• No results found

trapp_1981_29.6-24.7.pdf (1.087Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1981_29.6-24.7.pdf (1.087Mb)"

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

FORMÅL:

PERSONELL:

VAK'rORDNING:

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "JOHAN RUUD"

Tromsø 29 juni kl 1800, 1981 Tromsø 24 juni kl 1500, 1981

~~1~e1 i~·l-te,ft,t 0 ~

.2J3i- G{ioteue.t

Undersøke fordeling og mengde av postlarver og

blekksprut. Planktonprøver og hydrografi. Genetiske undersøkelser av sild og torskeyngel.

H. BjØrke (til 8 juli), V. Frivoll, K. JØrstad (fra 8 juli t i l 22 juli), K. Hansen (fra 13 juli), L.Sø Mohamed, G. Nilsen.

2-vakt

GjennomfØring: Stasjonsnettet er vist på Fig. l. Det ble brukt CTD-sonde, Harstadtrål og Judaynett (36 cm). CTD-sonden ble trukket fra bunnen eller fra 300 m t i l overflaten. Judaynettet fra 200 m t i l overflaten. Harstadtrålen målte 8 x 8 favner i åpningen og var kledd med tobisnett i de bakre 4 m. På snittene ble det tatt to trekk~ ett med overtelna i 40 og 20 m dyp og tauetid 15 minutter i hvert dyp, og ett med overtelna i over- flaten og med tauetid 30 minutter. Toktet ble ikke værhindret.

Skriveren for CTD-sonden klikket av og t i l , og da ble trekket bare tatt fra 100 ro.

LarveprØvene ble bearbeidet ombord, og vanligvis ble 50 larver lengdemålt når dette antallet var tilstede. Ved store prØver ble imidlertid bare 5-10 larver målt av larver som var relativt

fåtallige i prøven, da prØven ellers ikke ville blitt ferdig bearbeidet fØr neste stasjon.

~~te~: Bare resultatene fra postlarveundersØkelsene er tatt med her FØlgende arter av postlarver ble funnet: Torsk, sild sei uer loddev tobis, blåsteinbit, grå- og flekksteinbit, hornkvabbe, langebarn, knurr, gapefl.yndre, hyse, kutling,

kolmule, lange, brisling, ringbuk, blåkveite, ulke, panserulke og rognkjeks.,

(2)

Uer var den tallrikeste arten .. Den ble funnet i størst antall i Vest-Spitsbergen-strømmen (Fig. 2) .• Lengden vari.erte fra 8 til

28 mm med en gjennomsnittslengde på ca. 13 mm. Lusuer dominerte i prøvene ..

Lodde ble funnet på alle snittene fra Hekkingen og østover, i størst antall på de to Østligste (Fig. 3). Bare yngel under 40 mm ble regnet som årsyngel. Den minste yngelen, 13 mm, ble funnet utenfor SØrØya. Ellers Økte middellengden av yngelen jo lengre øst en kom.

S~ld ble funnet på alle snittene (Fig. 4). Den varierte i lengder fra 25 t i l 39 mm. Gjennomsnittslengden av yngelen er vist på figuren. Det er en svak tendens til lengre larver jo

lenger øst en kommer.

Torsk ble funnet på alle snittene, men mest i området FuglØya - sørøya (Fig. 5). De minste larvene ble funnet nær land og i den sørlige del av området.

Tobis ble funnet på alle snittene, men .i li te antall. Jevnest var utbredelsen i Vest-Spitsbergen-strønnnen ('Fig. 6). Lengden varierte fra 31 t i l 54 mm.

Sei ble funnet spredt i den nordlige del av området (Fig. 7).

Den minste yngelen ble funnet nær land. Ellers er yngelen betydelig større enn torskeyngelen.

Hyse ble funnet spredt i området, men mest i den· sørlige delen (Fig. 8). Lengden varierte fra 20 til 67 mm med en gjennomsnitts- lengde på ca. 45 mm.

Blekkspruten Gonatus ~abr~cii ble funnet i størst mengde i Vest-Spitsbergen-strømmen (Fig. 9). Et tråltrekk på 550 m dyp etter større Gonatus på stasjon 1051 ga blant annet en større

Gonatu~ (125 mm) og en Laksetobis?

Sammenligning med tidligere år.. Fordi stasjonsnettet og

tidsronunet for innsamling stort sett var det sannne fra 1978 til

(3)

- 3 -

1981, kan en sammenligne mengden av yngel ved å regne ut antallet pr. stasjon for de viktigste artene. Antall stasjoner og antall yngel kan ikke uten videre taes fra figurene i denne rapporten, fordi enkelte stasjoner er kuttet ut og andre er lagt t i l i forhold t i l tidligere år, og yngel fra tidligere hal som er blitt liggende i trålen, ikke er med i figurene.

Sild Torsk Hyse Sei Lodde Tobis Uer

1978 116 53 6 l 2 10770

1979 67 32 2 3 l l 1544

1980 150 l l 8 165x . l 2064

1981 200 80 l l 4195x 9 6460

X Bare overflatetrekk

FØr en markert god årsklasse er registrert, er det vanskelig a o vurdere disse tallene i forhold t i l hverandre.

En markert Økning i indeksen finner en hos torsk, lodde og uer.

Både uer- og loddeyngel har på denne tiden et utbredelsesområde som er større enn undersØkelsesområdet, så disse tallene sier ingenting om årsklassens relative styrke. Økningen i lodde- indeksen og fordelingen av yngelen indikerer likevel et vest- ligere innsig enn tidligere år. Økningen i torskeindeksen fra 1980 t i l 1981 er imidlertid markert. 0-gruppeundersØkelsene i hØst vil vise om denne årsklassen er markert større i 1981.

Herman BjØrke (sign .. l

Bergen, 29 juli 1981

Karsten Hansen (sign.)

(4)

75°1---~---~---~---_L __________ _ i ____________ ~

67 o

1

z 2

1048

1004

1001

984

980

1 0° 15°

F/F .. JOHAN RUUD" STNR 970- 1087

\)

1070 ~-....---11072

20° 2 5°

30 J U N l - 24 J U L l 19 81

FIG. l Kurser og stasjoner. l: Harstadtrål, CTD- sonde, Judayhåv 36 cm. 2: CTD- sonde.

(5)

.... 5 -

75°(---·----L---L---~L---~---~~---!-

FIGs 2

5348.

6 71e

1520 • 1 o 7 2 3 •

2 46.

1416.

5485.

120 • 48'

Q

3050

230 • 1 5612 • 1029,0

6226. 1459,0 73•

2623•

3704 • 89(5

21415.

2 6398 3393 •

37707 • 632~5

42221 • 23296 •

577 7

• 570

• 7 422 .2 862

• 973 9 .13612

.4 70

no·

1084.

3012.

1029•

427·

6 8 8 o.

,3 os 256 •

,1546 290 .

• 219

;387 105.

,592

37•

~~·

8482 •

11540 • 56 7 5 •

6232 • 132~

14861 • 21\431 • 879Q 52 72 •

Antall ueryngel pr/ tråltime.

·169

•3670

• 6820

(6)

75°~---~---~---~---L---~---r-

234

1.

26 2'

4 YO

1.

• 318

15 • 22

16 • 28

25

21 • 25

·1821 23

• 602 25

• 258 22

Q

•72 29

• 401 24

• 662 29

• 3837 29

• 8590 28

• 23992 29

• 39 27

• 94 28

• 88 J3

·1 33

FIG. 3 Antall loddeyngel <40 MM pr/ tråltime. Kursive tall:

middellengde av yngel i overflatetrekket.

(7)

- 7 -

75°~---L---~---L---L---~L---~

• 31 13

• 1093

37 • 31

31 .192

31

9 • ·69

31

11.

32 7 .

31 18 31

181.

28

ncr

30

.21 30

.64 31

1.

33

6 3°

00 50 10°

FIG. 4 Antall sildeyngel lengde av yngel i

1.

.1 30

31 -115

4 • 30

.36 30

63 •

3~

112 • 30

576 •

3~

32

580 • 33

.139 32

8 • 31 9 •

35

15°

·2340 31

-137 33

Q

·73 30

• 160 33

·74 •1788

34 32

·1106 ·1520

31 JJ

20 o

pr/ trål time. Kurs i ve overflatetrekket.

·1

31

tall:

2 5° 30°

Middel-

(8)

75°~---~---~---L---~---~~---;-

69 o

1 '26

• 1 28

.1 22

2.

27 29 13·

30 15.

23•

3~

• 5 35

27 •

il

.23 16

·2~

33

.2 25

12 • 23

10 • 2?

·251 29

• 26 26

15 • 25

27 3 •

• 20 26

·191 22

Q

·13 26

19 ·13

• 304 19

·3 22

•11 24

·16 21

• 498 22

• 796

21

• 343 19

'323 19

3 16

• 2 21

• 3 X

• 4 28

•39 30

·25 26

• 27 28

•224 22

• 48

FIG. 5 Antall torskeyngel pr/ tråltime. Kursive tall: Middel- lengde av yngel i overflatetrekket.

(9)

- 9 -

75°·~---L---________ L _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ J _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~---L---~

Q

2 •

1.

• 21

2 •

-10

3 • 2 •

• 2 6 •

• 2

1"

2 •

1.

63°)~---~----~~--~---.---L---r--L---~---r 00

FIG. 6 Antall tobisyngel pr/ tråltime.

(10)

75°

Q • 5

17

• 5 71

•5

5f • 7

7'

•1 63

• 2 56 3 •

54

·1

62 •125

~ 60

6 3°

00 50 10° 15° 20° 2 5° 30°

FIG. 7 Antall sei yngel pr/ trål time. Kur sive tall: Middel- lengde av yngel i overflatetrekket.

(11)

- 11 -

75°,---~L---L---~---L---~L---~

Q

1 2.

1 3 •

21 1

1.

2 •

3. .1

• 2

FIG. 8 Antall hyseyngel pr/ tråltime.

(12)

75°~---L-__________ _ L _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~L---~---~---~

Q

·140

487 55.

97 •

• 53 29.

·10

26 26 •

·1

• 32 66 ·15

56.

• 6 11·

16 •

79· • 19

• 79 20.

15 . 2

2 • 3 •

FIG. 9 Antall GONATUS FABRICII pr/ tråltime.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det er heller ikke lagt opp til at kandidaten skal kunne stille spørsmål til prøvenemnda etter at prøven har startet og kandidaten har skrevet under på at prøven er

a) Hvilke to hypoteser prøver å forklare hvordan seleksjon på genetiske fordeler kan produsere raffinerte ornamenter og display (som oftest hos hannene).. Forklar hva

3 I prøven er tekstene lettere bearbeidet.. av elever kan følges opp i ordinær undervisning. Veiledningen er utformet med intensjon om å fasilitere en læringsstøttende bruk

8) 3 fragmenter av brente bein. Prøven delvis forbrukt ved analyse. Fra S516, kokegrop, separat kullinse. 11) 17 biter vedartsbestemt til bjørk og 1 bit til furu. Prøven

Fra hver prøvesylinder er det tatt ut en prøve for bestemmelse av udrenert skjærfasthet med enaksialt trykkforsøk. Det taes også ut en prøve for bestemmelse av vanninnhold av

gifter paa Motorkøretøjerne, vil der være god Mening i, at Erstatning for det Slid j)aa Vejene og den Skade iøvrigt, som forvoldes af Motorkøretøjerne ved

Totalt sett viser denne interkalibreringen at kvantitativ analyse av flere alifater sammen og av white spirit kan være problematiske. Resultatene fra forrige interkalibrering tydet

Laboratorium K har funnet både etylacetat og isopropylace- ta t i 4 prøver hvor ba re en a v komponentene var til stede. Laboratoriene G og I hadde svært li ten gjenfinningsprosent a