Naturfagkonferansen 2018
Naturfag i fagfornyelsen
Hvem er dere?
• Hvem var her i fjor?
• Barnehage
• Barneskole (1-7)
• Ungdomsskole (8-10)
• Videregående skole
• Lærerutdanning
• Studenter
• Andre
Praktisk info
Spørsmål etc
• Ansatte på Naturfagsenteret har egne skilt, bare spør oss!
• Det er ansatte i innsjekkingen hele dagen.
Lunsj
• Lunsj serveres nede under foajeen. Navneskiltet er matbillett.
• Allergier, vegetar etc ligger på eget bord med navn på
• Det er noen sitteplasser i Kafé Georg, en trapp opp.
Besøk stand
• i lunsjpausen
• pausene
Undervisningsrommene
• Georg Sverdrups hus er opp trappen forbi Kafé Georg.
• Helga Eng (se kart) Rømningsveier
Konferanse og kurs
Naturfagkonferansen Kursdag - fredag 19. oktober
Solveig Kristensen
Prodekan, professor -
ansvar for utdanning og
likestilling
Naturfagkonferansen 2018
Naturfag i fagfornyelsen
Dybdelæring i naturfag
Kjerneelementer i naturfag
Tverrgående tema
Pågående prosesser i fagfornyelsen
Hva tenker du på når du hører ordet dybdelæring?
Tenk
individuelt
Par
snakk med
sidemannen
Ulike perspektiver
• Eleven
• Undervisningen
• Læreren
• Teorier
Hjerneforskning
• Tre sentrale nettverk
Dybdelæring
Dybdelæring består av kunnskaper, ferdigheter og holdninger
må øves
inn Kunnskap
fakta, modeller, teori, lover
Ferdigheter
prosedyrer og strategier
Holdning,
som motivasjon og tro på egne evner,
Målet er robuste mentale
nettverk
Modifisert etter Mayer 2010
Psykologen Mayer
Mål med dybdelæring er
…å gi elever robuste mentale
nettverk som gjør de i stand til å:
• overføre kunnskap til flere situasjoner
• se komplekse sammenhenger
Når for eksempel….
..hva gjør eleven da?
må øves
inn Kunnskap
fakta, modeller, teori, lover
Ferdigheter
prosedyrer og strategier
Holdning,
som motivasjon og tro på egne evner,
Målet er robuste mentale
nettverk
..eleven er motivert og
har trua…
…forstår hvordan hun skal gjøre
aktiviteten…
..og begynner å bygge forståelse…
Overflatelæring Djupnelæring Elevar jobbar med nytt lærestoff utan å
relatere det til kva dei kan frå før.
Elevar relaterer nye idear og omgrep til tidlegare kunnskap og erfaringar.
Elevar behandlar lærestoff som åtskilde kunnskapselement.
Elevar organiserer eigen kunnskap i omgrepssystem som heng saman.
Elevar memorerer fakta og utfører
prosedyrar utan å forstå korleis eller kvifor.
Elevar ser etter mønster og underliggande prinsipp.
Eleven har vanskeleg for å forstå nye idear som er forskjellige frå dei dei har møtt i læreboka.
Eleven vurderer nye idear og knyter dei til konklusjonar.
Eleven behandlar fakta og prosedyrar som statisk kunnskap, overført frå ein allvetande autoritet.
Eleven forstår korleis kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i eit argument kritisk.
Eleven memorerer utan å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategiar.
Eleven reflekterer over si egen forståing og sin egen læringsprosess.
Sawyer 2006: The Cambridge Handbook of the Learning Sciences
Hvordan legge til rette for progresjon fra overflatelæring til dybdelæring?
Det er et godt utgangspunkt for å utvikle dybdelæring –
men for å komme dit starter elevene ofte med overflatelæring
Når eleven….
– observerer nøye og beskriver hva som er der – bygger forklaringer og tolkinger
– resonnerer basert på evidens
– vurderer ulike synspunkt og perspektiv – gjør forbindelser/koplinger
– avdekker kompleksitet og går i dybden – undrer og stiller spørsmål
– fanger essensen og formulerer konklusjoner
..involveres de i tankeprosesser som kan bidra til dybdelæring.
Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners
Undervisningen må åpne «læringsdørene»
må øves
inn Kunnskap
fakta, modeller, teori, lover
Ferdigheter
prosedyrer og strategier
Holdning,
som motivasjon og tro på egne evner,
Målet er robuste mentale
nettverk
Modifisert etter Mayer 2010
Ikke for mye, kjerneelementer,
bruke tid
Naturfaglige praksiser må innøves for å øke
kapasitet
Relevant, kontekst og gi mestringsopplevelse
Å gi eleven mestringsopplevelse – relevans og anvendelse
Andre parallell
• Les variert!
Naturfagundervisning i og utenfor klasserommet
Teknologi i naturfag Yrkesretting av naturfag
Programmering i naturfag
Mange elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv, og som er for dem.
The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017)
Men hva er relevant for..
Det kommer an på hva
Har av naturfaglig
kapital
Hva elevene har av kunnskaper,
holdninger, erfaringer og nettverk som er
relatert til naturfag
Naturfaglig kapital
Naturfaglig kapital som en sekk du bærer med deg gjennom livet.
Images © 2015 Cognitive www.wearecognitive.com.
The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017)
Hva er forskjellen på forkunnskaper
og naturfaglig kapital?
Å utvide hva som teller som naturfag
Naturfaglig kapital som en sekk du bærer med deg gjennom livet.
Images © 2015 Cognitive www.wearecognitive.com.
The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017)
Å gjenkjenne naturfag i ulike yrker
Halvparten tar yrkesfag når de begynner på
videregående skole. Vi må heie frem ungdommene som går yrkesfag, fordi arbeidslivet trenger flere med yrkesfagutdanning enn vi utdanner nå.
regjeringen.no
Kampanjen skal øke innsikt om yrkesfag og arbeidsliv hos målgruppene, øke unges interesse for yrkesfaglige
utdanningsvalg, øke antall lærebedrifter og læreplasser.
Film om yrkesfag
Å la eleven ta i bruk naturvitenskapelige arbeidsmåter
Nytt
Utforskende arbeidsmåter
Aktiviteter som elever jobber med for å lære fagstoff, metoder,
ferdigheter og praksiser som er
relevante innen naturvitenskapene
Ikke bare praktisere, men også lære OM naturvitenskapelige praksiser
Dybdelæring Anvende kunnskap i
andre situasjoner
Hvordan
naturvitenskapelig kunnskap dannes
Forholde seg kritisk til informasjon
Skille mellom naturvitenskap og annen informasjon
Naturvitenskapelig praksiser er relevant
for alle læreplaner
Å la elevene jobbe tverrfaglig – tverrgående tema
Folkehelse og livsmestring + demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling + demokrati og medborgerskap
Hvorfor bør naturfagundervisningen bidra til å forebygge mobbing?
• Å forebygge mobbing er viktig for:
– elevers akademisk utvikling (Merril & Hanson, 2016).
– å øke elevens bevissthet over egen atferd og aksept for andres synspunkter (Gustafsson et al., 2010).
• Å jobbet systematisk med emosjonell kompetanse gir elever (Holen, 2012):
– positive mestringsstrategier, – bedre sosiale ferdigheter, – bedre klassemiljø
– mindre mobbing og fungerer bedre faglig
• Mange mulige paralleller mellom naturfag og sosiale relasjoner som evolusjonsteori, systemteori, osv.
Hvordan kan naturfagundervisningen bidra til å forebygge mobbing?
• Lærer kan påvirke elevers oppførsel positivt gjennom undervisnings- strategier og aktiviteter.
• Utforskende undervisning i naturfag gir rom for:
– å oppdage, diskutere og akseptere forskjellige synspunkter,
– å reflektere, kommunisere og samarbeide med andre.
– Som igjen kan bidra til å etablere gode relasjoner i elevgruppa
• Dersom dette kombineres med kunnskap om mobbing vil en slik undervisning fungere forebyggende
Å gi lærer mulighet til å reflektere
over egen undervisningen
Prøv å forestill deg at…
du ønsker å få
inspirasjon til hvordan du kan engasjere elevene dine i naturfag
du nettopp erfart at
«aktiv lytting» var vellykket og du
brenner for å dele det
med kollegaene dine
Prøv å forestill deg at…
• Det finnes et kompetanseutviklingstilbud som gir deg mulighet for begge deler
• Og som er helt gratis!
He – går det
an?
gjennomføres i fellesskap av de ansatte lokalt på skolen eller i barnehagen
deltakerne går steg for
steg gjennom fagstoff,
praktiske verktøy og
ressurser
Fint – dette fikk vi lyst å prøve men hvordan gjør vi
det?
Animasjonsfilm
Dersom vi ønsker at elever skal trives og utvikle seg i en turbulent og kompleks tid, slik at de kan ta i bruk kunnskap i flere situasjoner og bidra til å endre verden,
må vi “retenke” læring: hva er viktig å lære, hvordan utvikles læring, hvor skjer læring og hvordan vet vi at de har lært.
Vi må utvikle læringsmiljøer som
utfordrer, provosere, stimulere og feirer læringen.
Vi kaller dette synet på læring for
dybdelæring, og mener at det må bli det nye målet med utdanningen.
Kap 2, side 13 Endringsprosjekt:
Fra en skole som sortere talenter,
til en skole som utvikler talenter fra mange
ulike elever Fritt oversatt av Naturfagsenteret
