AA.S & WAILLS BOKTRYKKERI, OSLO

NORSI(

VEGTI DSS l(RI FT

1952

OSLO

UTGJ'l'T AV TEKNISK UKEBLAD

AA.S & WAILLS BOKTRYKKERI, OSLO

3

Innholdsfortegnelse for året 19 5 2

Side:

Ad111i11islrasjv11 og /01111sf vrhv/d.

Beretning- fra Vegdirektoratets innkj1-�psk?ntor 145

Bilkontrollen i Norge. ft:v s_ekretxr G. Bielke. . 51

De bil^sakkyndiges arbe1dsvilkar. Av b1lsakky11dq.:, sivilin«eni�Jr Aage Elmenhorst . . . 60

Fra red;ksjonskomiteen. P. Storm Munch, 1-1. \\len- delbor" . . . . . . 31

I<urs i vegbygging i U. S. A. Sommeren 1951. Av av- delingsingeniør Egil Abrahamsen ... 1-l7 Nordisk Forbund av Bilsakkyndige. Ved presidenten, ingeniør N. A. Lannefors, Stockholm . . . 36

Ny sjef i Samferdselsdepartementet . . . 32

Ny vegsjef i Finnmark fylke . . . . . . !15

Statens bilsakkyndige pr 1. januar 1952 .. . . 37

Statens Bilsakkyndiges Forening- i 25 i\r. Av bilsak-kyndig Storm Munch . . . 39

Staten^s Bil^sakkyndiges Forening 1927-1952. Ved formannen, bilsakkyndig Gunnar Thorsen . . . 35

Studieopphold i England og . Danmark 20. august-27. oktober Hl5l. Av avcleltngsingeniør E. Hauger, Veglaboratoriet .. . . ... 123, 140 A11/omo/Jilcr og automobiltransport. Bilkontroll i de gode gamle dager. Av bilsakkyndig Albert Flengsrud -l-l Lastebilenes kapasitet i,Jker _. . _. - · 15-1 Litt om bilen^s tekniske utv1kl111g og bruk Norge. Av bilsakkyndig Otto Kalirs . . . 53

Merforbruk av bensin nar det under kjøring med motorvu"n foretas hyppige stans ... I 12 New York;; nye Union Bus Terminal. Av avdelings- sjef Axel Rønning . . 137, 155 f:Jrner og t1111nelcr. Egerøy bru. Av avdelingsingeniør Ole A. Gjørv 177 Ferdige bruer 1951 . . . 153

Vindskade pa Golden Gate Bridge 160 F vrskjellig. Avskjed meu en gammel trillebar . . . 15-1 Hotelvisdom . . . Hvorledes vegetasjonen i høgfjellet registrerer snø- 196 dekkets tykkelse . og v_arighet. En botanisk rett­ ledning for veg1nge111ører. Av professor Rolf Nordhagen .... · · · . · ... ... ·. 3, 15, 63 Kongens fortjen_estemedalje i gull . 71 Kongens takk til vegvesenet . . . 1

Motorførere og dyktighet ... 112

Si-ele Navnebyttet . . . 2

Skrensegjerde. Av Aage Elmenhorst . . 77

Til minne . . . 95

VegdirekhH Baalsrucl - 80 ar 5. mars 1952 30 l<o11grcsser vg muter. Fra Nordisk Vekteknisk Forbunds vinterve!.!;rnøte pa Grindaheim 13.-15. mars 1951 ... '. . . 9-+

Fra IX. internasjonale vegkongress i Lisboa 1951 ' 25, 72, 103 Internasjonalt vegmøte i Paris . 192 Nordisk Vegteknisk Forbunds 5. kongress 1 Stock- holm i dagene 12.-16. juni 1952 . . . 127

Litteratur og tidsskrifter. Karter. Betongbelaggningars utforande ... . Betongdekker for veger, gater og flyplasser Bilens hi^storie. Av Per Gretlancl Dansk Vejticlsskrift nr. 1 - 1952 -»- » -»- » -»- ⁾⁾ -)'>- » -»- » -»- » 23 -+5 6 7 -

- -

-

» )) )) » )) » -))- » 8 - )\ -»- » 9 - )) -))- » 10 - )) ... . -»- )) l 1 - )) -»- )) 12 - » ··· ·· Maskinell utvinning av jord- og steinmasser. Av Gunnar Aas ... ... . Svenska V agfdreningens Tidskrift nr. 1 1952 -))- -»- » 2

-

» -»- -»- ⁾⁾ 3 ^{- ))} -»- ^{-))- ))} -1 ^» -»- -»- » 5

-

_» -))- -))- �') 6

-

" -»- -»- » 7

-

⁾⁾ -))- ., 8

-

^» -))- -))- )) 9

-

⁾⁾ -»- ^{->>- ))} 10

-

^» Materialer, redskap, matcrialprol'i11g. Anlegg og beltetraktorer. Av avdelingsingeniør Johan Ba�t�!�^spi��e;¹· ·

A� ·

��d�li;¹;x�i�g��i�r-

·T."

\\iiil· u· n·1;�1; 208 162 9580 8080 9696 126192 146162 192192 208 7980 8080 12696 162126 192192 208 106207 0 · 0 t B inaelands- Stillbar tverrplog med presspla e - r "' plogen. Av avdelingsingeniør E. Skaare · · · 93

Personalia.

Backer, T., vegdir ektør . . . ... . Bjørnstad, J ., avd.ing. 11 ... .

Blomberg, E., tekn. I ...••...

Broen, K., tekn. I . . . . ... .

B aalsrud, vegdirektør fhv . ... 30,

D ahl, A., ing. l . . . . ... . Dahl, H., overing. Il ... . Dahle, D., opps.m. I ... . D ammann, A ., sekr. Il ... . Dukefos, S., tekn. I ... . Eide, 0., avd.ing. . ... . Eikenes, P., opps.m. Il ... . Eriksen, T., kont. I ... . Evensen, E. P., kont. I ... . Evjenn, I., sekr. I ... . Fjeld, R., ass. J J . . . • . • . . . • . . . . .. Fjelde, G., ass. li . ... . Franing, Ø., opps.m . J .••.•...•.. Grøtan, J., kont. I ... . G undersen, S., kont. I ... . H agen, A., kont. Il ... . H astun, L., ass. I . . . . H ofset h, H., vegsjef, fhv . ... . Irgens, J., vegsjef ... . J ohansen, A., fullm. li ... . J ohnsen, 0., underkasser er ... . Lahaug, Ø., ass. I . . . . ... . Langhelle, Nils, statsrad ... . Larsen, T., vegsjef ... . Lie, J., avd.ing. Il ... . Lødeli ng, E., kont. Il ... . Major, S. C., avd .ing. Il ... . Malinen, A., kont. Il ... . Mo, M., kont. I . . . . ... . Myklebust, A., kont. I . . . Nordal, R. S., avd.ing. li Nordmark, T., avd.ing. Il ... . Nordmann, E., tekn. I ... . ... .. ... . Nygård , 0., opps.m. li ... . Paunes, W., ful!m. I . . . . ... . Pet tersen, H. H., avd.ing. li ... . Pettersen,

J.,

statsr åd . . . . ... . Resen-Fellie, T., overing-. Il ... . Ringvold, A., opps.m. ·li ... .Sam nes, B., tekn. I . . . . ... .Schneider, 0., overincr. Il . Skjelmo, R., kont. I. ⁰ ...• : : : : : · · · • · · · · • · · · Solberg, 0 ., sekr. I · · · · · · · · · · · S t ock, T ., kont. Il .. : : : : : · · · · · · · · · S toraker, Tveit, 0., tekn. M., kont. li ... � : � · · · ·I . · · · · • · · · · • · Tverdahl, 0 . P., ove;i�;_;. ·1·,· · · · Vold Hovde, L., kont. 1^"' .... ::: · · · · · Wilhelmsen, J., lab. Il ... : : · · · · · · Willassen, E., kont. I . . . · · · · \Vrangell, Ø., ass. li . . . · · · · Wulvik, K., fullm. Il . . · · · · · · · · · · Wærheim, K., fullm. 11 : : : · · · · · · · · · · · · · · Ødegård, 0., vegsjef ... : : : : : : ·: · · · Aamodt, W., maskinbokh. . .... : . : : : : : : : : : : : : : : : 3:-l 176 80 176 34 176 126 176 9fi 192 14 · 14 80 126 176 176 80 176 80 192 176 176 95 9:5 80 176 96 71 32 176 80 80 80 80 80 192 80 80 14 176 14 126 32 80 96 176 96 176 80 176 96 176 126 126 80 112 80 80 71 176 Rettsavgjørelser, juridiske spørsmål og /011giv11irzg. Nordisk lovsamarbeid . . . . . . 24

Stat ist i k k. Antall m otorkjøretøyer i Norge pr 31. desember 78 Bilene i U. S. A. utførte 90,4 % av persontransporten i 1951 ... ... ... 146

Bilstatistikk fra U . S. A. . ... 112

Faste dekker pr 1. oktober 1951 . . . . . 90

Lengden av offentli ge veger i Norge ... 191

Noen utdrag fra reiselivsstat istik ken for 1951 ... 160

Oljedrevne biler og trolleybusser I 95 I og I 950 .... 208

l�egistr erte motorkjon.:ti,yn i Nor.�c pr. :l 1. dc�e111hL·r 1951 ... . Rutebilstatistikk I 950 S ysselsettin.�sove r sik t J!lti 1-1, 7!1, 126, 17-l81 Trafikk, lrafikkbcslcmmcfscr og op;1gal'cr. Ameri kansk tr afikk analyse Hvorfor hen der det trafikkulykker? Lastebilt rafikken i U. S. A. Trafikktellinger ... . Trafikktelling i Sverige. Av avdelingsingeniur SvL•nd Major . . . . ... . Trafikktelling i Ostfold l<l50. Av vegsjef P. A. Melbye . · Tur isttrafikk ... Vegene og biltrafikken V cgb ygging. Anlegg og beltetraktorer. Av avdelingsin,genior Johan Bjørnstad . . . . ... . Belgias vegplan er ···.···:····:··;: ·�···· Bilferjekai av ny t ype. Av avdcl111gs1n1,'.e1m,r I. Enger Internasjonal finansiering av ve gbygging ... . Kurs i vegbygging i U. S. A. Sommeren I [151. Av avdeling singeniør Eg il A brahamsen Moderne veirer spar er stor e sum m er ... . Sprengning �v h øye skj�uinger. A v sivilingen i1:Jr Erik Ødegård ... ; ... _. .... · .... . Sverige skal nå ta et krafttak for a bringe sitt veg­ nett i tilfredsstillende stand. A lle nyanlegg utføres telefri og rikshovedvegene får per manente dekker . A v avdelingssjef Axel Rønning ... . Tyr kia bygger ut og m od erniserer vegene i raskt tempo ... . Vegdekker. B et onudekket på den sørlandske hovedveg. Vest fold fylk�. A v avdelingsingeniør H arald Dahl ... . Bituminøse vegbelegninger. Veg- og kommunal- teknisk kurs i Dansk Ingeni{,nforening. A v over- ingeniør Holger Bruda I ... _. .. I 63, BitumimJSe vegdekker i Norge. Av ovenngeni¹-,r Holger Bruda] ... . Forspente vegbetongdekker ... . V egvcdlikehold. 24 14 112 122 171 I t:l 12::! <).! 106 I ,')(1 191 193 175 15<1 187 I fl7 10!1 Maskinplaner ing. ^Av vegoppsynsmann Odin Holsmo 111 S tøvsuger for veger. . . . 79

For/ atterregister. Abraham sen, Egil, avdelingsingeniør . . . 147

Bjelke, 0., sekr etær . . . 51

Bjørnstad, Johan, avdelingsingeniør . . . 106

B ruda!, Holger , overing eniør . . . 163, 187, 197 Dahl, H., avdeling singeniør . . . 97

Elm enhorst, A age, bilsakkyndig, sivilingeni"Jr . . 60, 77 Engan, Kr., avdelingsingeniør . . . 103

Enger, T., avdeling singeni0r ... 193

Flengsrud, A., bilsakkynd ig . . . . . . 44

Oj ørv, Ole A ., avdelingsingeniv,r . . . 177

Hauger, E., avdelingsingeniør· ... 123, 140 H olsmo, Odin, vegoppsynsmann . . . 111

Kahrs , Otto, bilsakkyndig . . . 53, 79 Lannefors, N. A ., ingeniør . . . . . . 36

Major, S vend, avdelingsingeniør . . . 171

M elbye, P. A., vegsjef . . . I I 3 Nordhagen, Rolf, professor . . . 3, 15, 63 Rønning, Axel, avdelingssjef ... 137, 155, 175 Skaare, E., avdelingsingeniør . . . 93

Storm Munch, P., bilsakkyndig . . . 31, 39 Thorsen, Gunnar, bilsakk yndig . . . 35

W endelborg, H., bilsakkyndig . . . 31 Ødegård, E., sivilingeniør . . . . . . 9 I

5

Nummererte rundskriv 1 952 Xr. 1 . 7. januar 1952 til ycgsjc.fe110 ang. g�ncrclle tillatelser

t i l kjop a1· sprengstoff.

:'.'7r. �- 8. janua1· 1952 til \·cgsj�f._. .. nc ang. ka.p. 71:l, 3. On1- hn�ging a ,· brue r. Bygg<'pl'Ogram 1953/54-1957/5$.

N r. :L 8. januar 1952 til 1·cgsjc.fcnc ang. sanm!'bcid mellom

�talens tc-kniskc ctatei·.

Nr. it . 10. januar 1952 til Y1._·g-�jC"f'-¹ne an g-. kurs for ,·eg­

ing-enhJrl'l' 1952.

Nt·. 5. 1·1. januar 1!J5:! til 1·egsjc-t\•ne ang. lttflfotogrnfi�k ka1·tleggi11g.

:N"t·. li. l:i. jaJtuai· 1%2 til Y,·gsjl'f,·nc ang. ! onn under Yernc­

p liktig ;.:il·ila rb�id Jor a1·bcidcrc i statens tjens lc.

0/ r. 7. 15. januar 1952 til Yegsje'fcne ang. pensjon m. 1·. til s t a tsai·be iderc som J,ar slut-ll't for Jo,·ens ikrafttreden. 1.

januai· 1 951..

NL s. 1 5. januar 1952 til ,·eg.sjefer o,; bilsakky1H.lig0 a11g.

i·,,gler om offentl ige tjen.este-menns flytningsgodtgjorelse.

Nt·. 9. 17. januar 1952 til Yegsjcfenc ang. nytrykk a,· «Karl oYCr riks- og fylkes,1·c.gc-r i Noi·ge».

Nr. 10. 18. januar 1952 til 1·egsjc.fc:nc ang. leid bil mc,l sjMør. Midlertid ig tille{;'{; til prisbestemmcls01· for transport m<:!d laslobil.

Nr. 11. 22. janual' 1952 til Yegsjefene ang. gl'unnundersokel­

s,•r i 1952.

NI'. 12. 28. januar 1952 til n:gsjder og Statens bilsak­

kynd ige ang. utbetaling HY !onn m. ,·. li! statens bilfordel.ings­

kontorcr.

Nr. 1:1. 29. januar 1952 til 1·cgsj0fc11c ang. nol'mal er for n"gski I te i·.

Nr. 14. 9. fobrual' 1952 til wgsje.for og bil.sa^k.kynd ige ang.

rengj.øringskYinner 1·c,d statsinstitusjoner utenfor Oslo og omegn. Lønnsnemndas kjen nelse av 7. dest'!lnber 1951.

Nr. 15. 16. fc,bruar 1952 til Yegsjcfene ang. spesif.ikasjoncr cwer støne mate riell. Ma^skinkort.

Nr. 16. 25. feb.ruar 1952 til fylkesmenn ang, tilskott ti.l veg­

vesen.et i landdjstril�tcne for 1952-53. Oppga\'Cr O\'Cr distrik­

te nes anleg.gsutgliter.

Nr. 17. 27. februar 1952 til \'€-gsfofenc ang. lønn under militærtjeneste. Daggodtgjørelse.

Nr. 18. 28. fe.bruar 1952 til n;gsjC<fer og bilsakkyndige ang.

;;kyssregulati�·ets § 2, 5. ledd.

Nr. 19. :L mars 1952 li! vegsjefene a ng, normaler Jor bru­

belastninger og s tli.lbjelke,bruer me-d armei,t betong-dekke.

Skjema nr. 1002. 1 og 1002.2 og 1006-1021.

Nr. 20. 7. mars 1952 til Yegsjefene ang. nytrykki n g a,· en

de l skjemaer. .

Nr. 21. i:i. mars 1952 til vegsJefene ang. lønns- og arbeid�- ,·i!kår yed statens vcgarbc idsdrift. Ovcre-nskomstens 2.

II. punkt 5 : Lønn •under .sykdom. :rekk av sykepenger.

Nr. 22. H. mars 1952 hl ,·cgsJclc nc ang. kurs for yeg- i n.geniørcr 1952. . .

Nr. 23. 1. april 1952 til ,·egsJefene ang. nye riksdispensa­

sjonsskjcmacr.

Nr. 24. 1 . april 1952 lil bilsakkynd ige ang. nye riks­

e! ispcnsasjonsskje.maer.

Nr. 25. 7. -april 1952 til 1·egsjefene ang. mudring.

Nr. 26. S. a.pril 1952 til vcgsjclene ang. medregning al' mi.d lerU.dig tjeneste i medhold av pensjonsloYens § 19. Tje­

nestetid som stalsarbe,idel'.

Nr. 27. 8. april 1952 til 1·e.gsje.fcne ang. leid bil med sjåfør.

Re1·idcrte prbbestemmelscr rn. \'.

Nr. 28. 17. april 1952 til vegsjefene ang. ugrasbekjernpcl�e langs vegskl'åningel'. Fare for tfongi.ftning av bier.

Nr. 29. 2. mai 1 952 til ve.gsje.fene ang. k.assefo!'sterkni1tg,'r til kontorkassererne !fra andre offentlige etater eller priYate foi·.skottsytere.

Nr. 30. 20. mai 1952 til l'egsjefcne ang. Yederlag for sleping av Yegskraper.

N r. :u. 26. mai 1952 til vegsjefene ang. prn,·etaking av bi­

tumen og av ferdi,g.blandede massei·.

Nr. 32. Utgår.

N r. 33. 5. juni 1952 til Y<'gsjefene ang. endring i bevilgnings­

regle.mentet

Nr. 34. 6. juni 1952 til l'<'gsjc.fcnc ang. oppgjø" og fo rskudd

for kontrakter om Ycgdckk<-'ai·beider, utferdiget a1· Vegdirl'k­

toren.

Nr. :l5. 10. juni 1952 til YCgsjcfene ang. 01·erbelastning a,·

las tebi l<'!'.

Nr. 36. 14. juni 1952 t i l Yegsjefenc ang. kap. 713. 3.

b�·gging a\' bruer. Byggeprogram 1953/54-1957/58.

Nr. :l7. 2S. juni 1952 til wgsjefe1· og bilsakkyndige ang.

lonnsr,:,gulati,· fra ] . apl'il 1952.

Om- nytt N1·. 38. 2S. juni 1952 til l'egsjefene ang. forkortning aY rcgn­

sk,tpst,, rm inc·ns lengde.

Nr. 39. ·1. juli 1952 til ,·egsj,,fcne aitg. innmelding i trygde­

ka�scn a I' ,·egl'(�senels folk ute i fylke.11c.

Nr. 40. 9. juli 1952 til fylkes111e1rn og ,·egsjefe r ang. tilskott til kommunale Yegl'oktere og ,·cdlikeholdsarbeide r('. BcYilg­

ning 1952/5:l.

rfr. ,u, 11. juli 1952 til 1·cgsjef€'11e ang. lønnsregulati\· a1· 1.

,�µril 1952.

Nr. 42. ]5. august 1952 ,Ul l'egsjefenc ang. snøbrøyting ) 951-53.

Nr. ,i.;1, 16. au.gust 1952 Ul fylkcsmCJlll og 1·.e,gsjeie;r ruig.

løn.ns- og ru·bei dHilkii.r f01· a·rbeide,re ,·e.d sta,tcns Yega^rbejds­

< frift. RcY.isjon av O\'e,renskomslen a,· 16. juli 1949.

Nr. :14. 18. augus.t 1952 tLl \"egsjc.fene a.11g. finaJisit.�ri ng a·Y faste vegdekke�· på ri.k.,;1·egene.

Nr. 45. 16. au.gust 1952 ,tit! wgsjde,ne ang. bidrag wd d øds­

fall til arbeideres c.Uer!Mte.

Nr. 46. 30. august 1952 til fylk<'snk,n.n og Yc>,gsjeJei· ang.

lønns- og arbe idsvilkå1· l'ed statc-n.s n•garbddsdJ'iit. Ny on.'ll·­

,·nskoms.t av 20. juni 1952.

Nr. ·17. 17. ;.:eptembe.r 1952 til Y.:gsjefeJ1c aJ1g. J"ekJameskilt n•d bens.instasjoneir.

Nr. ,1s. 26. september 1952 Ul wgsjd,•ne a.n.g. normaler for

· ·,, gskilter.

Nr. 49. 26. seJ),'ternber 1952 til Yegsjefenc ru1g. or.ientcr,i ngs­

ta11le,r og l'eg,· isere : Fellesbes.tillin.g.

Nr. 50. 27. september 1952 ,ti l n;gsjefene ang. loows- og a1·beids-Yilkå1· Yed ·s,t.ateJ1s ,·egarbeidsd1:if.t. o,·e,renskomste,ns

� 2. II, p�u1kt ·5. Lønn u-nder sykdom.

Ni·. 51. 11. oktobro· 1952 til ye,g.sje.fer og Statens b.i.lsak­

k)',tdige an,g. 01·erenskomstlønnedc staL-.a,rbeide.res fo:rhold ti l trygdekassen.

Nr. 1 M:. S. januar •1952 til Statens ,bilsakkyJ1digc ang.

totall'c.kt Hansa o.g Bor,gwaml ,·are- og lastebiler.

Nr. 2 l\'l. 8. januar 1952 til ,·c.gsjefer, politi.mestre og Statens bilsakkyJ1dige ang. bruk a,v Sco.tchl itc istedenfor re.fleksglass på bakskje,1,men pa .sykler.

Nr. 3 M. 12. januar 1952 til ,politi.mestre og Statens bilsak­

kynd ige ang. omsetning av motorkjø.retøyer som enten er �1111- ført på B-lisens, eller som ute.nlamd.ske motorkjøretøyer e,tter moton·ognloYens §§ 27 og 28.

Nr. 4 M. 17. januar 1952 til ·politimestre, ve.gsje.fe.r og Sta­

t,,ns bilsakkyndtge ang. nummerserier for registrering a\' motQ1,kj 0ret0yer.

Nr. 5 !IL 23. januar 1952 til ,po1itimestre o,g Statens bilsa.k­

l;: r-ndi,ge ang. retnin,gs,·Jsere av «blinker» typen.

Nr. 6 M. 25. januar 1952 til politimestre, ve.g,sjef.er og Sta­

kns bilsa.k;kyndige a ng. nummerserier for registrering U\' motorkjøretøyer.

Nr. 7 M. 25. januar 1952 til Statens ,bilsakkyndige ang.

totall·ekt Volvo.

Nr. 8 M. 8. fobrnar 1952 til politimestre, vegsjelfur og Sta­

te ns b ilsalokyn.dige ang. nummerserier .ror 1,egist1·eriJ1g a.v motorkjørøtøyer.

Nr. 9 M. 9. fe'bruar 1952 til Statens b.ilsakkyndige a.ng.

tot.a l,ve-kt Sca11ia-Vabis.

Nr. 10. M. 9. ofe,b11uar 1952 til Statens b i.Jsa,JokYndige ang.

tota1ve.kt Ohe,vrolet type UX, modell 6700, busseha.ssis.

Nr. 11 M. 1.1. fob.ruar 1952 til vegsjefer·, politimestre og Statens bilsakkynd,i,ge ang. tillrnngere til traktor. .

Nr. 12 M. 22. feibnuar 1952 til Statens b ilsakkynchge ang.

total<vekt Opel 1% tonn las tebil.

Nr. 13 M. 22. februar 1952 til .Statens bilsakkyndige ang.

totake<kt Ford.

Nr 14 M. 25. fe,b l'Uar 1952 .til ,·c-gsjef,:r, politim,:strc, sam­

fei�clskonsulenter og Statens bil sakkyndige ang. o,·c rsikt o,n,r J·undskriv fra Vegd ir•:k to r·atd. Bi laHk l i ngen , i 1951.

Nr. 15 M. 28. fobruar J.95'.l til Statens bi lsakkyn dige ang.

totalYekt Borgv.rar·d.

Nr. 16 M . 28. ff.,bruar 1952 til StatJans bi lsak.kyndige ang.

god kjenning av b ilYerks teder. Prnni av den tekn iske leder.

Nr. 17 M. 11. ,mars 1952 til Sta tens bLu;akkyndlge ang. ut­

,;k1Mt av bilregistrene.

s nr. 18. M. 11. mars 195;! til fylkesmenn, Yegsjdc1·, politi­

mestre, samferdselskons.ulen t<:r ,og Statens bilsa.�kyndLgc ang.

g�byr fo r· utstc.clelse av internasjonalt ,·ogn.kort og førerkor·t.

s n r. 19 M. 13. mars 1952 Ul fylkesmenn ang. Yarsdskil ler·

og s-hgnaler for re.gulerin.g a,· ferdse len p:i gater og n,ger.

Nr. 20 M. 13. mal'S 1952 til Statens bilsakkynd ige ang.

totalvekt Willys-modell 473 SD.

S nr. 21 M. 14. ,mars 1952 til po!Ltimestrc og Statens bi lsak­

k yndige ang. beste.mn1elser om toll- og a,·gifter for motor­

kj øre tøy som første .gan.g skal registreres her i riket.

Nr. 22 M. 13. mars 1952 til politimestre. vegsjefe r og Statens b- il sakkyndige ang. -nummerserier for· registrering a,· mo tor­

kjøretøye r.

Nr. 23 M. Z7. mars 1 952 til vegsjefer, politimestre. sam­

ferdselskonsulenter· og S tatens bilsakkyndige ang. b i l importen og fordeldngen.

Nr. 24 M. 31. mars 1952 til Statens bi lsakkyndige ang. total­

Yekt Renault vare,·ogn R-2060.

Nr. 25 M. 3. april 1952 til Statens bi.lsakkyndigc ang. total­

,·okt Bedford type CA 'Varebil.

Nr. 26 M. 5. april 1952 til politimestre, vegsjefer og Statens bilsakkyndige ang. nummerserier for regis trering av motor·­

kjøretøyer.

S nr. 27 M. 9. apri>l 1952 til politimes tre ang. fo,·tegnelse over nasjonalitetsmerker for motorvogner.

Nr. 28 M. 19. aprH 1952 til politimestre , sam.fcnlseL;­

konsulenter og statens bi lsakkyndige ang. garantierklæringer for motorvogner.

S nr. 29 M. 21. april 1952 til fylkesmenn ang. end ringer i

§§ 11, 36, 55 og 56 i Arbe idsdepartementets (nå SamfPrdsels­

departementets) Forskrifter av 3. jun i 1942.

Nr. 30 M. 23. apnil 1952 til fylkesmenn, politimestre, sam­

fer.dselskonsulenter og Statens bilsakkyndige ang .. godkjenning og regis trering av lette motorkjøretøyer - hel'Under trå­

sykler med hjelpemotor ( knallerter).

Nr. 31 M. 28. april 1952 til politimestre, vegsjefer og S tatens b.ilsakkyndige ang. nummerserier for rngi.,tre ring av motor­

kj øretøyer.

Nr. 32 M. 28. april 1952 til politimestre, vegsjefer og Statens bilsakkyndige ang. nummerserier for registrering av .motor­

kjøretøyer.

Nr. 33 M. 23. mai 1952 til Statens b ilsakkyndige ang. tolal­

,·ekt Scamme.11.

S nr. 34 M. 23. mai 1952 til fylkesmenn, samferdselskonsu­

lenter og Statens bilsakkyndige ang. pre.feransel istenes be­

handling i bilfordelingsutvalgene.

Nr. 35 M. 29. mai 1952 til Statens bi lsakkyndige ang. total­

,·.,.kt Chevrolet.

::-.r. 36 M. 9. juni 1952 til politimestre, v1;gsjefer, lensmenn og State·ns bilsakky,nd ige ang. gummiavgift aY ,,inger på Ja nd­

b ruks t1·aktore 1·.

6

S n r. :n :\1. -L juli 1 95� til pu l i t in1, ·:-: t r, ·. \'vg:-:j,·f1·r. :-::_1 rnf1·rd . ...:,, J....:­

ku nsulj,nt• · r. :-: tat•· n:-:. h i J . ..:u k k �·nd i f!•· n� s k a t t,,f, ,gd•·n·· ang-. < ;ar-

�, . l tru c;.k.s.

:-.:r. :J8 !I!. fl. ju I i 1952 t i l Stat,•11,; ld l....:a kkyn d i g" ang. t"ta ll'• · k l Sc·an ia-Vahi.-.: .

!\' r. :i9 M. 9. jul i 1 952 t i l SULl· ·n.- lJ i l"a k kyndi:;" arig. t"ta J \·,·kt Vol ,·u.

:-.: ,·. ·lO :W. 9. j u l i 195:! til Statt- 11,; h i l"akk;· 1 1 d i g, · a n�. lutah·,· IU

Con1n1•·r ·1·a r• :\·ogn .

S 11 1·. 4 1 M. J l . juli 1952 til pul i t i 111,·.^sl r,· "/; Stn t., 11., h i l.sak­

k\'ndig, · ang. ornbygging a\· n1rJl<1n·()gnt ·I'.·

Nr. 42 M. 21 . juli 1952 til pu l itin1t·.- t 1·, · . ,·, ·,;� j.. f,·r "/; Stat""·' hiJ.:;.a,kkynd ig•· an:;. nun1111, · rs, ·ri,•r fn,· r, •J:!i...;1 r¹· rin� :1 \· rn 1 , t <¹r-

N r. ·'1:l i\f. :.?R. juli 1 %2 t i l J l"lit.irn,·.-< t n · ni; S takns bil.^sa k ­ kyndigt· a.ng . . ..:alg a\· p,· rs1 1nbll,·r 1 1 � Yan·bil, ·r :--r1 n1 · · r i r111 1i • rli · rt U l lag,·r i h,·.nliold til nuid:;lnil' n r. 2:rs2 :11. dakrl 27. ma r.­

l !l52 ti I d,, h•· rn·r· ,·, ·i;"j"f,· r 111. \' .

S n r. 14 l\'L l . augu . ..;t 1 952 til Fy lkt •::111,·1111 . ,·t·J!:-.j. ·f,·1·, po l i t i - 111,�tn·. :-;ka.tt�_·f og-d, · r. le n.,.; rn, ·n n . .^...,a,nf "r<l."',· l� kon.:-:u 1, ·n l•· t· Of:"

S tati.:ns bi lsakky n d ig-•· ang-. Y• ·gaYg-ift, · r vg ¹· lc"l l'aord i11 :.1·r aYg-ifl Nr. 45 M. 26. juli 1952 U l pulitin 1t ·str, ·. ,·, ·10i·• f.·1' og- SlaLc•ll"

hi.bakk.ynd ig,; a.ng. numn1t·1·:-:1 · ri,· 1· for r, •gis!.. r•·t·i ng a ,· n10V>1·­

kjørct<Jy,,r.

l':r. 46 M. 28. juli 1952 t i l puliLi rn,·stre og Stat, ·11s bi l:;akk;·J1- dig1; ang . .i nn passer·i.ng i No rg,· n h' d trasyklC'I' ubty nl med hj•·l pc·mo tor ( k.nall0rlsykh·r) fra uLlanclt^>t ,U l m id l,·rLidig b ru k J,.,,., jfr. rnoton·o:;nlon·n:s kap. VI.

X,1·. 47 M. '.ll . jul i 1952 ti l pol ili rnt'sln· . ,·t.'gsj<^>f, ·r og S taten>' bil�akkyndigc ang. nun1n1t· I"!"5t· nic.:,r fvr r, ·gist.n: ni ng a\· tnotor­

kion,t�Jycr.

S n r. 48 M.

,;akkyndi:;e ang.

vogner.

:Jl. juli 1952 til pu l i tinws�rc o:; Sla,t<-.ns bil·

� k,;portprisga·c 11.sc n:d i 111 p o rl a. ,. stasju11s- Nr. 19 !li. 2. augu.-;t 1952 til Sta.Lens bilsakk;-11.tl·ige an:;.

total \·ekt Commer modell S-252:3.

Nr . .50 M. 11. au.gus,t 1952 til Statc•ns b'illsakkynd igi, ang.

V>t.al\·ck.t «Volvo».

S n r·. 51 :vi. 28. august 1952 til fylkcsnwnn, ,·e.gsj..r .. ,,., poliLi­

•n,·s.Lr<' , samf• ·rcls,• l.-;konsul,• 11te r og Stal1•11s bilsakkynd.igc ang.

runclskrh· nr. 21/49 M og 24149 M rnNl <·ncl ring i. h. ,l. rund^:.;luh·

n r. 2/51 M og nu1 dskri l' Ill'. 44/51 M. Ornrc! ra.g<•L,;e og fo nlcHng a ,· moto r-kj<ffdøyr.r- som ,·r r- Ll.,,· har ,·ært 1·cgistrert.

Nr. 52 M. 1 1 . srpl!· mlwr 1952 ti l Statf' ns b.i lsakkynclig,, an,;.

lnlalq·kt G . M.C.

S 11,r. 5:l M. 1::;. septc,mber 1952 til fyl kesmeJ111, ,·, ·g.-;jdd.

pol irtimi:s tr,·. sarnferclselsko.nsulen.k.r, St.alens biJsakkyJ1d·i:;,, ug Stat<:ns bilfo rddingskon to,r('r ang. ford,:Li11g av drosj,• b1 le,r.

Nr·. 51 M. U. september 1952 til Statens bilsakkyJ1di.:;c a..ng.

to.taln,kt Hanomag, Leylamcl og Willys.

Nr. 55 M. 17 . .se11tembe,r 1952 til Statells b i.lsakkyncl•ige allg.

traktor for· in nkjøring i landbrukets ,ck.if,t.5bygn inger.

Nr. 56 M. 27. S{'ptembe.^r 1952 itil po l'i!timesLre , Yegsjcfer og;

Staitens b i lsakky,ndige ang. ,numme1·se,ricr for r,·gistrc-1,ing a,·

motorkjøre-tøyer.

Nr. 57 M. 29. s,, ptembc- r 1952 til bilsakkynd ige. po,l i li me.�tr,· , samfer·dse lskonsulenle r og n,gsjPfer ang. ny � 47 a .; t rafikk­

n,glc•ne og ny * 57 j <fo rskfl'ifte,r til 1110.ton·ognluY<'n .

Nr. 58 M. 2. ok,tober 1952 til Statt· ns bi lsa kkyndige a.ng.

totalwM Op<'I Hi to11.n lt1-<stebLJ.

NR. 1

NORSK VEGTIDSSKRIFT

ORGAN FOR STATENS VEGVESEN

S L,OTTET OSLO

.\ 11.desember 1'951.·

<

\ . ^.

S9m det vil være Dem bekjent, har det vært mitt onske

;�· få gi uttrykk for mi� peysonl�ge anerkjennelse overfor de tjenestemenn innen S.te.t_erts Vegvesen, �o.rges Statsbaner og Tel�gr�fverket som under·krigen, i Norge i 194o, med f.are fcr sitt eget liv,. utforte sin tjeneste p� en så fremragende måte og derved.bidrog til framme av Norges�

s&k. . . . , .

Etter de unt:lersokelser som i lengre :ti.d -hea- vært fore­

tatt,. viser det seg dessverre nu umulig �or·flere av disse etater å. foreta den innstilling som er nodvendig :ror å· sette me,g ista.nd til,å � 'i'rem til hver"og en av

disse t;j,enestemenn med en.personHg på.skjenneise. _'

\ .

Jeg ser ,�eg dt:1rfor nodsaget til· li. innskrenke meg ,til ov�rfor Dem som sjef for Statens Vegvesen .1 gi uttrykk ,for min store anerkjennelse for den inns'ats ^SOln Statens _^Vegvesens tjenest�menn gj,or.de under kampene i Norge i

1:1,9LO. • . . ·. · ., ·. : - \

' . \ ^' . ' ^'

;' nel}lle innsats bidrog 1 vesentli_g_ grad

tn

å gjore mulig qe� motstand som'våre mili�e styrkar ytet, og den tjente shel den 'enkelte tjenesteme.nn S?m"den,etat han r�presenterte til hed"r,. ' ·· ' ,^.,,

.. \ . �� t )

\

JANUAR 1952

'

I

2

NORSK VEGTIDSSKkIFt

Nr. 1 . 1952

Navnebyttet

Når vi i dag •presenterer vårt Meddelelser fra Vegd'irektøren uncler det nye navn

Norsk Vegtids- skrift

·er elet i grunnen bare gjennomføringen av en tanke som vi har hatt i lengere frcl og som for så vidt også delvis er komme't til ,uttry,kk gjennom den nåværende undertitel på bladet.

Da Meddelelser fra Vegdirektøren utkom med sitt første nummer den 20. april 1903, var elet med sikte på å gi vegetatens folk, og cia særlig dem i den ytre etat som av mange grunner hadde vanske­

ligere for å følge med i ele tekniske fremskritt som ¹ fant sted på vegvesenets område både hjemme og ute, nye faglige impulser. Utgivelsen av disse meldinger var helf tilfeldig og omfattet i alt 54 nummer i tidsrommet 1903-1924.

I 1924 ble det truffet en avtale med Teknisk Uke-blad om å utgi Meddelelser fra Vegdirektøren som et månecltidss'krift med adgang også for publikum til å tegne abonnement på bl.adet.

Når en nå har besluttet å endre ,bladets navn til

Norsk Vegtidsskrift er det fordi en lenge har vært klar over

at

elet hitticlige navn etter den utvikling som har funnet sted rent ,innholdsmessig, gir et noe fortegnet bilde av tidsskriftets ,karakter som et samlende organ for alt som har med norsk veg­

vesen å gjøre - vegbygging, vedlikehold og veg­

trafikk.

Ved siden av det som rører seg på dette område i Norge, v·il tidsskriftet nå som fiør prøve å følge med i faglig nytt o,gså fra andre land.

Ved et ly,kkelig saimmentreff faMer elet seg slik at Hans Majestet Kongen i disse dager, i et person­

lig skriv til etatens sjef, vegdirektør T. Backer, har gitt uttrykk for sin anerkjennelse av den inn­

sats som vegvesenets tjenestemenn viste under de begivenhetsrike dager i 1940, da ·kamphandlingene pågi·kk i Norge. Denne ·hilsen som åpner nær­

værende nummer, vil sikkert vekke stor glede hos alle i vegvesenet og virke som en spore i eieres arbeid i tiden fremover.

Nr.7-7952 NORSK \IEGTIDSSKRIFT 3

Hvorledes vegetasjonen i høgfjellet registrerer snødekkets tyk�kelse og varighet

En botanisk rettledning for vegingeniører

FORORD

I min bok om «Sikilsdalen og Norges fjellbeiter»

fra t 943 har jeg et slu ttkapi tel med ti telen: « P rak­

tisk-økonom iske konsekvenser av de foretatte undersøkninger for anlegg av veger og jernbaner i høgfjellet». Jeg tillot meg her å skrive at vege­

tasjonsforskningen i mangfoldige tilfelle vil kunne ai den tekniske vitenskap verdifulle opplysninger, både før og under utstikkingsarbeidet.

En av de menn sqm i særlig grad har vært ·inter­

essert i å få omsatt mine ideer i praksis, er den kjente reiselivsmann cand. philol. Helge Sundt, Bergen. Jeg tillater meg her å sende ham en hjer­

telig takk .fordi han bra·kte meg i personlig kon­

takt med Vegdire·ktoratet og Norges vegingeniører, likeens til fhv. overingeniør Knud Knudsen, Sandane, .for initiativ i sakens anledning.

Kontakten har bl. a. resu'ltert i praktisk-botan"isk undervisning ute i marken. Etter oppfordning fra veadirektør _I:>

T.

_Backer 1holdt jeg i dagene 15.-21.

juli t 951 et kurs 1pa Kongsvol0 1l for 9 deltakere.

Etter at jeg under en rekke fjelaurer på begge sider av Drivdalen og ved Fokkstua hadde demon­

strert hovedtrekkene i vegetasjonsfordelingen i relasjon til snødekket, ga jeg den siste dag i diktats form et resyme av hva deltakerne hadde sett og lært. Det er denne diktat som ligger til grunn for avsnittet «Plantesamfunn og· snødekke»

nedenfor. Innledningsavsnittet er en del a,v et foredrag som jeg i november 1950 l10'ldt i Vea-.

. . t,

1�gen1ørenes forening i Oslo. Sl.uttavsnittet med titelen «Konkilusjoner» har jeg skrevet i august 1951 etter å _{• 0} 1ha deltatt i 3 ve01befarinaer mellom _{I:> I:>}

Skja'k og Stryn heniholdsvis Jostedalen i selskap med fhv. overingeniør Knud Knudsen og vegsjefen i Oppland fylke, overingeniør Bjarne Høye. l vir­

keligheten skulle befaringene har vært utført alle­

rede sommeren 1950, men de måtte utsettes et år fordi undertegnede pådr-o seg en benskade i juni måned. På min oppfordring deltok imidlertid kon-

Professor Rolf N ordhag en

DK 581.5/.6 : 625.72 (234.81)

serva tor Olav Gjærevoll i august 1950 i en be­

faring av vegen mellom Voss og Vik i Sogn og ga en kort betenkning om snøfor<holdene langs tra­

ceen, sli·k som disse kan avleses av vegetasjons­

fordelingen.

Den oversikt over fjellets plantesamfunn som jeg har stilt sammen i denne artikkel, er på .mange måter skjematisk. Dette er nødvendig da selve

«stoffet» er meget omfattende og bare delvis har interesse for vegbyggeren. Jeg har bl. a. sløyfet alt som angår kilde- og myrsamfunn. l

·det nord­

ligste Norge, særlig i Finnmark, må der nok også tas ihensyn til forskjellige myrtyper ved veganlegg, særlig fri slike som har permanent frossen torv («tundra-myrer»). For disse spiller snødekket eller manglende snødekke en stor rolle.

De norske pJ.anten�vn i denne arti•kkel er de samme som i

H. L. Sørensen:

Norsk s!kol·eflora, siste utgave ( 1951). De få moser som er nevnt, har samme navn som i

Per Størmer:

Moser fra skog og myr ( 1945). For lavenes vedkommende er anvendt folkelige navn fi,a Gudbrandsdalen og en de

ⁱ

l nylagede navn. Noen standardliste ,over norske navn på van!,ige !avarter finnes ennå ikke, men vil bli trykt i en nær fremtid. Et par latinske plantenavn ,har ikke vært til å unngå.

Jeg vil få lov til å takke vegdirektør

T.

_Backer og avdelingsingeniør

T.

Gimnes for behagelig sam­

arbeid og for den tillit man har vist meg i denne sak.

Universitetets Botaniske Museum,

Oslo i september 1951. Rolf Nordhagen.

INNLEDNING

Den botaniske forskning i :høgfjellet beskjeftiger sea- med en menade interessante Of! forskjeHig-_{1:> t, �} ar'tede oppgaver. Fra et vitenskapelig synspunkt er det,kapitel som jeg skal komme inn på her,_-et av de mest fengslende. En rekke av de store pio­

nerer i den, plantegeografi.ske forskning i forrige

'

'

4 NORSK \IEGTIDSSKRIFT Nr. 1 . 7 .9.J?.

re.IK ^{17 lll.} ·r.

1-��-+��--+--��+-�-:--,i--�-,.w

}<'ig. 1. Temperatur,målinger i Vittangi 10.-20. april 19!2. --- luftt.-.mp. --· tf'mp. i SIHJ<'ll 5 cm 1111<1,-r ""''!'­

flaten. - - - - cio. 20 en,. - - - do. 4;:, <·n, uncl•⁰r ovcrflat,·n. Etkr llellw11rl-I/rrnsr11 ( l!ll:il.

århundre har streifet kapitlet; men ticlen var den gang ennå ikke moden for en løsning av opp­

gavene.

Plantesamfunnslæren

og dens metoder hadde ennå ikke sett dagens lys.

At snødekket i vinterhalvåret spiller en meget stor rolle for all plantevekst, er noe enhver bonde, gartner og hageeier vet av erfaring. Barfrost­

perioder med streng kulde kan ha en fatal virk­

ning, noe vi opplevde i Oslo i februar 1947. Syd­

landske, innførte trær og busker kan ta direkte skade av frost, idet cellesaften fryser mecl det resultat av skuddene splintres. I februar 1947 fikk en rekke utenlandske, særlig japanske kirse­

bærtrær på Tøyen sprekker i stammen fra marken og opp til 1,5-2 meters høyde; en kunne kjøre hele hånden på kant inn i sprekkene. Trærne ble cia surret med grovt papir og sterk hyssing, og stammene grodde senere sammen igjen.

Hjemlige plantearter

tørker

snarere ihjel i sprengkulde uten snø, særlig hvis elet samtidig er sno. Rotsystemet kan nemlig ikke ta opp vann fra frossen jord; men alle pl,anter, selv trær med kor�bark og beskyttede knopper, avgir stadig vanndamp til atmosfæren. Resultatet blir at iall­

fall de yngste delene av plantene tørker inn og dør i barfrost og sno. Min venn, den finske botaniker professor M.

f. Kotilainen,

som i juli dette år reiste fra Kongsvoll om Otta og Grotli til Stryn og videre til Hornindal, skriver til meg at under den snø­

fattige vinter 1950-51 er furu, einer, blåbærlyng og andre lyngarter blitt voldsomt skadet både i Skjåk og Nordfjord. l 1932-33 iakttok jeg liknende skader i Lom: i bunnen av furuskogene var einer, mjølbærlyng og tyttebærlyng døde og hadde antatt en sterkt rød farge. En hadde inn­

trykk av at det var høst allerede i begynnelsen av juli. Under en reise i Skjåk i august 1951 fant jeg full bekre•ftelse på Kotilainens iakttagelser.

I innlandstrakter med langvarig og streng kulde, er barfrostperiocler alltic.l fryktet. Men her har en jo ⁰¹¹¹ vinteren normalt et beskyttencle snøc.lckkc, som i første rekke kommer vegetasjonen nærmest marken til gode; også kimplanter og ungplanter av våre treslag beskyttes på den måten. At et solid snødekke danner et effektivt vern for /J/ante­

veksten mot vanntap, er selvinnlysende.

Snødekkets store betydning som vern mot frost, ble påvist alt i 1890 av russeren H. 'Wild ved målinger nær byen Pawlowsk. Han fant at et snø­

dekke på 30-45 cm vil fremkalle en temperatur­

forskjell på 8-9 ° mellom naken og snødekt mark.

Hvis januar-februar-temperaturen for naken jord var -c- I O ^0, fant Wild bare -c- 2 ° under 30-45 cm snø.

Forholdet ble imidlertid først tatt opp til ra­

sjonell undersøkelse av professor

Bjørn f-lelland­

f-lansen for ca. 40 år siden under den norsk-svensk­

finske reinbeitekommisjons befaringer

· i Norcl­

Skanclinavia. Et resyme av sine resultater har Helland-J;ansen of

ⁱ

fentliggjort i en artikkel i tids­

skriftet «Natur en» for 1915. Vi ser her en kurve som er konstruert for Vittangi i Svensk Lappland for tiden I 0.-20. april 1912. Disse målinger og flere ane.Ire serier viser at ved snødybder større enn 40 cm sank temperaturen aldri under --c- 7 ° C.

Liknende undersøkelser ble foretatt av finnen /.

Kercinen

i 1920. Hvis gjennomsnittstempera­

turen på bar jord var -c- 14,2 ° i november-april, sank den under 48 cm snø ikke under -:- 2,7 °.

Endelig kan jeg nevne at den sveitsiske botaniker

Riibel

i årene 1920-25 påviste en midlere vinter­

temperatur på O

^0,

stundom varmegrader, ved marken på en rekke lokaliteter i Bernina-områclet i Øst-Sveits eler hvor elet fantes et mektig snø­

dekke. Midtvinters fant Ri.ibel her tallrike planter

med friske, grønne skudd under snøen, både urter

Nr.

7 ·

1952

NORSK \IEGTIDSSKRIFT

5

og gpas. I Skandinavia torde dette være en

sjeldenhet i fjelltraktene.

Stort sett gjelder den regel at ville planter med forvedete skudd, altså trær, busker og lyng eller ris, er mer motstandsdyktige overfor både frost og uttørring i vinterhal,våret enn urteaktige planter, selv om unntak finnes. Dette beror på eksistensen

av

en bark med korkceller og av forvedete celler i stammen. - Da snøen i et kupert terreng aldri fordeler seg jevnt, men blåser vekk fra forhøy­

ningene og hoper seg

·opp i forsenkningene, vil

planter s0111 er ømfintlige for frost eller uttørring være utelukket fra de snøfatNge arealer. På disse vil bare særlig motstandsdyktige planter 1holde ut.

- Ellers kunne det være meget å si om snøens direkte virkninger ,på vegetasjonen, f. eks. skader ved melkaniisk trykk, særlig av våt snø, og ved snøras. Men i denne sammell'heng er dette mindre viktig.

I lavere regioner vil snødekket normalt smelte vekk så tidlig om våren og først innfinne seg så sent om høsten at lengden av vegetasjoll'stiden for plantene ikke bestemmes av snødekkets varighet, men av lufttemperaturens gang. Blad og skudd begynner i lavlandet ofte å funksjonere i mars­

april, 'og de kan fortsette sitt fysiologiske arbeid iallfall til ut i oktober, selv i innlandsstrøk. I lav­

landet står iallfall 6-7 måneder til disposisjon for vekst, assimilasjon, blomstring og fruktsetting.

Men stiger vi fra lav.landet opp til høyere og til høytliggende trakter, blir situasjonen annerledes.

Temperaturen avtar jo i gjennomsnitt med 0,6 °

for hver 100 m vi stiger i høyden. Sommerens middeltemperatur, antallet frostfrie dager og den totale varmesum som står

^til

plantenes disposisjon, avtar suksessivt med høydeQ_. Sommeren blir kor­

tere og kortere, og mer og mer kjølig. Samtidig begynner snødekket å gripe inn i spillet på en ny måte. Antallet dager ·om året med snødekt mark tiltar nemlig med høyden over havet, både på grunn av lufttemperaturens synkning og fordi selve snødekkets gjennomsnittlige tykkelse stiger med nedbørmengden, som igjen stort sett øker med høyden over havet.

,Om våren drar vi jo til fjells

for · å gå på ski. - For planteveksten blir snø­

dekket lett en ulempe. Fra et visst høydenivå av blir det en biologisk faktor av rang. Allerede i den øvre del av barskogregionen kan vi se hvor­

ledes langvarige snøfonner retarderer vegetasjo­

nens utvikling.

I Sveits har forskerne funnet a.t snødekkets varighet forlenges med 11 Y2 dag pr. t 00 m stig­

ning i nordeksposisjon, og I O dager i søreksposi-

sjon. Fra den sveitsiske botaniker

Carl Schroeter

har jeg hentet følgende oversikt:

Ved 600 m høyde er den snøfrie tid av året 9 måneder.

» 1000 » -»- -»- 8 »

» 1500 »

» 1800 »

» 2400 »

-»--»- -»-

-»--»- -»-

6 »

5 »

2Vi »

Hvis plantene hadde vært tenkende vesener som selv kunne bestemme hvor de ville slå seg ned, må en si at de i våre fjelltrakter ville stå overfor et fryktelig dilemma: ·oppsøker plantene de arealer som har det tynneste og mest korh,arige snødekke, vil de få den lengste sommer; for her forsvinner snøen først. fv\en samtidig vil plantene her risi­

kere å fryse i hjel eller i enda høyere grad å tørke

·i hjel om· vinteren. Oppsøker planten forsenk­

ninger eller lesider til fjells med ty.kt og langvarig snødekke, er de riktignok beskyttet mot frost og vanntap i vinte11halvåret; men de risikerer å få en så avkortet sommersesong at de ikke klarer å av­

vikle sine normale livsfunksjoner. Som vi snart skal se foreligger denne fare allerede i bjørkebeltet, og jo høyere vi kommer opp i snaufjellet, desto større blir vanskelighetene. Snødekket er her ikke lenger bare livsgagnlig, men det begynner å bli livsfientlig.

Naturens mangfoldighet er imidlertid uuttøm­

melig. Innenfor fjellets flora finner vi plantearter som er tilpasset til snøfattige, henholdsvis snørike, ja ekstremt snørike lokaliteter.

_'

En krng rekke planter trives bare eller er bare konkurransedyktige på snøfattig, henholdsvis avblåst mark. Disse kaller botanikerne chiorwf obe (snøskye). Mor­

fologisk og anatomisk har de en særlig resistent bygning, særlig overfor uttørring. Planter som trenger snøbeskyttelse, kaller vi chionof ile ( snø­

elskende), og de arter som er tilpasset til og bare finnes på langv1arig snødekte lokaliteter, kaller vi

\per-chionofile.. Men som oftest betegnes de s�ste

med navnet

snøleie-planter.

For øvrig finnes der her en hel biologisk skala av plantety;per.

Den forskningsretning innenfor plan'tegeografiien som beskjeftiger seg med disse problemer, ble i, Norden innledet i ,t 890 ved finnlenderen A. 0.

f(ihlmans

studier på Kola. Men det var først nord­

mannen forstmester/.

M. Norman

som noen få år senere klargjorde begrepene bl. a. ved å innføre navnet hvor veaetas1·onens atviklina er sterkt retardert 1

snøleie

t, om. lan&,varig snødekte lokalitete1: t, . forhold til omgivelsene. Norman var den f.ør_ste som oppdaget at vegetasjonsperiodens forkortnmg på grunn av snøfonn-dannelse er en utslaggivende faktor i høgfjellet og i det nordligste N0rge - med

6 NORSK VEGTIDSSKR!FT Nr. 1 . 1952 andre ord: i ele nevn te områder er snødekkets spe­

sifike virkninger i sommerhalvåret vel så viktige som i vinterhalvåret når det gjelder plantene.

Norman hadde et åpent blikk for et forhold som

,i denne sammenheng er særlig viktig, nemlig at

snødekket i våre fjelltrakter viser en merkelig lov­

messig fordeling fra år ti-I år - en kunne si

kon­

servatisme,

trrass i varierende nedbørmengder. Det sier seg selv at hvis snødekl<ets tykkelse og varig­

het på et ganske bestemt sted varierte meget sterkt fra år til år, ville der jo aldri kunne etableres noen biologisk harmoni på dette stedet. Planter ville forsøke å sette seg fast her, men før eller senere gå til grunne og vike plassen for nye arter osv. Vi ville få en instabil, vekslende vegetasjon. Imid­

lertid forholder saken seg helt annerledes. Våre fjellbønder har allerede for århundrer siden lagt mer'ke til ,at de samme avblåste partier og de samme snøskavler eller fonner går igjen i et fjell­

landskap fra år til år. Ofte har folk lokalnavn på fonner som er let synlige eller som hindrer trafik­

ken på fjellvegene, fordi de ligger så lenge ut­

over sommeren ( «Langfonna», «Prestfonna» osv.).

Denne konservatisme i snøfordelingen er be­

tinget av meteorologiske forhold og av relieffet.

Snøen kommer gjerne med bestemte vindretninger og avleirer seg primært i terrenget på en bestemt måte. I

et

trebart og kupert fjellterreng vil alle­

rede denne primære snøavleiring føre til dannelse av fonner på lesider og til akkumulasjon av snø i groper og smådaler. Etter snøfall følger imid­

lertid ofte høytrykksperioder; vinden kan cia komme fra en helt annen kant, og i alle tilfelle blir snøen feid vekk fra terrenaets forhøyninaer oa av-_{o b b}

leiret sekundært på lesider og i dumper. De luft-

strømninger som vi sammenfatter under navnet sno og som ofte følger hovedretningen av en dal eller et vassdrag, er også viktige. Erfaringen viser at trass i vekslinger fra det ene år t-il elet neste, vil snøens fordeling i et ganske bestemt fjell­

landskap ut på ettervinteren og vårparten bli på­

fallende lik fra år til år. Snørike henholdsvis snøfattige flekker bliir så å si

årvisse.

Dette har folk som eier en hytte på fjellet rik anledning til å konstatere - en ser elet av påske

^r

bileier tatt med års mellomrom. Der kan selvsagt være graduelle varriasjoner, men hovedtrekkene i totalbildet er stabile.

Denne konservatisme fører til at et fjellandskap for plantene blir en mosaikk av ganske bestemte voksestedstyper, og der etableres her ganske be­

stemte biologiske likevektstilstander som vi kaller plantesamfunn.

Vi

får en mosaikk av chionofobe,

chionofile og perclzionofile vegetasjonstyper etter snødekkets karakter. Under langperiocliske klima­

vekslinger vil grensene mellom vegetasjonstypene kunne forskyve seg; men dette skjer langsomt.

En banebrytende innsats på dette område ble levert av svensken

Tycho Vestergren

i 1902 ved hans beskjedne avhandling 0111 sammenhengen mellom vegetasjonen og snøfordelingen i Sarjek­

fjellene (Lule Lappmark). Han førte Normans ideer videre. Kanskje enda viktigere ble svensken

Thore Frie:;;'

studier i Torne Lappmark og i Norcl­

Norae under Renbeitekommisjonens arbeidsår; ele

_b

er offentliggjort i hans doktoravhandling fra 1913

og i et senere arbeid fra 1925. Også Gunnar , Samuelssons b<^Yk 0111 fjellvegetasjonen i Dalarne fra I 917 er betydningsfull. Men først i de siste 25 år kan en si at denne forskning har gitt definitive re­

sultater. Saken er nemlig i v-irkeligheten atskillig mer komplisert enn ele nevnte forskere var klar over; og fram for alt var eieres bevisføring ikke underbygd ved statistiske undersøkelser over vege­

tasjons type nes sammen setning.

En rekke faktorer bidrar her til å komplisere elet biologiske bilde, ikke minst gjelder dette

det geo­

logiske underlag.

De chiionof6be og chionofile plantesamfunn har nemlig helt forskjellig floristisk sammensetning på kalkfattig og kalkrikt henholds­

vis baserikt underlag. Det samme gjelder tørr og fuktig mark, steinfattig mark i forhold til steinrike lokaliteter osv.

Heruil kommer at temperaturens avtagen med høyden virker regulerende på elet totale artsantall.

Dette avtar med høyden over havetL. Både ele chionof6be og chionofile plantesamfunn forandrer derfor sin sammensetning regionalt. Kriteriene på snødekkets tykkelse og varighet blir derfor noe forskjellige i ele ulike høydenivåer, selv om visse gjennomgående trekk alltid lar seg påvise.

For Norges vedkommende har de to søstre clocent

Hanna Resvoll-Holmsen

og amanuensis dr.

Thekla Resvoll,

begge på hver sin måte, utført et pionerarbeid på dette område. Den første klarla bl. a. hvorledes snødekkets gjennomsnittlige høyde over marken avspeiler seg i trærs og buskers ut­

seende ved og ovenfor skoggrensen, dessute� ut­

førte hun statistiske undersøkelser over plante­

samfunnenes sammensetning i snøfattig og snørik beliggenhet. Den siste kunne i sin cloktoravhancl­

ling ved en inngående analyse av snøleieplantenes skuddbygning og hele liv,srytme vise at disse mer-

J Se Reidar Jørgensen: Ka,rplantenes hoidegrensp1· i Jotun- 1,,.inwn. T1·ykt i Nytt Ma,gasin for Naturvi.densk. Bind LXXII.

Oslo 19.'{2.

Nr. 7 · 7952 NORSK \IEGTI_DSSKRIFT

7

:i,�rg. 2· M:jø!bærlyng. T,il høyre blomst i len,gdesnitt og to støvbærere. Nederst et ,blad sett fra undersiden. Mjølbærlyng er til fjells en utpreget chionof6b (snø-skyen<le) a1,t.

keHge plantene er tilpasset til den korte og svale sommer som utmerker snøleiene i høgfjellet.

Jeg selv har i de siste 30 år foretatt omfattende undersøkelser fra Hardangervidda i sør til Raste­

gaisa i nord over samspillet mellom vegetasjon og snødekke. Mine erfaringer har jeg 1-agt ned i en monografi over Sylfjellenes , vegeta,sjon (trykt

1928) og senest i «Sikilsdalen og Norges fjell-, beiter» ( I 943), hvor en rekke andre sørnorske fjellområder er tatt med til sammenlikning. Med støtte i et meaet omfattende statistisk materiale har jeg her innd;lt fjelltraktenes plantesamfunn i for­

bund og gitt en oversikt over hva der finnes av

indikatorplanter. · I de senere år bar konservator

^....

8

NORSK VEGTIDSSKRIFT Nr. 7 · 7 95 'L

Fig. 3. Greplyng. Ø1·erst til 1·enstr1; et forstørret parti; til høyn? formin;;kpt. Nederst blomst og frnkapsc! fnr;;tørrel.

Greplyng er <'Il chfonof6b (sny-skyende) art.

Olav Gjærevoll,

Trondheim, utført spesialstudier over visse grupper av snøleiesarnfunn, til dels i samarbeid med professor

G. E. Du ^Rietz

og hans medarbeidere i Uppsala. De svenske studier har særlig konsentrert seg om Torne lappmark. Straks før siste verdenskrig utførte de finske forskere dr.

R. Kalliola

_{og .}nåværende professor

A. Kalela,

Helsingfors, omfattende studier over plantesam­

funnene i F,insk Lappland og Petchenga (finsk:

Petsamo). Av særlig stor verdi er det allsidige tabell-materiale som de sistnevnte botanikere har offentliggjort og som tillater en ·helt objektiv sam­

menlikning mellom forholdene i Nord-Finnland

oa

_b i Norges fjelltrakter. Riktigheten av de slutninger som jeg har trukket ^av de mang�åriige under,s-økel­

ser i Norge, er fullt ut blitt bekreftet.

Vi er nå kommet så pass langt at vi ved be­

faringer selv så sent som i august-september, når praktisk talt all snø er forsvunnet i den vegeta­

sjonskledde del av høgfjellet, kan avgjøre hvor­

ledes den gjennomsnittlige snøfordeling her arter seg i vinterhalvåret. Det vil si: vi kan av vegeta­

sjonsforclelingen peke ut de flekker eller arealer som om vinteren har det tynneste og 111est frag-

rnentariske snødekke og som smelter fram tidligst om våren; like ens de flekker som har et konstant og solid snødekke, men som smelter fram relativt tidlig· ocr endelia de arealer som utmerker seg ved' b b

meget langvarig snødekke og meget sen fre111- smel ting.· I mange tilfelle kan vi også angi snø­

dekkets gjennomsnittlige tykkelse på en bestemt lokalitet.

Også i Alpene og Karpatene har det vist seg at snøforde-lingen i høy grad er bestemmende for plantesamfunnenes kar,akter og topograf.iske for­

deling. Hvor vidt man her har trukket noen prak­

tisk-økonomiske konsekvenser

^av

ele botaniske er­

faringer, f. eks. ved veganlegg, vet jeg ikke. Det samme gjelder Grønland, hvor danske botanikere har gjenfunnet en rekke av ele lovmessigheter som nå er så velkjente i Norden. Av bøker og fotogra­

fier kan man slutte seg til at snøfordelingen er en uhyre viktig, biologisk bestemmende faktor også i Arktisk Canada og Alaska. Hvis botanikerne i Nord-Amerika vill-e gå inn for vegetasjonsunder­

søkelser etter nordisk mønster, ville man sikkert kunne unngå mange av de snøvanskeligheter som nå melder .seg ved anlegg av flybaser og transport­

veger i subarktiske og arktiske strøk.

Nr. 1 . 7952 NORSK \IEGTIDSSKRIFT Ta b c 11 I. Mjoibærhei ved Kongsvo/l ca. 950 m. o. /1.

* =

cllio11of6bc indikatorplanter for forbundet.

d

=

skillearter i forhold til blåbær-bl{ilyng-heiene.

Rutenummer (I m^Z)

I

^I

I

²

l

³

I

⁴

I

⁵

I

⁶

I

⁷

I

⁸

I

^g

I

1011<%1 D Dvergbusker:

* Mjølbærlyng . . . 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 100 5 Krekling . . . 4 3 2 ⁴ 2 3 ⁴ 3 3 3 700 3

9

Tyttebærlyng

. . . .

I 2 I I I I 2 ^I 2 1 ' ₇₀₀

1+

Dvergbjørk

. . . . -

1

* Greplyng

. . . . - -

Grasaktige planter og urter:

d Rabbesiv

. . . .

^{I -}

d Sauesvinge I . . . 2 2 Aksfrytle

. . . . - -

Vanl. blåklokke

. . . .

^- I Van I. kattefot . . .

-

_I

Lav og moser:

*

Gulski1111

. . . .

I 1

*

_Hanekamlav

. . . .

_{I I}

*

_Gråskjegg . . . 5 5

*

_Brunskjegg

. . . .

_{I I}

*

Korall-lav

. . . .

^{I I}

*

_Makkelav

. . . .

^{- -}

Kvitkrull

. . . .

^-

-

Lys reinlav

. . . .

1 I Mørk reinlav

. . . .

^I I Salt lav

. . . .

1 ^I Brødlav

. . . .

^{I I}

Andre lav

. . . .

I 1 Vanlig sigdmose

. . . .

2 2 Einermose

. . . .

^{I I}

Andre moser

. . . .

^{I I}

PLANTESAMFUNN OG SNØDEKKE

Ved et plantesamfunn forstår vi et begrenset areal ute i naturen som er bevokset med et vi,sst an tall p !an tearter i jevn blanding eller annerledes uttrykt: et vegetasjonsdekke som for øyet ser

homogent

(ensartet) ut. Homogeniteten er aldri absolutt, bare tilnærmet, noe ,som henger sammen med at de loivsbetingelser som bys plantene, aldri er helt identiske over større flater, selv ikke på horison,tal mark og f. eks. på fin sand. Der vil alltid være uregelmessigheter; den ene kvadrat­

meter vil avvike litt i forhold til den neste. Det homogene inntrykk skapes gjerne av visse tone­

angivende planter som på vedkommende areal viser en jevn individfordeling. Som et ek,sempel kan anføres følgende: på tørre rabber i svakt kupert og ganske vindhardt lende sør for Kongs­

voll fjellstue opptrer tøtte samfunn av

mjølbc;er­

lyng

og en grågul lav som kalles

gråskjegg.

I di,sse lyngheiene har jeg foretatt en god del rute­

analyser. Fra en bestemt rabbe har jeg analysert

- - -

-

_I 1 -

-

_{30 I}

-

^{- -} ₁ ^-

- - -

_{10 I}

- I ^- 1 ^{I I -} I 60 I

2 2 2 2 2 2 2 2 100 2

I -

-

1 I

-

^-

-

30 I

-

-

_I I ^- I 1 ^- 50 I

-

^-

-

I ¹

-

^-

-

_{30 I}

-

-

^{- I - I}

^-

^I 50 ^I

I I 1 1 I I ^I I 700 I

5 5 5 5 5 5 5 5 700 ⁵

-

^-

-

_{I I} I - I 60 ¹

1 I

-

_I ^{- -}

-

I 60 ^I

-

^{- -} I I I ^I I 50 I

-

_I ^- I 1 I I I 60 I

-

- -

I I I I I 70 ^I

-

^{I -} I ^{I ( I I} 80 ^I

-

_I ^- I 2 1 I ^I 80 ^I

I I I I I ( I I 700 ^I

- -

-

_{I I I} l l 70

1 I ^I 2 2 ^l I ^I 100 1+

l ^{I I I I I I I} 700 ^I

I

- ^-

^{1 - I - 1} 60 ' ^I

5 kvadrater a 1 1112 i flukt med hverandre; det samme har jeg gjort på en annen rabbe. I tabellen side 9 vil man se resultatet. Tallene i de 10 rubrikker· betyr dekningsgraden av vedkommende planteart på vedkommende rute (artens samlede horison talprojeksjon bedømt etter en 5-gradig skala. 5· betyr at artens samlede skuddmasse innenfor kvadratet dekker mellom Y² og _1/1 av ru ten; 4 betyr mellom V,i og

Y2

; 3 betyr mellom

Ys

og V,i; 2 betyr mellom _1/16 og

Ys;

^{1 betyr}

inn ti I _{1 / 16} av ruten; hvis der er helt ubetydelige mengder av en art, pleier man stundom å markere den med tegnet +). Mest ujevn i sin fordeling er i dette bilfelle krekling.

De arter som opptrer i 90-l 00 % av alle de analyserte ruter, kalles konstanter. De konstan­

tene som har deknino-so-radene 5, 4 eller 3 i gjen-t> t,

nomsnitt, kalles dominanter.

Tabellen viser at planteteppet på de to rabber er temmeJio- homoo·ent siden der ·bare er små veks-_t> t,

linger i dekningsgraden for de enkelte arter fra