Ungskogpleie i granbestand i Nord-Trøndelag:
Anbefalt standard og tiltak for økt aktivitet
Landbruksavdelingen, 2014
2
Innhold
Sammendrag ... 3
Innledning ... 4
Bakgrunn ... 4
Ungskogpleieaktiviteten i Nord-Trøndelag ... 4
Behovet for ungskogpleie i Nord-Trøndelag ... 5
Hovedmål ... 8
Delmål ... 8
Målgruppe ... 8
Organsisering ... 9
Arbeidsgruppe ... 9
Prosjektledelse ... 9
Gjennomføring ... 9
Faktagrunnlag og vurderinger som er lagt til grunn ... 10
Prosjektgruppas vurderinger ... 16
A. Anbefalt standard ... 19
Standard for bestand med ordinært ungskogpleiebehov... 19
Standard for bestand med etterslep i ungskogpleien ... 20
B. Tiltak for økt aktivitet ... 21
Tiltak for å nå målet om 35.000 daa/år ... 21
Tiltak for ytterligere økning på lengre sikt... 22
3
Sammendrag
Ungskogaktiviteten i Nord-Trøndelag har i de senere år vært betydelig lavere enn behovet. I siste 10-års periode er det i gjennomsnitt utført ungskogpleie på 22.500 daa/år. Enkle beregninger viser at behovet for ungskogpleie er i størrelsesorden 60.000-70.000 daa/år, hvorav ordinære ungskogpleiebestand utgjør 60 % og forsømte bestand 40 % av behovet.
Samtidig har en rekke forhold aktualisert behovet for en gjennomgang av metodene som brukes i ungskogpleien i Nord-Trøndelag. Eksempler på slike forhold er endrede
voksebetingelser på grunn av klimaendringer, nye ungskogpleieanbefalinger fra
Skogkurs, nye erfaringer med stormfellinger i tynna bestand, en mer presset økonomi og utvikling av nye driftstekniske løsninger for helmekanisert energivirketynning.
Med bakgrunn i behovene skissert ovenfor initierte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vinteren 2014 et prosjekt hvor målet var å bidra til at ungskogpleieaktiviteten økes betydelig samt å utarbeide anbefalinger for hvordan ungskogpleien i Nord-Trøndelag bør utføres.
ALLSKOG, SB-SKOG, Statskog, Midtre Namdal samkommune, Norskog, skogpådriverne og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag deltok i prosjektet.
Med bakgrunn i deltakernes erfaringer, eksterne foredrag og innspill, samt gode
diskusjoner og vurderinger har prosjektet kommet fram til en metodisk anbefaling som tar høyde for de ulike behovene som finnes i ordinære- og forsømte bestand. Videre har gruppa foreslått viktige tiltak for å øke aktiviteten innenfor dagens rammebetingelser.
4
Innledning
Mange skogeiere har et stadig mer marginalt forhold til egen skog og tiltak i denne. For mange innebærer skogbruket sluttavvirkninger med påfølgende planting. Tiltakene mellom planting og sluttavvirkning kan være fraværende. Dette vil gi negative konsekvenser for skogeiendommens hogstvolum og inntekter i framtida og påvirker naturligvis også framtidig hogstvolum og verdiskaping i kommunen, fylket og landet.
Hensikten med ungskogpleien, også kalt avstandsregulering og lauvrydding, er å tilpasse produksjonsapparatet slik at det gir det beste økonomiske utbytte gjennom omløpet.
Sentralt i denne forbindelse er:
En reduksjon av treantallet.
Sikre best mulig kvalitet ved å ta ut mindreverdige og skadde trær.
Favorisere de treslag som er beste egnet på voksestedet.
Gjøre bestandet stabilt ved å sikre godt utviklet rotsystem og symmetriske kroner.
Hensyn til miljø- og estetiske verdier.
Gjennomført ungskogpleie er også en forutsetning for å kunne ha valgmuligheter når man kommer til tynningsspørsmålet. Ungskogpleie er derfor, etter plantingen, det viktigste tiltaket en skogeier bør gjøre i skogen i løpet av omløpet.
Bakgrunn
Ungskogpleieaktiviteten i Nord-Trøndelag
Statistikk, basert på skogfondsregnskap og tilskuddsutbetalinger viser at
ungskogpleieaktiviteten i Nord-Trøndelag har hatt en negativ utvikling de senere år. I perioden 1996-2002 ble det utført ungskogpleie på i gjennomsnitt 33.000 daa/år. I 2003 ble tilskudd til ungskogpleie ble fjernet. Selv om tilskuddet ble gjeninnført i 2004 oppsto en markant nedgang i aktiviteten. I perioden 2004-2013 ble det utført ungskogpleie på i gjennomsnitt 22.500 daa/år (figur 1).
5
Figur 1. Ungskogpleieaktiviteten i Nord-Trøndelag i perioden 1996-2013. Kilde: SLF.
Behovet for ungskogpleie i Nord-Trøndelag
Anslag på totalbehovet basert på avvirkningsvolum i perioden 1994-2013:
Avvirket volum i perioden 1994-2003 var 5.345.000 m3. Om man antar at det er avviket i gjennomsnitt 19 m3/daa i perioden betyr dette at avvirket areal i perioden er i
størrelsesorden 280.000 daa. Forutsatt ungskogpleie 1,5 ganger/daa i omløpet betyr dette at avvirkninga i perioden 1994-2003 har generert et ungskogpleiebehov for perioden 2004-2013 på ca 420.000 daa. Tall fra skogfondsregnskapet viser at det i perioden 2004-2013 ble utført ungskogpleie på om lag 215.000 daa. Etterslepet de siste 10 årene er da ca 200.000 daa.
Avvirket volum i perioden 2004-2013 var 4.442.000 m3. Om man antar at det er avviket i gjennomsnitt 17 m3/daa i perioden betyr dette at avvirket areal i perioden er i
størrelsesorden 260.000 daa. Forutsatt ungskogpleie 1,5 ganger/daa i omløpet betyr dette at avvirkninga i perioden 2004-2013 har generert ca 390.000 daa med
ungskogpleie som må utføres i årene framover.
Totalbehovet blir da:
Ordinært behov: 390.000 daa/10 år = 39.000 daa/år Etterslep siste 10 år: 200.000 daa/10 år = 20.000 daa/år Sum 59.000 daa/ år
6
Anslag på totalbehovet basert på statistikk over tilplantet areal i perioden 1994-2013:
Tilplantet areal i perioden 1994-2003 var 260.000 daa. Forutsatt ungskogpleie 1,5 ganger/daa i omløpet betyr dette at tilplantet areal i perioden 1994-2003 har generert et ungskogpleiebehov for perioden 2004-2013 på 390.000 daa. Tall fra
skogfondsregnskapet viser at det i perioden 2004-2013 ble utført ungskogpleie på om lag 215.000 daa. Dette betyr at etterslepet siste 10 årene er ca 175.000 daa.
Tilplantet areal i perioden 2004-2013 var totalt 175.000 daa. Forutsatt ungskogpleie 1,5 ganger/daa i omløpet betyr dette at tilplantet areal i perioden 2004-2013 har generert ca 260.000 daa med ungskogpleie som må utføres i årene framover.
Totalbehovet blir da:
Ordinært behov: 260.000 daa/10 år = 26.000 daa/år Etterslep siste 10 år: 175.000 daa/10 år = 17.500 daa/år Sum 43.500 daa/ år
Anslag på totalbehovet basert på Landsskogtakseringens registrerte behov 2008-2012:
Stein M. Tomter, Skog og Landskap har gjort et estimat over ungskogpleiebehovet i Nord- Trøndelag basert Landsskogtakseringens registreringer 2008-2012. Registreringen er gjort på 800 prøveflater og Tomter mener dette er tilstrekkelig for å gi et noenlunde bilde av behovet. Tomters estimat er at Nord-Trøndelag har et ungskogpleiebehov på om lag 1/3 av arealet i h.kl ll. (dette er samme andel som ved forrige omdrev i taksten, 1995-1999). H.kl ll- areelt er ved siste omdrev beregnet til 1.370.000 daa. Dette betyr at om lag 410.000 daa har et ungskogpleiebehov pr i dag. Om man forutsetter at gjennomsnittlig bonitet i h.kl ll er G14, og behovet er i gjennomsnitt registrert midt i hogstklassens utvikling, dvs ved 15 års alder har man 15 år på å gjøre jobben da et G14-bestand går over til en h.kl lll ved 30 års alder.
Dette betyr at etterslepet ifg Landskogtakseringen er 410.000 daa / 15 år ≈ 27000 daa/år Om gjennomsnittlig bonitet i fylkets h.kl ll er G14 og 25% at bestandene i i h.kl ll er 1-10 år (basert på avvirkningsstatistikk) vil det ordinære behovet for ungskogpleie i årene framover være ((1,370.000 daa x 0,25)/10 år)x1,5 ganger ≈ 51.000 daa/år.
Totalbehovet blir da:
Ordinært behov: = 51.000 daa/år Etterslep siste 15 år: 410.000 daa/15 år ≈ 27.000 daa/år Sum 78.000 daa/ år
7 Oppsummering:
Beregningene og antakelsene ovenfor viser at det er stort sprik mellom beregningene med hensyn til hva som er det årlige ordinære behovet i årene framover. Et gjennomsnitt er imidlertid i størrelsesorden 38.000 daa/ år. For etterslepet er det noe mindre differanse. Det er grunn til å anta at akkumulerte etterslep som bør hentes inn de kommende 10 år er i størrelsesorden 25.000 daa/år (figur 2, tabell 1).
Tabell 1. Ungskogpleiebehovet i Nord-Trøndelag i perioden 2014-2024
Beregningsgrunnlag Avvirket volum 1994-2013
Tilplanta areal 1994-2013
Landsskog 2008-2012 Ordinært årlig areal, daa/år 39.000 26.000 51.000 Årlig etterslep, daa/år 20.000* 17.500* 27.000
Sum, daa/år 59.000 43.500 78.000
* Tar ikke høyde for areal hogd/plantet før 1994, dvs eldre enn 20 år. Etterslep i h.kl ll alder 20-30 kommer dermed i tillegg
Man kan anta at årlig ungskogpleiebehov på kort sikt i Nord-Trøndelag er i størrelsesorden 60.000-70.000 daa, hvorav ordinære ungskogpleie utgjør 60 % og etterslep 40 % av arealet.
Differansen mellom dagens ungskogpleieaktivitet og det antatte behovet er betydelig, og vil gi store negative konsekvenser for framtidig skogproduksjon i Nord-Trøndelag:
Figur 2. Ungskogpleiebehovet i Nord-Trøndelag i perioden 2014-2024.
8
Kvalitetsforringelse av bestandet
Tapte inntekter ved sluttavvirkning
Framtidig nedgang av gran- og furuvolumet
Dårligere lønnsomhet ved eventuell tynning
Stabilitetsutfordringer senere i omløpet
Forringelse av private og offentlige investeringer som grøfterensk, markberedning og planting tidligere i omløpet.
Med bakgrunn i manglende omfang på ungskogpleien, og de framtidige konsekvensene av dette, initierte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vinteren 2014 et samarbeid med næringa og kommunen for å se nærmere på de store utfordringene knyttet til ungskogpleie i fylket.
Hovedmål
Prosjektet skal gi anbefalinger for hvordan ungskogpleien i Nord-Trøndelag bør utføres slik at man sikrer investeringene som er gjort i bestandet, og at den framtidige
avkastningen blir større. Videre skal prosjektet bidra til at ungskogpleieaktiviteten økes betydelig.
Delmål
1. Utvikle standarder for hvordan man anbefaler at ungskogpleien bør utføres ut fra dagens kunnskap om etterspørsel og klima i framtida..
2. Prioritere tiltak for å øke ungskogpleieaktiviteten i fylket til 35.000 daa/år innen 2016.
Aktivitetsmålet tilsvarer årlig tilflyt av areal med ordinært ungskogpleiebehov og er realistisk med dagens økonomiske rammebetingelser. Dagens NMSK-pott på fylkesnivå er i størrelsesorden 8,5 mill kr. Med et tilskudd til planting på 3,5 mill kr vil resterende 5 mill kr kunne utløse en ungskogpleieaktivitet i størrelsesorden 35.000 daa. Dette
forutsetter gjennomsnittlig kostnad på 360 kr/daa og et tilskudd på 40%.
Målgruppe
Målgruppen for prosjektets resultater er skogeiere, entreprenører, tømmerkjøpere/
skogbruksledere, pådrivere og andre som på ulike måter har befatning med utførelse av ungskogpleie i praksis.
9
Organsisering
Arbeidsgruppe
Følgende har vært deltakere i prosjektgruppa:
Allskog SA v/Espen Loe
SB-skog v/Tore Grongstad
Statskog v/Halle Heggli
Midtre Namdal samkommune v/Per Olav Meosli
Norskog v/ Kjell Erik Hansen
Pådrivere v/ Bjørn Arve Øvereng
FMLA v/ Arne Rannem og Rune Saursaunet
Prosjektledelse
Prosjektet ble ledet av Rune Saursaunet og Arne Rannem var sekretær.
Gjennomføring
Møte 1 i arbeidsgruppa, 28.02.2014:
Innledende diskusjon omkring statistikk, utfordringene og prosjektet.
Orientering fra Allskog, SB Skog, Norskog og Statskog om dagens aktivitet og metoder.
Aktivt Skogbruks anbefalinger i Nord-Trøndelag.
Planlegging av arbeidsgruppas arbeidet våren/sommeren 2014.
Møte 2 i arbeidsgruppa, 25.03.2014:
Videoforedrag om framtidige klimaendringer v /klimaforsker Helge Drange, Bjerkenessenteret/Universitetet i Bergen.
Innspill fra sagbruksindustrien v/ virkessjef Martin Hojem, Inntre AS.
Gjennomgang og diskusjon om Skogkurs’ nye anbefalinger v/Geir Myklestad, Skogkurs.
Gjennomgang og diskusjon om innspill til arbeidet fra Snåsa-samlinga 2013.
Møte 3 i arbeidsgruppa, 24.04.2014:
Foredrag om helmekanisert ungskogpleie for bioenergiformål, v/ forsker Helmer Belbo, Skog og Landskap.
Videomøte med skogøkonom Even Bergseng, NMBU.Innspill på økonomiske betraktinger rundt ungskogpleie.
Gjennomgang og diskusjon omkring gruppebesvarelser om tynning og stormskader fra skogfunksjonærsamlinga våren 2014.
10 Møte 4 i arbeidsgruppa, 11.06.2014:
Drøfting og prioritering av tiltak for å øke aktiviteten.
Drøfting av tilvekstregistreringer i h.kl. IV og V med ulik tetthet.
Drøfting om standarden.
Faktagrunnlag og vurderinger som er lagt til grunn
Hvordan er ungskogpleien utført i Nord-Trøndelag i de senere år?
Metodisk er ungskogpleien i Nord-Trøndelag utført relativt likt, uavhengig av aktører og grunneier. Allskog, SB Skog, Statsskog og Norskog v/ By Bruk oppgir at
tommelfingerregelen bonitet x 11 brukes som et mål for treantall etter ungskogpleien.
Man forsøker å redusere treantallet ytterligere på arealer som er uegnet for maskinell tynning.
Det er fokus på å sette igjen de beste trærne, jevnest mulig fordelt på arealet. På middels og lave boniteter forsøker man å tilpasse tidspunktet slik at ett inngrep er tilstrekkelig.
Overhøyden er da om lag 4 meter. På høye boniteter foretar man en fristilling ved 5-7 års alder og deretter en lauvrydding ved 4 meters overhøyde. Tradisjonell ryddesag benyttes som redskap.
Aktørene antar at areal som ryddes gjennomsnittlig har 6-800 ryddestammer, en bestandshøyde på 4-5 meter og en kostnad i størrelsesorden 350-450 kr/daa. Det er mye som tyder på at man burde ha en større prisdifferensiering på oppdrag enn det som er vanlig i dag. Prosjektgruppas medlemmer har imidlertid erfaring med at skogeierne nødig aksepterer tilbud som overskrider 500 kr/daa. Dette skaper derfor utfordringer når «riktig» pris på oppdraget, med tradisjonelle metoder, kan ligge i størrelsesorden 7- 800 kr/daa.
Hva er dagens anbefalinger i Nord-Trøndelag fra Aktivt Skogbruk -instruktør Bjørn A Øvereng ?
Øvereng er ved ungskopleie særlig opptatt av om arealet skal tynnes eller ikke. For arealer egnet for tynning anbefales 160 trær/daa etter ungskogpleien. For arealer uegnet for tynning er anbefalingen 120 trær/daa etter utført ungskogpleie. Øvereng anbefaler et inngrep ved 1,5-4 meters overhøyde og at man setter igjen de beste trærne, jevnest mulig fordelt på arealet, og framhever at det ikke er forskjeller i totalkostnadene for skogeieren om man utfører to lettere eller ett sent inngrep.
For skogeiere med bestand hvor man er alt for sent ute, anbefales utelukkende å fristille ca 80 trær /daa og dermed stoppe på en kostand på 4-500 kr/daa. På denne måte setter man et kostnadstak på inngrepet, men allikevel dekker man hele bestandet.
11 Skogkurs sine anbefalinger
Skogkurs sine nyeste anbefalinger om antall framtidsstammer er:
«Optimal verdiproduksjon oppnås med et treantall etter ungskogfasen på ca 200-280 framtidsstammer. Både i gran og furubestand, uansett bonitet» . Dette forutsetter naturligvis at et slikt treantall finnes i foryngelsen.
Geir Myklestad, Skogkurs, har presisert at den gamle tommelfingerregelen granbonitet x 11 tilhører foryngelsesfasen og er feilaktig benyttet i ungskogpleien.
De nye anbefalingene er basert på bestandets relative verdi som har et optimum ved om lag 240/trær pr daa når bestandet er 2-6 meter høyt. Dette gjelder både ved normal omløpstid og ved 10-30 års forlenget omløpstid (Figur 3).
Figur 3. Bakgrunnen for Skogkurs sine anbefalinger av treantall etter ungskogfasen er bestandets relative verdi. Optimumet ligger i ved om lag 240 trær/daa ved 2-6 m høyde. Kilde: Skog og landskap.
Et treantall på 200-280 trær/daa etter ungskogpleien forutsetter en naturlig avgang for gran på 0,4%/år. Dette vil medføre at treantallet i granbestand reduseres med 25-30%
gjennom omløpet. Om treantallet etter ungskogpleie er om lag 200/daa betyr dette at selvtynning kun vil oppstå på G20 og høyere boniteter(Figur 4). Skogkurs viser til at omlag 97% av produktivt skogareal i Nord-Trøndelag har bonitet G17 eller lavere.
Treantallet gir dermed valgfrihet med hensyn til tynning på storparten av arealet. Den generelle anbefalingen fra Skogkurs for gran er 0-1 tynninger.
12
Figur 4. Skogkurs sine anbefalinger baseres på en naturlig avgang på 0,4%/år i granbestand. Dette vil redusere treantallet med 25-30% gjennom omløpet og at selvtynning bare vil skje på de beste bonitetene.
Kilde: Skogkurs.
Hvilke klimaendringer kan man forvente i Trøndelag og hva betyr disse?
Klimaforsker Helge Drange, Bjerknes Centre for Climate Research/Universitetet i Bergen har oppsummert forskningen og mener vi må være forberedt på følgende klimaendringer i Trøndelag:
Lufttemperaturen har økt med 1,1° C de siste 100 år, 1,7° C de siste 50 år. Det forventes en ytterligere økning på 2 til 4° C innen 2100.
Vintermiddeltemperaturen øker med 3 til 4° C. og perioden med snødekke reduseres med 2 måneder fram mot 2100.
Sommermiddeltemperaturen øker med 2° C. Vekstsesongens lengde øker med 1- 2 måneder fram til 2075
Nedbørsmengden har økt med 16% de siste 100 år, 25% de siste 50 år. Framover forventes det mer nedbør alle år og dermed færre tørre år. Særlig vil
nedbørsmengde øke i månedene august til november. I områder hvor man har tilstrekkelige høge sommertemperaturer (litt inn i landet), må man også forvente større nedbørsmengde i månedene juni og juli.
Det forventes ingen systematiske endringer i vind i Nordsjøen/Norge over lang tid.
Det vil, som før, være variasjoner over korte tidsrom, men ingen langsiktige trender.
Årsaken til at man ikke forventer mer vind er at temperaturgradienten mellom
ekvator og nordområdene vil bli mindre og at dette utligner den økte energien som vi vil få i varmere og fuktigere luft.
13
Med utgangspunkt i at det forventes økning i lufttemperatur og forlenget vekstperioden vil man i framtiden få en bonitetsheving på skogarealene i Nord-Trøndelag. Dette vil bety et større produksjonspotensial, men også en større konkurranse fra annen
vegetasjon. Behovet for ungskogpleie vil da øke og metodene bør revideres. Men hensyn til stormskader uttaler Helge Drange at det er tilfeldig om skog som plantes i dag vil utsettes for mer og sterkere vind en vi er vant med. Det er derfor ikke noe som tilsier at vi bør endre skogskjøtselen på grunn av økt stormskaderisiko i framtida. Spørsmålet er imidlertid om vi med dagens skjøtsel gjør skogen tilstrekkelig stabil mot stormrisikoen vi har i dag. Mye tyder på at et økt omfang av ungskogpleie og sterkere selektering av tynningsbestand er nødvendig.
Ungskogpleie og tynning har en nær sammenheng. Omfattende stormskader høsten 2013 i både tynnet og utynna h.kl III og IV aktualiserte en vurdering av framtidig
tynningsaktivitet. I forbindelse med en samling for skogfunksjonærer i Nord-Trøndelag våren 2014 ble det utvekslet erfaringer om stormskader i tynna bestand. Erfaringene fra skogfunksjonærene var at skadebildet er variert. Få år etter tynning, vindeksponert beliggenhet og for «seine» tynninger vil ofte gi de mest omfattende skadene. Majoriteten av deltakerne i diskusjonen mente at man bør fortsette med tynning. Dette under
forutsetning av tynning skjer i vindskjermede bestand, med rett utstyr, til rett tid og at ungskogpleie er utført i bestandet. Flere av deltakerne stilte imidlertid spørsmål til riktigheten av å bruke NMSK-midler til tynning når ungskogpleiebehovet er så omfattende.
Hva mener sagbruksindustrien om framtidig kvalitetskrav og hvordan bør dette påvirke unskogpleien?
Inntre v/virkessjef Martin Hojem har ovenfor prosjektet signalisert:
Økt framtidig etterspørsel etter større dimensjoner til konstruksjonsvirke på grunn av isolasjonskravene.
Strengere framtidige styrkeegenskaper vil redusere toleransen for friskkvist.
Ønskelig å gjeninnføre prima og sekunda for å honorerer tømmerparti med for eksempel høg densitet.
Færre lengdeklasser i framtiden.
Det er knyttet noe usikkerhet om hvordan klimaendringer vil påvirke tømmerkvaliteten.
Sentralt i dette er bonitetshevinger, årringbredde/densitet og råteutvikling. Det er også usikkerhet omkring framtidig etterspørsel og betalingsvillighet.
Helmekanisert energivirketynning – et alternativ til ungskogpleie?
Forsker Helmer Belbo fra Skog og landskap har jobbet mye med temaet helmekanisert energivirketynning. Energivirketynning innebærer en tidlig førstegangstynning hvor produktet er energivirke av høy kvalitet. Inngrepet kan gi reduserte ryddekostnader, kan både øke og redusere biomasseproduksjonen og kan være mer kostnadseffektivt enn vanlig tynning. Hovedutfordringen er imidlertid et høgt treantall med dimensjoner som krever høgt tempokrav for å få lønnsomhet i arbeidet. Pr i dag selges ikke de
14
optimale fellehodene/hogstaggregatene som må til for å oppnå lønnsomhet.
Produsentene jobber kontinuerlig med produktutvikling og man håper på endringer i denne situasjonen framover. Nord-Trøndelag har også en topografi som vil være en begrensende faktor for helmekanisert energivirketynning i stort omfang.
Økonomiske bektraktninger
Forsker Even Bergseng ved NMBU har på oppdrag fra prosjektgruppa gjort
nåverdiberegninger av ungskogpleie i to typiske eksempelbestand fra Nord-Trøndelag.
Følgende forutsetninger er benyttet:
- Massevirkepris gran 250 kr/m3 - Sagtømmerpris gran 450 kr/ m3 - Bjørkepris som ved 350 kr/ m3
Bestand nr 1 Bestand nr 2
- G17,
- 250 gran/da, - 1000 lauv/da, - 4-5 meters høyde,
- ungskogpleiekostnad 450 kr/da, - tilskudd 40%
- G11,
- 150 gran/da, - 400 lauv/da, - 4-5 meters høyde,
- ungskogpleiekostnad 325 kr/da, - tilskudd 50 %
Resultatene fra beregningene viser positiv diameter- og volumutvikling i bestand hvor ungskogpleie er utført (figur 5 og 6). Nåverdien øker med over 50% når ungskogpleie er utført. Dette gjelder begge eksempelbesandene(tabell 2). Beregningene underbygger lønnsomheten i ungskogpleiearbeidet.
15
Figur 5. Diameterutvikling i cm for eksempelbestand, med og uten ungskogpleie. X-aksen i 10-årsperioder.
Kilde: Bergseng, NMBU
Figur 6. Utvikling i stående volum/ha for eksempelbestand med og uten ungskogpleie. X-aksen i 10- årsperioder. Kilde: Bergseng, NMBU
Tabell 2. Nåverdi for eksempelbestand med og uten ungskogpleie, Kilde: Bergseng, NMBU
G17 med ungskogpleie
G17 uten ungskogpleie
G11 med ungskogpleie
G11 uten ungskogpleie
21891 14478 7912 5191
16 Prosjektgruppas vurderinger
Prosjektet har vurdert og sett alle omtalte foredrag og innspill i sammenheng. I tillegg har deltakerne brukt egne erfaringer og annen relevant kunnskap på feltet for å komme frem til en anbefalt strategi for ungskogpleie.
Klimaet i Trøndelag vil gi bedre vekstforhold og lengre vekstsesong for skogen de neste hundre år. Dette gir næring til et større antall trær per dekar. Vi konstaterer samtidig at det ikke er fare for mer og sterkere vind, enn vi er vant med. Vi erfarer derimot at en del av bestandsskogen allerede er for lite stormsterk. Derfor må vi gjøre den mest
vindutsatte skogen mer stormsterk i framtida. Tidlige nok avstandsreguleringer til et lavt nok antall er vår tilrådning på vindutsatte områder. Dette vil gi økt kvistsetting, men dette anses som et bedre alternativ enn at bestandet blåser ned halvvegs i omløpet.
Sagbrukenes etterspørsel i framtida avhenger av markedets behov. Det er derfor
vanskelig å trekke noen klar konklusjon om hvilket tømmer man ønsker seg om hundre år. Selv om det spås noen endringer i etterspørselen er prosjektgruppa enig om at det ikke er et grunnlag for å satse utelukkende på spesielle kvaliteter. Skogskjøtselen, og ungskogpleien, bør derfor også i framover ta høyde for et bredt spekter i framtidig etterspørsel av kvalitet og dimensjoner. Variasjon i dimensjon og kvistsetting kan være fornuftig slik at man har noe tømmer som egner seg til et hvert formål. For
sagtømmerkvalitet vil det uansett være riktig å selektere kvalitetstrær gjennom ungskogpleien ved å velge bort trær med dobbeltopp, krok, gankvist, tennar og andre virkesfeil.
Skogkurs sine anbefalinger for treantall etter ungskogpleie er basert på forskning og skal gi størst mulig inntekt av bestandet. Ett treantall på 200 trær pr dekar uavhengig av bonitet etter ungskogpleie vil etter forskernes oppfatning gi best lønnsomhet. Vi
aksepterer at nyere forskning viser dette resultatet, men stiller spørsmålstegn ved denne konklusjonen, spesielt for lavere boniteter. Skogkurs mener at tette bestand står best mot vind. Prosjektgruppa har større tro på å redusere treantallet tidlig i vindutsatte bestand for å skape symmetriske kroner som gir stormsterke trær.
Lønnsomheten av planting reduseres kraftig ved lang omløpstid. Derfor er det begrenset hvor mange planter det er lønnsomt å sette ut på lave boniteter. Det er ikke
bedriftsøkonomisk lønnsomt å plante 200 trær pr dekar på lav bonitet. Vår
plantestandard anbefaler 120 planter pr dekar på G11. I Nord-Trøndelag er det generelt lite oppslag av naturlig forynget gran. Det blir derfor merkelig å argumentere sterkt for å ha et plantetall på 200 trær pr dekar etter ungskogpleien på lave boniteter. Dette taler for en romsligere anbefaling enn Skogkurs bruker.
Prosjektgruppa har gjort enkle tilvekstberegninger på to G17-bestand i Grong. De to nabobestandene har et ulikt treantall og en liten aldersforskjell. Voksestedene er
sammenfallende. Beregningene viser at bestandet med en treantall på 208 trær/daa har en betydelig lavere volumtilvekstprosent enn bestandet med 104 trær/daa (Tabell 3).
Årringprøvene viser tydelig at det tetteste bestandet allerede fra 40 års alder har fått redusert diametertilvekst.
17
Tabell 3. Volumtilvekstprosent i to G17-bestand med ulike tetthet.
Bonitet Alder H.kl. Treantall/daa Volumtilvekst%
Bestand A G17 70-75 V 104 2,65
Bestand B G17 60-65 IV 208 1,95
Differanse i verditilveksten vil være større enn det volumtilvekstprosent viser. I tillegg vil bestandet med lavest treantall ha den laveste driftskostnaden ved avvirkning, ha størst sagtømmerandel og gi størst valgfrihet med hensyn til avvirkningstidspunkt.
Risikoen for snø- og vindskader er også vurdert som minst i bestandet med lavest treantall. Observasjonene taler for et lavere treantall enn det Skogkurs anbefaler etter ungskogpleie.
Lønnsomheten ved ungskogpleie er godt dokumentert. Beregningene av Bergseng ved NMBU underbygger dette.
Driftsteknisk bør ungskogpleien utføres såpass tidlig at ryddesaga er den mest egnede redskapen. Motorsag kan benyttes i forsømte bestand hvor ryddesag er uegnet.
Flertrehåndterings-utstyr for bioenergi ligger noe frem i tid og vil neppe utgjøre noen vesentlig del av ungskopleieutførelsen i fylket fremover. Gruppa antar at denne typen utstyr ikke blir aktuelt før prisen på flis til energiformål har økt vesentlig.
Energiflisprisen vil ikke økes vesentlig så lenge el-prisen er såpass lav.
Da ungskogpleie på arealer med ordinært ungskogpleiebehov og arealer med etterslep i arbeidet har to ulike kostnadsnivå er det naturlig å tilnærme seg de to ulike
ungskogpleiebehovene på ulike måter.
For bestand med etterslep i ungskogpleien er det ønskelig med et alternativ til den tradisjonelle måten å utføre ungskogpleien på. Forsømte bestand vil ofte prioriteres bort dersom tradisjonelt utført ungskogpleie er eneste aksepterte metode for bruk av
skogfond og tilskudd. Dette skyldes at kostnaden ved bruk av tradisjonelle metoder i forsømte bestand blir så stor at de sprenger rammene for maksimal kostnad som
godkjennes for tilskuddsgrunnlag og for skogfondsutbetaling i kommunene. Skogeiernes egenandel blir også høyere enn det som skogeieren er villig til å akseptere. Resultatet blir derfor at bestandene forblir uskjøttet med de påfølgende konsekvenser dette har for produksjonen og skogeierens økonomi ved sluttavvirkning. Ved innføring av en egen metode for forsømte bestand er det viktig at følgende forutsetninger er oppfylt:
Ungskogpleie etter tradisjonelle metoder er gjennomført i alle bestand med ordinært ungskogpleiebehov på eiendommen.
Metoden for forsømte bestand godkjennes for utbetaling av tilskudd/skogfond.
Metoden for forsømte bestand nyttes bare på bestand som er forhåndsgodkjent av kommunen.
Metoden for forsømte bestand og tidspunkt for inngrep tilpasses råterisiko og barkebilleproblematikken.
18
Følgende steg kan benyttes i tilnærmingen til å ta tak i forsømte bestand:
1. Etter at skogeieren har utført tradisjonell ungskogpleie i ordinære bestand gjøres en vurdering av behovet, potensialet og mulighetene i eventuelle bestand som er forsømt.
2. I samråd med kommunen fastsettes et kostnadstak for ungskogpleie i forsømte bestand. Kostnadstaket som fastsettes vil være avgjørende for
behandlingsgraden og dermed antall framtidsstammer jf pkt 5 nedenfor.
3. Det gjøres en vurdering av hvilket tidspunkt og utstyr som er mest effektivt for inngrepet.
4. Det gjøres klare avtaler om utførelsen av inngrepet med den som skal gjøre jobben.
5. Et forhåndsdefinert antall framtidsstammer fristilles. Fortrinnsvis velges framtidsstammene ut blant vinnertrærne og de feilfrie stammene.
En slik tilnærming kan av mange oppfattes som røff og utradisjonell men for mange bestand er alternativet ingen behandling. Det er derfor ikke tvil om at metoden er bedre enn at ingen ungskogpleie utføres i det hele tatt.
19
A. Anbefalt standard
Standard for bestand med ordinært ungskogpleiebehov
Anbefalt treantall:
Etter omløpets siste ungskogpleieinngrep settes det igjen
120 stammer/daa < --- til ---> 200 stammer/daa.
Faktorer som tilsier et treantall i Faktorer som tilsier et treantall nedre del av intervallet: i øvre del av intervallet:
Lavere boniteter Høgere boniteter Utfordrende driftetekniske forhold Gode driftetekniske forhold Lang driftsveglengde Kort driftsveglengde Stormfellingsrisiko Lav stormfellingsrisiko Ikke et framtidig tynningsbestand Potensielt framtidig tynningsbestand
Lavt treantall før ungskogpleie Høgt treantall før ungskogpleie
Anbefalt antall inngrep og tidspunkt:
Ved stor konkurranse fra
lauvvegetasjon utføres to inngrep: Første inngrep:
Lauvrydding og avstandsregulering av bartrær ved 1-3 meters bartrehøyde Andre inngrep:
Lauvrydding og avstandsregulering av bartrær ved 4-6 meters bartrehøyde
Ved liten konkurranse fra
lauvvegetasjon utføres ett inngrep: Ett inngrep:
Lauvrydding og avstandsregulering av bartrær ved 3-6 meters bartrehøyde.
20
Standard for bestand med etterslep i ungskogpleien
I forsømte bestand, som faller utenfor standarden for ordinær ungskogpleie, fristilles 80-150 framtidstrær/daa.
Framtidstrærne velges ut blant vinnertrær og feilfrie trær, jevnest mulig fordelt over arealet. Trær som ikke utøver noen konkurranse på framtidstrærne
settes igjen urørt.
21
B. Tiltak for økt aktivitet
Å øke ungskogpleieaktiviteten fra dagens 22.500 daa/år til 35.000 daa/år innen 2016 vil kreve en vilje og innsats fra en rekke aktører som jobber med ungskogpleie i praksis.
Dette gjelder i hovedsak skogeiere og næringsaktørene, men også aktivitetspådrivere og kommunene som forvalter og prioriterer bruken av NMSK-midlene.
Tiltak for å nå målet om 35.000 daa/år
Med utgangspunkt i drøftinger omkring tiltak for å øke ungskogpleieaktiviteten, på en samling for skogbruksansvarlige i kommunene høsten 2013, har prosjektgruppa utarbeidet en liste med foreslåtte tiltak. Enkelte tiltak er prioriterte. Tiltakene er gruppert ut fra hvem som er ansvarlige for iverksetting: Skogeierne, næringsaktørene, aktivitetspådriverne, kommunene og Fylkesmannen (tabell 4). Å sikre at det avsettes tilstrekkelig skogfond, framsnakke lønnsomheten, vurdere tilskuddsordningene og jobbe mer med informasjon er blant de prioriterte tiltakene.
Tabell 4. Prosjektgruppas forslag til tiltak for å øke ungskogpleieaktiviteten (prioriterte tiltak med fet skrift).
Ansvar Tiltak Forventa effekt
Skogeierne 1. Sette av tilstrekkelig skogfond, ≥ 20%.
2. Utvikle en mer kritisk holdning til egen kapasitet til å utføre ungskogpleien selv. Sette bort arbeidet.
3. Kompetanseheving for å se behov i egen skog og ta beslutninger på eget grunnlag.
4. Benytte anbefalt standard for å senke kostnadene. Dette gjelder særlig forsømte bestand.
1000 daa/år
Næringsaktørene 1. Innføre tilbud og kontrakt om ungskogpleie som standard ved kontraktinngåelse om hogst.
2. Bidra til tilstrekkelig avsetning til skogfond, ≥20% og øke sin kompetanse på området
3. Generelt økt fokus på ungskogen i kontakt med skogeierne.
4. Framsnakke lønnsomheten av ungskogpleie.
5. Sikre tilstrekkelig arbeidskraft med god kompetanse.
6. Benytte anbefalt standard for å senke kostnadene. Dette gjelder særlig forsømte bestand.
4500 daa/år
Aktivitetspådriverne 1. Framsnakke lønnsomheten i ungskogpleien og
formidle viktigheten av aktivt bruk av skogfond ved hogst.
Kompetanseheving på skogfondsordningen for pådriverne.
2. Demonstrere jobben for skogeierne for å vise effekten og arbeidsmengden som venter dem.
3. Generelt økt fokus på ungskogen i kontakt med skogeierne.
4. Vær mer kritisk til skogeiere som sier at de skal gjøre jobben selv.
5. Formidle oppdrag til næringsaktørene og overvåke om innmeldte oppdrag blir realisert, kontraktsfestet.
4000 daa/år
Kommunene 1. Generelt økt fokus på ungskogen i kontakt med skogeierne.
2. Vurderer forenkling av tilskuddsordninger til ungskogpleie, alternativt vurdere felles ordning for fylket.
3. Framsnakke lønnsomheten i ungskogpleien.
4. Prioritere ungskogpleie i bruken av NMSK-midlene.
5. Bidra økonomisk til å få etablert ungskogpleie som sommerjobber.
2000 daa/år
Fylkesmannen 1. Lage og iverksette en egen kommunikasjonsplan for å formidle viktigheten av, og lønnsomhet med, ungskogpleie i presse, media og sosiale medier. Kommunikasjonsplanen bør omfatte etablering en FB-gruppe primært for skogeiere og bruke denne aktivt til å spre informasjon om ungskogpleie og
skogbruksaktivitet generelt. Vurdere produksjon av egen video om ungskogpleie.
2. Initiere kurs om skogeiers forvalterrolle.
1000 daa/år
Sum dagens aktivitet og forventet effekt av tiltak 35.000 daa/år
22 Tiltak for ytterligere økning på lengre sikt
En ytterligere økning av ungskogpleieaktiviteten på lengre sikt vil kreve nye tiltak. Dette er tiltak som aktørene i dette prosjektet ikke har mulighet til å iverksette. En ytterligere økning i aktiviteten vil blant annet kreve endringer i skogpolitikken og
skogforvaltningen fra sentralt hold. Et eksempel er endring av «Forskrift om skogfond o.a» En økning i minimum skogfondstrekk fra dagens 4% til 15% vil være et viktig tiltak.
En økning i NMSK-midlene, eller innføring av andre økonomiske virkemidler, er et annet eksempel på tiltak for å oppnå ytterligere aktivitet.
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG | Steinkjer 23
Statens hus, Strandveien 38, Pb 2600, 7734 Steinkjer | Epost: [email protected] | www.fmnt.no
Ungskogpleie i Nord-Trøndelag:
Anbefalt standard og tiltak for økt aktivitet
Utarbeidet i 2014 av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Allskog, Norskog, SB-skog , Statskog, Midtre Namdal samkommune og Namdal skognettverk.