OR-28-90.pdf (2.162Mb)

C ~

0 :,:::,

N 00

\0

NILU

TALEGRENSER

Miljøverndepartementet

Fagrapport nr. 9

KART OVER ATMOSFÆRISK AVSETNING AV SVOVEL- OG NITROGENFORBINDELSER I NORGE

U. Pedersen, S.E. Walker og A. Kibsgaard

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING Norwegian Institute for Air Research

POSTBOKS 64 - N-2001 LILLESTRØM - NORWAY

Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang høsten 1988 i regi av Miljøverndepartementet.

Programm et skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurensninger og til pågående aktiviter under Konvensjonen for Langtransporterte

Grenseoverskridende Luftforurensninger (Geneve-konvensjonen).

I arbeidet under Geneve-konvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved

utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner.

En styringsgruppe i Miljøverndepartementet har det

overordnete ansvaret for programm et, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norsk Polarinstitutt (NP) og Statens forurensningstilsyn

(SFT).

Arbeidsgruppen har følgende samm ensetning:

Jon Jerre

Tor Johannessen Terje Klokk Else Løbersli Fridtjof Mehlum

SFT, sekretær SFT

DN

DN, sekretær

NP

Styringsgruppen i Miljøverndepartementet har følgende sammensetning:

Jan Abrahamsen Håvard Holm Jan Thompson

Avdelingen for naturvern og kulturminner

Avdelingen for vannmiljø

Avdelingen for internasjonalt miljøvernsamarbeid og polarsaker Henvendelser vedrørende programmet kan rettes til:

Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2

7004 Trondheim

Tel: (07) 58 05 00 eller

Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep

0032 Oslo 1

Tel: (02) 57 34 00

~

0 iO

N 00

\0

NATURENS~ .

.

TALEGRENSER

Miljøverndepartementet

Fagrapport nr. 9

KART OVER ATMOSFÆRISK AVSETNING AV SVOVEL- OG NITROGENFORBINDELSER I NORGE

U. Pedersen, S.E. Walker og A. Kibsgaard

Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang høsten 1988 i regi av Miljøverndepartementet.

Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurensninger og til pågående aktiviter under Konvensjonen for Langtransporterte

Grenseoverskridende Luftforurensninger (Geneve-konvensjonen).

I arbeidet under Geneve-konvensjonen er det-. vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved

utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner.

En styringsgruppe i Miljøverndepartementet har det

overordnete ansvaret for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norsk Polarinstitutt (NP) og Statens forurensningstilsyn (SFT).

Arbeidsgruppen har følgende sammensetning:

Jon Jerre

Tor Johannessen Terje Klokk Else Løbersli Fridtjof Mehlum

SFT, sekretær SFT

DN

DN, sekretær NP

Styringsgruppen i Miljøverndepartementet har følgende sammensetning:

Jan Abrahamsen Håvard Holm Jan Thompson

Avdelingen for naturvern og kulturminner

Avdelingen for vannmiljø

Avdelingen for internasjonalt miljøvernsamarbeid og polarsaker Henvendelser vedrørende programmet kan rettes til:

Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2

7004 Trondheim

Tel: (07) 58 05 00 eller

Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep

0032 Oslo 1

Tel: ( 02) 57 34 00

INNHOLD

Side

1 INNLEDNING

...

2 DATAGRUNNLAG ₂

2.1 2.2 3

Målinger Modell METODIKK 3.1

3.2 3.3 3.4

Interpolasjon NedbØrfeltet Tørravsetning Isolinjer

3 6 6 6 8 8 13

4 RESULTATER 13

4.1 4.2

Svovel Nitrogen

13 19

5 REFERANSER 29

KART OVER ATMOSFÆRISK AVSETNING AV SVOVEL- OG NITROGENFORBINDELSER I NORGE

1 INNLEDNING

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Statens Forurensningstilsyn (SFT) utarbeidet kart over atmosfærisk totalavsetning av svovel og ni- trogenforbindelser i Norge. Avsetningen er framstilt grafisk som iso- linjer og som verdier i et rutenett. For beregningene er det benyttet et rutenett på 50 km x 50 km, men resultatet er også presentert ved bruk av rutestørrelsen 150 km x 150 km, som er den sarrane som benyttes innen EMEP (European Monitoring and Evaluation Programme).

Kartene er basert på målinger og er for svovel sarranenlignet med modellberegninger. Målingene er fra året 1985, da det for dette året også er tilgjengelige modellberegninger.

Konsentrasjonsfeltene som ligger til grunn for avsetningstallene er beregnet ut fra målingene ved hjelp av den statistiske interpolasjons- metoden Kriging.

2 DATAGRUNNLAG

Avsetning av svovel og nitrogenforbindelser i Norge skjer på flere måter:

Våtavsetning (med nedbør):

Sulfat ( S04 )

Nitrat ( N0_{3 )} og amnonium ( NH₄ )

Tørravsetning (i luft):

Svoveldioksid (S0₂₎ og sulfat (S0₄)

Nitrogenmonoksid (NO), nitrogendioksid (N0_{2 ),} salpetersyre (HN0₃₎ og nitrat (N0₃₎

Ammoniakk ( NH_{3 )} og ammonium ( NH_{4 )}

Det er beregnet (modell) avsetningsfelt for Norge av både svovel og nitrogen, samtidig er det også målinger av en del av stoffene som er nevnt ovenfor.

2.1 MÅLINGER

Målingene er utført av NILU som et ledd i arbeidet med kartlegging av langtransportert forurenset luft og nedbØr i Norge. Målingene gjøres hovedsakelig på oppdrag fra SFT som et ledd i Statlig program for for- urensningsovervåking (SFT 1985). Målingene gjelder

Luft S0₂ og S0₄

N0_2, N0₃ +HN0₃ og NH₃ +NH₄

Det er benyttet 19 målestasjoner i Norge. Målinger av nedbØrkomponen- tene er gjort ved alle stasjonene, mens målinger av svoveldioksid og sulfat i luft er gjort ved seks av stasjonene. Ingen av stasjonene har målte nitrogenforbindelser i luft i 1985.

Tabell 1 gir en oversikt over målingene, mens figur 1 viser stasjo- nenes plassering på kartet.

For de stasjonene som mangler målinger av svovel og nitrogenkompo- nenter i luft, er tørravsetningens bidrag til den totale avsetning be- regnet på grunn lag av målinger gjort i 1986-1988 (Joranger, personlig kommunikasjon). Tørravsetningen i prosent av den totale avsetning er minst i sør og øker gradvis nordover til Finnmark.

Tabell 1: Nedbørmengder og veide årsmiddelkonsentrasjoner av svovel og nitrogen i nedbør på norske bakgrunnstasjoner i 1985.

Nedbør so₄_s NOrN NH4-N Nr Stasjon H.o.h. Lat. Long. nm mg/1 mg/1 mg/1 201 Birkenes 190 58 23 8 15 1409 0.98 0.58 0.57 208 Skreådalen 475 58 49 6 43 1895 0.59 0.32 0.33 236 Treungen 270 59 01 8 32 892 0.68 0.39 0.37 752 Gulsvik 260 60 22 9 39 689 0.73 0.35 0. 72 400 Narbuvoll 768 62 21 11 28 671 0.40 0.17 0.28 554 Haukeland 204 60 49 5 35 2930 0.44 0.21 0.26 465 Kårvatn 210 62 47 8 53 1462 0.20 0.07 0.10 215 Tuatervatn 439 65 50 13 55 1344 0.22 0.08 0.10 385 Jergul 255 69 24 24 36 406 0.43 0.12 0.34 206 Lista 13 58 06 6 34 996 1.11 0.80 0.68 237 Vatnedalen 800 59 28 7 23 794 0.43 0.22 0.18 572 Vikedal II 60 59 32 5 58 2223 0.63 0.30 0.33 218 Løken 150 59 48 11 27 894 0.86 0.47 0.51 238 Risdalsheia 340 58 24 8 19 1293 0.99 0.54 0.55 687 Lillestrøm I 100 59 58 ₁₁ 02 801 0.84 0.43 0.90 617 Kaupanger 500 61 09 7 16 769 0.35 0.14 0.12 655 Nausta 265 61 35 5 54 1934 0.29 0.13 0.09 382 Kise 128 60 46 10 48 715 0.72 0.39 0.45 381 Aa 95 59 40 10 47 782 1.00 0.57 0.53

....

.,.

I

\

' _'

kf \

\ I I B ',

'

\

\

\'

,,

I

\

\

\

'

1 N201 2 N208 3 N236 4 N752 5 N400 6 N554 7 N465 8 N215 9 N385 10 N206 11 N237 12 N572 13 N218 14 N238 15 N687 16 N617 17 N655 18 N655 19 N382

Birkenes Skreådalen Treungen Gulsvik Narbuvoll Haukeland Kårvatn Tustervatn Jergul Lista

Vatnedalen Vikedal II

Løken

Risdalsheia Lillestrøm I

Kaupanger Nausta Kise

As

Figur 1: Bakgrunnstasjoner i Norge i 1985.

2.2 MODELL

De beregnede avsetningsfeltene er basert på Meteorologisk Institutts EMEP-modell (Eliassen et al., 1988). Den beregner tilførsel og avset- ning av svovel og nitrogen fra kilder i Europa til EMEP rutenettet

(150 km x 150 km). Verdiene i hver rute regnes som middel over ruten.

Modellen er basert på utslippsdata av svoveldioksid, nitrogendioksid og ammoniakk i Europa. Beregningene er utført som en del av arbeidet innenfor EMEP-samarbeidet.

3 METODIKK

Framgangsmåten som er benyttet for å komme fram til avsetningskart for svovel og nitrogen, kan deles inn i følgende trinn:

a. Interpolasjon av målte konsentrasjonsverdier i nedbØr til et 50 km x 50 km rutenett.

b. Multiplikasjon av de fremkomne konsentrasjonsfeltene med et til- svarende midlere nedbØrfelt (50 km x 50 km). Dette gir et våtav- setningsfelt.

c. Beregne et tørravsetningsfelt som kan adderes til våtavsetnings- feltet og gi totalavsetningen i det samme 50 km x 50 km rute- nettet.

3.1 INTERPOLASJON

Interpolasjon av målingene er basert på Kriging interpolasjon (Journel

og Huijbregts, 1978). Kriging er en statistisk interpolasjonsmetode som er basert på korrelasjon mellom måleverdier i ronmet.

La

c;

for k=l, .••. ,N. Vi ønsker å prediktere en verdi i punktet O med ko- ordinater (Xo,Yo ). Det etableres en lineær prediktor

N C = [ w C

0 k k

k=l

der wk er vekter som skal besterranes. Vektene besterranes på grunnlag av en såkalt variogramfunksjon y(h) der h betegner romlig avstand. Romlig korrelasjon K(h) er knyttet til variogramfunksjonen y(h) ved uttrykket

K ( h) = 1-y ( h) •

Vi tenker oss at måledataene er realisasjoner av et romlig stokastisk fenomen, hvor data som er samplet i avstand hi rommet har en korrela- sjon K(h) som er avhengig av avstanden h. Variogramfunksjonen bestem- mes enten objektivt på grunnlag av måleverdiene, eller den blir subjektivt fastsatt.

Det finnes tre hovedtyper av Kriging-metoder: Simple Kriging, Ordinary Kriging og Universal Kriging.

Under Simple Kriging antas forventningen til måleverdien å være null, mens den under Ordinary Kriging antas å være konstant, og forskjellig fra null. Under Universal Kriging antas forventningen til måleverdien å følge et plan med ubestemte koeffisienter. Lokalt vil da metoden være tilnænnet forventningsr~tt, dersan de lokale måleverdiene til- nærmet ligger på et plan (f.eks. i forbindelse med lokal romlig trend). Vektene vil i alle tilfeller bli bestemt utfra kravet om for- ventningsretthet og minimum prediktor feilvarians.

Universal Kriging er benyttet her fordi de målte konsentrasjonsfeltene av både sulfat, nitrat og anmonium, har en tydelig geografisk gradient. Ut ifra det saner nevnt ovenfor, er da Universal Kriging den rette metoden å benytte.

3.2 NEDBØRFELTET

For å komme fram til et nedbørfelt som kan benyttes til direkte multi- plikasjon av det interpolerte konsentrasjonsfeltet, har vi tatt ut- gangspunkt i Meteorologisk Institutts midlere nedbørkart for perioden 1931-60. Ut fra dette kartet er det så generert en midlere nedbørverdi i hver av de 50km x 50km rutene som dekker Norge, ved å beregne det aritmetiske middel for de stasjonene som ligger innenfor samme grid- rute. Tilslutt er det gjort korreksjoner for året 1985 i henhold til kart over prosent av normalen for 1985. Figur 2 viser det korrigerte nedbørfeltet for 1985, presentert som middelverdier i et 50 km x 50 km rutenett.

3.3 TØRRAVSETNING

Som tidligere nevnt ble det bare målt konsentrasjoner av sulfat og svovel på noen få stasjoner i 1985. For årene 1986, 87 og 88 er antal- let målestasjoner øket, og det er også foretatt målinger av nitrogen- oksid, sum(N0_3- + HN0₃₎ og sum(NH_4• + NH_{3 ).}

På bakgrunn av disse målingene og de foreliggende målingene for 1985, er det beregnet tørravsetning, scmner og vinter av svovel, oksidert nitrogen og redusert nitrogen, for hver enkelt stasjon. Tørravsetnin- gen er kalkulert på basis av middelkonsentrasjonene i luft sammen med avsetningshastigheter gitt i litteraturen (Devland og Eliassen, 1976;

Dollard og Vitols, 1978; Fowler, 1980; Garland, 1978; Voldner og Sirois, 1986; Hicks et al., 1987). I sum (N0₃+HN0₃₎ antas N0₃ å bidra med 75% og HN0₃ med 25%. ··I sum ( NH₃ +NH_{4 ) ,} bidrar NH₃ med 8% og NH₄ med 92% (Ferm, 1988).

For hver stasjon er det deretter beregnet en midlere tørravsetnings- prosent av totalavsetningen og verdien er så interpolert til hele feltet ved å benytte Kriging interpolasjon.

Figurene 3-5 viser tørravsetningens prosent av totalavsetningen for henholdsvis svovel, oksidert nitrogen og redusert nitrogen.

I/

./ )I' ' _'-

51} ~ ~ ljj

V

m..

/El'

V

ij~ ~ ~ ~ ~ .(.., ^V

<~

_-9i7 h.\45

_' -

iii 3ll _~

-

7fJO

"

si

- - ...

\

...

L

•

^...

000 !MlQ ~ ~ ^3iK)

1n

'

I~

H"I >IJ:lll 3)()

..

~ 702 .fil C.

' ^,_

ti~ IEB3

I~ I/

u

- _I

_\

11

·~

' _\ \

&19~ 106i

'he ~, ₁

r~

~ 15( 113:,/

I \

~

I ..

,.,

--· -

1~ ^[1201: I Tc?) 700 ~

[121M 1413 107!i

ltj,

!51 117 !Bl

fm '~

~ b'ln . !ill

,,,.,

'

193 ~

rr

1010

.r/iJ

1011

fm

1~

ra

14! lrl«i ⁸¹ D ^,Si m

no

1( ill 7fJO 742 1122 816 7-4◄ ^{1124 820 ~ (}

~ ^{1 ...} _11£'=' rp, æs ^{541 Jg) I} a.ti ~ 9M

i.:;

~ m 700 . ..._

fJj] 570 _DIit' l'llCIIII "

~ ^{12410 1ij} 7fJO BfJJ 1117 910

I~

æs 924 1093 116::

f.40014 '1611

-

I

1700 151E !00

1 '

4

~

v

'

Figur 2: Korrigert nedbØrfelt for 1985 (mm), gitt som middelverdier i et 50 km x 50 km rutenett.

Figur 3: Tørravsetningens bidrag i % til den totale avsetning av svovel i 1985.

Figu r 4: Tørr avsetn ingens bidr ag i% til den totale avsetning av oksi- dert nitrog en i 1985.

Figur 5: Tørravsetningens bidrag i% til den totale avsetning av redu- sert nitrogen i 1985.

3.4 IS0LINJER

Isolinjekart benyttes vanligvis til å presentere punktverdier i f.eks.

et målenett. I dette arbeidet, er resultatene gitt som middelverdier i et rutenett, hvor hver rute representerer et areal på 50 km x 50 km.

Isolinjene er i denne rapporten trukket ved hjelp av en datamaskin- basert grafisk rutine, hvor rutenettverdiene behandles som punkt- verdier lokalisert i den enkelte rutes midtpunkt.

Isolinjekartene inneholder således ingen ny informasjon i forhold til verdiene i rutenettet, og må av den grunn bare sees på som en alterna- tiv presentasjonsform.

4 RESULTATER

På de følgende sidene er resultatene presentert, først for svovel og deretter for nitrogen. For nitrogen er beregnet avsetning av oksi- derte forbindelser (N0_2, N0₃ og N0₃+HN0₃₎ og reduserte forbindelser

( NH/ og NH₃ +NHJ), vist som separate kart.

Konsentrasjon og avsetningsfeltene for svovel og nitrogen er framstilt både som verdier i et 50 km x 50 km rutenett og med isolinjer.

Totalavsetningen blir også vist som gjennomsnittsverdier for EMEP- rutene (150 km x 150 km).

4.1 SVOVEL

Figur 6 viser sulfat-konsentrasjonen i nedbør i 1985. Kartet bygger på målte konsentrasjonsverdier på 19 målestasjoner. Figurene 7-8 viser våtavsetning og totalavsetning ( våt og tørr) av svovel både som verdier i et 50 km x 50 km rutenett og med isolinjer.

Den totale svovelavsetningen for hele Norge er vist som verdier i et 150 km x 150 km rutenett i figur 9 sammen med det tilsvarende modell- beregnede feltet. Videre er disse to avsetningsfeltene sammenlignet i

.et xy-diagram (figur 10), hvor hver grid.rute er representert med et tallpar i diagrammet.

Ut i fra figurene 9 og 10 kan vi trekke følgende konklusjoner

Gjennomgående god overenssterranelse mellom det målte og det bereg- nede feltet. Overenssternmelsen er særlig god i sør-Norge, hvor det også er god dekning med målestasjoner.

I kystområdet fra Stad og nordover, gir ekstrapolasjonen av målte verdier signifikant lavere verdier enn beregningene.

Øst-Finnmark er sterkt påvirket av utslipp på Kola-halvøya. Målin- ger av sulfat i nedbØr og S0₂ i luft i Pasvik er ikke med i denne rapporten, men utslippene på Kola er tatt med i Meteorologisk Institutts beregninger.

En mer fullstendig diskusjon av avvikene forutsetter at en også går inn på de tekniske detaljene i modellberegningene.

Dersom resultatene fra de målinger som nå foretas i Øst-Finnmark hadde vært tatt med, ville overensternmelsen sannsynligvis vært bedre.

I tillegg ville en utfylling med data fra svenske og finske nedbØr- stasjoner vært med på å styrke analysen.

\

---,

U) '

Figur 6: Sulfatkonsentrasjonen i nedbør 1985 (mg S0₄-S/l).

I/

/ >I'

'

OJ.

/

o.~ ~ ^0.2

H

/

Q.t

~-~ ^aJ

1,Q.\ \1 0:1 ~

' ~-

0.1 1~1 ~1 o.1 ~J

-

ld ^{0.1 0.1 0.2 ,}

" ' - ^.. _..

L~ 0.1 0.1 ^0(2'

~-

0.1 o.t ~1 lt.t- ^O,A f,q.J.. -,

0.

.o.1

- ..

~ 0.1 0.1 ~ ^'\

,_

,~

/

0.i i(j

d1

\

o,j

\ \

01 ~ 0.2

'h

'

I ~2 0.2 \ )

I I

\

.2 0.21,

o:'1 ~2 b~ '

0.1 ~.3 0.2 ~3

0~ 0.3 oj 0.3

'

0.2 0.4 0.4 o)

·,

0.2 0.3 0.3 ~.3

'~

0.3 ;(f3 ~4

"

).2

b'Ji

0.1

o/i.

0.1 t.2 0.2 0.2 0.2 0.3 '9.,4. ...

0,.2- b.2 0.2 0.1 0.2 0.3 0.5 oJi

0. ~.3 0.1 0.1 0.2 0.4 0.5 0.6 OÆ

o. 0.4 0.2 0.3 0.4 0.5 0.5 0.7 0.7 e.s

I..

<5 0.5 Q.4 ,;2 0.3 0.3 0.6 o.~ ^0.9

o:e

o.'6 lo.a

ti'

"4t

_~-0

oi "

0.7 0. 1.3 0.9 0.8 1.0 .2

o.e' _~-i ~.3 1.3 1.5 .0

4, ^{0.7 H -r:i} -i1 /

~ V

'

,,o,E::

'

\

,,

'

✓ I

\

\

\ ....

\

, ...

'\

'\

~

---,

to

Figur 7: Sulfat i nedbØr i 1985 (g S0₄-S/m2), gitt som middelverdier i et 50 km x 50 km rutenett og med isolinjer.

I/

Oj~t\a ^I o}.i

[7

0.5~ 0.7~[iJ

0.2 ~3 o:'3 0.4 'G,.5

'

!rl

L ~ 0.3 0.3 0<4 0.2 o.: ~2 lt.l ^().,a .3 - ,

1

f.1 m

I/

◄

' ^\

. 0,2 [(~ 0~

I\ \

Ii

h

I •' ~ .3 Q, ^3•1 l

~ .3 0.4,/ I

\

0.2

\.4

\4

o) o.5 o.l o.5 o.~ o.6 o.6 o) 0.2 0.4 0.4 .5

P.4 Qt4 ~-5

'

~-4

b~

0.2 0/3 0.3 0.4 0.4 lh-4 0.2 ~.3 0.2 o.3 o.3 o.4

ru.~

O,.l ~ .3 0.3 0.2 0.3 0.5 0.7 I o.ll ._

0., 11.3 0.2 0.2 0.3 0.5 0.7 0.8 0.8~

o. 0.5 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 0.8 .0 (

~6 o.6 ~.5 ~2 o.4 0.4 0.1 o.a 1.0 h,

o.41-~1.o

¥1

,.i.,

~ 1.3 OJ 0.4 0.5 0.7 0.8 0~ "

0.7 illO.

J\

0.91{~~.5 1.5 1.7 ~.1

l v

'

\

--- _{--, ...}

Figur 8: Totalavsetning av svovel i 1985 (g S/m²), gitt som middel- verdier i et 50 km x 50 km rutenett og med isolinjer.

-,

' ^,_

\

-, '

,o.5 ,o .5

0.

0.

,o.5 'Q_.

...

0.8 0.7

0.5 0.8

Figur 9: Totalavsetning av svovel i 1985 (g S/m2), gitt som middel- verdier i et 150 km

x

(nederst).

0

.

N N

E /

'

(/) (X) /

0)

.

:J /

L ^(D /

(D

.

0)

C /

..J ...J

-.t" ~ /

-o I:

.

/

N ~/

.

~ /

0

.

/

(X) /4 ~

.

~

0 ~

/~

(D

.

0 ~ /

-t" ~

~t~~

0

.

N ~~~

. / $

0 /

/ 0

.

0

o.o

EMEP modell Cug S/m2)

Figur 10: Totalavsetning av svovel basert på målinger sammenlignet med modellberegninger (g S/m2 ). Sammenligningen er gjort rute

for rute i et 150 km x 150 km nett.

4.2 NITROOEN

Resultatene for nitrogen er delt i to, først vises resultatene som bygger på målinger av oksiderte nitrogenforbindelser (N0_2, N0₃ og HN0_{3 ).} Deretter resultatene som bygger på de reduserte nitrogenforbin- delsene (NH₃ og NH_{4 ).} Det er ikke foretatt sammenligning med modell- beregnede verdier for nitrogen.

Figur 11 viser nitratkonsentrasjonen i nedbør i 1985. Kartet bygger på målte verdier på 19 stasjoner. Figurene 12-13 viser videre våtavset- ning og totalavsetning av oksidert nitrogen som verdier i et 50 km x

50 km rutenett og med isolinjer.

Den totale avsetning av oksidert nitrogen er vist i figur 14 som verdier i et 150 km x 150 km rutenett.

Tilsvarende resultater for redusert nitrogen er vist i figurene 15-18.

\

---, _...

...

'

' 'M ' . 'o _\

\

ru

'

\

\

Figur 11: Nitratkonsentrasjonen i nedbør 1985 (mg N0₃-N/l).

r;

/ ~/' ~

0.Q. M ra,o ^ojJ

V

0.Q ~ ^0.0 J:6 _~

~:/

9'1

&.\ c...,

10.\ -.o ^(l0

' -~

~o a:'o ^0.0

~'° ^-

0.0 _\

n

- ..

'

L~ 0.0 0.0 oro·

,_

0.0 0. ~o ^{t,e- l>:-0} ri,o.

-·

0. 4.0 ^{0:1 0.0 ,_} _'-

-

~ ^{0.0 0.0v}

', - ^v

,b

I/

o.e ' o,d ^l,N

-

^' \ \

'

~ 0 o{Q ~.o

a-.,

I ~~o ^0.0

'

I

\

.1 0.11,

o\

I ..

0.0 \.1 0.1 ~1 1,

o,

0.1 0.1 0.2 0,11

.

0.0 0.1 0.1 f2

...

u

"

).1

P;t

0.0 o/1 0.1 0.1 0.1 Iht

0.0 ►.1 0.1 0.1 0.1 0.1 'e.~ -.

0)' .1 0.1 0.1 0.1 0.2 0.3 ~ 0. f?.1 0.1 0.1 0.1 0.2 0.3 0.3 0.3 0. 0.2 0.1 0.1 0.2 0.2 0.3 0.3 0.4 ~.5

<

1{2 0.2 Q..2 •1 0.1 0.2 0.3 O.

◄

'o~

o.~ ^~.4

¥l

I~

0.3 fb.( _~ 0.4 0.2 0.3 0.5 11 6 0.3 o.~ o.~ ^{0.5 0.4 0.6 .7}

"

0.4 0.8 0.9 .6

4

~ ~

'

o· ~

\

\

,,

.,, '

I

\

\

\

...

\

'

Figur 12: Nitrat i nedbØr i 1985 (g N0₃-N/m2), gitt som middelverdier i et 50 _km x 50 _km rutenett og med isolinjer.

I/

/ \/'

"

o.i ~ l1 I~

V

o.a _~ ^0.0 !Ji ~

V

9'~ ~o ^O;G

~.r

·~

1.Q..\ \0 (li •

' . - ^'

6-o

'

0.1 0.1 \.

d 0.0 0.1 0.1 , ^\

- ^-~ ...

L~ 0.0 -

0.1 Of1 0.1 0. ~o ^{~-t ~}

,i.i

0. .0.0 o:t ^0.0

.... ~-

~ 0.0 0.0~

"'

-

,~

^I/

0 •• ^irN w"il q.-ø

^,.

\

'o,t II~ 0~

\ \

b

^a".t

^I

~o ^0.1

'

I ^I

\

.1 0.1 ~

0~ ¥.1 b~ ^....

0.1 \.1 0.1 ~2 ^I \

o, ^0.2 oJ ^0.3

0.1 0.2 0.3 o) 'r\

0.1 0.2 0.2 ~-3 .... ^~

0.2 912 l)._3 _).1

_h~

"

0.0 0/1 0.1 0.2 0.2 ~?

0.0 ~-1 0.1 0.1 0.1 0.2 'II.~

...

0.) b.t 0.1 0.1 0.2 0.3 0.5 oJ;

0., ~-1 0.1 0.1 0.2 0.3 0.5 0.5 0.5~

0. 0.2 0.1 0.2 0.3 0.-4 0.-4 0.5 0.6 ld).7

<

1{3 0.3 ~-2 It.i 0.2 0.2 ^0.4 0.6 0.7

o:t

o.'s ^~.5 ~ 't.2 0.2 0.2 0.-4 0.5 ^L.'- ...

Ul{ ^"V.~

~ ^0.6 oi 0.2 0.3 0.-4 0.5 0

"'

0.3 ~ t()I ^0.4 0.2 0.3 0.5 11 ~7 0.4 0. 0.7 0.6 0.5 0.7 .8 0.5 f~

».9

4

~ ~

'

' --- --,

....

Figur 13: Totalavsetning av oksidert nitrogen i 1985 (g N/m²), gitt som middelverdier i et 50 km x 50 km rutenett og med iso- linjer.

\

,_

' '

\

.,,

\

'\0.3

... - ..

..

0.2 0.4

Figur 14: Totalavsetning av oksidert nitrogen i 1985 (g N/m2), gitt som middelverdier i et 150 km x 150 km rutenett.

\

, .

,, 0

~

...

-- ', _,, ...

0 \ ,_

---,

,,

(\J

"

0

o'

\ ⁽¹¹

\ \ .... 0 _'<f

\

ID

Figur 15: Ammoniumkonsentrasjonen i nedbØr 1985 (mg NH₄-N/1).

/

./ /'"

OJ ~ \1 I~

V

o.~ _~ ^0.1

v.r

/

9.:1

-~ ^,.

1 j_.\ _{:\1 Q.1}

' -

1~1 o".'1 o.i ~ .. 1

-

0.1 _'\

Jr.~

-· ..

L~ ~

0.1 0.1 on

0.0 0. ~1 lt.t ~

i.£ -.

o. ~.1 ^{O~t 0.1 '•}

..

:ii ^{0.1 0.1} C,

", -~

"'

,hl

OJ V

0.8

iU

\

' o,d _lt.t 0~

' \

'

l

'a'.1 'r--\

I _{~~1 0.1}

"

◄.1 0.1~'

\

o:,, ¥.1 b4 ^...

0.1 l1 0.1 \1 ^I

0~ 0.2 oJ ^0.2

' \

0.1 0.2 0.2 o; ^'f"\

0.1 0.1 0.2 ~-2

...

I0.2 I 'i^{2 0..2}

"

Q.1 /J';e 0.2 ~2 0.1 I q/1 0.1 0.2 0.2 ~?

0.1 ~.1 0.1 0.1 0.1 0.2

re.,

0~ .1 0.1 0.1 0.1 0.2 0.3 ~

oJ

o:J

<

(.1 0.2 ~.1 t-1 0.2 0.3 0.6 o.~ ^~.5

0~

o.'! ^0.3 ~ t.2 0.2 0.3 0.4 0.4 ^L'-. ~

VJ(' v.~""

~ ^0.6

of)

oA "

0.3 ~ ~ 0.4 0.2 0.3 0.4 I 5 0.4 0~ OJ_ 0.4 0.4 0.6 .7

o.i ~-~

4

...

-

t_ _~

'

---,

"'

' _'

' '

\

,,

., '

I

\

\

\ ....

\. 0

-,o· '?

0 I),-

'a· ✓

Figur 16: Ammonium i nedbør i 1985 (g NH₄-N/m2), gitt som middel- verdier i et 50 km x 50 km rutenett og med isolinjer.

I/

/ >/'

"

0,S. ~ \3

Iv.i /

o.~

IJ1

/

ro.z

.~

10\ _\2

i2 ^•

'

42 o".'2 'OJ

-

0.2 0.2

"

d 0.1 0.2 0.2 ~ _\

- ..

L t:'t 0.1 0.2 ~

-.

0.0 0. ~1 t.t ^G..!

i,2 -

'

0., 0.1 _'-.

ti.l ^{0.1 0.1~}

' _'-·

,~ ⁱ

^I/

O.! l!!

_o,d

_(J

_o~~

' _\ I\ _\

Oo

le ',

I .1 0.2

'

~ .2 ^0.21, I ^I

\

o,

0.1 ,.2 0.2 \2 \

o,

o.~

0.2 0.3 0.3 o)

·,

0.1 0.2 0.2 ~.3

'~

0.2 ,2 ~,3 _).2

_b~

"

0.1

t'/i

0.1 ).2 0.1 0.2 0.2 0.3

~.~ ...

O.,J- \.1 0.2 0.1 0.2 0.3 0.4

~-

0. ft.1 0.1 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.5

o. 0.2 0.1 0.2 0.3 0.5 0.5 0.7 0.6 iD.6

<

1(2 0.2 ~.2 ~1 0.3 0.3 0.7 0.8 0.6

'o~

0~ 0.4 ~ l:2 0.2 0.3 0.5 0.5 ">t' ^{'- 111 ••}

~ ^0.7 oi 0.2 0.3 0.4 0.5

OA '

0.4 ~ ~ 0.4 0.2 0.3 0.5 I 6 0.4 0, 0.7 0.5 0.5 0.6 .7

o.?

:».e

^u

~ _0.4 ^-... .... _ir.r

-

~ V

'

\

--- --, _...

Figur 17: Totalavsetning av redusert nitrogen i 1985 (g N/m2), gitt som middelverdier i et 50 km x 50 km rutenett og med iso- linjer.

\

,_

✓

..

0.

c(.3

\

'0. 3

'\

"'

-

_..

0.2 0.5

Figur 18: Totalavsetning av redusert nitrogen i 1985 (g N/m2), gitt som middelverdier i et 150 km x 150 km rutenett.

5 REFERANSER

Dollard, G.J., Vitols, V. (1980) Wind tunnel studies of dry deposition of S0₂ and H₂S0₄ aerosols. I: Internat. conf. on impact of acid preciiitation. Sandefjord 1980. Ed. av D. Drabløs og A. Tollan.

Oslo- s (SNSF-prosjektet), s. 108-109.

Devland, H., Eliassen, A. (1976) Dry deposition on snow surface.

Atmos. Environ., 10, 783-785.

Eliassen A., Hov Ø., Iversen T., Saltbones J. and Simpson D. (1988) Estimates of transboundary transport of sulphur and nitrogen over Europe. Oslo, Det norske meteorologiske institutt (EMEP/MSC-W Report 1/88).

Ferm, M. (1988) Measurements of gaseous and particulate NH₃ and HN0₃ at a background station. Interpretation of the particle composition from the gas phase concentrations. Proceeding from COST 611

Workshop, Villefrance sur Mere, 3-4 May 1988.

Fowler, D. (1980) Removal of sulphur and nitrogen compounds from atmosphere in rain and by dry deposition. I: Internat. conf. on im act of acid reci itation. Sandef ord 1980. Ed. av D. Drabløs og A. Tollan. Oslo- (SNSF-prosjektet), s. 22-32.

Garland, J.A. (1978) Dry and wet removal of sulphur from the atmosphere. Atmos. Environ., 12, 349-362.

Hicks, B.B., Baldocchi, D.D., Meyers, T.P., Hosker Jr., R.P. and Matt, D.R. (1987) A preliminary multiple resistance routine for deriving

dry deposition velocities from measured quantities. Water, Air and Soil Pollution, 36, 300-311.

Hoem K., Joranger E. (1987) Precipitation and air chemistry at the Norwegian background stations, 1985. Lillestrøm (NILU TR 3/87).

Journel A.G., Huijbregts Ch.J. (1981) Mining Geostatistics, London, Academic Press.

SFT (1986) Overvåkning av langtransportert forurenset luft og nedbØr.

Oslo, Statens Forurensningstilsyn (Statlig program for forurens- ningsovervåkning, Rapport 256/86).

SFT (1987) Overvåkning av langtransportert forurenset luft og nedbØr.

Oslo, Statens Forurensningstilsyn (Statlig program for forurens- ningsovervåkning, Rapport 296/87).

Voldner, R.C., Sirois, A. (1986) Monthly mean spatial variations of dry deposition velocities of oxides of sulphur and nitrogen. Water, Air and Soil Pollution, 30, 179-186.

RAPPORTTYPE RAPPORTNR. OR 28/90 ISBN-82-425-0133-5 OPPDRAGS RAPPORT

DATO JULI 1990 ANSV.

SIG1J~I

.. '-7

TITTEL

I

Kart over atmosfærisk avsetning av svovel- og u. ^Pedersen

nitrogenforbindelser i Norge

NILU PROSJEKT NR.

0-8957

FORFATTER(E) TILGJENGELIGHET *

u. ^Pedersen. S.E. Walker, A. Kibsgaard

OPPDRAGSGIVERS REF.

OPPDRAGSGIVER (NAVN OG ADRESSE) Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep

0032 OSLO 1

3 STIKKORD ( a mak■. 20 an■lag) (sulfat) (nitrat)

Avsetning Svovel Nitrogen

I I

REFERAT (mak■. 300 an■lag, 7 linjer)

Målinger av svovel- og nitrogenforbindelser i luft og nedbør er benyttet sammen med nedbørsdata fra Det norske meteorologiske institutt til å lage avsetningskart for svovel og nitrogen i Norge. Resultatene presenteres i et 50 km X 50 km rutenett. Til slutt blir det gjort en sammenligning med modellberegnede avsetningsfelt.

TITLE

Deposition mapping of sulphur and nitrogen compounds in Norway.

ABSTRACT (max. 300 characters. 7 lines)

Measurements of sulphur and nitrogen compounds in air and precipitation together with precipitation data from The Norwegian Meteorological Institute is used to make deposition maps of sulphur and nitrogen in Norway. The results are presented in a 50 km x 50 km grid net. Finally.

the results are compared with model data.

* Kategorier: Apen - kan bestilles fra NILU A Må bestilles gjennom oppdragsgiver B

Kan ikke utleveres C