Kriseutvalgets kommunikasjonsplaner

(1)

Kriseutvalgets kommunikasjonsplaner

Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2015

(2)

Innhold

2.1

2.3 2.4

2.6

3.6

4.6

(3)

5 4.8

5.6

6.6 6.7

(4)

6

1 Innledning

Regjeringen har lagt til grunn seks dimensjonerende scenarier med ulike typer atomhendelser for å kunne foreta en prioritering av behovene og planlegge en best mulig atomberedskap i Norge.

Sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser er liten. Dersom en hendelse først inntreffer, kan konsekvensene imidlertid bli svært store. Utslipp og spredning av radioaktive stoffer kan føre til konsekvenser for helse og miljø. Radioaktiv forurensning kan føre til samfunnsmessige konsekvenser som følge av forurensning av matvarer og drikkevann,

økonomiske konsekvenser som følge av tap av markedsanseelse, forurensning av eiendom og landområder, tap av infrastruktur, behov for midlertidig evakuering eller permanent fraflytting av områder.

I spesielle tilfeller med mye radioaktiv forurensning eller høy eksponering for ioniserende stråling, kan hendelsen gi helsemessige konsekvenser for befolkningen i form av akutte stråleskader, kreft eller genetiske skader. I tillegg kan hendelser uansett omfang gi psykologiske virkninger som følge av frykt og uro.

Atomhendelser kan gi store utfordringer knyttet til tiltak, råd og beslutninger og et krevende

oppfølgingsarbeid i etterkant. En rekke fagmyndigheter vil bli berørt og håndteringen av atomhendelser krever fagkompetanse fra og samvirke mellom mange etater og sektorer.

Alvorlige atomhendelser vil også kreve internasjonal koordinering av håndteringen.

1.1 Kriseutvalget for atomberedskap

Norsk atomberedskap er organisert for å sikre god krisehåndtering og å ha et tydelig delegert ansvar for planlegging og oppbygging av kompetanse og varslingssystemer i det løpende beredskapsarbeidet.

Atomberedskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat samt fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard som Kriseutvalgets regionale ledd.

Kriseutvalget for atomberedskap består av Statens strålevern, Forsvaret, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Kystverket og

Utenriksdepartementet.

Strålevernet er leder av og sekretariat for Kriseutvalget.

Atomberedskapsorganisasjonen er i dag forankret i kongelig resolusjon av 23. august 2013

«Atomberedskap – sentral og regionalorganisering» og lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven).

1.2 Om kommunikasjonsplanene

Atomhendelser medfører et stort og umiddelbart informasjonsbehov i samfunnet.

Informasjonshåndteringen er ofte den mest synlige delen av håndteringen av atomhendelser. Den vil også være svært ressurskrevende.

For Kriseutvalget er det et mål å være raskt ute med informasjon og å gi informasjon til målgruppene slik at de kan ta rasjonelle beslutninger. Kriseutvalgets situasjonsforståelse, beslutninger og tiltak danner grunnlaget for koordinerte budskap for KU-etatene (Kriseutvalgets kommunikasjonsstrategi,

StrålevernHefte 27; www.nrpa.no/publikasjoner).

(5)

7

KU etatenes kommunikasjonsenheter har sammen utviklet en kommunikasjonsplan for hvert dimensjonerende scenario, med en avklaring av roller og ansvar mellom kommunikasjonsaktørene i Kriseutvalget.

Kommunikasjonsplanene er rettet mot målgruppene media og publikum, eller spesifikke målgrupper.

Hovedbudskap til målgruppene og kommunikasjonstiltak som beskrives i kommunikasjonsplanene må bare forstås som generell veiledning, ettersom hvert dimensjonerende scenario er en systematisering av flere ulike typer hendelser.

Kommunikasjonsplanene er bygget opp over samme mal:

 Scenariets innhold og mulige konsekvenser

 Kontekst og rammebetingelser

 Målsettinger

 Målgrupper

 Hovedbudskap

 Kommunikasjonskanaler

 Kommunikasjonsaktiviteter- og tiltak innenfor hvert scenario

 Rolle- og ansvarsavklaring mellom KU-etatene på kommunikasjonssiden. Koordinering mellom KU- etatenes felles hovedbudskap og hver enkelt etats kommunikasjonsoppfølgning på fagsiden

(6)

8

2 Kriseutvalgets kommunikasjonsplan for scenario 1

Stort luftbårent utslipp fra anlegg i utlandet der

utslippet kan komme inn over Norge og berøre store eller mindre deler av landet.

Eksempler på dette scenarioet er alvorlige hendelser ved kjernekraftverk eller andre anlegg for behandling eller lagring av radioaktivt materiale i Europa der store mengder radioaktive stoffer blir sluppet ut i atmosfæren. Noen eksempler er Tsjernobyl-ulykken i april 1986 og mulige fremtidige hendelser ved kjernekraftverk i vår del av verden, avfallslagre og behandlingsanlegg i Sellafield og avfallslageret i Andrejevbukta.

Eksempler på hendelser i scenario 1 er Tsjernobyl-ulykken i 1986, mulige fremtidige hendelser ved kjernekraftverk i vår del av verden, og ved avfallslagre og behandlingsanlegg i Sellafield. Foto: USFCRFC, IAEA, Sellafield Ltd.

2.1

Konsekvenser av scenario 1

Antatt transporttid før radioaktive stoffer når Norge er fra noen timer opp til flere dager, avhengig av værforholdene og hvordan utslippet arter seg. Slike hendelser vil ikke føre til akutte stråleskader i Norge, men kan føre til andre betydelige helseeffekter, blant annet psykologiske. Store geografiske områder kan bli forurenset. Det innvirker over lang tid på næringsmiddelproduksjon (jordbruk, fiskeri, husdyrhold) og andre næringer (f. eks. turisme).

(7)

9

Scenariet kan medføre betydelige akutte stråleskader og senskader for norske statsborgere nær ulykkesstedet. Norske interesser i nærområdet kan bli berørt.

2.2 Kontekst og rammebetingelser

Ulykken i Tsjernobyl i 1986 medførte at det fortsatt er nødvendig med tiltak i norsk

næringsmiddelproduksjon for å redusere nivåene av radioaktivitet. Det vil med stor sannsynlighet være behov for informasjon om stråling til befolkningen.

Momenter som bør tas med i betraktning når budskap til media og publikum skal utformes er

 stort informasjonsbehov

 behov for bekreftet info

 angst og uro

 panikk

 handlingslammelse

 hva gjør andre land (motstridende håndtering?)

 hvem er kriseeier i hendelseslandet

 hamstring

 flukt/flyktningestrøm

 frykt for utrygg mat og drikkevann

 næringsinteresser og omdømmeproblematikk

 rykter, motstridende info i media/sosiale medier

 motstridende informasjon fra andre kilder

 mistillit til informasjon fra myndighetene

2.3

Målsetting

Kommunikasjon skal støtte opp under Kriseutvalgets tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og viktige samfunnsinteresser. Kriseutvalgets situasjonsforståelse, beslutninger og tiltak danner grunnlaget for koordinerte budskap for KU-etatene.

Vi skal ta befolkningens usikkerhet og informasjonsbehov på alvor og jobbe for å dempe irrasjonell frykt.

Det vil være viktig å være raskt ute med informasjon og å gi informasjon til målgruppene slik at de kan ta rasjonelle beslutninger. Det innebærer at vi må forklare hvilke beslutninger KU tar, hvorfor, og hva tiltakene innebærer.

2.4

Sannsynlige tiltak i akuttfasen

Av Kriseutvalgets 8 tiltak vil disse mest sannsynlig kunne være relevante i scenario 1, avhengig av situasjonen

 råd om innendørs opphold

 tiltak i næringsmiddelproduksjon (f.eks. holde husdyr inne, utsette innhøsting)

 gi kostholdsråd

 råd om andre konsekvensreduserende tiltak

 jodtabletter (til norske statsborgere nær ulykkesstedet)

2.5 Målgrupper

Media er Kriseutvalgets viktigste videreformidler av Kriseutvalgets budskap til ulike målgrupper.

Kriseutvalgets nettsider og bruk av sosiale medier er andre arenaer for videreformidling til målgruppene.

Listen over målgrupper innebærer ikke at Kriseutvalget skal kontakte hver enkelt målgruppe, men at disse målgruppene har informasjonsbehov som må imøtekommes når hovedbudskapene utformes.

(8)

10

 norske og internasjonale media

 berørte nordmenn nær ulykkessted

 deres pårørende

 de som skal ut på reise til ulykkesstedet eller i nærheten

 norske ambassader/konsulat nær ulykkesstedet

 befolkningen i de områdene i Norge der det er

forventet/faktisk nedfall radioaktiv forurensning

 yrkesutøvere som må oppholde seg utendørs (brann, ambulanse, politi, hjemmehjelp osv.)

 matprodusenter

 helseforetak

 skoler og barnehager

 personell offshore

 befolkningen generelt

 ikke-norskspråklige bosatt i Norge

 turister i Norge

 Strålevernmyndigheter i våre naboland og IAEA

 transportselskaper (fly, tog, buss osv.)

 Interninformasjon til ansatte i KU-etatene

 Fylkesmannen

2.6

Momenter til hovedbudskap

Før bekreftelse på en hendelse:

 vi undersøker hva og om det faktisk har skjedd noe

o vi vet ennå ikke hva som har skjedd, men vi innhenter mer informasjon fra søstermyndigheter i utlandet og internasjonale organisasjoner

 værsituasjonen, hvis den foreligger

 vi følger situasjonen nøye og kommer tilbake med oppdatert informasjon

 ikke bidra til spekulasjoner

 hvis/når aktuelt: KU er orientert (og eventuelt innkalt)

 hvis/når aktuelt: pressekonferanse/brief – tidspunkt

 standard bakgrunnsinformasjon om Kriseutvalget

Når en hendelse er bekreftet:

 vise empati og omtanke for alle berørte

 hva vi vet – hva har skjedd - hvor alvorlig er hendelsen o hvor i Norge radioaktivitet kan komme

o utvikling av situasjonen på ulykkessted og i Norge - tidsaspekt

o værsituasjon, værprognoser, dette vil komme til Norge om x antall timer o hvordan kan situasjonen utvikle seg videre (til det verre/bedre)

o hvor lenge vil det vare før radioaktiviteten har passert o målestasjoner og måleresultater

o samarbeid/kontakt/informasjonsutveksling med andre myndigheter i utlandet

(9)

11 o informasjon/fakta om type kilde

 hva er eventuelle helsekonsekvenser - hva er farlig og hva er ikke farlig, hvor farlig er det o ikke fare for akutte stråleskader i Norge (risikovurdering)

o skille mellom hvor alvorlige konsekvensene kan bli i Norge og for berørte norske statsborgere nær ulykkessted

o norske statsborgere i utlandet: forholde seg til informasjon, råd og håndtering fra myndighetene på stedet, den norske ambassaden/konsulatet

o praktiske råd til befolkningen om hvordan de bør forholde seg

(mat og drikke, hvordan man forholder seg hvis man må være ute når det er gitt råd om innendørsopphold, hva man kan gjøre hvis man er redd for at man har blitt eksponert, reiserestriksjoner og reiseråd …)

o vil ikke være kapasitet til å måle på personer

 KUs vurderinger og beslutninger om tiltak o forklare hva tiltakene innebærer

 vi følger situasjonen nøye og kommer fortløpende tilbake med oppdatert informasjon o pressekonferanse/brief – tidspunkter

o henvise til aktuelle nettsteder

2.7 Kommunikasjonskanaler

 media

 web

 sosiale media

 sms-varsel

 pressemeldinger

 intervjuer

 pressekonferanse

 nærings- og bransjeorganisasjoner

 Kriseinfo.no

 publikumstelefon

2.8 Kommunikasjonsaktiviteter

Mediepresset vil være svært stort og komme uten mye tid til forberedelse.

Det vil også være behov for å kunne håndtere spørsmål fra befolkningen og/eller pårørende.

Det vil være til hjelp å utarbeide forhåndslaget informasjonsmateriell til bruk under hendelsen. Eksempler på slikt informasjonsmateriell kan være

 informasjon om KUs 8 tiltak på ulike språk, (enkel språkbruk) gjerne med illustrasjoner. (Eksempel – at KU gir råd om innendørs opphold – må inneholde opplysninger om hvor i Norge dette gjelder, fra hvilket tidspunkt dette gjelder og hvor lenge det sannsynligvis varer, og hva man må gjøre/ikke gjøre)

 bakgrunnsinformasjon om kilder (kjernekraftverk, isotoper..)

 ha en ferdig mal for første pressemelding

 aktivere kriseweb/omlegge websiden rettet mot hendelsen med relatert informasjonsmateriell

 gjøre brosjyren om hvordan befolkningen kan forholde seg kjent ved å gi den til media og lett å finne på nettsidene

 utarbeide FAQ til bruk på nettsidene og for publikumshåndtering

I løpet av hendelsen vil det være behov for stadig nye kommunikasjonstiltak, samt håndtering av løpende oppgaver som mottak og oppfølging av mediehenvendelser, skrive pressemeldinger, identifisere

(10)

12

medietrente pressetalspersoner, bidra til å utarbeide hovedbudskap for Kriseutvalget,

intensivere/skreddersy medieovervåkning (også av sosiale medier), publisere prognoser på nettsidene, publisere måleresultater på nettsidene osv. Det vil være behov for samtidig kommunikasjon til

målgrupper utenfor Norge som er rammet og pårørende i Norge.

2.9 Rolle og ansvarsavklaring mellom kommunikasjonsenhetene i KU etatene

Strålevernet:

 Ekspertise: Radioaktivitet og helsekonsekvenser

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Direktøren for Strålevernet leder Kriseutvalget, samtidig som Strålevernet har rollen som sekretariat for Kriseutvalget. Ved atomhendelser skal Strålevernet innhente og bearbeide informasjon og måledata, utarbeide prognoser og oversikt over situasjonen, samt fremme forslag til tiltak. Direktøren for Strålevernet er hovedtalsperson i Kriseutvalget.

 Kommunikasjonsarbeid: Kriseutvalgets kommunikasjonsarbeid mot media og publikum ledes og koordineres fra Strålevernet. (Deltakelse i KUs møter, videreformidling av innholdet i KUs koordinerte beslutninger og tiltak, rådgivning om budskap og kommunikasjonsstrategi til KU, medieovervåkning, overvåking av sosiale medier, utarbeidelse av stoff til nettsider, FAQs, pressemeldinger, mottak og oppfølging av mediehenvendelser, pressekonferanser, pressetalspersoner, intervjuer osv.)

Strålevernet/KU kan be om forsterkninger fra DSBs infopool.

Strålevernet vil ha løpende dialog med Kriseinfo.no om innhold og oppdatering av situasjonsbildet på deres nettsider.

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: utenlandske strålevernmyndigheter, IAEA (Fylkesmannen, departementene, Kriserådet og SMK er målgrupper for Kriseutvalget)

 Mattilsynet:

 Ekspertise: Mattilsynet har tilsynsansvar for hele matkjeden fra jord til bord, og skal sikre trygg mat og drikkevann, fremme god helse hos planter, fisk og dyr og fremme god dyrevelferd. Gir kostholdsråd til befolkningen (trygghet, ikke sunnhet).

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Medlem i Kriseutvalget

 Kommunikasjonsarbeid: Har egen kommunikasjonsstab på hovedkontoret og regionale kommunikasjonsrådgivere på regionskontorene. Gi kommunikasjonsfaglige råd til Mattilsynets ledelse og fagseksjoner. Utarbeide budskap, drive medietrening. Produsere nettmeldinger, kronikker, presentasjoner, informasjonsmateriell. Håndtere alle pressehenvendelser, arrangere pressekonferanser/møter. Lede, koordinere og effektuere Mattilsynets kommunikasjon under hendelser. Ha kontakt med kommunikasjonsavdelinger i andre etater og organisasjoner. Sørge for internkommunikasjon.

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: Befolkningen generelt, media, HOD, LMD, NFD, FHI, Veterinærinstituttet, Hdir, Veterinærforeningen, NHO Mat og drikke, næringsorganisasjoner.

Næringsmiddelvirksomheter, næringsmiddelindustri, vannverk, primærprodusenter og dyrehold, produsenter av vegetabilske næringsmidler, fôr og fisk. Importører. Egne ansatte.

Helsedirektoratet:

 Ekspertise: Ved atomhendelser har Helsedirektoratet oppgaver og ansvar knyttet til:

(11)

13

1. a) helsemessig beredskap, herunder b) tiltaket bruk av jodtabletter 2. anvise hvor kompetanse om helseeffekter for mennesker finnes 3. kontakt med helsetjenesten generelt

Løpende oppgaver:

4. informasjonsbudskap til helsetjenesten/befolkningen – enten via talsperson i Strålevernet eller via talsperson fra Helsedirektoratet

5. overordnet ansvar for OUS landsfunksjon og kompetansesenter for NBC 6. helseberedskapsplanlegging sentralt, lokalt og regionalt

7. legemiddelberedskap

I samarbeid med fagmiljøene skal Helsedirektoratet drive rådgiving overfor helsetjenesten, formidle faglige råd til HOD og andre sentrale myndigheter, samt utøve den myndighet som er delegert etaten og iverksette tiltak for å sikre at befolkningen tilbys nødvendig helsetjenester.

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Medlem av Kriseutvalget for atomberedskap

 Kommunikasjonsarbeid: Kommunikasjonsavdelingen skal rapportere/fremme

kommunikasjonstiltak overfor helsedirektoratets ledelse under kriser, foreslå og gjennomføre kommunikasjonsaktiviteter mot aktuelle målgrupper/ medier og koordinere

kommunikasjonsaktiviteten mot berørte divisjoner og etater, samt sørge for interninformasjon.

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: HOD, RHF, FM, Befolkningen generelt, helsepersonell og forvaltning, egne ansatte og media.

DSB:

 Ekspertise: Beredskap (hvordan er Norge/kommunene forberedt), Sivilforsvaret,

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: DSB er representert i KU (direktør/avdelingsdirektør)

 Kommunikasjonsarbeid: I håndteringsfasen vil Sivilforsvaret være en ressurs (ifm evt evakuering, alternative oppholdssteder, forsyning av vann og nødstrøm, utdeling av jodtabletter, tyfon?) – DSB vil kommunisere hva Sivilforsvaret gjør, hva de kan bidra med osv. Det kan også være aktuelt å informere om DSBs rolle i KU og vi er forberedt på at det kan komme spørsmål om den

generelle samfunnssikkerheten/beredskapen (atomulykker er ett av scenarioene i DSBs nasjonale risikobilde). Primærkanal vil være dsb.no (som kriseinfo.no vil lenke til) samt twitter (og mulig Facebook).

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: Fylkesmannen

Politidirektoratet:

 Ekspertise: Etatsleder for 27 politidistrikter og sju særorgan. Dette inkluderer politiets bombegruppe, som er en landsdekkende bistandsressurs. Gruppen, som er underlagt Oslo politidistrikt, består av bombetekniker og bombehunder med teknisk utstyr for å løse politioppgaver. Bombegruppen gir også råd og kan yte bistand innen fagfeltet eksplosiver og CBRN.

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Medlem av KU. Politiet skal:

* Beskytte person, eiendom og fellesgoder.

* Verne om all lovlig virksomhet.

* Opprettholde offentlig ro og orden.

Politiets skal gjøre dette enten alene eller sammen med andre myndigheter.

I faresituasjoner skal politiet yte befolkningen hjelp og tjenester.

(12)

14

 Kommunikasjonsarbeid: Politidirektoratet har egen kommunikasjonsavdeling. Det er også kommunikasjonsrådgivere i hvert politidistrikt og særorgan. Ved større hendelser kan politidistriktet som håndterer hendelsen bli tilført ekstra kommunikasjonsressurser. POD kan støtte med kommunikasjonsressurser til KU ved behov.

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: Politiets primære målgruppe er de som er direkte involvert i en atomulykke, og de som står i fare for å bli rammet. Politiets primære

samarbeidspartnere i første linje er brannvesen, helsevesen, kommunene, Sivilforsvaret, frivillige redningsorganisasjoner og andre etater/organisasjoner som har en rolle i hendelsen.

Forsvaret:

 Ekspertise: Forsvarets ABS-skole og fagpersonell på Forsvarets forskningsinstitutt

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Forsvaret vil ha en støttende rolle i selve krisehåndteringen, og vil delta i Kriseutvalget på vanlig måte.

 Kommunikasjonsarbeid: Støtte Kriseutvalgets kommunikasjonsarbeid. Forsvarssektoren vil også kunne kommunisere hva Forsvaret gjør, og bidra med «ekspertuttalelser» i den grad det er behov for dette.

Kystverket:

 Ekspertise: Håndtering av sjøulykker, beredskap mot akutt forurensning og aksjons-/ kriseledelse ved store forurensningshendelser, havnesikkerhet, kyst-/havovervåkning av skipsfarten og slepeberedskap.

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Kystverket er medlem av KU og vil delta her på vanlig måte.

 Kommunikasjonsarbeid: Støtte Kriseutvalgets kommunikasjonsarbeid. Bidra med egne kanaler (nett, twitter, facebook med mer) samordnet med Kriseinfo.no.

Utenriksdepartementet:

 Ekspertise: Fagansvar for Norges omdømme i utlandet.

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Medlem av Kriseutvalget.

 Kommunikasjonsarbeid: Kommunisere råd og tiltak rettet mot nordmenn i utlandet basert på råd fra Kriseutvalget. Avhengig av land og størrelse på den norske kolonien, kan det bli satt krisestab i Utenriksdepartementet.

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: Nordmenn i utlandet, egne ansatte i kriseområdet.

Kontakt med myndighetene i landet der hendelsen finner sted. Kriseeier bør kontakte Utenriksdepartementet for å etablere liaison-ordning for formidling av informasjon til utenlandske borgere i Norge gjennom de stedlige ambassadene.

(13)

15

3 Kriseutvalgets kommunikasjonsplan for scenario 2

Stort luftbårent utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge.

Utslippet kan ha store lokale/regionale konsekvenser.

Eksempler på slike hendelser kan være ulykker/hendelser ved en av forskningsreaktorene på Kjeller eller i Halden, på en reaktordrevet ubåt som ligger til havn i Bergen (Håkonsvern), eller ved en brann som berører blodbestrålingsanlegg på sykehus.

Forskningsreaktoren på Kjeller. Foto: Statens strålevern.

3.1 Konsekvenser av scenario 2

Et stort utslipp til luft fra et anlegg eller annen virksomhet med radioaktivt materiale av omfang i Norge kan ha store lokale eller regionale konsekvenser. Konsekvensene kan være umiddelbare og gi liten eller ingen tid til forberedelser. Avhengig av omfanget av radioaktivt materiale som slippes ut, kan slike hendelser gi akutte stråleskader for enkeltpersoner og andre helseeffekter for deler av befolkningen i nærområdet. Lokal næringsmiddelproduksjon (jordbruk, fiskeri, oppdrettsnæring, husdyrhold), lokal eksportindustri og turisme vil bli berørt. Dette kan også få nasjonale konsekvenser.

3.2 Kontekst og rammebetingelser

En slik hendelse skjer raskt, og vil sette store krav til informasjonsinnhenting, situasjonsforståelse og informasjonsformidling. Mediepresset vil være svært stort og komme umiddelbart.

Det vil i tillegg til mediepresset være behov for å kunne håndtere spørsmål fra befolkningen og/eller pårørende.

Det vil med stor sannsynlighet være behov for informasjon om stråling til befolkningen.

Rask, koordinert og samstemt informasjon til media og publikum, om hva som har skjedd, hva det innebærer og hvordan befolkningen bør forholde seg, vil være av avgjørende betydning.

(14)

16

 nærhet (situasjonsforståelse – blir jeg berørt?)

 hva slags område er rammet/hva finnes av næringer

 stort informasjonsbehov

 mange motstridende råd

 tidspunkt på døgnet

 raseri

 panikk

 angst og uro

 mangel på tid

 flukt

 ordensproblemer (for eksempel trafikk- kork)

 usikkerhet

 årstid

3.3 Målsetting

Vi skal ta befolkningens usikkerhet og informasjonsbehov på alvor. Det vil være avgjørende å være raskt ute med informasjon, og deretter sørge for løpende og oppdatert informasjon. Det må legges vekt på å gi god informasjon til befolkningen slik at de kan ta rasjonelle beslutninger. Det innebærer at vi må forklare hvilke beslutninger KU tar, hvorfor, og hva tiltakene innebærer.

3.4 Sannsynlige tiltak i akuttfasen

Alle Kriseutvalgets 8 tiltak vil kunne være relevante i scenario 2, avhengig av hendelsens karakter og årstid.

 akutt evakuering

 avsperring av områder

 råd om bruk av jodtabletter

 pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjonen av næringsmidler (holde husdyr inne, utsette innhøsting m.m.)

 gi kostholdsråd (drikkevann)

 andre konsekvensreduserende tiltak

 pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer

3.5 Målgrupper

(15)

17

 lokalbefolkning (de som er og de som kan bli berørt)

 innsatspersonell

 pårørende

 andre yrkesutøvere som må oppholde seg i området (hjemmehjelp osv.)

 lokale næringsmiddel- produsenter

 helseforetak

 ikke-norskspråklige bosatt i nærområdet

 turister

 transportselskaper (fly, tog, buss osv)

 befolkningen for øvrig

 (strålevernmyndigheter i våre naboland og IAEA - orienteres om situasjonen)

 interninformasjon til ansatte i KU-etatene

 Fylkesmannen

3.6 Momenter til hovedbudskap

Før bekreftelse på hva som har skjedd:

 vi undersøker hva som faktisk har skjedd og omfanget

o informasjon om (eventuelle) registrerte nivåer av radioaktivitet (måleresultater)

 vi innhenter mer informasjon

 hva vi vet – hva har skjedd - hvor alvorlig er hendelsen o hvor radioaktivitet er registrert/forventes å komme o utvikling av situasjonen på ulykkessted

o hvordan kan situasjonen utvikle seg videre (til det verre/bedre) o hvor lenge vil det vare før radioaktiviteten er passert

o værsituasjon, værprognoser o målestasjoner og måleresultater o informasjon/fakta om type kilde

 hvor og for hvem er det fare for akutte stråleskader i Norge (risikovurdering)

o hva er eventuelle helsekonsekvenser - hva er farlig og hva er ikke farlig, hvor farlig er det?

(16)

18

(mat og drikke, hvordan man forholder seg hvis man må være ute når det er gitt råd om innendørsopphold, hva man kan gjøre hvis man er redd for at man har blitt eksponert) o skille tydelig mellom hvor alvorlige konsekvensene kan bli i nærområdet og for resten av

landet

o vil kun være kapasitet til å måle på personer innenfor visse soner o hvor skal berørte henvende seg

o henvise til relevante etater

 informasjonsformidling til andre myndigheter og myndigheter i utlandet

3.7 Kommunikasjonskanaler

 media

 sms-varsling

 web

 sosiale media

 pressemeldinger

 intervjuer

 pressekonferanser

 folkemøter

 Kriseinfo.no

3.8 Kommunikasjonsaktiviteter

Mediepresset vil være svært stort og umiddelbart. Det vil også være behov for å kunne håndtere spørsmål fra befolkningen og/eller pårørende. Det vil være til hjelp å utarbeide forhåndslaget informasjonsmateriell til bruk under hendelsen.

Eksempler på slikt informasjonsmateriell kan være

 informasjon om KUs 8 tiltak på ulike språk, gjerne med illustrasjoner. (Eksempel – at KU gir råd om innendørs opphold – må inneholde opplysninger om hvor i Norge dette gjelder, fra hvilket tidspunkt dette gjelder og hvor lenge det sannsynligvis varer og hva man må gjøre/ikke gjøre)

 bakgrunnsinformasjon om norske kilder (forskningsreaktorene, blodbestrålingsanlegg..)

 ha en ferdig mal for første pressemelding

 gjøre brosjyren om hvordan befolkningen bør forholde seg kjent ved å gi den til media og lett å finne på nettsidene,

 utarbeide FAQ til bruk på nettsidene og for publikumshåndtering

intensivere/skreddersy medieovervåkning (også av sosiale medier), publisere prognoser på nettsidene, publisere måleresultater på nettsidene osv.

(17)

19

3.9 Rolle og ansvarsavklaring mellom kommunikasjonsenhetene i KU etatene

Strålevernet:

 Ekspertise: Radioaktivitet og helsekonsekvenser, tilsynsmyndighet for strålekilder i Norge

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: IFE, nordiske strålevernmyndigheter, IAEA (Fylkesmannen, departementene, Kriserådet og SMK er målgrupper for Kriseutvalget)

Mattilsynet:

 Ekspertise: Mattilsynet har tilsynsansvar for hele matkjeden fra jord til bord, og skal sikre trygg mat og drikkevann, fremme god helse hos planter, fisk og dyr og fremme god dyrevelferd. Gir kostholdsråd til befolkningen (trygghet, ikke sunnhet)

Løpende oppgaver:

(18)

20

DSB:

(19)

21

Forsvaret:

Kystverket:

 Kommunikasjonsarbeid: Støtte Kriseutvalgets kommunikasjonsarbeid. Bidra med egne kanaler (nett, twitter, facebook med mer) samordnet med Kriseinfo.no.

Utenriksdepartementet:

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Medlem av Kriseutvalget

 Kommunikasjonsarbeid:

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: Kriseeier bør kontakte Utenriksdepartementet for å etablere liaison-ordning for formidling av informasjon til utenlandske borgere i Norge gjennom de stedlige ambassadene.

(20)

22

4 Kriseutvalgets kommunikasjonsplan for scenario 3

Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning.

Eksempler er hendelse med reaktordrevet fartøy eller transport av radioaktivt materiale et sted utenfor norskekysten med utslipp til luft. Andre eksempler er styrt av satellitt med radioaktivt materiale om bord, uhell under transport av radioaktivt materiale med fly eller langs vei, hendelser med strålekilder i bruk, strålekilder på avveier som dukker opp eller bruk av radioaktivt materiale i terrorøyemed.

Ett eksempel på en hendelse i scenario 3 er uhell under transport av radioaktivt materiale langs vei. Foto:

Statens strålevern.

4.1 Konsekvenser av scenario 3

Slike hendelser kan ha store regionale konsekvenser. Konsekvensene kan være umiddelbare og gi liten (timer) eller ingen tid til forberedelser. Avhengig av mengden radioaktivt materiale involvert, kan slike hendelser gi akutte stråleskader for enkeltpersoner og andre helseeffekter for deler av befolkningen i nærområdet.

Denne typen hendelser kan oppstå hvor som helst i landet, og håndtering i den tidlige fasen vil være avhengig av tilgjengelig kompetanse og ressurser lokalt.

4.2 Kontekst og rammebetingelser

En slik hendelse skjer raskt, og vil sette store krav til informasjonsinnhenting, situasjonsforståelse og informasjonsformidling. Mediepresset vil være svært stort og umiddelbart.

(21)

23

Det vil i tillegg til mediepresset være behov for å kunne håndtere spørsmål fra befolkningen og/eller pårørende.

Rask, koordinert og samstemt informasjon til media og publikum, på en informativ og forståelig måte, om hva som har skjedd, hva det innebærer og hvordan befolkningen bør forholde seg, vil være av avgjørende betydning.

 panikk

 angst og uro

 nærhet (situasjonsforståelse, blir jeg berørt?)

 flukt

 hva slags område er rammet/hvilke næringer

 informasjonsbehov

 tidspunkt

 ansvar

 mangel på tid

 rykter

 motstridende råd

 usikkerhet

 ordensproblem (trafikkproblem)

 mistillit

 årstid

 uriktig info i sosiale medier

 lite kunnskap om stråling i befolkningen

 geografi

 begrense nysgjerrige (skadestedsturister)

4.3 Målsetting

4.4 Sannsynlige tiltak i akuttfasen

Alle Kriseutvalgets 8 tiltak vil kunne være relevante i scenario 3, avhengig av hendelsens karakter og årstid.

 akutt evakuering

 råd om bruk av jodtabletter

 gi kostholdsråd (drikkevann)

(22)

24

 andre konsekvensreduserende tiltak

4.5 Målgrupper

 lokalbefolkning (de som er og kan bli berørt)

 pårørende til

innsatspersonell og andre berørte (for eksempel mannskap om bord)

 fylkesmannen

 personell

offshore/supplybåter

 fiskeri- og skipstrafikk

 lokale/regionale næringsmiddel- produsenter

 landbruk/dyrehold

 helseforetak

 turister

 transportselskaper /fly, tog, buss osv.)

 (strålevernmyndigheter i våre naboland og IAEA orienteres om situasjonen)

4.6 Momenter til hovedbudskap

Før bekreftelse på hva som har skjedd:

(23)

25 Når en hendelse er bekreftet:

 hva vi vet – hva har skjedd - hvor alvorlig er hendelsen o hvor radioaktivitet er registrert/forventes å komme o utvikling av situasjonen på ulykkessted

o hvordan kan situasjonen utvikle seg videre (til det verre/bedre) o hvor lenge vil det vare (grad av forurensning)

o værsituasjon, værprognoser o målestasjoner og måleresultater o informasjon/fakta om type kilde

o kan vi sette hendelsen i perspektiv? Er det mulig å vise til en tilsvarende hendelse og hvordan det forløp?

 hvor og for hvem er det fare for akutte stråleskader i Norge (risikovurdering)

(mat og drikke, hvordan man forholder seg hvis man må være ute når det er gitt råd om innendørsopphold, hva man kan gjøre hvis man er redd for at man har blitt eksponert) o skille tydelig mellom hvor alvorlige konsekvensene kan bli i nærområdet og for resten av

landet

o vil kun være kapasitet til å måle på personer innenfor visse soner o hvor skal berørte henvende seg

4.7 Kommunikasjonskanaler

 media

 sms-varsling

 web

 sosiale media

 pressemeldinger

 intervjuer

 folkemøter

 Kriseinfo.no

4.8 Kommunikasjonsaktiviteter

Mediepresset vil være svært stort og umiddelbart.

(24)

26

 informasjon om KUs 8 tiltak på ulike språk, gjerne med illustrasjoner. (Eksempel – at KU gir råd om innendørs opphold – må inneholde opplysninger om hvor i Norge dette gjelder, fra hvilket tidspunkt dette gjelder og hvor lenge det sannsynligvis varer og hva man må gjøre/ikke gjøre)

 bakgrunnsinformasjon om kilder (reaktordrevne fartøy, isotop, …)

 ha en ferdig mal for første melding/pressemelding

 gjøre brosjyren om hvordan befolkningen bør forholde seg kjent ved å gi den til media og lett å finne på nettsidene,

 utarbeide generelle FAQ til bruk på nettsidene og for publikumshåndtering

4.9 Rolle og ansvarsavklaring mellom kommunikasjonsenhetene i KU etatene

Strålevernet:

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: kildeeier, nordiske strålevernmyndigheter, IAEA (Fylkesmannen, departementene, Kriserådet og SMK er målgrupper for Kriseutvalget)

Mattilsynet:

(25)

27

Løpende oppgaver:

DSB:

(26)

28

Forsvaret:

Kystverket:

 Kommunikasjonsarbeid: Støtte Kriseutvalgets kommunikasjonsarbeid. Bidra med egne kanaler (nett, akuttweb, twitter, facebook med mer) samordnet med Kriseinfo.no.

(27)

29 Utenriksdepartementet:

 Ansvar/rolle i Kriseutvalget: Medlem av Kriseutvalget.

 Kommunikasjonsarbeid:

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: Kriseeier bør kontakte Utenriksdepartementet for å etablere liaison-ordning for formidling av informasjon til utenlandske borgere i Norge gjennom de stedlige ambassadene.

(28)

30

5 Kriseutvalgets kommunikasjonsplan for scenario 4

Lokal hendelse som utvikler seg over lang tid.

Dette gjelder tilfeller der radioaktivt materiale spres over tid før det blir oppdaget.

Eksempler er langvarige utslipp fra kjernekraftanlegg eller andre anlegg for behandling eller lagring av radioaktivt materiale, strålekilder på avveier eller bruk av radioaktivt materiale i terrorøyemed. Noen tidligere eksempler er strålekilde på avveier i Goiânia i Brasil i 1987, strålekilder på avveier i Mayapuri i New Dehli i India i 2010 og forgiftningen av Alexander Litvinenko i London i 2006.

Strålekilder på avveier er ett eksempel på en hendelse i scenario 4. Foto: Staten strålevern.

5.1 Konsekvenser av scenario 4

Radioaktivt materiale vil bli spredt i langt større grad enn i tilfeller der det blir oppdaget med en gang, og konsekvensene kan bli større så lenge det ikke iverksettes effektive tiltak. Når en slik hendelse først blir oppdaget vil den ikke gi tid til forberedelser. Slike hendelser vil først og fremst ramme lokalt, men kan også ha regionale, nasjonale eller internasjonale konsekvenser. Avhengig av mengden radioaktivt materiale involvert, kan slike hendelser gi akutte stråleskader for enkeltpersoner og andre helseeffekter for deler av befolkningen.

Denne typen hendelser kan oppstå hvor som helst, og håndtering vil være avhengig av tilgjengelig kompetanse og ressurser lokalt.

5.2 Kontekst og rammebetingelser

Når en slik hendelse først blir oppdaget vil den ikke gi tid til forberedelser, og vil sette store krav til informasjonsinnhenting, situasjonsforståelse og informasjonsformidling, helsemessig oppfølgning,

(29)

31

etterforskning og kartlegging av berørte personer og interesser. Andre utfordringer vil være knyttet til opprydning, lokal utmarksbruk, næringsmiddelproduksjon, eksportindustri og turisme.

Mediepresset vil være svært stort. Det vil i tillegg til mediepresset være behov for å kunne håndtere spørsmål fra befolkningen og/eller pårørende.

Dette scenariet er preget av mye usikkerhet, og kan sammenliknes med et puslespill der det tar tid før alle biter er på plass og man får en god forståelse av situasjonen.

Rask, koordinert og samstemt informasjon til media og publikum, på en informativ og forståelig måte, om hva som har skjedd, hva det innebærer og hvordan befolkningen bør forholde seg, vil være av avgjørende betydning.

 angst og uro (graden vil variere med omfang og alvor)

 nærhet (situasjonsforståelse, blir jeg berørt?)

 hva slags områder er rammet/hvilke næringer

 krav om umiddelbar måling av seg og sine

 rykter/sosiale medier

 motstridende råd

 informasjonsbehov

 Lite kunnskap om stråling

 være forberedt på mistillit

 usikkerhet

 krevende å være en tydelig myndighet pga usikkerhet før situasjonen er kartlagt

5.3 Målsetting

5.4 Sannsynlige tiltak

Noen av Kriseutvalgets 8 tiltak vil kunne være relevante i scenario 4, avhengig av hendelsens omfang og karakter.

 gi kostholdsråd

 andre konsekvensreduserende tiltak (særlig helsemessigoppfølging)

(30)

32

 akutt evakuering av lokalsamfunn

5.5 Målgrupper

Målgruppene i scenario 4 er situasjonsavhengige og det vil være aktuelt å vurdere flere alt etter hendelsens omfang og karakter.

 norske og utenlandske media

 lokalbefolkning (de som er og kan bli berørt)

 pårørende til

innsatspersonell og andre berørte

 lokale/regionale næringsmiddel- produsenter

 landbruk/dyrehold

 helseforetak

 turister

 norske borgere i utlandet

 (strålevernmyndigheter i våre naboland og IAEA orienteres om situasjonen)

 Fylkesmannen

5.6 Momenter til hovedbudskap

Før bekreftelse på hva som har skjedd:

 Standard bakgrunnsinformasjon om Kriseutvalget

 dette vil ta tid å avdekke

(31)

33

 hva vi vet – hva har skjedd - hvor alvorlig er hendelsen o hvor radioaktivitet er registrert

o utvikling av situasjonen

o hvordan kan situasjonen utvikle seg videre o situasjonen kan være langvarig

o målestasjoner og måleresultater o informasjon/fakta om type kilde

o kan vi sette hendelsen i perspektiv? Er det mulig å vise til en tilsvarende hendelse og hvordan det forløp?

 hvor og for hvem er det fare for akutte stråleskader (risikovurdering)

(mat og drikke, hva man kan gjøre hvis man er redd for at man har blitt eksponert) o skille tydelig mellom hvor alvorlige konsekvensene kan bli i nærområdet og for resten av

landet

o hvis konsekvenser for norske borgere i utlandet: oppfordre dem til å følge pålegg fra lokale myndigheter

o vil være kapasitet til å måle på berørte personer o hvor skal berørte henvende seg

5.7 Kommunikasjonskanaler

 media

 sms-varsling

 web

 sosiale media

 pressemeldinger

 intervjuer

 folkemøter

 Kriseinfo.no

5.8 Kommunikasjonsaktiviteter

Mediepresset kan være stort.

(32)

34

 informasjon om KUs 8 tiltak på ulike språk, gjerne med illustrasjoner.

 bakgrunnsinformasjon om kilder (isotop, …)

 ha en ferdig mal for første melding/pressemelding

 hvis aktuelt: aktivere kriseweb/omlegge websiden rettet mot hendelsen med relatert informasjonsmateriell

 hvis aktuelt: utarbeide generelle FAQ til bruk på nettsidene og for publikumshåndtering

5.9 Rolle og ansvarsavklaring mellom kommunikasjonsenhetene i KU etatene

Strålevernet:

 Egne målgrupper/samarbeidspartnere: kildeeier, nordiske strålevernmyndigheter, IAEA (Fylkesmannen, departementene, Kriserådet og SMK er målgrupper for Kriseutvalget)

Mattilsynet:

(33)

35

Løpende oppgaver:

DSB:

 Kommunikasjonsarbeid: I håndteringsfasen vil Sivilforsvaret være en forsterkningsressurs for Politiet ved evt avsperringer/vakthold og evakuering) – DSB vil kommunisere hva Sivilforsvaret gjør, hva de kan bidra med osv. Det kan også være aktuelt å informere om DSBs rolle i KU og vi er forberedt på at det kan komme spørsmål om den generelle samfunnssikkerheten/beredskapen (atomulykker er ett av scenarioene i DSBs nasjonale risikobilde). Primærkanal vil være dsb.no (som kriseinfo.no vil lenke til) samt twitter (og mulig Facebook).