Verdenskonferansen om «FreIse i idag» Bangkok 1972/73
Utdrag av rapportelle
Dialog og misjoll
1. VArt m~te i Thailand gav oss anledning til ~ f~ ertaringer om dialogen, i et nrerliggende buddhist-kloster, ved ~ Iytte til en ledende buddhistmunk som orienterte om buddhismens m~te ~ drive medita- sjonp~, og ved ~ m~te munker og lekmenn som fortalte om sin tro og sitt liv. Vi lrerte noe om de sosiale og politiske forhold i delle landet og h~rtefra den lokale kirke at mange folk i Bangkoki stigende grad stilte sp~rsm~1om livets mening og var p~ Ieting etter noe dypere, ja eller en ny identite!.
2. Medlemmene av seksjonen viste oss klart at det finner sted en dialog mange steder i verde\!, under sterkt varierende forhold og med forskjellig grad av intensilet og resultater. Vi erkjente at det var
n~dvendig ~ lylle for ~ forst~ og meddele oss til andre. Medlemmer i gruppen fortalte om sine egne erfaringer som viste at de hadde funnet
st~rreklarhet i sin kristne tro og kunne gi bedre ullrykk lor den etter
~ ha dr~ltet den ogI~tt denpr~vetgjennom dialog med sine partnere.
3. Kallet til dialog springer ut avv~rtro. Utgangspunktet er bekrelt- elsen av Irelsen i Jesus Kristus i aile dens aspekter som tilgivelse, lri-
gj~ringIra urelllerdighet og undertrykkelse, lullbyrdelsei personlig liv og i samlunnslivel og ved utviklingen av v~rt indre, ~ndeligeliv. Det sentrale er Kristi kors og bekreftelsen av det gjennom oppstandelsen,
skj~ntdelle ofte blir ulullkomment tolket av de kristne og misforst~tt
av andre. Kristne kan ikke annet enn vrere trolaste mot dette, og det i endah~yeregrad ettersom de erlarer disse sannheter i sitt eget liv.
4. Vi er oss bevisst at Gud kommer menneskene i m~te b~desom skaper og som Irelser, ogI~rermennesket inn i en hel eksistens og leder det til et mer omlattende lellesskap. Vi ser i Bibelen beretningen om hans frelsende handlinger blant folket i Sinaipakten, i v~r Herres liv
som menneske (i vh Herres inkarnerte liv) og i det verdensvide misjonsoppdrag som er gitt til kirken. Vi viI ha yare \'lyne vidt apne for a se hva Han gj\'lr blant folk med en annen tra eller ideologi.
5. Pa tilsvarende mate taler tilhengere av en annen tro i dialogen ut fra sin egen enaring. Vi er kalt til a Iytte omhyggelig til den innsikt de har i livet, og den virkning denne innsikt har pa deres karakter, daglige livsf\'lrsel og samfunnsand. Dette innebrerer at de ogsa har et oppdrag.
6. Vi blir engasjert i dialog nar vi deler de alminnelige menneskelige forventninger og deler ansvar med vhe medmennesker. 1 dialog med mennesker av en annen tro m~ter vi personer sam er formet av srer- skilte religi\'lse og kulturelle tradisjoner og gj\'lr krav pa a sta i et autentisk forhold til den h\'lyeste makt som de anerkjenner. Vi rna anerkjenne yare partnere i deres forstaelse og enaring av sin eksistens og verden som religi\'lse mennesker, hengitt til en avgjorttra.De deltar i dialogen fra dette utgangspunkt, slik vi er kalt ut fra var hengivelse til Kristus, i takknemlighet for hva han har gjort for oss og andre, for hans kjrerlighet til verden og hans \'lnske om at aile mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.(I.Tim. 2,4.)
7. Vi vii vrere like villige til a Iytte som til a tale. Ja, vi vet at vi ikke vii vrere i stand til a na fram med vart budskap uten at vi Iytter. Var dialog skal vrere apen og fri, med vilje til a granske og bli gransket.
Vi viI glede oss over det felles grunnlag som vi finner. Vi skal vrere like ivrige etter a oppdage forskjellene. Noen av disse kan kanskje l\'lses, nar vi forstar den andelige erfaringsmessige og tankemessige bakgrunn som andre gar ut fra og de vanskeligheter som ligger i spraket. Med hensyn til de forskjeller som synes umulige a forene, viI vi huske Herrens l\'lfte om at Anden skallede oss til hele sannheten. (Joh. 16,13) 8. 1 yare dr\'lftelser har vi vurdert forholdet mellom dialog og evangelisering. Er det en ufravikelig spenning mellom disse, slik som noen frykter? Det er ikke n\'ldvendig a se det slik. Vi vil vrere tro mot var Herres befaling om a drive misjon og brere budskapet fram. Dette er en del av var forpliktelse, og noe som folk med en annen tra vet er en plikt for de kristne, slik deres eget trasforhold til den h\'lyeste makt gir dem en f\'llelse av universell betydning. En trang til a dele og en villighet til a la andre dele med oss skulle inspirere oss til a vitne om Kristus i h\'lyere grad enn en trang til a vinne en teologisk diskusjon.
Vi kunne med glede registrere at misjonen i stadig st\'lrre grad blir utf\'lrt i denne dialogens and uten at det f\'lrer til en svakere forstaelse for n\'ldvendigheten av a drive evangelisering.
9. Det er neppe n;Jdvendig ~peke p~ at vi lever i pluralistiske sam- funn. Folk med forskjellig tro nytter omkring i verden for ~ sl~ seg ned og arbeide i andre land. Det er misjonstiltak for religioner i andre land enn dem hvor de har sin opprinnelse og tradisjon. Samtidig er det en universelliengsel etter en ny identitet. p~ grunn av denne gjen- sidige misjon kan den kristne verdensmisjon igjen komme til ~ bli akseptabel som et autentisk uttrykk for kristen tro, uten ~ bli beskyldt for religi;Js imperialisme. Den konfrontasjon og dialog som vii f;JIge av dette, vii f;Jre til en dypere forst~else, avskaffe uvitenheten om hverandre og skjerpe den forpliktelse som ligger iv~rt kal!.
10. Etter hvert som avhengigheten mellom folk og nasjoner ;Jker, blir det et ~penbartbehov for et verdenssamfunn. Som folk med for- skjellig tro og ideologiske overbevisninger blir vi aile stilt overfor dette behov. Det er i Iys av dette aile blir utfordret til ~ finne en ny
forst~else av den universelle betydning av deres tro. Kristne kan fri- mOdig arbeide sammen med andre for ~ m;Jte menneskelig n;Jd, lette menneskers lidelse, skaffe til veie sosial rettferdighet, arbeide for et st;Jrre samfunn og kjempe for fred. I denne forbindelse er det verdt
~ merke seg at sp;JrsmAIet om et verdenssamfunn har kommet opp igjen og igjen i dialogen med mennesker av annen tro. Dette felles
;Jnske trenger~bli mermere utviklet.
11. Vi har alt sagt at vh holdning til folk med en annen tro springer fram av v~r forst~else av Guds vilje at aile mennesker skal bli frelst.
Derfor oppfordrer vi aile vhe medlemskirker til ~ g~videre med sterk tro, med st;Jrre kjrerlighet til v~re medmennesker, med b;Jnn om ledelse og i tillit til at Gud virker blant aile folk for~gj;Jre sin frelsende kjrerlighet tilgjengelig for aile i hver generasjon, og for ~ bygge sitt kjrerlighetens kongerike som vi kristne ser~penbarti Jesus Kristus.
Freise ag sasial rettferdighet
1. Cuds misjall. - I den Hellige Ands kraft er Kristus sendt fra Gud, Faderen, inn i denne splittede verden for ~ «forkynne evangeliet for de fattige, helbrede de s;Jnderknuste i ~nden, for ~ forkynne fanger at de skal f~ frihet, og blinde at de skal f~ syn, for ~sette undertrykte i frihet og forkynne et velbehagelig ~r for Herren» (Luk. 4,18). Ved Kristus blir menn og kvinner frigjort og if;Jrt kraft og mulighet til ~
ta del i Hans messianske gjerning. Ved hans d;Jd p~ korset og hans oppstandelse fra de d;Jde blir h~pet om frelse realistisk, og virkelig- he ten blir h~pefull. Han frigj;Jr fra skyldens fengse!. Han tar bort det
uavvendelige i historien. I ham er Guds rike for frie mennesker til stede. Troen pd Kristus utl!'lser hos mennesket en skapende friliet til frelse for verden. Den som skiller seg fra Guds misjon, skiller seg selv fra frelsen.
Den frelse som Kristus brakte, og som vi har del i, tilbyr en omfat- tende helhet i dette oppsplittede liv. Vi forstdr frelse som nytt liv - utfoldelsen av den sanne menneskelighet til Guds fylde (Kol. 2,9).
Let er frelse av sjel og legeme, av individ og samfunn, menneskeslekten og den lengtende skapning. (Rom. 8,19). Likesom det onde virker bdde i det personlige liv og i trykkende sosiale strukturer som ydmyker menneskeheten, sdledes manifesterer Guds rettferdighet seg bdde i rettferdiggj!'lrelse av synderen og i politisk og sosial rettferdighet.
Likesom skylden er bdde individuell og korporativ, sd forandrer Guds frigj!'lrende makt bdde personer o~ strukturer. Vi md overvinne dobbeltheten i vdr tenkemdte om sjel og legeme, person og samfunn, menneske og skapning. Derior ser vi kampen for !'Ikonomisk rettferdig- het, politisk frihet og kulturell fomyelse som elementer i den totale frigj!'lring av verden gjennom Guds misjon. Denne frigj!'lring blir endelig fullf¢rt nh «d¢den er oppslukt til seier» (1.Kor. 15,55). Denne omfattende forstdelse av frelsen krever av hele Guds folk en tilsvarende omfattende holdning til deres deltakelse i frelsen.
2. Freise ogfrigj~ringav kirker og kristne. - Mange kristne som for Kristi skyld er opptatt med !'Ikonomisk og politisk kamp mot urett- ferdighet og undertrykkelse, sp¢r seg selv og kirkene hva det betyr i dag d vrere en kristen og en sann kirke. Uten at kirkene frelses fra sitt fangenskap under de dominerende klasser, raser og nasjoner, kan det ikke bli noen kirke som frelser. Uten at kirkene blir frigjort fra sitt samvirke med strukturell urettferdighet og void, finnes det ikke noen kirke som frigj!'lr menneskeheten. Hver eneste kirke og aile kristne stdr over for sp!'lrsmdlet om de tjener Kristus og hans frelsesverk alene, eller samtidig ogsd de umenneskelige krefter i verden. «Ingen kan tjene to herrer, Gud og Mammon» (Mt. 6,24).
Vi md bekjenne at vi misbruker Guds navn ved kirkenes tilpasning til undertrykkende krefter, ved vdr selvopptatte apati, kjrerlighetsl¢shet og frykt. Vi s!'lker det sanne samfunn i Kristus, hvor vi skal arbeide og lide for Hans rike. Vi s!'lker den charismatiske kirke som vekker til live nye krefter for frelsen (1. Kor. 12). Vi s¢ker en kirke som setter i verk nye tiltak for frigj!'lring og st!'ltter arbeidet til frigj¢ringsgrupper uten noen beregnende egeninteresse. Vi s¢ker en kirke som er en
katalysator for Guds frelsende handling i verden, en kirke som ikke bare er et tilfluktssted for de frelste, men et samfunn som tjener verden i Kristi kjrerlighet.
3. FreIse i fire (sosiale) dimensjoner. - Innenfor den omfattende forstAelse av frelsen ser vi frelsen realisere seg i fire sosiale dimen- sjoner; nemlig i kampen for~konomiskrettferdighet mot den utbytting som et folk ut~ver overfor et annet, i kampen for menneskeverd mot politisk undertrykkelse av medmennesker, i kampen for solidaritet i motsetning til fremmedgj~relsen mellom mennesker, og i hApets strid mot fortvilelsen i vArt personlige liv.
Misjonsoppgaven pti det lokale plan
1. NAr vi taler om den lokale kirke, mener vi hele Guds folk i et begrenset omrAde. Dets karakter av Avrere ett sam let folk kan uttryk- kes gjennom flere menigheter eller mindre grupper.
2. Den lokale kirke i virksomhet rnA vrere et uttrykk for hele kirkens trang til A fremme forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus for he Ie verden, slik at m~tet med ham rnA f~re til at mennesker, og den situasjon de lever i, kan fA del i frelsen.
3. En slik forkynnelse vii lett bli uvederheftig uten den synlige
st~tte av kristne som blir frelst bAde hva angAr deres forhold til hver- andre og innenfor det st~rremenneskelige fellesskap som de lever i.
Frelsen virker for A forandre personer og lokale menigheter og deres forhold til hverandre pA ett sted, og samtidig bringe helbredelse og
frigj~relse for det samfunn hvor disse menigheter har sin plass. En lokal menighet som lever for seg selv saboterer Guds frelsende handling i omgivelsene. En som yAger A dele med sine omgivelser den n~d og de forventninger som finnes der, og som forener seg med andre for A
gj~re det som kreves, er et instrument for Guds frelse. Den hjelper menn og kvinner til A finne den egentlige mening og verdighet for sitt liv i Jesus Kristus. En slik menighet rnA gi rom for en stadig fornyelse av sitt eget liv, forkynnelse, dialog, tjeneste for de trengende, prosjek- ter for Aforbedre samfunnsforholdene og aksjoner for sosial rettferdig- het.
4. For A ruste den lokale menighet for misjonsoppdraget har Gud gitt nAdemidlene, dAp, nattverd, skriften og b~nnen i Kristi navn. Ved A gi Andens gayer har han gjort det mulig for aIle A ta del i Kirkens tjeneste og misjon.
5. Den st~rstehindring for misjon i den lokale kirke er de vanlige kristnes mangel pA overbevisning om at Jesus Kristus har betydning for verdens liv. Delle krever intet mindre enn en omvendelse fra menighetsmessig selvopptallhet til en vAkenhet overfor hva Gud gj~r
for A frelse mennesker i verdens liv. Derfor skulle ethvert felles mis- jonstiltak bli fulgt av en stadig bevisstgj~ringav den lokale· menighet.
6. En viktig kilde for misjonen i den lokale kirke er omsorgen og den skapende virksomhet hos medlemmene i det lokale samfunn. Fra denne synsvinkel skulle presten betraktes som en medarbeider i et team, som kan tilskynde og ko-ordinere deres ressurser for misjon.
Utdannelsen av prester burde innbefalle den n~dvendige faglige dyktighettil delle.
7. Menigheter som tilh~rer forskjellige kirkesamfunn i et lokalt distrikt b~rhandle i fellesskap nAr det er mulig, og sA langt det er mulig, og rnA ha frihet til Aavgj~rei fellesskap hvilket ullrykk deres svar pA misjonsoppdraget i den lokale situasjon b~r ha. Delle kan medf~re
en overf~ringav en viss grad av myndighet og bevilgningsrett fra de
~versteorganer i et kirkesamfunn til de lokale kirker. Vi anmoder aile medlemskirker i Kirkenes VerdensrAd om A ta lrerdom av de dristigere eksperimenter pA dette omrAde hos hverandre. Av samme grunn burde grupper av kristne som deler en sreregen oppfatning av sill ansvar gis frihet og oppmuntres til A utvikle sin egen form for vitnesbyrd, uten AmAlie tilpasse seg det m~nstersom majoriteten hevder.
8. Jo friere og mer lokalt selvstendig kirken fAr anledning til A
utf~re sitt misjonsoppdrag, jo mer vil den fA bruk for dem som Gud utpeker til A represent ere fellesskapet og helheten i kirken. Vi nevner to slike her:
a. Personer som er satt inn i de forskjellige tjenester for kirken som helhet, representerer den totale kirke i hver menighet, gruppe eller selle.
b. En kristen utenfra - det kan vrere en nyinnflyller, en fremmed stu- dent, en lekmann eller kvinne fra utlandet som har midlertidig arbeid i landet, eller en misjonrer fra en annen kirke - representerer ogsA kirkenes alminnelige rekkevidde og verden som en helhet og bidrar til Ahindre at den lokale kirke blir selvtilstrekkelig og innadvendt.
9. Kirker som har en lang tradisjon for A «sende» sine misjonrerer til andre steder, trenger A ta skrilt for A venne sine medlemmer til at uten den fremmedes nrervrer og vitnesbyrd er·de selv utilstrekkelige.
Av disse grunner ber vi aile medlemskirker i Kirkenes VerdensrAd om Aoverveie grundigere de forskjellige mAter som kan gji>lre det Asende og molta misjonrerer til en helt gjensidig sak i et internasjonalt perspek- tiv. Det rnA bli til berikelse for aile kirker i deres misjonsansvar i aile seks verdensdeler. Vi anbefaler srerlig prinsippet om deling av personell i hvilkensomhelst form som kan vise seg A vrere mest effektiv i den enkelte situasjon.
