En kvantitativ studie av motiv for trening i friluft og i innendørs omgivelser
KR310L Masteroppgave i Idrett-‐, trener-‐ og lederprofesjon (60 studiepoeng)
Silja Annikki Ruud
Mai 2015
Universitetet i Nordland
Sammendrag
Introduksjon: Inaktivitet er et stort problem sett i et folkehelseperspektiv. Skillet mellom aktiv og inaktiv er stadig økende, og kun 3 av 10 oppfyller de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2014). De helsemessige og økonomiske konsekvensene kan bli fatale dersom denne trenden ikke snus. Kartlegging av hva som motiverer de som allerede er fysisk aktive, kan bidra til økt forståelse for hva som skal til for å motivere inaktive til en mer aktiv livsstil. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge hvilke typer treningsmotiv som forekommer hos personer som trener henholdsvis utendørs og innendørs. Jeg ønsket å se om de to utvalgene svarte forskjellig og om aldersgruppene innad i utvalgene hadde ulike motiv. Selvbestemmelsesteorien av E.L. Deci og R.M. Ryan brukes som hovedelement i det teoretiske rammeverket.
Metode: Spørreskjemaet SMS-II (Brière et al, 1995; Pelletier et al, 1995) ble benyttet for å måle treningsmotivasjon. Det totale utvalget besto av 418 respondenter i alderen 15-79 år, hvorav 207 trente utendørs og 211 innendørs. Utvalget ble delt inn i følgende aldersgrupper:
ungdommer (15-24 år), unge voksne (25-44 år), voksne (45-64 år) og eldre (65+).
Respondentene ble rekruttert på lokale treningssenter, gjennom idrettslag, ute i marka og gjennom utvalgte facebookgrupper. SMS-II består av seks faktorer, der hver faktor er representert med tre utsagn. Faktorene er indre motivasjon, integrert regulering, identifisert regulering, introjeksert regulering, ytre regulering og amotivasjon. Utsagnene er rangert med en skalering fra 1-7, der 1 beskrives som ”Ikke riktig i det hele tatt” og 7 som ”Helt riktig”.
For å se om det var forskjeller mellom utvalgene ble det benyttet enveis variansanalyse (ANOVA, One Way Analysis of Variance) med signifikansnivå på 5 %. Testen Cronbachs alfa ble benyttet for å teste om faktorene i SMS-II var stabile nok til å brukes.
Resultat: Reliabilitetskoeffisienten til introjeksert regulering var uakseptabel og faktoren blir derfor ikke diskutert. Faktoren integrert regulering hadde lav, men akseptabel verdi. Begge gruppene scorer høyt på de fire mest selvbestemte formene for motivasjon, utendørsgruppen noe høyere enn innendørsgruppen. Ingen av gruppene scorer høyt på ytre regulering og amotivasjon. Variansanalysen viser at det er signifikante forskjeller på treningsmotivasjon mellom utvalgene. Dette gjelder faktorene indre motivasjon og integrert regulering, der
utendørsgruppen scorer høyere enn innendørsgruppen på begge faktorene. For innendørsgruppa var det signifikant forskjell mellom unge voksne og eldre for amotivasjon (p=.004) og praktisk signifikant forskjell mellom unge voksne og eldre for ytre regulering (p=.056). Eldre scorer høyere på begge faktorer. For utendørsgruppa var det signifikant forskjell mellom ungdommer og eldre for indre motivasjon (p=.014) og praktisk signifikant forskjell mellom unge voksne og eldre for integrert regulering (p=.003). Eldre scorer lavere på begge faktorer.
Diskusjon: Resultatet viser at de som trener utendørs scorer signifikant høyere på indre motivasjon enn de som trener innendørs. Tidligere forskning viser at trening i friluft gir økt trivsel, bedre humør, redusert stress og bedre selvbilde (Barton et al, 2009; Brymer et al, 2010; Ryan et al, 2010; Depledge et al, 2011; Mitchell, 2012; Pasanen et al 2014), faktorer som ofte er til stede hos indre motiverte. Slike personer har en oppfattelse av selvbestemthet, kompetanse og frivillig deltakelse og det er større sannsynlighet for at de forplikter seg langvarig til fysisk aktivitet (Deci & Ryan, 2000; Wilson et al, 1004; Duncan et al, 2010).
Indre motivasjon karakteriseres også av glede og interesse for en aktivitet (Ryan & Deci, 2002). De som trener innendørs scorer høyest på identifisert regulering av alle faktorene, men det var ikke statistisk signifikant forskjell sammenlignet med utendørsgruppa. Høy score på identifisert regulering samsvarer med tidligere forskning som er gjennomført på personer som trener på treningssenter. Ytre motiverte har ofte mål som går på utseende/vekt, belønninger og anerkjennelse (Drummond & Lenes, 1997; Kilpatrick et al, 2010; Mullen & Whaley, 2010). Ytre motivasjon kan virke kontrollerende og fører sannsynligvis til et kortere treningsengasjement (Pelletier et al, 2001; Matsumoto & Takenaka, 2004).
For å øke aktivitetsnivået til befolkningen generelt, bør tiltak rettet mot fysisk aktivitet legges opp på en måte som fremmer autonomi, kompetanse og tilhørighet; de tre grunnleggende behovene som beskrives i selvbestemmelsesteorien. Disse faktorene viser seg å fremme indre motivasjon, som i følge forskning er essensielt for å forplikte seg til trening over tid. Min undersøkelse viser at de som trener utendørs er mer indre motiverte enn de som trener innendørs. Ser vi dette i lys av tidligere nevnt forskning, vil det være større sjanse for at utendørs trening gir en lengre treningsforpliktelse.
Forord
Denne masteroppgaven ble utarbeidet som et ledd i utdannelsen Master i idrett-, trener- og lederprofesjon ved Universitetet i Nordland. Jeg har hatt interesse for både folkehelse og motivasjonsteori i mange år, og med dette prosjektet har jeg fått muligheten til å fordype meg ytterligere i emnene.
Prosessen med masteroppgaven har vært lærerik, spennende og periodevis intens. Selv om uventede hindre har dukket opp underveis, har jeg trivdes svært godt med å jobbe med dette prosjektet. Jeg ser i etterkant at kunnskap om motivasjon er anvendelig i flere situasjoner enn i treningssammenheng og jeg vil absolutt dra nytte av denne kunnskapen senere i livet.
En stor takk til Arne Martin Jakobsen som har vært en hjelpsom, dyktig og tilstedeværende veileder gjennom hele prosessen. I tillegg ønsker jeg å takke venner, familie og flinke medelever for god støtte når jeg har slitt som mest.
Universitetet i Nordland, 14. mai 2015
Silja Annikki Ruud
Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING ... 7
1.1 Bakgrunn for valg av tema ... 7
1.2 Problemstilling ... 8
1.2.1 Definisjoner ... 9
1.3 Oppgavens oppbygging ... 10
2 TEORI ... 11
2.1 Motivasjon ... 11
2.2 Self-‐Determination Theory ... 12
2.2.1 Kognitiv Evaluering/Cognitive Evaluation Theory ... 13
2.2.2 Organisk integrasjon/Organismic Integration Theory ... 14
2.2.3 Kausal orientering/Causality Orientation Theory ... 18
2.2.4 Grunnleggende psykologiske behov/Basic Needs Theory ... 19
2.2.5 Målinnhold/Goal Contents Theory ... 19
2.3 Self-‐determintation Theory og fysisk aktivitet ... 20
2.4 Flyt-‐teorien ... 23
2.5 Trening i friluft ... 25
2.6 Trening innendørs ... 26
2.7 Påvirkning av konkurranse ... 28
2.8 Fysisk aktivitet og alder ... 29
3 METODE ... 31
3.1 Valg av forskningsdesign og metode ... 31
3.1.1 Kvantitativ metode ... 32
3.1.2 Survey design ... 32
3.2 Instrumentet ... 33
3.2.1 Spørreskjemaets oppbygning ... 33
3.2.2 Målenivå ... 35
3.2.3 Validitet ... 36
3.2.4 Reliabilitet ... 37
3.3 Utvalget ... 38
3.3.1 Valg av informanter ... 38
3.3.2 Beskrivelse av utvalget i dette prosjektet ... 39
3.4 Prosedyre ... 41
3.5 Behandling av datamateriale ... 42
3.5.1 Variansanalyse ... 43
3.5.2 Mulige feilkilder ... 44
3.6 Forskningsetikk ... 44
4 RESULTATER OG ANALYSE ... 45
4.1 Reliabilitetstesting ved Cronbachs Alfa ... 45
4.2 Variansanalyse ... 46
4.2.1 Forskjeller i motiv mellom utvalgene ... 46
4.2.2 Forskjeller i motiv mellom aldersgruppene ... 48
4.3 Oppsummering av resultater ... 50
5 DISKUSJON ... 52
5.1 Forskjeller og likheter mellom utvalgene ... 52
5.1.1 Indre motivasjon ... 52
5.1.2 Integrert regulering ... 53
5.1.3 Identifisert regulering ... 55
5.1.4 Ytre regulering ... 55
5.1.5 Amotivasjon ... 56
5.2 Motiv for utendørs trening ... 57
5.3 Motiv for innendørs trening ... 58
5.4 Forskjeller i motiv mellom aldersgrupper ... 61
5.5 Oppsummering av hypoteser ... 62
6 AVSLUTNING ... 63
6.1 Oppsummering ... 63
6.2 Sluttord og tanker om fremtidig arbeid ... 64
KILDER ... 66
VEDLEGG ... 72
Tabeller og figurer
Figur 2.1. Fremstilling av teorien om selvbestemmelse. Beskriver hovedtrekkene i tre miniteorier: kognitiv evaluering, organisk integrasjon og grunnleggende psykologiske behov (Jakobsen, 2012)………... 15Figur 2.2. Fremstilling av flowkurven. Beskriver balansen mellom utfordringer og ferdigheter (Jakobsen, 2012)………... 24
Tabell 2.1: Andel kvinner og menn som rapporterer at de trener på helsestudio/treningssenter (%) (Helsedepartementet, 2014)………... 27
Tabell 2.2: Aldersfordeling av kvinner og menn som trener på det største treningssenteret i Bodø (%)……… 27
Tabell 2.3: Andelen som oppfyller anbefalingene (150 min/uke MPA eller 75 min/uke VPA) for fysisk aktivitet etter alder (år) (Helsedirektoratet, 2014)……….. 30
Tabell 3.1: Gruppeoversikt over utsagn fra spørreskjemaet……… 34
Tabell 3.2: Viser laveste og høyeste alder, gjennomsnittsalder og standardavvik for begge utvalg………. 39
Figur 3.1: Fordeling i aldersgrupper for begge utvalg, vist i %... 39
Figur 3.2: Fordeling i kjønn for begge utvalg, vist i %... 40
Figur 3.3: Fordeling i utdanning for begge utvalg, vist i %... 40
Tabell 3.3: Antall som oppgir å delta i konkurranser, fordelt i aldersgrupper………... 41
Tabell 4.1: Alfaverdi for faktorene som var representert i spørreskjemaet………. 45
Tabell 4.2: Forskjeller i motiv for de som trener innendørs og utendørs. Viser signifikansscore (Sig.), antall respondenter (N), gjennomsnitt (Mean), standardavvik (SD) og øvre og nedre scoregrense. ……….. 46
Figur 4.1: Grafisk fremstilling av gjennomsnittsscore fordelt på type trening…………... 47 Tabell 4.3: Forskjeller i motiv for de ulike aldergruppene. Viser signifikansscore (Sig.), antall
respondenter (N), gjennomsnitt (Mean) og standardavvik (SD)………... 48 Figur 4.2: Grafisk fremstilling av gjennomsnittsscore for innendørsgruppa fordelt på
aldergrupper……….. 49 Figur 4.3: Grafisk fremstilling av gjennomsnittsscore for utendørsgruppa fordelt på
aldersgrupper………. 50
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn for valg av tema
Temaet for oppgaven er motivasjon for innendørs og utendørs trening. Forskning viser at fysisk aktivitet virker forebyggende på livsstilssykdommer som helse- og karsykdommer, kreft, diabetes og overvekt (Folkehelseinstituttet, 2012). Også media har et stadig økt fokus på trening og dets helsegevinster, samtidig som det viser seg at andelen inaktive øker i den vestlige verden. På tross av at inaktivitet er den fjerde største risikofaktoren på verdensbasis for dødelighet (WHO, 2014), er det likevel en stor andel som velger å være inaktive. Det ser heller ikke ut til at bedre tilgang til treningssentre landet over motiverer inaktive til å komme seg i aktivitet. I følge Helsedirektoratet (2014) er det kun 3 av 10 av den voksne befolkningen som oppfyller de nasjonale anbefalingene om minst 150 minutter ukentlig moderat aktivitet (MPA) eller 75 minutter ukentlig hard aktivitet (VPA). Breivik & Hellevik (2013) beskriver hvordan Norges befolkning har fått dårligere helse de siste 30 årene på tross av at de er mer fysisk aktive på fritiden. Årsakene til dette kan være at det er færre som driver med manuelt arbeid, det gjøres mer stillesittende fritidsaktiviteter og det kjøres mer bil enn før. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå (Vaage, 2008) avkrefter også myten om spreke nordmenn;
sammenlignet med andre land i Europa ligger Norge i bunnsjiktet i forhold til daglig fysisk aktivitet. Selv om befolkningen bruker mye fritid på idrett og friluftsaktivitet, brukes lite til reising med sykkel eller til fots. Ulike hjelpemidler har gjort hverdagen mindre fysisk krevende. I tillegg er mange blitt mer stillesittende mellom treningene i den tro at de får nok aktivitet gjennom treningen (Breivik & Rafoss, 2012).
Økt total aktivitet i befolkningen vil være svært heldig i et folkehelseperspektiv. For å kunne nå de inaktive personene i samfunnet er det viktig å forstå hvorfor noen velger å trene og hva som gjør at noen klarer å gjøre en varig livsstilsendring. Ved å kartlegge motiv for trening og fysisk aktivitet vil det være lettere å implementere tiltak som engasjerer befolkningen til fysisk aktivitet ut livet. Deci og Ryan beskriver i sin selvbestemmelsesteori at tilfredsstillelse av grunnleggende psykologiske behov kan lede til indre motivasjon (Ryan & Deci, 2007).
Videre presiserer de at personer med indre motivasjon forplikter seg til trening i større grad og i lengre tid enn de som er ytre motiverte. For de som arbeider med folkehelse og idrett generelt er det avgjørende å vite hvilke faktorer som spiller inn på menneskers motivasjon.
Det finnes en rekke studier som er gjennomført om trening og motivasjon. Det er blant annet blitt sett på hvordan ulike typer motivasjon påvirker standhaftighet (Ferrer-Caja & Weiss, 2000; Thogersen-Ntoumani & Ntoumanis, 2006; Vallerand & Young, 2014), utbrenthet (Lonsdale et al, 2009) og trivsel (Ryan & La Guardia, 2000; Maltby & Day, 2001; Edwards et al, 2004). I tillegg påpekes nødvendigheten av å ta hensyn til alder og kjønn (Brunet et al, 2010; Egli et al, 2011) ved igangsetting av tiltak for inaktive.
I undersøkelsen har jeg valgt å fokusere på to hovedgrupper – de som trener hovedsakelig innendørs/på treningssenter og de som trener hovedsakelig utendørs/i friluft. Hensikten var å undersøke motivene til de to utvalgene og se om det var forskjeller i indre og ytre motivasjon.
I tillegg ønsket jeg å se om treningsmotivene varierte ut i fra alder. Undersøkelsen min vil forhåpentligvis lede til informasjon som kan ha en viss kunnskapsfunksjon for samfunnet, i og med at jeg ønsker å videreutvikle eksisterende kunnskap innenfor valgt emne. I tillegg vil oppgaven ha en utdanningsfunksjon for meg selv, siden prosessen vil gi meg økt forskerkompetanse.
1.2 Problemstilling
Som ivrig langdistanseløper på mosjonistnivå har jeg tilbragt mange treningstimer langs landeveien, på fjellet og på tredemølla. For min egen del har innendørstreninga vært et middel for å nå et bestemt mål som oppnås utendørs. Treningsstudioet har vært en grei substitutt ved glatt holke og ekstremvær, men har aldri gitt meg samme gleden som å løpe ute i det fri. I arbeidet som klinisk fysioterapeut og bedriftsfysioterapeut møtte jeg mange som hadde muskel- og skjelettplager som følge av livsstilen sin. Flere av disse var umotiverte for egentrening og jeg prøvde stadig å finne nye metoder for å motivere klientene. Denne erfaringen i tillegg til min egen treningserfaring har gjort meg nysgjerrig på å gå i dybden på treningsmotivasjon og jeg har kommet frem til følgende problemstilling:
Hvilke typer treningsmotiv har de som trener hovedsakelig innendørs og de som trener hovedsakelig utendørs?
Med bakgrunn i min førforståelse om treningsmotivasjon tror jeg at de som trener hovedsakelig utendørs er mer indre motiverte enn de som trener innendørs. I tillegg tror jeg at ulike aldersgrupper svarer forskjellig på utsagn om ytre og indre motiv. Jeg har satt opp to hypoteser for å undersøke om antakelsene stemmer:
Hypotese 1: Det er ingen forskjeller i treningsmotiv mellom de som trener innendørs og de som trener utendørs.
Hypotese 2: Det er ingen forskjeller i treningsmotiv mellom ungdommer, unge voksne, voksne og eldre.
1.2.1 Definisjoner
Trening: Begrepet trening kan bety forskjellig fra person til person. Noen anser harde løpeturer som trening, mens andre oppfatter hagearbeid og rolig gange som trening. I dette studiet har jeg valgt å ha et relativt bredt syn på trening, spesielt for å inkludere de som er fysisk aktive utendørs. Det vil si at jeg har valgt å anse moderat og intensiv sykling, fjellturer og rask gange som trening fordi mange bruker disse aktivitetsformene for å holde seg i form.
I tillegg inkluderes trening i utendørs idretts- og rekreasjonsanlegg som lysløype og bearbeidet skogsvei. Innendørs trening inkluderer gruppetimer og individuell kondisjons- og styrketrening på treningssenter.
Hovedsakelig: De færreste trener utelukkende innendørs eller utendørs. Med ”hovedsakelig”
menes over 50 % av tiden man bruker på den bestemte treningsformen i løpet av et år.
Motiv: Med motiv menes en persons individuelle mål for en bestemt handling eller adferd.
Motiv er domenespesifikt og kan sjelden generaliseres til å gjelde alle handlingene til en person (Ingledew & Markland 2008).
1.3 Oppgavens oppbygging
I teorikapittelet har jeg valgt å legge hovedvekten på selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan. I tillegg presenteres relevant litteratur innenfor motivasjon, flytteorien til Csikszsentmihalyi, trening i forhold til ulike aldre, trening innendørs og utendørs og konkurranseaspektets påvirkning på motivasjon. De fleste av artiklene som brukes i oppgaven er hentet fra søkemotorene ERIC, PubMed, Sage Journals, Taylor & Francis Online og Wiley Online Library. For å finne artiklene brukte jeg ulike kombinasjoner av søkeordene environment, exercise, extrinsic motivation, fitness center, intrinsic motivation, leisure time, motivation, nature, outdoor activity, persistence, physical activity, sport, well- being. I tillegg er det brukt relevante fagbøker innenfor idrett, psykologi, sosiologi og samfunnsfag.
I metodekapittelet presenteres og forsvares valg av vitenskapelig metode og forskningsdesign. Deretter beskrives måleinstrumentet, prosedyren, utvalget og behandling av innsamlet datamateriale. Reliabilitet, validitet og forskningsetikk er også lagt innunder metodedelen.
I resultatkapittelet presentes resultatene fra undersøkelsen i form av tabeller og figurer. I diskusjonskapittelet ser jeg på resultatene i lys av problemstillingen, hypotesene, presentert teori og tidligere forskning. Jeg vil ta utgangspunkt i ulike typer motivasjon når jeg sammenligner svarene til de to utvalgene. Både forskjeller og likheter presenteres.
Avslutningsvis kommer en oppsummering av undersøkelsen og egne tanker om videre arbeid innenfor temaet.
2 TEORI
I følgende kapittel ønsker jeg å presentere teori som er relevant for min oppgave.
Hovedvekten er lagt på selvbestemmelsesteorien til Edward L. Deci og Richard M. Ryan.
2.1 Motivasjon
Det er ingen tvil om at trening krever en form for motivasjon, om det nå er på høyt eller lavt prestasjonsnivå. Det finnes en rekke definisjoner og teorier om motivasjon som kan brukes i ulike situasjoner. Ryan og Deci (2000) beskriver motivasjon som en drivkraft som fører til handling. En person som verken har drivkraft eller interesse til en handling karakteriseres derfor som amotivert. Sage (1977) har en lignende definisjon på motivasjon:
”Motivation is the direction and intensity of effort.”
”Direction” refererer til om et individ tiltrekkes av eller søker bestemte situasjoner, mens
”intensity” referer til hvor mye innsats som legges i situasjonen eller handlingen. Weinberg
& Gould (2011) påpeker at en kombinasjon av personlighetstrekk og situasjonelle faktorer påvirker et individs motivasjon.
Deci og Ryans sosialkognitive Self-Determination Theory forklarer handlinger ut i fra tre grunnleggende psykologiske behov; autonomi, kompetanse og tilhørighet. De skiller mellom indre motivasjon, ytre motivasjon og amotivasjon (Atkinson et al, 1996), der indre motivasjon karakteriseres av tilfredshet, lyst, kompetanse og – i idrettssammenheng – et ønske om å fortsette med aktiviteten (Ryan & Deci, 2002) og er nært knyttet opp mot Csikszentmihalyis (1975) teori om flyt.
2.2 Self-Determination Theory
Jeg har valgt å bruke Self-Determination Theory som hovedelementet i det teoretiske rammeverket til oppgaven. Denne teorien gir en inngående beskrivelse av hvordan indre og ytre motivasjon kan påvirke deltakelse og engasjement i fysisk aktivitet.
De fleste atleter og mosjonister har personlige motiv for å trene. Motivene varierer, men kan stort sett deles inn i undergrupper. En av de vanligste inndelingene av motivasjon er basert på Edward Deci og Richard Ryans (1985) sosialkognitive Self-Determination Theory (SDT) eller selvbestemmelsesteorien, der de deler inn motivasjon i et spekter fra amotivasjon til indre motivasjon (Pelletier et al, 2013). Det finnes ulike grader av motivasjon i tillegg til ulike typer av motivasjon. SDT deler motivasjon inn i ren indre motivasjon, fire ulike typer av ytre motivasjon og amotivasjon. Indre motivasjon referer til en interesse for selve aktiviteten, mens ytre motivasjon oppstår når personen gjør handlingen for å oppnå en form for belønning utenom aktiviteten. Inndeling av ytre motivasjon er gjort på bakgrunn av hvor autonom og internalisert handlingen er (Ryan & Deci, 2000).
Indre motivasjon som fenomen ble først anerkjent ved eksperimentelle studier av dyrs adferd.
White (1959) så at flere arter viste engasjement, nysgjerrighet og lekenhet selv uten ytre belønninger. Denne spontane adferden virket å komme som følge av positive erfaringer i forbindelse med fysisk aktivitet og utvikling av evner. I følge SDT (Ryan & Deci, 2002, 2007) har også mennesker en medfødt tilbøyelighet til indre motivasjon i den forstand at mennesker er aktive organismer som ønsker å utvikle seg selv gjennom å oppsøke og overvinne passende utfordringer. Gjerne da som et middel for å oppleve tilhørighet i en gruppe eller et felleskap. En direkte konsekvens av SDT er at mennesker ønsker å forfølge mål, områder og relasjoner som støtter og tilfredsstiller de psykologiske behovene (Deci &
Ryan, 2000). Utviklingen må sees på som en dynamisk prosess, da den kan hemmes eller fremmes ut i fra den sosiale konteksten individet befinner seg i. Med andre ord er tilstrekkelig sosial støtte en viktig faktor for den naturlige tendensen til fysisk og psykologisk utvikling (Deci & Ryan, 1985). Dette gjør SDT til en organisk, dialektisk modell.
Gjennom flere år har SDT utviklet seg til å bli en samling av miniteorier, der hver miniteori tar for seg et bestemt fenomen (Ryan & Deci, 2002). Miniteoriene har det til felles at de har fokus på de grunnleggende psykologiske behovene; kompetanse, autonomi og tilhørighet
(Ryan & Deci, 2002). Tilfredsstillelse av de grunnleggende behovene er avgjørende for trivsel, integritet og personlig vekst hos et individ (Ryan & La Guardia 2000). Behovet for kompetanse dekkes når et individ får optimale utfordringer som samsvarer med egne ferdigheter. Resultatet er økt mestringsfølelse hos individet. Dette samsvarer også med flyt- teorien som beskrives senere. Ved å ha tilknytning og nærhet til menneskene rundt seg opplever individet tilhørighet. Autonomi oppnås når individet får ta egne valg og handle på en måte som stemmer overens med egne interesser og verdier (Ryan & Deci, 2002; Pelletier et al, 2013). Videre beskriver Deci & Ryan (1985) at det er sammenheng mellom opplevelse av autonom støtte og grad av indre motivasjon.
2.2.1 Kognitiv Evaluering/Cognitive Evaluation Theory
Teorien om kognitiv evaluering, eller Cognitive Evaluation Theory (CET), beskriver hvordan ulike sosiale kontekster og belønninger kan påvirke indre motivasjon. Resultatet ved bruk av belønninger er enten økt eller redusert indre motivasjon. Belønninger og tilbakemeldinger som fører til økt mestringsfølelse kan øke indre motivasjon dersom behovet for kompetanse blir tilfredsstilt (Ryan & Deci, 2000). Videre påpeker Deci & Ryan (1985) at opplevelse av kompetanse ikke vil føre til økt indre motivasjon dersom individet mangler følelse av autonomi i handlingen. Situasjoner preget av kontroll og ytre press vil virke hemmende på indre motivasjon i og med at det undergraver følelse av autonomi. Når individet opplever at situasjonen ikke er selvbestemt, gjennomføres heller ikke handlingen som følge av lyst og glede over aktiviteten, men som følge av en ytre faktor (Ryan & Deci 2002). For å oppnå høy indre motivasjon må altså både behovet for kompetanse og autonomi tilfredsstilles.
Deci & Ryan (1985) beskriver to ulike tilnærmingsmåter i situasjoner som krever veiledning eller tilbakemelding. Hovedtrekkene ved tilnærmingsmåtene er at de enten er av informerende eller kontrollerende art. En metaanalyse gjennomført av Deci, Koestner &
Ryan (1999) beskriver hvordan sosiale kontekster med kontrollerende elementer (belønninger, priser, ros) underminerer de mer selvbestemte formene for motivasjon. En signifikant annen som har en væremåte som uttrykker autoritet og tvang vil undertrykke følelsen av at handlingene gjennomføres av egen fri vilje. Dersom den signifikante andre er støttende, inkluderende og oppfordrer til fri tenking, kan denne autonomistøttende oppførselen føre til reguleringer som er indre motivert. En trener som er informerende i stedet for kontrollerende vil ta hensyn til behovene og følelsene til den som skal motta
informasjonen og på den måten bidra til at mottakeren beholder eller oppnår følelse av kompetanse. Én enkelthendelse er nok til å føre til et skifte i en persons motivasjon (Deci &
Ryan, 1985). I treningssentersammenheng kan en oppmuntrende og inkluderende instruktør bidra til at medlemmer opplever treningsglede og mestringsfølelse. Dette kan gjøres ved å gi konstruktive tilbakemeldinger, ros ved god innsats og involvere personen i planlegging av fremtidig trening.
I forhold til min problemstilling er den sosiale konteksten en viktig del av oppgaven i og med at miljøet (innendørs og utendørs) kan sies å være en del av det sosiale elementet. I undersøkelsen vil jeg ikke få direkte svar på hvilke belønninger respondentene oppnår i forbindelse med treningen. Det jeg derimot vil kunne si noe om er om respondentene i en av gruppene er mer indre motivert enn i den andre gruppa. Her vil CET kunne bidra til å gi meg forståelse for hvordan miljøet i utendørs trening og miljøet i treningssenter kan påvirke treningsmotivasjonen og opplevelsen av aktiviteten. Samtidig må jeg være forsiktig med å trekke bastante slutninger om at det er miljøet som bestemmer motivasjonen.
2.2.2 Organisk integrasjon/Organismic Integration Theory
Miniteorien om organisk interaksjon (OIT) beskriver hvordan mennesket har en medfødt tendens til å integrere og internalisere ytre motiv. Internaliseringen er en psykologisk prosess der egenskaper og innstillinger som opprinnelig ikke var en del av personen, blitt tatt opp og integrert som en del av selvbildet. Graden av internalisering avhenger i stor grad av opplevd autonomi og det sosiale miljøet rundt personen (Ryan & Deci, 2002).
I motsetning til andre teorier om internalisering, ser OIT på denne prosessen som et kontinuum og ikke en dikotomi. Dikotomi karakteriseres som ”svart-hvitt” eller ”enten- eller”, der elementene utelukker hverandre gjensidig (Tranøy, 2011). Elementene i et kontinuum kan derimot gli mer over i hverandre. Jo mer en regulering er internalisert, desto mer blir det en del av det integrerte jeg-et og gir et større grunnlag for selvbestemt adferd.
Reguleringer som ikke er integrert i selvet, vil fungere som kontrollert form for ytre motivasjon med varierende grad av opplevd autonomi (Ryan & Deci, 2002). Nedenfor presenteres OIT som en modell som viser ulike typer regulering for ytre motivasjon.
Figur 2.1. Fremstilling av teorien om selvbestemmelse. Beskriver hovedtrekkene i tre miniteorier:
kognitiv evaluering, organisk integrasjon og grunnleggende psykologiske behov (Jakobsen, 2012).
Helt til høyre i figur 2.1 finner vi amotivasjon. I denne tilstanden har ikke individet noe hensikt eller ønske om å handle. Amotivasjon oppstår når individet ikke føler seg kompetent nok til oppgaven, når individet ikke ser verdien i oppgaven eller dersom resultatet av oppgaven er likegyldig for individet (Ryan & Deci, 2000). I forhold til mitt prosjekt kan dette være respondenter som ikke ser hensikten med trening eller det kan være at de ikke føler seg kompetente til å drive med noe form for idrett eller fysisk aktivitet. Det kan være på bakgrunn av tidligere erfaringer – de har forsøkt seg på en idrett, men ikke lykkes – eller det kan være som følge av manglende erfaring med fysisk aktivitet. Det kan også hende at de ikke bryr seg om resultatene trening gir, verken fordeler som kan sies å være ytre (veltrent kropp, anerkjennelse eller belønning) eller indre motivert (økt velvære og glede).
Den midterste delen av modellen består av fire typer reguleringer av ytre motivasjon med varierende grad av autonomi. Nærmest amotivasjon finner vi ytre regulering, som er den minst autonome formen for ytre motivasjon. Denne formen for motivasjon blir ofte sett på som motsatsen til indre motivasjon. Ytre regulerte personer gjennomfører handlinger for å få belønning eller for å unngå straff (Ryan & Deci, 2002). For eksempel for å få ros fra en signifikant annen eller for å unngå straffetrening. Denne teorien er nært beslektet med teorien om operant betinging (f.eks. B.F. Skinner, 1938), der individets handlinger blir påvirket av konsekvensene av handlingen. Handlinger som er ytre regulert oppleves ofte som kontrollert eller fremmedgjort (Cassidy et al, 2004). I treningssammenheng kan dette være personer som har fått beskjed fra legen om at de må begynne å trene på grunn av plager eller sykdommer de har fått som følge av inaktivitet. Det kan også være personer som i utgangspunktet ikke er interessert i trening, men som opplever et press fra klassekamerater, foreldre, kollegaer, kjærester eller media om et visst utseende eller en viss livsstil.
Introjeksjonsregulering er en type ytre motivasjon som er noe mer internalisert enn ytre regulering. Den indre reguleringen er fortsatt av kontrollerende art og er ikke blitt integrert i selvet, og oppleves derfor ikke som selvbestemt (Ryan & Deci, 2000). Forskjellen mellom introjeksjonsregulering og ytre regulering er at personen kjenner til sanksjonene fra før og handler på automatikk for å unngå straff eller oppnå belønning. Ofte kommer straffen eller belønningen fra personen selv i form av skyldfølelse eller angst eller styrket selvtillit og stolthet for å oppnå en viss standard (Ryan & Deci, 2007). Jeg kan tenke meg til at flere av mine respondenter havner i denne kategorien. Kanskje særlig de som deltok på undersøkelsen i starten av januar. Det er ikke sjelden at trening blir gjennomført for å kvitte seg med ekstra kilo eller for å kunne unne seg noe ekstra godt etter trening. De kjenner til både de negative konsekvensene av å ikke trene og de positive konsekvensene dersom de gjennomfører treningen. Straffen ved å ikke trene kan komme i form av dårlig samvittighet og redusert selvtillit.
En mer selvbestemt form for ytre motivasjon er identifisert regulering. Personen forstår hensikten med aktiviteten og verdsetter den. Gjennom å identifisere seg selv med aktiviteten oppleves større valgfrihet og selvbestemthet. Aktiviteten behøver ikke å oppleves som særlig interessant eller morsom, men personen forstår at innsatsen er verdt resultatet (Ryan & Deci, 2002, 2007). Det kan for eksempel være en langdistanseløper som gjennomfører
styrketrening som i utgangspunktet ikke oppleves interessant. Personen forstår at dette er et tiltak som gjør at løpsprestasjonen kan øke og at det virker skadeforebyggende. Kanskje denne utøveren i tillegg driver med annen alternativ trening, men dette er en autonom avgjørelse og gjennomføres hvor og når utøveren selv ønsker. Selve adferden er ytre motivert og av instrumentell karakter, men handlingen er samtidig verdsatt. Motivasjonen bak slike handlinger kan også være et ønske om å utvikle andre sider (f eks bli tøffere, bygge karakter og/eller viljestyrke), ikke nødvendigvis de fysiske sidene ved treningen.
Den mest autonome formen for ytre motivasjon er integrert regulering. Integrasjonen skjer når identifiseringen er fullstendig assimilert til selvet. Altså når handlingen stemmer fullstendig overens med personens egne verdier, mål og behov. Forskjellen mellom indre motivasjon og integrert regulering er at handlingene fortsatt har instrumentell verdi og gjøres for å oppnå personlige utfall eller resultat. For eksempel kan en person ha en voldsom lidenskap for en aktivitet (som løping) og opplever at aktiviteten er en så stor del av livet at den er med på å forme personens identitet (det å være løper beskriver hvem personen er).
Likevel er det fortsatt små aspekter ved aktiviteten (som styrketrening) som ikke alltid oppleves som morsomme. Indre motivasjon derimot kjennetegnes av glede og iboende interesse for å gjennomføre selve aktiviteten (Ryan & Deci, 2002). Dersom en person løper på fjellet fordi det er morsomt og gir en følelse av velbehag er det den indre motivasjonen som er fremtredende.
Sosiale normer og regler blir stadig internalisert gjennom livsløpet. Modellen (figur 2.1) beskriver hvordan selvbestemmelse og opplevelse av kompetanse kan føre til et skifte fra ytre til indre motivasjon eller fra indre til ytre motivasjon. Det er likevel ikke slik at en person må i gjennom alle stadiene av internalisering. Hvor personen befinner seg på skalaen avgjøres av tidligere erfaringer og situasjonelle faktorer. Skiftet av retning kan gå begge veier, alt ettersom hvilken verdi personen ilegger aktiviteten. Ofte starter det med at personen er ytre regulert motivert, men gjør aktiviteten på grunn av en belønning eller som følge av at en signifikant annen (person eller gruppe) ønsker at personen deltar i aktiviteten. Ved deltakelse kan personen tilfredsstille behovet om sosial tilhørighet som er et av de grunnleggende behovene. Dersom aktiviteten blir tilpasset nivået til personen vil også behovet for kompetanse dekkes. Tilstedeværelse av kompetanse og sosial tilhørighet kan oppnås frem til stadiet av introjeksjonsregulering, men stadiet er for preget av kontroll til å tilfredsstille behovet for autonomi. Det er bare en autonomistøttende kontekst som kan føre til en integrert
og identifisert selvregulering (Ryan & Deci, 2000) – en adferd eller tilstand der individet tar bevisste og målrettede valg (Hagger, 2010). Når alle de grunnleggende behovene er tilfredsstilt er forutsetningene store for at personen skal oppleve indre motivasjon.
2.2.3 Kausal orientering/Causality Orientation Theory
Indre og ytre motivasjon er ofte sett på i forbindelse med en aktivitet. De fleste opplever å være ytre motivert i en aktivitet, men indre motivert i en annen. Konseptet med kausal orientering, eller Causality Orientation Theory (COT), refererer nettopp til de ulike typene av regulering og hvordan individets personlighet virker inn på adferd og graden av selvbestemmelse i handling (Ryan & Deci, 2007). COT trekker frem tre retninger som hver representerer selvbestemmelse i ulik grad: de autonomiorienterte, de kontrollorienterte og de upersonlig orienterte. Det antas at mennesker innehar innslag av alle retningene i mer eller mindre grad (Ryan & Deci, 2002).
En autonomiorientert person er selvbestemt og handler på bakgrunn av personlige interesser og verdier. Denne personen innehar som regel indre motivasjon eller integrert regulert motivasjon. En person med kontrollorientert adferd styres som følge av ytre belønninger og relateres ofte til introjeksjonsregulering og ytre regulering. Den upersonlig orienterte utøveren har liten tro på at egne ferdigheter er tilstrekkelig til oppgaven og at utfallet ikke kan påvirkes av utøveren selv. Dette tankemønsteret sees ofte hos amotiverte (Ryan & Deci, 2002). I en studie av Friederichs et al (2015) ble det gjennomført en klusteranalyse på et utvalg for å identifisere grupper som hadde samme type motiv i forhold til fysisk aktivitet.
Utvalget ble delt inn i tre grupper; personer med autonom motivasjon, personer med kontrollert motivasjon og personer med lav motivasjon for fysisk aktivitet. Gruppene ble dannet på bakgrunn av adferd, treningsmotiv og subjektive erfaringer mens de var i aktivitet.
Sammenlignet med de to sistnevnte gruppene, opplevde de autonomiorienterte mer glede, mer valgfrihet og mindre stress. De hadde også mer selvtillit med tanke på fysiske ferdigheter, gjorde en større innsats og verdsatte fysisk aktivitet mer enn de to andre gruppene.
I følge SDT styres motivasjon og adferd av situasjonen, den sosiale konteksten og personens tidligere erfaringer med lignende situasjoner. For å måle i hvor stor grad en person er autonomiorientert, kontrollorientert og upersonlig orientert i en situasjon ble General
Causality Orientations Scale (GCOS) utviklet. Studier har tidligere vist at høy grad av autonom orientering var positivt forbundet med selvtillit, selvutvikling og selvrealisering (Deci & Ryan, 1985). Dette er egenskaper som ofte sees i forbindelse med indre motiverte og integrert regulerte. En person som løper på fjellet er autonomioritentert dersom han opplever glede og velvære ved aktiviteten og liker å oppdage nye sider ved løpingen. Dersom han løper for vinne premier eller fordi noen forventer det av ham, er han kontrollorientert. En upersonlig orientert person tenderer ofte mot amotivasjon og ville ikke trodd han var kapabel til å løpe på fjellet.
2.2.4 Grunnleggende psykologiske behov/Basic Needs Theory
Teorien om grunnleggende psykologiske behov (BNT) beskriver behovenes opprinnelse og virkemåte, og forklarer hvordan autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet påvirker selvbestemt adferd. For å kvalifisere som et behov, må en motiverende kraft ha en direkte relasjon til trivsel og mental helse. De grunnleggende behovene – autonomi, kompetanse og sosial tilhørighet – blir i stor grad påvirket av miljøet personen befinner seg i. Så fort det omkringliggende miljøet neglisjerer et av de grunnleggende behovene, svekkes indre motivasjon, internalisering og positiv erfaring. Den sosiale konteksten er i så måte essensiell for personlig vekst, integritet og trivsel (Ryan & Deci, 2007). Teorien er universell i den forstand at behovene gjelder på tvers av kjønn, alder og bakgrunn. Hvilke behov som dominerer kan være situasjonsbetinget, men alle behovene bør til en viss grad tilfredsstilles for å oppnå trivsel og indre motivasjon for en aktivitet (Deci & Ryan, 2000). I og med at teorien hevder å være universell vil det være interessant å se om treningsmotivasjonen varierer ut i fra alder. Undersøkelsen vil vise om flertallet av de indre motiverte enten er av den eldre eller yngre delen av aldersskalaen.
2.2.5 Målinnhold/Goal Contents Theory
Teorien om målinnhold (GCT) beskriver hvordan indre og ytre mål påvirker trivsel og motivasjon. I følge Kasser og Ryan (1996) fører ytre mål som popularitet, penger og attraktivitet sjelden til tilfredsstillelse av de grunnleggende behovene. Ytre mål avhenger i stor grad av belønninger og anerkjennelse fra andre. På den andre siden av målskalaen finner vi indre mål som selvaksept, tilhørighet og god helse. De indre målene sammenfaller med personlig vekst og selvrealisering. Disse faktorene er knyttet til tilfredsstillelse av behovene
og er dermed også en direkte link til økt trivsel. Dette støttes av forskning av Kasser et al (2013) som viste at personer opplevde økt trivsel desto mindre de vektla betydning av materielle verdier og mål. Personlige trener, andre trenere, helsepersonell og signifikante andre vil kunne påvirke en persons motivasjon i stor grad ved å veilede de mot indre mål som personen selv formulerer.
Nyere forskning viser at valg av mål er avgjørende både for prestasjon og trivsel. Ved valg av ytre mål mister personen noe av evnen til å være fullstendig oppslukt i aktiviteten (flow), da fokuset rettes mer mot faktorer som utseende og anerkjennelse. Dette igjen påvirker kvaliteten på utførelsen og vil over lengre tid svekke prestasjonen (Vansteenkiste et al, 2006).
Vansteenkiste et al (2004) påpeker også at kombinasjonen mellom indre mål og autonomiorientert læringsklima fører til mer engasjement og læringsvillighet som igjen kan føre til økt indre motivasjon.
I denne undersøkelsen får ikke respondentene mulighet til å skrive ned sine egne mål for treningen. Derimot vil vi kunne se hvor mye den enkelte identifiserer seg med utsagnene (treningsmålene) som er fastsatt i spørreskjemaet som er brukt til undersøkelsen. Utsagnene er utformet på en slik måte at det skal være mulig å trekke en slutning om en person svarer
”helt riktig” på for eksempel ” Fordi det gir meg glede å lære mer om det jeg trener på”. Det vil være nærliggende å tro at denne personen er indre motivert dersom de andre svarene som er utviklet for å måle indre motivasjon også er besvart med en høy score.
2.3 Self-determintation Theory og fysisk aktivitet
For noen er idrett og fysisk aktivitet en selvfølge i livet. For andre kan trening være noe som oppleves som et ork, men gjennomfører det likevel for å takle samfunnets forventninger eller for å oppnå en form for ytre belønning. SDT har et sterkt teoretisk rammeverk som forklarer hvordan ulike typer motivasjon kan påvirke utfallet på adferd og trivsel i idrett. Forskning gjennomført om forholdet mellom deltakelsesmotiv, treningsadferd, trivsel og kroppsbilde har mange likhetstrekk med perspektivet til SDT (Markland & Ingledew, 2007). CET er en av miniteoriene som beskriver hvordan et belønningssystem kan påvirke en persons motivasjon.
Moderne teknologi og massemedia har gjort idrett til en aktivitet som gjelder både utøvere og tilskuere. Parallelt med at idrett har blitt mer populært blant tilskuere, har det blitt et større fokus på priser, pengepremier, det å vinne og sosial anerkjennelse (Deci & Ryan, 1985). Som utøver i moderne idrett kan det være vanskelig å ikke la seg påvirke av disse ytre faktorene.
Selv den vanlige mosjonist lokkes stadig av ytre belønninger: likes på sosiale medier, ros og anerkjennelse fra andre og egne belønninger i form av en ekstra sjokolade til kaffen eller en time hos massøren. Disse faktorene kan føre til et skifte fra indre til ytre motivasjon, noe som er uheldig i et langtidsperspektiv (Ryan & Deci, 2002).
Både OIT og COT beskriver hvordan motivasjon stadig er i endring hos en person og varierer ut i fra hvilken aktivitet personen holder på med og i hvilken sosial kontekst aktiviteten gjennomføres i. De fleste avgjørelser i forbindelse med trening gjøres av personen selv, men miljøet spiller også en betydelig rolle. Dette gjelder kanskje særlig de som er tilknyttet et trenerteam. En person som er underlagt en kontrollerende trener som ikke tar hensyn til de grunnleggende behovene kan fort miste den indre motivasjonen. Flere studier viser at det er sammenheng mellom ytre motivasjon, manglende trivsel og neglisjering av behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet (Gunnell et al, 2013, 2014; Ng et al, 2013). Deci &
Ryan (1987) beskriver i en litteraturstudie at det er viktig å involvere personer i planlegging av det som skal gjennomføres for ikke å underminere autonomi. De forklarer at autonomistøttende klima ser ut til å virke positivt på blant annet indre motivasjon, interesse, læring, selvtillit og kreativitet. I en undersøkelse fra Hagger et al (2003) der 295 ungdomsskoleelever var involvert, viste det seg at det var positiv sammenheng mellom autonomistøttende kontekst i gymtimene og økt aktivitet på fritiden. Ng et al (2013) undersøkte hvordan støtten til signifikante andre påvirket personer med mål om vektnedgang og om dette igjen hadde innvirkning på grunnleggende psykologiske behov og adferd i forbindelse med vektnedgangen. Resultatet viste at opplevd autonomistøtte fra signifikante andre korrelerte med tilfredsstillelse av psykologiske behov, mens kontrollerende adferd fra andre hadde motsatt virkning. Ovennevnte undersøkelser viser at autonomi er essensielt når man ønsker å fremme indre motivasjon, interesse og læring.
Deltakelsesmotiv eller treningsmotiv er lik beskrivelsen av målinnhold i så måte at begge definerer det mennesket tilstreber. Målinnhold beskriver hvilke mål som er aktuelle for den enkelte. I SDT bidrar disse målene til å avgjøre hvilken type motivasjon individet har og i hvor stor grad reguleringen er selvbestemt eller kontrollert (Deci & Ryan, 2000). Målinnhold
som heller mot indre motivasjon, som personlig vekst og sosial tilhørighet, kan føre til økt trivsel. Når motivene er regulert av indre motivasjon vil individet ha en oppfattelse av selvbestemthet og frivillig deltakelse og det er større sjanse for langvarig treningsengasjement (Deci & Ryan, 2000; Wilson et al, 2004; Duncan et al, 2010). Motsatt vil ytre motiv som vektnedgang eller ønsket om å tilfredsstille andre være av kontrollerende art og høyst sannsynlig føre til et kortvarig treningsengasjement (Pelletier et al, 2001).
Sheldon et al (2004) påpeker også at ytre motiverte mål kan føre til følelse av nederlag og redusert trivsel dersom de ikke oppnås. Mangelen på mestring kan føre til at personen slutter med idretten.
I en studie av Frederick & Ryan (1993) ble det sett på forskjeller mellom idrett og fysisk aktivitet med tanke på treningsmotivasjon, treningsengasjement og mental helse. Idrett var beskrevet som mer lekpregede aktiviteter (skigåing, kanopadling, sykling, lagidretter), og hadde sterkest innslag av indre motivasjon. Disse utøverne var mer autonomorienterte og opptatt av å øke egen kompetanse gjennom idretten. Det viste seg at motiv som gikk på interesse, glede og kompetanse samsvarte med langvarig treningsengasjement og mer tid brukt på trening. Fysisk aktivitet var typiske fitnessaktiviteter, som styrketrening og innendørs utholdenhetstrening. De som drev med fitness hadde større innslag av ytre motivasjon i form av kroppsrelaterte motiv. Videre ble det beskrevet at slike motiv ofte fører til en kortvarig forpliktelse til trening. Også Matsumoto & Takenaka (2004) konkluderte med at indre motiverte sannsynligvis ville forplikte seg til langvarig treningsengasjement sammenlignet med personer som befant seg langt til høyre i SDT-kontinuumet. 81 % av deltakerne i Matsumoto & Takenakas (2004) undersøkelse forklarte treningen med at de ønsket å opprettholde eller bedre helsetilstanden. Dette kan sammenlignes med resultatene fra Jensens (2011) undersøkelse. Der fikk motivasjonsfaktoren fitness høy score fra nesten hele utvalget, som besto av personer som trente på treningssenter. Fitness referer til å være frisk, sunn, sterk og ha mye energi. Motiv som går på helse og fitness kan oppleves kontrollerende på virke negativt inn på indre motivasjon i lengden. Samtidig kan denne typen ytre motiv være en viktig faktor i startfasen for å få inaktive i gang med trening. Ingledew et al (1998) forklarer at det kan skje et skifte i type motivasjon, som også er forenelig med tanken bak organisk interaksjon.
I tillegg til motivasjon viser det seg at det er andre determinanter som bestemmer graden av deltakelse i trening. Ingledew & Markland (2008) forklarer hvordan personlighetstrekk kan
ha innflytelse på regulering av adferd og treningsmotiv. Resultatet fra deres undersøkelse viste at nevrotisk trening førte til mer utseenderelaterte motiv, som igjen økte ytre regulering og introjektert regulering. Åpenhet førte til økt helse-/fitnessmotiv, som igjen økte identifisert regulering. Sosiale motiv økte indre motivasjon. Et ønske om å gjøre noe godt og grundig resulterte i redusert ytre regulering og introjeksjonsregulering. Også kjønn, sivilstand, alder, inntekt og utdannelse trekkes frem som faktorer (Breuer et al, 2011; Breivik & Rafoss, 2012).
De påpeker at det er større andel single, unge, menn, velstående og godt utdannede som trener. Breivik & Rafoss (2012) beskriver videre at det er flere høyt utdannede, gjerne med foreldre med høy utdannelse, som tilfredsstiller de nasjonale kvotene om fysisk aktivitet.
Samme rapporten beskriver at forekomsten av friluftsaktivitet er like stor hos høyt utdannede som hos lavt utdannede. I forhold til uorganisert trening, fitness, livsstilsaktiviteter og organisert trening er det en større prosentandel høyt utdannede som benytter denne typen aktivitet.
2.4 Flyt-teorien
Mihaly Csikszentmihalyi er en av de mest brukte teoretikerne innenfor indre motivasjon. I motsetning til mange andre forskere, har Csikszentmihalyi fokusert på å finne hva som gjør en oppgave indre motiverende i stedet for å finne faktorer som underminerer indre motivasjon. Sammen med Sue Jackson har han sett på indre motivasjon i forbindelse med idrett og identifisert en rekke faktorer som gjør utøvere indre motiverte: balanse mellom utfordring og ferdigheter, klare mål, full konsentrasjon, følelse av kontroll, fravær av selvbevissthet, fravær av ytre belønning og glede over å gjøre aktiviteten (Jackson &
Csikszentmihalyi, 1999). Tilstedeværelse av disse faktorene gjør at personen kan oppleve flow (flyt):
”…(a) holistic sensation that people feel when they act with total involvement (in an activity)” (Csikszentmihalyi, 1975, s. 36).
Dette er en tilstand der alt kjennes uanstrengt og personen opplever å handle på autopilot. For å få denne flyten, må ferdighetene stemme overens med utfordringene.
Konseptet med flow og dets karakteristikker ble beskrevet av Csikszentmihalyi (1975) etter at han gjennomført semistrukturerte intervju med blant annet klatrere, sjakkspillere, dansere
og kirurger (Csikszentmihalyi, 1975). Flowteorien ble dannet med bakgrunn i tidlig forskning av indre motivasjon og har derfor mange likheter med arbeidet til White (1959), deCharms (1968), Deci og Ryan (1985). Figur 2.2 viser hvordan balansen mellom utfordring og ferdigheter enten kan føre til flow, angst, kjedsomhet eller apati.
Figur 2.2. Fremstilling av flowkurven. Beskriver balansen mellom utfordringer og ferdigheter (Jakobsen, 2012).
Kvaliteten på en opplevelse og tilstedeværelse av flow handler like mye om hvordan personen oppfatter egne ferdigheter som de faktiske ferdighetene. De flinkeste atletene beholder roen i konkurransesituasjoner ved å ha så sterkt fokus på situasjonen at de ikke lar seg bekymre av det som kan gå galt. De vet hva de kan prestere og setter klare mål ut i fra egne forventninger. For mosjonister kan flow bidra til en følelse av velvære som gjør det lettere å dedikere seg til fysisk aktivitet (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Personer som arbeider med å fremme folkehelse bør tilrettelegge for at personer i deres målgruppe erfarer en viss flow, nettopp for å gjøre fysisk aktivitet til en integrert del av livsstilen langt inn i alderdommen.
Tidligere forskning indikerer at det er sammenheng mellom de selvbestemte formene for motivasjon og flow (Jackson, 1992) og mellom oppfattet autonomi, kompetanse, tilhørighet og opplevelse av flow (Kowal & Fortier, 1999) i idrettssammenheng. Selvbestemt deltakelse
i fysisk aktivitet og idrett kan legge til rette for opplevelsen av flow. Dette kan igjen kan føre til økt prestasjon og persistens i idretten (Fortier & Kowal, 2007).
Det er ingen tvil om at flytteorien og SDT har mange likheter. Det er særlig de to første elementene – autonomi og kompetanse – som kan knyttes til flow og indre motivasjon. I forhold til respondentene i denne undersøkelsen er det nærliggende å tro at de som opplever mestring i sin aktivitet, gjerne i kombinasjon med selvbestemte treningsvalg, vil oppleve at motivasjonen blir mer og mer indre regulert. Optimal balanse mellom utfordringer og egen kompetanse vil gjøre at personen opplever glede over å lære mer om sin idrett og hvordan det er mulig å forbedre seg.
2.5 Trening i friluft
Trening utendørs ser ut til å ha en særlig god effekt på menneskers helse (Brymer et al, 2010). Tidligere forskning om fysisk aktivitet i friluft viser at denne typen aktivitet gir flere fysiske og mentale fordeler, som økt energi, trivsel, redusert stress og bedre humør (Barton et al, 2009; Brymer et al, 2010; Ryan et al, 2010; Depledge et al, 2011; Mitchell, 2012; Pasanen et al, 2014). Loureiro & Veloso (2014) understreker at personer som trener både innendørs og utendørs opplever økt psykisk velvære sammenlignet med personer som utelukkende trener innendørs. I en litteraturstudie av Thompson et al (2011) ble det beskrevet hvordan de som trente utendørs opplevde større glede og tilfredshet og oppga større sannsynlighet for å gjenta treningen de nærmeste dagene enn de som trente innendørs. Intervensjonene besto av to enkeltepisoder der den første besto av gange eller løping innendørs og den andre episoden besto av samme aktivitet utendørs. Kaplan (1995) beskriver hvordan hverdagslivet kan påføre mental utmattelse som følge av å måtte være oppmerksom og konsentrert store deler av dagen. Natur og friluft har mange karakteristikker som kan være behjelpelig med å revitalisere den mental helsen. Brymer et al (2010) foreslår at utendørs fysisk aktivitet gir anledning til å eliminere mental utmattelse og trigge mennesket til dyp refleksjon, som kan virke pleiende på psyken.
I en rapport av Folkehelseinstituttet (2009) beskrives en rekke positive effekter av fysisk aktivitet i friluft: bedre funksjon i kretsløp og muskulatur, påvirkning av dagslys/D-vitamin, utvikling av motorikk, redusert stress, styrket immunforsvar, reduksjon av angst og depresjon
og bedre selvbilde. Dette samsvarer med effektene som rapportene ovenfor beskriver. Når det er snakk om helseeffekter ved fysisk aktivitet kan det likevel være vanskelig å skille om det er selve aktiviteten som gir god helse eller om det er miljøfaktorene (f eks naturen) som gjør at vi føler oss bedre. Sandell (2004) gjorde en litteraturstudie av friluftslivets fordeler og fant ut at friluftsliv gir anledning til både å forebygge og behandle helserelaterte plager. Han påpeker samtidig at det er vanskelig å fastslå akkurat hvilke aspekter ved friluftsliv som gir helseeffekt; om det er den fysiske aktiviteten, friske luften eller naturen i seg selv.
Det finnes få longitudinale studier om fysisk aktivitet i utendørs omgivelser. Det er derfor vanskelig å si noe om utendørs trening gir varige effekter, andre enn de fysiske effektene som generell trening kan gi. Ingen av artiklene som det ble henvist til tidligere i kapittelet nevner hvor lenge de fysiske og mentale effektene varer.
2.6 Trening innendørs
I en undersøkelse gjennomført av Virke (2013) rapporteres det at hver fjerde nordmann over 15 år bruker treningssenteret som en hovedarena for trening. Helsedirektoratet (2014) opererer med samme tall med tanke på hvor stor andel som er tilknyttet treningssenter, men de sier ingenting om hyppighet eller varighet av treningen som gjennomføres. Videre sier Virke (2013) at det var registrert 41 treningssentre i Nordland, hvorav 13 var lokalisert i Bodø. Nesten alle kommuner med mer enn 5000 innbyggere har treningssentre.
De senere årene har flere voksne gått fra å delta i organisert idrett (idrettslag osv.) til å trekke inn på private treningssenter. Majoriteten som benytter seg av denne treningsformen er kvinner, samt de med høyere utdannelse (Breivik & Rafoss, 2012). Nedenfor viser tabell 2.1 en oversikt over hvor mange som rapporterer at de trener på treningssenter. Tabell 2.2 viser aldersinndelingen for de som trener på det største treningssenteret i Bodø. Fra tabellen ser vi at majoriteten er mellom 20-49 år og at gjennomsnittsalderen er 34 år for både kvinner og menn. Tallene for Bodø stemmer noenlunde overens med landsoversikten i tabell 2.1.
Alder (år) Kvinner Menn
10-19 10.9 11.5
20-29 34.8 35.1
30-39 19.2 19.2
40-49 19.3 15.2
50-59 11.2 12.2
60-69 4.1 5.4
70-79 0.5 1.4
Gjennomsnitt alder
34.3 34.8
Tabell 2.1: Andel kvinner og menn som rapporterer at de trener på helsestudio/treningssenter (%) (Helsedepartementet, 2014)
Tabell 2.2: Aldersfordeling av kvinner og menn som trener på det største treningssenteret i Bodø (%).
Moderne treningssenter er som regel kommersielle institusjoner som tilbyr treningsformer som strekker seg fra tradisjonell aerobics, kondisjonstrening i apparat og kroppsbygging til nyere aktiviteter som dans, yoga og kampsport (Sassatelli, 1999). De fleste som melder seg inn i et treningssenter gjør det av en eller flere grunner. Drummond & Lenes (1997) har beskrevet noen av årsakene til at folk tar denne avgjørelsen: sosial tilhørighet, indre motivasjon (glede over en spesifikk aktivitet), ytre motivasjon (belønning og anerkjennelse), tilknyttede fasiliteter (f.eks. badstue, squashbane), treningsutstyr (frivekter, tredemøller, spinningsykler) og andre goder (snacks, TV). Jensen (2011) så på motivasjon for trening i treningssenter i henholdsvis Norge og India, der begge utvalgene i høy grad var styrt av ytre motiver relatert til utseende og fitness. Det norske utvalget vil kunne sammenlignes med informantene i denne undersøkelsen siden begge utvalgene består av respondenter som trener på treningssenter i Bodøområdet. Undersøkelsen foreslår at trening på treningssenter bør organiseres på en måte som virker støttende på de grunnleggende behovene dersom de ønsker at medlemmene skal holde på treningsvanene sine.
I en studie av Mullen & Whaley (2010) ble det sett på hvordan individuelle og miljømessige faktorer påvirket engasjement og forpliktelse hos personer som allerede var medlem av treningssenter. Motivene som dominerte i forhold til treningsengasjement og deltakelse var relatert til helse, funksjon og utseende. Motiv i forhold til treningsforpliktelse handlet mer om opplevelse av fysiske forandringer og en følelse av å ha kontroll.
En amerikansk undersøkelse Kilpatrick et al (2010) sammenlignet motivene til høgskoleelever i henholdsvis idrett (sports) og trening (exercise). Resultatene indikerer at de som driver med idrett er mer tilbøyelig til å oppleve indre motivasjon, som glede over aktiviteten og utfordringen, mens de som driver med trening er mer opptatt av utseende, vekt og stresshåndtering. Definisjonene sport og trening er mange, men ofte brukes begrepet
”trening” om deltakelse i aktivitet på treningssenter og ”idrett” om aktiviteter som er mer preget av lek. Prichard & Tiggemann (2005, 2007) så på hvordan selvobjektivering korrelerte positivt med spiseforstyrrelser, dårlig kroppsbilde og utseenderelaterte motiv hos kvinnelige deltakere i fitnessgrupper på treningssenter. Dette ble satt i sammenheng med bruken av store speil og generelt mer tettsittende klær på treningssenter sammenlignet med treningsmiljø utenfor treningssenter.
2.7 Påvirkning av konkurranse
Miniteorien CET beskriver hvordan ytre motiv som belønning, konkurranse og tilbakemeldinger påvirker deltakelse og standhaftighet i idrettssammenheng. Videre beskriver teorien hvordan disse faktorene enten øker eller reduserer indre motivasjon. Ryan et al (1984) forklarer at et sportslig arrangement med rigid struktur, mange regler og mulighet for straff virker kontrollerende på utøvere. Opplevelse av autonomi vil svekkes og dermed føre til redusert grad av indre motivasjon. På den andre siden vil et arrangement som er mindre preget av kontrollerende elementer føre til selvbestemte utøvere og derfor også økt indre motivasjon. Dette igjen vil øke sannsynligheten for lengre engasjement i aktiviteten (Frederick-Recascino & Schuster-Smith, 2003).
I en studie av Fortier et al (1995) ble det undersøkt forskjeller hos konkurranseutøvere og mosjonister sett i lys av CET. Måleinstrumentet var den tidligere utgaven av SMS.
Resultatene indikerte at konkurranseutøverne opplevde lavere grad av indre motivasjon og høyere grad av identifisert regulering og amotivasjon enn mosjonistene.
Konkurranseutøverne hadde større fokus på det å vinne – en faktor som kan virke kontrollerende på tross av at det er et personlig valg.
Duda et al (1995) brukte Task- and Ego Orientation in Sport Questionnaire (TEOSQ) for å måle motivasjonen til tennisspillere på universitetsnivå. Resultatet var at oppgaveorienterte utøvere fokuserte mer på utfordringen i konkurransen. De la mer vekt på følelsene og selve
opplevelsen som konkurransen ga. Disse utøverne klarte å opprettholde den indre motivasjonen på tross av utfallet. Egoorienterte utøvere hadde et ønske om å vinne eller å slå konkurrenter og sammenlignet dermed egen innsats med andres. Dersom disse utøverne ikke oppnådde egne mål, var det mindre sannsynlig at de opplevde glede eller hadde et ønske om å fortsette med aktiviteten. Denne typen utøvere er altså mer ytre motiverte.
2.8 Fysisk aktivitet og alder
Forskning gjennomført på medlemsland i EU viser at 80 % av populasjonen mellom 15-24 år er fysisk aktive, mens kun 45 % av 65-åringer er fysisk aktive (Van Tuyckom & Scheerder, 2008).
Motivene for fysisk aktivitet varierer ut i fra alder, livssituasjon og helsetilstand (Brunet &
Sabiston, 2010). Tenåringer og unge voksne har ofte motiv som går på utseende og sosial anerkjennelse (Ingledew & Sullivan, 2002; Strong et al, 2006; Mullen & Whaley, 2010), mens det for eldre er mer viktig med sosial tilhørighet og funksjon. Med økende alder rettes fokuset mer mot det å være fysisk kompetent, på å opprettholde fysiske ferdigheter og bremse aldringens effekt på kroppen (Reboussin et al, 2000; Beck et al, 2010). I en studie av personer som trente på treningsstudio, viste det seg at fasiliteter, bekvemmelighet og tidsrelaterte faktorer var mindre viktige for eldre (55 år+) enn yngre (25-34 år) (Mullen & Whaley, 2010).
Ovennevnte funn stemmer overens med en metaanalyse av Allender et al (2006) der resultatene fra 24 ulike rapporter ble sammenlignet; ungdommer og unge kvinner var opptatt av utseende, vekt, nettverk og anerkjennelse fra familie og signifikante andre, voksne hadde motiv som var rettet mot kompetanse, glede, utvikling av ferdigheter og nettverk, mens eldre verdsatte det sosiale aspektet, glede over aktiviteten og helsegevinstene. Respondentene i denne undersøkelsen var rekruttert gjennom skoler, treningssentre, kommunale institusjoner og allmennleger. Aldersinndelingen avviker noe fra inndelingen i min undersøkelse, da de betegner tenåringer som 16-24 år, unge voksne som 18-30 år, middelaldrende/voksne som 30-65 år og 50 år+ som eldre. Dette sier jeg noe om i diskusjonen.
Breivik & Rafoss (2012) så på betydningen av livskvalitet/helse, instrumentell selvrealisering, glede og utfordring i forhold til aldersgruppene 15-24 år, 25-39 år, 40-59 år og 60 år +. I tre av kategoriene var det tydelige forskjeller. Den yngste gruppen hadde klart størst andel for instrumentell selvrealisering og utfordring. Sistnevnte faktor hadde en
fallende tendens med økende alder. Livskvalitet/helse hadde stor betydning for alle gruppene, mens glede var en faktor som også sank med alderen.
Nedenfor viser tabell 2.3 hvor mange som oppfyller de nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet i Norge, sortert etter alder.
Tabell 2.3: Andelen som oppfyller anbefalingene (150 min/uke MPA eller 75 min/uke VPA) for fysisk aktivitet etter alder (år) (Helsedirektoratet, 2014)
