• No results found

Klumprotresistens i reddik og matnyttige Brassica-arter

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Klumprotresistens i reddik og matnyttige Brassica-arter"

Copied!
4
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Stensiltrykk nr.

54/72

fra Institutt for grønnsakdyrking, NLH NJFs Arbeidsgruppe for klumprot, 22/9-72.

G. Weisæth: Klumprotresistens i reddik og matnyttige Brassica- arter.

Tab. 1. Resultat for reddiksorter t~stet på Plasmodiophora- infisert jord.

K-fors~k nr. 26 K-forsØk 66

Tall K-indeks 0-3.00 Tall Sort og stamme Fra analy-

beregnet* analy-

serte serte

12lanter Middel Middel :Qlanter

Saxa W:s/52

ww

107

o,-

0,06 728

Rund, rØd vinter N.M. OEK 103

o,-

0,03 457

KØbenhavns torve, ToftØ st. FDB 104 0,07 0,05 684

Oval Amager driv nr. 70 LD 84 0,07

Gaudry NF 100 0,09 0,35 792

Oval Amager nr. 49 LD 95 0,13 0,20 439

Halvlang, rosenrØd, hvidsp.

nr. 87 OEK 82 0,15 0,10 714

Rubin vinter OJ0/50 OJO 96 0,63 0,16 762

Halvlang, rosenrØd, hvidsp.

nr. 394 OEK 90 2,26 1,46 609

Grønnkål, middelshØg Hunderup LOG 76 2,00

Blomkål Codania AH nr. 101 AH 107 2,97 1,22 741

Grønnkål halvhØg kruset FDB

- -

0,67 677

Vinterreddik svart vinter Gri

- -

0,06 648

Surn planter analysert 1044 7251

LSD 5% 0 ,20 __ --- Q_i25

*Middelfor 5 gjentak

K-forsØk 26 utfØrt som potteforsØk hvor dampet vekstmedium ble in- okulert med Plasmodiophorasporer like fØr såing. HØg temperatur

20-24°C.

K-forsØk 66, hØstkultur, lavere jordtemperatur, sådd direkte på friland, rasespekter A. I begge forsøk er blomkål brukt til kon- troll av smittefordeling. Av reddiksortene var'Halvlang, rosenrØd, hvidspisset' nr. 394 mest Ømfintlig. I forsØk utfØrt seinere har

'Cherry Belle' vist omtrent samme resistens som 'Saxa'. Den kvite, storvoksne vinterreddiksorten 'Miinchener Bier'viser også bra resi- stens her. WKinesisk rosenrØd1blir ofte angrepet.

I tabell 2 vises hvordan ulike vertplanter og differenialsorter for raser reagerer når klumprot isolat formert på reddik, hodekål, kål-

(2)

- 2 -

rot eller mainepe i 1964 ble brukt som smittestoff ved hØg tempe- ratur under kontrollerte betingelser. Nyere konklusjoner drØftes på mØtet.Smittekonsentrasjon 1:250, dvs. 1 kg klumprot på 250 liter dampet jord. Nedforete, isolerte potter i oppvarmet infek- sjonsbenk. "Norsk reddikrase" ser ut til å ha en viss likhet med raser av Plasmodiophora som lettest angriper kålrotsorten 'Wilhelms- burger'.

Tab. 2. Vertplantenes reaksjon og resistens på ulik klumprotsmitte.

Smitte-isolat fra:

Forsøk NLH 1964

Hodekål 1

Kålrot 2

Reddik 3

Mainepe

4

Vertplanter fra:

Sennep, Brassica-nigra Kålrot Bangholm

"

"

Laurentian

Wilhelmsburger

Ø

Måneds reddik Mainepe Målselv

"

Sola

Hodekål Testsort R

It Foredling 1378

Prosent planter med klumprot:

100 0 0 0

86 100 0 40

100 75 + 33

25 50 40 33

100 0 100

100 50

-

100

50 0 0 0

100 0 0 0

33 0 0 0

+ + Weisæth (1967) og(l968) New Zealand Clubrotresi-

stent Rape

Klumprot formert på brokkoli gir ofte særegne resistensforhold for andre vekstslag. Ingen av brokkolisortene· gir tilstrekkelig re- sistens på våre rasespekter. I tabell 3 er angitt middeltall for beregnet klumprotindeks og prosent angrepne planter for rosenkål.

Ingen av de undersØkte rosenkålsorter har tilstrekkelig resistens mot klumprot. Det samme gjelder for blomkål. Resistens mot Plas- modiophora er imidlertid nå krysset inn ved hjelp av resistens- gener fra våre hodekålforedlinger. Bastardene fra krysningen Resistent hodekål x Ømfintlig blomkål er enda etter 11 års fored- lingsarbeide for primitive, men lover bra i klumprotresistens og kan sannsynligvis forenes med bedre frostresistens enn det en nå finner i blomkålsortimentet.

(3)

-~ .)

-.

·-

Tab" 3.

-c\ncir,n1. k.--JJ ·c·\--h·-J"" 7?.T ~

vu~,a

.1.. . V . :::.ri ,1. '1(! :J. "nr c..r,... •. e·von+•,ra"I ,. ....:;. li U-1~, .1... 'i T'(::""'7 .J.. ., ~1 ..;... s:·l·,::,""" mo l, ...,.,.. .t ~·, 1-:» .tt-.1-,;,., t k Lumpro t .• ..• ..,lLi .t.. ( 0

Resultat fra forsøk p& PlasLlodiophorainfise~t fel~ B.

'J--nI' e Sort o'( ,:·.,·1·,ui-•1-0,p·r,p /'J C--4,1. O"""'·· .•. ?" - .!.J.'-J ~)}."'1)·1-l"P]" -'~ _...,6. ~; ._, .

i alt 1-3

"-""'""4__ "'= ·-co~.,._-:::;,_,.i_~~-~~--,... ~:."'!:t. •• cJ'==rw~~~--~~...,-ot,~·Y--.:J.t•-··

04332 JrJlc Cr c cs 3500 . 100 100

03385 September 3~00 100 100

03328 Br-us s e Ls e 1:Ia:rkt 3~00 100 100

04325 Kvik 2f00 100 100

04270 }Pest und Viøl '- 3j00 100 100

\ \

04417 Fo s t und Viel A"H6 1~50 100

75

04081 Halvhøg vinter 2,50 100 100

04276 La.ndora 3900 100 100

04270 Fest und Viel D~F~ 3~00 100 100

03892 Roodnerf 3,00 100 100

04422 Atlant2. Hun 1950 100 . 50

04310 Promtnent 3,00 100 100

04421 Gra.venclel Nun 3,00 100 100

04443 · ·Jåtmrnalgets rosenkålx

-

3_9~. 100 100

03469 Sapidus 2~0 100 10

02430 Jå.tunsalgets rosenkål· 2~0

... roe

100

x Klumprotindeks 0-300.

Alle planter angrepet av k Lumpr'o t , Sapidus 9 Fest ·,~d Viel A.H og Atlanta hadde endel planter med meget svakt angrep., Eventuell resistens i· disse må foi·falges videre. Alle de andre sortene var meget ·ømfintlige mot klumprot.

I

I

(4)

- 4 -

,

Samtlige sorter vi har prØvd av Kinakål tilhØrer den gruppe mat- nyttige vekster som blir lettest angrepet av klumprot. De kan sikkert nyttes mer til påvisning av klumprot eller ikke i jord.

Resistens hos reddik og matnyttige Brassica-arter kan ikke lenger sees uten i relasjon til at det eksisterer ulike klumprotraser.

Noen angriper kål lettere enn andre. Hvilke raser vi har er van- skelig å avgjØre. Helt sikkert har vi her i Norge i 16-rasesy- stemet rase 1, 3, 5, 6 og 9 pluss raser som angriper Badger Shipper (som er resistent mot disse, samt rase 8, 12 og 16, men som kan angripes av rase 2, 4, 7, 10, 11, 13, 14, 15. Mest trulig er det 7 og 10 som har begynt å bre seg ut i en rekke åkrer der Brassica oleracea blir dyrket.

'Badger Shipper' er i år sterkt angrepet på flere av våre forsøks- felter, bl.a. på Di

As,

C i Asker og RS i Rogaland, hvor også differensialsortene i kålrot, 'Laurentian' og 'Wilhelmsburger', kålsortene 'Jersey Queen' og rapssorten vNew Zealand Clubrotresi- stent' blir meget sterkt angrepet. Flere av de sortene som er med eller var med i internordiske forsØk i fjor eller i år er f.t. til prøving på slike felt. Flere familier fra vår krysning K 788 er meget resistent selv på sistnevnte rasespekter ved Særheim i Rogaland, her kalt RS. En av de foredlingene i hodekål som har vist best resistent ved prøver her og i de internordiske forsØk

(TK 704) er nå formert og vil til våren kunne slippes ut på mar- kedet under navnet tRespla'. Denne nye sorten har god resistens mot Plasmodiophora brassicae. I utseende avviker den helt fra

'Resista', og den er også litt mer holdbar. klumprotsinfiserte jorder har den som regel gitt meget god avling av salgbare hoder.

Ved for sterk sporekonsentrasjon er det imidlertid neppe noen kål- sort som helt kan motstå angrep av Plasmodiophora.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Men spørsmålet ditt det var liksom hvordan dem i folkemusikkmiljøet og sånn tok i mot meg, det var jo… jeg oppdaget vel sånn… altså underveis, da, når en ser tilbake på

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal multiconsult.no Tredjepartskontroll kvikkleiresoner 209 Rosten, 211 Kolstad, og 212 Saupstad.. 3 Vurderinger

Tabell 1: Oversyn sleppte og tapte storfe og

• Gamle storferaser kan holdes som ammeku og oppnår samme tilskudd som andre ammekyr (produksjonstilskudd og driftstilskudd)?. • Det utbetales også et tilskudd på kr 3000 per år

Det har tidligere vært vist at personer fra høyere sosioøkonomiske lag benytter objektive kriterier i større grad, slik som livs- stil eller tidligere sykdom, og at vi dermed vil se

Ved klinisk mistanke om epilepsi på grunn av gjentatte anfall bør søvn- deprivert EEG utføres dersom standard EEG ikke viser epileptiform aktivitet (16).. Utred- ning med ett

Kursutslagene er størst etter publisering av rentebeslutninger fra Norges Bank og konsumpristall, noe som indikerer at dette er hovedfokus for aktørene i markedet for norske

I tabell 2, som er basert på Masson og Pestieau (1997), vises dette ved at arvens betydning for formuesfordelingen skisseres i forhold til ulike fordelingsdimensjoner ved