fhb_1974_23.pdf (760.8Kb)

Fisken ^og Havet

RAPPORTER OG MELDINGER FRA SKER DIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTIT TT BERGEN

SEInE

197¹+

B

Nr. 23

I-GRUPPE TUNGE AV H0DSPETTE

SKRUBBE (~~~~~~~~~

av

. Didrik D. Danielssen og Sve

Fiskeridirketoratets Havfo Statens Biologiske Stasjon Fl

Redaktør Bratberg

SEIUE B

Nr. 23

KRYSNING L.) OG

It

institutt gen

rsen

Vassdrags- og Elektrisitetsvesen, Statskraftverkene.

Prosjektleder Grim Berge, Fiskeridirektoratets Havforsk- ningsinstitutt.

Bergen/Arendal november 197L~.

INNLEDNING

Temperaturen er en av de viktigste miljøfaktorer som har av- gjørende innvirkning på dødelighet og vekst hos fisk. Disse eksperimentene går inn som en del aven undersøkelse som sikte på å belyse eventuelle positive g negative vi som en forhøyet sjøtemperatur kan ha fisk i naturl g eller i kultiveringsanlegg. ^I denne rapporten er effekt

ø

aven gradvis økning i temperaturen og konstante tempera- turers innvirkning undersøkt. Da ung fisk har hurtigere vekst enn eldre fisk har det vært ønskel g å bruke fisk i første ( ) eller andre l (I-gruppe Av akvarietekniske

er det dessuten hensiktsmessig tte fisk Rapporten må betraktes som forel g da eksperimentene ennå ikke avsluttet.

MATERIALE OG j\LE,'TODE

På grunn av tidsbegrensning har man vært nødt t i l å bruke mate e som har vært tilgjenglig ved Statens Biologiske Stasjon Flødevigen, nemlig l-gruppe av tunge og krysning av rødspette hun og skrubbe han.

behandling bli omtalt som bastarder oppdrettet på stasjonen.

vil i den videre sken er klekket og I forsøkene gikk tunge og bastarder i separate akvarier på 500 l. Forsøkene startet i begynnelsen av april med ca. 100 bastarder og ca. 195 ttmger i hver av temperaturene (Tabell

1 og Tabell J) 12, 15, 18 og 21 °C, som ble regulert manuelt.

Dessuten ble det brukt en variabel temperatur som tilsvarte temperaturen i 20 m dyp utenfor stasjonen. Dette vannet er brukt for å prøve så langt mulig å simulere naturlige forhold for forsøksfisken. Temperaturforløpet i forsøksperioden er vist i Fig. 1. Temperaturene i de forskjellige forsøkene ble hevet med ca. "iOC pr. døgn t i l de ønskete temperat

Tungene og bastardenE:: hadde hele tiden før forsøkenes begynnelse ldt seg i vann fra 20 m dyp.

Vanngjennomstrømningen i hve-rt av akvariøne var ca. 6 ^l pr minutt Vannet hadde en saltholdighet ⁱ

akvariene med konstante temperaturer. ^I akvariet med variabel temperatur varierte saltho ^d ten mellom 34,6 og

en gang vi

og okselever. Akvariene ble rengjort daglig og døde indivi- der tatt opp og lengdemål t. For å l<ontrollere veksten ble fisken lengdemålt t i l nærmeste mm ved forsøkets begynnelse

(2 -

4.

april) og deretter 29. mai,

5.

juli og 11. september~

°c 10

15

10

~~10~=Jo~"~~3~~~1~'~~2~6~~3~~~10~'~~2~~~~3~~~~~~~2~~~~~~~10~~20~~~~

APRIL MAI JUNI JULI AUGUST

Fig. l . Temperaturforholdene i forsøksperioden.

RESULTATER

Tunge

Den kumulative dødelighet var størst ved 21⁰C (Fig. 2). Ved temperaturene 12, 15 og 1SoC var det liten forskjell i døde- lighet. Frem t i l ca. 20. juni var dødeligheten ved den va- riable temperaturen mindre enn i de andre forsøkene. Etter denne tiden var dødeligheten noe større ved denne temperatur enn ved 12, 15 og 1SoC. Fig. 1 og Fig. 2 viser at den største dødeligheten i forsøkene 12_21⁰C foregikk i perioden med opp- regulering av temperaturene, og i en periode på ca. 3 uker etterpå. Etter dette tidspunkt avtok dødeligheten i de fire temperaturer sterkt.

Tabell 1 viser gjennomsnittlig lengde av levende tunger ved hver måledato, og gjennomsnittlig lengde av døde tunger i

perioden mellom måledatoene. Ved å sammenligne gjennomsnitts- l av de døde individene i en

av de levende ved det foranl

med gjennomsnitts- et

80 70 60

~ 50

f - W 40

I CC) -1 W 30 o o o

20 10

APRIL MAI JUNI JU LI AUG.

21

~

SEPT.

Fig. 2. Kumulativ dødelighet i tungeforsøl<ene.

Tabell 1. Gjennomsnittlige lengder av levende og døde tunger. Antall individer i parentes.

Gjennomsnittslengde (null)

Forsøl<s- Levende Døde Levende

tem

.

^{°e 2, lJ 2. I~}

-

^{29.'5 11.9}

Var. 33 26 ill 31 ¹¹⁵ 30 ')8

( 195) (5 11 ) (123) (26) (97) (22) (76 )

12 31 26 III 32 44 29 ^,;6

( 195) (88) (102) (6) (91 ) (8 ) (87 )

15 :31 2./ 41 JO ^11'7 29 ^{(; ;~}

(19') ) (9J) (98) ( 12) ( 81~ ) (5 ) (77)

18 JI 2S ^I~ 2 28 !~6 35 ^6')

(195) ( 100) (92) (5 ) (87) (J) (81 )

21 29 25 hl 32 117 50 ^'-''' l,)

(195) (109 ) (75 ) (7) ^{(61, )} (10 ) (55)

Vekst

Ut fra Fig.

3-7

som viser lengdefordelingen i forsøkene, ser man at fisken ved forsøkets start hadde en meget liten spred- ning. Ved andre og tredje måling øket det prosentvise inn-

slaget av større individer i alle forsøkene. Fra første t i l siste måling viser lengdefordelingen en sterkt økende

Forsøkene viser en økende 1 med økende

Fig. 8 viser gjennomsnittslengdene i de forskjellige tempera- turene ved hvert målepunkt. I første del av undersøkelses- perioden var veksten nokså lik i alle forsøkene. I siste del av perioden fikk man en øket vekst med økende temperatur.

Gjennomsnittslengdene fra 11. september {Fig. 8) ble testet med Student-t test for å se om verdiene var signifikant for- skjellige. Resultatene er vist i Tabell 2.

Tabell 2. Resultatene av Student-t test på

5%

nivå av gjenn- omsnittslengdene i tungeforsøkene 11. september.

Ja: signifikant forskjellig. Nei: ikke signifikant forskjellig.

20

10

1 /

20

10

10

20

21°C

... ,

I . \\ ~/'

18°C Ja

18°C

2-':'-1974 n=l96

29-5-1974 n=123

5-:'-1974 n=97

; \ . ::ie'""

10

A/ /\/\,

l L . \

g

15°C Ja Nei

15°C

C Ja Ja Ja

12°C

30

20

20

10

20

10

10

Variabel Ja Ja Nei Nei

/ /\

.

.

\ /

^.

.

\\

L, j- 51- 61- 71- 81-

45 55 65 75 85 2-4-1974 n=195

29-5-1974 n=102

5-7-1974 n=91

91- 161--r--r---o 95 i05 MM

C

'I.

30

20

10

20

10

20

10

10

11- 21- 15 25

2-4-1974 no 19 5

29-5-1974 n098

5-7-1974 n 084

11-9-1974 n077

MM

Fig. ). Tungenes lengde- d l , '15°C.

ror e lng l

'I, 40

30

20

10

20

10

20

10

_/ -~ ^fl

\/ \

2-4-1971.

no195

29-5-1974 n092

5-7-1974 n087

Iv ' '-'-/\

^{il-9-1974 n055}

10

1 ,~j\\/,-,

,

'-

~~~/~~~~~~~~r~~'~~~'~~~ _{11- ' 21 31 ' 41 51 61 71} 81- ' 91 ' 101 111- 15 25 35 45 55 65 75 85 95 105 115 MM

Fig. 6. Tungenes lengde- fordeling i 1S0C.

MM 80 70 60 50 W

30

20

'I.

40

30

20

10

20

10

20

10

2 - 4-1974 n ~ 195

\ \

'-.

r/\

29- 5-1974

n ~ 75

I ".

_{' \ -}

t-\_-

^{5 -7-n = 6L., i97L.}

.

\.

'-./'-.

Fig. 7. Tungenes lengdefordeling i 21°C.

'-,---r---,---,---, APRIL MAI JUNI JULI AUG. SEPT.

g 8 ennomsni ttli,",' vekst i tunge-

Ifølge Tabell 2 var det ikke signifikant forskjell mellom

18 og

15°e.

Ellers var en temperaturforskjell på

JOe

tilstrek- kelig t i l å gi signifikante forskjeller. Bare de to høyeste

temperaturene ga vekstresultater som var forskjellig fra vek- sten i variabel temperatur.

Bastard

Den kumulative dødeligheten i forsøkene er vist i Fig. 9.

De to høyeste temperaturene ga størst og tilnærmet den samme dødelighet. Den laveste dødeligheten over hele forsøksperi- oden hadde forsøkene i

15 ^0e

og variabel temperatur, mens for- søket i 12⁰

e

inntok en mellomstilling. I perioden

(h. -

^20.

april) med oppjustering av temperaturene t i l de aktuelle nivå i forsøkene, viser Fig.

9

en noe høyere dødelighet i tempera- turene 12-21o

e

i forhold t i l den variable temperaturen som i denne tiden lå mellom

7

^{og 80}

e

(Fig. 1). I akvariet med variabel temperatur steg dødeligheten først etter 10. juni (Fig.

9),

fra hvilket tidspunkt temperaturen også begynte å stige.

- 50

~ o

f-W

W I CC)

-,30 w o

Gl

020

APRIL MAI JUNI JU LI AUG. SEPT.

Fig.

9.

Kumulativ dødelighet i bastard- forsøkene.

I Tabell 3 ser en at gjennomsnittslengden av døde individer i en periode er mindre enn gjennomsnittslengden av de levende ved det foranliggende måletidspunkt.

Tabell 3. GjennomsnittliGe lengder av levende og døde bastarder. Antall individer Gjennomsnittsl~ngde (mm)

l,'orsøl{s- Levende Døde Døde Levende

temp.oe i(. I ~ I ~ • 1+ - 29.5 30 • .5 - 5.7 11.9

Var '37 'ja ^{I~ I~} 43 1+9 Jl~ 6S

(9S) ^{(1 )} (96) (.5 ) (92) ^(s) (77 )

1') 39 37 53 3S 65 56 ^S!~

(9S) ^{(<) )} (88) (8) (7S) (7 ) (71 )

1) ~fO Jl~ s6 :35 67 ,4 9'+

(99) (7 ) ^{()1 )} (') ) (86) (5 ) (sa)

18 ^{'>() j r 'j2} ')2 28 65 57 91

(99) (12) (85) ^{(6 )} (79) ( 1 1 ) (61 )

21 '19 ^'lO 59 ^51; 73 51 101

(99) ^{( i4)} (8.5) (6 ) (78) ( 16) (63 )

Vekst

Lengdefordelingene ved måledatoene er vist i Fig. 10-14 for alle forsøkene. Ved forsøkenes begynnelse

4.

april var det liten lengde spredning. Etterhvert som tiden gikk, fikk man

i parentes.

en økende spredning i alle forsøkene. Spesielt i de to høyeste temperaturene var det ved siste måling en utpreget totoppet kurve i lengdefordelingen (Fig. 13 og 14).

Fig. 15 viser bastardenes gjennomsnittlige lengde ved de for- skjellige måledatoene. Som man ser, var det en viss forskjell på gjennomsnittslengdene ved starten av de forskjellige for- søkene. Disse gjennomsnittslengdene ble testet og funnet ikke å være signifikant forskjellige. Veksten var økende med økende temperatur gjennom hele perioden. Gjennomsnitts- lengdene fra 11. september (Fig. 15) ble testet med Student-t test for å se om verdiene var signifikant forskjellige på dette tidspunkt.. Resultatene er vist i Tabell

4.

Tabell

4.

Resultatene av Student-t test 5^{d/0 ! n~ .} va av gJ ,ennom-^{o •} snittslengdene i bastardforsøkene 11. september.

Ja: signifikant forskjellig. Nei: ikke signifikant forskjellig.

18°C 15°C 12°C Variabel

21°C Nei Nei Ja Ja

18°C Nei Nei Ja

15°C Nei Ja

12°C

L

^Ja

Tabell

4

viser at selv ikke en differense på 6°C var t i l strek- ke1ig t i l å gi signifikante forskjeller. Den variable tem- peraturen er signifikant forskjellig fra alle de andre for- søkstemperaturene.

'/, 30

20

10

20

10

.

A \

/ ^\,

\ \/

4-4-19'14 no98

29-5-19'14 no96

'I.

20

10

10

\/j\/V\

L.-4-i974 no98

29-5-19'14 no88

5-'1-19'14 n^o92

"-',,""""""'"

~~~~~~~~~~~~~-r,'~~~~~~'~

10

10

Fig. 10. Bastardenes lengde- fordeling i variabel

t ur

:' -7-19;'4 n^o78

Fig. 11. Bastardenes lengde- fordeling i 12°C.

'I,

20

10

10

10

11- 21- 31- 41- 51- 15 25 35 45 55

29-5-1974 n 91

Fig. 12. Dastardenes lengdefordeling i 15°C.

'I,

20

10

10

10

/

I

,c.

/",/\/ 1\

^"

^\

^{/ " "}

... _ ... _._.

4-,,-1974 n=99

29--5-1974 n=85

5-7-1974 n=79

g. 1J. Bastardenes lengdefordeling i 18°C

MM 100

90

80 70

60 50

'/, 20

10

r\,

^{4-4-1974 nd9}

10

10

11- 2 3 15 25 35

Fig. 14.

APRIL MAI

tardenes len i 21°C.

29- 5-1974 n^z85

rdeling

• 21

--+---r---~----__,

JUNI JULI AUG. SEPT.

Fig. 15. Gjennomsnittlig vekst i bastardforsøkene.

Den manuelle temperat eringen må i forsøksperioden anses å ha vært tilfredstillende, da temperaturfo ellen stort sett var a C mellom forsøkene.

urøkningen i begynnelsen av forsøkene med tunge ga en tenn dødel ten i forsøke med variabel ur som i denne perioden var tilnærmet konstant. Det derfor som om t urstigningen (

ørende effekt på dødel ten.

1°C/døgn) har dødeligheten fortsatte også en tid etter perioden med t

Den lave dødeligheten i resten av forsøk

urhevning.

kan tyde på at de gjenlevende tungene da hadde aklimatisert seg t i l for- søkstemperaturene. Dødeli ten i forsøket med variabel tempera- tur viser i siste halvdel av perioden en større relativ økning enn de andre forsøkene. I denne periode det samtidig en

t urstigning i dette forsøket, og det synes derfor også her som om temperaturstigningen har en effekt på dødeligheten.

temperatur på 21⁰

e

ser imidlertid ut t i være noe for høy, da den I ' en større total døde l tenn

I alle bastardforsøkene er dødeligheten be

andre temperaturene.

lig lavere enn i rsøkene og imotse t i l disse st g den også relativt jevnt ennom hele forsøksperioden. I likhet med tungeforsøkene synes temperaturhevningen også her å ha hat en effekt på

dødeli ten. Foruten 21 ga også lso

e

i forsøkene med bastar- dene en høyere dødelighet enn ved de andre temperaturene.

Da individ tet theten i al<:variene var den samme ved forsøkenes Ise, vil en eventuell dødelighet med dette som årsak på- virke alle resultatene i samme grad. Individtettheten var

imidlertid så liten at det skulle være uten betydning for døde- i ten~ noe som også er vist for tunger av H01iELL og LEDOUX ( 972).

De foreliggende resultater synes å vise at dødelighetn er størst ant de små individene. BRETT (1970) påpeker at høye temperaturer

e synes å ha forskjellig dødelig innvi på store og samme art eOLMAN 19 ) har tidligere vist i vekst-

gn spett en fisk ikke

lant

de små individene kan muli s at de ikke tar t i l seg næring. Stoffskiftet hos fisk øker med økende tempera- tur, noe som blant annet er vist av SAUNDBRS 1 8). Ved høye temperaturer vil diss individene de dø hurtigere. I de foreli forsøk har man ikke kunne servere i hvilken grad alle har st. forsøkene har rukket seg ca.

160 er det lite ig at amme individene over- hode ikke har tatt t i l seg mat i he te tidsrommet Det kan derfor synes som om det st g individer

som i forsøk sluttet a ta o tilstrekkelig næring.

I tunge og bas rsøkene av individer som døde Den tot kurven som man fikk ved siste måletid tempe urene hos bastardene, kan inneholder individer som har

etterhvert vil dø. Det samme har ikke

del i t rsøkene.

Da individene har vært for små t i l å mulig å få data over individuell veks

seg derfor de observerte gjennomsn måle

Det skal større t urdifferense t vekstforskjell hos bastardene enn ho skyldes at bastardene viste en mye tungene, og følgelj.g mer av kan muligens også ha vært en

er imidlertid nå blitt store at de veies relativt enkelt, og man vil de

nevnt en overvekt redl

t i de høyeste

at den første toppen vekst, og som

st seg i lengdefor-

s, har det ikke vært tkurven baserer

ved hvert

for å t

ungene. Dette kan

svømmeaktivitet enn med t i l dette. Foret faktor. Individene

kan lengdemåles og det videre forsøks- arbeid undersøke forholdet mellom vektøkning og formengdH.

1) t ble gjort forsøk med I-gruppe tunge og skrubbe (bastarder) ved temperaturene: naturl

rødspette- temperatur i 20 mvann, 12 ⁹ 15 ⁹ 18 og 21o

C. Forsøkene ble utført for å undersøke temperature

rtsatt skene

1 idsvi en gang

Forsøkene på- vekselvis

tur~·

2) l perioden med oppregulering av temperaturene hadde tungene en mye høyere dødelighet enn bastardene. Dødeligheten i tungeforsøkene avtok etterhvert, mens dødeligheten blant bastardene var jevnt stigende hele perioden, dog uten å komme opp på samme dødelighetsnivå som tungene.

J) l begge forsøksserier var dødeligheten st blant de sma ^o individene.

ga i flere tilfeller signifikante vekstforskjeller mellom forsøkene enn bastardene.

HEFERANSER

BRETT, J.R.

1970.

COLIvlA1'J, J. A.

1970.

Temperature - shes. Marine Ecology. A comprehensive, integrated treatise on life in oceans and coastal watersfedited by O.

Kinne, erscience, London

515-560,

On the efficiency of food conversion of young plaice (Pleuronectes

!;...::."is.

U. K.

5~:

113-120 .

atessa). J.mar.biol.

.Hm1TELL~ B.R. & LEDOUX, O.

1972.

The effect of' population density on the growth of juvenile sole, Solea solea

(L). Coun.Meet.int.Coun.Explor.Sea

1972

(F:

27)= 1-3

[MimeoJ

SAm~DERS, R.L.

1963.

Respiration of the Atlantic cod. J.Fish.

Res.Bd.Canada,

20

(2)

373-386.

Oversikt over tidligere artikler finnes i tidligere nr.

1974 Nr. l

" ^{Nr. 2}

" ^{Nr. 3}

" ^{Nr. 4}

"

^{Nr. 5}

" ^{Nr. 6}

" ^{Nr. 7}

" ^{Nr. 8}

" Nr. 9

G. Berge og R. Pettersen Telleinstrument for marine partikler. Videreutvikling av egg-

telleren.

E. Egidius: Vibriose.

A. Johannessen: Lakselus.

B. BØhle: Blåskjell og blåskjelldyrkning.

K. Palmork og S. Wilhelmsen: UndersØkelse av fisk fra oljeforurenset område av Gisundet.

Anon.: Lover og forskrifter av betydning for oppdrettsnæringen.

R. Sætre: En hydrografisk undersØkelse i Matrevågen, Nordhordland.

E. Bakken: Oversikt over Norges fiskeriressurser.

F. Kjelstrup Olsen: Vestlandstoktene 1954-1968.

F. Utne: Foring og f sammensetninqer t i l Ørret oq laks i matfiskproduksjonen.

S. Uqletveit: Piqmenterinq av lakse- oq Ørret- kjØtt.

S. Ugletveit: ForsØk med ulikt vanninnhold i foret til reqnbueørret (Salmo airdneri) ved oppdrett i sjøvann.

Nr. 11

It Nr. 12

11 Nr. 1 J

Nr. 14

ti Nr. 15

11 Nr. 16

Nr. 17

ti Nr. 18

Nr. 1<)

11 Nr. 20

It Nr. 21

av raudåte ( ~~~~:~~~~~~~~~~ Gunnerus ).

O. Ingebrigtsen: Vresentasjon av Fisk og Forsøk, Matredal

8. Ellingsen: Drisling i fjordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning.

D.S. Danielssen: Sild i Os of jordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning.

S.A. Iversen: Makrell i Oslo ordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning.

S. Tveite: Ål i Oslofjordområdet. En oversikt

~ver biologi og økonomisk betydning.

S. Tveite: Torsk i Oslofjordområdet. En over- sikt over biologi og økonomisk betydning.

E. Ellingsen: Reker i OsI t. En oversikt over biologi og økonomisk betydning.

B. Bøhle: Blåskjell i OSlofjorden. En over- sikt over biologi og økonomisk betydning.

E. Dahl, E. Ellingsen og S Tveite: Fiskeri- biologiske undersøkelser :forbindelse med kjølevannsutslipp. :F'eltundersøkelser i Oslo- fjordområdet, januar - juni 197L~.

B. Bøhle: Temperaturpreferanse hos torsk (Gadus mOThua L.).

B. Døhle: Dødelighet hos dypvannsreke (Panda- lus borcalis Krøyer) og torsk (Gadus morhua L.

i oppvarmet sjøvann.

utvikling hos rødspette (Pleuronectes platessa L.), torsk (Gadus morhua L.) og vårgytende sild

(Clupea harengus L.) ved konstante temperaturer.