Utfordringsbildet
Cecilie Daae, direktør DSB
13. februar 2018
Hvordan vi nasjonalt,
regionalt og lokalt bør jobbe med samfunnstrygghet og beredskap
Befolkningen
- DSBs viktigste målgruppe
Foto: Colourbox
«Bygge utholdenhet og motstandskraft»
• Sikkerhetspolitisk situasjon
• Økt migrasjon
• Hybride hendelser
• Klima
• Terror
• Helse
• Teknologi
Foto: Colourbox
Det helhetlige utfordringsbildet
Nye utfordringer, endret risikobilde
«Tillit»
Hvis vi som myndigheter, etater, næringsliv, frivillige organisasjoner ikke klarer å bygge utholdenhet og motstandskraft, eller klarer å håndtere det helhetlige
utfordringsbildet – ja, da kan befolkningen miste tillit til oss!
«Ressursene MÅ finne hverandre»
Foto: DSB
«Sammen er vi forberedt»
Foto: Scanpix
Hva betyr det å ha befolkningen som viktigste målgruppe?
Hva er innbyggerne bekymret for, og hvordan står
det til med egenberedskapen?
Bekymring for at noen av dine nærmeste blir
Lite eller ikke bekymret Ganske eller veldig
bekymret
.
Befolkningens forberedelse på hendelser som kan skje i hjemmet – Type bosted
Kan grunnleggende førstehjelp
Har tenkt gjennom hvilke farer, ulykker og utfordringer som kan skje i hjemmet
63%
56%
63%
48%
47%
38%
Mindre sted / tettsted / bygd Annen by
Storby Mindre sted / tettsted / bygd
Annen by Storby
Har tenkt gjennom hvilke farer, ulykker og
utfordringer som kan skje i hjemmet
44%
Har tenkt gjennom hva som skal gjøre ved lengre bortfall av strøm
35%
Befolkningens forberedelse på
hendelser som kan skje i hjemmet
21%
Har tenkt gjennom hvordan de kan søke hjelp
eller informasjon ved bortfall av
mobilnett/telenett/internett
Kan grunnleggende førstehjelp
61%
Befolkningens kjennskap til krisehåndtering
13% 58% 30%
31% 43% 26%
11% 64% 26%
33% 49% 19%
– Jeg håper at alle kan ta seg en liten tur ut nå, selv om det er dårlig vær, finne nærmeste kommunale avløp, og adoptere det resten av kvelden og natta.
Det gjelder å passe på at kvist og blader ikke tetter det til, sier
Blikra.
»
«
Jone Blikra, ordfører Kragerø
Eksempler på samfunnssikkerhet og beredskap
- Fokusområder for 2018 i DSB
«Vi vet at klimaendringene vil utfordre oss stadig mer i fremtiden. Det håndterer vi aller best, om vi forbereder oss sammen.»
Cecilie Daae, direktør
Egenberedskap
Befolkningskampanje
• Øke befolkningens kunnskap og bevissthet om hva hver enkelt av oss konkret kan og bør gjøre av forberedelser for å redusere egen sårbarhet
• Kampanjen vil ta utgangspunkt i alvorlige uønskede hendelser og kriser som endrer tilgangen til kritiske samfunnsfunksjoner
– som for eksempel bortfall av strøm, mobilnett, internett, transport, vann og avløp
• Samarbeid med Oslo kommune
- Egenberedskap
Foto: Johner
Mobilbasert befolkningsvarslingssystem
«Moderniserte varslingssystemer vil styrke vår evne til å gi en større del av befolkningen varsel ved store uønskede hendelser»
Cecilie Daae
Et evt. mobilbasert befolkningsvarslingssystem vil bli et supplement til dagens Tyfon sirenevarslingssystem.
Foto: Colourbox
Foto: DSB
Framtidens
Sivilforsvar
Høringsinnspillene til
Konseptutredningen viser at behovet for Sivilforsvaret er stort, og forventes å øke.
Det er en forventning om at Sivilforsvaret har
kompetanse og kapasitet til å beskytte sivilbefolkningen i kriser og krig.
Foto: Geir Ellingsen
For framtidens sivilforsvar anbefaler DSB
• Opprettholde dagens styrke på 8 000 mannskaper og innføre tre måneders grunnutdanning
• Innsatsavdelinger tilpasset lokale trusselbilder
• Et styrket regionalt nivå ved større distrikt, harmonisert med
Fylkesmannens grenser
• Lokal forankring gjennom tjenestepliktig befal med økt
kompetanse, ansvar og myndighet
• Sivilforsvaret skal fortsatt være en del av DSB
Foto: Simen Engebretsen
Foto: Sivilforsvaret
• Er du opptatt av at Norge har et sivilforsvar med den innretning,
kompetanse, volum og organisering som kreves for å møte fremtidens behov og utfordringer?
• Benytt sjansen og send inn et høringssvar, høringsfrist 9. juni Anbefaling
• DSB anbefaler et sonekonsept omkring viktige områder
• Tyfonanleggene bygges ut tilpasset bosetning og risiko, og suppleres med mobilbasert varsling
• Sivilforsvaret dimensjoneres for å ivareta evakuering samordnet med FM, Politiet og kommunene
• Eksisterende tilfluktsrom rustes opp og tilsynet styrkes. Nybygging dreies fra tilfluktsrom til dekningsrom
• Det utarbeides råd til befolkningen om egenbeskyttelsestiltak
Foto: Haga foto
Nødnett
Risiko og sårbarhet i dag og i framtiden
– flere drivere, gjensidige avhengigheter
Beredskap og krise- håndtering Redusere
risiko og sårbarhet Unngå ny
risiko og sårbarhet Oversikt
over risiko og sårbarhet
Økonomisk og sosial utvikling Dagens
ekstremvær
Klimaendringer Teknologisk
utvikling
Politiske forhold Globalisering
Migrasjon
Demografi og urbanisering
Krisescenarioer
2017
✓ MRSA-utbrudd i Vestfold
(Antibiotikaresistens)
✓ Hybride angrep på Norge
✓ Farene og truslene vi står overfor
✓ Verdiene vi skal beskytte og deres sårbarheter
✓ Vår evne til å forebygge og håndtere
Foto: Colourbox Foto: Fredrik Neumann
Foto: Colourbox
Digitalisere kunnskapsgrunnlaget
på samfunnssikkerhetsområdet
Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid
- lokalt og regionalt
«Gi fylkesmenn og kommuner nyttige verktøy til å arbeide
med risiko- og sårbarhetsanalyser»
Kommuneundersøkelsen
Ett særtema for 2018 er naturhendelser og samfunnssikkerhet i arealplanlegging
Brannløftet
Bakgrunn og risikobilde
• Flere hjemmeboende i risikoutsatte grupper
• NOU 2012:4 Trygg hjemme: «Samarbeid er en viktig forutsetning for god brannsikkerhet»
• Mange kommuner har ikke etablert samarbeid om de risikoutsatte gruppene, og mangler gode
rutiner for kartlegging og oppfølging
Brannstigen
- program for utvikling av
brann- og redningsvesenet • Fremtidens
brann- og redningsvesen
• Forbedret
nødmeldetjeneste
• Risikobasert forebygging
• Ny utdanning
Foto: Colourbox
Brann- og rednings- vesenets oppdrag
(etter hovedtyper per uke) i Sogn og Fjordane i perioden 1. juli 2017 til 31.desember 2017
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 Brann Naturhendelse Ulykke Helseoppdrag
Videreutvikle totalforsvaret
og øke motstandsdyktighet i
kritiske samfunnsfunksjoner
Tendenser i det sivile beredskapsarbeidet
• Sivilt beredskapsarbeid generelt økt oppmerksomhet i NATO
• Fokus på kollektivt forsvar og planverk
• Hybride trusler – rammer sivile aktører
• Norges totalforsvarskonseptet og HNS aktualiseres
Foto: NATO
Krig
Væpnet konflikt
Normalt
Uønskede hendelser
Større uønskede hendelser
Må kunne bistå med relevante kapasiteter i hele skalaen fra de små hendelsene til krig
Ressursene må finne hverandre gjennom hele krisespekteret
Internasjonale ressurser
Militære ressurser
Offentlige sivile ressurser
Kommersielle ressurser
Egenberedskap
Frivillige organisasjoner
• Etablert i regjeringskonferanse 3. november 2016
• Todelt oppdrag
– (1) videreutvikle totalforsvaret og – (2) øke motstandsdyktigheten i kritiske
samfunnsfunksjoner
• JD eier programmet, departemental styringsgruppe
• DSB koordinerer og administrerer på etatsnivå
Program for videreutvikling av
totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner
Hva må vi sikre oss
mot?
Hvilke funksjoner er
det viktig å sikre?
The Seven Baseline Requirements
1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester
2. Sikre en robust kraftforsyning
3. Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker
4. Sikre robust mat- og vannforsyning
5. Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner 6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer
7. Sikre robuste transportsystemer
JD Programeier
Styringsgruppe:
JD, OED, SD, FD, NFD, UD, HOD
Totalforsvarsprogrammet
Relevante aktører:
Departementer, etater/direktorater, fylkesmenn, kommuner, kommersielle aktører, frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner
Administrasjon Metodestøtte Kommunikasjon
Robust kraft- forsyning
(OED)
Håndtere masseskade
(HOD) Ukontrollert
forflytning av mennesker
(JD)
Robust mat- og vann- forsyning (NFD/HOD)
Robuste sivile kommunikasjo nssystemer
(SD
Robuste transportsyste
mer (SD)
Sivile beskyttelses-
tiltak (JD/DSB)
Sivil støtte til Forsvaret
(JD/DSB) Kontinuitet i
styrings- systemer og
offentlige tjenester
(JD)
Tidsplan 2017-2020
2017 2018 2019 2020
TR Javelin 17 TR Juncture 18
Planverk, lov og forskrift, kommunikasjon, samband, samvirke
Kompetansehevende tiltak offentlige myndigheter og næringsliv
Det 162. Storting
- Trontalen holdes av Kongen på vegne av Regjeringen
«– Regjeringen vil videreutvikle totalforsvaret og øke
motstandsdyktigheten i
samfunnskritiske funksjoner»
Kong Harald V
Foto: Scanpix
«Samordning»
INT
Samordning
• Ansvarsprinsippet står sterkt. Samordning – både vertikalt og horisontalt – er krevende
• “A Wicked Issue”-gjenstridig problem
• skape resultater uten å ha styringsmyndighet over de ressursene som trengs for å oppnå disse
resultatene
• Avhengig av medvirkning fra aktørene som skal samordnes
• Mekanismer: Samordningsmyndighet: JD, DSB, FM, kommuner
Samfunns-
sikkerhetshjulet
Kunnskap
Forebygging
Beredskap Håndtering
Gjennopp- retting
Læring
Erfaringer fra kriser
«Dette kunne jo ingen ha forutsett»
Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: DSB
Suksesskriterier
• Gjøre det man gjør i det daglige
• Trygg i egen rolle
– kjent med forventninger, krav, lov og forskrift
• Tydelig på ansvar og myndighet
• Fravær av revirmarkering og konkurranse
• Evne å tenke på utsiden av boksen
• Evne til å skifte mening
«Gjengangere i øvelser – hvorfor finner vi det samme om igjen og om igjen?»
«I et samfunn i utvikling må vi stadig ta stilling til hvilke dilemmaer vi står overfor i arbeidet med samfunnssikkerhet, og
hvordan de bør håndteres»
«Å leve i et åpent samfunn innebærer å akseptere en viss risiko»
Risiko
i et trygt samfunn
En passe dose risiko
• «Vi lever i det tryggeste sekund i historien, på det tryggeste sted på kloden. NYT det!
Det er ikke nødvendig å rope Ulv!
Hver gang en laboratoriemus får en skjelving»
• «Trygghet er livets grunnmur. Men for å være trygg, må du inngå samliv med fare»
Per Fugelli
Foto: Jarvin - Eget verk, Wikipedia commons
