinale symptomer. Cøliakidiagnose ble satt tre måneder etter første kontakt

I en randomisert studie der man sammenlignet en gruppe pasienter som fikk preoperativ antibiotikaprofylakse med en gruppe som ikke fikk det ved operasjon for grad III-IV-hemoroider,

Dersom det e er hjerneinfarkt av ellers ukjent årsak hos yngre pasienter påvises stor persisterende foramen ovale, særlig i kombinasjon med atrieseptumaneurisme, er det vist at

Kamisawa og medarbeidere (14) biopserte affiserte organer og utførte også immunhisto- kjemiske analyser på pasienter med autoim- mun pankreatitt (lymfoplasmacytisk sklero-

Han hadde frem til aktuelle behandling også flere ganger vært utredet psykiatrisk, hvor krampeanfallene ble opp- fattet som dissosiative og forenlige med psykogene ikke-epileptiske

Hypertrofisk pakymeningitt er en sjelden tilstand karakterisert ved aseptisk, kronisk inflammasjon som forårsaker pakymenin- geal fortykkelse. Etter innføringen av CT- og

Ønsket etterspørsel på et tidspunkt — enten man vil anse den som noenlunde konstant over tiden eller som nokså tidsvarieren.de — kan sies å være den faktiske

Selv om både utredning og respons på behandling tilsa at toksoplasmose var bakenforliggende årsak til pasients symptomer, ga MR-funnet sterk mistanke om at pasienten også hadde