trapp_1994_21.3-16.4.pdf (2.522Mb)

IT 12/94

Havforskningsinstituttet Bergen

FARTØY:

AVGANG:

ANLØP:

ANKOMST:

OMRÅDE:

FORMÅL:

PERSONELL:

GJESTER:

GJENNOMFØRING

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "Johan Hjort".

Bergen 21. mars 1994.

Plyrnouth 26. mars, Greenock 5. april, Stornoway 11. april, Scrabster 15. april.

Bergen 16. april 1994.

Langs kontinentalskråningen vest av De Britiske Øyer, fra syd av Irland t i l nord av Skottland.

Akustiske undersøkelser på kolmule med kartlegging av gytebestandens utbredelse, sammensetning og mengdeforhold. Samarbeid med russisk forskningsfartøy fra PINRO. Gjennomføre planktonundersøkelser for kartlegging av

utbredelse av komuleegg og larver samt hydro- grafiske snitt med ADCP-målinger i forbindelse med deltakelse i EU's SEFOS-prosjekt (Shelf Edge Fisheries and Oceanography Studies) under AIR-programmet.

Ole Gullaksen, Terje Monstad, Øyvind Tangen.

Instr.pers.: Magnar Mjanger, Øyvind Torgersen.

Fra Plvrnouth Marine Laboratorv:

Colin D. Barrett, Steve H.Coombs, Ian McFadzen, Genevive K. Temple, alle 26/3-15/4.

Fra PINRO, Murmansk: Sergei Belikov, 21/3-16/4.

Siden 1990 har disse undersøkelsene på kolmulas gytebestand vært gjennomført i samarbeid med PINRO, Murmansk. I år ble disse planene forandret, og istedenfor å sende et forsknings- fartøy t i l feltet som vanlig, deltok en forsker fra PINRO ombord i "Johan Hjort" gjennom hele toktet.

Området ble dekket fra syd mot nord med kryssinger langs eggakanten som begynte ved posisjon 49'30'N ll'OO'W (Fig.l).

Mengdeberegningene av kolmule ble utført etter samme metode som tidligere, med hovedekkolodd EK-500 tilknyttet SUN

arbeidsstasjon med BEI-systemet. Instrumentenes innstillinger er gitt i APPENDI~ l.

- 2-

Identifisering av registreringene og innsamling av fiskeprøver ble utført med pelagisk trål ("Akrehavntrål") som hadde 20-25m vertikalåpning, og med "Rock-hopper" bunntrål. Begge trålene hadde 11 mm innernett i posen. Det ble bare tatt 12 trål- stasjoner, hvorav 8 var pelagiske og 4 tatt med bunntrål.

For kartleggingen av kolmule ble det undersøkte området inndelt i to underområder, dvs. henholsdvis syd og nord for 55°30' N, Disse ble igjen ble delt i ruter med størrelse 30' bredde og 1° lengde. Den akustisk mengdeberegningen på kolmule ble foretatt etter samme metode som benyttet tidligere, med

følgende målstyrke:

TS

=

21,8 log L - 72,8 dB

hvor L er fiskelengde. Dette gir tetthetskoeffisienten CF ⁼ l ^l 488 ^X 10^{6 X} L-^2'18

som ble brukt i kalkulasjonen.

Temperatur og saltholdighet ble målt med CTD-sonde på ialt 52 stasjoner, inkludert et snitt fra Mizen Head (Syd-Irland) og vestover. Stasjonene ble generelt tatt ned t i l 600m dyp, men t i l 1500 m på snittet.

I forbindelse med egg-, larve- og planktonundersøkelsene under SEFOS-prosjektet, som ble gjennomført av personell fra

Plymouth Marine Laboratory, ble det tatt 11 Bongo-stasjoner og 4 LHPR-stasjoner (Long-Hurst Plankton Recorder, ), dessuten

"Coulter Counter" partikkelanalyse på 34 av CTD-stasjonene.

Disse resultatene er presentert i APPENDIX 2.

Værforholdene under årets kolmuleundersøkelser er de mest langvarig dårlige siden disse undersøkelsene startet opp i begynnelsen av 1970-årene, og toktet ble redusert med ca. 1/3 av tiden pga. ekstrem sterk vind og høy sjø.

RESULTATER KOLMULE.

Utbredelse. Kolmule ble registrert over Porcupinebanken og langs egga-kanten fra syd av Irland t i l nord av Skottland

(Fig. 2). De tetteste konsentrasjonene ble funnet i posi- sjonene 54°25'-54°55'N mellom l0°50'-ll020'W og 56ol0'-56°35'N mellom 09°00'-09°35'W. Forholdsvis tette konsentrasjoner ble også observert i et område nord for Porcpinebanken, 53°45'- 54015'N langs kontinentalskråningen. I nord, mellom 58°00' og 60°00'N, ble det bare registrert svake forekomster av kolmule, både nær eggakanten og lengre ute over dypt vann.

Den horisontale utbredelsen av kolmule hadde generelt likt mønster som i tidligere år. Forekomstene med høy tetthet ble imidlertid registrert i 450-600m dyp, dvs. noe dypere enn observert under de senere års tilsvarende tokt.

- 3-

Bestandsstørrelse. Biomassen av de observert kolmule-

forekomstene ble beregnet til 4,1 mill tonn, og tallrikheten t i l 26,8 x 10⁹ individer. Den umodne delen av bestanden ble beregnet til bare 39 000 tonn, tilsvarende 0,7 x 10⁹ individer.

Resultatet er vist på rutebasis i Fig. 3, og i Tabellene 1 og 2 for de to underornrådene og totalt. Gytebestandens størrelse er etter dette beregnet til en biomasse på 4,1 mill. tonn, som er 1 mill. tonn mindre enn det norske estimatet i 1993, og en tallrikhet på 26,8 x 10⁹ individer som er 13,0 x 10⁹ færre enn i 1993. Kolrnulas gjennornsnittslengde på 31,1 cm var

imidlertid 2,5 cm lengre enn ifjor, og gjennomsnittsvekten på 152,9 g var hele 28,3 g tyngre.

De norske estimatene på kolrnulas gytebestand siden 1988 er vist i nedenstående teksttabell. Gjennomsnittsverdiene for

lengde og vekt er totalt for de observerte forekomstene:

Biomasse Tallrikhet _{- -}

mill. tonn 10⁹ ind. l (cm) w ( g)

1988 6,8 58,4 28,3 112,0

1989 6,1 58,3 27,6 103,7

1990 5,7 56,2 27,1 100,7

1991 4,8 41,0 27,5 115,7

1992 4,2 36,8 27,5 111,3

1993 5,0 39,8 28,6 124,6

1994 4,1 26,8 31,1 152,9

Bortsett fra 1993, som har en økning pga. økt rekruttering til gytebestanden av den svært tallrike 1989-årsklassen, har det vært en jevn tilbakegan siden 1988. Det forholdsvis lave estimatet i 1994 må imidlertid betraktes som et sterkt

underestirnat. Som nevnt tidligere var det et eksrernt dårlig vær som begrenset toktets dekningsgrad og resultatenes

kvalitet.

Sammensetning. Den totale lengde-og aldersfordelingen av kolrnula er vist på Fig. 4. Femåringene (1989-årsklassen) dominerte og bidro med 45% i antall, eller 15% mindre enn i 1993. Bidragene av de yngste årsklassene korn vesentlig fra det nordlige området.

Til forskjell fra tidligere var de fleste individene i de biologiske prøvene hunnfisk. Da denne har større vekst enn hannfisken gjorde dette at gjennomsnittsvekten og -lengden i prøvene ble høyere enn observert i tidligere år da kjønns- forholdet har vært mer jevnt. De fleste individene var også utgytt, noe som tyder på at toppunktet for gytingen

-4-

sannsynligvis var på tilsvarende tidspunkt som ¹ 1993, dvs.

omkring midten av mars.

ANDRE ARTER.

Vassild. Svake forekomster av vassild ble registrert mer eller mindre gjennom hele toktet. Bare på enkelte mindre lokaliteter var det noe høyere tetthet. Forekomstene sto som. vanig nær bunn i bakkeskråningen og gikk tildels i blanding med annen bunnfisk og med kolmule. Utbredelsen var mye likt tidligere års utbredelse (Fig. 5).

Det biologiske prøvematerialet var mangelfullt, og dette

sammen med dårlige registreringsforhold på svaske forekomster gjorde at det ikke ble foretatt mengdeberening av bestanden.

Fig. 6. viser lengdefordeling i prøver fra henholsdvis

Porcupinebanken, hvor den minste fisken ble funnet, og fra St.

Kilda-området vest for Hebridene.

Makrell og taqgmakrell. Observasjoner av enkeltindivider av makrell og taggmakrell ble gjort på_n9e få stasjoner. Det meste var 18 individer av taggmakrell på Porcupinebanken

(Trålstasjon nr. 246) av størreles 26-34 cm med gj.sn.lengde 30,0 cm, og 65 individer av makrell i eggakanten sydvest av St. Kilda (Trålstasjon nr. 251). Disse hadde lengde 31-43 cm med gj.sn.lengde 36,0 cm.

HYDROGRAF I

Som nevnt tidliger var hele toktet preget av svært dårlige værforhold. Den meteorologiske situasjonen var dominert av vestlig og nordvestlig vind med styrke fra 15-20 m/s. I ca. 10 dager var vindstyrken også mer enn 30 m/s. Barometerstanden varierte mellom 930 og 1000 mbar med bølgehøyder på på 5-10 m.

De horisontale temperaturfordelingene henholdsvis i over- flaten, 100, 200, 400 og 600 m dyp er vist på Figurene 7a-e.

Det varmeste vannet ble målt i den sydlige delen av det undersøkte området hvor temperaturen i 0-200 m dyp var

generelt lavere enn i 1993. I de sentrale og nordlige deler av undersøkelsesområdet var temperaturen i 400 og i 600 m dyp den samme som ble målt i 1993.

Bare ett hydrografisk snitt ble forsøkt gjennomført, nemlig SEFOS-snittet fra Mizen Head og vestover langs 51°30' N.

Vertikalfordelingen av temperaturen i dette viser homogeni- teten i vannsøylen ned t i l ca. 6-700 m dyp (Fig. 8).

Bergen i juni 1994 Terje Manstad

Tabell l. Mengdeberegning av kolmule vest for De Britiske Øyer, mars/april 1994.

Alder, ar ^o

N ^X 10- 6

l 2 3 4 5 6 7 8 9 lO 1000 t w

cm

19 65 65 2.6 40.4

20 ·220 220 10.1 45.8

21 274 84 358 18.2 50.8

22 134 179 313 17.7 56.4

23 403 405 808 53.5 66.2

24 10 425 143 578 41.6 72.0

25 184 258 442 38.1 86.1

26 233 477 45 755 71.5 94.7

27 93 568 362 57 l OBO 118.4 109.7

28 584 705 138 1427 174.0 122.0

29 857 1314 677 2848 363.7 127.7

30 63 1192 1485 93 2833 396.9 140.1 ^Ul

31 693 3040 275 118 4126 607.4 147.2

32 145 2288 299 201 84 3017 483.2 160.2

33 1833 225 316 52 2426 441.6 182.0

34 20 709 134 117 129 1109 220.9 199.2

35 534 299 165 234 189 189 1610 358.7 222.8

36 472 397 421 166 312 1768 405.0 229.1

37 121 97 162 161 541 138.6 256.3

38 20 64 113 34 18 249 68.3 274.4

39 188 20 208 60.5 290.8

40 11 11 4.0 365.0

41 l'.J. 11 4.0 365.0

=--~~-~-~

Antall ¹¹⁰⁶ 1603 2950 4476 11354 1742 1687 908 770 207 l 26803

T

22.06 24.45 27.86 29.85 32.37 34.01 35.34 36.08 36.48 35.76 31.11

Biom:_ssel63.7 116.8 329.2 585.71846.0 345.5 360.2 210.1 191.1 50.4 4098.6

w 57.6 72.9 111.6 130.9 162.6 198.3 213.5 231.4 248.1 243.7 152.9

Tabell 2. Tallrikhet, mengde og tetthet av kolmule vest av De Britiske Øyer, mars/april 1994.

Tallrikhet Biomasse

N X 10-⁶ t X 10-³ _{- -}

Bredde n.mil² umod. moden umod. moden w l

Sum Sum

I I 55°30'-

60°00'N 7434 499 7209 7708 28 1154 1182 153,3 31,2 I

50o30'-

55o30'N 23506 207 18888 19095 11 2906 2971 152,8 31,1 Total 30940 706 26097 26803 39 4071 4099 152,9 31,1

Tetthet t/n.mil²

159

124 0'1

132

6 2°

6

o

OJ

=

z ⁼

* ⁼

l 2 3 4 5

- 7 -

z---z

r--z

\

[!6

~

2s1 z:_z

Z-:-Z-q A

\ ~o~-z:

l:trJ

z"

\

_zx

z"

l DZ·X.

zoo /

z-::"ffi---.:._

~PT240

z ...

a

l

\ BT2;,

z-z

2-

^{z.-z-z.-z· z-}z-lliZlllZ.-z-z ^{21 J}

231 . ():)

l

PT247[z 211

Fig. l. Kurslinjer og stasjoner for F/F "Johan Hjort" 25.

mars - 15. april 1994. Symboler: l) pelagisk trål, 2) bunntrål, 3) Bongo-20 nett, 4) CTD-sonde,

5) LHPR (Long-Hurst Plankton recorder).

- 8 -

Fig. 2. Kolmule. Utbredelse og tetthet av forekomster, mars/

april 1994. Ekkointensitet (Sa-verdier) i m² refleksjon per n.mil² x 1/100.

6 20

58

^o

54

o

- 9 -

..

-

^-

- -

^- - ^{! -}-

~"

- - ^- - - ·~ -

~

l\

~;

~

.

' 6 13

- -^{1 - -}

t,

27 45 l ~· ^,o~

b •

40 6 79 4

y~

~TI

⁸⁴ " . . _

30

l o

.

_'

85 ~ ~

J:3

364

~rJ \

19 269 1 09

- (}~

70 190 229 93 99 231 321

86 167 96 9

,(l

27 310 100 58

t ~

I

^{62 B 94 1 B}

f - -

9 81 30 87 7 19 201 26 36 22

50 12 30 3 4 1 9

~

~

13 1

.

)'--'(

l l

Fig. 3. Kolmule biomasse (i 1000 tonn), mars/april 1994.

Markering av underområdene I og II brukt i mengde- beregningene.

l

- 10 -

Total

E{)

45

40 ^N=26.8

35 30

0/o 25 20 15 10 5

o

15 20 25 30 35 ⁴⁰

o

5

Length Age

Fig. 4. Kolmule. Total lengde- og aldersfordeling i

antallsprosent, i området vest for De Britiske Øyer, mars/april 1994. Vektet etter tallrikhet. N= 10-⁹

individer.

lO

- 11 -

tL]

meget spredt

~ spredt

æ

^tett

Fig. 5. Vassild. Utbredelse og tetthet av forekomster, mars/april 1994.

- 12 -

%

St. 244 + 246

30 35 40 cm

%

St. 251 + 252

N

=

141

15 20 25 30 35 40 cm

Fig. 6. Vassild. Lengdefordeling i prøver (antalsprosent) fra området vest av De Britiske Øyer, mars/april 1994.

Øverst: Porcpinebanken. Nederst: Hebridene.

6 0°

10 o

• ~ • l • • l l , #' . . . .

':>

~"0~· ~~

~ ~

.~6~

• o

• ø

l'>t:]

'il ~9 p

Fig. 7a. Temperatur, to C, i overflaten, mars/april 1994. Punkter indikerer posisjoner for observasjonene.

00

6 ft.~o -.,--,---,----,----:---r-.--.--.---.---;---r-;--.-__..--.----,--r-

6t

~~ ~

'1"0~·

~

~

~~'>ot:'

r;s:;9

\>p

9'\,

,

9

10°

10°

·~.

50

Fig. 7b. Temperatur, t° C i 100 ro dyp, mars/april 1994.

. vpø .~!

00

·w j-J

6 t/?,--,-+.--r---.----,--r-·r---.---.---.--.---r----r--

90

\

90 10°

10°

15°

""

.. ^~~· ~~

~

~

4·

~(::]

~Q

l) p

Fig. 7c. Temperatur, t° C i 200 rn dyp, mars/april 1994.

ø

.~~ vyo

00

6'·r-.

90

10°

\J\

^10°

""

.. ~'S· ~~

~ ~

~(::]

~Q

l) p

4.

1 -.--- r-' 1 ' . 1 '

1~ ~

Fig. 7d. Temperatur, t° C i 400 m dyp, mars/april 1994.

o~;

q

ø

Vfo

00

~

~

'::.

~<::;;;)~· ~~

~ ~

7" ~70

80~80

90

g⁰

J

lO~

^o"

:-;,(!,~c:J

~o 'V p

Fig. 7e. Temperatur, t° C i 600 m dyp, mars/april 1994.

.. ~J

00

m 50 lO O

200

300

400

500 5l⁰30'N 14°44' w

700

800

1000~

900

1100

1200

1300

14.00

1500

1600

5l⁰30¹N l2°3G'w

h ^"'

""-

^{~r, ~"}

""-'

"

^~"l

"'

51 °30¹N l0°52¹W

lO

Fig. 8. Temperaturfordeling, t° C, i

snittet Mizen Head-vest (SV-Irland), langs breddegrad 51°30' N.

l f-l U1 l

- 16 -

APPENDIX 1

Innstillinger av ekkolodd EK 500, F/F "Johan Hjort" 21/3-16/4 1994

Frekvens:

Støygrense:

Absorbsjonskoeffisient:

Pulslengde:

Båndbredde:

Maksimum styrke:

Vinkelfølsornhet:

2-veis strålevinkel:

Sv svingerstyrke:

Ts svingerstyrke:

3-dB strålebredde:

Bunnoppdager:

Rekkevidde:

38 kHz l dB 10 dB medium bred 2000

w

21,9 dB -21,0 dB 26, 6 dB 2 6, 8 dB 7,4 grader

ca. -55dB (varierende)

opp t i l 1000 m (varierende)

- 17 -

APPENDIX 2

EGG- OG LARVEUNDERSØKELSER, "JOHAN HJORT" 25/3- 5/4 1994 (Steve H. Coombs, Plymouth Marine Laboratory)

Gjennomføring

Innsamling av plankton ble foretatt på et begrenset utvalg av stasjoner ved hjelp av doble skråhal med 50 cm Bongonett (200 pm maskevidde) ved 2-3 knop. Innsamlingsdypet var ned til maksimum 790 m. Når værforholene tillot det, ble det benyttet Scanmar akustisk dybedmåler. For vertikal fordeling ble det foretatt insamling av prøver ned til 600 m dyp på 4 stasjoner med et "sann-tid kjernekabel-LHPR-system" (Fig. Al). Taue- hastigheten var her 3-4 knop.

Resultater

Analyser av planktonrøvene viser at egg av kolmule (Micromesistius poutassou) var de mest tallrike (68%) etterfulgt av egg fra makrell (Scomber scombrus, 13,6%), fløyfisk (Callionymus spp., 5,2%), hyse (Melanogramus aeglefinus, 4,0%), glassvar (Lepidorhombus whiff-iagonis, 3,6%), tunger (Solea spp., 1,6%), lysing (Merluccius

merluccius, 1,2%) og tangbrosmer (Onos spp.,l,2%).

Antall larver var også dominert av kolmule (69%), med larver av glassvar (9,2%), øyepål (Trisopterus esmarkii, 6,0%), fløyfsk (4,9%), tunge (2,7%) og laksesild (Maurolicus muelleri, 1,3%) fanget i mye lavere antall.

Kolmuleegg ble funnet ved forholdsvis høyt gytenivå (>100-^{2) ,} som forventet ved eggakanten sydvest og nordvest av Irland

(Fig. A2). Lavere konsentrasjoner ble identifisert over og i vestlige del av Porcupinebanken og videre langs langs

eggakanten t i l vest av Skottland. Kolmulelarver (for det meste omkring 3,5 mm lange, Fig. A4) ble funnet på stasjoner i og ved Porcupinebanken, men ikke på stasjoner langs eggakanten vest av Skottland, noe som indikerer at vesentlig gyting ikke hadde funnet sted her før innsamlingsperioden av prøvene (3-14 april). Største antall larver ble tatt i eggakanten vest for Porcupinebanken (205 m-^2, Fig. A3). Innenfor begrensningen av de få stasjonene som ble tatt er resultatene som forventet.

Bare egg av kolmule ble tatt i vesenlig antall på to av de 4 vertikalfordelingshalene (LHPR) . De ble funnet i økende antall

fra overflaten til et maksimum av 2,03 m-³ i 380-400m dyp (Fig.

AS); under 400 m minsket antallet til et ganske lavt nivå nedover t i l 600 m.

Makrellegg ble bare funnet i forholdsvis små mengder, og for det meste sydvest av Irland (Fig. A6). At ingen egg ble funnet vest av Skottland, indikerer at gytingen ennå ikke hadde

funnet sted her. Det ble ikke funnet larver av makrell i noen av prøvene, noe som tyder på at til og med i regionen hvor makrellegg ble funnet var gytingen nettopp kommet igang.

- 18 -

Pro-Plus LHPR SysteM HJORT4

100

t

^200-

t

²⁰⁰

:; 300~

Q.

QJ Cl 400 r-

500 r-

600 i -,--,--7-~--~--c--;--,--'7--,--"i--c-,-· l c F

o 10 20 30 40 so 60 70

TiMe (Min>

Fine Net Flow fill.iii"'.riiiii""~

~ 4 -

' ::3-

J 2 - u:~-o

o ^l

o ^~o 20 30 40 50 60 70

TiMe (Min)

500

6 00 L....-J.---I.-.l---I-...__.J.-L--1---'---'---'---'--'-L--1---'---'---'--'--'-

o 10 20 30 40 so 60 70 80 90 100 0-4 M9 34-3? SU 4-~0 °C

Coar.se Net Flow

~ _~ 300 i ~ ~ ~ .

'250 ^,.~ . . . :

: 2oo

"! ~l~~,.d

^A

^{l, •}

150

~· ~~:~~~~~~'~

J l·, 1]- ~ l l ! •

o 1. 00 - -:,.

t :·: ,. '

...-l l ,

u. ₅₀

o

o

^{~o 20 30 40 50 60 70}

TiMe (Min)

Fig. Al. Profil fra LHPR-stasjon (Long-Hurst Plankton Recorder) som viser dyp med registreringer av temperatur, saltholdighet og klorofyll.

15.

HJort 25 March-15 April Blue WhHing Eggs nm-Z

<1

1 ·10 1G ·100

>100 Station Po&ltlons

a

• o

• e

⁾⁽

" ^..

^{~~ ...}

,.

' J

,'

.·

^.•

, __ .•

,.,·;.·

'-..."'

e e

15.

.

".

,

. _{. .} .

, .. _..

..

' , '

to• ₎

~--,·~--

...

( dt/ ·-..

^~

l l

' \ ~ ,•;"',. ~-~

'.... ~ , ' ' l

' 'V : .·:\.:

•"..

.

^{.. ,}

....

^,,

. .

^'

.

.-. l .') '• ~

.

_{.. ,_.,J}

^.. .

_·~·

..·

^~. _{.. )} ⁾

,•

)( , ... --"'

.-··

,

:····

-:

l

.

l l

...

,

.

,

,·'

•

^...

• ^.

^{, ,• t} _' ^• ... ._4;

: ·,,,,_41 ....

ro· s·

Fig. A2. Fordeling av kolmuleegg.

,•

_.. · .· ··'

,s' ~

... _,.t

~

,

.

~: '•

60.

so·

- 15.

Hjort 25 March - 15 Aprif Blue Whltlng larvae nm·²

<1 o

1-10 •

10-1oo

e

>100 ~

Statlon Posltions )(

,r'"'

, l

l :

.

^..

l • • •

, __

,.

,

....

^,

,.

....

,"

• ^•

b

15.

ro· s·

..---

..

.,-

·-.

f ... " ( :

·.

_{t ...} ^,_,

• . . • l :

...

_'

"

_\l r ,. .,. ^...

^;.:

^{.. ':}

1... '"· · .•

, ..

.

"·

.... \, ',,

, .. , : rø' '~

~ \.l ,_ ..

,_ ..

x.:·

)(~

~,,-·

)(

... ·

... o ,.,· .

.'

.

, ..

~ ..

' _'

••

₎₍

^·.

^l _{": ,}

l

'

. .

,• _{• ..}

..

,_,..:

~ ",

.,._.---:,

10.

~~--.. ^,

s·

~ '·

Fig. A3. Fordeling av kolmulelarver.

~Q

~

\.O

- 20 -

120 100

. ::::... 80

tJ t::

ø 60

::s

C"

u. ~ 40

20

o

1.6- 2.1- 2.8- 3.1- 3.6- 4.1- 4.S.. 5.1- 5.6-

2.0 2.5 3.0 3.5 ^4.0 4.5 5.0 5.5 ^6.0

Size in mm

Fig. A4. Lengdefordeling av kolmulelarver.

Nicu.m

- o 0.5 ^{1 1.5 2} ... 2.5

0-20

120-140 180-200

360-380 420-440

480-500 540-560

Fig. AS. Kolmulegg. Gjennomsnittsfordeling i dypet.

N=427

60.

Hjort 25 March - 15 April Mackerel Eggs nm·²

<1 1 - 10 1 o. 100 Station Positions

• o

e

X

/. i .,,

' '

l • •

l l

'--~'

X

21

X

l

t"'

....

--·

X~ ' .

l

' _' X ' l l

X,'

.

~~--

•

X/'

s·

.,,.,". ~·

....

·~· ,'

l

l ,-'

Fig. A6. Fordeling av makrellegg.

. ^.,--

, _

...

... r·· i·

^r;

60"