Rapport nr. 2 - 2004 Yngelundersøkelser i sjøaurebekker i Aust-Agder, 2003

Yngelundersøkelser i sjøaurebekker i Aust-Agder, 2003

Rapport nr. 2 - 2004

ISSN 0800.8523 Arendal 2004

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

Miljøvernavdelingen

Hjemmeside: http://fylkesmannen.no/AA E-post: [email protected] Adresse: Serviceboks 606, 4809 ARENDAL

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks:37 01 76 10

Rapport nummer:

2 - 2004

Dato: 04.10.2004 Forfatter: Jan Henrik Simonsen

Tittel: Yngelundersøkelser i sjøaurebekker i Aust-Agder, 2003

Prosjekt: Prosjektleder: Dag Matzow

Ekstrakt:

I alt 5 sjøaurebekker i Aust-Agder er undersøkt med tanke på yngelproduksjon. Bekkenes fysiske forhold er tidligere undersøkt, med unntak av Moysandbekken. Denne ble derfor også registrert fysisk. Bekkene er Fjelldalselva (Lillesand), Amtedalsbekken (Grimstad), Moysandbekken (Grimstad), Songebekken (Arendal), Langangselv (Arendal og

Tvedestrand).

Beregnet tetthet / 100 m² for årsyngel (0+) av aure varierte fra nesten null (Songebekken) til 167 (Langangselva). Ellers lå verdiene mellom 80 og 149. For ettåringer (1+) varierte tetthetene fra nær null (Songebekken) til 73,4 (Langangselva).

Gjennomsnittslengden av årsyngel (0+) varierte fra 54,3 mm (Amtedalsbekken) til 61,9 mm (Langangselva). For ettåringer (1+) varierte gjennomsnittslengden fra 113,2 mm

(Amtedalsbekken) til 123,0 mm (Moysandbekken).

I Langangselva ble det også påvist årsyngel og ettåringer av laks.

Emneord: Sjøaure, yngel, anadrom, bekker, bestandsestimering

ISSN 0800-8523

FORORD

De siste 10-15 år har det vært en sterkere fokusering på sjøauren langs Skagerrakkysten enn tidligere. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder gjorde allerede i 1988-89 en innledende undersøkelse av sjøaurebekker, og har siden revidert og omarbeidet denne.

Erfaringene fra Aust-Agder var et grunnlag for at Fylkesmannens miljøvernavdeling tok initiativ til utarbeiding av forvaltningsplan for sjøaure på Skagerrakkysten og i Oslofjorden, som ble utgitt som utredning for Direktoratet for naturforvaltning i 1996.

Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen har også deltatt i dette arbeidet, det er blant annet gjort undersøkelser av sjøaurens næringsvalg og vekst i sjøen, samt genetiske undersøkelser av sjøaurepopulasjoner for å se hvor ulike auren er i de forskjellige bekkene.

Denne institusjonen har også gjennomført forundersøkelser med tanke på restaurering av sjøaurevassdrag i Aust-Agder etter dansk mønster.

Kunnskap er viktig for forvaltning. Denne rapporten er en fortsettelse på overvåkning av yngelproduksjon hos sjøauren i bekkene våre. Dette er tenkt gjort i samarbeid med lokalkjente personer og Arendal Jeger og Fiskerforening.

Arendal, 4. oktober 2004

Eva Boman Dag Matzow

seksjonssjef fiskeforvalter

INNHOLD

FORORD... 3

INNHOLD... 4

SAMMENDRAG ... 5

METODER ... 6

STASJONSVALG OG FISKEMETODER... 6

MATEMATIKK OG STATISTIKK... 6

RESULTATER... 8

TETTHET FORDELT PÅ ÅRSKLASSER... 8

GJENNOMSNITTSLENGDE AV YNGEL... 9

DE ENKELTE BEKKENE... 11

Fjelldalselva ... 11

Amtedalsbekken ... 12

Moysandbekken (inkludert fysisk beskrivelse) ... 13

Songebekken (Arendal) ... 16

Langangselva ... 17

VURDERING ... 19

LITTERATUR ... 20

SAMMENDRAG

I alt 5 sjøaurebekker i Aust-Agder er undersøkt med tanke på yngelproduksjon. Det er Fjelldalselva, Amtedalsbekken, Moysandbekken. Songebekken (Arendal) og Langangselva.

For fire av bekkene er fysiske forhold tidligere undersøkt. I denne undersøkelsen presenteres også registrering av fysiske forhold i Moysandbekken.

Beregnet tetthet / 100 m² for årsyngel (0+) av aure varierte fra nesten null (Songebekken) til 167 (Langangselva). Ellers lå verdiene mellom 80 og 149. For 1+ varierte tetthetene fra nær null (Songebekken) til 73,4 (Langangselva).

Gjennomsnittslengden av årsyngel (0+) varierte fra 54,3 mm (Amtedalsbekken) til 61,9 mm (Langangselva). For ettåringer (1+) varierte gjennomsnittslengden fra 113,2 mm

(Amtedalsbekken) til 123,0 mm (Moysandbekken).

I Langangselva ble det også påvist yngel av laks, tettheten av årsyngel (0+) var 10 /100 m² og av ettåringer (1+) 27 /100 m². Gjennomsnittslengde for 0+ var 63,3 mm og for 1+ 115,2 mm.

Figur 1. Plasseringen av bekkene langs Aust-Agder-kysten.

METODER

Stasjonsvalg og fiskemetoder

I 5 sjøaurebekker langs Aust-Agder-kysten er det høsten 2003 gjort en enkel estimering av sjøaurebestanden ved hjelp av elektrisk fiskeapparat. Fiskeapparatet var av modell Paulsen, og det ble brukt høy spenning og høy frekvens.

13.10.2003 Fjelldalselva 13.10.2003 Amtedalsbekken 13.10.2003 Moysandbekken

16.10.2003 Songebekken (Arendal) 14.10.2003 Langangselva

Fiskestasjonene ble valgt ut på strekninger som tidligere var klasifisert med gode gyte/oppvekstmuligheter (Simonsen 1999). I Moysandbekken, som ikke tidligere var klassifisert, ble et tilsvarende område valgt. Det var ønskelig med et stasjonsareal på ca. 50 m² eller mer.

Hver stasjon ble fisket 3 ganger. Etter hver omgang ble alle fisk bedøvd med NYCO fruktsalt (ca. 10 gram til ½ bøtte vann), målt til nærmeste mm og plassert i egen bøtte med vann for å komme seg igjen. Etter at fisket var ferdig ble alle fisk satt ut igjen på stasjonen.

For å unngå skader på eldre gytefisk ble disse unngått så godt det lot seg gjøre. For disse ble det gjort en subjektiv vurdering av antall og størrelse.

Inndeling i aldersgruppene 0+, 1+ eller eldre ble gjort subjektivt etter lengdefordelings- mønsteret på den enkelte stasjon.

Matematikk og statistikk

Fisketetthet og statistiske verdier ble beregnet etter metoder beskrevet i Bohlin (1984) på bakgrunn av Junge og Libosvarsky (1965), se beskrivelse av grunnlaget på neste side.

Beregningene ble gjort i et EXCEL-regneark. De viktigste verdiene var.

fisketetthet (antall/100m²) for de ulike aldersgruppene 95% konfidensintervall for denne tettheten

variasjonskoeffisient for tettheten

Variasjonekoeffisienten og konfidensintervallet sier noe om sikkerheten i de verdiene som fremkommer, og om hvordan verdiene kan sammenlignes. Se tabell 1 nedenfor.

Matematisk grunnlag

Feltdata: antall fisk 1. gang = F₁ antall fisk 2. gang = F2

antall fisk 3. gang = F3

A = fisket areal i m²

X = 2F1 + F2

Y = F₁ + F₂ + F₃

Beregnet fisketetthet for det fiskede areal:

) (

18

3 6

3

ˆ 6 ^{2 2 2 2}

Y X

X XY Y

Y Y XY N X

−

− +

+

−

= −

Sannsynlighet for å bli fanget (fangbarhet):

X

X XY Y

Y p X

2

3 6

ˆ 3

2

2 + −

−

= −

Sannsynlighet for å unngå å bli fanget: qˆ=1− pˆ

Standardfeil for beregnet fisketetthet:

( )

(

)

3 3

ˆ 9ˆ 1 ˆ

ˆ ˆ ˆ 1 ˆ)

(

q p q

q q N N

SE

−

−

= −

95% konfidensintervall for tetthet (100m²): Nˆ ±t*SE(Nˆ)*100/A

Her varierer t (student’s t) alt etter hvor mange fisk (n) vi har, men dersom n>5 kan vi sette t=2,0 uten at feilen blir stor. Nøyaktige verdier kan hentes i statistiske tabeller. Et 95 %

konfidensintervall vil si at i 95 % av de tilfellene vi fisker vil den riktige tetthetsverdien ligge innefor dette intervallet.

Beregnet antall fisk / 100 m²

A m N

N ˆ *100

) 100

ˆ( ² =

Variasjonskoeffisient (%)

N N Cv SE

ˆ 100

* ˆ)

= (

Tabell 1. Sammenheng mellom variasjonskoeffisient og praktisk nytte av en undersøkelse.

Klasse Var.koeff. (%) Type undersøkelse Hva kan oppdages

1 ca. 5 % Grundigere sammenligning Økning/minking med en

faktor rundt 1,2

2 ca. 10 % Inndeling (god – middels – dårlig) Økning/minking med en faktor rundt 1,5.

3 ca. 20 % Grov inndeling (god – dårlig) Fordobling / halvering av bestanden

4 mer enn 20 % Oversikt, som regel ikke brukbar ved kvantitative sammenligningr

RESULTATER

Tetthet fordelt på årsklasser

Tettheten av aldersgruppene 0+ og 1+ er beregnet for hver stasjon (tabell 2 og 3). Unntatt er Songebekken (Arendal), der tettheten var for lav til å gjøre dette.

Beregnet tetthet / 100 m² for 0+ aure varierte fra 80,0 (Fjelldalselva) til 166,5 (Langangselva).

Som vi ser av kofidensintervallene og variajonskoeffisientene er sikkerheten i verdiene ganske bra, med unntalk av Fjelldalselva.

Tettheten av 0+ laks i Langangselva er beregnet til omtrent 10 / 100 m², men usikkerheten er betydelig med tanke på å oppdage variasjoner

For 1+ aure varierte tetthetene fra 32,2 (Amtedalsbekken) til 73,4 (Langangselva). Her var sikkerheten i målingene svært god, og bedre enn for 0+. Størst sikkerhet i verdien for 1+ har resultatene fra Moysandbekken.

Tettheten av 1+ laks i Langangselva er beregnet til 27 / 100 m², med brukbar sikkerhet.

Tabell 2. Tetthet av årsyngel (0+) for de ulike stasjonene. F1-F3 er antall fisk for hver fiskeomgang. Fangbarheten er sannsynlighet for å bli fanget. Variasjonskoeffisienten sier noe om sikkerheten i målingene. Lav var.koeff. betyr høy sikkerhet (se tabell 1). Tabellen er sortert etter tetthet/100 m².

Stasjon dato F1 F2 F3 Areal (m²)

Fang barhet (p)

Tetthet /100m²

95% konfi densintervall

Var.koeff.%

Aure

Langangselv 0+ 14.10.03 36 13 12 43,2 0,5 167 131,5 – 201,5 10,5 Moysandbk. 0+ 13.10.03 35 13 7 40,0 0,6 149 130,6 – 167,4,2 6,2 Amtedalsbk. 0+ 13.10.03 37 12 7 53,2 0,6 113 100,5 – 124,7 5,4 Fjelldalselva 0+ 13.10.03 12 12 9 122,5 0,1 80 0 – 284 127,4

Songebk 16.10.03 2 30

Laks

Langangselv 0+ 14.10.03 2 2 0 43,2 0,6 10,1 6,3 – 14,9 24,0

Tabell 3. Tetthet av ettåringer (1+) for de ulike stasjonene. Opplysninger om de forskjellige parametrene, se tabell 2 ovenfor. Tabellen er sortert etter tetthet/100 m².

Stasjon dato F1 F2 F3 Areal (m²)

Fang barhet (p)

Tetthet /100m²

95% konfi densintervall

Var.koeff.%

Aure

Langangselv 1+ 14.10.03 24 4 3 43,2 0,7 73,4 68,4 – 78,4 3,4 Moysandbk. 1+ 13.10.03 22 4 1 40,0 0,8 68,0 65,4 – 70,6 1,9 Fjelldalselva 1+ 13.10.03 28 9 3 122,5 0,7 33,8 31,1 – 36,5 4,0 Amtedalsbk. 1+ 13.10.03 13 4 0 53,2 0,8 32,2 30,5 – 33,9 2,7

Songebk 16.10.03 1 30

Laks

Langangselv 1+ 14.10.03 7 3 1 43,2 0,6 27,1 20,8 – 33,4 11,5

Gjennomsnittslengde av yngel

Gjennomsnittslengden av yngel er beregnet for årsklassene 0+ og 1+ (tabell 4 - 5, figur 2 - 3).

Standardavvik er også beregnet. Et lite standardavvik i forhold til gjennomsnittslengden betyr at resultatene lettere kan sammenlignes.

Skillet mellom 0+ og 1+ er satt på bakgrunn av lengdefordelingskurvene som står under de enkelte bekkene. Her er det gjerne greit å se hva som er årsyngel og eldre fisk.

Gjennomsnittslengden av årsyngel (0+) varierte fra 54,3 mm (Amtedalsbekken) til 61,9 mm (Langangselva og Fjelldalselva).

Gjennomsnittslengden av ettåringer (1+) varierte fra 113,3 mm (Amtedalsbekken) til 123,0 mm (Moysandbekken).

Tabell 4. Gjennomsnittslengde, antall individer og standardavvik hos årsyngel (0+) på de ulike stasjonene. På grunn av lite antall er det ikke beregnet standardavvik for Songebekken.

Lokalitet Art Gjennomsnitt (mm) antall Standardavvik

Langangselv Aure 0+ 61,9 61 9,4

Fjelldalselva Aure 0+ 61,9 33 7,9

Songebk. (Arendal) Aure 0+ 59,0 2

Moysandbk. Aure 0+ 57,6 55 10,4

Amtedalsbk. Aure 0+ 54,3 56 6,7

Langangselv Laks 0+ 63,3 4 4,3

Tabell 5. Gjennomsnittslengde, antall individer og standardavvik hos årsyngel (1+) på de ulike stasjonene. På grunn av lite antall er det ikke beregnet standardavvik for Songebekken.

Lokalitet Art Gjennomsnitt (mm) antall Standardavvik

Moysandbk. Aure 1+ 123,0 27 16,3

Fjelldalselva Aure 1+ 122,3 37 21,4

Langangselv Aure 1+ 120,2 31 21,0

Songebk. (Arendal) Aure 1+ 116,0 1

Amtedalsbk. Aure 1+ 113,2 17 23,2

Langangselv Laks 1+ 115,2 11 10,6

Figur 2. Gjennomsnittslengde hos årsyngel (0+) av aure på de ulike stasjonene.

Standardavvik er markert.

Figur 3. Gjennomsnittslengde hos ettåringer (1+) av aure på de ulike stasjonene.

Standardavvik er markert.

0 20 40 60 80 100 120 140 160

Amtedalsbekken Songebk. (Arendal) Langangselva Fjelldalselva Moysandbekken

Gjennomsnittslengde (mm)

Aure 1+

0 20 40 60 80 100 120 140 160

Amtedalsbekken Moysandbekken Songebk. (Arendal) Fjelldalselva Langangselva

Gjennomsnittslengde (mm)

Aure 0+

De enkelte bekkene Fjelldalselva

Vassdragsnummer : 020.222Z

NVE-nummer : 430548

Utløp (UTM) : 459216 6453228 (WGS)

Kartblad (M711) : 1511-2

Kartblad (ØK) : BN 06-5-1,3 Areal nedbørfelt : 10,3 km²

Beskrivelse

Fjelldalselva ligger i Lillesand kommune og munner ut i sjøen ca. 5 km sydvest for Lillesand.

Den kommer fra den lille tjenna Nystem, som igjen har forbindelse til flere mindre tjern.

Bunnsubstratet er stort sett stein og grus. Tidligere var elva preget av forsuring, men kalking med skjellsand har ført til en god sjøaurebestand. På slutten av 1980-tallet var det også endel bekkerøye i Fjelldalselva, men disse har etterhvert blitt borte.

Stasjonen

Stasjonen gikk fra oversiden av Prestebrua ved en stein der autovernet slutter, og 35 meter oppover. Dette er i sone 0-1 (Simonsen 1999). Bredden var i gjennomsnitt 3,5 meter. Været var pent og lysforholdene gode. Vannføringen var normal.

Verdier

Det ble i alt tatt 33 årsyngel (0+) og 40 ettåringer (1+). I tillegg til aure var det endel skrubbe av ulik størrelse. Beregnet tetthet for 0+ var ca. 80/100m², men dette er svært usikkert med en variasjonskoeffisient på hele 127,4. For 1+ var tettheten 34/100m² med god nøyaktighet. Det var også noen eldre fisk som ikke ble fanget.

Gjennomsnittslengde for 0+ var 61,9 mm, for 1+ var den 122,3 mm (se figur 4 og tab 4-5).

Figur 4. Lengdefordeling av aureyngel fra Fjelldalselva.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 100-109 110-119 120-129 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180-189

le ngde (mm)

Fjelldalselva

Amtedalsbekken

Vassdragsnummer : 019.22Z

NVE-nummer : 430543

Utløp (UTM) : 470239 6459718 (WGS) Kartblad (M711) : 1611-4

Kartblad (ØK) : BO 07-5-2,4 Areal nedbørfelt : 2,4 km² Beskrivelse

Amtedalsbekken ligger i Grimstad kommune. Den munner ut i Engekilen ca. 10 km sydvest for Grimstad For en stor del renner den gjennom kulturmark, og lange strekk er kanalisert.

Deler av bekken renner langs E 18. Mesteparten renner rolig. Bunnsubstratet er variert. Det er to mindre fisketrapper i bekken, disse fungerer godt.

Stasjonen

Stasjonen ligger langs jordet syd for E 18 i sone 6-7 (Simonsen 1999). Den går fra en liten foss (0,4 m) ved en skrå bjørkestamme og 38 meter nedover. Bredden var ca. 1,4 meter.

Bunnsubstrat er stein, sand og grus med noe leire. Kantvegetasjonen er god. Været var pent og lysforholdene gode. Vannføringen var normal.

Verdier

Det ble i alt tatt 56 årsyngel (0+) og 17 ettåringer (1+). Beregnet antall/100² for 0+ var ca.

113, og for 1+ ca. 32. Nøyaktigheten var god for begge årsklasser, men best for ettåringene.

Gjennomsnittslengde for 0+ var 54,3 mm og for 1+ 113,2 mm (se figur 5 og tab 4-5).

Figur 5. Lengdefordeling av aureyngel fra Amtedalsbekken.

0 5 10 15 20 25 30

30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 100-109 110-119 120-129 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180-189

le ngde (mm)

Amtedalsbekken

Moysandbekken (inkludert fysisk beskrivelse)

Vassdragsnummer : 019.xxx (ikke klassifisert av NVE) NVE-nummer : ikke definert

Utløp (UTM) : 479700 6468250 (WGS)

Kartblad (M711) : 1611-4

Kartblad (ØK) :

Areal nedbørfelt : 1,6 km²

Gj. snitt vannføring : 29 l/sek

Midlere sommerlavvann, formel for kyststrøk : 2 l/sek Midlere høstflom (ikke nøyaktig beregnet) : 600 l/sek

Lengde av klassifisert vannstreng : 1.390 m

Antatt anadrom strekning : ca. 700 m som utnyttes nå

Areal klassifisert : 1.460 m²

Dato undersøkt : 10. oktober 2003

Fysisk beskrivelse

Moysandbekken ligger i Grimstad kommune og munner ut i sjøen ca. 3 km øst for Grimstad.

Nederst renner den gjennom en campingplass, og er påvirket av denne. Ovenfor går den gjennom et skogsområde med god kantvegetasjon. Øverst renner den gjennom dyrket mark og er delvis lagt i rør. Store deler av bekken renner rolig.

Strømningsforhold Stryk 29 % Stille 71 % Bunnsubstrat Stein 26 % Grus 11 % Sand 62 % Biologiske forhold

Det ble sett mye yngel (0+) og flere eldre langs hele strekningen fra punktet 1 og opp til 6 på kartet(figur 7). Ovenfor dette ble det ikke sett fisk. Kantvegetasjonen er god eller brukbar helt fra punkt 1 til og med 9. Stedvis er det noe makrovegetasjon , men ikke alger eller moser.

Trusselfaktorer

Den største trusselen vil være hogst av kantvegetasjonm kombinert med næringstilførsel fra jordbruk. Yngelspisende heire vil også være et stort problem hvis kantvegetasjon blir borte. I sone 8-9 var det tendens til kloakklukt. Lav sommervannstand kan også skape problemer.

Vurdering som sjøaurebekk

Moysandbekken kan produsere endel sjøaure. I praksis er den anadrome strekningen ca. 700 meter. Her er endel gytemuligheter og relativt gode oppvekstmuligheter.

Områder med noe gytemuligheter : 31 % av klassifisert areal Områder med gode gytemuligheter : 18 % av klassifisert areal Områder med noe oppvekstforhold : 58 % av klassifisert areal Områder med gode oppvekstforhold : 42 % av klassifisert areal

Hvis vi regner at det i dag er 550 m² utnyttbare gode oppvekstforhold, og at det produseres ca.

50 smolt pr 100 m² (registrering 2003, og vinterdødelighet medregnet), kan vi anta at det årlig produseres mellom 200 og 300 sjøaure i denne bekken. Dette vil være avhengig av

nedbørforholdene.

Tabell 6. Fysiske og biologiske registreringer i Moysandbekken.

Stasjonen

Stasjonen ligger midt i sone 4-5 (se kartet). Den går fra en tenkt linje fra ytre verandakant på en blå hytte ca. 10 m fra bekken og 40 meter oppover. Bredden var ca. 1meter. Bunnsubstrat er stein, sand og grus. Kantvegetasjonen er god. Været var pent og lysforholdene gode.

Vannføringen var normal.

Dato: 10.10.2003 Vassdrag:Moysandbekken Kommune: Grimstad UTM utløp:

Lokalitet Lengde (m) Bredde (m) areal (m²) Stryk % areal Stille % areal Innsjø %areal Stein % areal Grus % areal Sand % areal Mudder % areal

0-1 140 2 280 0 100 280 0 5 14 0 95 266 0

1-2 100 1 100 50 50 50 50 0 5 5 20 20 75 75 0

2-3 65 1 65 50 32,5 50 32,5 0 30 19,5 20 13 50 32,5 0

3 0 0 0 0 0 0 0 0

3-4 50 1 50 0 100 50 0 0 0 100 50 0

4-5 75 1,5 112,5 30 33,75 70 78,75 0 50 56,25 25 28,125 25 28,125 0

5-6 180 1,5 270 80 216 20 54 0 70 189 20 54 10 27 0

6-7 70 1 70 50 35 50 35 0 50 35 20 14 30 21 0

7-8 65 0,8 52 90 46,8 10 5,2 0 70 36,4 20 10,4 10 5,2 0

8-9 60 1 60 5 3 95 57 0 50 30 10 6 40 24 0

9-10 185 0 0 0 0 0 0 0 0

10-11 400 1 400 0 100 400 0 0 5 20 95 380 0

0 0 0 0 0 0 0 0

Bekk 1390 m 1460 m² 417 m² 1042 m² 0 m² 385 m² 166 m² 909 m² 0

Total 1390 m 28,6 % 71,4 % 0,0 % 26,4 % 11,3 % 62,3 % 0,0 %

Lokalitet Planter % areal Moser % areal Alger % areal Gytef. areal Oppv. areal Trussel/inngrep Hindere Kultivering Fisk Annet

0-1 5 14 0 0 0 1 280 delv. Steinsatt Brakkvannspåvirket

1-2 5 5 0 0 1 100 2 100 noe søppel ja mye 0+, noe 1+ og eldre

2-3 0 0 0 1 65 2 65 ja mye 0+, noe 1+ og eldre

3 0 0 0

3-4 10 5 0 0 0 1 50

4-5 0 0 0 1 112,5 2 112,5 ja noen voksne og 0+

5-6 0 0 0 2 270 2 270 ja noen voksne og 0+

6-7 5 3,5 0 0 1 70 2 70

7-8 5 2,6 0 0 1 52 1 52 kinkige fosser her?

8-9 0 0 0 1 60 1 60 nei kloakklukt

9-10 0 0 0 rørlagt

10-11 0 0 0 1 400 kanalisert dårlig kantveg. Tidligere aure her.

0 0 0

m² 30,1 m² 0 m² 0 1 459,5 31 % 842 58 % noe forhold

2,1 % 0,0 % 0,0 % 2 270 18 % 617,5 42 % gode forhold

3 0 0 % 0 0 % meget gode forhold

Verdier

Det ble i alt tatt 55 årsyngel (0+) og 27 ettåringer (1+). Beregnet antall/100² for 0+ var ca.

149, og for 1+ ca. 68. Nøyaktigheten var god for begge årsklasser, men best for ettåringene.

Gjennomsnittslengde for 0+ var 57,6 mm og for 1+ 123,0 mm (se figur 6 og tab 4-5).

Figur 6. Lengdefordeling av aureyngel fra Moysandbekken.

Figur 7. Moysandbekken med soneinndeling.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 100-109 110-119 120-129 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180-189

le ngde (mm)

Moysandbekken

Songebekken (Arendal)

Vassdragsnummer : 019.121Z

NVE-nummer : 430524

Utløp (UTM) : 488250 6481400 (WGS)

Kartblad (M711) : 1611-4

Kartblad (ØK) : BR 11-5-2, BR 12-5-1 Areal nedbørfelt : 4,3 km²

Beskrivelse

Songebekken munner ut i Songebukta ca. 2 km NØ for Arendal. Utenfor bukta ligger Tromøysund. Det er flere vann i nedbørfeltet, blant andre Songetjenn, Ribuvannene,

Piletjenn, Bjorendalstjenn og Mjåvatn. Vassdraget er påvirket av kultur og jordbruk, særlig i de nedre delene. Lenger oppe renner bekken gjennom blandingsskogområder. Stryk og stille vann er omtrent likt fordelt. Bunnsubstratet er variert, med stein grus og sand.

Stasjonene

Det ble fisket på tre stasjoner i Songebekken den 16.10.2003. Nedenfor Songetjenna i sone 4- 5 (se Simonsen 1999) ble det ikke påvist fisk. Her var bekken sterkt preget av husdyrbeite.

Ovenfor samløpet mellom vannet fra Bjorendalstjenn og Mjåvatn var det heller ikke fisk (sone14-15). Derimot var det litt fisk i sone 12-13 gjennom det kanaliserte skogsholtet. Helt nederst i sone 1-2 var det endel ”lammehaler”, hvite pølser av sopp og bakterier.

Verdier

Det ble bare tatt tre fisk, disse var på stasjonen i sone 12-13. Det var to 0+ og en 1+.

Gjennomsnittslengde for 0+ aurene var 59 mm. Ettåringen var 116 mm.

Kommentar

Det har tidligere år vært mye fisk i denne bekken. Forholdene har imidlertid blitt dårligere etter opprensking, hogst av kantvegetasjon (Simonsen 1993, 1999) og flomepisoder (oppl. fra Arendal Jeger og Fiskerforening). Bekken er under jevnlig overvåking av Arendal JFF, blant annet i sone 14-15, og det har vært mindre fisk enn normalt de siste par år.

Det var observert relativt bra med yngel tidligere i 2003, senest i september. Bekken er utsatt for tørke, noe som skaper problemer for yngelen, men dette hadde ikke vært noe probleme tidligere på høsten. Hvorfor det da ikke ble fanget mer yngel er et uløst problem.

Høsten 2004 kom det i begynnelsen av oktober mye nedbør. Fra 3.10 – 8.10 kom det 63 mm på Torungen. Dette førte til stor vannføring i småvassdragene i distriktet. Sone 14-15 og deler av løpet mot Mjåvatn ble sjekket med fiskeapparat den 8.10, men det ble ikke gjort bestandsestimering. Det var da noe 0+ og 1+, samt endel større gytefisk til stede. Flere sjøaure lå nok rundt 1 kilo. Årsyngelen så ut til å være i svært godt hold. Vannføringen var imidlertid så stor at fisket var vanskelig.

Songebekken ser dermed ut til å være en bekk der variasjonene kan være store fra år til år.

Dette stemmer også med opplysningene fra Arendal JFF.

Langangselva

Vassdragsnummer : 018.7AZ

NVE-nummer : 430518

Utløp (UTM) : 493380 6489650 (WGS)

Kartblad (M711) : 1612-2

Kartblad (ØK) : BS 13-5-2, BS 14-5-4 Areal nedbørfelt : 14,7 km²

Beskrivelse

Langangselvas nedbørfelt ligger hovedsakelig i Tvedestrand kommune, noe ligger også i Arendal. Den renner ut i det brakkvannspåvirkede Langangsvatnet. Videre nedover mot sjøen ligger Rånehølen og Åbelvikfjorden. Grensen mot sjø er offisielt satt ved Neskilen bru.

Opp til Langang renner elva stort sett rolig gjennom jordbruksområder over en strekning på 2 kilometer. Her er det løsmasser med sand og noe grus. Mellom Langang og Jordtjenn er det mer skogspreg og strykpartier med stein og grus. Bekkene som renner inn i Jordtjenn går mest i løsmasser med sand og grus og er preget av jordbruk.

Det er alltid vannføring i Langangselva. Av bekkene inn i Jordtjenn kan bekken fra Foletjenn tørke ut, mens de to andre har litt vann selv i tørkeperioder.

Stasjonen

Stasjonen ligger i sone 6-7 (Simonsen 1999). Den går fra ca. 6 meter nedenfor brua ved Langang og 24 meter oppover. Bredden er 1,8 meter. Bunnsubstrat er stein, sand og grus.

Kantvegetasjonene er dårlig eller manglende.

Verdier

Det var både aure og laks i vassdraget.

Av aure ble i alt tatt 61 årsyngel (0+) og 31 ettåringer (1+). Beregnet antall/100m² for 0+ var ca. 167, og for 1+ ca. 73. Nøyaktigheten er god for begge gruppene, best for ettåringene.

Gjennomsnittslengde for aure 0+ var 61,9 mm og for 1+ 120,2 mm (se figur 8 og tab 4-5).

Det ble tatt 4 årsyngel (0+) og 11 ettåringer (1+) av laks. Beregnet antall/100m² for 0+ var ca.

10, og for 1+ ca. 27. Nøyaktigheten var middels for begge gruppene, best for årsyngelen.

Gjennomsnittslengde for laks 0+ var 63,3 mm og for 1+ 115,2 mm (se figur 9 og tab 4-5).

Figur 8. Lengdefordeling av aureyngel fra Langangselva.

Figur 9. Lengdefordeling av lakseyngel fra Langangselva.

0 5 10 15 20 25

30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 100-109 110-119 120-129 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180-189 190-200

le ngde (mm )

Langangselva-aure

0 2 4 6 8 10 12 14

30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 100-109 110-119 120-129 130-139 140-149 150-159 160-169 170-179 180-189 190-200

le ngde (mm)

Langangselva-laks

VURDERING

På samme måte som i undersøkelsene 2000 – 2001 (Simonsen 2002) ser vi en tendens til at de smaleste stasjonene har de høyeste totale fisketetthetene (tabell 7). Dette stemmer med tidligere undersøkelser(Heggberget 1984, Simonsen 2002). Det viser seg at yngelen helst lever på grunt vann i den innerste meteren mot land. I tabellen ser vi at bekker som er smalere enn 2 meter har høyere tetthet enn den bredere Fjelldalselva. Unntaket er

Songebekken, som sammenliknet med 1999 (Simonsen 1999) av ukjent årsak har fått sterkt redusert fisketetthet. Å sammenligne bekkene som helhet er umulig på grunnlag av dette materialet.

De undersøkte bekkene har generelt meget høy tetthet av yngel. I Danmark regnes verdier over 50 aure / 100 m² som gode bestander i mindre bekker(Nielsen 1997). For bekker over 6 meters bredde er dette tallet her satt til 10 aure / 100 m ² Dette har med at årsyngelen trives best på vanndyp mindre enn 20 cm. Det ville kanskje derfor gitt et bedre mål på

produksjonsevnen i bekkene hvis man regnet yngel pr / løpemeter bekk enn pr / m².

Tabell 7. Totalfangst av alle arter og årsklasser på de enkelte stasjonene. Tabellen er sortert etter synkende tetthet.

Stasjon F1 F2 F3 Bredde (m)

Areal (m²)

Fang barh.

Tetthet/

100m²

95% Konf.

interv.

Var.koeff .%

Langangselva. 69 22 16 1,8 43 0,6 271 245 - 297 4,7 Moysandbk. 57 17 8 1,0 40 0,7 214 200 – 228 3,2 Amtedalsbk. 50 16 7 1,4 53 0,6 144 134 - 154 3,6 Fjelldalselva. 40 21 11 3,5 123 0,5 69 56 - 82 9,2 Songebk. 3 0 0 1,5 45

De to smaleste stasjonene har den høyeste fangbarheten, og også de høyeste nøyaktighetene.

Dette har med at det er vanskeligere for yngelen å stikke seg vekk her, fisket blir mer effektivt og verdiene blir riktigere. Ellers er gjennomsnittlig fangbarhet større for 1+ enn for 0+, henholdsvis 0,72 og 0,48 (se tabell 2 og 3). Det betyr at det er lettere å få riktige verdier for 1+ enn for 0+.

Et spørsmål er om skillet mellom årsyngel (0+) og ettåringer (1+) er gjort korrekt, da ingen fisk er aldersbestemt. I figurene 4 - 9 er det imidlertid som oftest liten tvil om hvor skillet mellom disse gruppene må gå. Vanskeligere er det å skille mellom 1+ og eldre fisk.

Alt i alt viser denne undersøkelsen på samme måte som den forrige (Simonsen 2002) at de minste sjøaurebekkene har et stort potensiale til å produsere mye yngel. Forutsetningene er at de fysiske forholdene er tilstede: fri vandringsvei, nok skjul, variasjon i bunnsubstrat, samt god kantvegetasjon. Produksjonen i mange bekker kan sannsynligvis økes med enkle tiltak. I Danmark er dette gjort i mange bekker med godt resultat.

Noe av det viktigste er kanskje en god kantvegetasjon. I tillegg til å gi skjul, hindre algevekst og sikre god næringstilgang, vil den hindre yngelspisende heire å komme til. Heire er blitt et stort problem i mange bekker der kantvegetasjonen er fjernet.

LITTERATUR

ARENDAL JEGER- OG FISKERFORENING 1997. Overvåking av sjøaureførende vassdrag/bekker i Arendal kommune fra 1994 til 1997. Prøvefiske i sjø fra 1992 til 1997. Rapport nr. 1 i forbindelse med fisketiltaksplan for Arendal kommune. 23 s.

BOHLIN,T. 1984. Kvantitativt fiske etter lax og öring – synspunkter och rekommendationer.

Informasjon från Sötvattenslaboratoriet, Drottningholm. Nr. 4-1984. 33 s.

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING,1996. Forvaltningsplan for sjøørret på Skagerrakkysten og i Oslofjorden. DN-utredning 1996-1. 75 s + vedlegg.

HEGGBERGET,T.G. 1984. Habitat selection and Segregation of Parr of Arctic Charr

(Salvelinus alpinus), Brown Trout (Salmo trutta) and Atlantic salmon (Salmo salar L.) in two Streams in North Norway. Side 174-188 i “Reproduction in Atlantic salmon (Salmo salar).

Aspects of Spawning, Incubation, Early Life History an Population Structure”. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. 205 s.

JUNGE,C.O. OG LIBOSVARSKY. 1965. Effects of size selectivity on population estimates based on successive removals with electrical fishing gear. Zool. Listy 14: 171-178.

KNUTSEN,H.,JORDE,P.E. OG KNUTSEN,J.A.2001. Genetisk overvåkning av sjøørret- populasjoner på Skagerrakkysten. . Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen.

Rapport nr. 3-2001. 16 s.

KNUTSEN,J.A.,GJØSETER,J.,SIMONSEN,J.H.,ENERSEN,K. OG AASS,A. 1996. Næringsvalg hos sjøørret i sjø på Skagerrakkysten, undersøkelser av mageinnhold. Fisken og havet nr. 29 – 1996. 13 s

NIELSEN,J. 1997. Ørreden Salmo trutta i Vejle amts vandløb 1990-1995. Vejle Amt, teknik og Miljø. ISBN 87-7750-300-7. 12 s.

SIMONSEN,J.H. 1993. Fiskebiologiske undersøkelser i Songevassdraget, Arendal 1985 – 1991. Utgitt i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. 28 s.

SIMONSEN,J.H. 1999. Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder. Fylkesmannen i Aust- Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 1-1999. 181 s.

SIMONSEN,J.H. 2002. Yngelundersøkelser i sjøaurebekker i Aust-Agder, 2000-2001.

Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 2-2002. 23 s.