Hva vet vi om ryper?
Kunnskapsgrunnlag og forvaltning
Hans Chr. Pedersen NINA
Seminar om rypeforvaltning, Bykle 15. -16. oktober 2013
Jaktuttak av hønsefugl
0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 700000 800000
1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 1980/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89 1990/91 1992/93 1994/95 1996/97 1998/99 2000/01 2002/03 2004/05 2006/07 2008/09
Faktorer som påvirker rypebestanden
Også sørlendinger liker å gå på rypejakt
Gamle sannheter om jakt på småvilt
Jakt antatt å ha liten betydning for
endringer i bestanden (<10% av
høstbestanden)
Vi høster av et
overskudd og tar en
del av det som ville
forsvinne pga naturlig
dødelighet
Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011
• ” Fremtidens forvaltning av rype og skogsfugl til beste for grunneiere, jegere og andre brukere ”
Prosjekteiere: Statskog og NORSKOG
Prosjektdeltagere: NINA, Høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag, UMB-Ås NFR: Natur og Næring
Rypeforvaltningsboka
Forfattere: Hans Chr. Pedersen &
Torstein Storaas (red.). Bjørn
Kaltenborn, Oddgeir Andersen, Jo Inge Breisjøberget, Hilde K. Wam.
Utgitt på Cappelen Damm Akademisk, september 2013.
Sannheter om jakt på lirype fram til 2000
Tar rypejakta <10% av høstbestanden?
Høster vi av et overskudd og blir uttaket “bufret”
gjennom redusert
naturlig dødelighet?
Jaktuttakets størrelse
70 60 50 40 30 20 10
03 4 5 6 7 8 910 20 30
% Skutt
R²=95%
n=9
Jakttrykk
Timer jaktet / km²
Møkleby Monsbu Hardangervidda
Kastdalen 1991
Jaktdødelighet; additiv eller kompensatorisk
Effekt av jakt på en bestand
Bestandsstørrelse
K
0 Full
kompensasjon Delvis
kompensasjon Additiv
Rypejaktprosjektet (1996-2000) Test av kompensasjon hos lirype
Intensive studier med radiomerking i ett område
– Kontrollere overlevelse i jaktede og ikke-jaktede områder
Mer ekstensive studier i tre områder med bestandstellinger og ulike jaktuttak
– Beskrive endringen i tetthet fra høst til neste ut fra faktorer som
• % jaktet av høstbestanden
• Tettheten om høsten
• Jaktterreng
• Område (blokk)
N
Effekten av jakt på endring i tetthet
60’N 70’N
4-5 jaktterreng innen hvert område (13), snitt 29 km² (20-54) km²
A
D
B C
3 områder (Finnmark, N-T, S-T/Hedm)
3 ulike tiltaksnivåer (jaktuttak) 0%, 15% and 30%, (reelt 0-48%)
Totalt 1996-1999; 49 kombinasjoner jaktuttak/område/år
Effekten av jakt –ekstensiv del
0 20 40 60 80 100
0 10 20 30 40 50
Jaktuttak %
Bestandsstørrelse
100% kompensasjon
0% kompensasjon = Additiv 30% kompensasjon
Betydningen av jakt på lirypebestander 1996-2000
Ryper kan høstes effektivt >
overbeskatning
Jaktdødeligheten har betydning for hekkebestanden neste år
Hvis 10 liryper blir skutt om
høsten blir 3 av disse ”erstattet”
gjennom økt overlevelse
(redusert dødelighet) av ryper etter jakta.
..men uttaket fører til en
reduksjon av hekkebestanden neste år tilsvarende 7 ryper.
Dvs total dødelighet = naturlig dødelighet + jaktdødelighet (eks 20 +7 = 27 ryper)
Effekten av jakt – intensiv del
Resultater fra ekstensiv og intensiv
undersøkelse av jaktdødelighet hos lirype
Hvis 10 liryper blir skutt om høsten blir 3 av disse
”erstattet/kompensert”
gjennom økt overlevelse
(redusert dødelighet) av ryper etter jakta.
..men kompensasjonen er ikke jevnt fordelt i forhold til
jaktuttakets størrelse.
Det er høy kompensasjon ved moderat jaktuttak (15%) og minimal kompensasjon ved høyt jaktuttak (30%).
Et jaktuttak opp mot 15%
synes derfor å være forsvarlig
Hvilke effekter har de forskjellige
forvaltningstiltakene på rypebestanden på kort og lang sikt?
Vi har konkludert med at jakt har betydning for bestandens størrelse, hva gjør vi?
Forvaltningstiltak = høstingsmodeller (regulering av jaktuttak)
Forsøkt å finne ”regler” for forvaltning av
rypeterreng av ulik kvalitet
Refugiemodell forsøkt i prosjektet
Prøve å gjenskape fordeling av
jakttrykket fra før vi jaktet «overalt»
Refugier – frede 25-40%, fordelt på flere områder a 10 km
2– 4-5 km
avstand
Eksempel fra forsøksområdet i Hattfjelldal
Krutfjellet, refugieområde Jaktbart areal = 79,5 km2
2008; 10 ryper/km2, skutt 41 ryper, jaktet 94 dager, uttak; 5,1 %, jakttrykk; 1,2 dager/km2
Arefjellet, kontrollområde Jaktbart areal = 118 km2
2008; 12 ryper/km2, skutt 117 ryper, jaktet 136 dager Uttak; 8,2 %, jakttrykk; 1,2 dager/km2
Resultater refugiemodell
• 2007-2009; opprettet 7 lirype og 2 skogsfugl.
• Har relativt gode data for kun fire områder.
• Jaktuttaket foregår som ordinær jakt - ikke mulig å styre jaktinnsatsen.
• Jaktuttaket for lavt til å påvirke total dødelighet.
• Ikke mulig å påvise noen forskjell mellom de to formene for jaktforvaltning
praktisert på kontrollområdet (fri jakt) og eksperimentområdet (refugier).
y = 10,83x + 13,447 R² = 0,3983
0 10 20 30 40 50 60
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3
Prosent uttak av bestanden
Jaktdager per km2 jaktbart areal
Uttak vs innsats Finnmarkseiendommen
Tanker om framtidas forvaltning innebærer områdeforvaltning på jaktterrengnivå
Dvs områdeforvaltning av terrenger fra noen titalls til noen hundre km2
Muliggjør en mye bedre styring av jaktuttak,
jakttrykk og hensyntagen til andre brukere
Begrense uttaket
gjennom stenging når
innsats overskrides (eks
3jaktmanndager/km2)
Hvis det settes jakttrykkstak (eks 3 dager/km2) i f.eks. hele Nordland, blir
det riktig?
– Tellinger før jakt og
måling av uttak gir
best grunnlag for
forvaltning
Uttak vs innsats i forsøksområdene i Finnmark og Nordland
y = 39,396x - 23,506 R² = 0,5576
0 20 40 60 80 100 120
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Prosent uttak av bestanden
Jaktdager per km2 jaktbart areal
Uttak vs innsats
Forsøksområder Nordland
y = 10,83x + 13,447 R² = 0,3983
0 10 20 30 40 50 60
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3
Prosent uttak av bestanden
Jaktdager per km2 jaktbart areal
Uttak vs innsats Finnmarkseiendommen
Bag limit – dagskvote, ukekvote eller områdekvote?
•Har dagskvote noen begrensende effekt på uttaket?
•Er det et godt styringsverktøy?
Hva med områdekvoter?
0 500 1000 1500 2000
2001 2002 2003 2004 ant.jaktdager
ant.jaktdager
2001: 80% rype - 1280 dager
2001: 1280 jaktdager, bag limit 2 ryper/dag, potensielt uttak 2560 ryper, reelt uttak (1103/0.80) dvs 1379 ryper
2002-2004; reelt uttak langt lavere enn potensielt uttak
Konklusjon: Bag limit ingen begrensende effekt på uttaket
CPUE i forhold til rypetetthet
0,000 0,500 1,000 1,500 2,000 2,500
6 7 8 10 13 15 17 18 19 21 22 23 24 27 33 39 40 60 Ryper/km2
CPUE .
Områdekvoter for hele sesongen
Kvotejakt; kort a 10-30 ryper, områdekvote basert på:
1. Beregnet som alt over 2,5 kylling/par (samme vårbestand året etter)
2. Beregnet som 15% i alle år 3. Høstkvote vs vinterkvote?
4. Beregnet som alt over 15 ryper/km2?
Kvoteberegning etter kyllingmodellen
Data fra Saltfjellet
Kvotejakt; beregnet som alt over 2,5 kylling/par (samme vårbestand året etter)
Taksering 2008; 1,1 og 2009;
1,7 kylling/par – dvs ingen jakt
Saltfjellet, kontrollområde Jaktbart areal = 39 km2
2008; 8 ryper/km2, skutt 66 ryper, jaktet 269 dager
Uttak; 21,2%, jakttrykk; 6,9 dager/km2
Konklusjon: Ikke data nok til å konkludere om kyllingmodellen er et godt forvaltningsverktøy
