• No results found

Kullgrop. Øndredal søndre (Anderdal søndre), 73/1, Hemsedal kommune, Buskerud.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kullgrop. Øndredal søndre (Anderdal søndre), 73/1, Hemsedal kommune, Buskerud."

Copied!
18
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

j'

UNIVERSITETETS KULTURHISTORISKE

msEER

OLDSAKSAMLINGEN

Postboks 6762, St. 01avs Plass 0130 0slo

Kullgropen er C14-datert 1035-1220 e.Kr. Treslaget var furu.

Universitetets kulturhistoriske museer, 0ldsaksamlingen Postboks 6762, St. 0lavs plass

0130 0slo

(2)

1

Rapport om arkeologisk undersøkelse av kullgrop Bebyggelsesplan for Storlie/Veslestølen

Anderdal søndre, 73/1, Hemsedal kommune, Buskerud Rapport ved Lil Gustafson

1. Bakgrum

1 forbindelse med forslag til reguleringsplan for området foretok Buskerud fylkeskommune registrering i 1998 og påviste et automatisk fredet kulturminne, en kullgrop, innenfor planområdet. Reguleringsplanen ble vedtatt 17. juni 1999. I forbindelse med forslag til bebyggelsesplan søkte Asplan Viak i brev av 23. mai 2000 om dispensasjon fra

kultuminneloven for kullgropa.

Søknaden ble behandlet på møte i Fomminneutvålget 18.september 2000 (sak F 123/00) hvor UKM Oldsåksamlingen vurderte at planen kunne reåliseres med vilkår at det foretas en

arkeologisk undersøkelse av kullgropa. Anmodning om undersøkelse av kullgropa ble oversendt fra tiltakshaver til Buskerud fylkeskommune i brev av 19. mars 2001. Saken ble oversendt til Riksantikvaren i brev av 20. mars 2001 fra Buskerud fylkeskommune og samtidig sendt i kopi til Universitetets kulturhistoriske museer (UKM).

Såken ble drøftet på møte i Fomminnekomiteen 03. mai 2001 (sak F 043/01) hvor

UKM, 01dsåksamlingen, anbefalte Riksantikvaren å sette vilkår om at tiltakshaver bekoster en undersøkelse @udsjett kr. 16.000,-) og stiller gravemaskin med fører til disposisjon. Brev om kostnader ble sendt fra Riksantikvaren , 28. mai 2001 til tiltakshaver Gunn Berit Fekene, Hemsedal.

2. Landskap og kulturmiljø. Tidligere undersøkelser. Registreringen

I Buskerud fylke er kullgroper en vanlig fomminnetype, både i lavlandet og i fjelldalene.

Kullgroper har opplevelsesverdi ved at de er lette å erkjenne i landskapet, og kunnskapsverdi ved den informasjon de kan gi om kullproduksjon i tilknytning til jemutvinning og /eller smivirksonhet.

Det er tidligere undersøkt kullgroper i Hemsedal i forbindelse med Hallingdal-prosj ektet.

Dessuten er fem kullgroper undersøkt på Anderdal søndre i 1999. Disse gropene ligger i samme skråning som den omsøkte grop, men litt lavere. Som de aller fleste kullgroper er også disse C14-datert til middelålder (c. 1020-1265, tidlig-og høymiddelalder) aiapport ved Atle Omland, 30. juni 1999).

'J) 5lq ' %

vEånd,=sgtfre3¥:15ff:P:å:ifråetroiptpet;ob|J;:rokgeåEodgyibå:;Øårgå:-5,e4nåt#egt2eor:b3;?J:ftulig|oapgez-3y

cm rett under torva (registreringsrapport ved Brun, Ristvedt og Paasche, 10.09.98). v

3. Forskningsresultater - problemstillinger

Kullgroper er å regne for et massemateriale, og de aller fleste er datert til høymiddelalderen, men det forekommer både eldre og yngre dateringer. Nettopp mengden gir interessante muligheter for å vurdere produksjon og Økonomiske forhold i middelalderen. Kullgroper har vært et viktig kultuhistorisk tema i to av de store prosjektene innenfor UKM's distrikt:

Dokka-prosjektet i Oppland og Rødsmo-prosjektet i Hedmark. De er her knyttet til både jemutvinning og snriing.

Utmarksbruk i jemalder/middelalder er et forskningstema ved UKM, og det legges vekt på å samle inn mest mulig enhetlig infomasjon om kullgroper. Det dreier seg om fomi,

(3)

2

dimensjon, vedstabling, treslag, datering og evt. gjenbruk/flere bruksfaser og forholdet til evt.

sidegroper.

Både fom og dimensjon synes å variere i ulike distrikter og kan bidra til å avgrense

tradisjonsområder. Et interessant forhold er fomen på gropa, som i øst (Hedmark) vanligvis er kvadratisk eller rektangulær, mens den lengre vest (Valdres) er rund. Grensen synes å gå ved Mjøsa, slik at Hemsedal ligger i det vestlige tradisjonsområdet. Gropene som ble undersøkt i 1999 tydet imidlertid på at begge former er representert her.

4. Undersøkelsen

Ankom Hemsedal onsdag 20. juni om kvelden og beså kullgropen sammen med Sissel Carlstrøm, Hemsedal kommune. I området for Hemsedal Skisenter med skiheis og hytter, noen km SV for Hemsedal sentrum, ligger det flere kullgroper. Den aktuelle gropa ligger i bjørkeskog i bratt sørøstvendt li med blokk og steinrik mark, 920 m o.h., rett nedenfor (SØ for) ny anleggsveg bygget i forbindelse med storstilt hytteutbygging.

Gropa ligger mellom en storjordfast blokk (vel 3 m st. mål) i SV og en mindre (vel 1 m st.

mål) i NØ (se plantegning). Den er ikke tydelig markert i terrenget, vollen er tydeligst i S hvor det er en del mindre stein i og utenfor. Indre diam. er ca. 2,40 m.

20. juni var grå og regnfull, og om natten kom store nedbømengder. Da jeg ankom stedet om morgenen 21. juni var gropa full av vann, og det rant en bekk fra skråningen ovenfor (under vegen). Tegnet en plantegning og fotograferte. Gravemaskinen kom som avtalt kl. 10. Det ble gravet en "dreneringsgrøft" i håp om å tømme gropa for vann. Den ble imidlertid ikke dyp nok pga. fjell i grunnen og det var heller ikke mulig å demme opp for vannet som kom ovenfra. Det rant like mye vann inn som det rant ut. Halve gropa ble gravet ut av

gravemaskinen, men å tømme den for vann med grabben var ikke mulig, den ble straks full.

Ved gravingen ble torven snudd slik at det kunne samles inn rikelig med kull for datering.

På grunn av vannet var det ikke mulig å dokumentere profilen. Det er imidlertid klart at dette er samme type grop som de som ble gravet litt lengre ned i lia i 1999, hvor det fortsatt står en halv grop igjen (rapport ved Atle Omland), dvs. den er relativt liten og grunn. Disse gropene har sannsynligvis sammenheng med produksjon av kull for sriing.

5. Analyser

Kullprøve fra gropen er treslagsbestemt som furu. C14-dateringen ga som resultat 1035-1220 e.Kr. (tidlig/høymiddelalder), den er samtidig med de Øvrige gropene gravet i området og faller m.a.o. inn i det kjente mønster.

Oslo 14. november 2001

•:::-(J`:l`--:.:-,:i:.-.;--,r`--`

VEDLEGG:

Kartutsnitt: M711: 1616 IV, 72 46 , ØK-kart: 80 067-5-4 Plantegning

Treslagsbestemmelse ved Helge lrgens Høeg

C 14-datering ved Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU, Trondheim Skjema over alle C14-dateringene av kullgropene i nærområdet

(4)

3

FOTOLISTE (fargeneg ativ) 11. Gropa mot SØ full av vann

12. sa-e

13. samme

14. gropa mot NV, vegen i bakgrunnen

15. gravemaskinen graver dreneringsgrøft, mot Sø

16. Halve gropa er gravet ut, men er full av vann. Mot SØ

17. sa-e

18. sarme 19. samme

20. sa-e

(5)

41

(6)

JL

.:#,S &!ii #!

`.>

(7)

S,

]

(8)

d/

:#.t"fk#

(9)

1

'

!

[' Å i

i ! 1 1 i [.

'

'

L

iJ 1

' i 1 \

i!

! I i

11

' !

i

\

j1 !1

'!

11 !

11

!1

t1 !1

' i 1 \.

£K a`J`_`' €!, ftb.ti •r 1 [ F

t

1 J

' :5+

1 (:_1

Jt Tk il

!>. •1\7`i \ !:

1

!1 \

J

\

1 1

'

! r 1

+ -

' \ i

'

!1

i

`

\' !

1'

1 i1

i,

11 '1

i \le !1 ! i 1

! L` . 1 1

' `\

1

/

1'. \1 \

r__

' ' ' '1: `'

^

e, ''

1 i1

! ' \i \'

\,

V:' i

11'

i t ' \

bibl

i,!

'

t '!

!' ''

!

!

! ! •\

_!

i •/i

!

! t, [1

11 ':

:\. [

1'

i t

rL L1

! '

\

i i

i

/

V ! i Lr

i-

! '-[ \\-t- ~1t

1

/ \

•! i t,\ =11- i 1

1- i-

\

1

:/[.

1 'L T i- 1' t

!

/

i\ ': !/ tr ! '' f1 ! r,, \t.[ i1

L^

!/

i ! 1 1i 1' ! 1 '

\ U

1

''\ / . aJt \

1!1 !r '! t :t i !

\

tE _i

iE .Æ J

\/

! t

1

i ( !r i L •-\-

t` 1

h

lo ! 1r i •1 1t ! \_ i

.Æ,

- 1- ):

j\

[

+

'! ! i`•i,`

\-

:_-+-1

!-

:-i-

t 1 -._# ' :-_1 t! r_ -' f

i

rL'.

1

--\:;_+- h)`.

-.::i' Tr _1-.: _ i i 1 i

-1 -!

1- I 'i __=1

- =zj:J=/

r

--:T

T

!_1 _1- '-i 1 E 1.__ `--_=i

E-:

- ,år+

%/_, ir- +-- 1-- E.:-

--- _ L

1 1-

1t -1

1 'L 1 [- -\.fr.

\.

E i=iE: :

!1

.rl;; -z#

#--

[- ?[ r1 1+ '1 (' [ ! t _' :--' F

i i

-!

i

-[

!) i

`1

1

1r` [ 1-t !

+

L 1

1i_

[- 1 !

tL ri -i

[

1! [./ -[ t1' .1' [

' !

.L.

1 ' i i' i' t. 1-! i

! i 1 [ 1

'

! i i 1 ! / ! !

!

[ t i [ '

'1, ' •i ! i

/[

t i ' :1'

1

i ' i

[\

[ -[

+

i i ! tr

1

!r. YCZ 1-;'`,

1!

i 1

1'1

1

1i '1

i- i ! 1 !

-:

._r,

•!

'

i. i

1

i 1- 1

'1

[ +1 .Tl- ..

1-

1. 1 !' 1

L__1

[- '

1 !

1L

t'

•1 ''

[ 1 i 1

[i

!1 t1

[

t1

j !'

'

t

+ti ifu:

uTi(l

iv

i ir

L

!1 ',L '1

1

1r J'r' tJ'

1 1

! ib

Vø«

i

'1 w&t

/

i r 'i i 1T ! !' !,' i i. 1

rld "

t._ 1: Vvl -. 1 LLLL-

tf

1 1 1 !

1, ' i__-

!,

_!

-

' f!

[ 1 !

KL b

' 1,

i

i

`..L ®t 6/

i

J

!

tl

i i 1

!'

i 1 i

'J

d„` ti

',,

-ri

i

i '

[ i J_. 1! ! 1

i1 '1 i '1'

'' '. t

i ' 1

tIJ-

•h- !t '' !' LL

1 '

1'

i i

!1

i

`1

i

r1

i' i

i

'1 i,

1 !

I! i'

[

1)

1 1

' ' i '! ! :1 ! r '

(10)

Høeg -Pollen, 876 842 262,

Helge lrgens Høeg,

Gloppeåsen 10,

3261 LARVIK

Til Lil Gustafson.

Larvik, 30/6-01.

Analvse av 1 kullprøve fra Andredal søndre, Hemsedal komm.

Buskerud .

Kullqrop®

Det ble bestemt 40 biter. A11e var Pinus (furu).

Wr j- 9(1`

(11)

+e--åL

C|l-cÅcdJ£r`wqju au ku#pu-

AtmosphcricdmfromStuivcrc(d.(1998):Oxcdv35BToiftRnmseyG000):cubi:4sd:12pTobus]i[chron]

+1,fas6184i?±50Bi

J-' J JI- '

11

1-_-1Jl,-JIIIILI,,L '

!1f lÆ!

55+60'BP

1 1

F1*s;H 87

PE5BP

-1 -_ _ -1 JILJ,JIL_ '

' 86d±45B

LJ,Jlh_

11

1

! 3 96d+40B 1

_JL-_ 1

'__1

kuHgrob20oi1' 905±5BP

-:-,-L

11,

' ' '1'

400Ca]AD 600Ca]AD 800Ca]AD 1000CflAD 1200CalAD 1400Ca]AD 1600Ca]AD Calibrated date

(12)

LABORATORIET FOR RADIOLOGISK DATERING

Adr.: UNIT/NTH -Fakultet for fysikk og matematikk

Sem Sælandsv. 5, 7034 Trondheim. Telefon 73 59 33 10. Telefax 73 59 33 83.

DATERINGSRAPPORT

oppdragsgiver: Gustafson, Lil UKM/01 dsaksaml i ngen

Postboks 6762 St. 0lavs plass, 0130 0slo

DF-3419

Lab. Oppdragsgivers ref. Materiale Datert 14C alder Kalibrert 613C

ref. del før nåtid alder %o

T-15427 Andy`edal søndre Ty`e ku l l 5.99 905 ± 55 AD1035-1220 -26 .1*

Hemsedal , Buskerud Furu

16 0CT 2001

• . /-'./7, :..+,.,

Laboratoriet for Radiologisk Datering

(13)

FORILARING Tn DATERINGSRAPPORTEN

Med prøvens L4C alder forstås den tid som er medgått siden opptåket av biogent kullstoff opphørte. (Nåtid er satt til AD 1950). Den angitte feflgrense representerer et standardawik slik som det defineres i statistikken, og dette innebærer at det vil være ca. 68% sannsynlighet for at prøvens alder fåller innenfor denne feilgrense.

Det oppførte standardawik inkluderer usikkerhet i bestemmelsen av prøvens t4C innhold og usikkerhet ved korreksjon for isotopisk ffaksjonering. Halveringstiden for ]4C er forutsatt 5570 år.

Kalibrert alder finnes ved sammenlikning med målinger av [4C aktivitet i årringdaterte treringer. Korrekt historisk alder vn med 68% §annsynHghet ligge i det oppgitte intervall, men på grunn av uegelmessigheter i kalibreringskurven er det uklart hvilken del av intervallet som er mest sannsynlig. Mer detaljerte opplysninger om dette kan fås ved henvendelse til laboratoriet. Det er benyttet et kalibreringsprogram utarbeidet ved University of Washington, Seattle (Stuiver & Reimer, 1987).

Ved kalibrering av torv, gytje og sedimentprøver er det antatt et tidsspenn på 100 år for dannelsen av materialet.

Formarineprøverinkludererdateringsresultatetkorreksjonforreservoireffekt(hawametstilsynelatendealder).

Denne utgiør 440 år for £4C alder, mens korreksjonen for kalibrert ålder er avhengig av hvor prøven er f`mnet (Sør-Norge, Nord-Norge, Svalbard etc.).

Den oppritte å]3C verdi er anvendt for korreksjon av prøvens aktivitet for isotopisk ffaksjonering til -25,0 o/oo relativt PDB.

Når flere ffaksjoner av samme materiåle er datert, betegnes disse med A, 8 osv. For gytje/sedimenter er alltid A den lutløselige del og 8 den uløselige. For skjell regnes fraksjonene utenfra, dvs. A er den fi.aksjon som først frigjøres ved etsing med syre.

KJEMSK FORBEIIANDLING Trekull, tre og torv

Prøven ble behandlet med fortynnet natriumhydroksydoppløsning (5g/100ml) for å fierne mulig innhold av humussyrer. Videre ble den behandlet med fortymet saltsyre (5ml/100ml) for fierning av karbonater.

Gytie/sedimenter A. Lutløselig ftaksjon

Prøven ble ekstrahert med fortymet natriumhydroksydoppløsning (10g/100ml) og utfelt med saltsyre. UIØst del sentrifugert ut før utfelling.

8. Lutuløselig fraksjon

Uløst del ble behandlet med fortymet saltsyre (5ml/100ml) for å fieme mulig innhold av karbonater.

Skjen

Det ytterste laget av skjellene ble etset bort med fortymet såltsyre for å fierne belegg med mulig innhold av yngre karbon.

Bein

Uorganisk ffaksjon fiernet ved behandling med fortynnet saltsyre (25ml/100ml) under vakuum. Deretter behandlet med kald natriumhydroksydoppløsning (5g/100ml) for å fieme humussyrer. K_ollagenet ekstrahert med varmt destiuert vam med pHs3 Gustert med saltsyre), og inndampet til tørrhet.

Oktober 1994 LABORATORIET FOR RADIOLOGISK DATERING

(14)

{" RitÅ Atl ouJLA , liiq

LABORATORIET FOR RADIOLOGISK DATERING

Adr.: NTNU -Gløshaugen, Sem Sælandsv. 5, 7034 Trondheim Telefon 73593310 Telefax 73593383

DATERINGSRAPPORT

Oppdragsgiver: Larsen, Jan H.

Uni.versitetets Oldsaksaml ing Universitetet i Oslo

DF-3042

Lab. Oppdragsgivers ref. Materiale Datert i4C alder Kalibren al3C

ref. del før nåtid alder %o

T-14459T-14460T-1446lT-14462T-14463

K:]#33eR ]:Lrase @HemsedalskisenterØndredalsøndre,73/43Hemsedal,Buskerud#!t:!Tgii.!±få;eåØndredalsøndre,73/43Hemsedal,Buskey`udK:]#å#I-!-i;fase1HemsedalskisenterØndredalsøndre,73/43Hemsedal,BuskerudK:]i§f83å[=i-2.

Trekul 1Fuy.uTrekul1Fuy,uTrekul1FuruTrekul1Fuy,u 5.595.394.893.394.69

855 ± 60-870±35-840±50-860±45960±40

AD1130 -1260AD1165-1225AD1165-1265AD1160-1235AD1020-1160 -26 .1*-26.1*-26.1*-26.1*-26.1*

Hemsedal skisenterØndredalsøndre,73/43Hemsedal,Buskey`udK:]#g39HemsedalskisenterØndredalsøndre,73/43Hemsedal,Buskerud BjørkTrekul lFuru

::-::--:i:==----

Laboratoriet for F]adiologisk Datering

(15)

iS#.g, ! ,ftti¢--S#u#® ##&S „

•å:ffiFSS¢Suæffi iH

Jfi*#

(16)

øUÆedA ScPpcqÅLt (AiifindiR s,øLLdLu)

T3/`

#e~cQ+l k. \ BUL.l .

KtÆJ\ifop Wdt SÆ

Fo+o \\

fo+o r3

(17)

iolo|i Gwpa wG+ VV

foto € 6£T`r=LSL¥qffq

(18)

T*c? 18 CJmp¢ W~+ fø

c5toF ~t sø. sttit*dr.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Kliniske studier har vist at slik behandling kan ha langvarig effekt hos pasienter med mutasjonen, uavhengig av tumorgruppe (4, 5).. Alle som får målre et kreftbehandling, vil før

Det ble fremskaffet plasma fra to blodgivere, og pasienten fikk transfusjon med rekonvalesensplasma dag 31.. Begge blodgiverne hadde gjennomgå verifisert covid-19-infeksjon, og den

Pasienten kunne dere er gradvis avvennes fra respiratorbehandling, en behandling som ved ekstubasjon hadde vart i totalt 28 døgn.. 38 dager e er innleggelse ble pasienten overført

Når en helsepolitisk suksess som fastlegeordningen er i ferd med å forgub- bes, når tilbud innen faget allmennmedisin ikke lar seg organisere på en tilfredsstillende måte i

Denne politistudien er gjennomført i fire utvalgte politidistrikter (Oslo, Hedmark, Søndre Buskerud og Salten), og skal være et kunnskapsgrunnlag for en ny stortingsmelding om vold

Undersøkelsesområdet lå i dyrket mark og kulturminnene var dermed berørt av pløying og arbeid i forbindelse med dyrkningen. Matjordlaget var svært grunt over nesten hele flaten,

Det ble fremskaffet plasma fra to blodgivere, og pasienten fikk transfusjon med rekonvalesensplasma dag 31.. Begge blodgiverne hadde gjennomgå verifisert covid-19-infeksjon, og den

Pasienten kunne dere er gradvis avvennes fra respiratorbehandling, en behandling som ved ekstubasjon hadde vart i totalt 28 døgn.. 38 dager e er innleggelse ble pasienten overført