Kor rup sjon
– null to le ran se er ikke nok
Topp le de re som ikke sør ger for til freds stil len de ru ti ner, do ku men ta sjon, res sur ser mv.
for å be kjem pe be stik kel ser og kor rup sjon i sin or ga ni sa sjon, be dri ver en ri si ko sport der fall høy den er stor.
Dr.
Knut Olsen
Dr. K. Olsen Glo bal Tax Han er stats au to ri sert anti- korrupsjons råd gi ver (USA) og ISO-re vi sor anti-kor rup sjon
Enor me kost na der
Be reg nin ger vi ser at kost na de ne ved kor- rup sjon til sva rer mer enn 5 % av ver dens BNP, el ler 2,6 bil li o ner ame ri kans ke dol- lar, 2 600 000 000 000 (World Eco nom ic Fo rum) med over én bil li on dol lar ut be talt i be stik kel ser hvert år (Ver dens ban ken).1 Kor rup sjon og be stik kel ser gir opp hav til al vor li ge mo rals ke, øko no mis ke, po li tis ke og so si a le spørs mål og øde leg ger kon kur- ran se, un der gra ver ei er sty ring og sel skaps- le del se og un der gra ver rett fer dig het. Den un der gra ver men nes ke ret tig he te ne og be gren ser be kjem pel sen av fat tig dom.
Re sul ta tet er usik ker het, ri si ko og eks tra kost na der for be drif te ne og be ty de lig ri si ko for sty re med lem mer, topp le de re og an sat te.
Vik tig del av ei er sty ring og sel skaps- le del se
Det er nå langt stør re fo kus på anti-kor- rup sjon og be stik kel ser enn noen gang tid li ge re, og dis se te ma ene er blitt en vik tig del av ei er sty ring og sel skaps le del se,2 noe som be tyr at det of fent li ge nå for ven ter mer fra be drif te ne når det gjel der fore byg- gen de ar beid. Sel ska pe ne må være pro ak- ti ve og inn fø re fore byg gen de til tak for å re du se re de be ty de li ge ri si ko ene som er in vol vert i be stik kel ser og kor rup sjon.
Fed er al Bu reau of In ves ti ga tion (FBI) un der stre ket på en anti-kor rup sjons kon fe- ran se i Oslo i 2015 vik tig he ten av å ha et til freds stil len de anti-kor rup sjons-sy stem på plass i en or ga ni sa sjon, og un der stre ket også det an sva ret som in ne has av topp le- del sen:
«Selv om in gen kor rup sjon har fun net sted, vil vi straf fe for føl ge sel ska per og topp le del se hvis de ikke har be vis for at de har im ple men tert et til freds stil len de anti- kor rup sjons sy stem, da det te er et på lagt lov krav».
Det er så le des be ty de li ge krav som stil les til at sel ska pe ne og den øver ste le del sen har en po li cy som un der stre ker at null to le- ran se mot kor rup sjon ikke nok; det er mer som må til.
ISO-stan dard mot kor rup sjon
Sel ska per over hele ver den har i leng re tid et ter lyst et ef fek tivt verk tøy for å fo re byg ge kor rup sjon og be stik kel ser og verk tøy et er
1 Sitert fra OECD/CleanGovBiz, begrunnelsen for å bekjempe korrupsjon (2014), tilgjengelig på www.oecd.
org/cleangovbiz/49693613.pdf.
2 Se Norsk Anbefaling, Eierstyring og Selskapsledelse, 30.10.2014, tilgjengelig på www.nues.no
nå til gjen ge lig i form av ISO 37 001: 2016 Stan dard, Anti-Be stik kel ser Management Sy stem, som er ba sert på best prak sis fra hele ver den.3 Den ne ISO-stan dar den åp ner opp for ser ti fi se ring av be drif ter, or ga ni sa sjo ner og stat li ge or ga ner in nen for anti-kor rup sjon over hele ver den, men stan dar den kan også være et godt verk tøy for de som ikke øns ker å ta skrit tet helt ut og bli ser ti fi sert in nen for anti-kor rup sjon.4
Hva er be stik kel ser og kor rup sjon?
Straf fe lo ven § 387, 1. ledd de fi nerer kor- rup sjon som: «Den som kre ver, mot tar, ak sep te rer, gir el ler til byr et til bud om en util bør lig for del i an led ning av ut øv el sen av stil ling, verv el ler ut fø ring av opp drag.»
Straf fe lo ven skil ler også mel lom kor rup- sjon og på virk nings han del, som har en straf fe ram me på tre år, mens grov kor rup- sjon har en straf fe ram me på ti år.
Be gre pe ne be stik kel ser og kor rup sjon bru- kes litt om hver and re, men det er ge ne relt for stått at kor rup sjon har en bre de re be tyd ning enn be stik kel ser, som er én form for kor rup sjon, mens kor rup sjon også dek ker svin del, anti-trust/kon kur ran- se lov brudd, kar tel ler, hvit vas king, ut pres- sing, øko no misk utro skap, på virk nings- han del, ne po tis me5 og and re ak ti vi te ter knyt tet til kor rup sjon.
In di rek te be stik kel ser er også dek ket, f.eks.
når en of fent lig tje nes te mann god tar en be talt fe rie for et fa mi lie med lem i byt te for en byg ge til la tel se. De fi ni sjo nen dek ker alt av øko no misk ver di, noe som kan om fat te for de ler som mar keds fø ring, byg ge til la tel- ser, til bud om jobb el ler opp drag og and re va rer el ler tje nes ter. Den dek ker ikke bare kon tan te yt el ser, men en hver for del som har en øko no misk ver di.
3 ISO 37001 er godkjent av International Organization for Standardization (ISO) i oktober 2016 og er således aksep- tert i 164 land. Formålet med denne ISO-standarden er å etablere et robust system for bekjempelse av bestikkelser og korrupsjon i alle typer virksomheter og offentlige og private organisasjoner i alle land. Organisasjonen har lagt ned mye arbeid i ISO 37001-standarden og har lykkes i å etablere et svært nyttig verktøy, basert på best praksis for bekjempelse av bestikkelser og korrupsjon.
4 International Organization for Standardization har ingenting å gjøre med sertifiseringen selv, da dette er utført av et akkreditert organ. Når forfatteren bruker begrepet ISO-sertifisering i denne artikkelen, betyr det sertifisering utført av et akkreditert organ og i tråd med ISO 37001-standarden.
5 Nepotisme er en form for favorisering, der makthavere utnytter sin autoritet til å skaffe nærmeste familie fordeler.
Ut vik ling i be stik kel ser og kor rup sjon
Tid li ge re pre si dent Obama har kalt kam- pen mot kor rup sjon: «... En av de stør ste kam pe ne i vår tid», og det har ald ri vært stør re fo kus på anti-kor rup sjon enn nå.
Or ga ni sa sjo ner som OECD, FN, EU, Ver dens ban ken og FBI har be kjem pel se av kor rup sjon og be stik kel ser som høy es te pri ori tet og de fles te land har inn skjer pet re gel ver ket og stil ler langt stør re krav enn tid li ge re. I Norge har ut vik lin gen gått fra at be stik kel ser var fra drags be ret ti get på 80-tal let, via en straf fe ram me på seks år et ter gam mel straf fe lov til straf fe skjerp el se på opp til ti år for grov kor rup sjon fra 2003. Krav til ei er sty ring og sel skaps le- del se skjer pes, ikke minst for sto re sel ska- per. I 2013 ble § 3–3c om re de gjø rel se av sam funns an svar til føyd i Regn skaps lo ven, en be stem mel se som på leg ger sel ska pe ne be ty de lig rap por te rings plikt:
«Re de gjø re for hva fore ta ket gjør for … be kjem pel se av kor rup sjon i sine for ret- nings stra te gi er, i sin dag li ge drift og i for- hol det til sine in ter es sen ter. Re de gjø rel sen skal minst in ne hol de opp lys nin ger om ret nings lin jer, prin sip per, pro se dy rer og stan dar der fore ta ket be nyt ter for å in te- gre re de nevn te hen sy ne ne i sine for ret- nings stra te gi er, i sin dag li ge drift og i for- hol det til sine in ter es sen ter. Fore tak som har ret nings lin jer, prin sip per, pro se dy rer og stan dar der som nevnt skal i til legg opp- ly se om hvor dan fore ta ket ar bei der for å om set te dis se til hand ling, gi en vur de ring av re sul ta te ne som er opp nådd som føl ge av ar bei det med å in te gre re hen sy ne ne som er nevnt i før s te punk tum i sine for ret- nings stra te gi er, i sin dag li ge drift og i for- hol det til sine in ter es sen ter, og opp ly se om for vent nin ger til det te ar bei det fram over.»
Be stem mel sen in ne hol der også et krav om at sel ska per som ikke har ret nings lin jer, prin sip per, pro se dy rer og stan dar der som nevnt, skal opp ly se om det te.
Ska de virk nin ge ne
Be stik kel ser og kor rup sjon ska per be ty de- lig ri si ko for sel ska per som et ter forsk ning, på ta le, bø ter, pro fitt-tap, re du ser te ak sje- kur ser, inn drag ning og tid kre ven de og kost ba re in ter ne un der sø kel ser og ikke minst tap av om døm me.
Mul ti na sjo na le og na sjo na le sel ska per, både sto re og små, må iden ti fi se re ri si ko for be stik kel ser og der et ter ana ly se re, vur- de re, pri ori te re, eva lu e re og sist, men ikke
minst, re du se re den ne ri si ko en. De tren ger å etab le re til freds stil len de sty rings sy ste mer for anti-kor rup sjon og anti-be stik kel ser, som kan gjen nom fø res, for stås og et ter le- ves av hele or ga ni sa sjo nen.
Det er der for vik ti ge re enn noen gang for be drif ter å være pro ak ti ve og inn fø re fore- byg gen de til tak for å do ku men te re at de et ter le ver re gel ver ket og re du se re de be ty- de li ge ri si ko ene for både sel skap, le del se og an sat te.
Fore tak som ig no re rer ri si ko for be stik kel ser og kor rup sjon og ikke er seg be vist sitt an svar, vil stå over for be ty de li ge ut ford rin- ger. Dis se ut ford rin ge ne kan være umu li ge å hånd te re og kan der for på vir ke virk som he- ten i fle re tiår, se om Rolls Royce ne den for.
Plas se rer an sva ret hos sty re og topp- le del se
En an nen ut vik ling som topp le del sen bør være klar over, er at fle re land vil plas se re an sva ret der det hø rer hjem me, nem lig hos sty re og topp le del se. Så langt har man ge le de re unn gått straf fe for føl gel se for di at de ikke viss te om kor rup sjo nen el ler be stik- kel se ne. Det te er nå i ferd med å end re seg;
sty re med lem mer og topp le del se er nødt til å ta an svar for sine virk som he ter, an sat te og seg selv. De må være for be redt på spørs- mål som: Hva har du gjort for å for hind re be stik kel ser? Kan du do ku men te re et anti- kor rup sjons pro gram som fak tisk er im ple- men tert og et ter levd? Be vis dine ri si ko vur- de rin ger når det gjel der be stik kel ser og kor rup sjon osv. Topp le de re som ig no re rer den ne be ty de li ge plik ten, kan ri si ke re både et ter forsk ning, til ta le, bø ter og/el ler feng- sel, noe som vil ska de de res om døm me og kar rie re.
Le de re som ikke fullt ut for står sitt an svar el ler mis lyk kes i å etab le re og gjen nom fø re et til freds stil len de anti-kor rup sjons- og be stik kel ses pro gram, bør kan skje ikke sit te med et le der an svar.
Kor rup sjons skan da le ne i Petrobas og Rolls Royce
Det bra si li ans ke og ver dens le den de stat li ge ol je sel ska pet Pet ro bras had de null to le ran se for kor rup sjon og had de me get god do ku- men ta sjon for det te. Pro ble met var at anti- kor rup sjons pro gram met ver ken var im ple- men tert el ler et ter levd og at sel ska pet hav- net i en kor rup sjons skan da le som skap te po li tisk og øko no misk uro i Bra sil.
Sel ska pet måt te fore ta en ned skri ving på USD 17 mil li ar der grun net tap fra be stik- kel ser og over vur der te ei en de ler.6 Det er mis tan ke om at ol je sel ska pet ble tap pet for USD to mil li ar der7 som be ta ling for be stik kel ser i en kor rup sjons skan da le som vel tet le del sen i Pet ro bras, fikk kur sen på sel ska pets ak sjer til å fal le kraf tig og før te til ned gangs ti der for Brasils øko no mi.
Kor rup sjons skan da len i Pet ro bras ska det sel ska pets om døm me så mye at sel ska pet mu li gens ald ri vil være i stand til å rei se seg igjen. Sli ke om døm me tap kan i vers te fall føre til av vik ling av sel ska per.
Pet ro bras sin null to le ran se mot kor rup sjon var ikke verdt pa pi ret det var skre vet på, sy ste met ble ald ri iverk satt, det ble rett og slett gjemt bort i en skuff.
Bot på 671 mil li o ner pund
Et an net vel kjent sel skap som har hatt en null to le ran se mot kor rup sjon og som ikke har gjen nom ført et til freds stil len de anti- kor rup sjons-sty rings sy stem, er Rolls- Royce. 17. ja nu ar 2017 ila Bri tisk High Court en for mi da bel bot til sel ska pet på GPB 671 mil li o ner for kor rup sjon som had de vart i 25 år.8 Den øver ste le del sen had de ig no rert en kor rup sjons vars ler, de
6 The Wall Street Journal, 22.4.2015, tilgjengelig på www.
wsj.com/articles/brazils-petrobras-reports-nearly-17-bil- lion-impairment-on-assets-corruption-1429744336 7 BBC News, 23.5.2015, tilgjengelig på www.bbc.com/
news/world-latin-america-32428954
8 Dom Royal Court of Justice, Storbritannia: Serious Fraud Office vs Rolls-Royce plc og Rolls Royce Energy Systems Inc. sak nr: U20170036, 17. januar 2017,
had de mis lyk tes i å inn fø re et til freds stil- len de anti-kor rup sjons sy stem, de had de ut vist dår lig le del se, de had de for sømt in ter es se ne til sine in ter es sen ter, de had de ikke ut ført noen re le vant com pli ance- funk sjon in nen for anti-kor rup sjon, noen en he ter had de man gel på for stå el se for sine rol ler og det var ikke nok res sur ser til å be kjem pe kor rup sjon. Enda ver re, sel ska- pet had de ikke klart å ta vare på in ves to- re ne sine in ter es ser, og de had de ska det det iko nis ke nav net «Rolls-Royce», et navn som har blitt sy no nymt med «best of the best» i mer enn et år hund re.9
Dom me ren ut tryk te at «et ter forsk nin gen av dek ket de mest al vor li ge brudd på straf- fe lo ven in nen for be stik kel ser og kor rup- sjon»,10 el ler som DN ut tryk te det; «In du- stri ju ve len som ble skan da le sel skap».11 De full sten di ge kon se kven se ne av det te er ennå ikke helt av klart, men det er ikke uten ke lig at Rolls-Royce må bru ke man ge tiår før ef fek te ne av kor rup sjo nen er over.
Inn før te til tak
Da kor rup sjons sa ken kom på bor det, satte Rolls-Royce i verk om fat tende til tak for for bed ring. De gjor de in ter ne un der sø kel- ser og et ter fors king og satte blant an net i gang til tak for å end re sel skaps kul tu ren.
De sam ar bei det også med myn dig he te ne un der et ter forsk nin gen, et sam ar beid ret- ten de fi ner te som «eks tra or di nært». Til ta- ke ne gjor de at dom sto len ga sel ska pet en be ty de lig straf fe ra batt.12
Kan skje Rolls Royce’ an ti kor rup sjons po li- tikk og sy stem ble gjen glemt i han ske rom- met på den Rolls-Roycen som de ga bort sam men med 12 mil li o ner pund til søn- nen til den tid li ge re pre si den ten i In do ne- sia, for å vin ne kon trak ter for Rolls Royce fly mo to rer?13
tilgjengelig på www.judiciary.gov.uk/wp- content / uploads / 2017/01 / SFO-v-rolls-royce.pdf.
9 Dom Royal Court of Justice, Storbritannia: Serious Fraud Office vs Rolls-Royce plc og Rolls Royce Energy Systems Inc. sak nr: U20170036, 17. januar 2017, tilgjengelig på www.judiciary.gov.uk/wp- content / uploads / 2017/01 / SFO-v-rolls-royce.pdf.
10 Dom Royal Court of Justice, Storbritannia: Serious Fraud Office vs Rolls-Royce plc og Rolls Royce Energy Systems Inc. sak nr: U20170036, 17. januar 2017, tilgjengelig på www.judiciary.gov.uk/wp- content / uploads / 2017/01 / SFO-v-rolls-royce.pdf.
11 DN 28.1.2017.
12 Dom Royal Court of Justice, Storbritannia: Serious Fraud Office vs Rolls-Royce plc og Rolls Royce Energy Systems Inc. sak nr: U20170036, 17. januar 2017, tilgjengelig på www.judiciary.gov.uk/wp- content / uploads / 2017/01 / SFO-v-rolls-royce.pdf.
13 Dagens Næringsliv Magasinet, Lars Backe Madsen Stolthet og forbannelse, (Stolthet og forbannelse) 28 januar 2017. Side 20-27.
Tid li ge re pre si dent Ba rack Obama har kalt kam pen mot kor rup sjon en av de stør ste kam pe ne i vår tid.
110 års re nom mé
Rolls Roys har brukt i over kant av åtte mil li ar der kro ner bare på bø ter, et ter forsk- ning og opp ryd ding i kor rup sjons skan da- len. Da er tap av re nom mé som sel ska pet har brukt 110 år på å byg ge opp ikke tatt med.14 Had de sel ska pet i ste det brukt 1 %, el ler 0,1 % av det te be lø pet i pro ak- ti ve til tak for å be skyt te seg mot kor rup- sjon, så had de de an ta ge lig ikke vært i den ne si tua sjo nen.
Et til freds stil len de sty rings sy stem for anti- kor rup sjon el ler anti-be stik kel ser kre ver alt så mer enn bare en po li cy med null to le- ran se for kor rup sjon: det kre ver en re ell vil je av topp le del sen til å be kjem pe kor- rup sjon og be stik kel ser og en vil je til å gjen nom fø re et slikt sy stem i hele or ga ni- sa sjo nen.
Nors ke sel ska per
Som det frem går av Trans par en cy Interna- tionals nors ke domssamling, er det re la tivt man ge kor rup sjons sa ker i Norge, også i sel ska per som har null to le ran se for kor- rup sjon.15 På top pen tro ner Yara, som ak sep ter te en fo re taks bot for kor rup sjon på 295 mil li o ner kro ner.16
An svar
Anti-kor rup sjons reg le ne og hånd he vel sen blir stren ge re og det stil les sta dig tøf fe re krav til ei er sty ring og til le del sen. Et eks- em pel på et slikt ut vi det fo kus er et pri vat lov for slag fra Michael Tetzschner m.fl.
som in ne bæ rer at fore ta ket også kan straf- fes når hand lin gen er ut ført av noen som gjen nom sine tje nes ter el ler opp drag for fore ta ket må as so sie res med det. Sli ke as so- sier te per so ner kan både være sel ska per og in di vi der, her un der agen ter o.l. som ut fø- rer tje nes ter for el ler på veg ne av sel ska pet.
Et ter lov for slaget kan så le des ett sel skap bli straf fe an svar lig der om de bru ker en agent som er kor rupt17. Det er også en trend in ter na sjo nalt at le del sen i langt stør re ut strek ning enn tid li ge re stil les per son lig til an svar der som det har for gått kor rup- sjon og le del sen ikke har iverk satt til freds- stil len de anti-kor rup sjons til tak i for kant.
Le del sen har så le des et ikke ube ty de lig
14 Lexology, Rolls-Royce - Endelig litt selvskryt for britiske Serious Fraud Office? Tilgjengelig på www.lexology.com/
library/detail.aspx?g=6530858f-b350-4941-b477- 36c9abcd1839.
Sist besøkt 2.2.2017.
15 Transparency International, Korrupsjonsdommer 2003- 2015, tilgjengelig på http://transparency.no/wp-content/
uploads/Domssamling2015.pdf
16 Se Økokrim, www.okokrim.no/korrupsjon.
17 Representantforslag 67 L (2015-2016).
an svar og, som vist i Yaradommen, ut vik- lin gen går mot at den øver ste le del sen blir på lagt et be ty de lig an svar for å im ple men- te re og et ter le ve anti-kor rup sjon i virk som- he ten.
At straf fe ram men for grov kor rup sjon er ti år, un der stre ker ikke bare al vo ret av kor- rup sjon, men også ri si ko en som den øver- ste le del sen tar der som den ikke sør ger for at anti-kor rup sjons re gel ver ket et ter le ves fullt ut.
Pro ak ti ve til tak
Anti-kor rup sjons ar beid i en be drift el ler or ga ni sa sjon er kre ven de, og før s te steg er at le del sen har en re ell for stå el se og vil lig- het til å be kjem pe be stik kel ser og kor rup- sjon. For man ge kan anti-kor rup sjons ar- bei det være svært kre ven de, men når vi ser hva en kor rup sjons skan da le kan kos te sel ska pe ne i fak tis ke ut gif ter og tap av re nom mé, så vil kost na de ne være en lav for sik rings pre mie. Sel ska pe ne kan og bør inn fø re en rek ke pro ak ti ve til tak. Den nye ISO 37 001-stan dar den er et godt verk tøy for anti-kor rup sjons ar beid og i den ne lis tes det opp en rek ke til tak som sel ska pe ne kan/må inn fø re for å do ku men te re at de et ter le ver re gel verk om bl.a.:
Virk som he tens kon tekst
Virk som he ten må for stå sin in ter ne og eks ter ne kon tekst, hvem er de in ter ne og eks ter ne in ter es sen te ne re la tert til anti-kor- rup sjon og hva kre ves av dis se? Sel ska pet må ha over sikt over for hold som stør rel se, kom plek si tet, lo ka li se ring og lo ka le for- hold, for ret nings part ne re (her un der agen- ter), og lov krav som må et ter le ves i de for skjel lig lan de ne. Anti-kor rup sjons pro- gram met må være ri me lig og for holds mes- sig i for hold til sel ska pets kon tekst. Det te kan hø res ba nalt ut, men det kre ves fak tisk en grun dig øv el se for å stad fes te sel ska pets kon tekst i for bin del se med anti-kor rup- sjons pro gram met.
Ri si ko sty ring
Ri si ko sty ring er bæ re bjel ken i et hvert anti-kor rup sjons pro gram og in ten sjo nen må være å dan ne et so lid fun da ment for anti-kor rup sjons pro gram met. Uten en grun dig ri si ko sty ring vil sel ska pet ikke være i stand til å etab le re et til freds stil len de pro gram. ISO 37 001-stan dar den kre ver at kor rup sjons ri si ko en først iden ti fi se res, og når det er gjort må det fore tas en ana ly se, en vur de ring og der et ter pri ori te ring av de iden ti fi ser te ri si ko ene. Der et ter må det gjen nom fø res en eva lu e ring av in ter ne
kon troll ru ti ner og ri si ko ene for å kun ne re du se re ri si ko en for be stik kel ser og/el ler kor rup sjon. Hvor dan ri si ko sty rin gen gjen- nom fø res, er opp til det en kel te sel ska pet, men sel ska pet kan bru ke spe si el le kor rup- sjons ri si ko-in di ka to rer, som Trans par en cy International kor rup sjons in deks,18 det kan være fo kus på om rå der hvor det kre ves spe si el le li sen ser, byg ge til la tel ser el ler and re god kjen nin ger. Det kan også være fo kus på eks ter ne agen ter, kickback og bo nus av- ta ler og and re re le van te fak to rer. Først når sel ska pet har en klar for stå el se for ri si ko- ene in nen for be stik kel ser og kor rup sjon, kan det iverk set te til tak som in tern kon- troll, ri si ko mi ni ma li se ring, for bed ring av do ku men ta sjon og ru ti ner og and re pro ak- ti ve til tak. Det er vik tig at ri si ko bil det vi ser de fak tis ke ri si ko ene og at øv el sen ikke blir for om fat tende og kom pleks. Det er også vik tig at ri si ko bil det opp da te res fort lø pen de, da en ube ty de lig risk i dag kan være en stor risk i mor gen.
Le der skap og en ga sje ment
Den øver ste le del sen må vise le der skap og en ga sje ment og ISO 37 001-stan dar den er an ta ge lig den enes te stan dar den som på leg ger sty ret et klart an svar for hvor sty ret skal vise le der skap i form av god kjen- ning av anti-kor rup sjons po li cy, for sik re seg at sel ska pets stra te gi og anti-kor rup sjons- pro gram er i over ens stem mel se med hver- and re, føl ge opp et ter le vel se av anti-kor rup- sjons ar bei det, sør ge for til strek ke lig res sur- ser og ha over ord net opp syn. Også den dag li ge le del sen har en del plik ter og krav som må et ter le ves i for bin del se med anti- kor rup sjons pro gram met i virk som he ten, et an svar som ikke må un der vur de res. En av le del sens vik tig ste opp ga ver er å sør ge for en kul tur hvor det fak tisk er null to le ran se for kor rup sjon og hvor det te er im ple men- tert og et ter levd.
Antikor rup sjons po li cy
En anti-kor rup sjons po li cy er en an nen bæ re bjel ke i anti-kor rup sjons pro gram met og skal gjen spei le sel ska pets kon tekst, in klu si ve in ter es sen ter, ri si ko bil de, re gel- verk m.m. Ele men ter som bør inn tas i en slik po li cy, kan være at kor rup sjon og be stik kel ser er for budt, at anti-kor rup- sjons re gel ver ket skal et ter le ves, at det opp- ford res til vars ling og be kym rings mel din- ger, at det opp ford res til kon ti nu er lig for- bed ring og av viks rap por te ring og at det opp ly ses om kon se kven ser ved å ikke et ter- le ve po li cy en.
18 Se www.transparency.org/news/feature/corruption_per- ceptions_index_2016.
Rol ler og an svar
Det er vik tig at rol ler, an svars for de ling og ikke minst full mak ter er ty de li ge og kla re og at det fore lig ger kla re ret nings lin jer for til de ling av kon trak ter og li sen ser, inn kjøp og salg.
Støt te funk sjo ner, res sur ser, opp læ ring, be visst het mv.
For å im ple men te re et anti-kor rup sjons- pro gram som fak tisk vir ker, kre ves det res sur ser i form av per so nell og fi nan si el le res sur ser. Det kre ves kom pe tan se og opp- læ ring, in tern og eks tern kom mu ni ka sjon og ikke minst, det hjel per ikke med en po li cy om null to le ran se der som det mang- ler be visst het og en sunn kul tur. Når vi ser hvil ke kon se kven ser det har for Rolls Roys, som ikke had de brukt res sur ser på anti- kor rup sjon, vi ser det at kost na der som kre- ves for å etab le re og et ter le ve et til freds stil- len de anti-kor rup sjons pro gram, an s es som en mi ni mal for sik rings pre mie.
Due di li gen ce og div. kon troll funk sjo
ner
En hver or ga ni sa sjon som kan være ut satt for be stik kel ser og kor rup sjon og hvor ri si ko en for det te er me di um el ler høy, bør gjø re en due di li gen ce med fo kus på spe si- el le pro sjek ter, spe si el le trans ak sjo ner, spe- si el le ak ti vi te ter, spe si el le un der le ve ran dø- rer el ler agen ter el ler spe si el le land, og kan skje også på per so nell som er in vol vert i sli ke trans ak sjo ner. Det kan også være nød ven dig å vur de re re nom me et til le ve- ran dø rer og for ret nings part ne re, og det kan være nød ven dig å stad fes te hvem som er re el le ei e re.
Vi de re kan det være et lov krav om at det skal ut ø ves fi nan si el le kon trol ler og in tern- kon troll, men også krav til kon troll av ikke-fi nan si ell in for ma sjon i form av god- kjen ning av kon trak tø rer, til de ling av opp- drag, kva li tets sik ring av kon trak ter, åpen- het om an bud, kon troll av dat ter sel ska per, bak grunns sjekk av agen ter osv.
Kla re ret nings lin jer for ga ver, gjest fri
het, do na sjo ner og kost na der til til ret te
leg ging m.m.
Det kan være svært van ske lig å stad fes te hva som er ak sep ta belt og hva som er uak- sep ta belt når det gjel der ga ver, gjest fri het, kun de pleie etc. På ta le myn dig he te ne men te i en sak at tre mid da ger til en to tal ver di av kr 4737 over tre år var kor rup sjon. Sa ken end te opp i Høy es te rett som men te at det te var en ak sep ta bel kun de pleie. På den and re si den hen la på ta le myn dig he te ne sa ken mot en tid li ge re ord fø rer som først
tak ket ja til en dyr cruise tur, men som se ne re om be stem te seg da det ble på pekt at det te var kor rup sjon. Med et slikt dif fust re gel verk og prak sis er det eks tra vik tig at sel ska pe ne har gode ru ti ner og ret nings lin- jer som ty de lig gjør hva som kan ak sep te res og hva som ikke kan ak sep te res.
Det er også vik tig at sel ska pe ne har ty de- li ge reg ler når det gjel der kost na der til til ret te leg ging, eks em pel vis hvor en an satt må be ta le en uten landsk of fent lig per son et mind re be løp for å få til ba ke sitt pass.
I ut gangs punk tet er det for budt, men der som det skul le skje, så må det være tydelige ret nings lin jer, som rap por te ring til overordnede og kan skje myn dig he te ne, at det er åpen het, at det blir tatt inn i regn- ska pet og ført som ikke fra drags be ret ti get ut gift etc.
Vars ling
Gode og ak sep ter te vars lings ru ti ner er alfa og ome ga og det må være ak sep tert at an sat te og and re in ter es sen ter sen der be kym rings mel din ger og vars ler om tvil- som me og ulov li ge for hold uten å ri si ke re hevn og and re kon se kven ser. Der som det ikke er ak sept for vars le re, kan det ende opp som det gjor de med Rolls Royce hvor en an satt for søk te å vars le over fle re år til in gen nyt te.
Av vik, kor ri ge ren de til tak og kon ti nu er
lig for bed ring
Sel skap må ha på plass et av viks sy stem hvor det fak tisk er opp ford ret og ak sep tert fra le del sen at det mel des ifra om av vik på anti-kor rup sjons pro gram met. Uten en til freds stil len de av viks rap por te ring vil sel ska pet gå glipp av vik ti ge svak he ter og mis te mu lig he ten til å ut fø re kor ri ge ren de til tak. Det er også vik tig at sel ska pet har ru ti ner for kon ti nu er lig for bed ring av anti-kor rup sjons pro gram met. Det er ikke sik kert at det som fun ger te i går fun ge rer i mor gen.
Kon klu sjon
Sty re med lem mer og topp le de re bør stil le seg selv noen spørs mål: Har vi råd til en kor rup sjons skan da le og all den ne ga ti ve pub li si te ten det te vil le in ne bæ re? Har vi gjort nok for å for hind re be stik kel ser og kor rup sjon? Har vi gjort nok for å be skyt te våre in ves to rer, sty re med lem mer, topp le- de re, an sat te og and re in ter es sen ter? Har vi lagt ho det til an sat te på en hug ge stab be?
Har vi en klar for stå el se av alle usik ker he- ter og ri si ko er i for bin del se med be stik kel- ser og kor rup sjon og hva er gjort for å
re du se re ri si ko en? Har våre an sat te en til freds stil len de be visst het om anti-be stik- kel ser og anti-kor rup sjon? Har le del sen skapt en kul tur for anti-kor rup sjon og vars ling? Hva mer kan vi gjø re for å for- bed re vårt anti-be stik kel se og anti-kor rup- sjons pro gram? Er vi for be redt hvis myn- dig he te ne kom mer og ban ker på døra?
Ri si ko land ska pet in nen for kor rup sjon er i end ring til det ver re, og fle re ri si ko in di ka- to rer plas se rer kor rup sjon og tap av om døm me blant de ti høy es te risikoscena- riene for be drif ter.19 I til legg stram mer de fles te lan de ne opp sin anti-kor rup sjons lov- giv ning og sine straf fe re ak sjo ner be ty de lig, sam ti dig som straf fe an sva ret plas se res hos le del sen.
Det te be tyr at sel ska pe ne ikke har noe valg – de må være pro ak ti ve og be skyt te sine virk som he ter, sty re med lem mer, topp le- del se, an sat te, in ves to rer og and re in ter es- sen ter ved å inn fø re rik ti ge anti-kor rup- sjons- og anti-be stik kel ses sy ste mer. Som ISO 37 001-stan dar den ut tryk ker det, sli ke til tak må etab le res på grunn lag av stør rel sen på or ga ni sa sjo nen, lo ka li se rin- gen, dens trans ak sjo ner, ri si ko bil det, ak ti- vi te ter osv. Det er også vik tig å un der stre ke at sli ke til tak ikke bør være for kost ba re, tyn gen de og by rå kra tis ke, noe som igjen kan gjø re dem uover kom me li ge, el ler at de stop per virk som he ten. De kan hel ler ikke være så enk le og in ef fek ti ve at be stik kel ser lett kan opp stå. En ba lan se må opp nås, men til ta ke ne må være for holds mes si ge og ba sert på om sten dig he te ne i den en kel te virk som he ten. En po li cy med null to le- ran se for kor rup sjon som er gjemt bort i en skuff, er ikke nok.
Be tyd nin gen av FBI-ut ta lel sen om å til ta le topp le de re som ig no re rer sitt an svar for å etab le re og gjen nom fø re til freds stil len de anti-kor rup sjons sy ste mer, kan hel ler ikke gjen tas ofte nok.
Topp le de re som ikke sør ger for til freds stil- len de ru ti ner, do ku men ta sjon, res sur ser mv. for å be kjem pe be stik kel ser og kor rup- sjon i or ga ni sa sjo nen, dri ver en ri si ko sport hvor fall høy den kan være stor.
19 Allianz Risk Barometer, Top Business Risk 2014, tilgjen- gelig på www.agcs.allianz.com/assets/PDFs/Reports/
AllianzRiskBarometer2016.pdf.
