1
Respirasjonssymptomer og livskvalitet i en generell norsk befolkning
Ane Mathea Foss
Prosjektoppgave i medisin
Det medisinske fakultetet, Universitetet i Oslo
Veileder: Knut Stavem, MD, professor i lungesykdommer, Akershus universitetssykehus
19.02.15
2
Innhold
Abstract ... 3
Bakgrunn ... 4
Materiale og metode ... 5
Utvalg og datainnsamling ... 5
Helserelatert livskvalitet ... 5
Respirasjonssymptomer ... 5
Røykestatus ... 5
Statistisk analyse ... 5
Resultater ... 7
Respirasjonssymptomer etter røykestatus ... 7
Respirasjonssymptomer og livskvalitet ... 7
Diskusjon ... 8
Konklusjon ... 11
Referanser ... 12
Figurer og tabeller ... 14
3
Abstract
Objective: The aim of this study was to assess (1) the association between respiratory symptoms and smoking status, and (2) the association between respiratory symptoms and health-related quality of life (HQoL) in a general population sample in Norway.
Methods: The analysis was based on data collected by Statistisk sentralbyrå (SSB) in the
"Samordnet levekårsundersøkelse 1998 - Tverrsnitt Tema: Helse”, using interviews and questionnaires, including the Short Form-36 HRQoL questionnaire. In total, 10, 000 subjects were randomly sampled from the general population and were invited to participate in the study, and 5,975 participated.
Results: Among daily-smokers, 43% had at least one respiratory symptom, compared to 37%
of the non-smokers and 35% of occasional-smokers. The daily smokers also had higher odds of having cough and dyspnea. Subjects with one or more respiratory symptom, in particular if they had dyspnea, had reduced physical component summary (PCS) score, indicative of worse physical health. Mental health, as assessed with the mental component summary (MCS) score, was higher in subjects with respiratory symptoms than among those without. Among daily- smokers the PCS was lower than among non-smokers and occasional-smokers, but MCS was higher among smokers than in the other groups.
Conclusion: Daily smokers had more respiratory symptoms, including higher odds of having cough and dyspnea, than non-smokers. Subjects with respiratory symptoms had lower PCS score than those without such symptoms. In contrast, subjects with respiratory symptoms had higher MCS score. This pattern of low PCS and high MCS can possibly be attributed to a well-known problem with the SF-36.
4
Bakgrunn
Å ha respirasjonssymptomer blir sett på som en plage. Når slike symptomer varer over flere år og i tillegg er hemmende i hverdagen, er det ikke utenkelig at livskvaliteten reduseres. Flere studier, deriblant noen norske, har vist at de med respirasjonssymptomer scorer lavere på helserelatert livskvalitet enn de som lever uten respirasjonssymptomer (1-4).
I Norge er antall røykere i ferd med å gå ned. I 2003 røykte 27 % av befolkningen daglig, mens i 2013 røykte kun 15 % daglig (5). Man ser samme tendens hos både kvinner og menn.
Det har blitt vist i enkelte utenlandske og norske studier at de som røyker har flere
respirasjonssymptomer (6-10) enn de som ikke røyker, samt at de har lavere livskvalitet enn ikke-røykere (11, 12).
I denne studien har vi studert helserelatert livskvalitet, som på engelsk kalles “ health-related quality of life” og kan defineres slik: "The extent to which one's usual or expected physical, emotional and social well-being are affected by a medical condition or its treatment" (13).
Formålet med denne studien er å se på forekomst av respirasjonssymptomer, om det er forskjell i livskvalitet mellom de med respirasjonssymptomer og friske, og forskjell i livskvalitet mellom daglig- røykere, av og til-røykere, og ikke-røykere i en generell norsk befolkning.
5
Materiale og metode
Utvalg og datainnsamling
Studien baserer seg på data fra Statistisk sentralbyrås (SSB) "Samordnet levekårsundersøkelse 1998 - Tverrsnitt Tema: Helse". Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Verken SSB eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her. Opplysninger om alder, kjønn og utdanningsnivå er registeropplysninger fra SSB.
I alt 10 000 individer i alderen 16 år og eldre, trukket ut etter SSBs standard utvalgsplan, ble invitert til å delta på et personlig intervju (n= 5000) eller telefonintervju (n= 5000) (Figur 1).
Begge gruppene fikk tilsendt spørreskjema med blant annet Short Form-36 (SF-36) og andre helserelaterte spørsmål i posten etter intervjuet (14).
Helserelatert livskvalitet
I studien ble helserelatert livskvalitet målt med SF-36, som er et generisk skjema med 36 spørsmål. SF-36 ble introdusert i 1994 (15). Skjemaet er oversatt til norsk og validert (16).
Validiteten av skjemaets åtte underdimensjoner støttes av over 2000 artikler. Disse åtte underdimensjonene kan oppsummeres til to dimensjoner; mental helse (MCS) og fysisk helse (PCS) (15). MCS og PCS er vist seg statistisk holdbare i studier fra flere land (15), og vi har derfor brukt disse i analyser i denne studien. PCS og MCS scores og presenteres med verdier som er sammenlignbare med en amerikansk normalbefolkning med gjennomsnitt 50 og standardavvik på 10.
Respirasjonssymptomer
Respirasjonssymptomene som ble sett på var hoste, tett nese eller rennende øyne og tungpustenhet i løpet av de tre siste månedene.
Røykestatus
Spørsmålene om røykestatus ble formulert slik: «Hender det at du røyker?». Ved «ja» på dette spørsmålet, fikk man et neste spørsmål om «Røyker du daglig eller av og til?». Røykestatus ble kategorisert som «ikke-røyker», «av og til-røyker» eller «daglig-røyker».
Statistisk analyse
Statistiske analyser er utført ved hjelp av IBM SPSS statistics 22. Resultatene presenteres med deskriptiv statistikk der signifikansnivået er testet med kji-kvadrattest. I tillegg ble dataene analysert med multippel lineær regresjon og logistisk regresjon, der resultatene er justert for
6 alder, kjønn og utdanningsnivå. Grensen for statistisk signifikans ble satt til 0,05, med bruk av tosidige tester.
7
Resultater
I spørreundersøkelsen var svarprosenten på 61 %. Totalt var det 5975 som svarte på alt, og 3826 som ikke svarte (14). Blant svarerne var det en overvekt av kvinner, de var yngre og hadde mer utdanning enn ikke-svarerne (Tabell 1).
SF- 36 score for de ulike dimensjonene var generelt høyere for totalpopulasjonen, enn for populasjonene med respirasjonssymptomer (Tabell 2).
Respirasjonssymptomer etter røykestatus
Totalt 37 % av ikke-røykerne hadde minst ett av de tre registrerte respirasjonssymptomene, mens 43 % av de som røykte hver dag hadde minst ett respirasjonssymptom. 2 % av både daglig- røykerne og ikke-røykerne hadde alle tre respirasjonssymptomene, men denne andelen var størst blant av-og-til røykerne, med 3,5 %. Av daglig-røykerne hadde 21 % hoste,
sammenlignet med 11 % blant ikke-røykerne. Hos daglig-røykerne oppga 17 % at de hadde dyspné, mens kun henholdsvis 15 % og 10 % oppga dette blant ikke-røykerne og av og til- røykerne (Tabell 3). Alle disse resultatene var statistisk signifikante funn.
Det var økte odds for å ha hoste eller dyspné om man røykte daglig. Særlig var oddsene økt for å ha dyspné (Tabell 4). Resultatene er justert for alder, kjønn og utdanningsnivå.
Respirasjonssymptomer og livskvalitet
PCS var lavere hos personer med enten hoste, tett nese eller dyspné (Tabell 5), men
forskjellen var bare statistisk signifikant for dyspné. Det var også signifikant lavere PCS hos personer med minst ett respirasjonssymptom.
MCS var høyere for de med dyspné, altså bedre livskvalitet, enn for de uten dette symptomet (Tabell 5). De med to eller alle tre symptomene hadde en statistisk signifikant høyere MCS- score.
8
Diskusjon
Denne studien har vist at det var både økt forekomst og økte odds for å ha
respirasjonssymptomer blant de som røyker daglig i forhold til ikke-røykere eller av og til- røykere. Videre har studien i multivariat analyse vist at personer med respirasjonssymptomer hadde lavere fysisk livskvalitet (PCS) enn personer uten slike plager. For mental livskvalitet (MCS) var det imidlertid motsatt; de med flere respirasjonssymptomer rapporterte bedre livskvalitet.
Funnet av økte odds for å ha hoste og dyspné for daglig-røykere sammenlignet med ikke- røykere støtter, etter korrigering for alder, kjønn og utdanning, opp om tidligere funn (7, 17).
Det kan være flere årsaker til at gruppen med daglig-røykere hadde flere
respirasjonssymptomer; de kan være i dårligere fysisk form, de kan være plaget av allergi eller andre sykdommer, i tillegg til røykingen i seg selv.
I denne studien hadde de med dyspné betydelig lavere fysisk livskvalitet (PCS) enn de uten denne plagen, og dette stemmer godt overens med annen forskning (2, 3). Samtidig hadde de som var tungpustne bedre mental livskvalitet enn de uten dyspné, noe som ikke er overens med annen forskning (3, 18). Flere studier har påpekt at PCS oftere er lavere enn MCS hos pasienter med dyspné (2, 19), men de har oftest funnet en redusert MCS i forhold til de uten dyspné.
Funnet av at de som hadde alle tre av de aktuelle respirasjonssymptomene hadde høyere MCS enn gruppen uten slike symptomer, passer heller ikke helt med forventede resultater.
En mulig forklaring på dette er at for flere kroniske sykdommer er det vist at de som scorer lavt på PCS får høy MCS, til tross for at man vet at disse sykdommene medfører psykiske belastninger, i tillegg til de fysiske (20, 21). Man skulle derfor forventet en lavere MCS.
Tidligere publikasjoner har relatert dette til måten summe-scorene i SF-36 er utarbeidet på, med faktoranalyse med ortogonal rotasjon, som skal sikre en liten korrelasjon mellom de to variablene. Av dette følger at om den ene blir lav, vil den andre automatisk bli høy (22).
Innsamlingen av data i denne studien er gjort ved hjelp av intervjuer og spørreskjemaer. Et problem med intervjuer er såkalte svarfeil, som kan oppstå på grunn av misforståelser rundt formuleringen av spørsmålene, dårlig hukommelse eller mistillit til intervjuer (23). Ellers vil hvor intervjuet finner sted, om spørsmålene kan oppfattes som truende, og tendensen til å
9 svare det som er «sosialt ønskelig» påvirke svarene. Fordelene med intervju er man sikrer seg en viss svarprosent, og at personer som ikke er i stand til å svare på skriftlige skjemaer, for eksempel på grunn av fysisk handicap, også kan svare. Intervjuer tar imidlertid mye tid, og koster mer penger enn spørreskjemaer på papir.
Med postale spørreskjemaer er det andre utfordringer, som at man er mer utsatt for
misforståelser, og spørsmålene må derfor være presist formulert. En kan forvente at noen kan
«krysse av i blinde», svarer generelt «midt-på», eller at de tenderer mot å svare
ekstremverdiene i en eller begge ender av skalaen (24). Deltakerne ble informert om at de ville motta et spørreskjema i posten etter intervjuet, men andre metoder for å øke
svarprosenten, som å sende purring eller gi honorarer kunne ha økt andelen svarere ytterligere.
En annen faktor med innsamling av data, er hva man skal spørre om og på hvilket detaljnivå.
Det ble her spurt om å angi «ja» eller «nei» for om man hadde hatt de aktuelle
respirasjonssymptomene siste 3 måneder, men det var ikke anledning til å svare mer detaljert om hyppighet, alvorlighetsgrad eller i hvilke situasjoner symptomene opptrer. Man kunne også spurt om flere typer symptomer som er knyttet til luftveiene. Dette kunne gitt klarere resultater med større mulighet for mer differensierte tolkninger.
Et annet problem er ulik tolkning av spørsmålene. Antallet individer som svarte at de kun røykte av og til var betydelig lavere enn i de to andre røykestatus-gruppene. Hva «av og til»
betyr, er et definisjonsspørsmål, som deltagerne kan ha tolket ulikt. Det er vist at
«festrøykerne» oppfatter seg selv som ikke-røykere fordi de kun røyker i sosiale
sammenkomster (25), og at dette dermed er sjeldnere enn «av og til». Dette gjelder også halvparten av «av og til-røykerne» (25), som derfor angir seg selv som ikke-røykere. Det at det er få personer i denne gruppen, kan ha påvirket analyser der røykestatus er med.
Frafall kan gjøre at utvalget blir skjevfordelt i forhold til populasjonen utvalget skal representere (23). Det kan tenkes at hvis flere eldre menn hadde svart, ville man fått andre resultater, da det var flere røykere blant menn; 14 % røykere i gruppen menn 65-74år, mens det kun var 6 % som røykte i gruppen kvinner 16-24 år i 2013 (5).
Det postale tillegget besto blant annet av spørsmål fra SF-36. Dette spørreskjemaet er opprinnelig engelsk, men oversatt til norsk. Selv om oversettingsprosessen har vært
omfattende (16), kan det være vanskelig å bevare de språklige nyansene etter oversettelse. En
10 fordel med SF-36 er at det er mulig å sammenligne resultater på tvers av landegrenser. Det finnes et norsk referansemateriale (26), som gjør at man kan sammenligne med den generelle befolkningens helsetilstand. Den norske versjonen har blitt validert i en rekke publikasjoner, blant annet på en norsk pasientpopulasjon (16).
SSB har selv flere innvendinger mot utformingen av spørsmålene i SF-36 (14). For det første tar SF-36 for seg de som i utgangspunktet svarer at de har dårlig helse. Spørsmålene kan derfor oppleves som ledende for friske mennesker og vil føre til en overrapportering av dårlig helse i en generell befolkning. Dette skjer også selv om man har muligheten til å krysse av for
«ikke i det hele tatt/ingen» på spørsmål om de har helseplager. Noe av dette kunne vært løst ved omformuleringer eller filtreringsspørsmål.
Et annet problem, er at antall svaralternativer ofte er i ubalanse på hver side av nøytral. Det vil si at man vil øke sannsynligheten for at svarene går i en retning. For eksempel på spørsmål 1, er det fire svaralternativer på den positive siden, mens bare ett i den negative retningen.
Det finnes også spørsmål der svaralternativene er veldig like, eller at det ikke er oppgitt referanseperiode. Dette gjør det vanskelig å vite hvordan svarene i SF-36 skal tolkes.
11
Konklusjon
Denne studien har vist at de som røykte daglig hadde økt forekomst av, og økte odds for å ha hoste og dyspné i forhold til ikke-røykere. Studien har videre vist at personer med
respirasjonssymptomer hadde lavere fysisk livskvalitet (PCS) enn personer uten slike plager.
Det var i midlertid motsatt for mental livskvalitet(MCS); der de med flere
respirasjonssymptomer scoret høyere. Det siste er at velkjent problem med SF-36 MCS, som er vist i populasjoner med ulike kroniske sykdommer.
12
Referanser
1. Voll-Aanerud M, Eagan TM, Wentzel-Larsen T, Gulsvik A, Bakke PS. Respiratory symptoms, COPD severity, and health related quality of life in a general population sample.
Respiratory medicine. 2008;102:399-406.
2. Voll-Aanerud M, Eagan TM, Wentzel-Larsen T, Gulsvik A, Bakke PS. Changes in respiratory symptoms and health-related quality of life. Chest. 2007;131:1890-7.
3. Ho SF, O'Mahony MS, Steward JA, Breay P, Buchalter M, Burr ML. Dyspnoea and quality of life in older people at home. Age Ageing. 2001;30:155-9.
4. French CL, Irwin RS, Curley FJ, Krikorian CJ. Impact of chronic cough on quality of life. Arch Intern Med. 1998;158:1657-61.
5. Røykevaner, 2013. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2014.
http://ssb.no/helse/statistikker/royk/aar/2014-02-05 (02.02.2014).
6. James AL, Knuiman MW, Divitini ML, Hui J, Hunter ML, Mulrennan SA, et al. Risk factors for respiratory symptoms in adults: The Busselton Health Study. Respirology.
2013;18:1256-60.
7. Paulose-Ram R, Tilert T, Dillon CF, Brody DJ. Cigarette smoking and lung
obstruction among adults aged 40-79: United States, 2007-2012. NCHS data brief. 2015:1-8.
8. Backman H, Hedman L, Jansson SA, Lindberg A, Lundback B, Ronmark E.
Prevalence trends in respiratory symptoms and asthma in relation to smoking - two cross- sectional studies ten years apart among adults in northern Sweden. The World Allergy Organization journal. 2014;7:1.
9. Kjaergaard T, Cvancarova M, Steinsvag SK. Cigarette smoking and self-assessed upper airway health. Eur Arch Otorhinolaryngol. 2011;268:219-26.
10. Langhammer A, Johnsen R, Holmen J, Gulsvik A, Bjermer L. Cigarette smoking gives more respiratory symptoms among women than among men. The Nord-Trondelag Health Study (HUNT). Journal of epidemiology and community health. 2000;54:917-22.
11. Heikkinen H, Jallinoja P, Saarni SI, Patja K. The impact of smoking on health-related and overall quality of life: a general population survey in Finland. Nicotine & tobacco
research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco.
2008;10:1199-207.
12. Baiardini I, Sorino C, Di Marco F, Facchini F. Smoking cessation, anxiety, mood and quality of life: reassuring evidences. Minerva Med. 2014.
13. Cella DF. Measuring quality of life in palliative care. Semin Oncol. 1995;22:73-81.
14. Roll-Hansen D. Samordnet levekårsundersøkelse 1998-tverrsnittsundersøkelsen:
Dokumentasjonsrapport. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2000.
15. Ware J, Kosinski M, Keller S. SF-36 Physical and Mental Health Summary Scales: A User's Manual. Boston, Massachusettes: The Health Institue, New England Medical Center;
1994.
16. Loge JH, Kaasa S, Hjermstad MJ, Kvien TK. Translation and performance of the Norwegian SF-36 Health Survey in patients with rheumatoid arthritis. I. Data quality, scaling assumptions, reliability, and construct validity. J Clin Epidemiol. 1998;51:1069-76.
17. Tillmann M, Silcock J. A comparison of smokers' and ex-smokers' health-related quality of life. Journal of public health medicine. 1997;19:268-73.
18. Palhares LC, Gallani MC, Gemignani T, Matos-Souza JR, Ubaid-Girioli S, Moreno H, Jr., et al. Quality of life, dyspnea and ventricular function in patients with hypertension. J Adv Nurs. 2010;66:2287-96.
19. Voll-Aanerud M, Eagan TM, Plana E, Omenaas ER, Bakke PS, Svanes C, et al.
Respiratory symptoms in adults are related to impaired quality of life, regardless of asthma
13 and COPD: results from the European community respiratory health survey. Health and quality of life outcomes. 2010;8:107.
20. Nortvedt MW, Riise T, Myhr KM, Nyland HI. Performance of the SF-36, SF-12, and RAND-36 summary scales in a multiple sclerosis population. Med Care. 2000;38:1022-8.
21. Tucker G, Adams R, Wilson D. Results from several population studies show that recommended scoring methods of the SF-36 and the SF-12 may lead to incorrect conclusions and subsequent health decisions. Qual Life Res. 2014;23(8):2195-203.
22. Taft C, Karlsson J, Sullivan M. Do SF-36 summary component scores accurately summarize subscale scores? Qual Life Res. 2001;10(5):395-404.
23. Bjørnstad J. Utvalgsundersøkelse. Oslo: Store norske leksikon, 2009.
https://snl.no/utvalgsunders%C3%B8kelse (02.04.2014).
24. Østerås N. Spørreskjema som kartleggingsmetode. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt /Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UIO 204.
http://www.hf.hio.no/fysio/heffagrunn/fag/hovedemne2/NinaOsteraas/SporreskjemaKartleggi ngsmetode300304.ppt (25.08.2014).
25. Kvaavik E, Scheffels J, Lund M. [Occasional smoking in Norway]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2014;134:163-7.
26. Loge JH, Kaasa S. Short form 36 (SF-36) health survey: normative data from the general Norwegian population. Scand J Soc Med. 1998;26:250-8.
14
Figurer og tabeller
Figur 1: Flytskjema for utvalget
15 Tabell 1: Deskriptiv statistikk for de som har svart på SF-36 og for de som ikke har svart på SF-36, antall (%) hvis ikke annet er anført.
Svarerne (N= 6629)
Ikke-svarerne (N= 3371)
p-verdi
Kjønn Menn 3167 (48) 1707 (51) 0,007
Alder, gjennomsnitt (range) 44,8 (16-95) 48,1 (16-98) <0,001 Utdanningsnivå
Under 10 år
1229 (18) 1017 (30) <0,001
10-12 år 3492 (53) 1709 (51) -
13-16 år 1345 (20) 362 (11) -
Over 16 år 323 (5) 68 (2) -
Ikke oppgitt 240 (4) 215 (6) -
16 Tabell 2: Score på SF-36-dimensjoner, totalt og etter respirasjonssymptomer på 0-100-skala, med 100 som maksimal helse. Gjennomsnitt (standardavvik).
Totalt (N= 6629)
Dyspné (N= 449)
Hoste (N= 456)
Tett nese (N= 763) Physical functioning 41,5 (11,2) 31,2 (14,5) 38,5 (12,7) 39,6 (12,3) Role physical 75,0 (38,2) 39,9 (42,0) 65,2 (41,0) 66,3 (41,4) Bodily pain 77,5 (21,0) 66,8 (21,7) 73,6 (21,5) 73,7 (21,1) General health 46,6 (14,2) 57,7 (14,4) 52,0 (14,8) 50,4 (15,0) Vitality 41,5 (16,5) 51,1 (17,0) 46,9 (17,2) 46,1 (16,7) Sosial functioning 45,8 (27,8) 47,6 (23,2) 46,3 (25,7) 45,5 (26,6) Role emotional 82,7 (32,8) 61,4 (43,1) 74,3 (38,2) 75,6 (37,7) Mental health 38,7 (11,8) 41,5 (13,2) 40,6 (12,7) 40,3 (12,3)
PCS 41,4 (7,2) 37,3 (7,1) 40,0 (7,4) 40,4 (7,3)
MCS 38,6 (6.5) 40,5 (7,0) 39,5 (6,8) 39,1 (6,3)
17 Tabell 3: Respirasjonssymptomer etter røykestatus, antall (%). Justert for alder, kjønn og
utdanningsnivå.
Ikke-røyker Av og til- røyker Daglig- røyker p-verdi
Dyspné 344 (15) 40 (10) 225 (17) 0,002
Hoste 224 (11) 54 (13) 277 (21) <0,001
Tett nese 533 (23) 104 (26) 317 (24) 0,44
Minst ett respirasjonssymptom 858 (37) 142 (35) 569 (43) <0,001
Antall respirasjonssymptomer <0,001
Ingen 1441(63) 258 (64) 743 (57)
1 av 3 576 (25) 93 (23) 426 (32)
2 av 3 226 (10) 35 (9) 118 (9)
Alle 3 56 (2) 14 (3,5) 25 (2)
18 Tabell 4: Odds for å ha hoste, dyspné og tett nese avhengig av røykestatus, sammenlignet med ikke- røykere. Justert for alder, kjønn og utdanningsnivå.
N Odds ratio 95 % CI p-verdi
Har dyspné
Ikke-røyker 344 1
Av og til-røyker 40 0,87 0,61 til 1,24 0,44
Røyker daglig 225 1,39 1,14 til 1,69 0,001
Har hoste
Ikke-røyker 244 1
Av og til-røyker 54 1,33 0,96 til 1,83 0,08
Daglig-røyker 277 2,22 1,83 til 2,69 <0,001
Har tett nese
Ikke-røyker 533 1
Av og til-røyker 104 1,09 0,85 til 1,40 0,49
Daglig-røyker 317 0,99 0,84 til 1,17 0,91
19 Tabell 5: Livskvalitet målt i PCS (fysisk helse) og MCS (mental helse). Alle modeller er justert for alder, kjønn og utdanning.
N stigningstall 95 % CI p-verdi PCS
Dyspné 449 -3,05 -3,81 til -2,29 <0,001
Hoste 456 -0,05 -0,81 til 0,70 0,89
Tett nese 763 -0,41 -1,03 til 0,21 0,19
Minst ett respirasjonssymptom 1229 -0,84 -1,39 til - 0,03 0,002 Antall respirasjonssymptomer
1 av 3 755 -0,03 -0,62 til 0,56 0,93
2 av 3 379 -1,73 -2,64 til - 0,83 <0,001
Alle 3 95 -2,16 -3,96 til - 0,36 0,018
MCS
Dyspné 449 3,80 3,0 til 4,60 <0,001
Hoste 456 0,49 -0,29 til 1,26 0,22
Tett nese 763 0,01 -0,62 til 0,65 0,97
Minst ett respirasjonssymptom 1229 0,85 0,30 til 1,41 0,003 Antall respirasjonssymptomer
1 av 3 755 -0,19 -0,80 til 0,4 0,53
2 av 3 379 2,04 1,11 til 2,97 <0,001
Alle 3 95 3,11 1,26 til 4,95 0,001
