• No results found

Betong Øst avd. Gardermoen - Kontrollrapport Anleggsnr.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Betong Øst avd. Gardermoen - Kontrollrapport Anleggsnr."

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Betong Øst avd. Gardermoen - Kontrollrapport

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato:

0235.0047.01 2016.092.I.FMOA 2016/22988 20/12-2016

Opplysninger om virksomheten

Navn BETONG ØST AS AVD GARDERMOEN

Organisasjonsnr. 879778212

Eies av 976076850

Kommune Ullensaker

UTM-koordinater 32 618356 øst; 6670312 nord Besøksadresse Blikkvegen; 2067 Jessheim Postadresse Postboks 1223; 2206 Kongsvinger

Telefonnr. 63 94 75 80

E-post [email protected]

NACE-kode 23.630 - Produksjon av ferdigblandet betong

Opplysninger om kontrollen

Kontrolldato 6.9.2016

Virksomhetens

representanter Stig Rune Kjernsli (Driftssjef)

Jan Erik Dahlen (Driftsleder Akershus) Geir Lorentzen (ansvarlig på anlegget) Fylkesmannens

kontrollører Guro Holte

Marte Kvalø Strand Anne Stine Zakariassen

Bakgrunn for kontrollen Nasjonal aksjon – Mineralsk industri 2016

Tema for kontrollen Utslippskontroll, håndtering av avfall og internkontroll med hensyn til forurensing til ytre miljø.

Betong Øst AS PB 1223

2206 KONGSVINGER

Miljøvernavdelingen Tordenskioldsgate 12

Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00

[email protected] www.fmoa.no

Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Deres dato:

Vår ref.: 2016/22988-1 M-FO

Saksbehandler: Anne Stine Zakariassen Direktetelefon: 22 00 36 87

Dato: 20.12.2016

(2)

Sammendrag av resultat

Fylkesmannen avdekket 3 avvik under kontrollen. Disse er:

Avvik 1: Betong Øst avd. Gardermoen håndterer vaskevann slik at det kan medføre fare for forurensning

Avvik 2: Betong Øst avd. Gardermoen sin håndtering av næringsavfall er mangelfull Avvik 3: Betong Øst avd. Gardermoen sin miljørisikovurdering har mangler

Det ble videre gitt 1 anmerkning:

Anmerkning 1: Samordning med andre aktører om ytre miljø kan forbedres

Innledning/Bakgrunn

På generelt grunnlag fører Fylkesmannen tilsyn for å forebygge og avdekke forurensning av ytre miljø.

Denne kontrollen ble gjennomført som en del av en landsomfattende tilsynsaksjon "Aksjon mineralsk industri - sement, betong og ikke-metalliske mineralprodukter". Tilsynsaksjonen ble gjennomført i regi av Miljødirektoratet.

Det har ikke vært gjennomført en landsdekkende tilsynsaksjon av denne bransjen tidligere, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte i 2011 en egen aksjon hvor de fleste

betongprodusenter i fylkene ble besøkt. Aksjonen i 2011 viste at alle anleggene kunne forbedre sin kontroll med forurensing til ytre miljø.

Med dette tilsynet ønsker Fylkesmannen å kontrollere om virksomheten etterlever

miljøregelverket, samt bidra til å øke kunnskapen om regelverket og konsekvensene for miljøet av virksomhetens drift. Fylkesmannen har blant annet undersøkt:

Utslipp av partikler til vann som kan gi tilslamming av vassdrag.

Utslipp av vaskevann med innhold av kjemikalier og tungmetaller.

Håndtering og levering av farlig avfall

Håndtering og levering av næringsavfall

Lagring av kjemikalier

Utslipp av plastarmering i vaskevann eller overløp fra sedimentasjonsbasseng og fordrøyningskummer

Nærmiljøulemper (støv og støy)

Internkontroll knyttet til ytre miljø

Kontrollrapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen.

Rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus.

Definisjoner

Avvik: Defineres som mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Dette innebærer for eksempel overtredelse av krav i forurensningsloven,

(3)

forskrifter hjemlet i forurensningsloven eller krav og vilkår i utslippstillatelser eller dispensasjoner.

Anmerkning: Defineres som et forhold tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Dette kan f.eks. være mangler eller svake punkter ved virksomhetens utstyr, styresystemer eller

arbeidsmåte.

Dokumentunderlag og regelverk

Lovgrunnlaget for inspeksjonen var:

Lov om forurensninger og om avfall (forurensningsloven), av 13. mars 1981, med senere endringer.

Forskrift om systematisk, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), av 6. desember 1996, med senere endringer.

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), av 1. juni 2004, med senere endringer.

Resultat fra kontrollen

Det ble gitt 3 avvik under kontrollen.

Avvik 1: Betong Øst avd Gardermoen håndterer vaskevann slik at det kan medføre fare for forurensning

Avvik fra: Forurensningsloven § 7

Internkontrollforskriften § 5, 2. ledd Funn:

- utførte miljøanalyser av vaskevann konkluderer med at vann har potensiale til å forurense ferskvann

- det er ikke etablert renseløsning for vaskevannet - vaskevann tømmes i grop i sandtak - det ble under tilsynet observert betongslam i ravine

- virksomhetens internkontroll har mangler med hensyn til å sikre lovlig håndtering av vaskevann

- det ble observert armeringsfibre i bekkedrag

Kommentarer til regelverket

Forurensningsloven § 7 slå fast at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.

Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den

ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen

(4)

eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.

Virksomheten har også gjennom interkontrollforskriften krav om å «organisere systematiske tiltak for å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes».

Kommentarer i forbindelse med tilsynet

Vann til bruk i produksjonen pumpes fra grunnvannet. Vaskevann fra vasking av tromler tømmes i en stor grop (ca 1000 m2) som drenerer direkte ned i underliggende sand. Gropen er benyttet siden midten av 1990-tallet, og det er i løpet av denne tiden ikke fjernet betongslam fra gropa.

Betong Øst viste til at de i 2012 fikk utført en «Bakgrunnsundersøkelse & miljøanalyse av

vaskevann» hvor det blant annet er tatt analyser av både vann og slam fra vaskebassenget. I følge rapporten indikerer resultatene at «vaskevannet ville utgjøre en forurensningsrisiko i forhold til kobber, krom, kadmium, og bly hvis vannet drenerte direkte inn i en ferskvannskilde». I

rapporten «antas det også at vann til tider lekker ut, men at det meste transporteres ned i grunnvannet.»

Det ble under befaringen sett tydelige tegn på at vaskevannet «tar flere veier» ut av gropa. Spor av slamrester viste at det også renner «over kanten» og ned i bekkedrag nord for gropa. Det ble også observert armeringsfiber.

I rapporten er det også vist til at bekken som renner ut i Dagsjøen er misfarget av finpartikler.

Det ble under tilsynet også observert betongslam i skråning ut mot ravine – noe som kan indikere at vaskevann også blir tømt direkte ned i ravinen ved betonganlegget.

Avvik 2: Betong Øst avd Gardermoen sin håndtering av næringsavfall er mangelfull Avvik fra: Forurensningsloven §§ 7 og 32

Internkontrollforskriften § 5, 2. ledd Funn:

- Betong Øst leverer restbetong til Grefserud, men mangler dokumentasjon på om

viderlevering og bruk av betongrester ikke medfører fare for forurensning eller forsøpling - slam som sedimenterer i vaskevannsgropa er lagret i mer enn 3 år

- internkontrollen har mangler med hensyn til å sikre at avfall levert ut fra området ikke medfører fare for forurensning eller forsøpling

Kommentarer til regelverket

Det følger av forurensningsloven § 32 første ledd at næringsavfall i utgangspunktet skal bringes til lovlig avfallsanlegg. Bestemmelsen åpner imidlertid også for at avfall kan "gjenvinnes eller brukes på annen måte". Med alternativet "brukes på annen måte" menes bruk der avfallet tjener et nyttig formål (nyttiggjøring) ved å erstatte anvendelsen av andre materialer som ellers ville blitt benyttet. Dette innebærer at betongavfall kan erstatte pukk eller lignende i forbindelse med bygge- og anleggstiltak. Betongmassene må være egnet for formålet, og mengden betongmasser

(5)

som benyttes må stå i forhold til behovet for masser.For å vite at bruken ikke forurenser må man blant annet ha kunnskaper om betongens kjemiske sammensetning.

Når avfallsprodusenter leverer avfall til aktører som ønsker å nyttiggjøre avfallet uten å være lovlige avfallsanlegg, har de et selvstendig ansvar for å påse at avfallet ikke disponeres på en måte som bryter med krav gitt i eller i medhold av forurensningsloven. Dersom virksomheten ønsker å levere næringsavfall til et anlegg uten tillatelse etter forurensningsregelverket, må det både kunne dokumenteres at tiltaket innebærer en nyttiggjøring, og at det ikke medfører fare for forurensning eller forsøpling. Når avfallsprodusenter leverer avfall til et lovlig avfallsanlegg, for eksempel et deponi med tillatelse etter forurensningsloven, vil mottaksanlegget overta det juridiske ansvaret for avfallet.

Kommentarer i forbindelse med tilsynet

Både herdede og uherdede betongrester er næringsavfall, det samme er slammet som blir liggende igjen i vaskegropa.

Det ble opplyst på tilsynet at det stort sett all restbetong som inneholder armeringsfibre benyttes til støping av betongklosser. Andre størknede betongklumper leveres til nabobedriften Grefserud AS som i følge Betong Øst «deponerer» det på sin eiendom.

Når det gjelder betongslammet fra vaskevannsgropa - så ble det opplyst at dette ikke er blitt fjernet siden den ble etablert midt på 90-tallet . Det finnes derimot en skriftlig rutine for håndtering av betongslam fra anlegget, der det er skrevet at hyppighet av tømming skjer etter behov.

Næringsavfall som oppstår fra virksomheten skal som hovedregel leveres til lovlig avfallsanlegg.

Avfall som skal til deponi kan ikke mellomlagres mer enn 1 år, men avfall som skal gjenvinnes kan ligge inntil 3 år. Dersom mellomlagringen medfører fare for forurensning kreves det en tillatelse etter forurensningsloven.

Ved eventuell gjenvinning eller nyttiggjøring av avfallet må bedriften forholde seg til forurensingsloven § 32 som er beskrevet over.

Det ble også opplyst under tilsynet at det var usikkert hva brukte filter i sementsiloen inneholder og hvor de blir levert.

Avvik 3: Betong Øst avd Gardermoen sin miljørisikovurdering har mangler

Avvik fra: Internkontrollforskriften § 5, annet ledd, punkt 6 Funn:

- Virksomheten har ikke vurdert sårbarheten til miljøet og omgivelsene

- Det er ikke laget en skisse/oversikt over hvor på anlegget ulike aktiviteter/lagring foregår - fare for forurensning av overflatevann ikke inkludert i risikovurderingen

(6)

Kommentarer til regelverket

Alle bedriftene skal i sin internkontroll ha utført en skriftlig miljørisikovurdering. Spekteret av mulige kritiske forhold som kan påvirke ytre miljø er veldig bredt og vil variere avhengig av type virksomhet og lokalisering. Det er derfor grunnleggende at virksomheten har kartlagt:

hvilke aktiviteter som foregår ved bedriften

type resipienter og deres tilstand

Dernest må man utføre en analyse for å identifisere de kritiske forholdene (vurdere sannsynlighet og konsekvens), slik at man kan bestemme hvilke tiltak som må gjennomføres

(miljørisikoanalyse). Det er vesentlig at kartleggingen av farer som medfører en miljørisiko gjøres både for normal og unormal driftsituasjon samt for uønskede hendelser (ulykker og tilløp).

Identifiseringen av miljøfarer og forhold må ikke bli noe virksomheten gjør en gang for alle, men må pågå kontinuerlig gjennom hele anleggets levetid. Endringer i anlegget, nye lover og

forskrifter og endringer i resipienten er alle forhold som må følges opp og som kan påvirke prioriteringen av kritiske miljøforhold.

En miljørisikovurdering skal ta for seg det omkringliggende miljøet som vil bli berørt ved en hendelse. I den sammenheng må virksomheten ha oversikt over resipienter og vurdere miljøets sårbarhet overfor den aktuelle forurensningen. Det må vurderes om de deler av ytre miljø (vann, grunn, luft) rundt bedriften som faktisk kan bli berørt av forurensningen, også kan ta skade av forurensningen (sårbarhet). Miljødirektoratet har utarbeidet en database for naturmiljø,

Naturbase. Denne gir en landsdekkende oversikt over hvilke deler av naturmiljøet som anses som verdifullt.

Kommentarer i forbindelse med tilsynet

Betong Øst har utarbeidet en «Risiko- og konsekvensanalyse ytre miljø» datert 6.7.2016. I analysen er det benyttet begrepene «risiko», «konsekvens» og «produkt». Ved å bruke «0» som faktor i analysen vil analysen ikke kunne identifisere de kritiske forholde slik at rett tiltak kan iverksettes.

Risikovurderingen må ta for seg faren for utslipp av forurenset overflatevann og vaskevann. For å kunne gjøre en god risikovurdering av utslipp til vann, må virksomheten ha en fullstendig oversikt over hvor utslippet går og hva som slippes ut (se avvik 1).

I tillegg må Betong Øst ha oversikt over hvilken miljøfare bruk og håndtering av innsatsstoffer (f.eks kjemikalier, flyveaske, sement, fiber med videre) kan utgjøre.

Anmerkninger

Det ble gitt 1 anmerkning under kontrollen.

Anmerkning 1: Samordning med andre aktører om ytre miljø kan forbedres

Internkontrollforskriften § 6 fastslår at ulike virksomheter som utfører arbeid på samme sted skal samordne internkontrollen, så sant det er nødvendig.

Når risikoen tilsier det skal nabovirksomheter inngå skriftlige avtaler om forebyggende HMS tiltak for felles aktiviteter og områder. De skal også utarbeide beredskapstiltak for ulykker som

(7)

kan få følger for flere virksomheter. Det er virksomhetene selv som skal vurdere om det er nødvendig å samordne internkontrollen.

Betong Øst avd Gardermoen er leier en del av området til Grefserud AS. Virksomhetene har til dels felles aktiviteter og aktivitetene til de respektive virksomheter kan påvirke den samme resipienten og kan medføre risiko for nærmiljøulemper av tilnærmet lik karakter. Når flere virksomheter er samlet på et område vil risikobildet for området som helhet være mer sammensatt enn om det kun hadde vært en virksomhet. Det er derfor viktig å samordne en miljørisikovurdering og eventuelle felles tiltak.

Det kom fram under tilsynet at det ikke er utarbeidet noen avtale om hvem som har samordningsansvaret.

Oppfølging etter inspeksjonen

Betong Øst søkte den 6.6.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus om utslippstillatelse for vaskevann fra produksjon av ferdigbetong. Fylkesmannen ga en foreløpig tilbakemelding om at søknaden ville bli behandlet etter tilsynsaksjonen var gjennomført.

Fylkesmannen mener det ikke er akseptabelt at forurenset vaskevann fra betongbiler og blandeverk går urenset til resipient.

Betong Øst avd Gardermoen plikter snarest å rette opp de avvik som er beskrevet i denne rapporten. For at vi skal kunne avslutte tilsynet, må Betong Øst innen 31. mars 2017 sende en skriftlig redegjørelse med en forpliktende handlingsplan.

I tillegg til en skriftlig redegjørelse som viser hvordan avvikene er rettet, ønskes en oppdatert miljørisikovurdering med tilhørende handlingsplan/tiltaksplan. Når dette foreligger vil Fylkesmannen starte behandling av søknaden.

Vi ber om at svarbrev sendes til [email protected] og merkes med saksnummer 2016/22988.

Informasjon til virksomheten

Regelverk og nyttige linker som det ble informert om:

 Veiviser til regelverk for virksomheter: www.regelhjelp.no.

 Oversikt over miljødata, tillatelser og tilsynsrapporter for virksomheter: www.norske utslipp.no.

 Liste over prioriterte stoffer: www.miljøstatus - prioritetslisten.

Brosjyrer/infoark fra Miljødirektoratet (www.miljodirektoratet.no):

 Miljøkrav for betongvirksomheter (M600/2016)

 Håndtering av farlig avfall (M-284/2014)

 Har virksomheten din farlig avfall? (M-550/2016)

 Avfallsdeklarering.no (M-421/2015)

 Veileder til tanklagringsforskriften (M536)

(8)

Andre forhold

Tanklagring

Til deres informasjon ble det i 2014 innført en forskrift for tanklagring (kapittel 18 i

forurensningsforskriften) som stiller strengere krav til lagring av kjemikalier og til forebyggende tiltak for å redusere risiko for uhell. I denne tilsynsaksjonen ble ikke virksomhetenes lagring av kjemikalier etter tankforskriften kontrollert, men vi registrerte at flere virksomheter i bransjen har tanker som omfattes av forskriften. Forskriften om tanklagring gjelder for tanker større enn 10m3 for petroleumsprodukter eller 2m3 for farlige kjemikalier eller farlig avfall. De enkelte

virksomhetene må vurdere om de har tanker som omfattes av forskriften, og om kravene i forskriften er oppfylt. Dette kan være tema ved et senere tilsyn fra Fylkesmannen.

Veileder til tankforskriften finnes her:

http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M536/M536.pdf Fyringsanlegg – rene brensler

Betongprodusentene Fylkesmannen i Oslo og Akershus besøkte hadde fyringsanlegg med rene brensler som i de fleste tilfeller hadde en effekt på like under 1 MW. Dersom virksomheten har fyringsanlegg på over 1 MW skal dette meldes Fylkesmannen. Meldeskjema finnes på

https://www.fylkesmannen.no/nb/Oslo-og-Akershus/Om-oss/Skjema/?id=12248#Skjema miljø og klima

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER