Innstilling
fra sakkyndig komité
2021
NLA Høgskolen
Revide ring av akkreditering som hø gskole
NOKUT er sertifisert
Institusjon NLA Høgskolen
Sakkyndige Lin Marie Holvik, Gro Anita Kamsvåg, Thomas
Forord
I henhold til lov om universiteter og høyskoler skal NOKUT akkreditere institusjoner og studietilbud, føre tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid og føre tilsyn med at institusjoner og eksisterende studietilbud fyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering.
NOKUT kan på fritt grunnlag igangsette revidering av en akkreditert institusjon. NOKUT oppnevner en sakkyndig komité som skal foreta en vurdering av om institusjonen fortsatt oppfyller kravene til en akkreditert høgskole, jf. studiekvalitetsforskriften § 3-9 (1). Dersom NOKUT finner at en institusjon ikke lenger oppfyller kravene til akkreditering, skal
institusjonen få en frist på inntil to år til å rette opp mangelfulle forhold. Dersom vilkårene for akkreditering etter fristens utløp ikke er oppfylt, skal NOKUT trekke akkrediteringen tilbake, jf. studiekvalitetsforskriften § 3-9 (2). Det er departementet som fatter endelig vedtak i saken, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-3 og § 1-2 første og annet ledd.
NOKUT besluttet i desember 2019 å igangsette en revidering av NLA Høgskolens akkreditering som høgskole. NLA Høgskolen er en privat akkreditert høgskole med fullmakter til å opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå (første syklus) uten å søke NOKUT om akkreditering. NLA Høgskolen har ikke selvakkrediteringsfullmakt for
studietilbud på master- og ph.d.-nivå (andre og tredje syklus).
NOKUT oppnevnte 25. mars 2020 en sakkyndig komité til å gjennomføre vurderingen, jf.
studietilsynsforskriften § 5-6 (3). Komiteen fikk følgende mandat:
Den sakkyndige komiteen skal vurdere om institusjonen fortsatt tilfredsstiller alle krav for å være akkreditert som høyskole. Komiteen skal gjennomføre sin vurdering i henhold til § 1-5 i universitets- og høyskoleloven, studiekvalitetsforskriften §§ 3-4 og 3-5, samt
studietilsynsforskriften § 3-1.
Komiteen hadde følgende sammensetning:
• Lin Marie Holvik, rektor ved Thor Heyerdahl videregående skole
• Gro Anita Kamsvåg, førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning
• Thomas Pallesen, professor og dekan ved Aarhus Universitet
• Frode Eika Sandnes, professor ved OsloMet – storbyuniversitetet
• Fam Karine Heer Aas, student ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn
Den sakkyndige komiteen holdt et digitalt institusjonsbesøk ved NLA Høgskolen 8.–10.
februar 2021. Komiteen leverte sin endelige innstilling til NOKUT 19. august 2021.
Innhold
1 Om NLA Høgskolen og revideringen ... 7
1.1 Om NLA Høgskolen... 7
1.2 Gjennomføring av revideringen ... 9
2 Sakkyndig vurdering – revidering av akkreditering som høgskole ... 11
2.1 Bestemmelser om akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven ... 11
2.2 Krav til akkreditering som høgskole ... 33
2.3 Helhetlig vurdering ... 62
3 Vedlegg ... 66
3.1 Presentasjon av sakkyndige komité ... 66
Sammendrag
Den sakkyndige komiteen konstaterer at NLA Høgskolen er en institusjon med stor bredde i sine fagområder. Komiteen har også fått inntrykk av NLA Høgskolen som en høgskole hvor studentene følges tett opp av fagmiljøene, og hvor de ansatte kjenner sterk tilhørighet til institusjonen. NLA Høgskolen har etter komiteens vurdering gjort hensiktsmessige investeringer i infrastruktur de senere årene. Høgskolen har også planer for styrking av forskning og forskningskompetanse ved institusjonen, og disse planene er nedfelt i høgskolens strategi for perioden 2021–2025.
NLA Høgskolen er i vekst, og gjennom dette tilsynet har den sakkyndige komiteen erfart at høgskolen har tatt valg som ikke alltid er tydelig forankret i høgskolens strategi. Et av komiteens råd til NLA Høgskolen er derfor at den i fremtiden gjør valg som er mer i takt med institusjonens egen strategi.
Komiteen finner at det er mange vitenskapelig ansatte med høy kompetanse ved NLA Høgskolen. Likevel har komiteen konkludert med at NLA Høgskolen innen fagområdet økonomi og administrasjon ikke oppfyller kravet om å ha nok ansatte til å dekke
undervisning og forskning på sentrale fagområder som inngår i studietilbudene. Komiteen har også konkludert med at høgskolens kompetanseprofil ikke er på nivå med andre akkrediterte høgskoler. Andelen ansatte med førstestillings- og toppkompetanse
(professorer eller dosenter) er synkende – i motsetning til det som har vært utviklingen ved andre akkrediterte høgskoler. Flere fagområder og avdelinger har for få førstestillings- og/eller toppkompetente. Samtidig har andelen studenter på høyere grads nivå økt betydelig.
Mangelen på førstestilling- og toppkompetanse gjenspeiler seg i forskningsproduksjonen ved NLA Høgskolen, som komiteen mener ikke holder et stabilt og høyt nok nivå. Å skjerme tid for de vitenskapelig ansatte til å drive forsknings- og utviklingsarbeid kan være et godt grep for høgskolens vei videre.
Utdanningenes kobling til forskning finner komiteen tilfredsstillende, men komiteen vil anbefale NLA Høgskolen å systematisk innlemme forskningsbasering i alle sine studieplaner.
Komiteen har også observert at NLA Høgskolen har en stor portefølje av nasjonale og internasjonale nettverk, men at omfanget varierer mellom de ulike avdelingene. Komiteen vil anbefale høgskolen å inngå aktive samarbeid på flere avdelinger og studietilbud.
Universiteter og høgskoler har en plikt til å fremme og verne om akademisk frihet. Samtidig har institusjonen rett til å utforme sitt eget verdigrunnlag. I vurderingen har komiteen kommet frem til at NLA Høgskolen ikke i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet, jf. universitets- og høyskolelovens bestemmelse i § 1-5 (1). Komiteen har konkludert med at NLA Høgskolen i praktiseringen av sitt verdigrunnlag ikke tar tilstrekkelig hensyn til plikten til å fremme og verne akademisk frihet.
Komiteen har observert at noen studenter og enkelte ansatte ved NLA Høgskolen er usikre på om de har akademisk frihet ved institusjonen, selv om ledelsen uttrykker sin fulle støtte til prinsippet.
I mars 2020 nedsatte NLA Høgskolen en arbeidsgruppe som utarbeidet en utredning om akademisk frihet. De ansatte ved høgskolen fikk mulighet til å komme med høringsinnspill
til utredningen sommeren 2020. Komiteen vurderer at institusjonen mottok konstruktive og relevante høringsuttalelser til utredningen. Etter hva komiteen er kjent med, har NLA Høgskolen imidlertid ennå ikke fulgt opp det som kom frem i utredningen og
høringsuttalelsene.
Komiteen er av den oppfatning at arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet skal være en kontinuerlig prosess. Gjennom tilsynet har komiteen observert en forventning blant studenter og ansatte om at høgskolens ledelse etter høringsrunden gjør det klart hvordan institusjonen fremmer og verner om den akademiske friheten. Komiteen anbefaler at NLA Høgskolen involverer hele institusjonen, for å belyse aktuelle problemstillinger som kom frem i høringsrunden om akademisk frihet. Høgskolen bør avklare om verdigrunnlaget og praktiseringen av verdigrunnlaget påvirker den akademiske friheten ved institusjonen. I denne sammenhengen bør NLA Høgskolen også vurdere hvorvidt høgskolen, med den tilsettingspraksisen den har, kan lykkes med å rekruttere ansatte med høy kompetanse innen alle sine fagområder.
Komiteen konkluderer med at NLA Høgskolen ikke oppfyller følgende krav:
• kravene i universitets- og høyskoleloven § 1-5 (1) om å fremme og verne akademisk frihet, herunder sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk
utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper
• kravet om at høgskolens faglige og verdimessige grunnlag, som er utformet med hjemmel i § 1-5 (2), skal være utformet innenfor rammen som er satt i § 1-5 (1)
• kravene til fagmiljø som er satt i studiekvalitetsforskriften § 3-5 (2) og i studietilsynsforskriften § 3-1 (6)
• kravene til faglig nivå og forskningsvirksomhet som er satt i
studiekvalitetsforskriften § 3-5 (1) og i studietilsynsforskriften § 3-1 (1)
• kravet i studietilsynsforskriften § 3-1 (3) om at institusjonens systematiske kvalitetsarbeid skal være godkjent av NOKUT
Komiteen vurderer at de øvrige kravene i studietilsynsforskriften § 3-1 og
studiekvalitetsforskriften § 3-4 og § 3-5 og bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven
§ 1-5 fjerde til sjette ledd er oppfylt.
1 Om NLA Høgskolen og revideringen
1.1 Om NLA Høgskolen
NLA Høgskolen er en privat høgskole som ble akkreditert av NOKUT i 2006, den gang under navnet «NLA Bachelor- og masterstudier». Denne institusjonen fusjonerte med «NLA Lærerhøgskolen» i 2010, og den nye institusjonen fikk navnet «NLA Høgskolen».
NLA Høgskolen er organisert som aksjeselskap og eies av seks kristne organisasjoner og ett kirkesamfunn. Eierne er Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det Norske
Misjonsselskap, Indremisjonsforbundet, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Søndagsskolen Norge og Den evangelisk-lutherske frikirke. NLA Høgskolen har siden 2010 vært gjennom flere utvidelser og fusjoner, og i dag har høgskolen fire studiesteder i tre byer:
• Sandviken, Bergen (det opprinnelige Norsk Lærerakademi, senere NLA Høgskolen)
• Breistein, Bergen (tidligere NLA Lærerhøgskolen, fusjonert med NLA Høgskolen 1. januar 2010)
• Staffeldtsgate, Oslo (tidligere Høgskolen i Staffeldtsgate, fusjonert med NLA Høgskolen 1. januar 2013)
• Gimlekollen, Kristiansand (tidligere Mediehøgskolen Gimlekollen, fusjonert med NLA Høgskolen 1. januar 2013)
NLA Høgskolens generalforsamling vedtar endringer i vedtektene og velger
eierrepresentanter til styret. Generalforsamlingens arbeid er regulert i vedtekter for NLA Høgskolen og lov om aksjeselskaper. Styret er NLA Høgskolens øverste organ. Styrets arbeid er regulert i vedtekter for NLA Høgskolen, lov om aksjeselskaper og lov om universiteter og høyskoler. Rektor er NLA Høgskolens daglige leder og har totalansvaret for driften overfor styret og departementet. I tillegg til rektor består høgskolens ledelse (rektoratet) av
prorektor for utdanning og prorektor for forskning og formidling, som fungerer som rektors stedfortredere.
NLA Høgskolen er organisert i sju vitenskapelige avdelinger:
• Avdeling for lærerutdanning, Bergen og Oslo
• Avdeling for pedagogikk, Bergen
• Avdeling for interkulturelle studier, Kristiansand og Bergen
• Avdeling for teologi, religion og filosofi, Bergen, Oslo og Kristiansand
• Avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon, Kristiansand
• Avdeling for musikk, Oslo
• Avdeling for økonomi og administrasjon (Hauge School of Management, HSM), Oslo
Tabellene under viser akkrediterte bachelor- og masterutdanninger som NLA Høgskolen har presentert på sine nettsider i april 2021. I tillegg til disse bachelor- og masterutdanningene tilbyr NLA Høgskolen en rekke etter- og videreutdanninger samt 13 årsenheter (våren 2021):
Bachelorutdanninger
Navn på utdanning Studiested
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning Oslo og Bergen Bachelor i praktisk teologi og ledelse
Barnehagelærerutdanning Bergen
Bachelor i teologi Bachelor i pedagogikk
Bachelor i utøvende rytmisk musikk Oslo Bachelor i musikk, menighet og ledelse
Bachelor i journalistikk Kristiansand
Bachelor i økonomi og administrasjon Oslo og Kristiansand (fra 2021) Bachelor i innovasjon og ledelse
Bachelor i interkulturell forståelse Kristiansand og Bergen
Masterutdanninger
Navn på utdanning Studiested
Grunnskolelærerutdanning 1–7 (master) Grunnskolelærerutdanning 5– 10 (master)
Bergen og Oslo
Master i teologi (fra 2021, erstatter
Kristendomskunnskap master, spesialisering teologi)
Bergen
Pedagogikk mastergrad Master in Intercultural Studies Master in Theology and Ministry
Master in Global Journalism Kristiansand
NLA Høgskolen oppgir at den i 2020 har 270 ansatte fordelt på studiestedene i Bergen, Oslo og Kristiansand. Tall fra DBH viser at høgskolen har 168 faglige årsverk totalt (inkludert stipendiater) i 2020 og totalt 2 615 studenter fordelt på de sju avdelingene, hvorav 687 er på masternivå.
Studenttall 2020
Registrerte studenter
Studenter på masternivå Avdeling for lærerutdanning 1101 556
Avdeling for pedagogikk 496 80
Avdeling for interkulturelle studier
322 10
Avdeling for teologi, religion og filosofi
299 34
Avdeling for økonomi og administrasjon (Hauge School of Management, HSM)
208
Avdeling for journalistikk, kommunikasjon og medier
97 7
Avdeling for musikk 92
NLA Høgskolen 2615 687
Kilde: DBH
NLA Høgskolens driftsinntekter i 2019 var 269 millioner kroner. I alt 232,5 millioner utgjør tilskudd over statsbudsjettet, mens 25,8 millioner kommer fra studieavgifter og 4,4 millioner fra gaver.
Som akkreditert høgskole kan NLA Høgskolen selv opprette nye utdanninger på bachelornivå (1. syklus) uten å søke NOKUT om akkreditering. NLA Høgskolen har ikke selvakkrediteringsfullmakt for utdanninger på master- og ph.d.-nivå (andre og tredje syklus). NLA Høgskolen har ingen akkrediterte ph.d.-utdanninger per i dag.
1.2 Gjennomføring av revideringen
Den 9. desember 2019 sendte NOKUT brev til NLA Høgskolen med varsel om at NOKUT hadde besluttet å igangsette en revidering av institusjonens akkreditering som høgskole.
Bakgrunnen for igangsetting av revidering var at NOKUT over lengre tid hadde registrert ulike bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet, og at tilgjengelig offentlig informasjon som evalueringer i Forskningsrådet og data fra Database for høyere utdanning indikerer lav og synkende FoU-produksjon.
Parallelt med at NOKUT igangsatte revidering av høgskoleakkrediteringen ved NLA Høgskolen, satte NOKUT i gang tilsyn med høgskolens systematiske kvalitetsarbeid, en
prosess som opprinnelig var planlagt gjennomført i 2022. Det er et krav ved akkreditering av institusjoner at institusjonene skal ha et systematisk kvalitetsarbeid som er godkjent av NOKUT. Tilsynet med høgskolens systematiske kvalitetsarbeid og revideringen av
høgskoleakkrediteringen ble gjennomført med felles sakkyndig komité og institusjonsbesøk.
NOKUT oppnevnte 10. mars 2020 en sakkyndig komité bestående av professor Frode Eika Sandnes ved OsloMet (leder), Fam Karine Heer Aas ved MF (student), rektor Lin Marie Holvik ved Thor Heyerdahl videregående skole (samfunnsrepresentant), førsteamanuensis Gro Anita Kamsvåg ved DMMH og professor Thomas Pallesen ved Aarhus Universitet.
NLA Høgskolen ble i brev av 25. mars 2020 bedt om å dokumentere hvordan høgskolen oppfyller krav til institusjonsakkreditering og bestemmelsene om akademisk frihet i
universitets- og høyskoleloven. Fristen for å sende inn dokumentasjon ble satt til 15. august 2020. På grunn av nedstengning som følge av covid-19-pandemien våren 2020 og nytilsatt rektor i august 2020 fikk høgskolen forlenget fristen for å levere dokumentasjonen. NOKUT mottok dokumentasjonen 13. november 2020. Den videre prosessen ble forsinket som følge av den utsatte innsendingsfristen.
Dokumentasjonen består av dokumentet «Dokumentasjon for revidering av akkreditering som høyskole» med 100 vedlegg samt supplerende dokumentasjon. Hoveddokumentet inneholder redegjørelser for hvordan høgskolen oppfyller kravene til fagmiljø, kvalitet og faglig nivå i utdanning og forskning og utviklingsarbeid, og for hvordan prinsippene om akademisk frihet blir ivaretatt. Dokumentet inneholder også en leseveiledning som forklarer hvordan høgskolen mener de øvrige kravene til akkreditering som høgskole er oppfylt.
Høgskolen har måttet godtgjøre at den oppfyller alle krav til akkreditering som høyskole i studiekvalitetsforskriften §§ 3-4 og 3-5 og krav til akkreditering av institusjoner i
studietilsynsforskriften § 3-1. I denne revideringen har NOKUT også bedt NLA Høgskolen om å dokumentere sin praksis opp mot bestemmelsene om faglig frihet og ansvar i universitets- og høyskoleloven §§ 1-5 (1), 1-5 (2), 1-5 (5) og 1-5 (6).
NOKUT gjennomførte digitalt institusjonsbesøk ved NLA Høgskolen 8.–10. februar 2021, og den sakkyndige komiteen intervjuet da studenter, vitenskapelig ansatte, ledere, styret, studenttillitsvalgte, ansattrepresentanter i tilsettingsråd, forskergruppeledere,
representanter fra forskningsetisk utvalg og FoU-utvalg og eksterne samarbeidspartnere.
Den sakkyndige komiteens vurderinger er basert på den dokumentasjonen som er mottatt fra institusjonen, intervjuer under institusjonsbesøket og tilgjengelig offentlig statistikk.
Komiteen er kjent med at bekymringsmeldinger inngår som en del av NOKUTs grunnlag for å igangsette revideringen. Komiteen har imidlertid ikke blitt forelagt disse
bekymringsmeldingene og er derfor ikke kjent med innholdet i dem. Oversikt over den skriftlige dokumentasjonen er tilgjengelig i elnnsyn – offentlig elektronisk postjournal.
2 Sakkyndig vurdering – revidering av akkreditering som høgskole
2.1 Bestemmelser om akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven
2.1.1 Innledning
Universitets- og høyskoleloven ble vedtatt av Stortinget 1. april 2005. Loven er senere revidert, og gjeldende bestemmelser om akademisk frihet ble fastsatt i 2007 (Ot.prp. nr. 67 (2006–2007).
Første kapittel i universitets- og høyskoleloven fastsetter lovens formål og virkeområder.
Lovens § 1-5 (1) omhandler faglig frihet og ansvar og pålegger institusjonene å fremme og verne akademisk frihet, å sikre høyt faglig nivå og å utøve sin faglige virksomhet i
overenstemmelse med anerkjente, vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
I henhold til lovens § 1-5 (2) har institusjonene rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innen de rammene som er fastsatt i eller i medhold av lov. Ifølge Ot.prp. nr. 67 (2006–2007) er bestemmelsen i praksis særlig viktig for private institusjoner som er etablert på et religiøst grunnlag.
De som er ansatt i undervisnings- og forskerstillinger, har også i henhold til § 1-5 (5) rett til å velge emne og metode for sin forskning. I henhold til § 1-5 (4) har de vitenskapelig
ansatte også et selvstendig ansvar for innhold og opplegg i undervisningen og rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid. Universitets- og høyskolelovens
§ 1-5 (6) pålegger institusjonen å sørge for åpenhet om forskningsresultater. I henhold til den samme paragrafen har vitenskapelig ansatte både rett og plikt til å offentliggjøre sine resultater.
NOKUT har bedt NLA Høgskolen om å gjøre rede for hvordan prinsippet om akademisk frihet er ivaretatt i institusjonens strategi- og verdidokumenter, i tilsettingssaker, i valg av forskningsfelt og metoder og i publisering av forskningsresultater. Høgskolen ble også bedt om å dokumentere hvordan institusjonen oppfyller universitets- og høyskoleloven §§ 1-5 (1), 1-5 (2), 1-5 (5) og 1-5 (6) (første og andre setning).
NLA Høgskolen ble ikke bedt om å gjøre rede for hvordan høgskolen oppfyller
bestemmelsene i § 1-5 (4), men på grunnlag av dokumentasjonen under andre krav og opplysninger under institusjonsbesøket har komiteen gjort en vurdering av hvordan institusjonen oppfyller denne bestemmelsen.
Komiteen har vurdert følgende bestemmelser i universitets- og høyskoleloven:
§ 1-5 (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige,
kunstneriske, pedagogiske og etiske prinsipper.
§ 1-5 (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov. (vår utheving)
§ 1-5 (4) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.
§ 1-5 (5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk
utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
§ 1-5 (6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer […].
Ved en endring i universitets- og høyskoleloven i 2007 ble ordet «ellers» føyd til avsnitt 2 (vist i kursiv i § 1-5 (2) over). Dette var ment som en presisering av ordlyden i loven fra 2005 og ikke som en realitetsendring av gjeldende rett.
Komiteens vurderinger av akademisk frihet bygger på
• NLA Høgskolen sin redegjørelse for hvordan høgskolen ivaretar prinsippet om akademisk frihet
• høringsuttalelser til utredningen Akademisk frihet
• NLA Høgskolens øvrige dokumentasjon, mottatt 13. november 2020 og 24. februar 2021
• samtaler komiteen hadde med studenter, ansatte og ledelsen ved NLA Høgskolen og samarbeidspartnere under institusjonsbesøket ved NLA Høgskolen 8.–10.
februar 2021
2.1.2 Fremme og verne akademisk frihet og utforme verdimessig grunnlag
Universitets- og høyskoleloven § 1-5
(1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet.
Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i
overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
Universitets- og høyskoleloven § 1-5
(2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.
Dokumentasjon
NLA Høgskolens redegjørelse for hvordan høgskolen ivaretar akademisk frihet, er å finne i
«Dokumentasjon for revidering av akkreditering som høyskole» (s. 3–15). I redegjørelsen viser NLA Høgskolen til NOU 2006:19 «Akademisk frihet – Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov» og skriver at høgskolens forståelse av akademisk frihet er at
«NLA Høgskolen vil verne både om den institusjonelle og individuelle akademiske friheten, ved å tilby forskere en plattform som har et eksplisitt formulert verdigrunnlag som basis for sitt akademiske virke, og studenter et alternativt studiested» (s. 3).
NLA Høgskolen understreker i sin redegjørelse at «NLA Høgskolen er ikke forpliktet til å mene det noen i eierorganisasjonene eventuelt vil ønske å pålegge institusjonen, men fastsetter og forvalter sine oppdrag på dette grunnlaget ifølge vedtektene gjennom generalforsamling, styre og daglig ledelse» (s. 4). Høgskolen skriver videre at
det er etablert kultur for at ansatte arbeider med forskningsspørsmål som kritisk og konstruktivt interagerer med eierorganisasjonenes konfesjonelle ståsted. Dette utelukker ikke at det kan finnes ansatte som driver selvsensur i enten forsknings- og formidlingsarbeid eller undervisning med utgangspunkt i opplevde krav fra
institusjonens ledelse, eiere eller andre relevante instanser (s. 11).
Utredning om akademisk frihet
I NLA Høgskolens redegjørelse viser høgskolen gjennomgående til utredningen «Akademisk frihet. Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt på initiativ fra styret ved NLA Høgskolen»
(vedlegg 101), heretter kalt «NLA-utredningen».
Arbeidsgruppen for NLA-utredningen ble oppnevnt av høgskolestyret 9. mars 2020, med mandat å «utrede betydningen av akademisk frihet for forskning og undervisning på høgskolenivå, og forholdet mellom individuell akademisk frihet og institusjonell styring ved institusjoner med et særskilt verdimessig grunnlag» (s. 3). Arbeidsgruppen besto av en professor emeritus ved Avdeling for pedagogikk (leder), en førsteamanuensis ved Avdeling for teologi, religion og filosofi, avdelingsleder ved Avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon samt en advokat.
NLA Høgskolen ettersendte 8. juli 2021 dokumentasjon som viser hvordan høgskolen via intranett hadde tematisert akademisk frihet og orientert om NLA-utredningen. Det går frem
av dokumentasjonen at høgskolen hadde flere intranettoppslag om igangsetting og behandling av NLA-utredningen. Som et eksempel står det følgende i et oppslag fra 10.
mars 2020: «Når det gjelder akademisk frihet, er det ønskelig at dette utredes og behandles i styret. NLA kan forvente at dette vil komme som et av flere dokumentasjonskrav fra NOKUT.»
Arbeidsgruppen leverte NLA-utredningen 19. mai 2020, og det ble informert om utredningen på høgskolens intranett. Første del av utredningen er en gjennomgang av litteratur om akademisk frihet i universitets- og høgskolesektoren og av hvordan individuell frihet i forskning og undervisning er blitt forstått i offentlige dokumenter. Andre del av utredningen inneholder arbeidsgruppens forståelse av hva akademisk frihet betyr ved institusjoner med et særskilt verdimessig grunnlag, og denne delen inneholder også én side om faglig virksomhet ved NLA Høgskolen.
Høgskolestyret behandlet NLA-utredningen 9. september 2020, og det går frem av redegjørelsen at styret fattet følgende vedtak: «Styret ved NLA Høgskolen takker for innspillene som er kommet i høringsprosessen og imøteser med interesse rektors videre arbeid med utredningen» (s. 1).
Det går frem av ettersendt dokumentasjon av 8. juli 2021 at høgskolen etter
styrebehandlingen har hatt to intranettoppslag om akademisk frihet. I et oppslag 17. mars 2021 blir det gjort rede for at to ansatte hadde sendt bekymringsmeldinger til Den
nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), med lenke til korrespondansen NLA Høgskolen har hatt med NESH. I et oppslag fra 18. mai 2021 skriver rektor et innlegg med tittelen «Hva betyr lojalitet ved NLA og hvor går grensene for hva en kan mene eller si». Rektor skriver at det er mulig å være uenig og likevel lojal, og trekker frem som et eksempel at NLA Høgskolen har tilsatt katolikker og pinsevenner.
NLA Høgskolens verdigrunnlag
NLA Høgskolens vedtekter ble fastsatt i 2009 og sist revidert i mai 2016 (vedlegg 109).
Vedtektene (§ 5) slår fast at NLA Høgskolen «bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse».
Formålsparagrafen (§ 6 første avsnitt) sier at «[u]t fra en kristen forståelse av natur, menneske, kultur og samfunn har NLA Høgskolen som formål å fremme danning,
dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid, og bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer».
I sin redegjørelse viser NLA Høgskolen til NLA-utredningen og fremholder at «formålet legger føringer for valg og utforming av studietilbud, for prioritering av forsknings- og utviklingsområder, og for hvilket personale som vil være nødvendig for å utføre oppgavene» (s. 5).
NLA Høgskolens verdigrunnlag er nærmere gjort rede for i dokumentet «Grunnlag og formål – utdyping av NLA Høgskolens vedtekter» (vedlegg 108), som ble fastsatt av høgskolestyret 31. mars 2020. Dokumentet utdyper høgskolens verdigrunnlag og hva verdigrunnlaget innebærer for institusjonen. I dokumentet, heretter omtalt som
«verdidokumentet», står det blant annet følgende: «NLA Høgskolen skal fremme og verne akademisk frihet. Disse oppgavene og pliktene påligger institusjonen etter gjeldende norsk
lov, som også gir institusjoner rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag»
(s. 1).
Verdidokumentet inneholder følgende formulering: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken» (s. 2).
Denne formuleringen har vært debattert internt på høgskolen, og i 2020 ble debatten fanget opp av ulike medier. I kjølvannet av at flere praksisskoler i 2021 har sagt opp samarbeidet med NLA Høgskolen, har NLA Høgskolens verdidokument og verdigrunnlag igjen vært et tema i den offentlige debatten.
Videre heter det i verdidokumentet at verdigrunnlaget til høgskolen
forplikter til høy bevissthet om yrkes- og forskningsetikk, og en yrkespraksis som kommer vår neste til gode. Vi utfordres til å være gode forbilder og fremme alt som er sant og godt. Derfor tilbyr vi studier kjennetegnet av danning og kvalifisering til tjeneste, under mottoet «– fordi noen trenger deg».
I NLA Høgskolens strategiplan (vedlegg 401) står det at høgskolen «sammenfatter verdigrunnlaget sitt i et enkelt motto: Fordi noen trenger deg».
I NLA Høgskolens redegjørelse står det følgende om forholdet mellom høgskolen og eierorganisasjonenes teologiske ståsted:
Eierorganisasjonene har ikke felles syn i alle teologiske spørsmål, men står likevel alle i en lavkirkelig, evangelisk-luthersk tradisjon, med indre og ytre misjon som en sentral del av virksomheten, og en tydelig forpliktelse på Bibelens budskap og autoritet.
Sentrale deler i verdigrunnlaget, som forpliktelsen på Bibelen og den evangelisk- lutherske bekjennelse, er felles for eierorganisasjonene og institusjonen, men eierorganisasjonene har hver sine profiler i flere relaterte spørsmål som det også har vært diskusjoner og ulik praksis på internt på NLA Høgskolen (s. 9).
Om akademisk frihet skriver høgskolen i redegjørelsen at «[i] noen spørsmål finnes det spenninger mellom høgskolens verdigrunnlag, utbredte oppfatninger i samfunnet og i noen av institusjonene det utdannes arbeidskraft til. Dette kan reise spørsmål om rekkevidden av begrepet akademisk frihet i uhl § 1-5 (1)» (s. 12). Til slutt i redegjørelsen skriver høgskolen følgende: «Der det finnes spenninger er det også viktig at institusjonen i god akademisk ånd lar seg utfordre av argumenter utenfra og bidrar til at studentene kommer ut fra studiene både med et høyt refleksjonsnivå i egne standpunkter og mye klokskap og evne til å leve med uenighet» (s. 12).
Det går frem av «Samarbeidsavtale mellom NLA Høgskolen og studentdemokratiet» at studentparlamentet og studentrådet skal arbeide i samsvar med NLA Høgskolens vedtekter.
Tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger
Av NLA Høgskolens redegjørelse (s. 8) går det frem at verdidokumentet blir sendt til alle søkere til undervisnings- og forskerstillinger som blir innkalt til intervju, og at søkerne blir bedt om å kommentere på hvilken måte de selv mener de kan bidra til å realisere formålet ut fra verdigrunnlaget. NLA Høgskolen argumenterer for at personlig egnethet blir tillagt vekt ved tilsettinger:
Ved ansettelse er det mange ulike forhold som skal dekkes, og det er om lag 270 ansatte. Det er da både ønskelig og nødvendig at dette personalet har et mangfold av
kvalifikasjoner for at det i fellesskap skal realisere høyskolens formål ut fra verdigrunnlaget. Dette betinger at helhetsvurdering er en helt reell praksis ved tilsetting (s. 8).
Av § 1-3 i tilsettingsreglementet ved NLA Høgskolen, vedtatt i styret 31. mars 2020 (vedlegg 113), går det frem at høgskolen søker etter «ansatte som vil bidra til at høyskolens formål realiseres ut fra dens verdimessige grunnlag og vil arbeide i lojalitet mot dette». Det kommer frem i ettersendt dokumentasjon av 8. juli 2021 at dokumentet «Lojalitet og begrensninger» tidligere var et vedlegg til tilsettingsreglementet og omhandlet ordninger for personer med ulike konfesjoner knyttet til teologiske fag. Dokumentet ble ikke
videreført i reglementet som ble vedtatt 31. mars 2020, men innholdet er ivaretatt i § 1-3 i tilsettingsreglementet og i verdidokumentet.
Frem til 2021 besto vitenskapelig tilsettingsutvalg av rektor, HR-leder, de to prorektorene og én representant for fagforeningene. Fra 2021 skal også aktuell avdelingsleder delta.
Styret gjør vedtak om tilsetting i faste vitenskapelige stillinger etter innstilling fra rektor.
Rektor gjør vedtak om tilsetting i midlertidige stillinger og vikariater. Det går frem av § 1-4 i tilsettingsreglementet at tilsetting skjer på bakgrunn av en helhetsvurdering ut fra de krav og forventninger som er fastsatt i utlysningsteksten. I utlysningstekstene blir det opplyst om at i den samlede vurderingen av kandidatene vil faglig kompetanse, erfaring og
personlige egenskaper bli tillagt vekt. Det står også at høgskolen søker etter kandidater som vil bidra til at høgskolens formål realiseres, og som vil arbeide i lojalitet med institusjonens verdigrunnlag. Søkerne blir bedt om å kommentere dette i søknaden.
Høring om akademisk frihet
Utredningen om akademisk frihet av 19. mai 2020 ble ifølge dokumentasjonen (s. 3) sendt på høring til ansatte, Studentparlamentet, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet, med høringsfrist 15. august samme år. Det går frem av ettersendt dokumentasjon av 8. juli 2021 at utredningen ble sendt på høring via NLA Høgskolens intranett 10. juni:
Utredningen som skal ut på høring ligger her og går til ansatte og representanter for studenter og fagforeninger. Det er viktig å få innspill fra hele organisasjonen i denne saken, og avdelingsledere bes om å samle innspill fra sine medarbeidere i ett dokument. Det er også mulig å gi individuelle høringsinnspill, uavhengig av avdeling.
Høringsinnspillene skulle legges på intranettet innen 15. august 2020.
Avdeling for pedagogikk, enkelte ansatte fra Avdeling for teologi, religion og filosofi, en forskergruppe ved Avdeling for lærerutdanning samt forskningsetisk utvalg kom med høringsuttalelser. De som kom med høringsuttalelser, var positive til at NLA Høgskolen hadde satt i gang dette arbeidet, og de kom også med flere innspill til høringen. I de neste avsnittene trekker komiteen frem noen poenger fra disse høringsuttalelsene.
Forskningsetisk utvalg (vedlegg 107) takker arbeidsgruppen for «et godt og viktig arbeid og for å ha gitt NLA en utredning som vi håper og tror vil danne grunnlag for bevisstgjøring og konstruktive dialoger om akademisk frihet og NLAs rolle og bidrag til samfunnet». Videre skriver forskningsetisk utvalg at det «anbefaler at NLA v/rektor i ledelsen av det videre
arbeidet med utredningen tydeliggjør akademisk frihet som et positivt anliggende for NLA Høgskolen».
En av forskergruppene ved Avdeling for lærerutdanning (vedlegg 103) påpeker at
utredningen har søkelys på særlige forhold knyttet til teologisk forskning og utdanning, og etterlyser en tydeligere inkludering av alle fagområdene ved NLA Høgskolen. Gruppen uttaler også at den er glad for at det i utredningen er satt søkelys på ansettelsesprosesser, og for at utredningen fremhever den faglige kompetansen i forbindelse med ansettelser.
Enkeltpersoner som er ansatt ved Avdeling for teologi, religion og filosofi, har også kommet med høringsuttalelser (vedlegg 102, 104 og 105). I vedlegg 102 blir det blant annet påpekt at det i utredningen kunne ha stått mer om hvordan akademisk frihet synliggjøres i NLA Høgskolens verdimessige og faglige særpreg og bidrag.
I vedlegg 104 skriver forfatteren blant annet dette:
Utredningen viser til mitt bidrag i NLA-antologien av 2020 (11). Jeg har vanskelig for å se at kommentaren er dekkende for det jeg har skrevet. Mitt poeng var at selv om NLA angir en evangelisk-luthersk identitet i vedtektene har NLA i praksis beveget seg langt i retning av en postkonfesjonell posisjon. Jeg har ikke tatt stilling til om dette er ønskelig eller ikke.
I den tredje uttalelsen (vedlegg 105) skriver forfatteren at vedkommende er imponert over det gode arbeidet som er lagt ned i utredningens første del, men at vedkommende etter en inngående vurdering av del 2 er «nokså grunnleggende kritisk til måten [del 2 av
utredningen] er skrevet på»:
Det dreier seg først og fremst om motsetningen som skapes her mellom den
individuelle forskers og lærers akademiske frihet og institusjonens akademiske frihet.
Friksjonen mellom disse to frihetene er reell ved alle universitet og høyskoler, men jeg mener utredningens formuleringer skaper mer friksjon eller konflikt her enn
nødvendig, og at den løser spenningen på en lite tilfredsstillende måte.
Videre kommer følgende frem i vedlegg 105:
NLA Høgskolen (styret, ledelsen, arbeidsgruppen) må vurdere om ikke det følgende er mulig: sameksistens mellom tydelige kristne verdier og den realitet at både ansatte og studenter utgjør en pluralistisk gruppe. Hvis svaret på den vurderingen er ja, må det komme mer proaktivt frem i utredningsteksten. Jeg tror det er dette NOKUT er ute etter å få bekreftet: at NLA Høgskolen tar mangfoldsvirkeligheten på alvor, like tydelig som vi tar vår egen kristne profil på alvor. (forfatterens utheving)
Avdeling for pedagogikk (vedlegg 106) savner informasjon om hva utredningen skal brukes til videre, og mener også at mandatet burde ha etterspurt hensynet til samfunnet,
spenningen mellom utøvelse av individuell akademisk frihet, institusjonell styring og samfunnsansvar og hvordan institusjonen skal håndtere tvister og problemstillinger knyttet til akademisk frihet. Avdelingen viser til at NLA-utredningen argumenterer for at
grenseoppgangen mellom faglige begrunnelser og personlige oppfatninger ikke alltid er opplagt, og at den enkeltes personlige oppfatning kan ha innvirkning på hva som fremføres av faglig argumentasjon. Avdelingen hevder at dette er en forenkling, og utdyper: «Valg av faglig posisjonering kan nok være styrt av personlig overbevisning, men kan likevel ikke frakobles premissene for faglig, vitenskapelig arbeid.» Avdelingen peker blant annet på at
høgskolen er en stor barnehagelærer- og lærerutdanningsinstitusjon, og legger videre vekt på at utredningen i liten grad tar høyde for at graden av frihet varierer innenfor ulike typer forskning, og at dette bør bli ytterligere problematisert:
Utredningen tar i liten grad høyde for at graden av frihet varierer innenfor ulike typer forskning (jfr. NESH forskningsetiske retningslinjer). Grunnforskning, anvendt forskning og oppdragsforskning gir ansatte og antakelig også institusjonen ulike grader av frihet.
Det er vår oppfatning at dette bør problematiseres ytterligere.
Intervjuer under institusjonsbesøket
Studentparlamentet ble, i likhet med ansatte og fagforeningene, invitert til å komme med innspill til utredningen om akademisk frihet via intranettet. Under institusjonsbesøket stilte komiteen spørsmål om hvorfor det ikke var kommet noen høringsuttalelse fra
Studentparlamentet. De tillitsvalgte som komiteen snakket med under institusjonsbesøket, var ikke kjent med at Studentparlamentet hadde fått utredningen om akademisk frihet på høring.
De tillitsvalgte studentene komiteen hadde samtaler med, mente at formuleringen i vedtektene om at studentorganene skal arbeide i samsvar med vedtektene, ikke legger noen begrensninger for samarbeidet med høgskolens ledelse. Under intervjuene kom det imidlertid frem at Studentparlamentet ikke sto for innholdet i verdidokumentet, og at studentorganet oppfattet verdidokumentet som begrensende. De tillitsvalgte hadde prøvd å argumentere mot innholdet i dokumentet, men mente at de ikke ble lyttet til når de uttalte seg kritisk om det. Noen av studentene uten tillitsverv uttalte seg også kritisk til NLA Høgskolens verdidokument.
På spørsmål om hvorfor andre grupper komiteen snakket med, ikke hadde kommet med uttalelser, ble det blant annet trukket frem at utredningen var vanskelig å håndtere, og at det var kort frist og sommerferie da utredningen ble sendt på høring. Andre trakk frem at de støttet det de trodde ville bli Forskerforbundets uttalelse. Forskerforbundet kom
imidlertid ikke med noen uttalelse. Andre fortalte at de mente at uttalelsen fra Avdeling fra pedagogikk var dekkende for deres syn på utredningen.
Under institusjonsbesøket fikk komiteen erfare at noen ansatte og grupper av ansatte var delte i sitt syn på verdigrunnlaget og verdidokumentet. Ledelsen la vekt på at NLA
Høgskolen er en livssynsbasert høgskole i en luthersk trostradisjon som har en teologisk profil som preger innretningen av utdanningene og studiemiljøet. Ledelsen la vekt på at cand.theol.-utdanningen gir en ytterligere presisering av den teologiske profilen. Flere av de ansatte komiteen hadde samtaler med, kunne fortelle at dokumentet virket motiverende, og at det bidro til mangfold i utdanningssektoren. Andre ga uttrykk for at de ønsket en konfesjonell forankring, men et mer moderat verdidokument. Komiteen møtte ingen som var uenig i alle delene av verdidokumentet. Noen påpekte at selv om de ikke kunne stå inne for hele innholdet, kunne de stå inne for deler av dokumentet, for eksempel de delene som vektlegger likeverd, etikk, bærekraft og forvalteransvar som prinsipper for den faglige virksomheten. Enkelte uttrykte usikkerhet og tvil knyttet til verdidokumentet, en usikkerhet som først og fremst handlet om hvor stor faglig frihet de ansatte har, og noen uttrykte også at de opplevde verdidokumentet som begrensende.
Under institusjonsbesøket fikk komiteen erfare at det finnes ulike syn på NLA Høgskolens ansettelsesprosesser. Enkelte ansatte mente at NLA Høgskolen i løpet av årene var blitt mer åpen for alternative synspunkt, mens andre hevdet det motsatte – at det har skjedd en innstramming i hvordan de skulle forstå det kristne verdigrunnlaget til høgskolen. Blant disse siste var det noen som uttrykte tvil om de selv ville ha blitt tilsatt dersom de hadde søkt stilling hos høgskolen nå, og noen som sa at de kjente til kvalifiserte søkere som på grunn av verdigrunnlaget hadde trukket seg fra stillingene de hadde søkt. Noen trakk også frem verdidokumentet som en av flere årsaker til at noen ansatte hadde valgt å si opp sine stillinger ved NLA Høgskolen (se 2.2.5). Blant dem som selv erfarte å ha full akademisk frihet, var det noen som ga uttrykk for at de oppfattet «inngangsporten» til høgskolen som smal. Noen mente at faglig dyktige personer ikke når opp i ansettelsesprosesser, og at høgskolen ved å rekruttere bredere ville ha fått ansatte med flere relevante perspektiver.
Ledelsen ved NLA Høgskolen argumenterte for hvorfor høgskolen hadde et verdidokument, og pekte på at institusjonen etterlever prinsippet om akademisk frihet. Ledelsen ga uttrykk for at den vil verne om både den institusjonelle og den individuelle akademiske friheten, ved å tilby de ansatte en plattform med et eksplisitt formulert verdigrunnlag som basis for det akademiske virket, og studentene et alternativt studiested. Ledelsen ga også uttrykk for at den ikke visste hvilke situasjoner de ansatte siktet til når de kom med påstander om mangel på akademisk frihet, og sa at høgskolen har organer til å håndtere slike saker dersom de oppstår.
Representanter fra ansatte og studenter fortalte at de opplever liten åpenhet fra styret når det gjelder tilsettingssaker og behandlingen av verdidokumentet. Enkelte trakk også frem lite åpenhet som et generelt problem ved institusjonen, og fortalte at fagforeningene hadde bedt om mer innsyn i tilsettingssaker. Blant annet hadde fagforeningene etterlyst mer åpenhet i de tilfellene der styret ikke ønsket å tilsette noen av dem som var innstilt.
2.1.3 Akademisk frihet i undervisning
Universitets- og høyskoleloven § 1-5
(4) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.
Dokumentasjon og intervjuer
NLA Høgskolen viser til side 11 i NLA-utredningen og skriver i «Dokumentasjon for revidering av akkreditering som høyskole» at NLA Høgskolens verdigrunnlag kommer til syne i studieplanene ved høgskolen, og understreker at «undervisningen skal være forskningsbasert og formidle det fagfellesskapet anser som det beste av den tilgjengelige kunnskapen» (s. 5). Videre vises det til side 9 i NLA-utredningen, der det står at «[d]en enkelte lærer kan imidlertid presentere stoff fra egen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap som ikke er i samsvar med det som regnes som det fremste i nyere forskning eller med høgskolens basis, og slik vise til alternative hypoteser og perspektiver».
NLA Høgskolen skriver videre at «i undervisningssammenheng innebærer lojalitet til arbeidsgiver at ansatte som har et vesentlig annet syn enn institusjonen på spørsmål det undervises om, redegjør for institusjonens syn på en saklig og positiv måte, samtidig som man har full rett til å gi uttrykk også for sitt eget begrunnede syn». De underviserne
komiteen snakket med under institusjonsbesøket, mente at de hadde tilstrekkelig frihet til å utforme undervisningen.
NLA Høgskolen viser også til at NLA-utredningen inneholder flere eksempler på hvordan høgskolens verdigrunnlag kommer til syne i studieplanene, og skriver at «ikke noe av dette er stoff som ikke blir tatt opp eller kunne bli tatt opp ved statlige institusjoner, men for NLA Høgskolen har det vært bevisst prioritert som en konsekvens av høgskolens praksis».
Komiteen har også merket seg at i NLA-utredningen blir NLA Høgskolens frihet til å utforme lærerutdanningene innledningsvis sammenliknet med den friheten Steinerhøyskolen har.
Til det vil den sakkyndige komiteen bemerke at studenter som har fullført treårig
lærerutdanning ved Steinerhøyskolen, kun kan undervise ved Steinerskoler, og – til forskjell fra kandidater fra NLA Høgskolen – ikke i den offentlige skolen. For å kunne undervise i den offentlige skolen må studentene ved Steinerhøyskolen gjennomføre en femårig
grunnskolelærerutdanning som Steinerhøyskolen tilbyr i samarbeid med OsloMet.
Det kommer frem i dokumentet «Lojalitet og begrensninger», som var vedlegg til gjeldende delegasjonsreglement/tilsettingsreglement (vedlegg 302), at «[v]ed ansettelse av personer uten evangelisk-luthersk kirketilhørighet, i faste eller midlertidige stillinger, skal forholdet til Skrift og bekjennelse avklares». Videre står det at personer som har reservert seg mot deler av NLA Høgskolens verdigrunnlag, ikke kan ha et selvstendig faglig ansvar for fagområder der de eksplisitt forvalter høgskolens læremessige grunnlag, uten at de også selv deler høgskolens grunnsyn innen det aktuelle fagområdet. Det går imidlertid frem av vedlegg 2 i ettersendt dokumentasjon av 8. juli 2021 at dokumentet «Lojalitet og begrensninger» var
mest relevant for teologiske fag, og at det ikke lenger inngår som vedlegg til
tilsettingsreglementet som ble vedtatt 31. mars 2020. Fra saksfremlegget til styret 31. mars blir følgende sitat gjengitt i den ettersendte dokumentasjonen:
Vedlegg 2 [«Lojalitet og begrensninger»] i dagens dokument er ikke videreført i dette dokumentet. Forbindelsen mellom tilsettingsreglement og det nye dokumentet «Grunnlag og formål for - Utdypning av NLA Høgskolens vedtekter» («Verdidokumentet») er ivaretatt ved flg. formulering i tilsettingsreglementet (1.3): «Ved tilsetting søkes det etter ansatte som bidrar til at høgskolens formål realiseres ut fra dens verdimessige grunnlag og vil arbeide i lojalitet mot dette.» Dette danner grunnlag for utforming av utlysningstekst, og tilsetting skjer etter en helhetsvurdering ut fra de krav og forventninger som er satt i utlysningsteksten. Den delen av vedlegg 2 som omhandler ordninger for personer med ulike konfesjoner knyttet til teologiske fag, er ikke foreslått videreført i dette reglementet. Dette innebærer ikke en endring av praksis. Det kan som før stilles spesielle krav på dette området ved utlysing av aktuelle stillinger, og dette er spørsmål som ellers, i samarbeid med rektor, kan håndteres i ordinær ledelse av avdelingen. Det er også mulig å utforme et eget dokument om dette senere.
NLA Høgskolen skriver videre:
Dagens tilsettingsreglement, vedtatt 31.03.2020, er altså ikke til hinder for at ansatte som selv ikke deler institusjonens konfesjonelle ståsted eller syn i alle enkeltspørsmål, kan ha fagansvar også for fag som særlig relaterer seg til høgskolens grunnlag og formål. Det nye tilsettingsreglementet innebar ingen omlegging av praksis, men gjenspeilte innarbeidet praksis. Konfesjonstilhørighet er imidlertid fortsatt relevant ved ansettelser knyttet til teologiske disipliner, noe som primært henger sammen med den evangelisk-lutherske profilen på teologistudiet ved NLA Høgskolen, men det innebærer ikke et absolutt krav om luthersk konfesjonell tilhørighet.
Studentene komiteen snakket med, hadde ulike erfaringer med om verdigrunnlaget la begrensninger på dem, og det ble også trukket frem eksempler på at studenter hadde opplevd det som uproblematisk å legge frem kontroversielle tema for veileder. Andre studenter la vekt på de begrensningene verdidokumentet gir, og trakk frem at noen praksisskoler i Oslo hadde sagt opp samarbeidsavtalene med NLA Høgskolen. Disse studentene uttrykte bekymring over de konsekvensene verdidokumentet hadde fått for lærerstudentenes praksisplasser og omdømme.
2.1.4 Ansattes rett til valg av emne og metode for FoU og formidling av resultater
Universitets- og høyskoleloven § 1-5
(5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk
utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
Universitets- og høyskoleloven § 1-5
(6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. […]
Dokumentasjon og intervjuer
For å dokumentere at NLA Høgskolens ansatte kan publisere resultater som kan utfordre eierorganisasjonenes konfesjonelle ståsted, viser høgskolen i sin redegjørelse (s. 9) til en rekke eksempler på publikasjoner og forskningsfelt der de ansatte arbeider med
forskningsspørsmål i en kritisk og konstruktiv interaksjon med institusjonens konfesjonelle tradisjon.
De fleste eksemplene på at høgskolens verdigrunnlag ikke binder de ansatte til spesifikke forskningsfelt, metoder eller forskningsresultater, befinner seg innen fagområdet teologi, religion og filosofi. NLA Høgskolen skriver også (s. 11) at eksemplene ikke utelukker «at det kan finnes ansatte som driver selvsensur i enten forsknings- og formidlingsarbeid eller undervisning med utgangspunkt i opplevde krav fra institusjonens ledelse, eiere eller andre relevante instanser». De fleste av dem komiteen intervjuet under institusjonsbesøket, hadde ikke praktisert noen form for selvsensur, men komiteen fikk bekreftet at noen av de ansatte hadde latt være å delta i samarbeid og prosjekter eller søke mider til prosjekter som de opplevde at kunne føre til konklusjoner i strid med høgskolens verdigrunnlag.
I redegjørelsen (s. 11) skriver NLA Høgskolen at det har vært vanskelig å finne eksempler fra andre fagfelt ved høgskolen enn teologi, religion og filosofi, men den trekker frem et eksempel på en pedagog og tidligere rektor som i sin forskning hadde et annet teoretisk utgangspunkt enn det eierorganisasjonene står for.
Under flere av intervjuene under institusjonsbesøket stilte komiteen derfor et hypotetisk spørsmål om hvordan informantene vurderte muligheten for å få ledelsens støtte til et familiesosiologisk forskningsprosjekt om barns trivsel i skolen som hadde kunnet gi resultater som viste seg å gå på tvers av verdigrunnlaget. Både ledelsen og de fleste vitenskapelig ansatte uttalte at det ville være mulig å få støtte til gjennomføringen av et slikt prosjekt, og at høgskolen ville støtte opp om publisering og formidling av resultatene, selv om de viste seg å gå på tvers av verdigrunnlaget. Enkelte vitenskapelig ansatte var imidertid i tvil om det ville være rom for å fremme et slikt prosjekt ved høgskolen.
2.1.5 Vurdering og konklusjon om universitets- og høyskoleloven § 1-5
Fremme og verne akademisk frihet
I det følgende gjør komiteen rede for sin tolkning av kravet i § 1-5 (1) om å fremme og verne akademisk frihet, og sin tolkning av retten til å utforme et faglig og verdimessig grunnlag, jf. § 1-5 (2). Deretter beskriver komiteen sine vurderinger av hvordan den mener NLA Høgskolen oppfyller disse kravene samt kravene i §§ 1-5 (4), 1-5 (5) og 1-5 (6).
Komiteens tolkning av universitets- og høyskoleloven §§ 1-5 (1) og 1-5 (2)
I NOU 2006:19 om akademisk frihet, som var grunnlaget for bestemmelsene i gjeldende universitets- og høyskolelov, blir følgende definisjon trukket frem:
Academic freedom may be defined as the freedom to conduct research, teach, speak, and publish, subject to the norms and standards of scholarly inquiry, without interference or penalty, wherever the search for truth and understanding may lead (NOU 2006:19, s. 12).
Definisjonen, som kommer fra en fellesuttalelse fra et Global Colloquium of University Presidents i 2005, blir også trukket frem i kapittel 15 om akademisk frihet i NOU 2020:3 «Ny lov om universiteter og høyskoler». Det er den samme definisjonen som NLA Høgskolen viser til i sin redegjørelse.
Komiteen vurderer det slik at norsk lovgivning er bygget på den ovennevnte omforente forståelsen av akademisk frihet, og at denne definisjonen er anerkjent i akademiske miljøer både i Norge og internasjonalt. Komiteen legger til grunn at formuleringen innebærer en erkjennelse av at myndigheter og utdanningsinstitusjoner skal sikre både institusjoner og de enkelte ansatte i vitenskapelige stillinger retten til akademisk frihet.
I Norge har utdanningsinstitusjoner i tillegg en rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innen de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov. Komiteen støtter her sin tolkning på departementets merknad til universitets- og høyskoleloven andre ledd i Ot.prp. nr. 67 (2006–2007), der det står følgende (s. 19):
Bestemmelsen er en videreføring av universitets- og høyskoleloven § 1–5 andre ledd bortsett fra tilføyelsen av «ellers». Ordet «ellers» innebærer en avgrensning av
institusjonenes rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag ved at det må skje i tråd med de prinsippene som følger av første ledd. Prinsippene i første ledd er overordnede og skal gjelde for alle institusjoner som gir akkreditert utdanning på høyere nivå. Tilføyelsen medfører ingen realitetsendring i forhold til det som må ansees som gjeldende rett. Bestemmelsen er i praksis særlig viktig for private institusjoner som er etablert på et religiøst grunnlag.
NLA Høgskolen er en privat institusjon med et klart definert verdigrunnlag som er nedfelt i vedtekter og i et eget verdidokument. Ettersom § 1-5 (2) er tett koblet til § 1-5 (1), legger komiteen til grunn at alle institusjoner som benytter seg av retten til å ha et verdigrunnlag, har ansvar for å sikre at verdigrunnlaget er innenfor de rammene som er satt i § 1-5 (1).
Selv om § 1-5 (2) viser til en forpliktelse for alle institusjoner til å påse at verdigrunnlaget er innenfor rammen for § 1-5 (1), vurderer komiteen det slik at en bør kunne forvente at institusjoner som er etablert på et religiøst grunnlag, tar et særlig ansvar for å påse at verdigrunnlaget ikke kommer i konflikt med plikten til å fremme og verne akademisk frihet.
I sin tolkning av § 1-5 første og andre ledd legger dermed komiteen til grunn at NLA Høgskolens faglige praksis må balansere mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et bestemt verdigrunnlag. På bakgrunn av dette er komiteens forståelse av sitt mandat at den skal vurdere om NLA Høgskolen praktiserer sin rett til å ha sitt eget verdigrunnlag i tråd med prinsippene om å fremme og verne akademisk frihet og sikre at utdanning og forskning holder høyt faglig nivå og utøves i tråd med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske
prinsipper. Komiteen legger til grunn at ordet «ellers» innebærer en avgrensning av institusjonenes rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag, ved at grunnlaget må være i tråd med de prinsippene om akademisk frihet som følger av første ledd.
Når komiteen har operasjonalisert kravet om å fremme og verne akademisk frihet, har den også lagt til grunn at det i Ot.prp. nr. 67 (2006–2007) står følgende: «Departementets forslag pålegger universiteter og høyskoler en positiv plikt til å fremme og verne om den akademiske friheten […]» (s. 10, vår utheving). I departementets merknad til bestemmelsen står det at «[b]estemmelsen pålegger institusjonene å fremme og verne om den
akademiske frihet, og gjelder i første rekke forholdet mellom institusjonen og deres ansatte» (s. 18). Videre har komiteen merket seg at denne plikten ble foreslått styrket i NOU 2020:3, gjennom en presisering i universitets- og høyskolelovens § 1-5 (1) om at institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten.
Samlet sett er komiteens tolkning av § 1-5 første ledd at alle institusjoner er pålagt en positiv plikt til å fremme og verne den akademiske friheten til ansatte og studenter. Det vil si at ansatte og studenter har en rett til akademisk frihet som institusjonen må sørge for.
Ettersom denne bestemmelsen innebærer en avgrensning i institusjonenes rett til å utforme sitt eget verdigrunnlag, må det, etter komiteens vurdering, forventes at
institusjoner som har utformet et verdigrunnlag med hjemmel i § 1-5 (2), tar ansvar for å sikre at dette grunnlaget er innenfor institusjonens hovedformål, slik formålet kommer til uttrykk i universitets- og høyskoleloven § 1-5 første ledd.
Komiteen har ikke tatt stilling til innholdet i NLAs verdigrunnlag og verdidokument, men vurdert om NLA Høgskolen sikrer at verdigrunnlaget er innenfor de rammene som er satt i universitets- og høyskoleloven § 1-5 (1). Det ligger for eksempel utenfor komiteens mandat å vurdere om verdidokumentet strider mot bestemmelser i arbeidsmiljøloven og
likestillings- og diskrimineringsloven.
Komiteens vurdering
Komiteen har vurdert hvordan NLA Høgskolen ivaretar balansen mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et faglig eller verdimessig grunnlag.
I sin redegjørelse (s. 4) skriver NLA Høgskolen at «NLA Høgskolen skal fremme og verne akademisk frihet. Disse oppgavene og pliktene påligger institusjonen etter gjeldende norsk lov, som også gir institusjoner rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag»
(vår utheving). Formuleringen «også» tar etter komiteens vurdering ikke høyde for at høgskolens rett etter § 1-5 (2) til å ha et slikt grunnlag avgrenses av formålet som er fastsatt i universitets- og høyskolelovens § 1-5 (1). Komiteen kan ikke se at NLA Høgskolen, verken i den skriftlige dokumentasjonen eller gjennom intervjuene, erkjenner at plikten til å fremme og verne akademisk frihet innebærer en avgrensning av den retten høgskolen har til å utforme sitt eget verdigrunnlag.
Komiteen vurderer det som positivt at NLA Høgskolen satte i gang en høring om akademisk frihet, og høringen kan sees som et uttrykk for akademisk frihet i seg selv. Komiteen har sett at de fleste som har kommet med innspill i høringen, etterlyser at ledelsen følger opp utredningen. Det går også frem av intranettoppslag at det er ønskelig at styret behandler saken, og komiteen har merket seg at det i styrevedtaket 9. september 2020 står at styret med interesse imøteser rektors videre arbeid med utredningen.
NLA Høgskolen har, etter hva komiteen er kjent med, ikke satt i gang en prosess for å følge opp utredningen om akademisk frihet. En oppfølging av de innspillene som kom i
høringsrunden, er etter komiteens vurdering nødvendig for å ivareta den positive plikten institusjonene har til å fremme og verne den akademiske friheten til ansatte og studenter.
En slik oppfølging er også i tråd med komiteens oppfatning av hva som er rimelig å forvente av ansattmedvirkning i en slik sak.
Komiteen anser at det er konsensus blant de ansatte om verdigrunnlaget slik det er utformet i NLA høgskolens vedtekter, og komiteen kan også se at formuleringene ligner på formuleringene av verdigrunnlaget ved andre konfesjonsbundne institusjoner. Komiteen vil likevel bemerke at andre konfesjonsbundne institusjoner ikke har så mange fagområder og avdelinger som det NLA Høgskolen har. Komiteen oppfatter at det er mindre konsensus om hvordan verdigrunnlaget blir praktisert ved høgskolen, og om deler av verdidokumentet.
Det er særlig formuleringer om samlivsetikk som er kontroversielle. Under intervjuene kom det også frem at flere av studentene og Studentparlamentet heller ikke støtter innholdet i verdidokumentet, og at de opplever deler av dokumentet som begrensende.
Komiteen har merket seg at høgskolens strategiplan har langt mer moderate formuleringer om verdigrunnlaget enn det som kommer frem i verdidokumentet (se kap. 2.2.3). Komiteen stiller som tidligere nevnt ikke spørsmål ved NLA Høgskolens rett til å ha et eget
verdigrunnlag per se, men finner grunn til å stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer frem i institusjonens strategi.
Komiteen har også merket seg at det i et intranettoppslag fra 29. mai 2020, som høgskolen ettersendte 8. juli 2021, går frem at høgskolen i forkant av styremøtet den 4. juni 2020 arbeidet med en tydeliggjøring av NLA Høgskolens verdibaserte profil i strategidokumentet.
Strategiplanen har etter komitens vurdering et innhold og en oppbygging som er i tråd med
en strategiplan for en institusjon som driver med utdanning og forskning. I strategiplanen står det at høgskolen sammenfatter sitt verdigrunnlag i mottoet «Fordi noen trenger deg».
Både høringsinnspill og samtaler komiteen har hatt med ansatte og studenter under institusjonsbesøket, viser at det finnes usikkerhet rundt NLA Høgskolens praktisering av akademisk frihet, og noen ansatte etterlyser en tydeliggjøring av praktiseringen.
Under institusjonsbesøket fikk komiteen kunnskap om at ledelsen ved NLA Høgskolen argumenterer for at mangel på akademisk frihet er en påstand som de ansatte eventuelt skal dokumentere. Under intervjuet uttalte ledelsen at dersom det oppstår saker om mangel på akademisk frihet, har høgskolen organer til å håndtere dem. Komiteen oppfattet at ledelsen var opptatt av de juridiske sidene ved akademisk frihet. Komiteen vil fremholde at høgskolen har et klart ansvar for å verne de ansattes akademiske frihet, og at det påligger ledelsen en positiv plikt til å fange opp de innspillene ansatte har kommet med.
Denne plikten innebærer at NLA Høgskolen sikrer at verdigrunnlaget er innenfor de rammene som er satt i universitets- og høyskoleloven § 1-5 (1), herunder sikre at
undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
Komiteen konstaterer at NLA Høgskolen ønsker å verne om både den institusjonelle og den individuelle akademiske friheten, ved å tilby forskere en plattform med et eksplisitt
formulert verdigrunnlag som basis for det akademiske virket, og studenter et alternativt studiested. Institusjonsbesøket bekreftet også at mange ansatte mener at verdigrunnlaget virker motiverende, og at det bidrar til mangfold i utdanningssektoren. Komiteens
vurdering er at ledelsens forståelse er innenfor det som universitets- og høyskoleloven gir rom for, men at den ikke dekker hele rekkevidden av akademisk frihet. Høgskolen plikter også å fremme og verne akademisk frihet, jf. universitets- og høyskolelovens bestemmelse i
§ 1-5 (1).
Sikre høyt faglig nivå
Andre setning i § 1-5 (1) inneholder et krav om at institusjonene skal sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå.
For å ivareta sitt verdigrunnlag skriver NLA Høgskolen i sine utlysningstekster for faglige stillinger at den søker etter kandidater som vil bidra til at høgskolens formål realiseres ut fra institusjonens verdimessige grunnlag, og som vil arbeide i lojalitet mot dette grunnlaget.
NLA Høgskolen argumenterer for at høgskolen benytter seg av retten til å gjøre en
helhetsvurdering, og at det i tilsettingsprosessen blir lagt vekt på hvordan kandidatene kan bidra til høgskolens formål. Komiteen anser det som legitimt at potensielle søkere til faglige stillinger under intervjuene blir stilt spørsmål om hvordan de kan bidra til høgskolens formål, og at svaret på dette spørsmålet inngår i en helhetsvurdering av søkeren. Dette vil også kunne forekomme på andre institusjoner som har mer eller mindre eksplisitte
verdigrunnlag. Det er heller ikke lovstridig at styret unnlater å tilsette dersom styret ikke er fornøyd med de kandidatene som er innstilt. Komiteen har ingen indikasjoner på at NLA Høgskolen ansetter personer som ikke fyller formelle krav til tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger.
Komiteen har merket seg at dokumentet «Lojalitet og begresninger», som tidligere satte spesielle krav om at personer som reserverte seg mot deler av NLAs verdigrunnlag, ikke skulle ha eksplisitt fagansvar for fag som var koblet direkte til verdigrunnlaget, ikke lenger er gjeldende styringsdokument ved NLA Høgskolen. Høgskolen fremholder imidlertid i ettersendt dokumentasjon av 8. juli 2021 at innholdet er ivaretatt i verdidokumentet som søkerne får tilsendt i forkant av intervjuer. I den ettersendte dokumentasjonen gjentas særlige forhold knyttet til teologisk forskning og utdanning som tidligere er gjort rede for i dokumetasjonen. Denne dokumentajonen kan tyde på at den ansettelsespraksisen NLA Høgskolen har med å avklare kandidatenes holdning til verdidomunetet, primært er knyttet til behovet for å ha ansatte innen de teologiske fagene som vil vektlegge et evangelisk- luthersk perspektiv på kristen tro. Komiteen mener at høgskolen bør vurdere om denne praksisen er like formålstjenlig for andre fagområder.
Komiteen betviler ikke at NLA Høgskolen har rett til å «foreta en helhetsvurdering i en ansettelsesprosess der andre forhold enn de rent faglige også kan vektlegges», som NLA Høgskolen skriver i sin redegjørelse (s. 7). Komiteen legger til grunn at tilstettingspraksisen må være slik at den også ivaretar hensynet til høgskolens ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå innen alle fagområder.
Komiteen har i vurderingen av fagmiljø (se kap. 2.2.5) påpekt at høgskolen har utfordringer med å oppfylle kravene til førstestillinger innen enkelte av fagområdene, og at marginene er små innen andre. Komiteen påpeker også at det innen enkelte av fagområdene synes å være utfordringer med å rekruttere ansatte til vitenskapelige stillinger, og særlig til
toppstillinger. Komiteen har også konkludert med at det innen flere av fagområdene ikke er dokumentert forskning og utviklingsarbeid på nivå med institusjoner i samme
institusjonskategori (se kap. 2.2.7). Det kom frem av høringsuttalelsene at NLA Høgskolen bør se på sin tilsettingspraksis, og under intervjuene mente enkelte at denne praksisen bidrar til at godt kvalifiserte søkere ikke når opp i tilsettingsprosessen.
Komiteen har ikke grunnlag for å uttale seg om hva utfordringene med rekruttering ved NLA Høgskolen skyldes. Årsakene er mest sannsynlig sammensatte, slik komiteen også har fått inntrykk av gjennom intervjuer med ledelsen og representanter fra de ansatte. På grunn av utfordringene med å oppfylle kravene til førstestillinger innen enkelte fagområder og i lys av den informasjonen som komiteen har fått gjennom høringsuttalelsene og
intervjuene, vil komiteen gi NLA Høgskolen et råd om å se nærmere på sin egen
tilsettingspraksis. NLA Høgskolen bør gå gjennom sin tilsettingspraksis og de rammene som følger av ansettelsesforholdene, for å se om praksisen med helhetlig vurdering har ført til at høgskolen ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig antall personer med
førstestillingskompetanse og heller ikke å dokumentere forskning og utviklingsarbeid på nivå med andre akkrediterte høgskoler.
Utøve faglig virksomhet i tråd med anerkjente prinsipper
Siste del av andre setning i § 1-5 (1) slår fast at institusjonene har ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
