Kommunale prosesser og skogbruket
Kommunesamling Oslo og Viken 2021
Hvordan kan
landbrukskontorene
gjøre en forskjell?
Skogeier og hogst
Vern av
skog Arts-
registrering
Naturtype- registrering
Friluftslivs- kartlegging
Tiurleiker
Marka- grenser
Rovfuglreir Stier og
skiløyper Sporskader
Kantsoner Livsløps-
trær
MIS og nøkkelbiot
oper
Restriksjoner som påvirker skogbruket – et utvalg
Mijø og allmenhet
• Vern av skog → omfang, økende krav til representativitet og medvirkning
• Registrering og kartlegging av arter og naturtyper → omfang, metoder, kampanjer
• Kartlegging etter markaveilederen
• Innføring av henssynssoner etter Plan- og Bygningsloven → nye markagrenser, soner for bio-mangfold
• Meldeplikt i og utenfor marka→ flere kommuner forsøker å innføre meldeplikt for hogst.
• Kantsoner mot vassdrag → søknadsplikt
• Friluftslivskartlegging → vilkårlig avgrensning og uklare konsekvenser
• Allmennheten – turgåere/friluftsliv → konflikter om bruk av stier og turveier
Teknisk
• Sikringstiltak ved hogst inntil jernbane → skogeier må bære kostnaden
• Lasting av tømmer ved offentlig vei → krav til varsling og skiltplaner
• Ras- og flomfare → kommunale temakart og krav fra NVE
Restriksjoner og grunneierrettigheter
Skogloven, Bærekraftsforskriften og sertifiseringsordningene krever at skogeier skal ha oversikt over og ta nødvendige hensyn til miljøverdier i egen skog
➢ Alle ønsker mer kunnskap, men det medfører også økte krav og hensyn
Utfordrer grunneiers rettigheter i skogbruket i form av
➢ Reduserte hogstmuligheter
➢ Økte kostnader
➢ Merarbeid med planlegging, oppfølging av henvendelser og byråkrati
➢ Uforutsigbarhet og forsinkelser – fører også til økt miljøbelastning
➢ Medieoppmerksomhet og kritikk – handlingslammelse og risiko for passivitet hos skogeiere og tømmerkjøpere.
Frivillig vern av skog
• En god ordning med lav konfliktgrad
• Får kritikk for manglende fremdrift og representativitet
• Uheldig med lang ventetid og uforutsigbarhet
• Forventninger til ny prosedyre
hvor landbruksmyndighetene
skal involveres
Artsregistreringer
•
40 (juni 2021) millioner arter i Norge registrert i Artskart.no
•
Av disse er 4,8 millioner på rødlista som trua eller sårbare arter – nær 2 millioner av disse
registreringene er gjort etter 2015
•
Det er funnet ca 44 000 ulike arter i Norge. Av disse lever om lag 26.000 i skog
•
PEFC og FSC skogstandard krever at vi konsulterer miljødatabaser som artskart før hogst
– Krav til å konsultere person med skogbiologisk kompetanse
– Vurdere behov for nye nøkkelbiotoper
– Mulig etablering av soner rundt funn av prioriterte arter, ansvarsarter eller konsentrasjoner av arter
Eksempel fra Artskart – utvalgt område på Nesodden
34169 registreringer 2439 på Rødlista som CR,EN,VU eller NT 393 registrert bare i 2020
Artsregistreringer - utfordringer
• Økt kunnskap er bra – vi er ikke motstandere av artsregistrering generelt
• Skogbrukets tilnærming til biologisk mangfold er forvaltning av livsmijøer, ikke enkeltarter
• Artsregistreringer (artsjakt) brukes systematisk for å stanse hogst
• Skogeier varsles hverken om at det skal registreres eller hva som er registrert
• Det er ingen krav til kompetanse for de som registrerer
• Registreringene kvalitetssikres ikke systematisk
• Det er skogeier som får kostnaden med å bevise eventuelle feil Vi krever:
• Innføring av krav til kompetanse
• Automatisk varsling av registreringer til skogeier
• Myndighetene må ta ansvar for verifisering og feilretting
Naturtypekartlegging
Omfang og registreringsmetode
• DN håndbok 13, NiN metoden eller Miljødirektoratets instruks gir ulike resultater
•
Naturtypekartlegging – vi krever
• Miljøforvaltningen må må benytte NiN- systemet for å oppnå en objektiv og
etterprøvbar kartlegging av natur i Norge
• Vi må ha trygghet for at registreringene er korrekte og tilstrekkelig detaljerte (ref. Eiker)
• Begrense bruk av utvalgte naturtyper til det som er strengt nødvendig
• Grunneiere må varsles direkte i forkant og resultatene må rapporteres til den enkelte
• Naturtypekartlegging må ikke undergrave frivillig vern prosessene
• Mijø-og landbruksmyndighetene må avklare
Ny trend – bruk av plan- og bygningsloven i utmarka
Markaveilederen – konstruktivt
virkemiddel eller trussel mot et aktivt
skogbruk?
Forslag om nye markakgrenser hjemlet I PBL
• Forslag i Akser om etablering av en hensynssone i kommundeleplanen
• «Formålet er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv,
naturopplevelser og idret/rekreasjon/fysisk aktktivitet som ikke krever anlegg. Skal sikre bevaring av et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner.»
➢ Bygge- og anleggstiltak ikke tillatt
➢ Egne støybestemmelser?
➢ Stier og løyper krever tillatelse fra kommunen
➢ Begrense størrelse på hogstflater?
➢ Meldeplikt?
Hvorfor er vi kritisk til dette?
• Det er unødvendig – hva slags «problem» skal det løse?
• Begrenser grunneiers råderett – et prinsippspørsmål
Hva ble
resultatet?
Diverse andre områder
• Viltkart
• Tiurleiker
• Rovfuglreir
• Andre sensitive artsdata
Fokus på kvalitet,
verifisering og tilgang på
data
Effektiv transport - en kritisk forutsetning
• I Viken (fylke) ble det i 2019 avvirket 3 mill./m3 tømmer.
• Med fulle lass gir dette 75 000 tømmerbiltransporter.
• 0,7 mill./m3 transporteres til en jernbaneterminal/havn for videre transport.
→Tømmerstokken er et "billig" råstoff som er stort og tungt og fraktes langt for foredling. Effektiv logistikk gir konkurranse- kraft:
– Norge: 60 tonn – Sverige: 74 tonn
– Finland: 76 tonn 20-25% færre tømmerbiltransporter → Samarbeid og etterlevelse!
miljøgevinst og lokal verdiskapning.