• No results found

Pilotering av arealregnskap i kommuneplanprosesser

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Pilotering av arealregnskap i kommuneplanprosesser"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Ramboll

Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging Thorbjørn Faber Geirbo og Ronny Kristiansen

1.12.2021

Pilotering av arealregnskap

i kommuneplanprosesser

(2)

Om oppdraget: Pilotere og utvikle veiledningsmateriell

• Organisere og legge til rette for utprøving av arealregnskap i kommuneplanprosesser

• Legge grunnlag for felles metodikk og

lettere tilgang til felles kunnskapsgrunnlag om arealutvikling

• Utvikle veiledningsmateriale til

planlegging.no om hvordan komme i gang, sette opp og bruke et arealregnskap

• 8 kommuner, 3-4 fylkeskommuner

Samarbeidspartnere Kjerneteam

(3)

Ramboll

• Oversikt over arealendringer – måloppnåelse

• Grunnlag for å vurdere behov for utbyggingsarealer

• Rydde opp i urealistiske/utdaterte utbyggingsområder

• Styre hvor veksten skal skje først og sist

• Synliggjøre verdier i områder som kan bygges ned

• Grunnlag for analysere boligutvikling/befolkningsendringer og konsekvenser for skatteinngang, behov for kommunale tjenester og investeringer

• Et objektivt kunnskapsgrunnlag for dialog med regionale myndigheter, politikere og utbyggere

• Bedre samordning av regional utvikling

Mange flere og stadig nye behov for arealregnskap

3

Bruk av arealregnskap i kommuneplanprosesser

(4)

Utbygging (potensial, byggetidspunkt,

byggeperiode, rekkefølgekrav, avhengigheter, marked)

Natur (arealressurser, vern, økosystemtjenester, karbonbinding)

Geografisk inndeling (grunnkretser, tettsteder, plansoner)

Samfunn (bolig og befolkning, transport, kommunale tjenester, kommuneøkonomi)

Metoder og datagrunnlag

(5)

Ramboll

Planstrategi

Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram

Arealstrategi

Kommuneplanens arealdel

Planprogram

Grovsiling av arealinnspill

Konsekvensutredning

Handlings- og økonomiplan

Fag og temaplaner

Årsmelding

5

Koblinger inn i kommuneplanprosessen

Kilde: Kommuneplanens samfunnsdel, Rødøy kommune 2018

(6)

Vår tilnærming til prosjektet

• Ulike behov

• Ulike datagrunnlag og fremgangsmåter

• Ulike tilnærminger til «når» og hvordan bruke som beslutningsgrunnlag

• Ulike kommuner

Behov for standardisering, men rom for lokalt skjønn

Arealregnskapet må erfares som troverdig og relevant

beslutningsgrunnlag

(7)

Ramboll Ramboll

Brukersentrert

innovasjonsprosess

7

Diagnose

• Forberede, forstå behov og utfordringer

• Prioritere sentrale problemstillinger

Utforske og definere

• Utforske mulighetsrommet og pilotere ulike løsninger

• Sammenfatte grunnlag for

beslutning om veiledningsmateriell

Utvikle og levere

• Utforme endelig veiledningsmateriell på hvordan komme i gang, sette opp og bruke arealregnskap

• Teste tidlige versjoner hos relevante målgrupper

(8)

Fire diamanter med ulikt fokus

Foreløpige temaer for 1.

diamant

Bolig

Fritidsbolig

Arealbeslag (jordvern, myr, skog)

Kommuner med og uten utbyggingspress bolig

Fjell-kommuner med

Tentativ fremdriftsplan

(9)

Ramboll

Takk for oss!

Kontaktinformasjon:

thorbjorn.geirbo@henninglarsen.com ronny.kristiansen@ramboll.com

9

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Rik sumpskog: Denne sumpskogtypen opptrer spredt, oftest som mindre bestand på forsumpa mark, ved myrkanter, i fuktige dråg og langs vassdrag over hele skogarealet.. I høgere

Typen har størst arealer og flest forekomster i høgere områder i nord og vest, men finnes ellers over hele fylket.. Høgmyrerutforminger har noen forekomster i høgmyrbeltet

• Blokkhav eller blokkmark er områder som er dekt av lause steinblokker som i hovedsak stammer fra forvitring av den stedegne berggrunnen, men kan også være grovt

Rike bergarter finnes mest i indre deler av Sogn, men opptrer også stedvis vest i fylket.. Fjelllområdene i sørøst er dominert av bergarter med utgangspunkt

På næringsrik grunn i fjellområdene i sør og øst finnes rike snøleier (lågurtenger), høgstaudeenger og reinroseheier. I ytre strøk, der skoggrensa ligger atskillig lågere,

Typen opptrer hyppigst i indre fjelltrakter med mindre nedbør, men finnes mer eller mindre i alle fjellområdene, og i låglandet langs kysten.. Det er registrert areal jamt

Den opptrer mest på øyene vest i fylket der vintertemperaturen er høgest, men spredte forekomster finnes også langs fjordene lenger øst.. Typen favoriseres av godt lokal-

Dette skyldes selvsagt at dyrka mark er klumpet sammen i større forekomster på færre flater, mens lav- og lyngrik furuskog i større grad finnes spredt omkring med