Socioeconomic status, antisocial behavior and family processes
Exploring family mechanisms through mediation analyses
Katarina Ruud
Masteroppgave i spesialpedagogikk 40 studiepoeng
Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet
UiO
Socioeconomic status, antisocial behavior and family processes:
Exploring family mechanisms through mediation analyses
Artikkelbasert masteroppgave i emnet “SPED4093 Masteroppgave i spesialpedagogikk – Fordypning i psykososiale vansker»
Levert 22. juni 2021
Veileder: Professor Henrik Daae Zachrisson
© Katarina Ruud 2021
Tittel: "Socioeconomic status, antisocial behavior and family processes: Exploring family mechanisms through mediation analyses”
Katarina Ruud
http://www.duo.uio.no/
Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Denne artikkelbaserte masteroppgaven starter med en kappe som berører teoretiske aspekter og metodologiske valg i forbindelse med en studie av sosioøkonomisk status (SES), familieprosesser og antisosial atferd blant ungdom fra et klinisk utvalg. Deretter følger artikkelmanuskriptet «The association between socioeconomic status and adolescent´s antisocial behavior: A test of family mechanisms” skrevet for Journal of Clinical Child &
Adolescent Psychology, med Clinical Child Psychology & Psychiatry som alternativ dersom førstnevnte skulle avvise artikkelen.
Det er godt dokumentert at det er en høyere forekomst av psykiske vansker, inkludert utagering og antisosial atferd, blant barn og unge fra familier med lavere SES, enn blant dem som kommer fra mer velstående familier, kjent som en sosial gradient i psykiske vansker.
Familiestressmodellen postulerer at familiens SES påvirker barns psykiske helse gjennom prosesser i familien. Lav inntekt fører til større belastninger for foreldre, som fører til mindre hensiktsmessige foreldrestrategier, som igjen fører til mer psykiske vansker hos barn og unge.
Det finnes empirisk støtte for denne modellen både fra Norge og fra andre land (spesielt USA), men forskningen har primært testet denne modellen i utvalg fra normalpopulasjonen.
Det er ikke kjent i hvilken grad familiestressmodellen er informativ i kliniske utvalg, hvor barn og unge viser høye nivåer av antisosial atferd.
I artikkelmanuskriptet blir familiestressmodellen testet på data fra et klinisk utvalg bestående 159 familier med ungdom i alderen 11-19 år. Dataene er hentet fra en
evalueringsstudie av Funksjonell Familieterapi (FFT), for å undersøke om det finnes en sammenheng mellom SES og antisosial atferd hos ungdommene, og hvorvidt familieprosesser indirekte påvirker en eventuell sammenheng. Dataene inkluderer mål på foreldrerapportert SES, åtte indikatorer på antisosial atferd (rapportert av mor, lærer og ungdommen selv) og fire indikatorer på familieprosesser (rapportert av mor). Dataene ble analysert ved bruk av medieringsanalyser i statistikkprogrammet IBM SPSS. Resultatene viser en motsatt
sammenheng mellom SES og antisosial atferd, der høyere SES korrelerer med høyere grad av antisosial atferd. Til tross for en mengde analyser, var det et fåtall statistisk signifikante sammenhenger. Den eneste medieringsanalysen som nesten oppfylte kravene for en
medieringsprosess var effekten av SES på regel-brytende atferd (rapportert av mor) gjennom
Forord
I tråd med god akademisk skikk vil jeg innledningsvis starte med å takke et knippe mennesker som har vært av spesiell betydning det siste halvåret.
Så, en spesiell takk til Ingvild (I) og Michèle (M) for all støtte, sparring og omsorg. Det har vært en glede å tilbringe dagene sammen med dere på kontoret, og jeg kan med sikkerhet si at dette halvåret (eller hele masterløpet for den saks skyld) på langt nær hadde blitt like bra uten dere.
Apropos kontor, hjertelig takk til Morten for lån av kontorplass. Da Oslo og universitetet på nytt stengte ned i vinter, var det av stor betydning å ha et sted utenfor hjemmet som kunne dedikeres til å jobbe med oppgaven.
Tusen takk til Monica for at du har satt av tid til å korrekturlese og komme med innspill, og ikke minst at du har stilt som selskap og disket opp med middag etter lange arbeidsøkter.
Sist, men ikke minst; mange takk til Henrik! Jeg kjenner meg heldig som har hatt en så tilstedeværende, engasjert og behjelpelig veileder. Jeg har lært masse, og har satt svært stor pris på enhver samtale, kommentar, innspill og råd!
Oslo, juni 2021
Katarina Ruud
Innholdsfortegnelse
Sammendrag V
Forord VI
Innholdsfortegnelse VII
Tabeller og figurer i kappen IX
Kappen
1. Introduksjon 1
1.1 Oppbygningen av og sammenhengen mellom de to delene 1 1.1.1 Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology 1
1.1.2 Valg av data 2
1.1.3 Implikasjoner for det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet 2
1.2 Problemstilling 3
1.3 Medieringsanalyser 4
2. Begrepsavklaring 7
2.1 Antisosial atferd 7
2.2 Familieprosesser 7
2.3 SES 8
3. Utvikling av antisosial atferd 9
4. Familieprosesser og betydning av SES 11
4.1 Familiestressmodellen 11
4.2 Familieinvesteringsperspektivet 11
4.3 Interaksjonistmodellen 11
5. Studiens begrensninger 12
5.1 Reliabilitet og begrepsvaliditet 12
5.2 Årsakssammenhenger – indre validitet 13
5.3 Generaliserbarhet – ytre validitet 13
Referanser 14
Appendix: Instruction for authors (JCCPA) 19
Artikkelmanuskript 26
1. Introduction 30 1.1 Social Gradients in Child and Adolescent Antisocial Behavior 31 1.2 The Mechanisms that may Underlie the Association Between SES and
Antisocial Behavior
34
1.3 Present Study 36
2. Materials and Methods 38
2.1 Participants 38
2.2 Measures 39
2.2.1 Externalizing Problem Behavior 39
2.2.2 Delinquency 39
2.2.3 Family Processes 40
2.2.4 SES 41
2.3 Procedures 42
2.4 Ethical Consideration 42
2.5 Statistical Analysis Plan 43
2.5.1 Mediation Analysis 43
2.5.2 Missing data 43
3. Results 44
3.1 Descriptive Statistics 44
3.2 The Association Between Constructs, and Social Gradient in Outcomes 46 3.3 SES and Adolescents’ Outcomes, Indirectly Affected by Parenting Practices 48
4. Discussion 53
4.1 Core Findings 53
4.1.1 History of Mental Health Treatment 53
4.1.2 Social Selection in Seeking Help for Mental Health Problems 54 4.1.3 Diverse Mechanisms may Account for Different Processes in Families 55
4.2 Study Limitations 56
4.3 Implications for Future Research 57
4.4 Conclusion 57
Disclosure Statement 58
References 59
Antall ord i kappen: 4151
Antall ord i artikkelmanuskriptet: 6848
Tabeller og figurer i kappen
- Figur 1.1 Konseptuell modell av den antatt sammenhengen mellom konstruktene
1. Introduksjon
I henhold til formelle krav for en artikkelbasert masteroppgave angitt av Universitetet i Oslo, er denne oppgaven organisert i to deler. Den første delen består av en lengre tekst som går nærmere inn på de teoriene som ligger til grunn for oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål, utdyper logikken bak og valget av statistisk metode, og presenterer begrensninger ved studien relatert til metoden. I tillegg blir det valgte tidsskriftet presentert.
Formålet med denne delen er å utdype aktuelle teorier og gjøre rede for valg som er tatt i forbindelse med artikkelmanuskriptet. Den andre delen utgjør et engelskspråklig
artikkelmanuskript, skrevet og formatert i henhold til forfattermanualen til gjeldende tidsskrift. Studiens hovedfunn blir presentert og diskutert i artikkelmanuskriptet.
1.1 Oppbygningen av og sammenhengen mellom de to delene
Første del er organisert tematisk, der teorier og forskning som har konseptualisert de sentrale begrepene gjøres rede for og diskuteres. Av hensyn til komplekse begreper og tvetydig begrepsbruk både i dagligtale og innen forskning, starter jeg med å avklare de tre mest sentrale begrepene i oppgaven; antisosial atferd, SES og familieprosesser. Deretter går jeg inn på de teoriene som i dag dominerer forståelsen av hvordan antisosial atferd utvikles, for så å knytte denne utviklingen til familieprosesser og SES. Metodologiske begrensninger og grep blir diskutert avslutningsvis.
Andre del er skrevet etter syvende utgave av publikasjonsmanualen til the American Psychological Association (APA 7), og er med det organisert i introduksjon, metode, resultat og diskusjon. I introduksjonen presenteres temaet og teoriene relevant for analysene og resultatet. Deretter følger en beskrivelse av deltakerne, målingsinstrumentene og den
statistiske metoden, etterfulgt av en presentasjon av resultatene. I resultatdelen presenterer jeg tabeller og figurer integrert i teksten for å lette lesningen, disse flyttes til sist i manuskriptet ved innsendelse i tråd med APA-formatet. Hovedfunnene og mulige forklaringer diskuteres avslutningsvis.
Ettersom kappen er skrevet på norsk og artikkelmanuskriptet på engelsk, er det engelske begrepet skrevet i parentes første gang et sentralt begrep nevnes i kappen.
1.1.1 Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology
Artikkelmanuskriptet er skrevet for tidsskriftet Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology (JCCAP), som publiseres av Taylor & Francis. JCCAP publiserer artikler som er
innenfor rammene av barn og ungdom, intervensjoner, problematferd og klinisk praksis. Mer spesifikt og av spesiell relevans for gjeldende artikkelmanuskript, publiseres artikler som tilfører kunnskap om utvikling og opprettholdelse av problemer hos barn og ungdom innen det kliniske sjiktet. Det er av denne grunn at nettopp dette tidsskriftet ble valgt. Ettersom JCCAP er et høyt rangert tidsskrift, og derfor et vanskelig sted å få artikkelen akseptert, har jeg identifisert Clinical Child Psychology & Psychiatry som et alternativ hvis artikkelen blir avvist. Dette tidsskriftet har også APA format.
1.1.2 Valg av data
Formålet med gjeldende oppgave var fra første stund å undersøke fenomenene antisosial atferd (antisocial behavior), SES og familieprosesser (family processes), og sammenhengen mellom disse. Det ble derfor prioritert å finne et forskningsprosjekt der det hadde blitt samlet inn data relatert til disse fenomenene. En evalueringsstudie av FFT i regi av Nasjonal utviklingssenter for barn og unge (NUBU) viste seg å være godt innenfor disse rammene. FFT er en evidensbasert behandlingsmetode for familier med ungdom i alderen 11- 18 år der ungdommen viser problematisk atferd som skaper utfordringer for samspillet i ungdommens familie og/eller nettverk (Mørkrid & Christensen, 2007). Evalueringsstudien (FFT-studien) har til hensikt å evaluere denne behandlingsmetoden, og har i den forbindelse samlet inn en mengde data over en lengre tidsperiode. Dette datamaterialet omfatter blant annet sosial og økonomisk bakgrunn (som foreldrenes sivile status, utdannelse, økonomiske situasjon), ungdommens problematferd, og foreldrepraksis (Bjørnebekk, 2014). Jeg bruker data fra første datainnsamling, før ungdommene ble randomisert til FFT eller alternativ behandling, for å unngå at intervensjonene påvirker de sammenhengene jeg ønsker å studere.
1.1.3 Implikasjoner for det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet
Min tid som student ved det utdanningsvitenskapelige fakultet har gitt meg et innblikk i den enorme variasjonen som eksisterer innen barn og unges utvikling og deres individuelle forutsetninger. Spesielt har barn og unges sosioemosjonelle utvikling sett i sammenheng med konteksten de vokser opp i, vekket interesse. I denne oppgaven er fokuset rettet mot ungdom med mer omfattende atferdsproblemer, deres sosioøkonomiske bakgrunn og prosessene i familien de vokser opp i. Bidrag til innsikt i og mer kunnskap om eventuelle sammenhenger
arenaer, om det så er i klasserommet eller gjennom en hjelpeinstans, nettopp fordi det har betydning for hvordan man best kan tilrettelegge og hjelpe.
1.2 Problemstilling
I forordet til rapporten «Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling» fra Helsedirektoratet, skriver helsedirektør Bjørn Guldvog at:
Vi ser at ulikheter i helse og livskvalitet er nært knyttet til de sosiale forholdene barna vokser opp under (...) Hvordan vi har det når vi vokser opp kan forme oss for resten av livet, og konsekvenser av sosial ulikhet i barndommen kan følge oss inn i voksen alder. (Bøe, 2015, p. 1)
En mengde studier, både internasjonale og norske, viser til at barn som vokser opp under dårlig kår er utsatt for en lang rekke av negative konsekvenser (se for eksempel Bøe, 2015; Dearing, 2008). Dårlige kår knyttes blant annet til økt risiko for psykiske plager, dårlig helse, skolefaglige vansker, og atferdsproblemer. I nærmere undersøkelser av disse
tendensene har det primært vokst frem to teoretiske perspektiver; én som adresserer
sammenhengen mellom kognitiv utvikling og leveforhold, og én som knytter leveforhold til sosioemosjonell utvikling (Duncan et al., 2015). Førstnevnte betegnes som
familieinvesteringsperspektivet, og går i korte trekk ut på at familiens investeringer i materiell og tjenester fremmer kognitiv stimulering. Sistnevnte er kjent som familiestressmodellen (the family stress model) og handler om at dårlige levekår fører med seg stress som påvirker foreldres mentale helse og oppdragelsesstrategier, som igjen påvirker barnets
sosioemosjonelle utvikling (Duncan et al., 2015).
Konsekvensene av en uheldig sosioemosjonell utvikling deles gjerne inn i internaliserte- eller eksternaliserte vansker, henholdsvis innagerende- og utagerende problematferd. Bøe og kollegaer (2014) fant støtte for familiestressmodell da data fra den befolkningsbaserte studien «Barn i Bergen» ble analysert. Resultatene indikerte en
assosiasjon mellom familieøkonomi og eksternalisert problematferd, der foreldrepraksis viste seg å være en potensiell mekanisme bak denne sammenhengen. Hvorvidt det samme
mønsteret gjør seg gjeldende i familier der ungdommene befinner seg innenfor et klinisk utvalg av årsaker som problematferd og utfordrende familiesamspill er ikke kjent. Denne oppgaven har til hensikt å undersøke nærmere om og i tilfelle hvordan denne sammenhengen utspiller seg blant ungdom med mer omfattende atferdsvansker, og hvorvidt mekanismer i
familien (i form av foreldrestrategier og oppdragelse, som foreldrenes involvering, positiv foreldrepraksis, svak monitorering og inkonsistent grensesetting) er av betydning for denne sammenhengen.
Forskningsspørsmålet denne oppgaven har til hensikt å undersøke er hvorvidt familieprosesser indirekte påvirker sammenhengen mellom SES og ungdoms antisosiale atferd. Jeg vil tilnærme meg dette forskningsspørsmålet ved å undersøke de to følgende hypotesene:
a) Er det en negativ sammenheng mellom foreldrerapportert SES og antisosial atferd (rapportert fra mor, lærer og ungdommen selv)?
b) Gitt at jeg finner en sammenheng, er denne sammenhengen mediert gjennom familieprosesser rapportert fra mor?
1.3 Medieringsanalyser
Den statistiske metoden som anvendes for å undersøke problemstillingen og teste hypotesen som omfattes av denne, forklares i artikkelmanuskriptet. I det følgende går jeg nærmere inn på logikken bak valgte analysemetode, og klargjør hvorfor nettopp
medieringsanalyser er hensiktsmessig for å teste de aktuelle hypotesene. I forbindelse med at jeg vil undersøke betydningen oppdragelsesstrategier har for sammenhengen mellom
foreldres SES og antisosial atferd hos ungdom fra et klinisk utvalg, er hypotesen som illustrert i figur 1.1.
Figur 1.1
Konseptuell modell av den antatt sammenhengen mellom konstruktene
En medieringsanalyse tar sikte på å identifisere mellomliggende variabler. Med det menes at de mekanismene som gjør at vi ser en sammenheng mellom X (den uavhengige variabelen) og Y (utfallsvariabelen) pekes ut. Logikken ved en medieringsanalyse fremstilles gjerne i et stidiagram, som vist ovenfor. Hver pil illustrerer sammenhengen mellom de tre aktuelle variablene. Pilen fra SES til antisosial atferd illustrerer den direkte effekten SES har på antisosial atferd etter at oppdragelsesstrategier har blitt kontrollert for, mens pilen fra SES til oppdragelsesstrategier og pilen fra oppdragelsesstrategier til antisosial atferd tilsammen utgjør den indirekte effekten SES har på antisosial atferd. I hypotesen fremstilt i figur 1.1 foreslås oppdragelsesstrategier som mediator for assosiasjonen mellom SES og antisosial atferd. En mediator er en variabel som helt eller delvis forklarer sammenhengen mellom den uavhengige- og utfallsvariabelen (Baron & Kenny, 1986).
For at hypotesen illustrert i figur 1.1 skal kunne sies å være gjeldende, er det en rekke kriterier som må innfris (Baron & Kenny, 1986). Første steg er at variasjon i den avhengige variabelen (SES) signifikant predikerer variasjon i medieringsvariabelen
(oppdragelsesstrategier). Andre steg er at variasjon i medieringsvariabelen
(oppdragelsesstrategier) signifikant predikerer variasjon i utfallsvariabelen (antisosial atferd).
Tredje og siste steg er at en tidligere statistisk signifikant assosiasjon mellom den uavhengige variabelen (SES) og utfallsvariabelen (antisosial atferd), før medieringsvariabelen
(oppdragelsesstrategier) ble inkludert, enten svekkes betydelig eller viser seg å ikke lenger være statistisk signifikant (direkte effekt). En fullstendig mediering sies å ha forekommet dersom den direkte effekten er lik null. Den indirekte effekten forteller effekten den avhengige variabelen har på utfallsvariablene gjennom medieringsvariabelen (Baron &
Kenny, 1986). Det betyr at oppdragelsesstrategi vil kunne sies å forklare sammenhengen (eller deler av den) mellom SES og antisosial atferd dersom den indirekte effekten viser seg å være statistisk signifikant, i kombinasjon med en redusert eller bortfalt direkte effekt.
Baron og Kenny (1986) er de som har gitt den konseptuelle modellen, men ved å basere analysene på en kjede av kausale slutninger vil det riktignok føre til bias estimater.
Derfor blir det av Dearing og Hamilton (2006) foreslått å regne ut konfidensintervallet til den indirekte effekten gjennom bootstrapping. Ifølge MacKinnon og kollegaer (referert i Dearing
& Hamilton, 2006) gir bias-korrigert bootstrapping det mest presise konfidensintervallet og best statistisk styrke for å avdekke et medieringsforhold i små til moderate utvalg. Denne metoden går ut på å basere det estimerte konfidensintervallet på gjennomsnittet fra et generert bootstrap-utvalg og justere for den sentrale tendensen innenfor valgt grense (eks. 95%).
For å regne ut effekten de ulike variablene i modellen har på hverandre, er det en rekke med regresjonsanalyser som utføres. I denne forbindelse har utregningene blitt utført i statistikkprogrammet IBM SPSS (versjon 27), der målingene bak hvert konstrukt ble ført inn enkeltvis. Ved å gjøre det på denne måten kommer det klart frem effekten hver
oppdragelsesstrategi har på sammenhengen mellom SES og den enkelte måling bak
konstruktet av antisosial atferd. Indirekte effekt ble estimert gjennom et bootstrap-utvalg på 5000 og med 95% konfidensintervall ved hjelp fra utvidelsen PROCESS i IBM SPSS (Hayes, 2017).
2. Begrepsavklaring 2.1 Antisosial atferd
Antisosial atferd er en betegnelse som rommer en rekke av begreper og atferdsuttrykk, eksempelvis eksternalisert problematferd (externalizing problem behavior), aggresjon
(aggression), regelbryting (rule-breaking), opposisjonell atferdsforstyrrelse (oppositional defiant disorder; ODD), og atferdsforstyrrelse (conduct disorder; CD). De to sistnevnte anvendes når det er snakk om en diagnose, og finnes dermed i diagnosesystemene DSM-V (F91.1-91.3 og F91.9) og ICD-10 (F91) (American Psychiatric Association, 2013; World Health Organization [WHO], 1992). Til tross for at antisosial atferd rommer diagnostiske begreper, er det ikke selv et diagnostisk begrep, men beskriver en type atferd som «barn og unge kan ha mer eller mindre av» (Ogden, 2015, p. 205). Antisosial atferd bryter med sosiale normer og regler og ligger utenfor rammen av normal og akseptabel atferd (Bjørnebekk &
Bjørnebekk, 2009). Oppfatningen av hva som er akseptabel og normal atferd vil variere i takt med stigende alder, og vil dermed være ulikt for barn, ungdom og voksne.
Terminologien innen både engelsk og norsk forskning fremstår ofte tvetydig og delvis overlappende. Eksempelvis setter Tremblay og kollegaer (1999; 2004; 2005) et likhetstegn mellom antisosial atferd og fysisk aggresjon (physical aggression). Betegnelsen som anvendes i deres arbeid er fysisk aggresjon, til forskjell fra Moffitt (1993; 2006) og Patterson (1992;
1989) som bruker begrepet antisosial atferd. Når begrepet antisosial atferd brukes av Moffitt (1993; 2006) og Patterson (1992; 1989) omfatter deres forståelse av begrepet også kriminell atferd. I denne oppgaven har jeg i hovedsak valgt å anvende begrepet antisosial atferd, der min tolkning av begrepet også innbefatter fysisk aggresjon.
2.2 Familieprosesser
Familieprosesser refererer til de interaksjonene som foregår innen en familie, i form av at å støtte hverandre, dele hengivenheter, kommunisere, løse problemer, vise aggresjon og neglisjere hverandre (Buehler, 2020). Med andre ord kan familieprosesser sies å gjelde alt som skjer innen en familie relatert til kommunikasjon, foreldrestrategier og oppdragelse. Mer spesifikt for denne oppgaven vil begrepet familieprosesser brukes som samlebetegnelse på foreldres involvering (involvement), positiv foreldrepraksis (positiv parenting), svak
monitorering (poor monitoring) og inkonsistent grensesetting (inconsistent discipline). Denne forståelsen er i tråd med måleinstrumentet Alabama Parenting Questionnaire (APQ; Frick, 2018) der nevnte familieprosser utgjør fire av fem subskalaer.
2.3 SES
Klasse, status og makt blir av Max Weber trukket frem som de tre mest sentrale ulikhetsdimensjonene i alle samfunn (referert i Schiefloe, 2003). Disse tre henger tett sammen, og styres av et individs økonomiske og sosiale forhold. Når det refereres til en families sosiale og økonomiske posisjon i samfunnet, brukes ofte SES som mål (Duncan et al., 2015). Innen forskning strides det mellom én enkelt indikator eller en kombinasjon av flere indikatorer best egner seg som mål på SES. Argumentene for å kombinere flere indikatorer går ofte ut på at et individs overordnede sosiale posisjon er av større betydning enn den rollen enkeltindikatorer spiller, mens motargumentene går ut på at når flere indikatorer settes sammen kan man risikere å overskygge og miste effekten den enkelte indikator har (Duncan et al., 2015). Det vanligste ser ut til å være å kombinere inntekt, utdannelse og yrke som mål på SES. Når jeg videre i oppgaven henviser til studier som har brukt SES eller et annet relatert konstrukt, brukes det samme begrepet som kommer frem i den aktuelle studien. Målet jeg selv bruker på SES i artikkelmanuskriptet kom frem på bakgrunn av en prinsipalkomponentanalyse (PCA), og satt sammen av mål på foreldrenes inntekt, hvorvidt de mottar sosial støtte eller ikke, subjektiv opplevelse av økonomisk situasjon, fulltid- eller deltidsjobb, lengde på skolegang/utdannelse, og sivil status.
3. Utvikling av antisosial atferd
“Thank God (or nature!) that humans have weak limbs at the age when they most often use physical aggression.” (St. Augustine, 397/1960)
Følgende sitat blir gjengitt av Tremblay og Nagin (2005, s. 99) i forbindelse med en diskusjon av mekanismene som er involvert i utviklingen av fysisk aggresjon. En
sammenstilling av alle studiene Tremblay og Nagin (2005) referer fra, viser til en tendens der frekvensen av fysisk aggressivitet blant majoriteten av alle mennesker når et toppunkt mellom 2- til 4-årsalderen. Det blir foreslått at fysisk aggresjon ikke læres, men heller er en type atferd som barn lærer av seg. Tremblay og Nagin (2005) sidestiller fysisk aggressiv atferd med det å spise, sove og løpe; atferd som naturlig hører til et barns atferds-repertoar, men som de med erfaringer og som en naturlig del av sosialiseringsprosessen lærer å kontrollere.
Da Tremblay og Nagin (1999) undersøkte forekomsten av fysisk aggressiv atferd blant rett i overkant av tusen canadiske gutter fra de var 6 til 15 år, tegnet det seg et mønster av fire ulike baner; Ett kronisk aggresjonsmønster, en høyt- og en moderat nedadgående
aggresjonsbane, og ett mønster uten tegn på fysisk aggresjon. Gruppen uten fysisk aggresjon utgjorde mellom 15-25% av utvalget, mens de ande banene viste alle fysisk aggresjon ved 6- årsalder. Majoriteten viste en nedadgående kurve (med en liten topp ved 10-årsalder). Bare en liten gruppe gutter (5%) viste ikke den samme nedadgående trenden; de viste høy grad av fysisk aggresjon i barnehagen og fortsatte i det samme mønsteret ut tenårene (Tremblay &
Nagin, 2005). Da denne gruppen ble intervjuet som 15- og 17-åringer, rapporterte de om hyppig voldsbruk og involvering i lovbrudd (Tremblay & Nagin, 2005).
Tremblay og Nagin (1999) fant ikke støtte for et utviklingsløp der den fysisk
aggressive atferden startet i senere alder, til forskjell fra Moffitt (1993, 2006) og Patterson et al. (1992; 1989). På bakgrunn av data fra politiregistre, rapporteringer fra
utviklingspsykologer og rapporteringer fra forskere innen mental helse, oppdaget Moffitt (1993) et mønster der antisosial atferd så ut til å forekomme og utvikle seg gjennom to separate løp. Bildet disse dataene tegnet, viste ett løp der forekomsten av antisosial atferd (i en eller annen form) så ut til å være nok så stabil gjennom alle alderstrinn, mens det andre løpet kun i ungdomsårene supplerte statistikken over forekomsten av antisosial atferd. Med utgangspunkt i dette, utarbeidet Moffitt (1993) teoriene om tidlig-startere (“life-course- persistent offenders») og sen-startere (“adolescence-limited offenders”). Kjennetegn ved tidlig-startere var at de allerede i 6-7-årsalderen viste antisosial og normbrytende atferd, til
forskjell fra sen-startere som utøvde mindre intense kriminelle handlinger i ungdomsalderen (Bjørnebekk & Bjørnebekk, 2009). Utviklingsløpet til tidlig-startere anses som «kronisk», og forklares som et resultat av samspillet mellom faktorer i individet (eks. nevropsykologisk sårbarhet) og i miljøet (eks. sviktende hjemmeforhold). Derimot knyttes de bakenforliggende årsakene til sen-startere gjerne kun til miljømessige faktorer (eks. uheldige vennerelasjoner), og tendensene viser at den antisosiale atferden tar slutt idet ungdomsalderen går mot slutten (Bjørnebekk & Bjørnebekk, 2009; Moffitt, 1993). Teorien om et tredje utviklingsløp vokste frem da Moffitt (2006) på et senere tidspunkt samlet inn oppdatert informasjon fra tidlig- startere og sen-startere. Nye undersøkelser viste at en andel av barna som tidligere hadde blitt kategorisert som tidlig-startere, utover i ungdomsårene viste lite eller ingen tegn til antisosial atferd. Dette utviklingsløpet fikk betegnelsen barnebegrenset aggressivitet (“childhood- limited aggressive children”) ettersom de så ut til å avstå fra antisosiale handlinger fra tidlig ungdomsalder. Det knyttes stor usikkerhet til årsaken til hvorfor den aktuelle gruppen barn gjorde denne omvendingen. Riktignok viste senere undersøker at barna som ble tilknyttet barnebegrenset aggressivitet-gruppen ofte ikke hadde tatt fullstendig avstand fra antisosiale handler, men involverte seg i småkriminalitet og strevde med sosioemosjonelle vansker, av internalisert karakter (Moffitt, 2015).
I likhet med Moffitt (1993; 2006; 2015) som anser antisosial atferd som et delvis resultat av miljøfaktorer, knytter Patterson et al. (1989) denne utviklingen til erfaringer.
Patterson et al. (1989) fant støtte for hypotesen om at ruten til omfattende kriminell atferd utvikler seg gjennom en sekvens av erfaringer. Antisosial atferd hos barn og unge blir av Dishion og Patterson (2015) betraktet som en variant av tilpasningsvansker, som vil kunne utvikle seg til mer alvorlig antisosial atferd i voksen alder. Forløpet til og utviklingen av antisosial atferd blir forklart som en prosess som starter i det tidlige samspillet mellom foreldre og barn, og som fortsetter og utvikler seg videre i samspillet barnet etterhvert har med jevnaldrende. Patterson et al. (1992) knytter denne prosessen til sosial
interaksjonslæringsteori (social interaction learning model), der årsaken tilskrives negative og tvangspregede (coercive) interaksjoner mellom foreldre og barn. Disse familieprosessene blir forespeilet som bidrag til at det oppstår et uheldig samspillsmønster mellom foreldre og barn, som igjen negativ påvirker barnets evne til å lære seg gode samhandlingsstrategier og tilpasse seg omgivelsene.
4. Familieprosesser og betydning av SES
I sosial interaksjonslæringsteori ses utviklingen av antisosial i sammenheng med tvangspregede familieprosesser (Patterson et al., 1992). Oppfatningen om denne
sammenhengen er i samsvar med perspektivet fra familiestressmodellen, der SES og utvikling av både internaliserte og eksternaliserte vansker knyttes til stress og uheldige
samspillsmønstre (Conger et al., 1994). Modellen er basert på antagelsen om en kausal prosess, der de negative konsekvensene knyttet til barn og unges utvikling ses som et resultat av lav SES. Det er med andre ord lav SES som fører til en uheldig utvikling, og ikke motsatt.
Antagelsen om en kausal prosess støttes også av familieinvesteringsperspektivet, der mangelen på ressurser i form av penger og tid, knyttes til negative konsekvenser for den kognitive utviklingen til barn og unge (Duncan et al., 2015). Til forskjell fra
familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet, foreslår interaksjonistmodellen at disse prosessene skjer i et gjensidig samspill der barnets uheldige utviklingsmønster på lik linje som SES påvirker denne utviklingen, påvirker SES (Conger et al., 2010; Conger &
Donnellan, 2007). Innen dette perspektivet blir det i tillegg inkludert antagelser om sosial seleksjon, i form av at individuelle karakteristikker (eks. intelligens eller personlighetstrekk) utgjør opphavet til SES (Bøe, 2015).
4.1 Familiestressmodellen
Hypotesen om at sammenhengen mellom lavinntektsfamilier og internaliserte- og eksternaliserte vansker hos barn kan forklares på bakgrunn av høyt stressnivå og
familiekonflikt, kan spores helt tilbake til «den store depresjonen» i 1930-årene (se for eksempel Elder & Caspi, 1988). I familiestressmodellen blir det fokusert på hvordan opplevelsen av materiell mangel og en vanskelig økonomisk situasjon påvirker foreldres mentale helse og kognitiv kapasitet, som igjen påvirker familieprosesser og dermed barns utvikling (Duncan et al., 2015). Denne prosessen tar primært utgangspunkt i oppdragelsen, i form av at belastningen og stresset som følger med det å være vanskeligstilt økonomisk kyttes til en negativ oppdragerstil der foreldrene er mindre konsekvente, mindre involvert og
strengere i sitt samspill med barna (Bøe. 2015). I tillegg blir stress i miljøet (som forurensing, bråk, eller utrygt nabolag) av Duncan et al. (2015) relatert til barnets stressnivå. Evans og Kim (2013) fant at barn fra økonomisk vanskeligstilte familier i større grad er utsatt nevnte stressfaktorer i miljøet; i takt med at antallet stressfaktorer økte, økte også belastningen på barnets stress-respons-system. Én av de negativ konsekvens denne belastningen førte med seg, var forstyrrelser i selvreguleringsprosessen. Ettersom en sunn utvikling av evnen til
selvregulering hjelper barnet å tilpasse seg omgivelsene og lære gode samhandlingsstrategier, kan en slik forstyrrelse få uheldige konsekvenser (Evans & Kim, 2013).
5. Studiens begrensninger
«Validity refers to the approximate truth of an inference» (Shadish et al., 2002, p. 34).
Validitet er ikke en egenskap ved et mål, men heller en omtrentlig sannhet ved en konklusjon. Det betyr på et generelt grunnlag at det er begrenset hva man kan konkludere og generalisere på bakgrunn av data og resultater. Med hensyn til gjeldende metode er det flere aspekter som bør tenkes gjennom i tolkningen av studiens resultater. Dette handler om reliabilitet og validitet, der sistnevnte i denne sammenheng har blitt begrenset til å gjelde begrepsvaliditet.
5.1 Reliabilitet og begrepsvaliditet
Som det fremkommer av begrepsdefinisjonene er det abstrakte og komplekse konstrukt denne oppgaven har til hensikt å undersøke. De lar seg beskrive og redegjøre for, men idet de skal måles møter en rekke utfordringer. I tilfellet med eksempelvis antisosial atferd, kommer det i forklaringen av begrepet frem et mangesidig atferdsuttrykk. Én av utfordringene blir dermed å sørge for et mest mulig reliabelt mål på den type atferd. Denne problemstillingen handler om reliabilitet og begrepsvaliditet. Med andre ord, hvorvidt man måler det man har til hensikt å måle (Cohen et al., 2018). For å imøtekomme denne
utfordringen har det i forbindelse med denne oppgaven blitt gjort et par grep.
For det første er det subskalaer fra de anerkjente og bredt tilsluttede
målingsinstrumentene Child Behavior Checklist og Teacher Report Form (henholdsvis CBCL og TRF; Achenbach & Rescorla, 2001), Self-Reported Delinquency Scale (SRD; Elliott &
Ageton, 1980) og APQ (Frick, 2018) som har blitt anvendt i analysene. Den indre konsistensen (reliabiliteten) i subskalaene spenner fra noe lav (6 items, α = .58, for APQ
«inconsistent discipline») til akseptabel (18 og 20 items, α = .92, for henholdsvis CBCL og TRF «aggression»). Reliabiliteten er målt i Cronbach´s alpha; en koeffisient som kan ligge på mellom 0 (upålitelig) og 1 (pålitelig), og sier noe om i hvilken grad hvert item i subskalaen korrelerer (Cohen et al., 2018). Cronbach´s alpha forteller hvor mye feilvarians og sann varians det er i det man måler. Denne koeffisienten er riktignok sensitiv for antall ledd;
dersom inter-item er nokså like, vil flere ledd ofte gi en høyere alpha.
For det andre har hvert konstrukt blitt satt sammen av flere indikatorer/subskalaer. I forbindelse med å sette sammen et konstrukt (operasjonalisere et begrep/fenomen), vil det ved
ethvert forsøk være nødvendig å gjøre forenklinger og redusere kompleksiteten (John &
Benet-Martinez, 2014). Dermed vil et konstrukt aldri kunne bli en fullstendig fremstilling av virkeligheten. Allikevel er det gode sjanser for å konstruere pålitelige representasjoner ved hjelp av solide teoretiske rammeverk. I gjeldende studie, er familieprosesser et konstrukt bestående av fire dimensjoner/subskalaer fra APQ, der to av subskalaene måler de foretrukne oppdragelsesstrategiene foreldres involvering og positiv foreldrepraksis, og de to andre måler de mindre hensiktsmessige oppdragelsesstrategiene svak monitorering og inkonsistent
grensesetting. Antisosial atferd på sin side, er satt sammen av subskalaer fra CBCL/TRF og SRD, der henholdsvis aggresjon og regelbryting og fem domener innen kriminell atferd utgjør konstruktet. Med tanke på at antisosial atferd beskriver et fenomen der faktorer som alder og kontekst er av betydning, ble disse indikatorene valgt i forsøk på å få frem ulike
atferdsuttrykk innenfor fenomenet. I tillegg er overnevnte målinger fra ulike informanter, som bringer oss videre til det tredje og siste grepet jeg vil trekke spesielt frem.
For det tredje har det blitt anvendt en flersidig operasjonaliseringsmetode. Ved målingene fra CBCL, TRF og SRD ble henholdsvis mødre, ungdommens lærer og
ungdommen selv brukt som informanter. Dette grepet ble gjort med hensyn til at antisosial atferd vil kunne utspille seg noe ulikt i ulik kontekst. Riktignok ble det ved målingen av familieprosesser (APQ) kun brukt mødre som informanter. APQ tilbyr også et spørreskjema for barn og ungdom (Frick, 2018), så ungdommene kunne med fordel også blitt brukt som informanter til målingene av familieprosesser.
Referanser
Achenbach, T. M., & Rescorla, L. A. (2001). Manual for the ASEBA school-age forms &
profiles: An integrated system of multiinformant assessment. ASEBA.
American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-5 (5th ed.). American Psychiatric Association.
Baron, R. M., & Kenny, D. A. (1986). The moderator–mediator variable distinction in social psychological research: Conceptual, strategic, and statistical considerations. Journal of Personality and Social Psychology, 51(6), 1173–1182. https://doi.org/10.1037/0022- 3514.51.6.1173
Bjørnebekk, G. (2014). Evaluering av «Funksjonell Familie Terapi (FFT)». 35.
Bjørnebekk, R., & Bjørnebekk, G. (2009). Alvorlige atferdsproblemer og antisosialitet: Bilder av ungdom i trøbbel—Og som skaper trøbbel. In K. Haanes & R. Hjermann (Eds.), Barn. Universitetsforlaget.
Bøe, T. (2015). Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling:
Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet. Helsedirektoratet.
Bøe, T., Sivertsen, B., Heiervang, E., Goodman, R., Lundervold, A. J., & Hysing, M. (2014).
Socioeconomic Status and Child Mental Health: The Role of Parental Emotional Well- Being and Parenting Practices. Journal of Abnormal Child Psychology, 42(5), 705–
715. https://doi.org/10.1007/s10802-013-9818-9
Buehler, C. (2020). Family Processes and Children’s and Adolescents’ Well-Being. Journal of Marriage and Family, 82(1), 145–174. https://doi.org/10.1111/jomf.12637
Cohen, L., Manion, L., & Morrison, K. (2018). Research Methods in Education (8. Edition).
Routledge.
Conger, R. D., Conger, K. J., & Martin, M. J. (2010). Socioeconomic Status, Family
Processes, and Individual Development. Journal of Marriage and the Family, 72(3), 685–704. https://doi.org/10.1111/j.1741-3737.2010.00725.x
Conger, R. D., & Donnellan, M. B. (2007). An Interactionist Perspective on the
Socioeconomic Context of Human Development. Annual Review of Psychology, 58(1), 175–199. https://doi.org/10.1146/annurev.psych.58.110405.085551
Dearing, E. (2008). Psychological Costs of Growing Up Poor. Annals of the New York Academy of Sciences, 1136(1), 324–332. https://doi.org/10.1196/annals.1425.006 Dearing, E., & Hamilton, L. C. (2006). Contemporary advances and classic advice for
analyzing mediating and moderating variables. In K. McCartney, M. R. Burchinal, &
K. L. Bub (Eds.), Best Practices in Quantitativen Methods for Developmentalists (Vol.
71). Blackwell.
Dishion, T. J., & Patterson, G. R. (2015). The Development and Ecology of Antisocial Behavior in Children and Adolescents. In D. Cicchetti, & D. J. Cohen (Eds.), Developmental Psychopathology (pp. 503–541). John Wiley & Sons, Ltd.
https://doi.org/10.1002/9780470939406.ch13
Duncan, G. J., Magnuson, K., & Votruba-Drzal, E. (2015). Children and Socioeconomic Status. In R. M. Lerner (Ed.), Handbook of Child Psychology and Developmental Science (pp. 1–40). John Wiley & Sons, Inc.
https://doi.org/10.1002/9781118963418.childpsy414
Elder, G. H., & Caspi, A. (1988). Economic Stress in Lives: Developmental Perspectives.
Journal of Social Issues, 44(4), 25–45.
Elliott, D. S., & Ageton, S. S. (1980). Reconciling Race and Class Differences in Self- Reported and Official Estimates of Delinquency. American Sociological Review,
Coping. Child Development Perspectives, 7(1), 43–48.
https://doi.org/10.1111/cdep.12013
Frick, P. J. (2018). Alabama Parenting Questionnaire [Data set]. American Psychological Association. https://doi.org/10.1037/t58031-000
Hayes, A. F. (2017). Introduction to mediation, moderation, and conditional process analysis: A regression-based approach (2nd ed.). Guilford Press.
John, O. P., & Benet-Martinez, V. (2014). Measurement: Reliability, Construct Validation, and Scale Construction". In H. T. Reis & C. M. Judd (Eds.), Handbook of Research Methods in Social and Personality Psychology (2nd ed.). Cambridge University Press.
Moffitt, T. E. (1993). Adolescence-Limited and Life-Course-Persistent Antisocial Behavior—
A Developmental Taxonomy, 100(4), 674–701.
Moffitt, T. E. (2006). Life-course-persistent and adolescence-limited antisocial behavior. In D. Cicchetti & D. J. Cohen (Eds.), Developmental psychopathology: Risk, disorder, and adaption (pp. 570–598). John Wiley & Sons, Inc.
Moffitt, T. E. (2015). Life-Course-Persistent versus Adolescence-Limited Antisocial Behavior. In T. R. McGee & P. Mazerolle (Eds.), Developmental and Life-course Criminological Theories (pp. 75–103). Routledge. https://doi-
org.ezproxy.uio.no/10.4324/9781315094908
Mørkrid, D., & Christensen, B. (2007). Funksjonell familieterapi: En evidensbasert
familieterapeutisk behandling for ungdom og familier med alvorlige atferdsvansker.
Norges barnevern, 3, 15–23.
Nagin, D., & Tremblay, R. E. (1999). Trajectories of Boys’ Physical Aggression, Opposition, and Hyperactivity on the Path to Physically Violent and Nonviolent Juvenile
Delinquency. Child Development, 70(5), 1181–1196. https://doi.org/10.1111/1467- 8624.00086
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Gyldendal Akademisk.
Patterson, G. R., DeBaryshe, B. D., & Ramsey, E. (1989). A Developmental Perspective on Antisocial Behavior. American Psychologist, 44(2), 329–335.
Patterson, G. R., Reid, J. B., & Dishion, T. J. (1992). A social interactional approach, vol. 4:
Antisocial boys. Castalia Publishing Company.
Schiefloe, P. M. (2003). Mennesker og samfunn. Fagbokforlaget.
Shadish, W. R., Cook, T. D., & Campbell, D. T. (2002). Experimental and quasi- experimental designs for generalized causal inference. Houghton, Mifflin and Company.
Tremblay, R. E., & Nagin, D. S. (2005). The developmental origins of physical aggression in humans. In R. E. Tremblay, W. W. Hartup, & J. Archer (Eds.), Developmental origin of aggression (pp. 83–106). The Guilford Press.
Tremblay, R. E., Nagin, D. S., Séguin, J. R., Zoccolillo, M., Zelazo, P. D., Boivin, M., Pérusse, D., & Japel, C. (2004). Physical Aggression During Early Childhood:
Trajectories and Predictors. PEDIATRICS, 114(1), e43–e50.
https://doi.org/10.1542/peds.114.1.e43
World Health Organization [WHO]. (1992). The ICD-10 classification of mental and
behavioural disorders: Clinical descriptions and diagnostic guidelines. World Health Organization.
Appendix 1. Instruction for Authors, JCCAP
Appendix 1: Instruction for authors, JCCPA
Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology
Instructions for authors
COVID-19 impact on peer review
As a result of the significant disruption that is being caused by the COVID-19 pandemic we understand that many authors and peer reviewers will be making adjustments to their
professional and personal lives. As a result they may have difficulty in meeting the timelines associated with our peer review process. Please let the journal editorial office know if you need additional time. Our systems will continue to remind you of the original timelines but we intend to be flexible.
Thank you for choosing to submit your paper to us. These instructions will ensure we have everything required so your paper can move through peer review, production and publication smoothly. Please take the time to read and follow them as closely as possible, as doing so will ensure your paper matches the journal’s requirements.
About the Journal
Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology is an international, peer-reviewed journal publishing high-quality, original research. Please see the journal's Aims & Scope for
information about its focus and peer-review policy.
Please note that this journal only publishes manuscripts in English.
Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology accepts the following types of article:
• Regular Articles, Brief Reports, Future Directions
The Journal of Clinical Child and Adolescent Psychology (JCCAP) is the official journal for the Society of Clinical Child and Adolescent Psychology, American Psychological
Association, Division 53. It publishes original contributions on the following topics: (1) development and evaluation of assessment and intervention techniques for use with clinical child and adolescent populations; (2) development and maintenance of clinical child and adolescent problems; (3) cross-cultural and sociodemographic issues that have a clear bearing on clinical child and adolescent psychology theory, research, or practice; and (4) training and professional practice in clinical child and adolescent psychology as well as child advocacy.
Manuscripts that discuss theoretical and/or methodological issues on topics pertinent to clinical child and adolescent psychology also are considered. Authors need not be members of Division 53 to submit articles to JCCAP.
There are several criteria that increase the likelihood that a manuscript will be favorably evaluated in JCCAP: (1) The paper reflects a substantive advance in our understanding of clinical child and adolescent psychology. (2) The paper is of such importance that it likely will influence an area of research. (3) The paper presents new ideas or creative methods. (4) The paper offers theoretically-driven hypotheses. (5) Multiple measures, informants, or procedures are used to collect data. (6) Sophisticated methodologies are carefully employed.
(7) Longitudinal methods are used. (8) Data are rigorously and appropriately analyzed. (9) The implications of the findings for clinical child and adolescent psychology are well articulated.
Open Access
You have the option to publish open access in this journal via our Open Select publishing program. Publishing open access means that your article will be free to access online
immediately on publication, increasing the visibility, readership and impact of your research.
Articles published Open Select with Taylor & Francis typically receive 32% more citations*
and over 6 times as many downloads** compared to those that are not published Open Select.
Your research funder or your institution may require you to publish your article open access.
Visit our Author Services website to find out more about open access policies and how you can comply with these.
You will be asked to pay an article publishing charge (APC) to make your article open access and this cost can often be covered by your institution or funder. Use our APC finder to view the APC for this journal.
Please visit our Author Services website or contact [email protected] if you would like more information about our Open Select Program.
*Citations received up to Jan 31st 2020 for articles published in 2015-2019 in journals listed in Web of Science®.
**Usage in 2017-2019 for articles published in 2015-2019.
Peer Review and Ethics
Taylor & Francis is committed to peer-review integrity and upholding the highest standards of review. Once your paper has been assessed for suitability by the editor, it will then be double blind peer reviewed by independent, anonymous expert referees. Find out more about what to expect during peer review and read our guidance on publishing ethics.
Preparing Your Paper
Regular Articles, Brief Reports, Future Directions
• Read making your article more discoverable, including information on choosing a title and search engine optimization.
• A Regular Article may not exceed 11,000 words (i.e., 35 pages), including references, footnotes, figures, and tables. Brief Reports include empirical research that is soundly designed, but may be of specialized interest or narrow focus. Brief Reports may not be submitted in part or whole to another journal of general circulation. Brief Reports may not exceed 4,500 words for text and references. These limits do not include the title page,
abstract, author note, footnotes, tables, and figures. Manuscripts that exceed these page limits and that are not prepared according to the guidelines in the Manual will be returned to authors without review. Future Directions submissions are written by leading scholars within the field. These articles provide a brief summary of important advances that are needed within a specific research or practice area pertinent to clinical child and adolescent psychology. Future Directions submissions are by invitation only and undergo peer review.
All Regular Article and Brief Report submissions must include a title of 15 words or less that identifies the developmental level of the study participants (e.g., children, adolescents, etc.).
JCCAP uses an unstructured abstract format. For studies that report randomized clinical trials or meta-analyses, the abstract also must be consistent with the guidelines set forth by
CONSORT or MARS, respectively. The Abstract should include up to 250 words, presented in paragraph form. The Abstract should be typed on a separate page (page 2 of the
manuscript), and must include each of the following label sections: 1) Objective (i.e., a brief statement of the purpose of the study); 2) Method (i.e., a detailed summary of the participants, N, age, gender, ethnicity, as well as a summary of the study design, measures, and
procedures; 3) Results (i.e., a detailed summary of the primary findings that clearly articulate comparison groups (if relevant); 4) Conclusions (i.e., a description of the research and clinical implications of the findings). Avoid abbreviations, diagrams, and reference to the text in the abstract. JCCAP will scrutinize manuscripts for a clear theoretical framework that supports central study hypotheses.
In addition, a clear developmental rationale is required for the selection of participants at a specific age. The Journal is making diligent efforts to insure that there is an appropriately detailed description of the sample, including a) the population from which the sample was drawn; b) the number of participants; c) age, gender, ethnicity, and SES of participants; d) location of sample, including country and community type (rural/urban), e) sample
identification/selection; f) how participants were contacted; g) incentives/rewards; h) parent consent/child assent procedures and rates; i) inclusion and exclusion criteria; j) attrition rate.
The Discussion section should include a comment regarding the diversity and generality (or lack thereof) of the sample. The Measures section should include details regarding item content and scoring as well as evidence of reliability and validity in similar populations.
All manuscripts must include a discussion of the clinical significance of findings, both in terms of statistical reporting and in the discussion of the meaningfulness and clinical relevance of results. Manuscripts should a) report means and standard deviations for all variables, b) report effect sizes for analyses, and c) provide confidence intervals wherever appropriate (e.g., on figures, in tables), particularly for effect sizes on primary study findings.
In addition, when reporting the results of interventions, authors should include indicators of clinically significant change. Authors may use one of several approaches that have been recommended for capturing clinical significance, including (but not limited to) the reliable change index (i.e., whether the amount of change displayed by a treated individual is large
enough to be meaningful, the extent to which dysfunctional individuals show movement to the functional distribution).
All manuscripts should conform to the criteria listed in Table 1 of the 2008 APA Publications and Communications Board Working Group on Journal Article Reporting Standards
(published in American Psychologist). These reporting standards apply to all empirical papers. In addition, JCCAP requires that reports of randomized clinical trials conform to CONSORT reporting standards ( http://www.consort-statement.org/index.aspx?o=2965), including the submission of a flow diagram and checklist. Nonrandomized clinical trials must conform to TREND criteria (see
http://www.cdc.gov/trendstatement/docs/AJPH_Mar2004_Trendstatement.pdf) and meta- analyses should conform to MARS standards (see Table 4 in 2008 American Psychologist article).
Style Guidelines
Please refer to these quick style guidelines when preparing your paper, rather than any published articles or a sample copy.
Please use American spelling style consistently throughout your manuscript.
Please use double quotation marks, except where “a quotation is ‘within’ a quotation”. Please note that long quotations should be indented without quotation marks.
Formatting and Templates
Papers may be submitted in Word format. Figures should be saved separately from the text.
To assist you in preparing your paper, we provide formatting template(s).
Word templates are available for this journal. Please save the template to your hard drive, ready for use.
If you are not able to use the template via the links (or if you have any other template queries) please contact us here.
References
Please use this reference guide when preparing your paper.
Taylor & Francis Editing Services
To help you improve your manuscript and prepare it for submission, Taylor & Francis provides a range of editing services. Choose from options such as English Language Editing, which will ensure that your article is free of spelling and grammar errors, Translation, and Artwork Preparation. For more information, including pricing, visit this website.
1. Author details. All authors of a manuscript should include their full name and affiliation on the cover page of the manuscript. Where available, please also include ORCiDs and social media handles (Facebook, Twitter or LinkedIn). One author will need to be identified as the corresponding author, with their email address normally displayed in the article PDF
(depending on the journal) and the online article. Authors’ affiliations are the affiliations where the research was conducted. If any of the named co-authors moves affiliation during the peer-review process, the new affiliation can be given as a footnote. Please note that no changes to affiliation can be made after your paper is accepted. Read more on authorship.
2. You can opt to include a video abstract with your article. Find out how these can help your work reach a wider audience, and what to think about when filming.
3. Funding details. Please supply all details required by your funding and grant-awarding bodies as follows:
For single agency grants
This work was supported by the [Funding Agency] under Grant [number xxxx].
For multiple agency grants
This work was supported by the [Funding Agency #1] under Grant [number xxxx]; [Funding Agency #2] under Grant [number xxxx]; and [Funding Agency #3] under Grant [number xxxx].
4. Disclosure statement. This is to acknowledge any financial interest or benefit that has arisen from the direct applications of your research. Further guidance on what is a conflict of interest and how to disclose it.
5. Data availability statement. If there is a data set associated with the paper, please provide information about where the data supporting the results or analyses presented in the paper can be found. Where applicable, this should include the hyperlink, DOI or other persistent
identifier associated with the data set(s). Templates are also available to support authors.
6. Data deposition. If you choose to share or make the data underlying the study open, please deposit your data in a recognized data repository prior to or at the time of submission. You will be asked to provide the DOI, pre-reserved DOI, or other persistent identifier for the data set.
7. Supplemental online material. Supplemental material can be a video, dataset, fileset, sound file or anything which supports (and is pertinent to) your paper. We publish supplemental material online via Figshare. Find out more about supplemental material and how to submit it with your article.
8. Figures. Figures should be high quality (1200 dpi for line art, 600 dpi for grayscale and 300 dpi for color, at the correct size). Figures should be supplied in one of our preferred file formats: EPS, PDF, PS, JPEG, TIFF, or Microsoft Word (DOC or DOCX) files are acceptable for figures that have been drawn in Word. For information relating to other file types, please consult our Submission of electronic artwork document.
9. Tables. Tables should present new information rather than duplicating what is in the text.
Readers should be able to interpret the table without reference to the text. Please supply editable files.
10. Equations. If you are submitting your manuscript as a Word document, please ensure that equations are editable. More information about mathematical symbols and equations.
11. Units. Please use SI units (non-italicized).
Using Third-Party Material in your Paper
You must obtain the necessary permission to reuse third-party material in your article. The use of short extracts of text and some other types of material is usually permitted, on a limited basis, for the purposes of criticism and review without securing formal permission. If you
wish to include any material in your paper for which you do not hold copyright, and which is not covered by this informal agreement, you will need to obtain written permission from the copyright owner prior to submission. More information on requesting permission to reproduce work(s) under copyright.
Submitting Your Paper
This journal uses Routledge's Submission Portal to manage the submission process. The Submission Portal allows you to see your submissions across Routledge's journal portfolio in one place. To submit your manuscript please click here.
Please note that Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology uses Crossref™ to screen papers for unoriginal material. By submitting your paper to Journal of Clinical Child &
Adolescent Psychology you are agreeing to originality checks during the peer-review and production processes.
On acceptance, we recommend that you keep a copy of your Accepted Manuscript. Find out more about sharing your work.
Data Sharing Policy
This journal applies the Taylor & Francis Basic Data Sharing Policy. Authors are encouraged to share or make open the data supporting the results or analyses presented in their paper where this does not violate the protection of human subjects or other valid privacy or security concerns.
Authors are encouraged to deposit the dataset(s) in a recognized data repository that can mint a persistent digital identifier, preferably a digital object identifier (DOI) and recognizes a long-term preservation plan. If you are uncertain about where to deposit your data, please see this information regarding repositories.
Authors are further encouraged to cite any data sets referenced in the article and provide a Data Availability Statement.
At the point of submission, you will be asked if there is a data set associated with the paper. If you reply yes, you will be asked to provide the DOI, pre-registered DOI, hyperlink, or other persistent identifier associated with the data set(s). If you have selected to provide a pre- registered DOI, please be prepared to share the reviewer URL associated with your data deposit, upon request by reviewers.
Where one or multiple data sets are associated with a manuscript, these are not formally peer reviewed as a part of the journal submission process. It is the author’s responsibility to ensure the soundness of data. Any errors in the data rest solely with the producers of the data set(s).
Publication Charges
Color figures will be reproduced in color in your online article free of charge. If it is necessary for the figures to be reproduced in color in the print version, a charge will apply.
Charges for color figures in print are $400 per figure (£300; $500 Australian Dollars; €350).
For more than 4 color figures, figures 5 and above will be charged at $75 per figure (£50;
$100 Australian Dollars; €65). Depending on your location, these charges may be subject to local taxes.
Copyright Options
Copyright allows you to protect your original material, and stop others from using your work without your permission. Taylor & Francis offers a number of different license and reuse options, including Creative Commons licenses when publishing open access. Read more on publishing agreements.
Complying with Funding Agencies
We will deposit all National Institutes of Health or Wellcome Trust-funded papers into
PubMedCentral on behalf of authors, meeting the requirements of their respective open access policies. If this applies to you, please tell our production team when you receive your article proofs, so we can do this for you. Check funders’ open access policy mandates here. Find out more about sharing your work.
My Authored Works
On publication, you will be able to view, download and check your article’s metrics (downloads, citations and Altmetric data) via My Authored Works on Taylor & Francis Online. This is where you can access every article you have published with us, as well as your free eprints link, so you can quickly and easily share your work with friends and colleagues.
We are committed to promoting and increasing the visibility of your article. Here are some tips and ideas on how you can work with us to promote your research.
Article Reprints
You will be sent a link to order article reprints via your account in our production system. For enquiries about reprints, please contact Taylor & Francis at [email protected].
You can also order print copies of the journal issue in which your article appears.
Queries
Should you have any queries, please visit our Author Services website or contact us here.
Updated 21-10-2020
The Association Between Socioeconomic Status and Adolescent´s Antisocial Behavior
A Test of Family Mechanisms
Journal of Clinical Child & Adolescent Psychology https://www-tandfonline-com.ezproxy.uio.no/toc/hcap20/current
Katarina Ruud
Department of Special Needs Education, University of Oslo
22.06.2021
Abstract
Using data collected from 159 families from a randomized controlled trial of Functional Family Therapy (FFT) in Norway, I explore whether the family stress model is valid for understanding the mechanisms linking parental SES with adolescent´s (between 11 and 19 years of age) antisocial behavior in a clinical population. First, the associations
between parent-reported SES and antisocial behavior (mother-, teacher- and self-reported) are examined. Second, I explore whether the four family processes (involvement, positive
parenting, poor monitoring and inconsistent discipline, reported by mother) mediates the relationship between parent-reported SES and antisocial behavior. I found that higher parental SES correlated positively and significantly with higher levels of aggressive and rule-breaking behavior. Despite numerous mediation analyses, only a few revealed a significant result. The only mediation analysis that nearly seemed to fulfill the requirements for a mediation process, was the effect of parent-reported SES on mother-reported rule-breaking behavior, through mother-reported involvement. The current findings suggest that there may be other
mechanisms operating in families in clinical populations than those proposed by the family stress model.
Keywords:
Socioeconomic status (SES), adolescent antisocial behavior, family processes, the family stress model, mediation.
Word count in article manuscript, including references and tables: 9494
Table of Contents
Artikkelmanuskript 26
Abstract 27
Table of Contents 28
1. Introduction 30
1.1 Social Gradients in Child and Adolescent Antisocial Behavior 31 1.2 The Mechanisms that may Underlie the Association Between SES and
Antisocial Behavior
34
1.3 Present Study 36
2. Materials and Methods 38
2.1 Participants 38
2.2 Measures 39
2.2.1 Externalizing Problem Behavior 39
2.2.2 Delinquency 39
2.2.3 Family Processes 40
2.2.4 SES 41
2.3 Procedures 42
2.4 Ethical Consideration 42
2.5 Statistical Analysis Plan 43
2.5.1 Mediation Analysis 43
2.5.2 Missing data 43
3. Results 44
3.1 Descriptive Statistics 44
3.2 The Association Between Constructs, and Social Gradient in Outcomes 46 3.3 SES and Adolescents’ Outcomes, Indirectly Affected by Parenting Practices 48
4. Discussion 53
4.1 Core Findings 53
4.1.1 History of Mental Health Treatment 53
4.1.2 Social Selection in Seeking Help for Mental Health Problems 54 4.1.3 Diverse Mechanisms may Account for Different Processes in Families 55
4.4 Conclusion 57
Disclosure Statement 58
References 59
The Association Between Socioeconomic Status and Adolescent´s Antisocial Behavior: A Test of Family Mechanisms
Growing up in a family with low SES affects development across a broad range of domains (e.g., Dearing, 2008; 2014). The construct SES is often defined as a composite of parents´ income, employment, and education, thus capturing a broad developmental context of resources in the home (e.g., Duncan et al., 2015). Yet, in the literature relating SES to developmental outcome, scholars often focus on specific components of SES, like income.
For example, in a recent study from Norway, Kinge and colleagues (2021) found that children from low-income households are at greater risk for being diagnosed with mental disorders.
Their findings indicated that the prevalence of mental disorders were three to four times higher for children in the lowest-income families, compared to the highest, and that with increasing parental income, mental disorders in children decreased continuously. This finding is consistent with a previous population-based study of 8- to 10-year-olds in Norway, finding a prevalence of 33% for mental disorders among children in the lowest income bracket (about 7% of the sample), compared to about 5% among children from more affluent backgrounds (Heiervang et al., 2007). These studies demonstrate that even in a rich and fairly egalitarian country like Norway, there is a pronounced social gradient in mental health problems.
Theories addressing the mechanisms linking SES with mental health and behavioral outcomes, have primarily argued that SES affects parental mental health and parenting, which in turn affects child outcomes, known as the family stress model (Conger et al., 1994; Duncan et al., 2015). In contrast, cognitive and achievement outcomes are affected through family investments, both material (e.g., learning materials) and educational/psychological (e.g.,
of mechanisms relating SES to child outcomes are valid for families seeking help for their children´s or adolescents´ mental health problems.
This study aims at investigating the mediating role of parenting practices on the association between SES and antisocial behavior in a clinical sample of Norwegian
adolescents. More specifically, I want to address if parenting practices accounts for the higher prevalence of disrupted socioemotional functioning among adolescents from families with lower SES, compared to adolescents from more affluent households.
1.1 Social Gradients in Child and Adolescent Antisocial Behavior
Antisocial behavior refers to a heterogenous concept, encompassing aggression, rule- breaking, oppositional behavior and psychological characteristics, like lack of empathy (Piotrowska et al., 2015). This type of behavior appears to broadly impact child and
adolescent functioning, as reflected in behavior, interaction, cognitive processes and academic performance (Kazdin, 1987). Theories concerning development and maintenance of antisocial behavior often address socioeconomic risk factors as key components in the understanding of cause and effect. Regarding the pathways to antisocial behavior, the perspectives proposed by Moffitt (1993; 2006) are among the most-cited. Based on analyses of delinquencies of
adolescents, three main trajectories to antisocial behavior were identified. Moffitt (1993) draw a distinction between those adolescents whose antisocial behavior started at an early age and persisted into adulthood (“life-course-persistent offenders”) and those whose antisocial behavior was limited to adolescence (“adolescence-limited offenders”). Later research revealed the existence of a third path (“childhood-limited aggressive children”) (Moffitt, 2006). As the adolescence-limited offenders appeared to abstain from antisocial behaviors as they attained adult status, the group of life-course-persistent offenders seemed to be divided into two groups; one group whose antisocial behavior persisted into adulthood, and another