Når lærere lærer
Carl F. Dons, NTNU
Konferansen «Berede grunnen»
Fylkesmannen i Trøndelag Scandic Hell, 26.februar 2018
Når læ rere læ rer !
Når lærere læ rer ? Når lærer
e læ rer
Når lærere lærer
NÅR LÆRERE LÆRER
Oppdrag 1
• Skriv ned alle tanker (fra en gitt setning)
• Ikke stopp opp for å lese eller gjøre forandringer
• Hold blyant/penn/tastatur i bevegelse
• Dere får kun 3 minutter
• Stikkordet er: læreres læring
• Begynn gjerne slik Når jeg snakker om læreres læring snakker jeg om……
• Del med sidemann. Du velger selv hva du vil dele.
Hva er læring?
• en prosess der erfaring forårsaker
permanent forandring i kunnskap eller atferd
(Woolfolk 2004).• et resultat av indre prosesser som settes i gang av inntrykk utenfra
(Kolb 1984.Experiential Learning).
Læring og livsalder
(Illeris, 2009)• Barns læring
– Ubegrenset – usensurert - tillitsfull
• Unges læring
– Orientering – selvforståelse - identitetsutvikling
• Voksnes læring
– Selektiv – ambivalent – skeptisk
• Modne voksnes læring
– Ekstrem selektiv
Voksnes transformative læring
(Mezirow, 2000)
» Basert på Dewey : Kritisk refleksjon som bindeledd mellom handling og læring
» Voksnes lærendes potensial for kritisk refleksjon over grunnleggende forutsetninger
» Voksne lærende kan bli mer kunnskapsrike, fordomsfrie, reflekterende og følelsesmessig åpne for forandring.
»
Instrumentell læring gir svar på hvordannoe utføres eller gjøres ?
»
Kommunikativ læring gir svar på spørsmålet hvorfor,og knyttes til forståelse av forhold i omverden med
bakgrunn i normer og verdier.
Fire grader av transformasjon
• Justere de referanserammen man har
• Bytte ut referanserammene mot nye
• Forflytte seg slik at nye
meningsperspektiver kan bli synlige
• Lære seg nye måter å tenke på
Forestillingsevne - Observasjon
Imag inatio n is m ore
impo rtant than Kno wled ge
Perspektiv på kunnskap
(Blackler, 1995)Strukturelt Praksisbasert
fakta Prosess
evidens kontekst
byggesteiner relevans
• Kunnskap ervervet fra etter-og
videreutdanning blir i liten grad delt.
• Deling foregår gjennom tradisjonelle presentasjoner til andre i kollegiet
• Intensjonene bak nasjonale strategier for kompetanseutvikling «roper» etter et prosessuelt kunnskapssyn,
men klangbunnen i skolene er mer preget av et strukturelt
kunnskapssyn
Hvordan har deltagelsen på lærerspesialistutdanningen i høst påvirket deg som lærer?
Hvordan har deltagelsen på
lærerspesialistutdanningen i høst påvirket ledelsen og kollegene av skolen din?
Ekspertgruppa om lærerrollen
s. 207….betydningen av et profesjonsfellesskap som kan forvalte normer og standarder, bidra til å utvikle en profesjonell
kunnskapsbase og drive aktiv skoleutvikling i samarbeid med
skoleledelsen, skoleeier og eksterne
interessenter
Kjennetegn ved læreres læring
(Desimone, 2009)
• Innholdsfokus
– fagkunnskap og elevkunnskap
• Aktiv læring
– observasjon - refleksjon
• Sammenheng
– koplet til førkunnskap
• Varighet
• Kollektiv deltakelse
– lære sammen
Profesjonelle læringsfellesskap
(PLF)
PLF – tre kjernefunksjoner i utviklingsarbeid
(Garet m.fl., 2001)• innholdet må ha et fokus på kunnskap og utvikling av kunnskap (”strukturell” og
”prosessuell”)
• arbeidet må legge til rette for aktive læringsmuligheter for personalet
• det må være en sammenheng i
læringsopplevelser. At personalet ser
betydningen av det de lærer, og at ny
kunnskap er anvendbar i egen praksis
Læringsfremmende undervisning
(Greeno i Barnsford, 2000)
• Et elevsentrert perspektiv fokuserer på hva slags
informasjon og hvilke aktiviteter som støtter eleven i å utvikle en forståelse for det som skal læres
• Et kunnskapssentrert perspektiv legger vekt på
elevens meningsskaping og utvikling av metakognitive ferdigheter - elevens forståelse knyttes opp mot et
”større landskap”
• Vurderingssentret perspektiv er opptatt av formativ vurdering som har til hensikt synliggjøre for både lærere og elever hva elevene kan.
Profesjonelle samtaler
• Hva snakker vi om når vi snakker om barns og unges læring og utvikling?
• Hvordan snakker vi om barns og unges læring og utvikling?
• Hvordan snakker vi med barn og unge
om deres læring og utvikling?
Ikke bare innhold, men måten det snakkes på
(Earl & Timperley, 2008)• Overfladisk eller dybdeorientert?
• Hvordan ledes samtalen?
• Hvilken dagsorden settes?
• Hvordan utfolder rutiner og mønstre for kommunikasjon seg?
• Kritisk og utfordrende diskurs?
• Sterk eller svak refleksjon?
Evalueringsrapport Utviklingsprosesser i Ungdomstrinn i utvikling (NTNU, 2015)
flytte fokus for samtaler fra hverdagens praktiske utfordringer over til
kunnskapsdeling og utfordrende samtaler
om elevenes læring .
Endring i skoleorganisasjoner
Velg deg så ut dugelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater
urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn
over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti!
Og de skal skifte rett mellom folket til enhver tid;
enhver stor sak skal de komme til deg med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således
letter du byrden for deg selv, og de bærer den med deg.
JETRO
(2. Mosebok 18:21-22)Entydige mål Løse store og komplekse
oppgaver på en effektiv måte.
Klare “svar”
Lite koordinering på tvers
Profesjon – Flat - Kulturorientert
Ledelse
Ledelse
”Tett på”
Våg å snu hele organisasjonen på hodet Opprett så en såkalt verdisone, det vil si, finn ut hva som er av verdi i ”frontlinjen”
bedriftslederen Vineet Nayar lykkes
2009
ÂNorske lærere har sterk autonomi i sitt pedagogiske arbeid.
ÂStudien viser at en særlig
utfordring for norsk skole ligger i en svakt utviklet oppfølgingskultur.
ÂDette viser seg i sjelden og vag oppfølging og tilbakemelding til lærere fra skoleledelse og
skoleeier.
ÂDårlig utført arbeid synes å bli tolerert i Norge i høyere grad enn i andre land
I mindre grad ”tett på”
(TALIS, 2009)TALIS-undersøkelsen omfatter lærere som underviser på ungdomstrinnet i 23 land fra hele verden. Den ble gjennomført høsten 2007 og våren 2008. I Norge omfatter datamaterialet 156 skoler med nærmere 2 500 lærere og 153 skoleledere.
Oppdrag 2
• Tenk over en situasjon, hendelse,
episode som beskriver hva du gjør som leder når du er tett på ”tett på”.
• Vi kjører ”speed date”.
Profesjon – Flat - Kulturorientert
Skoleledelsens
verdikjede
Endringsinitiativ
Formelle strategier,
systemer, strukturer, økonomi
Adferd Resultat
(Jakobsen, 2004).
Endringsinitiativ
Formelle strategier,
systemer, strukturer, økonomi
Verdier, normer, grunnleggende
antakelser
Adferd Resultat
(Jakobsen, 2004)
Læringstrappa, Tiller
Løst prat om erfaringene
Erfaringene ordnes/kategori-
seres i ord og begreper
Erfaringene kan kobles (fordi vi har
ordnet dem i ord og begreper)
Erfaringene knyttes til teori
DATA
INFORMA- SJON
KUNNSKAP
Forutsetninger for kollektivdanning i sosiale nettverk
(Bø & Schiefloe, 2007)• Sammenfallende interesser
• Opplevelse av likhet
• Muligheter for uformelle interaksjoner – sett og bekreftet (korrigert?)
– ideer, informasjon og kunnskap
– språk, begrep, metaforer
Kunnskapsregimer og styringslogikk
(Sørhaug))Hierarki
– kan bidra til effektivitet i beslutningsprosesser – kan virke hemmende på fri kommunikasjon Kollegium
– skaper grobunn for nye initiativ
– fungerer som et faglig fellesskap og verdifellesskap, – kollegiet trenger beskyttelse fra linjeledelsen for at
dialogene skal være tilstrekkelig tvangsfrie.
Nettverk
Nettverkene kan bidra til at oppgavene fortløpende finner sin løsning. Linjens oppgave er å bidra til at nettverkets energi kanaliseres i en retning som kan realisere skolens mål.
