OVERFØRING AV KNABEÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN
OPPDRAGSGIVER
Sira-Kvina Kraftselskap
EMNE
Oppfølgende undersøkelser
DATO / REVISJON: 19. juni 2019 / 00 DOKUMENTKODE: 130776-01-RIM-RAP-01
130776-01-RIM-RAP-01 19. juni 2019 / 00 Side 2 av 9 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag
fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.
Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.
RAPPORT
OPPDRAG Overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn
DOKUMENTKODE
130776-01-RIM-RAP-01
EMNE Oppfølgende undersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen
OPPDRAGSGIVER Sira-Kvina Kraftselskap OPPDRAGSLEDER Håkon Libæk
KONTAKTPERSON Kaspar Vereide UTARBEIDET AV Tor-Amund Røsberg
KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 10105050 Naturressurser
Oslo GNR./BNR./SNR.
SAMMENDRAG
Sira-Kvina kraftselskap har søkt konsesjon for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn.
Foreliggende rapport omhandler oppfølgende undersøkelser for naturmangfold i Knabedalen i forbindelse med planendringer, samt av fugl langs Solliåna. Biolog Tor-Amund Røsberg fra Multiconsult befarte i den forbindelse området 3. og 4. juni 2019.
Tidligere planlagt rørgate i Knabedalen gikk langs store deler av traseen gjennom myr. Det er derfor lagt frem nytt alternativ. Dette går i hovedsak gjennom blåbærskog i ulike og fattige utforminger som bjørk, furu og gran.
Det ble utført fugleregistreringer i og langs Solliåna fra Heievatnet ved Håland til utløpet ved Solli. Dette var etter forslag om undersøkelser framsatt i konsekvensutredningen av tiltaket fra 2015. Foruten noen ender, flere strandsniper og et hekkende par med grønnstilk var det sparsommelig av disse artene. Spurvefugl var det derimot mye av og den rødlistede sivspurven NT hekket med jevne mellomrom langsvassdraget. Det ble også registrert fossekall.
Det ble ikke registrert naturverdier i Knabedalen som medfører større negative konsekvenser ved utbyggingen enn det som tidligere er vurdert i forbindelse med søknad om planendring i 2017.
Redusert vannføring nedstrøms reguleringsmagasinet i Solliåna vil ikke påvirke de registrerte fugleartene i vesentlig grad. Oppdemming av området oppstrøms dammen vil imidlertid ha svært negative konsekvenser for en rekke arter og artsgrupper i dette området. I og ved området som blir neddemmet vil flere arter miste hekke- og funksjonsområder da disse blir under vann. Ved oppdemmingen mister man dessuten den naturlige ferskvannsvegetasjonen langs dagens bredd som er viktig for hekkende ender og insekter som er mat for flere fuglearter, fisk og flaggermus for å nevne noen.
Med unntak av sivspurv, er imidlertid dette vanlig forekommende arter.
Tiltaket vil dessuten demme ned myr. Biologisk sett er det de kalkrike utformingene av alle typer som både er mest artsrike og sjeldne og derfor er i fokus forvaltningsmessig, men også fattige utforminger er på rødlisten som terrengdekkende myr (VU). Kalkrike utforminger av disse naturtypene ble ikke påvist under befaring.
multiconsult.no
130776-01-RIM-RAP-01 19. juni 2019 / 00 Side 4 av 9
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Innledning ... 5
1.1 Kunnskapsgrunnlag og datainnsamling ... 6
2 Resultater ... 7
2.1 Knabedalen ... 7
2.2 Fugl langs Solliåna ... 7
3 Konsekvenser ... 9
4 Avbøtende tiltak ... 9
5 Referanser ... 9
multiconsult.no
1 Innledning
Sira-Kvina kraftselskap har søkt konsesjon for overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn i Kvinesdal kommune. Multiconsult utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket i 2015. I 2017 ble det utarbeidet en planendringssøknad som i hovedsak gjaldt tiltakene i Knabedalen. I forbindelse med denne ble det foretatt en befaring av tiltaksområdet i Knabedalen, og utarbeidet en rapport som beskrev virkningene av planendringen.
Foreliggende rapport omhandler oppfølgende undersøkelser for naturmangfold i Knabedalen i forbindelse med planendringer etter innsending av planendringssøknaden, samt av fugl langs Solliåna etter anbefalinger i konsekvensutredningen fra 2015. Biolog Tor-Amund Røsberg fra Multiconsult befarte i den forbindelse Knabedalen og Solliåna hhv. 3. og 4. juni 2019.
Ny rørgatetrasé ligger nord for Knabeåna, rett vest for Knaben. Det er i området nord for elven en eldre opparbeidet skogsbilvei og nytt alternativ for rørgate følger denne i stor grad. Se flyfoto i figur 1.
Undersøkelsesområdet for fugl ligger litt sør for Knaben og strekker seg fra Heievatnet ved Håland til utløpet av Solliåna ved Solli. Se kartet i figur 2.
Figur 1. Bildet viser Knabeåna med ny planlagt rørgate (grønn linje og grå linje nederst til venstre), og deponi (rødt polygon).
multiconsult.no
130776-01-RIM-RAP-01 19. juni 2019 / 00 Side 6 av 9
Figur 2. Kartet viser området for fugleregistrering.
1.1 Kunnskapsgrunnlag og datainnsamling
Ved Knabeåna ble nytt forslag til rørgate samt tunellpåhugg og deponi befart. Det er her svært sparsommelig med tidligere registreringer av fauna, flora og naturtyper. Multiconsult ved Tor-Amund Røsberg gjennomførte i 2017 befaring i Knabedalen forbindelse med rørgaten slik den ble søkt om i planendringssøknaden i 2017. For deponi og tunellpåhugg var datagrunnlaget lite tilfredsstillende.
Det er ikke registrert naturtyper langs Solliåna i Naturbase, og det er sparsommelige registreringer av flora, fugler og annen fauna generelt i området i Artskart. Datagrunnlaget før befaring var derfor lite tilfredsstillende for temaet fugl langs Solliåna.
Det ble gjennomført befaring i Knabedalen 3. juni og langs Solliåna 4. juni 2019. Med tanke på vekstsesong var forholdene gode for karplanter. Befaringstidspunktet og værforholdene var også gode for registrering av hekkende fugl.
Datagrunnlaget etter befaring anses som godt for karplanter, fugl og naturtyper i de to undersøkelsesområdene.
multiconsult.no
2 Resultater
2.1 Knabedalen
Utredningsområdet ligger i fjellet/heiene ved Knaben. Innenfor utredningsområdet består arealet i hovedsak av fattige utforminger av bær og lyngskoger og fattige våtmarksmiljøer, i hovedsak terrengdekkende myr, sørlig nedbørsmyr og kalkfattig jordvannsmyr. Biologisk sett er det de kalkrike utformingene av alle typer som både er mest artsrike og sjeldne og derfor er i fokus forvaltningsmessig, men også fattige utforminger er på rødlisten som terrengdekkende myr (VU). Kalkrike utforminger av disse naturtypene ble ikke påvist under befaring.
Ved tunellpåhuggene er naturtypene svært lik resten av området, nærmere bestemt fattig blåbærskog og terrengdekkende myr med innslag av åpen jordvannsmyr (minerotrof kalkfattig myrflate). Ved planlagt deponi er det lynghei og kalkfattig nakent berg hvor lyngheien er i sen gjengroingsfase.
2.2 Fugl langs Solliåna
Området består av vassdrag, våtmarksutforminger og lyng og bærlyngskog. Det er noen hytter ved Heievatnet og Hokksjøvatnet mens resten av området fremstår som intakt natur.
Sivspurv ble jevnlig registrert med hekkeadferd langs hele vassdraget, med unntak av strekket fra Hokksjøvatnet og ned til Solli. Foruten sivspurv var det bare gjøk (NT) som ble registrert av andre rødlistede arter.
Ved Langevassåni ble det registrert hekkende fossekall med unger som nettopp hadde forlatt reiret (2ad1 og 3juv2). Ett adult individ ble også observert i Solliåna.
Andefugl var det sparsommelig av i vassdraget, om dette er den permanente situasjonen kan ikke bekreftes grunnet at tidligere data er mangelfulle. Ved Bukilen ble det registrert tre krikkender (2m3 og 1f4) og ved Hokksjøvatnet ble det registrert tolv kvinender (7m og 5f).
Av vadere var strandsnipe godt representert og ble observert jevnlig langs hele vassdraget. Grønnstilk hekket i myra vest for Heievatnet. Øvrige spurvefugler var godt representert i antall arter og antall individer.
Av mer vanlige arter kan det nevnes orrfugl, fuglekonge, svarttrost, løvsanger, linerle, heipiplerke, grønnsisik, gråfluesnapper, rødstjert, granmeis, jernspurv, bokfink, måltrost, ravn og steinskvett.
Tilgjengelig informasjon om pattedyr, fugl og annen fauna fra utredningsområdet er svært begrenset.
Det ble heller ikke fokusert på disse gruppene under befaring. Det var en del sportegn fra elg og bever i området og en beverhytte ble observert på østbredden av Hokksjøvatnet.
Tabell 1. Oversikt over rødlistede fuglearter som ble registrert langs Solliåna under befaringen 4. juni.
ART VITENSKAPELIG NAVN RØDLISTESTATUS
Gjøk Cuculus canorus Nært truet (NT)
Sivspurv Emberiza schoeniclus Nært truet (NT)
multiconsult.no
130776-01-RIM-RAP-01 19. juni 2019 / 00 Side 8 av 9
Figur 3. Parti av Solliåna.
Figur 4. Bildet viser reir og egg av hekkende sivspurv NT.
multiconsult.no
3 Konsekvenser
Det ble ikke gjort registreringer av vesentlige naturverdier i Knabedalen med unntak av terrengdekkende myr (rødlistet som VU) som ikke vil bli berørt i vesentlig grad. Rørgatetraseen går nå langs en trasé som vurderes som mindre konfliktfylt enn det som var tilfelle da virkningene av planendringene ble vurdert i 2017.
Langs Solliåna ble det registrert vassdragstilknyttede arter som strandsnipe, fossekall, grønnstilk og bever. Ut ifra de hydrologiske beregningene vil virkningene for disse artene være små nedstrøms dam så lenge minstevassføring opprettholdes.
Oppdemming av området oppstrøms planlagt dam vil ha svært negative konsekvenser for en rekke arter og artsgrupper i dette området. I og ved området som blir neddemmet vil flere arter miste hekke- og funksjonsområder da disse blir under vann. Ved oppdemmingen mister man dessuten i en lang periode framover den naturlige ferskvannsvegetasjonen langs dagens bredd som er viktig for hekkende ender og insekter som er mat for flere fuglearter, fisk og flaggermus for å nevne noen. Med unntak av sivspurv, er imidlertid dette vanlig forekommende arter.
Tiltaket vil demme ned myr. Biologisk sett er det de kalkrike utformingene av alle typer som både er mest artsrike og sjeldne og derfor er i fokus forvaltningsmessig, men også fattige utforminger er på rødlisten som terrengdekkende myr (VU). Kalkrike utforminger av disse naturtypene ble ikke påvist under befaring.
4 Avbøtende tiltak
For temaet naturmangfold vil det være avbøtende tiltak om anleggsarbeid i terreng legges til perioden utenfor hekketid for fugl.
5 Referanser
Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018 Artsdatabanken. Artskart. www.artskart.artsdatabanken.no
Henriksen S. og Hilmo, O. (red). 2015. Norsk Rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Trondheim.
Miljødirektoratet. Naturbase. www.naturbase.no
