Høgskolen i Telemark
1
SLUTTPRØVE
2111 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK
05.05.2015
Tid: 5 timar
Målform: Nynorsk
Sidetall: 6 (inkludert denne) Hjelpemiddel: Ingen
Merknader: Du skal svare på alle oppgåvene på nummer 1, 2, 3 og 4. På oppgåve 5 skal du velje to av oppgåvene.
Vedlegg: 3 mellomspråkstekstar
Sensuren finn du på StudentWeb.
1. Setningsanalyse
Analyser dei to setningane nedanfor med både feltanalyse (setningsskjema) og
treanalyse. I treanalysa skal du få fram både form og funksjon. Setningsskjemaet skal ha følgande oppsett:
Skjema A: Forfelt v a1 n a2 V N A
Skjema B: forbindar a1 n a2 v V N A
Medan studentane sveitta i eksamenslokalet, reiste læraren til London for å kople av.
Han eg trefte i går, fortalte at han er redd for edderkoppar.
2. Leddsetningar
a) Kva kjenneteiknar leddsetningar generelt, og kva skil dei frå hovudsetningar og infinitivskonstruksjonar?
b) Kva for tre typar av leddsetningar finn du i setningane du analyserte i oppgåve 1, og kva er skilnaden på desse tre typane?
c) Kvifor er leddstillinga i leddsetningar spesielt vanskeleg for dei som lærer norsk som andrespråk?
3. Morfologisk analyse
a) Del orda under inn i enkeltmorfem og kategoriser dei ulike morfema.
b) Forklar korleis orda er bygd opp. Få fram den hierarkiske strukturen anten i forklaringa di eller i ein illustrasjon.
kunnskapsministeren uovervinneleg
3
4
a) Kva for grammatiske kategoriar og trekk er aktuelle for norsk språk? Det er nok med ei liste, du treng ikkje forklare dei ulike kategoriane og trekka.
b) Kva for grammatiske kategoriar er aktuelle for ordklassene adjektiv og substantiv, og korleis kan akkurat desse kategoriane vere eit problem for dei som lærer norsk som andrespråk? Finn gjerne eitt eller to døme (ikkje meir) i mellomspråkstekst A.
c) Kva for grammatiske kategoriar er aktuelle for ordklassene pronomen og
determinativ? Kva for andre kriterier er sentrale i inndelinga av desse to ordklassene?
5. Mellomspråksanalyse – vel to av oppgåvene nedanfor.
DU SKAL ALTSÅ BERRE SVARE PÅ TO AV DESSE OPPGÅVENE:
a) Kommenter kort bruken av vokalar i line 12-17 i mellomspråkstekst C. Kva trur du er bakgrunnen for denne vokalbruken?
b) Kommenter kort verbbøying i mellomspråkstekst B, til dømes i linje 1 eller 13. Kvifor er verbbøyinga i desse linene feil, og kva trur du bakgrunnen for desse feila kan vere?
c) Kommenter kort leddstillingsfeil i linje 5-11 i mellomspråkstekst C. Vel 1 (ein) av desse feila og forklar kvifor han bryt med norske syntaksreglar.
d) Kommenter kort dei ulike skrivemåtane av kj-lyden i ordet «kjempe» i
mellomspråkstekst B (line 7, 10 og 12). Korleis kan du forklare dette ved hjelp av mellomspråksteori?
Tekst A
Utvikling av kvinnerollen i det norske samfunnet mellom 1850 og 1913.
Veien fra avhengighet til stemmerett speilet i litteratur.
En av de mest diskuterte temaene som alle har sikkert tenkt over er forholdet mellom kvinner og menn, den måten de samarbeider sammen, men også omvendt deres ulike syn på verden, meninger som kan være tilsvarende eller ulike, deres oppførsel og atferd. I dagens moderne samfunnet har både kvinner og menn like rettigheter i stadig flere områder av livet.
Fra utsiden ser det ut som de kvinnene i Norge lever nesten perfekte liv. Ifølge FN-rapporter har norske kvinner det beste levestandard i verden. Når man går gjennom statistikk fra SSB ( Statistisk sentralbyrå ), forstår man ganske fort at alle i Norge har like rettigheter og muligheter uansett kjønn. Kjønnlikestiling ble en samfunnsmessig grunnverdi av norske myndigheter.
Dette alt regnes å være vanlig og normalt i dagens europeisk kontekst, men det ble ikke sånt alltid. Norge blir ansett som ”vuggen” til den kvinnersfrigjøring og i bacheloroppgaven min vil jeg fokusere på utvikling av kvinners status i det norske samfunnet og de endringene som fant sted i perioden mellom årene 1850 - 1913. Jeg har valgt disse to årene fordi begge deler har en spesiell mening for norske kvinner. Det var nettopp i midten av 1800-tallet da norske kvinner begynte å vise åpenbart at de var en fulverdig del av samfunnet og at de ville bli betraktet på denne måten. Året 1913 er viktig fordi det var året da kvinnen har fått stemmerett som var uten tvil et stort skritt.
Kort omtale av tsjekkisk språk
Tsjekkisk er rik på bøying med til dømes 7 kasus. Dei har blant anna grammatiske
kategoriar som kjønn, kasus og tal, men dei har ikkje bestemtheit. Verbbøyinga er mykje rikare enn på norsk fordi dei kan bøye eit verb i aspekt, person, tal, modus og i tre tempus.
Dei har fem vokalar, og dei skil mellom kort og lang vokal.
7
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
8
ei 16 år gamal karensk jente som har vore i Noreg i 7 månader. Dette er fyrste innlevering.
1. Eg har går på skolen, eg har lekser med KRL, eg veit 2. ingenting. Når skolen slutt. Eeg se på bøka og 3. og eg lese mye og eg see på datamaskin 4. og skrive med data. Eg har spist ingen 5. mat. Bare jobbe med lekse hele tid se på 6. bøka og skrive. eg gjøre lekse klokka 3 til 7. klokka 11. ingen pause eg kjepe tred
8. Også stå opp morgår klokka 4 lekse sammen 9. med Ma hun også hjelpe lekse. For di jeg 10. vil bli skjepe bra lekese. Også eg har ikke 11. spist frokost til morgår og kom på skolen 12. eg skempe trøt og vondt til hode Også lære 13. sa. har du gjøre lekse eg sa eg gjøre
14. lekse. Men eg lære mitt er se på bøka 15. mitt det er feil. ”Mye sttyr for ingenting”
Kort omtale av karen, språk frå Burma FONOLOGI :
25 konsonantar og 10 vokalar, men ingen fremre runda vokalar.
6 tonem!
Alle stavingar endar på vokal
Få konsonantar kan bindast saman, vanlegvis ein kort vokal (schwaa) mellom konsonantane MORFOLOGI: Lite bruk av affiks, stort sett alle ord er monosyllabiske (har bare ei staving)
SUBSTANTIV: ingen ubestemt/bestemt artikkel
Grammatisk kjønn følgjer naturen: menneske og dyr kan vere hokjønn eller hankjønn, alt anna er inkjekjønn
5 kasus, som vert uttrykt ved ordstilling, men ikkje kasusbøying
Eigeform blir vist med forstaving i substantivet VERB: Ikkje bøying i tid eller aktiv/passiv
Tekst C
10. klasse. Morsmål: persisk. Tid i Noreg: ca. 2 år, men uregelmessig skulegang her.
Skoledag i år 2150
Jeg skal skrive om skoledag i året 2150.
I året 2150 barna trenger ikke gå på skole di har datamaskiner og insjnen.
for eksempel vis en ungdom skol lære om USA må reise ti USA oppleve i nært holt. det er Riktig å gå og lære på nært hold. barna skal biene skol når di vil, ikke som ale barna må biene nå 7 år. i året 2150 sån skal bli. kanskje ingen skal ikke på skol. kansjedi som lever i året 2150 vet ikke Hva er skole. kanskje di bare lesse en bok og lærte alt. jeg syns vi trenger ikke og lære om di som dåd vi trenger ig lære om di som lever. (nå?).
ikke får. og vil skal ikke reise på skole vi skal tenke på skol og da er vi der bare en liten tenk.
og det er en program på tv som vi kan se å lare om hva vi vil. jeg håper at alt jeg har skrivft ble sant.
ferdi
Du som lese min stil
Det første gang som jeg skriver stil husk på det ok
Kort omtale av persisk språk:
FONOLOGI:
6 vokalar, tre fremre og tre bakre. Ingen fremre runda vokalar
23 konsonantar SYNTAKS
SOV
Fordi det er eit agglutinerande språk (det meste av grammatisk info blir uttrykt gjennom bøying) er ikkje leddstillinga så streng som på norsk
10
20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42
11