s42g 33.

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

1

33.

årg.

I<uii hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

Bergen, Torsdag

18.

september

1947.

^Nr.

38

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r is: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Ganga's telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: ,Fiskenytte.

Uken som endte 13. september.

Fisket i ukeil som endte 13. september var delvis hindret av uvær. Sildefisket på kysten er nå heller smått over alt. På Fladengrunn gjorde dårlige vxrfor- hold s42g gjeldende, men det er blitt ilandbrakt en del til dels gode fangstler. Det foreligger ilke noe fangstnytt fra Island. Bankfisket var delvis v~rhindret, lilteledes kystfisket: i flere distrikter. Makrellfisket g a ubetyde- lig utbytte, men det fiskes nå atskillig pir, blant a n n d i Ryfylke. Håbrandfisket var delvis værhindret.

September er vanligvis en dårlig måned for silde- fisliet p å kysten, hvilket bekrefte7s av fangstforløpet i siste uke.

I Det meldes om fangst av ca. 800 hl småsild i Sør- fold og 800 hl på Bjerangsfjord i Nordland. Noe av denne sild er levert til frysing. På Sørfoldfjordene er det sild til stede, men den står for dypt.

Fisket i Nord-Trøndelag g a i siste uke en rekke småfangster med ei samlet resultat på 10 i 11 000 hl.

Det tir fremdeles illeget sild p& Oppeløyfjord, men den står dypt, og en flerhet av snurpebrukene er nå p å hjemvei for

å

tørke nøtene. Fangstene består i små- sild, som leveres til sildolje.

I Sør-Trøndelag foregikk det et spredt småfiske i Stjørna og for Uthaug. I ukens løp ble det tatt opp 3300 hl, hvorav 1700 hl til hermetikk og 1000 hl til sildolje, resten til eksport, innlandet etc.

Sør for Trøndelag har de4 praktisk talt vzrt helt fritt for ethvert sildefiske.

Brislingfisket.

Råstofftilgangen til hermetikkindustrien oppgis pr.

6. september til 356 209 skjepper prima brisling, 24 989 kjepper brisling under 7 pst. fettinnhold, 58 148 skjep- per blanding av prima brisling og sild, samt 2966 skjepper sekundablanding, i alt 442 112 ckjeppe~ mot i fjor samtidig ca. 560 000 skjepper. Brislingfisket er for tiden helt ubetydelig.

Fludensild fisket.

Vxret har stillet seg delvis hindrende for driften i siste uke, men len del farfnyer har veert pa feltet.

Således meldes det fra Stavanger om tilførsel av 10

_,

trålfangster på iilsainmen 222112 kasser og 449 tøn- ner saltet ombord. Av iersksilden ble 9312 kasser sal- tet, 2093 levert til hermetikk og 35 til torgsalg. Til Haugesund kom det 5 trålere, soin hadde tilsammen 60912 kasser fersksild, som ble levert til hermetikk og 70 hl fersksild, som gikk til sildolje.

Sildefisket ved Island.

Det foreligger ikke noe fangstnytt fra feltet.

Mange fartøyer er underveis hjem fra Island, og mange er allerede Bommet, hvor mange vites i øye- blikket ikke.

Ifølge innklarering'spapirer for 90 fiske- og frakt-

fartøyer samt 10 selfangstskuter, soin har hjeinført

mindre slumper, er def pr. 13. september blitt hjem-

fwt 89 091 tønner islandssild, hvorav 3164 skarpsal-

tet, 62 985 hodekappel, 5279 matjesbehandlet, 10 964

Nr. 38,18. september 1947

krydret, 6630 sulikersaltet og 69 tønner annerledes Trdlfiskpt.

behandlet. De faktiske ligger selvsagt megei Tråleren >,Uran« har levert 33 tonn saltfisli i Tromsø

høyere. og 15 tonn fersk uer i Honningsvåg Fangsten Ilar

Islands eget sildefiske til 6. s ~ ~ t e m b e r har gitt blitt tatt på Nordbanken. Ogsa andre norske trålere 1 249 467 hl fabrikksild Og 61 740 tønner saltsild, alt 12 på Finnmarksbai?kene, hvor det gikk tregt

cutsild. fisket.

LZarzkfisiL el.

På grunn av uværet var fisket smått og blførslene til Møre fram gjennom uken små. I siste helg pas- serte imidlertid en del fiskefartøyer på vei ti1 Kristiaai- sund N og Trondheim ffia Islandsryggen og Færøyane med til del's gode kveitefangster på opp ti1 7000 lig - tilsammen med 34-35 000 kg. Møre ble for øvrig i uken tilført bare mindre fiskemengdar, hvorav nev- nes 15 tonn lange, 20,8 tonn kveite, 10 tonn brosme.

Måløy hadde rent ubetydelige tilfmrsler.

F r a Tromsø meldes, det om fortsatt rent tibetydelig fiske. Deltakelsen er liten, men de som er ute får heller ikke meget. Det samine skal være tilfelle for Finnma,rkskysten. Fra Kristiansand S meldes det om intet pilkefiske, snurrevad- eller håbrandfiske, grunnet varret.

I(ystfisket.

Makrellfisket.

Ukefangsten oppgis bare til 8000 kg Fisket på Rmet var for det meste uvxrshindret.

Fra Stavanger meldes det oin daglige og ganske betydelige tilførsller av pir til hermetikkindustrien. Til- førslene skjer blant annet fra Yrkesfjord og Sands- fjord.

I-ldbra~zrlfiske t.

Uværet som satte inn i slutten av foregående uke har hindret håbrandfssket, som i siste uke foregikk mer spredt enn i foregående. Noen fisket p å Fladen- grunn, andre på Doggerbank og nolen pa havet utfor Egersund. 'Til Bergen Bom det inn 17 iartøyer mtd fra 1200 til 10000 kg hver, tilsammen med ca.

90 000 kg.

Fra Kristilansand S meldes om større lokalt fiske

p å Surlandet. Det tas n å ei1 del sei og lyr p å dorg,

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukfer, hval-

men det er fremdeles ikke ti!streklielig til at distriktet

fangst og andre produkter av fangst jan./juni

1947.

er selvforsynt.

får n å økende betydning. Det pakkes meget krabbe

i

hermetikkfabrikker på Møfie og i Sogn og Fjordane.

På Møre var således krabbepartitt i sisie uke på om lag 70-80 000 kg, pris ca. 30 øre pr. kg. For Måløy var parliet 38 600 Irg. O m rekefisket meldes det fra Kristianc~and S at det var vaerhindret. Det ble p å strekningen Egersund--Kristiansand S irinbralit m.

3-4000 kg.

Rusefisket er n å også kommet i gang på Helge- land og det later til

å

gå bra. I siste uke ble det tiil- ført Mosjøen og Trondheim tilsarnmen cd. 40 000 kg rusetorsk og Bergen ca. 30 000 kg.

Seifisket.

Råfisklaget oppgir leveransen av sei til salting pr.

6. september til i alt 4859 lonn, til hengning 1263 ionn. Tallene gjelder produksjonen p å strekningen Nordmøre-Finnmark. Det uttales ai det ikke går videre bra med seisnurpefisket i Finnmark. Ifølge fylliesmannens fangstoppgave var økningen av sei i dien til 6. september på vel 500 tonn. Tromsø ble ii1føi-t 69 700 kg sei til frysing fra Finninark i uken.

Fisk og fiskeprodulrter

Sild og flsk

...

Herinetikk

. . .

Dyriske forstoffer unntatt hval- kjøttmel

...

Tran av fisk, vesentlig torsk..

Tran av annen

...

Fisbelim

...

Melke, silderisp o. a. produkter H v a l f a n g s t :

. . .

Hval- og kobbekjøtt

Hval, bottlenose, sperm. tran og olje

. . .

. . .

Hvallever

...

Herdet fett

Degras

. . .

A n d r e p r o d . a v f a n g s t : Seltran

. . .

Skinn av sel, kobbe og klapp- myss

...

Huder av hvalross og hvitfisk

Juni Verdi 1000 kr.

44 345 10 245 674 6 667 1 1 9 0 38 30 63 189

383 33 522 168 12 795 46 868

1 4 0 1 258

1 1 6 6 0

I alt Jan./juni

1000 kr.

155 1 5 1 58 738

2 226 27 700 4 717 232 202 248 966

586 50 528 168 36 342 33 87 657

2 732 318

7 3 057

Nr. 38,18. sepfember 1947

Merlr: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 33 756 hl. Ennvidere oppgi:: 9601 hl damp- tran, 168 hl annen tran og 1857 hl rogn.

Fisk brakt i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar til 6 . september 1947.

Ilandbrakt fisli til TI- o n1 s ø i tiden 1. januar til 6. september 1947.

Fislresort

T o r s k . .

. . . .

Hyse..

. . . .

Sei..

...

Brosme

. . .

Kveite

...

Flyndre

....

Uer

...

Steinbit..

. .

I alt

Fisk brakt i land i M ^M r e og R o m s d a I fylke i tiden 1. j ~ x u a r - 6. september 1947.

Mengde

tonn 35 936

3 879 5 659 425 1 6 7 3

431 264 1 0 7 0 49 337

Fiskesort

Torsk

...

Sei.. . . Lange..

. . .

Brosme

...

Hyse

...

Kveite

. . .

Gullflyndre

. . .

Smørflyndre

...

U e r . .

. . .

Steinbit..

. . .

Håbrann

. . . . . .

Makrellstørje Reker.. . .

I alt --

I 1

Anvendelse

Fiskesort Mengde ^p

1 1

^Iset saltet JHengt! Her- met.

Anvendelse

Iset

1

^Filet

¹

^Saltet

¹

^Hengt

Mengde

lrg 2 632 632

525 174 14 248 137' 919 316582 235 977 38 078 1 520 8 621 72 132 82 164 98 935 4082064

Situasjonsrapporter for august

1947.

tonn 9583

862 840 353 -

11 638 tonn

7 040 2945 1 4 3 1 17 1 6 7 3 431 264 1 0 7 0 14 871

Anvendelse

^--

Iset

l

Filet Saltet Hengt

I

Fra fiskeriinspelctøre~i i M ⁰ r e o g T r 0 ti d e l a g, datert 9. septeiilber:

Hele perioden har v e r t beguiistiget med godt v a r og de forsl<jellige lislzerier gir godt utbytte. Banl<fislzet drives nå for det nieste etter kveite, og f1Ulen er spredt over store områder. Der tas store fangster av kveite på Islandsryggen ined opp til 13 000 kg yr. b2t. Fra Nord-1slai:d er Izommet en båt iriecl ca. 13 000 lzg Icveite og 5000 kg saltfisl~ For 'I'ampen og Al<tivnesset er faizgstei~e ujel~rie, fra 1000 til 4000 kg kveite og 1000 til 7000 kg rundfisk S~iurrevadfisl<et har vært avtakende i det siste. Sildefislret har delvis gitt bra utbytte i Trøndelag. De fleste fangstslcuter er nå kommet hjem fra Stredet. Fangstene varierer fra 150 til 1450 dyr,

tonn 124 18 238

-

- -

-

-

--

380

tonn 891 l)4542 10 686 30 315 729 816 28 10 17 3 4 140 60 125 1 0 0 5 57 44 17 9 532 3 691 1 1 6 9 460 197 277 1 8 2 7

115 802 463 531

Herav 50 tonn Torsk

. . .

Sei..

. . .

Lyr

. . .

Lange..

...

Elålange

...

. . .

Brosme

Hyse

...

Lysing, Irolmule .

.

Kveite

...

Gullflyndre, rødsp.

Smørflyndre..

....

Ål

...

...

Uer (rødfislr)

. . .

Steinbit

...

Makrell

. . .

Cliate, rolrke Annen tisk

. . .

Håbrand

...

Pigghå..

...

Makrellstørje

. . . ...

Hummer

Keker

. . .

Krabbe

. . .

Ialt Herav til:

Ålesund..

. . .

Kristiansund N . . . Srnøla

. . .

Rud-Hustad

....

Ona-Bjørnsund

. .

Bremsnes

...

Haram

...

Søre Sunnmøre.

..

Grip

...

Kornstad.

- - -

. . .

Lever

. . .

.hl

l) Herav 65 tonn 1%

713 491 166 325 -

841 308287 235 486 38 078 1 520 8 336 55 828 82 164 98 935 1 6 2 7 373

8 til 65 to1111 speltlz og 90 +il 240 Eat hål<jerringstran. 3 da11113båter soiii har drevet hål<jerringfislre i Slredet er ko111- inet hjem rnecl fangster fra 40 til 123 Eat håkjerringtran.

Vedvarelide uguristig vær og vansltelige isforhold har hin- dret driften. Sildefisket ved Island er nå sterkt avtakende.

Flere siiurpere er I<o~nmet hjem for annen gang, og sanitlige med full last. De fleste av driverne ventes å være hjein- Icoinmet i siste del av september. SmåhvalIangsten har i

~~eriocle~i gitt godt utbytte og drives nå helt til Nord-Island.

Fra Vest-Grønland ineldes om bra torskefislce.

tonn 19 189

54 3 150 55 - -

22 448

tonn 6 302 - - -

-

1 - - -

-

- -- - - - - - - - 36 345 212 36

-

- - - 12 72 13 -

fiskemel tonn

50

-

717 5 307 176 1 4 3 4 4

p

- -

-

1 3 ' -

-

- -

-

- -

- -

-

7 698 5 038 702 9 183 807 221 48 659 23

brulrt tonn

94 7 2)5 890 10 5 993 206 1 7 4 9

7 34 - 825 28 1 O 17

4 3 4 140 60 125 1 0 0 5

-

57 44 5 3 17 904

8 941 1 9 0 7 592 380 1 084 2)2 171 175 1 5 4 3 572 539 7 350 filet. ^2, kg

6272421291899 105 944 14 243 137 078 5 415 491 - -

285 3 949 - -

-

8925021559309 kg

252905

-

-

--

- -

-

- 12355

- -

- --

Abonner

tonn

-

279

-

- --

-

-

- 9 -

- -

-

- -

- -

A

A

-

-

279 - - 123 - - 73 -

10 73 8 -

til kg

- .- --

-

2 880 - -

-

-

-

w

- - 2880

Nr. 38, 18. september 1947

benyttet 13 pund fisk årlig pr. ilnibygger, inltludert 4-0 pund hoveclsal<elig importerte herriietisl<e fisl<el~rodulcter. 'Til

Ut-

sammenlil<ning l<an det opplyses at New Zealand har et arlig fisl<el<onsuni pr. inilbygger på 23 puiid, Storbritannia på 49 pund og Japan på 110 pund.

andet.

Statistil<li for 1941-45 opplyser at 14 612 inann iiied 8086 båter var beskjeftiget i Australias fiskerier. Verdien av

Islands fiskeeksport i første halvår

1947.

Ifølge juliutgaven av »Statistica1 Bulletin«, som utgis av Islands Nasjonalbank, har det funnet sted følgende eltsport av fislteriprodul<ter fra Island i første halvår 1947 sammen- liknet med samme periode i 1946:

l

K v a n t u m

j

Verdi (t.o.b.) 1000 isl. kr.

P-

an. -juni Jan. -juni Jail. -juni Jan. -juni

IJ

¹⁹⁴⁶

¹

¹⁹⁴⁷

¹

¹⁹⁴⁶

¹

¹⁹⁴⁷

. . .

Klippfisk.

Saltfisk, uvirket .

.

Ferskfisk (iset og frosset . . .

. . .

Tørrfisk

. . .

Hermetisk fislr

. . .

Saltsild

T r a n (av torskelev.) . . . Sildolje

Sild og fislreniel

. . . . .

Saltet rogn

tonn 11 040 36 985

0.31 124 tønner 4 857 tonn

1 931 2 463 6 784 tønner 4 153 t o n n

-

5 001 63 394 - 261 tønner 3 453 t o n n

5 018 1 964 3 478 tønner 2 064

tonn

-

8 315 58 331 - 1 1 8 4 tønuer 628 tonn 17 573

1 886 2 216 tønner 344.

1

tonn 18 778 46 335 4 499 tønner 834 t o n n

8 458 4 232 7 022 tønner 655

Det skotske sildefiske.

I og med saltingen i uken til 30. august nådde total- produksjonen under det skotslce fiske opp i 162 174 tønner inot 179 278 tønner samtidig i 1946. Hvis de småmengder som er blitt tilvirket i North Shields, Berwick, Ardglass (Nord-(Irland) og Peel (Isle of Man) medregnes er totalen 171 784 tønner. Det foregår stadig eltsport til Tysl<larid, så- ledes i bertningsuken en el<sport på 881311 og 17411/2 teil~ier saltsild.

Ausfralia har et begrenset fiskekonsum på grunn av e n lite utbygget fiskerincering.

T. R. G. Fletcher, s o ~ n er I<a~iadisl< I~aiidelsreprese~ita~~t i Aiistralia, har i »I-oreigli Trade. slcrevet ei1 artiltltel under tittelen >,Fis11 Coiisumptioii in Australia is Restrictecl by Small Industry X , hvorfra gjengis:

Australias fiskerier har aldri vært ordeiitlig iiByttet, og iisl<erinæringen er etter Itanadisl< inålesol<l< ikke stor. Det son1 har bidradd ne sl til å I~iridre iitvil<lingen har v z r t inangel på I<jensl<ap til Fisl<ebaiil<eiies beliggeilliet, utilstrelc- kelig viten om fisl<eiis vandringer og lil<nende, at en il<l<e har ofret fangstteltilil<l<eii, trarisportiiletodeile og omsetilingen tilstrekkelig oppnierl<somhet. Disse faktorer har virket på I<oiisumet innen landet, og kan settes i forbindelse nied at ausiralienerne ikke er store iisl<espisere. Før Irrigen ble det

båter og utstyr beløp seg til australske pundsterling 1,5 mill.

l-angstmeilgden var 30 000 tolin fisk li1 verdi australslte pundsterliilg 2,5 mill.

Året 1934-35 1935-36 1936-37 1937-38 1938-39 1939-40 1940-41 1941 -42 1942-43 1943-44 1944-45

Fersk fisk Crayfislr 1000 p u n d Dusin

62 408 103 367 60 499 90 909 62 344 143 727 64301 159 053 68 626 163 757 70 023 128 477 64616 143807 59846 138 209 52 365 115 037 53757 126511 63 690 127 775 .4nslualias fisteetsport.

Ferslr eller

Året frossen

P u n d 1934-35

. . .

¹⁵²³⁴²

1935-36

. . .

115189 1936-37

. . .

57 958 1937-38

. . .

^{95 775}

1938-39

. . .

53000

Krabbe Dusin 12 043 10 681 18 795 18 960 20 863 23 081 21 907 29 967 21 238 15 122 18 495

Hermetiklr i esker

l- und 215 064 304 640 456 062 485 879 594 883

Østers Cwt.

58 678 63 501 74 283 83 666 89 3 45 82 312 86 463 88 949 79 885 50 482 57 489

Reker Cwt.

13 656 15 545 13 960 8 888 9 545 9 545 8 870 10 650 1 400 1 385 1 761

Røliet Inlrlusive ell. tørret saltet

Pu11cl Cwt.

23 955 496 17 046 455

24474 869

42332 263

38 482 662

Australia iiiiporlei-er hovedsal<elig hern~etisert fisk. Lalts ir:i Icanada, Japan og C.. S. A., sild fra Kanada og Stor- britannia og sardiiier fra Norge er hovedposteiie i iinporteii.

~isl<eproclul<ter palrlcet i tønner leveres hovedsal<elig f r a Stor- britariilia og New Zealand. New Zelaricl leverer også hoved- i~ie~igcleii av den fisk som Australia iniporterer i fersk stand.

Australias fisl<eriadniiiiistrasjon sorterer under enlteltsta- teries regjeringer. Etter eti I<oilfera~ise, so111 ble avholdt i 1927, har ilnidlertid stateiie sølti Saiiiveldets bistaiicl til den

~iødvetidige forcl<rii~ig og uridersøltelse soiil er påkrevd for å framsl<y~ide ri~ririgeiis utvilcliiig. Deiii~e oppgave ble tillagt Pislieries Divisioil of the Cou~icil for Scientific alid Iiidu- strial Kesearch, og siden 1933 har ei1 sporet betydelig frai-ri- gang. Sal<sområclet liar omfattet I<o~istrul<sjoi~en av fartøyer

!il !itforskriiiig av pelagisl< fiske og bunrifisl<e, el<speriinenter i faagsttektiisl< henseende, prøvniilg av de enkelte tilvirlc- ningsinåtei, preserverings- og hermetiserii~gsmetoder for for- sltjellige fisl<esorter også med heiiblil<k på biprodulitenes muligheter, studier i vareornføririg, brulr av flyoppklaring i samarbeid riled fislceflåtene, undercnkelser angbende transor-

Nr. 58,18. september 1947 ter og elrstrahe.ringe~i av disse og omfatteccle ikty ologislre

o g hydrologislce undersøkelser.

Det innrømmes åpent at det ennå gjenstar meget før rizringeii kan sis å sta på solid grunnvold. Gjennom de liittil oppnådde resultater er del imidlertid god grunn til å tro at n ~ r i n g e n Ican utvides betraktelig.

De viktigste fislceområder er strandsjøene, elvene, elve- mundingene og strendene fra Cairns i Queensland til Seduna i Sør-Australia og f r a Esperance til Geraldton i VestAustralia.

Banlcene deles i 2 klasser: a ) banker fra hvillre torsk og andre tropiske sorter Iås i tropiske farvann og »snappers<<

f r a tempererte farvann, samt b) de grunner på hvilke det fislres ~ f l a t h e a c l s ~ o g nrnorworig;.. B8anlcene finnes med mel- lomrom fra Northeril Queensland rundt sørsiden av det australske fastland til Sharlc B'ay og halvveis opp vestkysten av \Vester11 Australia. Andre banker for bunnfiske vites å ligge i Great Australian B~ight, men ei1 har foreløpig ikke fulit kjennskap til disse.

De nhvzrende pelagiske fiskerier omfatter også fisket etter »spailish iiiack~erel« og fisket etter »barracouta(<, som foregår i B'ass Strait og utfor det østlige Tasmania. Stinier av andre pelagiske sorter, SOIII størje, pilchards, sild, bris- ling og ansjos forelroiiiiiier på forslrjellige steder langs Iron- tinentalsolckelen. Skjell finnes i 2 områder. Perle.østers fore- iromriier siledes helst i nordlige og vestlige kystfarvann.

Spiselige østers e r mest utbredt i leiilpererte farvann i Queeiisland, New So8uth Wales og Victoria. T<arriinuslinger Iinnes i større utstrelrning bare i tasmanslre farvann.

Icrepsdyr finnes i pralrtislc talt samtlige kystfarvann - krabben er den alminneligste. Reker fiskes i feinpererte far- vann utfor Queensland o New S'outh Wales. Sjøkreps tas 115 grunnene langs Irontinentalsoklrelen i farvannene utfor sarntlige sørlige stater.

For tiden viser forskningsarbeidet i forbindelse med størje- artene de beste resultater. En har funnet 9 forslrjellige sorter, hvorav de 6 liar stor fangstmessig betydning. Fra det Irjennskap en 115 har til sakeri antas det at fislzet etter

~ s o u t h e r n liluefin., ~ n o r t h e r n tuna« og »siriped tuna. vil g i størst fangstutbytte. Disse sorter forelrommer i sørre nieng- der øst av Tasmania samt i sør- og vestautralske farvann.

Det antas at dette fiske Iran utvides sterkt, og det ventes at hermetisert størje av hjemlig produksjon vil trenge inn på riiarkedet, som nå domineres av importert vare.

Hermetiserings- og preserveri~igsforsølr med sild og pil- chard gir løfter om en industrireising i forbindelse med den prosjekterte stnrjepakning med tilsynela!?nde like gode iii~~ligheter i sunn wlconomislc retning. Vannslreligheter som ennå ikke er overvundne er hindringer av frtngstteknisk karakter. Enkelte grener riv fisket krever store forsyni~iger av levende agii. S~i~~rl~eriotEicl<et har foreløpig iltlce v z r t helt vellylcet, idet de farvann hvor forelromste~~e av størje, sild og pilchard fi~inec, er temmelig utsatte. Til tross for disse vansker, har en de beste håp for framtiden.

Fislceriel~sperteiie forutser ogsa en stor utvidelse av østers- kangsten. Nøyaktige undersøkelser synes å lia godtgjort at det ilinen få år vil v a r e mulig å fordoble østersprodulr- sjoiien og samtidig utvikle en regelmessig eksport av spise- lige østers,

I Icrigsårene har Australia opprettet en vitaminoljeindu- stri. En satte meget inn på å finne de beste haifelter og hai med størst mulig leverinnhold, og det lyktes å utvil<le e11 regningssvarende industri. Denne n z r i n g s utsikter i fredstid

vil avhenge av prisene på vitarninoljelroiisentrater, og dess- uten også en øking i etterspørselen etter haikjøtt fra lcon- sumentenes side.

The Council for Scientific and Industrial Research har gjennomført uiidersølcelser som har ført til opprettelsen av en ny australsk agarindustri. Det er blitt opprettet anlegg i New South Wales på regningssvarende basis, som benytter seg av de mest velskikkete sjøplanter, og nå har opparbeidet et elcsportoverslcudd av denne varesort.

Dette er elcsempler på de resultater som rgjeringens forslcningsprograin hittil har før[ til. Mens det allerede er samlet en ~neiigde grunnleggende viten, står det ennå meget tilbalce å gjøre. Framtidige planer omfatter: Undersøkelser kor A lclarlegge hvilken betydning i kommersiell henseende et f~slce på de banker i Great Australian Bight, som en vet om, Iran få. Dlet samme gjelder for andre kjente, men ilclce utforskete banker øst for Tasmanias kyst og utfor kysten av New South Wales. Enn videre planlegges en gjenopp- living av hvalfangsten, større bruk av flyopplrlaring. under- sølrelser for å sikre seg maksimuiiisutbytte og best mulig nyttiggjørelse av biprodukter også omfattende ilclce spiselige iislresorter, studium av Iro~iserverings~iietoder, utvidete bio- logislce og hyclrologiske undersølrelser samt rnarlcedsføring og o~nsetriingsui~clersøkelser.

1 de fleste andre land utgjør sjøprodukter en viktig og relativt billig del av ~iasjonalforbrulret av nzriiigsmidler. I Australia har det i historisk tid v ~ r t lite av fisk, og den har v ~ r t Icostbar. Mens dette til dels har hatt andre årsaker enn mangelen på kjeniiskap til fiskeriene, er det nå blitt gjort så omfattende undersøkelser at det varsler en meget større utiiyttelse av landets latente fiskemuligheter.

Det hollanrislte sildefiske.

I uken som endte 30. august ble det av hollariddske fiske- tarløyer i Iiollandslre havner ilandbralct tils~mmen 17 484 tønner fisirepakket saltsild, og dertil 1621 tonn fersksild.

Siden sesongens begynnelse den 17. mai er det blitt iland- brakt 222 035 tønner matjessild, 27 847 tønner fullsild, 25 518 tønner steurharing og 4088 tønner ijlchariiig, tilsammen 279 488 tønner fiskel~alcket saltsild, hvortil kommer sild iland- brakt i ferslc stand, nemlig 5655 tonn.

Islands fiske i tiden januar-mai.

I juliutgaven av »Statistica1 Bulletin« oppgis følgende tall vedkoinrnende Isands fisl<eprod~~lrsjo~i i liden januar-mai 1947 og 1946 (i parentes): Iset fisk 30603 tonn (67763 tonn), fisk levert til frysing 60 230 tonn (59 969 tonn), anvendt til tørrfisk intet (736 tonn), fisk levert til hermetikk 303 tonn (733 tonn), fisk levert til salting 54 447 tonn (11 617 tonn), Iijeiiiiizeforbr~~lr av fisk 1117 tonn (1235 to~in), sild frosset til agii 276 tonn (intet), silcl levert til silcloljeindustrien 10 898 to1111 (481 tonn). Saii~tlige vekter ol~pgis i sløyd fisk nied hode, unntatt sild, soii~ i alle tilfelle oppgis i rund, tisløycl vekt.

Trålsildtilførsler til Hull.

I en notis i »Fish Trades Gazettec for 6. september med- deles det at tråleren »Cape Barfleur~ i uken til 6. september ilandbrakte en trålsildfangst i Hull, som man tror er den ';tørste i sitt slag som noensinne er blitt landet. Fangsten

Nr. 38,18. september 1947

bestod i 20500 stones - 130 175 kg sild, som var blitt tatt i Nordsjøen. Det meste av fangsten ble solgt til kippers.

tilvirkning.

Omtrent et halvt dusin Hullertrålere er for tiden beslqef- tiget med sildetråling - en sesongmessig beskjeftigelse, som nå har stått på i om lag 3 måneder, og vil vare ut denne og muligens ut neste måned.

Det opplyses at markedet for sild har vært rolig. Etter- spørselen har holdt seg, men fartøyene har da heller ikke fått saerlig store fangster. Den vedvarende varinebølge har sine virkninger.

Ilandbrakt fisk til M å l 0 y og omegn i tiden 1. januar t i l 6. s-ptember 1947.

I 1

Anvendelse

Fislresort

(

Mengde (-;;et

/

^Saltet

/ ^erme-

_{t i k b} .-

Torsk

. . .

Sei

. . .

Lange

. . .

Brosme

. . .

Hyse

...

Kveite

...

Gullflyndre

...

S k a t e

. . .

Annen f i s k . .

. . .

Håbrand

. . .

Pigghå

. . .

Ål

. . .

H u m m e r

...

Reker

. . . G

t,

o\ m

. - m

- r i a

.=

^h

.- ⁵

L

3

-2

+i Y e,

3 a

a

2

g

^fia

<U

2

s - z ²

O

fia

Y bli 0

G V) w

* 2

.e +

8 4

.- a a

2 ^E

+

G ; .-

c

c c

2 ; 2

fia

+

6 2 -

w

r 4 a c ' r l u , a ri O

l. m o w m u ) 4 4

u, m m w o w l. a

d- m u , _{r- w} r i m

+l-l

^vi

rl ri m

,--.

bli

.d a

2 2

q

ri d - m m a r n h d - d t . w m m 0 m l .

d- 0 l ) m d - m m

z z E l

m m \ O r n r i r l d ri --

.-w

2:

Krabbe.

...

I a l t

W.

V -

+

: a m

I a"

Den f~rrefningsrnessi~e drift av nPacific Explorera gjenstand for forandring.

I >,Fiskets Gang. nr. 12 og 13 brakte vi en inngående beskrivelse av fabrikk- og fryseriskipet »Pacific Explorer., de formål det skal tjene og de finansielle betingelser driften skulle underlegges.

I augustutgaven av »Pacific Fishermana finner vi føl- gende meddelelse angående fartøyet:

I Washington, D. C., ble det den 30. juni av Recon- struction Finance Corporation, som står som eiere av »Pacific Explorer« på forbundsregjeriiigens vegne, bekjentgjort, at kontrakten med Pacific Exploration Co., son1 er skipets leiere, skulle forandres.

Dlet opplyses at den nye kontarkt forutsetter at fartøyet skal tilbakeleveres i Astoria, og at Nick Bez, eieren av Pacific Exploration Co., innen 15. august skal forelegge et forslag for RlFC inneholdende en beregning av utgiftene til korsøksn~essig drift av fartøyet.

Etterretninger fra Washington g å r ut på at fartøyet skal drives under RFC's ledelse, mens Mr. Bez skal ha en godt- gjørelse for administrering. Det antydes o g s i at 2 av de trålerklippere, som RlFC har bygget for å betjene fabrikk- skipet, skal sendes på en forberedende ekspedisjoil til Alaska og 2 til Stillehavsfarvann.

Det ventes at »Pacific ex pl or er^ vil bli sendt til farvanri som byr lovende øl<oilomisl<e miiligheter.

Ko-operasjonen i Storbriiannia interessert i ferskfisk.

»Fish Trades Gazette« meddeler at Co-operative Wholesale Society har truffet forskjellige foranstaltliinger for å for- berede og utviltle sine interesser i fersl<fisl~l~ni~delen.

Mr. L. Coolce, en IV selskapets direktører, bekjentgjorde riylig på et møte i Manchester, at en nå hadde utnevnt e11 bestyrer for hele landet og dertil 2 distriktsbestyrere - en for London og en for Cardiff og Bristol iinder ett. Nye utnevnelser ville følge fra tid til annen. Meget ville avhenge a v den støtte som kunne gis lokalforenicger, som ble til- skyndet å g å inn for ferskfiskhandel.

Dkt at fartøyet skal føres nordover i løpet av juli eller august ifølge driftsplanene, synes å tyde på at en plail- legger allerede i å r å sende det til Beringssjfleii med eksperi- rilentel drift for øye.

Under ~ltførel~€\ll av sine oppgaver tidlig i å r gikl<

»Pacific Explorera til farvanil ut1or Costa Rica, hvor f a r - tøyet mottok til frysing fangsten fra en større fiskeflåte omfattende både snurpere og agnfartøyer. Ifølge siste rap- port fra skipet hadde det inne en last på vel 2200 tonn - betydelig mindre enn full last, som er på 3500 tonn.

Nr. 38,18. september 1947

I

I

/

Omkring Danmarks fiskerier og fiskeeksport. og det er å håpe at det vil lylrl<es å bibeholde de nåværende I septemberutgavell av ))Fislteribladetc er gjengitt et re- regler for direkte landinger. Utover kontingenten for kasse- ferat fra ) ~ D ~ Qi ~~l ~~og ~ ~ a v ~ i s ~ r e r i ~ o r e l l i l l g s ~ ~~l ~~ ~ ~~ d~ ~ ~l ~iislt har vi ukentlige kontingenter på 35 tonn å1 og 20 tonn ~ årsmøte i Fredriks[lavll 23. august 1947. v i gjengir fOlgencle damørret til Storbritannia, og disse Itoritingenter har jo sin utdrag av årsberetningen avgitt av formanileil direktør A. bet~dniilg disse

M. Vendsyssel: D'ann~arks tidligere annet hovedmarked f o r fisk, Tysl<-

»De danske fiskere har som bekjent etter krigeil med land, er stadig det store spørsmålstegn. Dette riiin!and i stor energi kastet seg over nye foriner for fislpri, særlig E"rol)as midte, splittet mellom motstridende interesser og fangsten av sild i Nordsjøen og fangsten av håbraild. ~t tilsynlateilde ute av stand til å påbegynne gjenreisning, lover stort antall fartøyer driver i sommer fisket etter llåbrand ikke godt for Europas økonommi i de kommende år. Selv om i Nordsjøen, og resultatet ser lovende ut. Bare i juni det, som tidligere framhevet, i overraskende grad er lylrkes ble således brakt i land 600 000 I<g håbraild og juli nlånecl ² dirigere den danske fiskeeksport andre steder hen, lar det val- kvantumet 1 inillion kg. Dette fisket er Ilelt og holdent Seg ikke nekte, at vi savner det tyske marked som avtaker basert på eksport, og forhåpentlig vil det fortsatt lylrlies ^"V visse av våre overslruddsfangster, og savnet føles nok i gjennoin våre handelsavtaler å sikre avsetningen av denne særlig grad f o r fisket i de indre danske farvann. Som fiskesort. Til ,sildefisket i Nordsjøen utrustes også stadig bekjent lyktes det i fjor å få en avtale med den amerilranslre flere og flere fartøyer, og det er vel et s p ø r s r ~ ~ å l om i[& Sone i Tyskland om levering 'av 200 000 tonn fisk, og dette tilførslei~e vil bli så store at der kan oppstå alvorlige flles som ei1 velkominen avlasting. Dei trakk imidlertid avsetningsvansker. I fjor ble det oppnådd mal<sin1alljriser '"eget lengre ut enn forutsett med betalingen, slilr at staten fo,r nordsjøsild, i år ligger prisen allerede betydelig ~iilder. måtte gripe inil med en garanti for de utestående beløp, De tidligere omtalte svenske tilførsler virker også l<onkur- Inen fo'rholdet er nå avviklet. Dlerimot er det ikke lyktes rende for dansk fiske. Diet så en tid ut til at vårt nordsjø- for innevzrende å r å få en ytterligere handelsavtale hverlren fiske ville bli nedskåret, idet man f r a engelsl< side øllsl<et med deil amerikanske eller den engelske sone i Tyskland.

at de i Nordsjøkonvensjonen detalrende land for å unngå D'isse soner administreres jo nå som en helhet, men med overbeskatning slrulle g å ined på en nedskjæring av fisket Iiensyn til avsetningen av fisk til sonene har man hittil i Nordsjøen til 85 pst. av førkrigskapasiteten. Etter en kun fått den beskjed, at Danmark måtte finansiere en eventuell rekke forhandlinger ble resultatet det, at Storbritanllia, levering ved å avgi kreditt til tidligst slutten av 1949. Den Norge, Holland og Belgia vil holde deres fiskeflåter i danske regjering har ikke kunnet se noen mulighet for å Nordsjøfisket på 85 pst. av tonnasjen før Irrigen, Iiieils yte en slik kreditt. Den allierte politikk i Tyskland er iinidier- Qa~imarlr og S~verige slra1 g å til samme nedsettelse gjennoin tid underkastet så mange svingninger, at det ikke er utenkelig en utvidelse av maslrestørrelsen i redslrapene og gjennom en at spørsniålet om eksport av fisk til den engelsk-amerikanslre forhøyelse av minstemålene utover de i Nordsjøkonvensjonen sone i nær framtid atter kan bli aktuell, og at en mer gjeldende minstemål. Fra dansk synspunkt er det den mest tilfredsstillende løsning Iran bli oppnådd. I-lva angår den tilfredssiillende løsning på dette vanskelige spørsmål.

. . .

russiske sone i Tyskland lyktes det i vår ved privat initiativ

. . . . . .

Som tidligere framhevet, har den danslre fiske- å få i stand en vareutvekslingsavtale, hvoretter der kunne eltsport i 1946 og i den hittil forlepne del av 1947 vært leveres 3600 tonn fisk mot leveringer fra den russiske sone meget betydelig. Tross alle bange anelser har det stadig av papir, papp, glass m. v. Et ømt punkt ved avtalen er iylrtes 2 finnes avsetiling for de økende fangster, ide9 snart det at fisken ikke kan betales før enn de tyske varer er et marked, snart et annet viser seg å kunne avta de for- mottatt her i landet og betalt av de danske importører. De håndenværende fiskemengder. Movedmarkedet er Storbritan- fastsatte priser for fisk til den rrissislre sone kan synes lave,

i

nia; på dette nlarked faller i 1946 over halvparten av den men i betraktning av at der kan leveres Østersjøtorsk, liten samlete utførselsverdi, men i inneværende år har det en- g~illflyndre, sandflyndre og skrubbe, hodeskåret småmaltrell gelslre marlred sviktet iloe. I lange tider har en hatt en osv., er avtalen slett ikke s å ufordelaktig. Imidlertid har

I ul<eiltlig kontingent på 800 tonn kassefisk til Storbritannia, det gått langsomt med leveringen av denne kontingent, skjønt

,

liieii denlie Iroiitingent iltfylles ikke, og delte skyldes siltirert eksporten stod åpen for enhver eksportør. Da det meget

1

de sfreiige bestemmelser med hensyn til storrelsen av fisken. varme vaer satte inn, stanset man fra tysk side foreløpig Når det iltlre m i seildes gullflyndre under 1 :b. eller torsk leveringen. De største leveringer til den russiske sone er under 2 lbs., inå utførselen iiødvendigvis bli sterkt begrenset. foregått f r a Bornholm, hvorfra inan har fraktet torsken Vi har stadig el1 utførsel til britiske styrker i Tyskland, direkte o'ver til Stralsund. Forhåpentlig lykkes de! å f å denne 111e1i også denne ser ut til å avta. avtale illed den russiske sone endelig oppfylt, hvoretter det

~f~~ er fortsatt 103 tlanslre fislrefnrtøyer solll lran bringe slrulle være muligheter for nye avtaler ined antal<e1i!2 mer i lailt[ sille iaIlgster direkte i engelslre og sltotsl<e haviler g ~ ~ n s t i g e betalingsforhold. Leveringene til deil russiske

gallg 0111 ulrell, i ble "i beslryldt for å ha byr muligheter .for avsetning av den billige overskuddsfis1<

overfylt det engelske marked ved ilandbringelse av alt for elrs~Orteri kan avta.

ii-iegel sii~åfislr i britiske hauiier. Der ei. f r a engelsk side Av sildre ~ i ~ ~ l l o t ~ i e u r o ~ ~ e i s k e 111ariteder har vi Tsjeltlro- stillet forslag om en iner inngående kontroll med og diri- slovakia, hvortil der g å r en regelmessig fiskeeksport fra giering av de direkte landinger i Storbrit:innia, s n r l i g ined U~anrnarl<. Elrsporten er fri, idet en eksportør soin kari sikte på å forby ilandbringelse av danskfanget torsk, sei og påvise å ha avsluttet en haildel med ei1 tsjekkoslovalrislr hyse i en havn når der ikke Iran 013pnåS 75 pst. av de illlportør også kan regne med å få utførselstillateise -

engelske niaI<sin~alpriser. Det ville være overordentlig van- naturligvis innenfor rammen a v de i handelsavtalen fastsatte slrelig å administrere en slilr ordning f r a dansk side, særlig lrontingenter. I Tsjekkoslovakia er man blant annet i ferd med hensyn til omdirigering av fartøyene til andre havner, med å'opparbeide et marked f o r dansk håbrand. I Østerrike

Nr. 38,18. september 1947

ble det mot slutten av vinteren stillet visse beløp i fri Sterlingvaluta til rådighet for import av fisk fra Darimarle.

Iii-iidlertid viste det seg i de fleste tilfelle utriulig for ctc danske fisl<eeksportører å komme i direkte forbindelse nied de østerrileske importerer; et inerlrelig inel!ornledd hadde slcutt seg inn. et østerrilisl<-dansk handelsforetalce~ide, som så vidt en vet tidligere ikke har hatt noen som helst for- bindelse med fisleerinæringen. For å få levere måtte danske fiskeeksportører avstå til dette mellomlecid en provisjon på 25-30 pst. av fakturaveidien av Eisken. Forholdet vakte elterhåilden pinlig 012pmerksorniiet, også lios de engelske myndigheter i Østerrilre, og hvis der - hva der er utsikt til - til høsten på ny blir tale om engelske Icrxlitter til innkjøp av fisl< i Danmark til (asterrikes forspning, er det å håpe, at ei1 gjentaleelse av disse forhold ikke vil finne steti. Et par delegerte fra Osterrilte har v a r t her op])e Ior å drøfte hele forholdet. F r a Østerrikes side stilles det ikke urimelige forlangede, at der først og frenist sleal leveres iislc for de oppkrevde ganske overdrevne provisjonsbeløp.

Belgia er et av de land til hvilke vi i handelsavtalene har fått en særlig stor kontingent for fisk, iieinlig 24 mill.

kroner. Men Belgia er vel omtreiit det eneste land i Europa livor n æ r sagt alle restriksjoner er forsvunnet. IZonlcurran- sen er derfor stor på dette inarleed. Belgia har meget !ett for å dekke sitt behov av fisk, og de belgiske inlportører Itan derfor innta det standpunkt at de i det store og hele kun tar imot fisk til dagspris, det vil si på l<oriimisjonsbasis.

I'riserie på fisk i Bielgia svinger meget sterkt etter til- førselen, og dette gjør eksporten til Belgia til noe av en spelculasjansforretning, og det er vel grunnen til at elcsporteri dertil synes å være i tilbakegang. I 1946 utgjorde den clanslre fiskeeksport til Belgia 15,5 mill. lcroner, altså omtrent to tredjedeler av den tillatte lcoiltingent. Etter de hittil innvundne erfaringer i år, kali det se ut som om vi i 1947 kuri leomnier til å oppnå halvparten av eksporten i fjor, nien høst- og vintermånedene kail jo endre de'tte bilde ganske betydelig. Eksporten til Belgia er i prinsippet helt fri, eil- hver anerkjent fiskeelesportør kan få deri nødveiidige ut- tørselstilatelse.

Den danslre fiskeelesport til Holland består hovedsalcelig av ål og en del damørret. Ifolland er en sterk Ironirurrent på det belgiske riiarked med stor nordsjøtorsk.

Et marked soin i Ilere henseender er av betydelig iliter- esse for dansk fislceelcrporl, er Italia. Danmarks sainhandel med Italia e r ilrlce forløpet ulei? visse vansker. Således oppstocd der på et gitt tidspui~l<t en valiit~~~~uiclcel i deri dansk-italierislre cleariiig i Dailinarl<; disfavør. Ved den siste handelsavtale med Italia ble det besteii~t, :it sainhandelen mellom de to laiici s k d avvikles ved pritlat vnre~itve:csling, således at de enkelte fcrrztnitiger skal godkjeriiles så vel av de danske som av de italieiislce myileiiglieter. I lccntiilge~it- listene er det fastsatt to grupper av elesport-.og importvarer, som l<orresponderer med hverandre. Fis!< faller i annen gruppe og Ican kompenseres med forskjellige rilaskiner, sitroner, ap- peisiner, vin, mandler, nietervarer og forskjellig annet. Kon- tingenten for fisle oiillfatter for 7 inill. lerolier fersk og frosseii havfisk og f o r 17 ~nill. lcroner saltet havfisk. Ved deri siste i<oiitingent er det også terikt på de fcerøyiske interesser. Nå cr det jo il<l<e meningen, at en fislceel<sport~r også s!<al v z r e for eksempel fruktimportør, men der finiles folk, som beslcjeftiger seg med å bringe de to ledd i handelen i for- bindelse med hverandre, og foreløpig synes systemet å virke

så ~ioe~ilunde. Der har i den senere tid vært ei1 del eksport, særlig av håbraild, til Italia. Til dels dreier det seg her oin rivvil<ling av eldre varebytteforretni~iger, som er godkjent i begge land før den 23. rriai, og som faller utenfor ramnien av den nye handelsavtale. Men også en rekke vare~itvekslinger etter den nye handelsavtale er godkjent eller kan ventes å g å i orden i den nærmeste tid. Fangsten av håbrand synes i stor utstrekning å være basert på avsetning til Italia, og det vil nå vise seg hvor langt avsetningen til Italia kail tøyes. Det ligger meget håbraild på kjølelager i Dailmarl<.

Det synes nødvendig at man også søker å utvide elrsporteri ril andre land, som er interessert i denne fiskesort, som for el<sempel Tsje!<kosloval<ia og Belgia, selv am prisene i disse land er lavere enn hva man har leunnet oppnå i Italia. Med hensyn til eksporten til Italia kan også bemerkes, at spørs- 111ålet om betaling av frakten har voldt visse vansker. De danslce myndigheter Iiar inntatt det standpunkt, at frakten i n i betales av de italienske mottalcere, at de danske ekspor- tører altså skal levere fob. dansk grense, da man ikke I<an bevilge valuta til betalingen av jernbanefrakten. Imid- lertid har man foreløpig innrettet seg slik a t der leveres franco Bsasel i danslce fiskebiler, således at frakten betales i danske kroner. De italienske iinportører skaffer Sveitser- fraiics til betaling av jernbanefrakteri gjennom Sveits. Nylig har det også vært gjort noen forsak med å la danske fislcebiler kjøre direkte til Nord-Italia. Det er også danske dampskip med l<jølerom, som liar kunnet ta frakter av for el<serripel frosceii torsk direkte til italienske havner.

Til Sveits leveres det fra Danmark stadig en del fiske- tilet. Sveils er et av våre best innarbeidete markeder for denne vare. For evrig har clrt gåit noe tilbake med dansk iislceel<cport til Sveits sainmenlilciiet med forholdene under Icrigeii. T Sveits gjør det seg gjeldende en sterk konkur- ranse fra alle fislreel<sporterende land, fordi Sveitserfrancs nå engang er særlig ettertraktet. TZontingeilten for salt- vannsfisk til Sveits for 1947 er på 4 mill. lcroner, og denne icoiitiiigent burde bli utnyttet i sin helhet.

Med Frankrike er der ior tiden iiigen avtale. Vår siste kontingent for saltvannsfislc til Frankrike var på 700 tonn, ikke iner enn Paris kan forbruke på 2-3 dager.

I denne forbindelse kan nevnes at den Iranske sone i 'Tyslrland har avtatt visse mengder av fersk fisk fra Dan- inark. Det er skjedd gjennoin private avtaler, avsluttet av danslce fislcee!<sportører med den frarislee militaregjering

I sonen.

For til slutt å kaste et blikle på vår eksport til nordiske lailt1 Iraii nevnes, at det for Finnland ved tiai~clelsavtale og tilleggsavtale sleulle v z r e e11 lcontingent på i alt 7 mill.

Icroiier for fisk og fislrevarer. ~ i s l < e ~ l c s ~ ~ o r t c I i til Fintiland har soin bekjent hittil vært i heedeiie på et finsk stats- foretakeilde, som har kunnet etablere seg i Darimarle. Det er blitt meddelt, at det framtidig skulle være mulighet for vanlige dailslre fisl<eel<sportører til å utilytte halvparten av den fiiislce ko~~tingent, men om dette virkelig lar seg gjøre vil framtiden vise.

Til Norge har vi en kontingent for fersk Eisl< på 400 000 Icrorier, som forvaltes av en sammenslutning av el<sportører, som før krigen eksporterte til Norge. N O ~ I I annen-ordning cr vel ~ieppe mulig å få i starid når det gjelder en så liten kontingent. Ved de siste handelsforhandlbnger med Sverige i mars måned i å r ble det fra svensk side stillet krav om at omsetniiigen av fisk mellom de to land skulle

balansere, mens det de nærmest foregående år har v z r t en dobbelt så stor kontingent av Eisk fra Danmarlt til Sverige som oinvendt. De svenske ønsker ble motivert med at før 1;rrgen kjøpte Dlanmark faktisk nzer svensk fisk enn vi eksporterte dansk fisk til Sverige. For 1947 er det gjen- sidige varebytte i fisk me!lom Danmarlt o g Sverige fastsaitt til 4 mill. ltroner. Av den svenske fisk som Danmarlt skal avta er 2% mill. kroner beregnet på direltte landinger i dailske havner, som allerede omtalt i denne beretning. Sverige avtar fra Danmarlt en stor del gullflyndre, som særlig g å r til Sør-Sverige, enn videre maltrell, krøjfisk m. in. Denne avsetning av fisk til Sverige har iklte liten betydning for danslt fiske.

Storbritannia kjøper

40

pct. av

2

års produksjon av hermetisk laks i British Columbia, men er ikke større interessert i sild.

Ifølge augustnumineret av »Pacific Fisherman* har Stor- britannia gjennom Ministry of Food avsluttet en Itoritralit ined laltsepakkerne i British Columbia, hvorved U. IZ. vil avta om lag 40 pst. a.v den sanilete Itanadislte produltsjon av hermetisk laks i inneværende å r og i 1948. De sorter kontrakten omfatter er: sockeys, cohoes, chums og pinks.

Anslagsvis ventes ltjøpet i å r å nå et beløp a v $ 9 000 000 - ubetydelig mindre enn i 1946, da den prosentvise andel av den ltostbarere soclteylaks, var meget større enn i år.

I tillegg til de mengder som omfattes av den basis- kontrakt som er avsluttet med næringsorganisasjonen, hvor alle større pakkere er representert, ltan individuelle pakkere forhandle med ministeriet om supplerende laksesalg. IZjøp avsluttes og forhandlinger føres for Ministry of Food av Sir Andrew Jones, leder av handelsl<ommisjonen i Kanada.

Mens britene gjerne ville kjøpe alt de kunne få av laks uansett pris, stillet de seg helt annerledes med hensyn til a l d r e fisltesorter, og skar ned kjøpene av hermetisert sikl i British Columbia til 70 000 kasser, mindre enn tiendeparten av det de kjøpte på vestkysten Hrligars under krigen. Den hermetiserte sild skal i å r paltkes utelukkende i 1 punds ovale bokser i naturoljer uten den vanlige tilsetniilg av tomatsaus, c g sltal utelukkende anvendes av de rnilitaere styrker.

En av grunnene hvorfor British Columbias laltsepal<ltere iltlte ønsket å selge en større del av sin produksjon til U. I<.

var, at ncriilgen nå regner med å gjenvinne er, del av sine tidligere British Empire forretninger.

Australia vil for ekseinpel g i importtillatelser for inntil 283 000 kasser herinetislt laks i år, og British Columbia

Nr. 38,18. september 1947 delt at de kan g å med på høyst 5 pst. Også disse for- handlinger er gått i stå.

I løpet av august ble det flere ganger meldt, at det var sett ganske betydelige sardinstiiner utfor kysten og noen iangster var blitt tatt i Astoriaområdet.

Markedsnytt.

P'erskfiskkvoten på Storbuifnnnin.

Den norske ambassade, London, telegraferer 10. sentember:

The Ministry of Food meddeler fersltfisltkvoten perioden 1.-29. september endres, idet vektgrensen flyndre (rødspette) tidligere oppgitt ikke under ett pund, nå reduseres ikke un- der trekvart pund, med øyeblikkelig virkning.

Irn/~orte/~ av ferskfisk li1 Sforbritannia,

Vi gjengir følgende f r a »The Fishing News« av 6. sep- tember:

»Den britiske forsyningsminister har bekjentgjort følgende reviderte bestemmelser vedrørende importen av ferskfisk i kasser i fireukerspeioden 1.-28. september:

Maksimumskvote pr. uke i tonn for følgende land: Dan- mark 800, Norge 500, Holland 50, Belgia 200, Island 50.

Tillatte sorter: Slettvar, turslt (ikke under 2 lbs.), hyse (iklte under 1 lb.), lysing, kveite, lumre (iklte under 1 lb.), gull- flyndre (ikke under 1 lb.), rokke- eller skatevinger, tunge, piggvar.

Forsendelser kan adresseres til handlende over alt i United IZingdom, men for å sikre at fordelingen blir mest mulig vid- spredt, tillates ikke mr enn 50 pst. av importkvantumet fra noen av landene sendt til London. Hvis de fasts~ttte ukekvoter f r a noen av landene ikke kan skipes i en illte, tillates diffe- ransen skipet i påfølgende eller en av de påfølgende uker i samme periode.«

Lov

og

bestemmelser

gitt i

L \ ^medhold

^{a v lov.}

'

_{håper å} selge dertil minst 150 000 kasser. Likeledes har

Dispensasjon fra ferskfiskforskriftenes

1

en gode håp 01" salg til Coutii Africa.

1 pakningsbestemmelser.

Ingen enighet om sardinprisene i California.

Ifølge >\Parific Fishern~an«'s aiigirstnuminer er fiskebåt- rcdcrne iI\lte koinnict til enighet nled clc forslzjellige eicre av produl<sjonsanlegg om sardinprisene for Itomniende se- song. Rederne har forlangt e11 pris av $ 40 pr. tonn. ineris iildiistrie~is tilbri(1 på grunn av de nhværeiide marltedsfor- hold for sildemel og olje ikke ligger !løyere elin $ 30. For- handlingene er blitt avbrutt og synes iklte å ville Itomme

I gang igjen med det fsrste.

I niellon~tiden har Californias sildoljefabriltl<arbeidere forlangt 30 pst. lønnsøltning, mens arbeidsgiverne har med-

Fiskeridirelittøren meddeler ai det er gitt dispeilsa- sjon fra fersl~fisliforskrifte~ics pak~~ii~gsbestemiiielser paragiaf 22 o111 vinterpaliliing, således at det fra i dag o g

ia~iiiil

videre er tillatl for dem soii~ iilåtlc ~ilslie det

å

paklie inntil sytti kilo fisk med vanlig overvekt i bellrascer til alle uteiilaiidslte marlteder.

Bergeil, deil 10. september 1947.

Averter i ,,Fiskets Gang!"

l

Nr

.

^38.18

.

september 1947

j

Utførselen av fisk og fiskeriprodukter i juni 1947 fordelt på land . I

Poleil

. . .

^.

. . .

Sveits 1460 2 2 2 5 6 078

i

Sverige

. . .

13 166 32 498 Tsjelclioslovakia

. .

4 914 17 071 U

.

S

.

A

. . .

13 482 14911

!

Palesliria

. . .

129 266 . . .

Andre laod 172 554

Italia

. . .

292 417 Portugal

. . .

1 957 4 487 Spania

. . .

329 779 Port

.

Afrilia

. . .

14 91 Cuba

. . .

^{120 2574}

Mexico

. . .

91 Argentina . . . 12 456

. 1 _l

Juni Jan./juni tonn tonn Sildemel og fzske-

...

mel i alt 575 3499

Belgia

. . .

25 25

Danmark

...

- 5 0 0 1

Frankrike

. . .

- 75

...

Sveits 400 1100

Sverige

...

150 1699 Tsjeklioslovakia

. .

^- 100 Dampmedisintran

1 alt

...

^.hl 78 789 59380

. . .

Belgia 505 935

. . .

Bulgaria - 546

Danmark

...

^{1271 1415}

...

Finnland 247 628

...

Frankrike 1414 1683

. . .

Hellas 54 76

Italia

...

604 1572 Nederland

...

1441 4299

Polen

...

^{- 22}

Sovjetsamveldet .

.

^{2 691 9 723}

Spania

...

- 737

Storbritannia

. . .

1479 Sveits

. . .

680 1165 Sverige

...

4 387 12451 Tsjelckoslovakia .

.

3 759 10 554 Ungarn

. . .

- 37 Kanada

. . .

345 760 U . S . A

. . .

835 7 582

...

Kuba 413

Mexico

. . .

^- 288 Argentina

. . .

54 858

. . .

Venezuela 9 152

. . .

Kina 22 116

. . .

_{184 552}

Peru

. . .

- ¹⁷⁸

. . .

Columbia - 273

. . .

Andre land 287 886

A n n e n t r u n i a l t h l 39968 702748

. . .

Belgia 528 16225

...

Danmark 3 694 8 782

...

Finnland 387 1770

. . .

Hellas 22 2 2 1

. . .

Ialia 1745 3218 ,

. . .

Nederland 269 3 097 1

Juni Jan./juni tonn tonn

....

Fersk sild i alt 13652 83664 Belgia

...

97 2 4y5

Frankrike

...

-

Irland

...

- 431

Italia

...

263

Nederland

...

- 1023

Polen

...

100 978 Sovjetsamveldet~ .

.

^{520 2 427}

Sverige

...

^{22 900}

....

Storbritannia 409 32 055

Tsjekkoslovakia

. .

95 063 Tyskland

...

12 361 38 754 Palestina

...

48 156 Andre land

. . .

139 Fersk f ~ s k i alt

. .

⁵ 313 33 476

Belgia

...

²⁴

Frankrike

. . .

1397 2057

. . .

Italia 384 943

Nederland

...

^{125 760}

Portugal

...

123 234 Sovjetsamveldet

..

1 233 3 142

....

Storbritannia 18684

Sveits

...

55 223

Sverige

...

649

Tyskland

...

⁴³⁶

Østerrike

...

^{175 491}

Palestina

...

67

Andre land

...

^{80 183}

....

Tsrrfisk z alt 740 2803

Belgia

...

^- 139

Ennland

...

- ⁷¹

Italia

...

1 342

4 191

Nederland

...

.

. I

Sverige

...

Sør-Afrika-Samb

. .

19 43

Br

.

^V

.

^Afrika

....

112 803 U . S . A .

...

5 66

Argentina

...

Brasil

...

-

- 34 Andre land

. . .

. . .

Klippfislz i alt 4 537 72 771

Sør.Afrika.Samb . . 127 763 Austral.Samb

. . .

531 1391 Andre brit

.

besidd .

. . .

i Asia 72 293

. . .

U . S . A 547 4 396

Kanada

. . .

11 589

. . .

Anclre land 258 652

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver Juni Jan./juni

tonn tonn

. . .

Brasil 1729 3 564

Uruguay

. . .

105

Palestina

...

10

Andre land

. . .

84 197

....

Sslt sild i alt 33 G46 56 827

Belgia

...

8 795

Danmark

. . .

100 350 Finnland

...

^{1 130 2 017}

Frankrike

...

^{- .}

...

Nederland - 990

Polen

...

^{3 409 5 202}

..

Sovjetsamveldet 16 064 23 721 Storbritannia

...

110 110 Sverige

...

123 5 205 Tsjeklroslovakia

. .

168 1351

...

Tyskland 12 426 15 628

Østerrike

. . . ...

^{99 1123}

U

. s .

^{- 258}

palestina

...

^.. 16

Andre land

...

9 55

,

Fisk saltet i alt

...

G44 G G71

Belgia

...

- 171

...

Finnland 537

Frankrike

. . .

556 556 Hellas

....,.,.,..

.. 1500 1talia

... -

3 185

Nederiand

... -

86

Sverige

...

t?3 299

Tyskland

...

- 61

l U . S . A

. . .

^. 140

...

Andre land 5 136

Fiskehermetikk z alt 3 451 19 154

. . .

Belgia 220 590

. . .

Frankrike 120 121

...

Irland 236 237

Polen

...

^.. 57

Storbritannia

. . .

8071

...

Sveits 66 199

...

Sverige 2 28

Tsjeklroslovabia

. .

37 535 Egypt

...

140 373 Br

.

0st.Afrika

. . . .

85 88

. . .

Palestina 78 771