FOR 5OOO AR SIDEN VAR TEMPERATUREN PA TOPB SIDEN HAR DET CATT MOTSATT VEI:
FEM GRADER SKI LLER OSS FRA
ISTIDEN
En norsk forskergruppe har kartlagt hvordan isbreene pd Svalbard har endret seg i lopet av de siste 15 000 6rene. Resultatene viser at hele Barentshavet var dekket av
en sver bre under siste istid, og at neste istid allerede har begynt pd Svalbard.
I I orandringene i isbreene de siste I F l5 000 Srene har vart mye stolre enn I f det vi hittil har trodd. Det er konklu- 'I sionen som norske forskere ved Universite-
I tet i Bergen har funnet dokumentasj on for.
sjoner, frodi den ligger fem-seks kilome- ter nedenfor Linn6breen. Elven fra denne breen transporterer sand og leirg breslam, som avsettes pi bunnen av Linn6vatnet.
De forskjellige avleiringene pfl bunnen av sjoen kan derfor fortelle om forandrin- ger i breen fra 6r til 6r. Hvert enkelt slam- lag har sin egen karakteq avhengig av hvor stor Linn6breen har vrert.
Selv smi variasjoner i nedb/r og tem- peratur gir store utslag i brefronten. Hvis
sonuene ble to grader kaldere, ville for eksempel brefronten rykke flere kilometer fremover, mens en stigning pi to grader derimot ville f@re til at hele breen smeltet.
Forskeme har boret seg 13 meter ned i slamavleiringene i sjoen, og det tilsvarer en reise 12 500 er tilbake i Svalbards histo- rie. Ekspedisjonen ble ledet av professor Jan Mangerud ved Geologisk Institutt, Universitetet i Bergen, og resultatene er bearbeidet av ham os forsker John Inse De nye kunnskapene har de hentet i na-
turens eget geologiske arkiv, nemlig i avlei- ringer pfl bunnen av Linn6vatnet, som er en innsjo ved munningen av Isfiorden p6 Spitsbergen. Beliggenheten gjOr sj0en spe- sielt esnet til studier av isbreenes varia-
SEDIMENTENE ER ET GEOIOGISK ARKIV. Avleiringer i bunnslammet i Linn6vatnet avslarer isbreenes forandringer fra dr til dr. Ved d studere lagene har norske forskere vert i stand til d rekonstruere temperaturutviklingen de siste 15 000 drene.
48 Av John Inge Svendsen og Jan Mangerud. Kart: Do(e zachariassen lllustrert Vilenskap nr 1/93
Svendsen i samarbeid med flere andre norske og amerikanske forskere. Det ne_
derste og eldste laget i Linn6vatnet er det sdkalte morenelaget, som er avsatt under isbreen pi en tid da breen var si stor at den fulte hele dalen og innsjoen. Hittil har man
!r9gq lt det skjedde sisre gang for meltom 70000 og 80000 6r siden.
Barentshavet var dekket av is for 14000 ir siden
For 5000 iir siden var Svalbard helt isfri
Ved 6 undersoke det slamlaget som ligger rett over morenelaget. kunne den norike lorskergruppen kontrollere om den sisle store nedisingen av Svalbard skjedde s6 tidlig som for 70000 - 80000 6r siden.
Dette laget ble avleiret p6 en tid da Linn6_
valnet ikke var en innsjd, men en arm av Isfiorden. Aldersbestemmelser med C l4_
metoden gf ort pA skjell fra bunnen av dette lagel vlste. at de eldste sedimentene bare var rundl l2 300 6r gamle. Derte oveffas_
kende resultatet viser at hele Linndvatnet var dekket av isbreen til ganske kort f6r dette tidspunktet. Isbreen hadde vert si stor og tung at den hadde presset landet ned, noe som forklarer hvorfor Linn6bre_
en den gangen var en arm av Isfiorden.
For 6 undersoke om det bare vir snakk om et lokalt fenomen, foretok forskeme lilsvarende boringer pd bunnen av lsfjor_
den og pi kontinentalsokkelen ur.nfo, fjorden. Resultatene var de samme, og konklu'sjonen mi bli at ikke bare Svalbardl men hele Barentshavet var dekket av en svar bre til for 14000 - 15000 6r siden.
En global oppvarming gjorde litr etter litr slutt pd istiden. og for 9700 6r siden var breene pA Svalbard mindre enn i das.
De norske forskerne satte opp en hypote_
se om at isbreene p6 Svalbard kanskje hadde vart helt borte i en periode etter den siste istiden. Dette sporsmAlet kunne slamJagene i Linndvatnet ogsi gi svar p6.
Den lokale isbreen. Linndbreen, lisser pd fjellgrunn som beslir av kullhojjie sandstein. Hver sommer nir noe av breei smelter, fprer smeltevannet sm6 kullpar_
tikler med seg ut i Linn6vatnet. Jo st'gne breen eq desto mer smeltevann med kull- partikler De andre bekkene som renner ut i Linn6vatnet, fprer ikke kullpartikler.
Ved 6 m6le innholder av kull i et slam_
lag,,var det altsi mulig 6 fd opplysninger om nvor stor breen md ha vart det bestem_
te 6ret. Det viste seg at i en rekke sedi_
mentlag var kullinnholdet s6 lavt at det ikke kunne forklares pA annen mite enn at Dreen ma ha vrert helt borte. Ved i benyt_
te C l4-metoden pi smi plantefibrer i ie_
dlmenteng kunne forskeme sette Arstall p6
lllustrert Vitenskap nr 1/93
Foto; John Inge Svendsen og Jan Mangerud 49
I.INNEVATNET TIGGER PERFEKT P I ass.e r i n ge n n ed e nfo r e n i sb re gj o r sj o_
en ideel I ti I stud iet av endringe, i br"er.
B O R | N c 1 2 500 An trtaRrt I TTDEN De norske forskerne hentet nye kunn_
skaper om istiden ved d bore
gjennom den frosne sjoen og 13 me_
ter ned i sedimentene pd bu-nnen.
denne isfrie perioden. Den startet for nes_
ten 10000 6r siden og varte i mer enn 7000 dr. A1 breen var borle. viser at sndgrensen Ii minst 150 meter hoyere enn i d'ag. Det betyr igjen at de fleste andre isbree-ne p6 Svalbard i dag heller ikke fantes i den var_
meste perioden for mellom g000 og 5000 6r siden.
Plantefossiler fra den perioden forteller dessuten om en betydelig frodigere vege_
tasJon enn i dag. Den har krevd t"-pJu_
turer som ligger to - fire grader hpyere.
- . Etler varmeperioden ei slamlagene i Linn6varner igjen kullfgrende, og ie har strukrurer som er typiske for brestim. Der_
te viser at Linndbreen ble dannet for 2000 til 3000 6r siden. Breen var storst under den sikalte <lille istiden> i forrige irhund_
re, da ogsi breene i Skandinavii os Aloe_
ne var pi sitt storste. I v6rt irhun-dre irar Linn6breen p5 ny minker betydelig.
Endringer i jordens bane og akse skaper istidene
Vekslingen mellom istider og varme peri_
oder skyldes ar smi endringerllordeni hel_
ning og bane rundt solen gii en ny fordeling av solstr6lene. Denne drivkraftenerikke sE sterk, men den forsterkes avklimatiskeme_
kanismer, som f.eks. strommene i havene.
Her er Golfstrommen en nokkelfaktor.
I dug str0mmer varmt og salt vann fra Atlanterhavet opp i Norske-havet, der dei blir avkjolt og synker ril bunns. Som en Dunnstrom renner det deretter tilbake til Atlanterhavet, og pe denne m6ten holder Irr1l:l en slags varmepumpe i gang.
For 18 000 6r siden, da det var som katdeit under siste istid, var havstrgmmene helt annerledes. Den gangen svingte den var_
me Golfstrommen ikke mot nord, men endte helt nede ved kysten av portugal.
Del ga kaldere klima i nord.
Det kalde klimaet har en selvforsterken_
de virkning. Mer og mer av solinnstrdlin_
gen ble reflektert av sno og voksende bre_
er. I tillegg inneholdt atmoifaren den gan_
gen^Tgr stov og mindre COr. Det bidro ossi til at en storre del av solitrilene ble reflektert ut i verdensromrret igjen.
Den varmeperioden som nilar vart i 10000 at er pi hell. Den n6dde nemlig siti hgydepunkt for rundt 5000 6r siaen. SIAen nar remperaturene gradvis falt. slik ar de na.er bare lem grader hoyere enn under lstlden.
Beregninger forutsier at jorden skal be_
vege seg inn i neste istid i lopet av noen f6 lusen ir. Denne urviklingen lan imidlertid blrsnudd opp ned av den menneskeskap_
te drivhuseffekten. Hvis utslippene av klii_
magasser fortsetter, kan klimaet p6 Sval_
bard igjen bli som i varmeperioden, breene vil igjen forsvinne. og
