Kapittel 7: NATURVITENSKAP OG ANDRE EKSPERTANALYSER Steinar Solheim

(1)

7. NATURVITENSKAP OG ANDRE EKSPERTANALYSER Steinar Solheim

INNLEDNING

De eksterne analysene som er utført i forbindelse med E18-prosjektet, omfatter flere samarbeidspartnere med forskjellige kompetansefelt (tabell 7.1). Det blir her redegjort for de ulike analysene som er utført, mens resultatene er integrert i lokalitetsbeskrivelsene.

For undersøkelsen av gravhaugene og hulveien med våtmarksområde på Stillinga ble det utarbeidet en egen strategi for naturvitenskapelige analyser som omfattet analyser av pollen, makrofossil, jordkjemi og mikromorfologi. Det ble her lagt opp til et tett samarbeid med Johan Linderholm (Umeå) og Richard Macphail (UCL). Analysene er omtalt i detalj i loka- litetsbeskrivelsen av Stillinga.

VEDARTSBESTEMMELSER

Det er utført vedanatomisk analyse av 781 trekullfragmenter fra 88 prøver fra ulike kontekster (figur 7.1).

Målsettingen med de vedanatomiske analysene har vært todelt. Det har for det første vært nødvendig å typebestemme treslag for å sikre et godt grunnlag for

C14-dateringer ved å velge ut velegnet prøvemateriale (Mikkelsen og Bartholin 2013: 85). Det var videre en målsetting å belyse menneskets bruk av landskapet i mesolitikum gjennom utnyttelse av skogen og til- gjengelige treslag. Kunne det for eksempel påvises en sammenheng mellom strukturtyper og treslag, eller var spesielle treslag foretrukket i ulike tidsrom? Det var først og fremst bruken av landskapet i mesolittisk tid som var mål for undersøkelsen, men grunnet få dateringer til perioden har det ikke latt seg gjøre å generere et datamateriale som har utsagnskraft til å gi informasjon om dette. Analyseresultatene kan likevel inngå i overordnete analyser av yngre perioder av forhistorien (f.eks. Mikkelsen og Bartholin 2013).

RADIOKARBONDATERINGER

Det var en målsetning å bruke C14-dateringer som data for å analysere variasjon og intensitet i menneskelig aktivitet i kystlandskapet (f.eks. Gamble mfl. 2005;

Shennan og Edinborough 2007). En annen målsetting var også å fange opp tidsdybden i bruken av landskapet

Analyse Utførende instans

C14-dateringer Beta Analytics

Uppsala universitet

Pollenanalyser, Skogstjern Magdalena Wieckowska-Lüth, Walter Dörfler, Wiebke Kirleis, Kiel universitet Vedartsbestemmelser Peter Hambro Mikkelsen, Jannie H. Larsen, Moesgård museum

Helge I. Høeg

Dendrokronologi Thomas Bartholin, Scandinavian Dendro Dating Strandlinjeundersøkelser Rolf Sørensen, Helge I. Høeg

Makrofossilanalyser Annine Moltsen, Natur og kultur Johan Linderholm, Umeå universitet

Mikromorfologiske analyser Richard Macphail, University College London Jordkjemiske analyser Johan Linderholm, Umeå universitet

Geokjemiske analyser Kjell Billström, Per-Olof Persson, Naturhistoriska riksmuseet Osteologi Emma Sjöling, Societas Archaeologica Uppsaliensis

Ola Magnell, Caroline Ahlström Arcini, Statens historiska museer Flintteknologiske analyser Lotte Eigeland

Slitesporsanalyser Helena Knutsson, Stoneslab

Tabell 7.1. Samarbeidspartnere for naturvitenskapelige analyser og andre ekspertanalyser.

(2)

7 76

101 65

1 38

6 28

207

30 67

1 50

6 78

11 2 1 6

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220

Acer_lønn Alnus_or Betula_bjørk Corylus_hassel Fagus_bøk Fraxinus_ask Juniperus_einer Picea_gran Pinus_furu Pomoideae_frukttre Populus_osp Prunus_hegg Salix_selje Ulmus_alm Quercus_eik Salix_pop._selje/vier/osp Nåletræ Annet

Figur 7.1. Oversikt over antall trekullfragmenter fordelt på treslag.

Figur 7.2. Sumkalibrering av alle C14-dateringer fra prosjektet. Det er en tydelig tendens til at dateringene samler seg i tidsrommet fra 2000 f.Kr. til 500 e.Kr., med enkelte variasjoner i distribusjonskurven.

(3)

Figur 7.3. Oversikt over alle C14-dateringer fra prosjektet. Dateringene er ført opp kronologisk. Alle kalibreringer i prosjektet er gjort i OxCal 4.

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

og belyse potensiell aktivitet fra perioder hvor det tradisjonelt ikke blir funnet omfattende gjenstands- materiale. Det ble derfor prioritert å datere flest mulig strukturer for å få en oversikt over variasjonen i bruken av lokalitetene og landskapet over tid. Det innebærer at det foreligger kun én datering fra flere strukturer. Det kan selvfølgelig settes spørsmålstegn ved denne strategien ut fra et kildekritisk perspektiv og dermed også C14-dateringenes representativitet med tanke på den enkelte strukturs alder. Ideelt sett bør det utføres mer enn én C14-datering fra samme struktur, helst på ulikt prøvemateriale, for å bekrefte eller avkrefte alder (Solheim 2013b: 45; Jaksland 2014: 30–31).

Det er totalt utført 102 dateringer fordelt på 18 arkeologiske lokaliteter (figur 7.2, 7.3, tabell 7.2)¹. De fleste dateringene, 77 %, er utført på trekull. Alle trekullprøvene er vedartsbestemt forut for datering, og det har vært etterstrebet å benytte treslag med lav egenalder.

Av det totale antall dateringer er det overraskende få som samsvarer med hovedaktiviteten på de mesolittiske boplassene slik det er påvist gjennom funnmateriale og strandlinjedateringer (tabell 7.3). Kun 13 av 93 dateringer (14 %) kan knyttes til hovedbruksfasene.

Det er selvfølgelig flere feilkilder som kan forårsake at dateringene ikke angir «riktig» alder (Persson 2014c:

76–77), men den viktigste faktoren her er trolig beva- ringsforholdene for strukturer i området.

1. Tabell 7.2 kan finnes som appendiks bak i kapitlet.

Andelen dateringer til yngre perioder enn steinal- deren er likevel for stor til at den kan skyldes feilkilder aleine, og det er særlig periodene førromersk jernalder og romertiden som peker seg ut med et høyt antall dateringer (tabell 7.4). En liknende trend er for øvrig også dokumentert i andre prosjekter hvor det i hovedsak er undersøkt mesolittiske lokaliteter i utmark, f.eks.

E18 Bommestad–Sky og Vestfoldbaneprosjektet. En tilsvarende oppgang i dateringer fra romertiden er også påvist i materialet fra jernalderundersøkelsene langs E18 i Vestfold (Gjerpe 2008b: 90–91). Lars Erik Gjerpe (2008b: 93) knytter dette til en mulig endring i gårdstrukturen i perioden.

REVIDERING AV STRANDLINJEKURVE

Ved prosjektets oppstart forelå det ingen strandlinjekurve som var dekkende for prosjektområdet.

Nærmeste kurver er gjeldende for Kragerø, lengst sør i Telemark (Stabell 1980), og Gunnarsrødmyr i Porsgrunn (Sørensen mfl. 2014a, 2014b). Det ble derfor utarbeidet en revidert strandlinjekurve for Bamble i samarbeid med Rolf Sørensen, Helge I.

Høeg og Veronika Gälman (2016). Kurven er basert på Stabells (1980) kurve for Kragerø og Sørensen mfl.

(2014b) sin kurve fra Gunnarsrødmyr. Det er utført pollen- og diatomeanalyser av pollensøyler fra to bas- senger (figur 7.4) samt at data fra pollenanalysen fra Skogstjern er inkludert (Wieckowska-Lüth mfl. 2015).

Det begrensede antallet C14-daterte mesolittiske kontekster illustrerer tydelig behovet for oppdaterte strandlinjekurver i regionen.

MM SM TN MN SN EBA YBA FRAJ RT MT FVT VT MA NT Total Prosent

Hassel-

nøtt skall 1 1 1 2 2 1 8 7,8

Tre kull 4 12 2 1 9 8 20 14 3 1 1 3 78 76,5

Ubrent

trevirke 6 2 8 7,8

Bein,

menneske 1 1 2 2,0

Bein, dyr 1 1 1 2 5 4,9

Humus-

ekstrak sjon 1 1 1,0

Keramikk 0,0

Total 4 13 3 2 1 12 9 23 17 3 2 8 5 102

Prosent 3,9 12,7 2,9 2,0 1,0 11,8 8,8 22,5 16,7 0,0 2,9 2,0 7,8 4,9

Tabell 7.3. Fordeling av C14-dateringer til arkeologisk periode. Dateringene er sortert etter lokalitet.

(9)

Kurvens nullpunkt er Tinderholt, og ettersom differansen mellom de tre bassengene er minimal ved en projeksjon på 22° øst, er det ikke gjort justeringer av bassengenes høyde i forhold til hverandre. Marin grense er anslått til å være 138–140 moh. basert på Bjørn Bergstrøms (1999) studier av marin grense i regionen. De tre analyserte og daterte bassengene dekker høydenivåer innenfor intervallet 109–58 moh.

og tidsrommet ca. 8800–7800 f.Kr. Den yngste delen av kurven er interpolert fra kurvene fra Kragerø og Gunnarsrødmyr. Kurven er vurdert som mest pålitelig i tidsrommet ca. 9000–2000 f.Kr.

Strandlinjekurven viser en kontinuerlig regresjon gjennom hele holocen (figur 7.5). Landhevningen er hurtig i preboreal tid før den avtar i boreal tid. Kurven flater ut mellom 8000 og 7000 f.Kr. frem til ca. 4000

f.Kr., og utflatingen kan være knyttet til transgresjoner som er påvist i andre områder (se diskusjon i Sørensen mfl. 2014b: 46).

VEGETASJONSHISTORISKE ANALYSER AV SKOGSTJERN

Det er utført en omfattende vegetasjonshistorisk analyse basert på en pollensøyle fra Skogstjern. I forbindelse med Vestfoldbaneprosjektet ble det tatt ut en pollensøyle i samarbeid med Universitetet i Kiel for å belyse introduksjonen av jordbruk i neolitikum (Wieckowska-Lüth mfl. 2013). Analysen har gitt indikasjoner på korndyrking (Cerealia) og beite/

husdyrhold (Plantago lanceolata) i tidligneolitikum, ca. 3600–3500 f.Kr., men dataene gir ingen endelige Figur 7.4. Kartet viser de tre lokalitetene hvor det er tatt ut pollenprøver for justering av strandlinjekurven.

(10)

bevis på at jordbruk har vært etablert i regionen i dette tidsrommet.

Samarbeidet med Universitetet i Kiel er videreført i E18-prosjektet, men her med fokus på de mesolittiske sekvensene og perioden fra mellomneolitikum til historisk tid. Målsettingen har vært å fremskaffe et detaljert bilde av utviklingen av landskapet og klimaet og i den sammenheng også undersøke menneskelig påvirkning av landskapet. Det har vært spesielt foku- sert på mesolitikum ettersom prosjektets lokaliteter er datert til perioden. Av interesse er indikasjonene på 8.2 ka-hendelsen i pollendiagrammet.

Analysen har gitt viktig informasjon om utviklingen av vegetasjon og menneskelig utnyttelse av landskapet.

De mest betydningsfulle endringene i vegetasjonen i den første halvdelen av holocen er i hovedsak knyttet til klimatiske variasjoner. Det er indikasjoner på menneskelig aktivitet og påvirkning av landskapet i løpet av mesolitikum og neolitikum, og det er tydeligere indikasjoner på menneskelig aktivitet og husdyrhold i bronsealderen. Det er imidlertid først fra omkring år 0 at jordbruket er tydelig i pollendiagrammet. Fra

ca. 160 e.Kr. er det en sammenhengende utnyttelse av landskapet til jordbruk frem til ca. 950 e.Kr. Perioden er karakterisert av intensivering i rydding av landskapet, dyrking på permanente åkre og beiteområder (Wieckowska-Lüth mfl. 2015: 25–26).

FLINTTEKNOLOGISKE ANALYSER

Lotte Eigeland (2016) har utført en teknologisk analyse av et utvalg flekker og kjerner fra 22 av prosjektets steinalderlokaliteter på vegne av prosjektet.

Målsettingen med analysen har vært å studere kontinu- itet og/eller endring i flekke- og mikroflekketeknologi.

Analysen inkluderer lokaliteter datert til fra tidligme- solitikum til tidligneolitikum og belyser teknologiske strategier i tilvirkning av flekker gjennom et langt tidsrom. Resultatene fra analysen skaper et viktig og godt komparativt datamateriale for å studere utviklingstren- der i teknologi og råstoffbruk i Sørøst-Norge og kan sammenlignes med tilsvarende analyser av materiale fra E18 Brunlanes-prosjektet, E18 Bommestad–Sky og Svinesundprosjektet (Eigeland 2013, 2014, 2015).

Figur 7.5. Revidert strandlinjekurve for Bamble (Sørensen mfl. 2016). Kurven ligger til grunn for strandlinjedateringene av prosjektets lokaliteter. Figur: Rolf Sørensen.

(11)

Resultatene er også egnet til å belyse hvordan landskapet ble utnyttet med tanke på råstoffstrategier knyttet til for eksempel bruk av strandflint. Analysene bidrar også til å belyse mobilitet og forflytning i landskapet og mellom lokaliteter gjennom å kartlegge hvilke teknologiske trinn som er observert på ulike lokaliteter.

Resultater fra analysen er trukket inn i beskrivelsen av funnmaterialet fra de ulike lokalitetene, og analysen som helhet vil bli publisert i prosjektpublikasjonens bind 2.

GEOKJEMISKE ANALYSER AV BERGART I samarbeid med Per Persson (KHM), Kjell Billström og Per-Olof Persson ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm er det blitt utført analyser av elleve ber- gartsavslag fra de undersøkte lokalitetene. Analysene er en forlengelse av et arbeid som ble påbegynt i forbindelse med Vestfoldbaneprosjektet (Persson 2014c: 83).

Det har forekommet omfattende produksjon av bergartsøkser i seinmesolitikum, men det er imidlertid ikke påvist steinbrudd i Oslofjord-området. Nyland (2016:255) har argumentert for en opportunistisk råstoffstrategi i regionen, mens Eigeland og Fossum (2014: 66-67) mener at det har forekommet brudd- virksomhet i perioden basert på produksjonsavfallets utseende (Eigeland 2015: 371). Målsettingen med bergartsanalysene som er gjennomført her, har vært å undersøke geologisk forekomst/opphav samt under- søke variasjonen i bergartstyper internt på og mellom prosjektets lokaliteter. Det er også hentet ut referan- semateriale fra naturlige forekomster i nærområdet til utgravningene.

De utførte analysene har undersøkt sammensetningen av isotoper av neodym (Nd), strontium (Sr) og bly (Pb) med massespektrometer. Sammensetningen av isotoper er avhengig av bergartenes alder, og tanken er at dette vil gjøre det mulig å skille mellom ulike forekomster (Persson 2014c: 83). Analyseresultatene vil trykkes i bind 2.

Lokalitet Art Kroppsdel Beintype Antall Tilstand Utført av

Stokke/Polland 1 Dyr Kranium 1 Brent SAU

Stokke/Polland 1 Dyr Hånd/fot Ev. phalanx (tå-/fingerbein) 1 Brent SAU

Stokke/Polland 1 Dyr Ubestemt bein 1 Brent SAU

Stokke/Polland 1 Ubest. Ubestemt bein 2 Brent SAU

Stokke/Polland 1 Ubest. Ubestemt bein 1 Brent SAU

Stokke/Polland 1 Dyr Hånd/fot Carpi/tarsi (håndrots-/fotrotsbein) 1 Brent SAU

Stokke/Polland 1 Dyr Overkropp Ev. ribbein 1 Brent SAU

Stokke/Polland 1 Dyr Ekstremiteter Os longum (lange rørbein/rørknokkel),

ev. humerus (overarmsbein) 1 Brent SAU

Hegna vest 2 Får/geit Ett fragment av hælbein (calcaneus)

og mellomfotsbein (metatarsus) 2 Brent SHHM

Hegna vest 2 Større dyr 1 Brent SHHM

Hegna vest 2 Middels

stort dyr 12 Brent SHHM

Hegna vest 2 Mindre dyr 1 Brent SHHM

Hegna vest 2 Mindre dyr Ett mindre fragment av rørbeinsskaft (diafyse) 1 Brent SHHM

Hegna vest 2 Bever Fot Ett tåbein (phalanx 1) fra bakre ekstremitet 1 Brent SHHM

Hegna vest 2 Større dyr 1 Brent SHHM

Hegna vest 2 Middels

stort dyr 1 Brent SHHM

Hegna vest 2 Mindre dyr 1 Brent SHHM

Tabell 7.4. Oversikt over analysert dyrebeinmateriale fra E18 Rugtvedt–Dørdal.

(12)

OSTEOLOGISKE ANALYSER

Det er gjort bestemmelse av 31 brente beinfragmenter fra dyr (tabell 7.4). Beinmaterialet var sterkt fragmen- tert og hardt brent (Sjöling 2014; Magnell 2016), og det har dermed vært vanskelig å bestemme beina til spesifikke arter.

Det er gjennomført en humanosteologisk analyse av materialet fra urnegraven på Hydal 4 og gravhaugen på Stillinga (Arcini 2016). Beinmaterialet fra graven på Hydal veide 355 gram. Materialet er sterkt frag- mentert, og bare en liten mengde er blitt identifisert.

Sannsynligvis stammer beina fra et voksent individ.

Materialet fra gravhaugen på Stillinga består av ca. 13 gram bein. Analysen viser at fragmentene stammer fra et menneske, trolig et eldre, voksent individ. Det har ikke vært mulig å definere kjønn (tabell 7.5).

MAKROFOSSILANALYSER

Seksti makrofossilprøver er blitt analysert av Annine Moltsen (2014, 2015) ved Natur og Kultur i København.

Det ble funnet makrofossiler i kun et fåtall av prøvene.

Det ble påvist to byggkorn og frø fra bringebær i prøver fra jernalderlokaliteten Hydal 1. En kokegrop (A14637) fra Hegna vest 1 inneholdt en fruktstand, men konteksten er ikke datert.

SLITESPORANALYSER AV FLINTREDSKAPER Fem kjerne- og skiveøkser samt et eggavslag fra en skiveøks fra lokalitetene Hydal 4 og Tinderholt 3 er sendt til slitesporanalyse hos Stoneslab i Uppsala.

Resultatene vil publiseres i bind 2.

Lokalitet Lab.ref. BP ± 68.2 % 95.4 % Struktur Materiale

Dørdal Beta-417122 7070 30 6010–5895 5990–5920 Ildsted Trekull, Pinus

Dørdal Beta-417123 7120 30 6015–5985 6045–5925 Ildsted Trekull, Pinus

Dørdal Ua-53183 7050 31 5990–5900 6010–5875 Kokegrop Trekull, Pinus

Dørdal Ua-53184 6956 31 5885–5790 5970–5740 Kokegrop Trekull, Pinus

Fantehelleren Ua-50509 1915 20 65–125 e.Kr. 30–130 e.Kr. Kulturlag Trekull, Betula

Hegna vest 1 Ua-50472 2440 24 735–430 750–405 Ildsted Trekull, Pinus

Hegna vest 1 Ua-50473 2186 21 355–200 360–180 Ildsted Trekull, Betula

Hegna vest 1 Ua-50474 1702 22 265–390 e.Kr. 255–400 e.Kr. Kokegrop Trekull, Betula

Hegna vest 1 Ua-50475 2225 28 365–210 380–200 Kokegrop Trekull, Populus

Hegna vest 1 Ua-50476 2118 30 200–100 345–50 Grop Trekull, Betula

Hegna vest 1 Ua-50478 1685 20 345–395 e.Kr. 260–410 e.Kr. Kokegrop Trekull, Betula

Hegna vest 1 Ua-50479 2154 23 350–165 355–110 Kokegrop Trekull, Corylus

Hegna vest 1 Ua-50482 2215 21 360–205 365–200 Grop Trekull, Corylus

Hegna vest 1 Ua-50484 2831 24 1015–935 1055–915 Kokegrop Trekull, Fraxinus

Hegna vest 1 Ua-50485 8788 34 7945–7760 8170–7715 Ildsted/kokegrop Trekull, Salix

Lokalitet Struktur Total mengde Identifiserte bein Alder Referanse

Stillinga Haug 1 14,2 g 10,2 g Voksen, trolig

eldre person Arcini 2016

Hydal 4 Urnebranngrav (A5442) 353,1 g 47,1 g Voksen Arcini 2016

Tabell 7.5. Oversikt over humanosteologisk materiale fra E18 Rugtvedt–Dørdal.

Tabell 7.2.

(13)

Lokalitet Lab.ref. BP ± 68.2 % 95.4 % Struktur Materiale Hegna vest 1 Ua-50487 971 26 1020–1150 e.Kr. 1015–1155 e.Kr. Ildsted Trekull, Betula

Hegna vest 1 Ua-51460 2667 33 840–800 895–800 Steinpakning/

ildsted Trekull, Alnus

Hegna vest 1 Ua-51461 3318 32 1635–1535 1685–1515 Grop Trekull, Alnus

Hegna vest 1 Ua-51462 8732 40 7820–7645 7940–7605 Ildsted/kokegrop Trekull, Salix

Hegna vest 1 Ua-51466 6816 36 5725–5670 5750–5640 Grop Trekull, Salix

Hegna vest 1 Ua-51467 2724 34 900–830 930–810 Grop Hasselnøttskall

Hegna vest 1 Ua-51468 2063 33 160–40 175–15 Grop Hasselnøttskall

Hegna vest 2 Ua-50488 1810 23 140–245 e.Kr. 130–32 e.Kr. Kokegroper Trekull, Alnus Hegna vest 2 Ua-50489 1781 24 220–325 e.Kr. 135–335 e.Kr. Kokegrop Trekull, Corylus

Hegna vest 2 Ua-50490 2239 25 375–230 390–205 Ildsted Trekull, Populus

Hegna vest 2 Ua-50491 2168 28 355–175 360–115 Kokegrop/

ildsted Trekull, Pinus

Hegna vest 2 Ua-50492 2190 23 355–200 360–185 Grop Trekull, Betula?

Hegna vest 2 Ua-50494 3337 27 1685–1560 1690–1530 Grop Trekull, Pinus

Hegna vest 2 Ua-50496 2203 27 360–200 365–195 Kokegroper Trekull, Betula

Hegna vest 2 Ua-50497 8708 38 7750–7610 7935–7595 Kokegrop Trekull, Pinus

Hegna vest 2 Ua-50500 2180 22 355–195 360–170 Grop/kokegrop Trekull, Betula

Hegna vest 2 Ua-51469 3121 31 1435–1310 1490–1290 Grop Trekull, Fraxinus

Hegna vest 2 Ua-51470 3085 31 1410–1300 1420–1270 Steinpakning Trekull, Fraxinus

Hegna vest 2 Ua-53187 3789 60 2340–2065 2460–2035 Grop Bein, Sus/Canis

Hegna vest 2 Ua-53188 3863 57 2460–2235 2475–2145 Grop Bein, Castor

Hegna vest 2 Ua-53189 3083 29 1405–1300 1420–1265 Grop Bein, Mammalia

Hegna vest 2 Ua-53190 4900 30 3700–3650 3765–3635 - Bein, Mammalia

Hegna vest 2 Ua-53191 3079 28 1405–1295 1415–1265 - Bein, Ovis/Capra

Hegna vest 3 Ua-51471 8679 39 7715–7605 7790–7590 Kokegrop Trekull, Salix

Hegna vest 3 Ua-51472 2402 33 510–405 740–400 - Hasselnøttskall

Hegna øst 2 Ua-50501 6318 26 5325–5225 5355–5220 Kokegrop Trekull, Pinus

Hegna øst 5 Ua-51473 1770 32 230–330 e.Kr. 140–345 e.Kr. Kokegrop Trekull, Corylus Hegna øst 5 Ua-51474 1666 32 345–415 e.Kr. 260–525 e.Kr. Kokegrop Trekull, Betula

Hydal 1 Ua-48246 1509 32 476–606 e.Kr. 430–631 e.Kr. Kokegrop Trekull, Corylus

Hydal 1 Ua-48247 1646 30 353–426 e.Kr. 267–534 e.Kr. Kokegrop Trekull, Alnus

Hydal 1 Ua-48248 1823 30 139–231 e.Kr. 90–317 e.Kr. Stolpehull Trekull, Corylus

Hydal 1 Ua-48249 2712 30 895–826 911–809 Ildsted Trekull, Corylus

Hydal 1 Ua-48250 2941 32 1214–1110 1258–1041 Stolpehull Trekull, Corylus

Hydal 1 Ua-48251 1762 32 237–331 e.Kr. 144–382 e.Kr. Stolpehull Trekull, Alnus

Hydal 1 Ua-48252 2880 33 1111–1011 1193–937 Avfallsgrop Trekull, Corylus

Hydal 1 Ua-48253 1688 34 265–400 e.Kr. 254–420 e.Kr. Stolpehull Trekull, Corylus

Hydal 1 Ua-48254 1776 32 220–330 e.Kr. 136–340 e.Kr. Stolpehull Trekull, Alnus

Hydal 3 Ua-50510 2858 23 1060–975 1115–935 Kokegrop Trekull, Prunus

Hydal 4 Ua-51475 2064 33 160–40 180 f.Kr.–5 e.Kr. Urnegrav Trekull, Salix

(14)

Lokalitet Lab.ref. BP ± 68.2 % 95.4 % Struktur Materiale

Hydal 4 Ua-51476 5944 35 4895–4780 4930–4725 Ildsted Trekull, Quercus

Hydal 4 Ua-51477 6049 36 5000–4855 5045–4845 - Hasselnøttskall

Hydal 4 Ua-51478 2361 29 475–395 535–385 Urnegrav Brent bein, menneske

Hydal 5 Ua-51479 3053 34 1390–1265 1410–1225 Kokegrop Trekull, Salix

Hydal 7 Ua-50511 1802 21 140–250 e.Kr. 130–320 e.Kr. Fyllskifte m/kull Trekull, Betula

Hydal 8 Ua-50512 3408 24 1745–1665 1760–1630 Kokegrop/

ildsted Trekull, Populus

Hydal 8 Ua-50513 3178 22 1495–1425 1500–1415 Kokegrop Trekull, Pomoideae

Hydal 8 Ua-52922 1926 29 95–125 e.Kr. 140 e.Kr. Steinansamling Hasselnøttskall

Stillinga Ua-50502 1787 25 180–325 e.Kr. 135–330 e.Kr. Haug 2 Trekull, Betula

Stillinga Ua-50503 114 19 1690–1920 e.Kr. 1680–1930 e.Kr. Myr Tre, Pinus

Stillinga Ua-50504 847 19 1165–1220 e.Kr. 1160–1245 e.Kr. Myr Tre, Picea

Stillinga Ua-50507 90 19 1695–1920 e.Kr. 1690–1920 e.Kr. Myr Trekull, Picea

Stillinga Ua-50508 142 20 1680–1940 e.Kr. 1665–1945 e.Kr. Myr Tre, Picea

Stillinga Ua-51481 1120 28 895–970 e.Kr. 780–995 e.Kr. Haug 1 Bone, human

Stillinga Ua-50969 1784 32 175–330 e.Kr. 135–335 e.Kr. Ardspor haug 2 Humus

Stillinga Ua-50503 1787 25 180–325 e.Kr. 135–330 e.Kr. Nedgravning,

haug 2 Hasselnøttskall

Stillinga Beta-384781 470 30 1425–1445 e.Kr. 1405–1460 e.Kr. Myr Tre

Stillinga Beta-384782 850 30 1160–1225 e.Kr. 1050–1260 e.Kr. Myr Tre

Stillinga Ua-53185 1256 26 690–775 e.Kr. 670–865 e.Kr. Gravhaug Trekull, Corylus

Stillinga Ua-53186 473 25 1420–1445 Ad 1410–1450 e.Kr. Våtmark Tre, Picea

Stokke/Polland 1 Ua-48259 5353 101 4325–4055 4365–3965 Kokegrop Trekull, Corylus

Stokke/Polland 1 Ua-48262 4583 38 3495–3135 3505–3105 Kokegrop Trekull, Salix

Stokke/Polland 1 Ua-48264 4911 39 3710–3645 3770–3640 Kokegrop Trekull, Ulmus

Stokke/Polland 1 Ua-48265 4667 39 3520–3370 3630–3360 Nedgravning Trekull, Corylus Stokke/Polland 1 Ua-48260 192 30 y. enn 1660 y. enn 1645 Kullmile Trekull, Picea Stokke/Polland 1 Ua-48261 88 31 1697–1917 e.Kr. 1684–1929 e.Kr. Kokegrop Trekull, Picea Stokke/Polland 1 Ua-48263 1514 30 475–601 e.Kr. 428–617 e.Kr. Nedgravning Trekull, Betula Stokke/Polland 1 Ua-48266 1549 30 430–551 e.Kr. 423–575 e.Kr. Fyllskift Trekull, Betula Stokke/Polland 1 Beta-359783 2960 30 1220–1125 f.Kr. 1265–1055 f.Kr. - Hasselnøttskall Stokke/Polland 3 Ua-48255 957 30 1025–1150 e.Kr. 1021–1155 e.Kr. Usikker kontekst Hasselnøttskall

Stokke/Polland 5 Ua-48256 6196 40 5220–5065 5295–5035 Kokegrop Trekull, Alnus

Stokke/Polland 5 Ua-48257 6098 40 5195–4945 5210–4910 Kokegrop Trekull, Pomoideae

Stokke/Polland 5 Ua-48258 6177 42 5215–5060 5290–4995 Kokegrop Trekull, Corylus

Stokke/Polland 8 Ua-51480 6215 36 5285–5070 5300–5055 Kokegrop Trekull, Betula

Tabell 7.2. Samtlige radiokarbondateringer fra arkeologiske undersøkelser ved E18 Rugtvedt–Dørdal, sortert på lokalitet.