ØF-notat nr. 04/2008
Bruk av hest i psykisk helsevern
En kartlegging av virksomheter og aktiviteter av
Vigdis Mathisen Olsvik og
Asgeir Skålholt
ØF-notat nr. 04/2008
Bruk av hest i psykisk helsevern
En kartlegging av virksomheter og aktiviteter av
Vigdis Mathisen Olsvik og
Asgeir Skålholt
Tittel: Bruk av hest i psykisk helsevern.
En kartlegging av virksomheter og aktiviteter på området Forfatter: Vigdis Mathisen Olsvik og Asgeir Skålholt
ØF-notat nr.: 04/2008
ISSN nr.: 0808-4653
Prosjektnummer: 10205
Prosjektnavn: Bruk av hest innen psykisk helsevern Oppdragsgiver: Norsk Hestesenter
Prosjektleder: Vigdis Mathisen Olsvik
Referat: Kartleggingen er basert på svar fra 92 virksomheter som bruker hest i psykisk helsevern. Dette var et langt høyere antall enn først antatt. I gjennomsnitt jobbet tre personer ved virksomhetene med gjennomsnittlig 11 hester. De siste tre årene hadde virksomhetene i gjennomsnitt jobbet med 20 brukere med ulike psykiske vansker fordelt noenlunde likt på barn, unge og voksne. Tilbudet omfattet særlig psykososiale aktiviteter relatert til bruk av hest. Virksomhetene var godt fornøyde med sin totale kompetanse, men ønsket en fortsatt kompetanseheving. Kvalitetssikring- en av rideanlegget og den hestefaglige kompetansen ble vurdert som bedre enn kvalitetssikringen av selve tjenestetilbudet. De tre viktigste framtidige utfordringene var økonomi, kvalitetssikring og kompetanseut- vikling, og de viktigste forskningstemaene som burde utredes videre, var de helsemessige effektene av tilbudet, brukernes ønsker og behov og deres tilfredshet med tilbudet.
Emneord: Hest, psykisk helse, spørreundersøkelse
Dato: Oktober 2008
Antall sider: 40
Pris: Kr 80,-
Utgiver: Østlandsforskning Postboks 223 2601 Lillehammer
Telefon 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail:[email protected] http://www.ostforsk.no
Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfrem- stilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.
Forord
Dette forprosjektet er blitt til på initiativ av og er finansiert av Norsk Hestesenter og utført i samarbeid med organisasjonen Hest og Helse. En spesiell takk til Hallkjell Jensen for gode råd underveis i arbeidet og for kommentarer på utkastet til notatet, samt til Hilde Strand i Hest og Helse og Ragnhild Nyland i Norges Vel som begge har bidratt med utsending av spørreskjemaer til henholdsvis medlemmene i Hest og Helse og deltakerne i Inn på Tunet konseptet. Videre en takk til alle som deltok på workshopen om forskning om hest og psykisk helse, og som bidro med innspill til dette forprosjektet, samt med egne forskningsbidrag. Sist, men ikke minst en takk til alle de ukjente informantene som tok seg tid til å besvare det elektroniske spørreskjema- et. Vi håper at dette notatet på sikt vil bidra til å skape gode forutsetninger for bruk av hest innen psykisk helsevern i Norge, slik hovedmålsettingen for forprosjektet har vært.
Lillehammer, oktober 2008
Torhild Andersen Vigdis Mathisen Olsvik
forskningsleder prosjektleder
Innhold
1 Bakgrunn, metode og teori ... 7
1.1 Bakgrunn ... 7
1.2 Teori og aktuell litteratur... 7
1.3 Metode... 9
2 Resultater ... 13
2.1 Brukergrupper og tjenester... 15
2.2 Kompetansen i virksomhetene ... 18
2.3 Kvalitetssikring av virksomhetene ... 21
2.4 Informasjon og markedsføring ... 23
2.5 Framtidige utfordringer og forskningsbehov ... 24
3 Oppsummering og videreføring ... 27
Litteraturreferanser... 31
Vedlegg - Spørreskjema... 33
1 Bakgrunn, metode og teori
1.1 Bakgrunn
Bakgrunnen for dette forprosjektet er et langvarig samarbeid mellom Østlandsforskning og Norsk Hestesenter om ulike prosjekter og søknader både om bruk av hest i turismen og om bruk av hest som terapeutisk virkemiddel i psykisk helsevern. For å komme i gang med sistnevnte tema ble dette forprosjektet igangsatt i regi av Norsk Hestesenter som en del av senterets langsiktige forskningsstrategi. I utkastet til strategiplan for 2007-2011 fra Norsk Hestesenter heter det at ”hestens rolle som helsearbeider- i mange sammenhenger- er lite dokumentert, dette gjelder særlig bruk av hest i psykiatrien – i institusjoner så vel som i andre sammenhenger” (s. 4). Dette forprosjekt er derfor å betrakte som en første fase i en trinnvis kompetanseoppbygging som skal danne et kunnskapsfundament for mer omfattende studier.
Hovedmålsettingen for forprosjektet har vært ”å skape gode forutsetninger for bruk av hest innen psykisk helsevern i Norge”, mens de to delmålene omfattet for det første å gjøre en spørreundersøkelse blant medlemmer i organisasjonen Hest og Helse om deres virksomhet på feltet, som senere ble utvidet til også å gjelde personer som var registrert i Norges Vel i Inn på Tunet/ Grønn Omsorg aktiviteter. For det andre å arrangere en workshop for et utvalg av nøkkelpersoner på fag- og forskningsfeltet med en presenta- sjon av resultatene fra forprosjektet, samt en diskusjon om videre forskning på området.
1.2 Teori og aktuell litteratur
Mennesker har brukt hesten som ”terapeut” i mange århundre og har lenge kunnet ob-
servere hestens helende, reparerende og terapeutiske egenskaper. For voksne med psy-
kiske vansker kan deltagelse i aktiviteter med og rundt hesten ha positive helseeffekter,
kontakter bygges og utvikles. I samhandlingen mellom brukere og behandlere kan det utvikles tillit og fortrolighet, som er viktig for mange pasienter i forhold til egen psykisk helse. I samspillet mellom hest og bruker kan de ulike aktivitetene skape ”ritualiserte”
samværsformer og holdepunkter i hverdagen. På denne måten kan dialoger med fokus på hest skape verdifulle beretninger og derved fungere terapeutisk. Fokus blir rettet mot egne mestringsstrategier, økt selvtillit og kreativitet, dvs. ”empowerment” i betydningen støtte og styrking i forhold til å påvirke sin egen livssituasjon.
Hesten er hyppig brukt i terapisammenheng i en rekke land (Winchester et. al 2002, Bizub et. al 2003). Mens hestens positive effekter på fysisk helse er godt dokumentert for en rekke funksjonshemminger, og ridning ledet av fysioterapeuter i lang tid har gitt refusjon over trygdeordningen, er situasjonen noe mer uklar, når det gjelder hestens effekter på psykisk helse. Til tross for at det meldes om gode erfaringer med å bruke hest i forbindelse med rusomsorg og ulike typer behandlinger av pasienter med atferds- messige og psykiske problemer, er ikke effektene godt nok dokumenterte verken i Nor- ge eller internasjonalt. Dette er en konklusjon som bl. a. fremkommer i rapporten ”Bruk av hest i helsearbeid” (Wallgren 2003). ECON (2000) er også i sin rapport inne på at hesten har befestet sin posisjon i helsesammenheng, men sier samtidig at bevisstheten rundt hvilke potensialer denne form for behandling har, fortsatt er begrenset. Stokstad og Vangsgraven Stubberud (1999) hevder bl.a. at det er behov for en kompetanseopp- bygging blant tilbyderne for at nivået skal kunne heves, og for at tiltakene skal kunne få en bedre forankring hos helsemyndighetene.
I Norge er det imidlertid gjort lite forskning, utredning og evaluering om forhold om-
kring temaet hest og helse, og særlig har hestens betydning i forhold til psykisk helse
vært fraværende og undervurdert i offentlige utredninger, stortingsmeldinger og debat-
ter. St. meld. nr. 25 (1996-97) om psykisk helse handler bl.a. om hva følelser, opplevel-
ser og rammebetingelser gjør med vårt hverdagsliv, roller og relasjoner. Her understre-
kes det at det er særlig viktig å satse på tilbud som kan øke mestringsevnen og egenstyr-
ken til voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer, spesielt for å øke deres
helse og livskvalitet. I Veileder til kommunene ”Psykisk helsearbeid for voksne i kom-
munene” (2005) fremheves, behovet for sosialt fellesskap og meningsfylte aktiviteter
for personer med psykiske lidelser, og det legges særlig vekt på å skape sosiale møte-
plasser som kan fremme både fysisk aktivitet og sosial samhandling. Her kan ride- og
hestemiljøene være unike sosiale møteplasser.
Deltakelse i samhandlinger og aktiviteter omkring hesten og dets miljø kan være et gode og ha en unik salutogen, dvs. friskhetsfremmende og rehabiliterende verdi (Antonovsky 1987). Hesterelaterte aktiviteter kan derfor ha stor betydning for helsemessige faktorer, slik som vitalitet, handlemuligheter, utvikling av mestringskompetanse, sosial kompe- tanse, tilhørighet og opplevelse av sosial posisjon og mening. Psykologiske og sosiale effekter av hest i terapeutisk behandling er sammensatte, og både ridning og annen håndtering av hest kan gi brukeren en god følelse av mestring. I tillegg vil pussing av hest og annet stallarbeid gi både fysisk trening og en følelse av å være nyttig og nød- vendig. Når det gjelder de psykologiske og sosiale aspekter ved bruk av hest i terapi, er disse ikke omfattet av Rikstrygdeverkets refusjonsordning med mindre de kan defineres inn under fysioterapeutenes arbeid. Det er derfor uttrykt et behov for å dokumentere og kvalitetssikre bruk av hest i terapeutisk sammenheng med sikte på en eventuell utvidelse av refusjonsordningen.
Sett under ett kan vi slå fast at situasjonen vedrørende bruk av hest som terapeutisk virkemiddel innen psykisk helsevern i hovedsak er preget av lite vitenskapelig doku- mentert kunnskap. Det er derfor nødvendig å begynne med et pilotprosjekt, som kan bidra til å bygge ut kunnskapen trinnvis. Det kan derfor forventes at dette og påfølgende prosjekter vil frembringe kunnskap av betydning for en fremtidig utvikling av tilbud for terapeutisk behandling ved bruk av hest.
1.3 Metode
Den foreliggende kartleggingen ble gjennomført som en webbasert spørreundersøkelse
ved at en e-post med link til et spørreskjema ble sendt ut til om lag 200 medlemmer i
interesseorganisasjonen Hest og Helse og senere også til om lag 300 personer som var
registrert under konseptet Ut på Tunet / Grønn omsorg i Norges Vel. Hovedkriteriet for
å være med i spørreundersøkelsen var at virksomheten hadde hesterelaterte behandlings-
og aktivitetsopplegg til gruppen psykisk syke. Vi kan anta at flere av dem som fikk e-
posten, ikke hadde tilbud for denne spesifikke målgruppen, men vi har ingen mulighet
til å vite hvor mange dette var. Siden kartleggingen følgelig er gjennomført uten en
avklart populasjon, kan vi heller ikke finne ut hva svarprosenten er. Den positive effek-
ten av dette er at alle informantene dermed har fått full anonymitet.
I alt svarte 109 informanter på spørreundersøkelsen i varierende grad, dvs. ikke alle besvarte alle spørsmålene. Dette kan dels skyldes at noen av spørsmålene enten var uaktuelle eller vanskelige å besvare eller at spondentene ikke ønsket å besvare dem. 92 personer besvarte imidlertid de aller fleste spørsmålene, og disse utgjør dermed vårt nettoutvalg. For å klargjøre hvor mange som har besvart de enkelte spørsmålene, vil nettoutvalget bli oppgitt for hvert spørsmål. I spørreskjemaet ble det innledningsvis presisert at kun de som brukte hest som et terapeutisk virkemiddel i relasjon til psykisk helsevern, skulle svare på undersøkelsen. Det er allikevel umulig for oss å kontrollere at de som svarte, faktisk jobbet med dette. Metodisk har vi altså valgt å løse dette med kun å inkludere de informantene som har svart på de fleste av spørsmålene som direkte går på bruk av hest i psykisk helsevern. Vi må kunne anta at de som besvarte disse spørsmå- lene, faktisk driver med slikt arbeid.
Spørreskjemaet var inndelt i flere ulike bolker (se vedlegg 1). Den første bolken omfat- tet en beskrivelse av rideanlegget og fasilitetene, antall brukere og ansatte, samt organi- satoriske og økonomiske rammer rundt virksomheten. Deretter fulgte en bolk om kjen- netegn ved brukergruppa, dvs. diagnoser, alder og kjønn, samt et avsnitt om tjenestetil- budet fordelt på ulike typer tjenester, formålet med tjenestene og antatte helsemessige virkninger. Det tredje temaet omfattet den faglige kompetansen ved senteret, dvs. både den hestefaglig kompetansen, spesialkompetansen relatert til brukergruppa og annen relevant utdanning, samtidig med informantenes vurderinger av de ulike kompetansene.
Den fjerde bolken omfattet informantenes vurderinger av den nåværende kvalitetssik- ringen av rideanlegget, den hestefaglige kompetansen og spesialkompetanse vedrørende brukergruppa, samt deres forslag til godkjenningsinstanser. Deretter fulgte en bolk om ulike tiltak angående informasjon og markedsføring av virksomheten. Til slutt ble in- formantene bedt om å gi sine vurderinger av de framtidige utfordringene og komme med sine prioriteringer angående temaer for framtidig forskning.
Siden vi ikke kjenner til tilsvarende kartlegginger av virksomheter som driver med hesterelaterte aktiviteter innen psykisk helsevern, har dette forprosjektet vært eksplore- rende. Dette fremkommer bl.a. av noen av svarkategoriene som ikke alltid traff like godt. Vi derfor også bevisst gitt informantene muligheter til å utdype svarene og spesifi- sere dem i egne bokser (se vedlagte spørreskjema).
Som en siste fase i forprosjektet ble det arrangert en workshop for utvalgte nøkkelper-
soner og personer som allerede drev eller planla prosjekter på dette fagfeltet. I denne
workshopen ble resultatene fra kartleggingen lagt fram til diskusjon, samtidig som flere
av deltakerne la fram sine igangsatte eller planlagte forsknings- og utredningsprosjekter.
Det ble lagt opp til en diskusjon om hva som burde være de mest aktuelle temaer for
forskning angående bruk av hest innen psykisk helsevern noe vi skal komme tilbake til.
2 Resultater
2.1 Kjennetegn ved virksomhetene
På spørsmålet om hvor mange år virksomhetene hadde hatt et tilbud til denne spesifikke bruker- gruppa, svarte informantene at de i gjennomsnitt hadde jobbet mot denne målgruppen i 6 år.
Det var likevel en overvekt av virksomheter som hadde holdt på i kortere tid, idet en tredjedel svarte kun ett eller to år. Videre oppga informantene at de det siste året i gjennomsnitt hadde hatt ni brukere med psykiske vansker (N=89), mens de for de tre siste årene gjennomsnittlig hadde hatt 20 brukere (N=76). Virksomhetene oppga videre at de i gjennomsnitt hadde tre ansatte (N=92), mens det totale antallet årsverk ble oppgitt til 2,5 (N=72). I gjennomsnitt oppga de at de hadde to ansatte for denne spesielle brukergruppa (N=70) tilsvarende 1,5 årsverk (N=
57). Det lave antallet som besvarte det siste spørsmålet, viste at informantene hadde problemer med å spesifisere både antallet ansatte og antallet årsverk for nettopp denne brukergruppa.
Vi ba videre informantene å gi en beskrivelse av virksomheten med hensyn til type rideanlegg og antall hester, samt senterets muligheter for bevertning og overnatting. Når det gjaldt typen rideanlegg, hadde informantene mulighet til å krysse av for flere svaralternativer. Det som toppet listen var turterreng (44 %) etterfulgt av utendørsanlegg (38 %), ridehus/hall (9 %), samt annet (9 %), spesifisert som rundpaddock, travbane, is på vinterstid og lignende (N= 92). Videre oppga virksomhetene at de i gjennomsnitt hadde 11 hester totalt og gjennomsnittlig fire hester som kun bruktes til denne spesielle brukergruppa. Nesten tre fjerdedeler av virksomhetene sa at de hadde bevertning for brukerne, mens halvparten svarte bekreftende på at de hadde muligheter for overnatting.
Vi spurte også virksomhetene om de organisatoriske og de økonomiske rammene som de arbei- det under. Når det gjaldt de førstnevnte rammene, omfattet spørsmålene driftsmodeller, organi- sasjonsmessig tilhørighet, samt eventuelle samarbeidspartnere. Blant virksomhetene klassifiser- te 48 prosent seg som gårdsbruk, 29 prosent seg som ridesenter/hestesenter og 12 prosent krys- set av for kategorien annet, som de spesifiserte som ”privat terapiridetilbud”, ”støttekontakt”,
Ikke uventet oppga 48 prosent av virksomhetene at de var medlemmer i organisasjonen Hest og Helse, mens 29 prosent definerte seg som en del av Inn på Tunet / Grønn omsorg- konseptet. I tillegg hadde 11 prosent medlemstilhørighet i andre organisasjoner, slik som Norske fysiotera- peuters forbund, Norges Bondelag, Det Norske travselskap, Mental Helse og lignende. Seks prosent var tilknyttet i Norsk Hestesenter, mens den samme andelen oppga at de ikke hadde medlemskap i noen organisasjon. Når det gjaldt samarbeidspartnere, oppga informantene kommunale instanser som de viktigste (43 %) samarbeidspartnerne etterfulgt av helseinstitusjo- ner (17 %) og andre hestesentre (14 %), mens 14 prosent krysset av i kategorien annet, som de spesifiserte som frivillighetssentraler, barnevern, BUF-etat, krisesentre, spesialskoler og aktivi- tetssentre sammen med helseregionene.
Når det gjaldt de økonomiske rammene, spurte vi både om hvilken økonomisk godtgjørelse og hvilket tilskudd de fikk for denne brukergruppa, samtidig som de ble bedt om å gi sin vurdering om de økonomiske forholdene rundt driften av virksomheten. Ikke uventet viste det seg at spørsmålene om økonomisk godtgjørelse og tilskudd var vanskelige å besvare. De 52 virksom- hetene som svarte, oppga de at de i gjennomsnittet fikk 245 kr i økonomisk godtgjørelse per bruker per time, mens 600 kr var det høyeste og 100 kr det lavest oppgitte beløpet.16 av virk- somhetene oppga omfanget av økonomisk støtte per døgn i stedet for per time, hvor maksimum støtte var 3500 kr (institusjoner) og minimum var 300 kr. Det lave antallet som besvarte disse spørsmålene, kan enten tyde på usikkerhet rundt spørsmålet eller at de ikke ønsket å oppgi noe beløp. Informantenes vurderinger av ulike sider av de økonomiske forholdene er vist i figuren nedenfor.
2 5
6
26 32
49
37 37
28
35 26
17
økonomisk inntjening sist år økonomiske rammebetingelser
økonomiske framtidsutsikter
meget bra bra noe bra dårlig
Figur 1. Vurderinger angående økonomiske forhold rundt driften. I prosent. N=83
I utgangspunktet viser figuren en negativ vurdering av de økonomiske forholdene til virksomhe- tene, idet kun 28 prosent mente at inntjeningen siste år hadde vært meget bra eller bra. Allikevel vurderte 37 prosent de økonomiske rammebetingelsene som meget bra eller bra, samtidig som de var optimistiske med tanke på de økonomiske framtidsutsiktene, idet 55 prosent vurderte den framtidige økonomiske fortjenesten som meget bra eller bra. Vi kan konkludere at på tross av at flere av virksomhetene vurderte dagens økonomiske inntjening som vanskelig, vurderte flere de økonomiske rammevilkårene som rimelig bra, mens over halvparten av virksomhetene hadde et rimelig godt håp for de økonomiske framtidsutsiktene.
2.1 Brukergrupper og tjenester
2.2.1 Brukergrupper
Vi stilte flere spørsmål til virksomhetene om hvem de jobbet mest med innenfor den spesifikke brukergruppa. Det gjaldt for det første en nærmere presisering av gruppen ”personer med psy- kiske lidelser”, hvor de ulike svarkategoriene fremkommer i figur 2.
26 30
62
77 83
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Andre Pers oner med rusmiddelproblemer Personer med psykisk utviklingsuthemming Personer med psykiske
lidelser Personer med atferdsvansker
Figur 2. Kategorier av brukergruppa som virksomhetene henvender seg til. I prosent.
Flere svar mulig. N=92
Som vi ser av figuren, ble flesteparten av brukerne klassifisert som ”personer med adferdsvans- ker” (83 %) etterfulgt av ”personer med psykiske lidelser” (77 %) og ”personer med psykisk utviklingshemming” (62 %). Andelen av brukere med rusproblemer var klart lavere (30 %). Det samme gjaldt kategorien ”andre brukere” (26 %) som både omfattet personer med lærevansker, men også personer med somatiske diagnoser som slagpasienter, revmatiske lidelser, CP og MS
som flere av brukere har sammensatte vansker. Det viser også at mange av virksomhetene har tjenester rettet mot hele spektret av brukere dvs. både de med somatiske og psykiske vansker.
Når det gjaldt alder og kjønn på brukerne, viser datamaterialet at brukergruppa var noenlunde likt fordelt på barn (35 %), ungdom (37 %) og voksne (32 %), hvor siste kategori samtidig inkluderte 7 prosent eldre. Videre oppga halvparten av virksomhetene at de hadde en jevn fordeling av begge kjønn, mens nesten like stor andel sa at de i hovedsak hadde jenter/kvinner (44 %) og kun sju prosent sa at de i hovedsak hadde gutter/menn som brukere av sine tjenester.
På spørsmålet om brukergruppa bestod primært av individuelle brukere, grupper av brukere eller en kombinasjon av begge kategoriene, svarte vel halvparten at brukerne bestod både av enkeltbrukere og av grupper av brukere (52 %), mens 44 prosent primært hadde enkeltbrukere og fem prosent primært hadde grupper av brukere.
2.2.2 Tjenestetilbudet
De enkelte virksomhetene fikk også spørsmål om å spesifisere hvilke typer behandlings- og aktivitetstilbud de hadde å tilby brukergruppa, slik det er spesifisert i figuren nedenfor.
12 13
27 35
41
51
66 68
71 75
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Terapiridning med fysioterapeut Annet Voltige Ridetilbud med rideinnstruktør Ridning som behandling Kjøring Stallen som sosial arena Stallarbeid Ridning som fritidsaktivitet Hest som venn
Figur 3. Oppgitte behandlings- og aktivitetstilbud. I prosent. Flere svar mulig. N=86
Figuren ovenfor viser at det særlig er fire aktiviteter som er fremtredende i det tilbudet som virksomhetene tilbyr brukere med psykiske vansker. For det første gjelder dette det vi har kalt
”hest som venn” (75 %) etterfulgt av ”ridning som fritidsaktivitet” (71 %), stallarbeid (68 %) og stallen som sosial arena (66 %). Disse aktivitetene ble gitt hos over 60 prosent av virksomhete-
ne. Dette er til dels overlappende aktiviteter, samt aktiviteter som gjenspeiler særlig det sosiale aspektet ved tilbudet. Deretter kommer kjøring (51 %) og ridning som behandling (41 %), og noe lengre bak ridetilbud med rideinstruktør (35 %) og voltige (27 %) som alle er mer riderela- terte aktiviteter. I kategorien ”annet” nevnte informantene for eksempel personlig utvikling, alternativ læringsarena, hesteassistert psykoterapi og også gardsarbeid.
I forlengelsen av dette spurte vi informantene om hva de så på som det primære formålet med tjenestetilbudet sitt.
10 20
36 48
57 67
0 20 40 60 80
Annet Habilitering Rehabilitering Behandlende tiltak Forebyggende tiltak Fritidstilbud
Figur 4. Det primære formålet ved tjenestene. I prosent. Flere svar mulig. N=84
Av figuren ser vi at de tre fremste formålene ved tjenestene, slik informantene så det, var fritids- tilbud (67 %), forebyggende tiltak (57 %) og behandlende tiltak (48 %). Rehabilitering (36 %) og habilitering (20 %) ligger en god del lenger bak. I kategorien ”annet” (10 %) nevnte infor- mantene for eksempel arbeidstilbud, læring/skole, avlastning og mestring.
På spørsmål om tjenestetilbudets lengde svarte langt de fleste at dette særlig gjaldt enkelttimer (71 %), mens 32 prosent krysset av for kortere opphold på en til flere dager og 24 prosent for lengre opphold fra en til flere uker. Dersom dette sammenholdes med det som informantene svarte vedrørende muligheter for bevertning (71 %) og overnatting (50 %), ser vi at flere av virksomhetene, har satset på en kombinasjon av overnattings- og behandlingstilbud.
Da informantene ble spurt om hvilke positive helsevirkninger de mente tjenestene hadde for brukerne, fikk vi følgende fordeling som er gjengitt i figur 5.
47 60
43 32
10 8
Fysiske helsevirkninger
Psykososiale helsevirkninger
svært stor virkning stor virkning noe virkning liten virkning
Figur 5. Antatte positive helsevirkninger for brukerne. I prosent. N= 84
Informantene vektla særlig de psykososiale helsevirkningene, idet 60 prosent svarte at disse hadde ”svært stor virkning”, mens 47 prosent vektla de fysiske virkningene. Ingen oppga at virksomheten hadde liten effekt. Informatene vurderte med andre ord de psykososiale virkning- ene som svært viktige for helsa til brukere med psykiske plager.
2.2 Kompetansen i virksomhetene
I dette kapitlet skal vi se nærmere på kompetansenivået i virksomhetene, først den hestefaglige kompetansen, deretter spesialkompetansen for denne brukergruppa og til sist annen relevant utdanning, før vi får informantenes egne vurderinger av sentrenes totale kompetanse.
Da informantene ble spurt om hvilken hestefaglig kompetanse de hadde, oppga 17 prosent ridelærerutdanning fra Norsk Hestefagskole og 23 prosent hestefagarbeiderkompetanse, mens flertallet hadde andre typer kompetanse, slik som hestekunnskapseksamen, fagbrev i hestefaget, ridelederutdanning, salmakerutdanning m.m.
Videre vurderte 39 prosent av virksomhetene det hestefaglige kompetansenivået til å være
”meget godt”, 47 prosent oppga det til ”godt”, mens 14 prosent sa at nivået var ”nokså godt”.
Ingen mente nivået var ”dårlig”. På denne bakgrunn kan vi trekke den slutning at informantene var rimelig godt fornøyde med kompetansen på dette området.
Vi spurte også om de ansattes spesialkompetanse overfor denne brukergruppa, spesifisert slik det fremgår i figuren nedenfor.
8
27
39 45
50
0 10 20 30 40 50 60
Utdanning i ridefysioterapi Rideterapikurs Annet Kurs i ridning med funksjonshemmede
Pedagogisk grunnopplæring
Figur 6. Spesialkompetansen til de som jobber ved virksomheten. I prosent. Flere svar mulig. N=76
Som vi ser av figuren, oppga 50 prosent at de hadde pedagogisk grunnopplæring, som lærer, førskolelærer og lignende, mens 45 prosent oppga at de hadde kurs i ridning med funksjons- hemmede. Kategorien ”annet” var også stor (39 %) og omfattet blant annet kurs i bruk av hest i psykiatrien, voltigekurs, kurs som handikapleder, kurs i horsemanship osv. En del av virksom- hetene (27 %) oppga også at de hadde ansatte med kurs i rideterapi, mens et mindretall hadde ansatte med utdanning i ridefysioterapi (8 %).
Videre spurte vi informantene om hvilken annen relevant utdanning de ansatte hadde, og da fikk vi den fordelingen som er gjengitt nedenfor.
1
7 8
11 13
15
24
30
0 5 10 15 20 25 30 35
Ergoterapi Vernepleie Fysioterapi Sykepleie Barnevernspedagogikk Idrettsutdanning Spesialpedagogikk Annen helsefaglig utdanning
Figur 7. Annen relevant utdanning blant de ansatte ved virksomhetene. I prosent. Flere svar mulig. N=59.
Det var vesentlig færre som svarte på dette spørsmålet enn det foregående. Dette kan enten skyldes at spørsmålet var irrelevant og informantene ikke hadde slik utdanning eller at de av andre årsaker ikke ønsket å besvare det. Av de som svarte, oppga 30 prosent at de hadde ulik helsefaglig utdanning, slik som sosionom, hjelpepleier, psykiater, Mensendick, klinisk sosio- nom, fagarbeider for barn og unge m.m., samtidig som 24 prosent sa at de hadde spesialpedago- gikk. I tillegg ble flere andre utdanninger nevnt, slik som idrettsutdanning, barnevernspedago- gikk, sykepleie, fysioterapi, vernepleie og ergoterapi. Vi sitter med andre ord igjen med et bilde av at de ansatte i virksomhetene har en utdanningsbakgrunn representert med et mangfold av relevante yrker.
Til slutt ba vi informantene om å gi sine vurderinger av senterets kompetanse fordelt på følgen- de tre områder: hestefaglig kompetanse, spesialkompetanse og den totale kompetansen sett under ett, slik det er vist i neste figur.
20 39
57 47
22 17
14
22
54 Spesialkompetanse
Totale kompetanse Hestefaglig kompetanse
meget god god nokså god dårlig
Figur 8. Vurderinger av ulike kompetanser, samt totalkompetansen. I prosent. N=85
Som vi ser av figur 8, rangerte informantene den hestefaglig kompetansen høyest, idet 39 pro- sent vurdere den som ”meget god”. I motsatt ende rangerte de sin spesialkompetanse for denne brukergruppa, siden kun 20 prosent vurderte den som ”meget god”. Deres vurderinger av total- kompetansen lå noe høyere ved at 22 prosent sa den var ”meget god”. På vårt tilleggsspørsmål om det var behov for en kompetanseheving overfor den aktuelle brukergruppa, svarte 70 prosent at det var behov for kortere kurs, mens 35 prosent ønsket lengre tilleggsutdanning. På spørsmå- let om hvilke typer kurs de ønsket, nevnte de kurs i psykoterapeutisk ridning, videreutvikling innen EAP (Equine Assisted Psychotheraphy), ansatte med instruktørutdanning, trening av hest i terapisammenheng og lignende.
2.3 Kvalitetssikring av virksomhetene
Et av temaene i spørreundersøkelsen var hvilke ønsker informantene hadde angående kvalitets- sikringen av virksomheten. Vi stilte derfor flere spørsmål om hvordan de vurderte kvalitetssik- ringen av forskjellige aspekter ved virksomheten, slik de er gjengitt i figur 9.
44 50
64 43
25 23
13
7 14 26
23
19 20
16
12 Tjenestetilbudet
Spesialkompetanse Rideanlegget Hestefaglig kompetanse
Meget god God Nokså god Dårlig
Figur 9. Vurderinger av kvalitetssikringen på ulike områder. I prosent. Flere svar mulig.
N=78
Informantene uttrykte at de var mest fornøyd med kvalitetssikringen av rideanlegget, idet hele 87 prosent syntes kvalitetssikringen var meget god eller god. Kvalitetssikringen av spesialkom- petansen ble vurdert som meget god eller god av 70 prosent av informantene. Denne vurdering- en ble tett etterfulgt av den hestefaglige kompetansen, hvor 69 prosent syntes kvalitetssikringen var meget god eller god, mens 14 prosent mente den var dårlig. Kvalitetssikringen av tjeneste- tilbudet ble sett på som noe mindre god, idet 63 prosent vurderte den som meget god eller god.
Vi kan med andre ord si at mens kvalitetssikringen av rideanlegget og den hestefaglige kompe- tansen sammen med spesialkompetansen ble vurdert som meget tilfredsstillende, ble kvalitets- sikringen av tjenestetilbudet ikke vurdert som like godt, men med et forbedringspotensiale.
I tillegg ble informantene bedt om å tilkjennegi hvem de mente burde være godkjenning- sinnstans for henholdsvis rideanlegget, den faglige kompetansen og tjenestetilbudet. Virksom- heter som har flere enn 10 hester, godkjennes av Mattilsynet. Når det gjaldt den hestefaglige kompetansen, ble Norsk Hestesenter nevnt som en aktuell instans sammen med Norsk Rytter- forbund. Spesialkompetansen burde kvalitetssikres av de respektive faglige instansene for utdanningene. Når det gjaldt kvalitetssikringen av tjenestetilbudet, ble flere instanser nevnt, særlig ulike instanser i kommunene, slik som helsetjenesten, kommunelegen og kommunens psykiatritjeneste. Flere understreket at siden kommunene var kjøpere av tjenestene, burde de være de rette kvalitetssikrerne. Andre nevnte spesialisthelsetjenesten som den rette instansen i samarbeid med den kommunale psykiatritjenesten. Et par av informantene klaget over at de hadde forsøkt å få godkjenning av sine tjenester, men at ingen syntes å ha godkjenningsmyndig- het, idet søknadene deres ble sendt fra kommunelegen til Fylkeslegen og videre til NAV. Det
synes derfor både å være et behov for informasjon om hvem som er rette godkjenningsinstans og for klarere prosedyrer for selve godkjenningen.
2.4 Informasjon og markedsføring
Når det gjaldt markedsføringen, var det en viss spredning på de ulike informasjonstiltakene til virksomhetene. Vi skal først se på de ulike typene av informasjonstiltak, og deretter på hvem tiltakene primært er rettet mot. I figuren nedenfor følger en fordeling over markedsføringstilta- kene som ble brukt av virksomhetene i utvalget.
19
41
59 59
0 10 20 30 40 50 60 70
Annonser i aviser og lignende Brosjyrer/visittkort
Annet Egen nettside
Figur 10. Ulike typer informasjonstiltak. I prosent. Flere svar mulig. N=70
Til sammen 70 av de 94 virksomhetene besvarte dette spørsmålet, og som vi ser, svarte nesten 60 prosent at de hadde egen nettside. Dette var ikke uventet og bekrefter en sterk vektlegging av egen nettside. Det er imidlertid interessant å konstatere at like mange informanter krysset av for kategorien ”annet” som omfattet personlig eller telefonisk kontakt med ulike instanser, møter og invitasjoner til senteret, omtale i lokalavisa og utsending av brev og e-post. Det personlige aspektet av informasjonstiltakene er med andre ord fortsatt viktig som tillegg til nettsida. I neste figur ser vi nærmere på hvem tiltakene var rettet mot.
13 20
53
64
0 10 20 30 40 50 60 70
Sykehus og lignende
Andre Brukergruppa Kommunen
Figur 11. Instanser som informasjonstiltakene rettet mot. I prosent. Flere svar mulig.
N=78
Figuren viser, ikke uventet, at ulike kommunale instanser var de viktigste adressatene for infor- masjonen (64 %) etterfulgt av brukerne selv (53 %). I tillegg kommer kategorien ”andre” (20
%), hvor for eksempel andre gårder /hestesentre og barnevernet ble nevnt. Til slutt kom spesia- listhelsetjenesten med leger og personell ved sykehus og klinikker (13 %).
2.5 Framtidige utfordringer og forskningsbehov
Helt til slutt i kartleggingen spurte vi informantene om hvilke framtidige utfordringer de vurder- te som de viktigste, samt hvilke forskningstema som de aller mest ønsket utredet.
28 34
61 61
75
47 43
30 35
24
22 17
9 4
1
5
3 utvikling av nye tjenester
Informasjon og markedsføring kompetanseutvikling kvalitetssikring av virksomheten økonomiske rammebetingelser
svært viktig viktig noe viktig ikke viktig
Figur 12. De viktigste framtidige utfordringene. I prosent. Flere svar mulig. N=76
Figuren ovenfor viser ganske klart at de tre viktigste utfordringene, var for det første de økono- miske rammebetingelsene for næringen, hvor hele 76 prosent så på denne utfordringen som svært viktig. På andreplass kom kvalitetssikringen av virksomheten som 61 prosent av innfor- matene mente var svært viktig, mens kompetanseutvikling kom på tredjeplassen. Et stykke bak kom informasjon og markedsføring etterfulgt av utvikling av nye tjenester.
Det er med andre ord ingen tvil om at virksomhetene står overfor store og krevende utfordring- er. Mens spørsmålet om hva utfordringene består i, er ganske klare, er spørsmålet om hvem som er rette instans til å ta fatt på disse oppgavene, ikke like selvsagt. I denne sammenhengen ble både Norsk Hestesenter og organisasjonen Hest og Helse nevnt av flere av informantene. Her ligger det med andre ord en oppfordring til de nevnte instansene om å ta fatt på disse oppgave- ne.
I spesifiseringen av kategorien ”annet” nevnte noen av informantene forskning og utredning.
Dette var også det aller siste spørsmålet vi stilte, idet vi bad informantene å rangere hvilke forskningstemaer de syntes var viktigst, slik vi det fremgår i neste figur.
28 32
66 70
75
50 53
32 29
25
20 15
1 1
organisering tjenestetilbud brukernes tilfredshet med
tilbudet brukergruppers behov
dokumentasjon av helsemessige effekter
svært viktig viktig noe viktig ikke viktig
Figur 13. Vurderinger av viktigheten av framtidig forskning på forskjellige temaer. I pro- sent. Flere svar mulig. N=76
I figur 13 ser vi en ganske klar rangering av hva informantene mente var de viktigste forsk- ningstemaene. Øverst står dokumentasjon av helsemessige effekter, som er rangert som svært viktig av 75 prosent av informantene. Denne kategorien er etterfulgt av forskning om brukernes behov (70 %), samt av forskning om brukerens tilfredshet med tjenestetilbudet (66 %). På den andre siden ble forskning med fokus på tjenestetilbudet eller organiseringen av virksomheten ikke høyt prioritert, idet henholdsvis 32 prosent og 28 prosent så på dette som svært viktig.
3 Oppsummering og videreføring
Omfanget av virksomheter
I utgangspunktet rådde det usikkerhet både i Norsk Hestesenter og i organisasjonen Hest og Helse om hvor mange virksomheter som hadde et behandlings/aktivitetstilbud for personer med psykiske vansker. Et anslag som ble nevnt, var 20-25 virksomheter blant medlemmene i Hest og Helse. Et av de viktige funnene i denne undersøkelsen er at antallet er langt høyere enn først antatt. Vi sendte ut elektroniske spørreskjemaer til om lag 200 medlemmer i Hest og Helse og om lag 300 personer som var registrert i Norges Vel med tilknytning til Grønn omsorg / Inn på tunet. Til sammen besvarte 109 virksomheter spørreskjemaet. En nærmere gjennomgang viste imidlertid at ikke alle hadde besvart alle spørsmålene, slik at nettoutvalget dvs. de som hadde svart på de aller fleste spørsmålene, til slutt ble 92 virksomheter. Dette var likevel vesentlig flere enn forventet, og omlag halvparten av disse oppga at de var medlemmer i Hest og Helse.
Vi har i tillegg grunn til å anta at det finnes enda flere virksomheter med et tjenestetilbud for denne brukergruppa.
Kjennetegn ved virksomhetene
Hva kjennetegner den typiske virksomheten som jobber på dette fagområdet? For det første er dette en virksomhet som i gjennomsnitt har jobbet i 6 år eller mindre med denne målgruppen.
Videre er det en virksomhet som det siste året i gjennomsnitt hadde ni brukere med psykiske vansker og 20 brukere i samme kategori de tre siste årene. Det totale antallet ansatte som arbei- det i virksomheten, utgjorde i gjennomsnitt tre personer som tilsvarte anslagsvis 2,5 årsverk.
Antallet ansatte som jobbet spesielt med denne brukergruppa utgjorde i gjennomsnitt to perso- ner som tilsvarte 1,5 årsverk, men her var andelen av informanter som besvarte dette spørsmålet ganske lavt (N=57). De vanligste typene av rideanlegg var turterreng og utendørsanlegg, mens det gjennomsnittlige antall hester ble oppgitt til elleve, og av disse ble i gjennomsnitt fire hester brukt spesielt til denne brukergruppa. Tre fjerdedeler av virksomhetene sa at de hadde tilbud om bevertning, mens halvparten sa at de hadde muligheter for overnatting. Videre klassifiserte halvparten av virksomhetene seg som gårdsbruk og en tredjedel seg som ride/hestesentre.
Økonomisk inntjening
Virksomhetene oppga at de i gjennomsnitt fikk 245 kr i økonomisk godtgjørelse per bruker per
flere dvs. vel en tredjedel vurderte de økonomiske rammebetingelser på tilsvarende måte. Vide- re vurderte vel halvparten den framtidige økonomiske fortjenesten som meget bra eller bra, slik at virksomhetene likevel var optimistiske med hensyn til den framtidige økonomien
Ulike typer brukergrupper
Hvilke spesifikke brukergrupper og tjenester rettet den typiske virksomheten seg mot? Hoved- gruppene av brukere ble først og fremst klassifisert som personer med atferdsvansker, personer med psykiske lidelser og personer med psykisk utviklingshemming. For øvrig var brukergruppa noenlunde likt fordelt på henholdsvis barn, ungdom og voksne med om lag en tredjedel på hver.
Videre hadde halvparten av virksomhetene en jevn fordeling av begge kjønn, mens en nesten like stor andel hadde hovedsakelig jenter/kvinner som brukere. Vi fant noenlunde den samme fordelingen med hensyn til individuelle brukere og grupper av brukere, idet vel halvparten svarte at de hadde en kombinasjon av begge, mens en noe mindre andel svarte at de hadde primært individuelle brukere.
Behandlings- og aktivitetstilbud
Når det gjaldt hvilke typer behandlings/aktivitetstilbud virksomhetene kunne tilby denne bru- kergruppa, omfattet disse særlig psykososiale aktiviteter spesifisert som hest som venn, ridning som fritidsaktivitet, stallarbeid og stallen som sosial arena. De fremste formålene ved tjeneste- tilbudet for denne gruppen var, ifølge informantene, henholdsvis fritidstilbud, forebyggende tiltak og behandlende tiltak. Tilbudet gjaldt først og fremst enkelttimer og bare i mindre grad kortere eller lengre opphold. I tråd med aktivitetstilbudet som virksomhetene ga, mente infor- mantene at det var de psykososiale helsevirkningene som hadde størst betydning for brukere med psykiske vansker. Markedsføringstiltakene fordelte seg først og fremst seg på egen nett- side, men også på andre tiltak, slik som personlig kontakt, møter og invitasjoner til senteret, samt omtale i lokalavisa og utsending av brev og e-post. Ikke uventet rettet markedsføringstilta- kene seg omtrent like mye mot de helsefaglige instansene i kommunen som mot brukerne selv.
Ulike typer av kompetanse
Kompetansen ble inndelt i henholdsvis hestefaglig kompetanse, spesialkompetanse for bruker- gruppa og annen relevant kompetanse. Det viste seg at en mindre andel av de ansatte hadde ridelærerutdanning, noen flere hadde hestefagarbeiderutdanning, mens de fleste hadde andre typer hestefaglige utdanninger, slik som hestekunnskapseksamen, fagbrev i hestefag og ridele- derutdanning og lignende. De ansattes spesialkompetanse for denne brukergruppa fordelte seg særlig på pedagogisk grunnopplæring og kurs i ridning med funksjonshemmede, men de hadde også andre typer spesialkompetanse, slik som kurs i bruk av hest i psykiatrien, kurs som handi- kapleder og lignende. Annen relevant utdanning fordelte seg først og fremst på helsefaglig utdanning, slik som hjelpepleier, klinisk sosionom, psykiater, Mensendick etc. , men også for en vesentlig del på sosialpedagogikk. I sine vurderinger av egen kompetanse var virksomhetene mest fornøyde med den hestefaglige kompetansen og minst med spesialkompetansen, mens de var godt fornøyde med den totale kompetansen sett under ett. Et flertall mente likevel at det var
behov for en kompetanseheving, særlig i form av kortere kurs, men også i form av lengre utdan- ningsløp.
Ulike typer av kvalitetssikring
Hvordan vurderte virksomhetene kvalitetssikringen av de ulike sidene av virksomheten sin?
Kvalitetssikringen av rideanlegget og den hestefaglige kompetansen ble vurdert som meget god, mens kvalitetssikringen av selve tjenestetilbudet ikke ble vurdert som like godt. Som svar på spørsmålet om hvem som var rette godkjenningsinstans for de ulike sidene av virksomhetene, ble særlig Norsk Hestesenter og Norsk Rytterforbund nevnt som aktuelle instanser angående den hestefaglige kompetansen, mens de mente at det var naturlig at spesialkompetansen ble kvalitetssikret av de respektive utdanningsinstitusjonene. Når det gjaldt kvalitetssikringen av tjenestetilbudet, var det større uenighet, men ulike helsefaglige instanser i kommunen ble oftest nevnt. På dette området rådde det en del usikkerhet både med hensyn til hvem som egentlig hadde godkjenningsmyndighet og til hvilke prosedyrer som skulle følges.
Framtidige utfordringer
Til sist i undersøkelsen spurte vi om hvilke framtidige utfordringer informantene så som de aller viktigste, og hvilke forskningstemaer de mente det var viktigst å ta opp. De tre mest nevnte utfordringene var for det første de økonomiske rammebetingelsene, deretter kvalitetssikring av virksomheten og for det tredje kompetanseutvikling. På spørsmålet om hvem som kunne bidra med å løse disse utfordringene, ble både Norsk Hestesenter og organisasjonen Hest og Helse nevnt. Dette reiser en rekke problemstillinger. Hvilken strategi bør legges og av hvem for på sikt å bedre økonomiske rammebetingelser for virksomhetene? Hvordan bør en gå fram for å iverksette kvalitetssikring av alle sider av virksomhetene, og bør dette være et samarbeid mel- lom flere instanser eller utføres av en felles godkjenningsinstans? Hvordan videreutvikle de ulike kompetansene, og hvordan bør alle de ulike kursene samordnes, klassifiseres og eventuelt sertifiseres? Dette er tre av hovedutfordringene som venter på å bli løst, og et begynnende bidrag til dette kan være å nedsette arbeidsgrupper i regi av Norsk hestesenter og Hest og Helse eventuelt i samarbeid med andre relevante instanser til å jobbe på disse tre viktige områdene.
Viktigste forskningstemaer
De viktigste forskningstemaene som virksomhetene ønsket skulle tas opp var først og fremst forskning om de helsemessige effektene av bruk av hest i psykisk helsevern, deretter forskning om brukernes behov og ønsker, samt forskning om brukernes tilfredshet med tjenestetilbudet.
Effektstudier ofte langvarige og ressurskrevende, og ved Universitetet ved miljø- og biovi- tenskap er det allerede satt i gang noen slike studier, blant annet et som gjelder bruk av hest for ungdom med psykiske vansker. Når det gjelder brukernes vurderinger av egne behov og ønsker, samt deres tilfredshet med tjenestetilbudene kan en tenke seg casestudier av ulike typer behand- lings/aktivitetssentre med intervjuer med utvalgte grupper av brukere og behandle-
peutisk virkemiddel, og hvordan behandlere/instruktører på sin side gjennomfører oppleggene og vurderer effektene av disse. Forskningsprosjektet vil dermed kunne bistå både legfolk og profesjonelle utøvere i helsetjenesten, kulturetaten, frivillige organisasjoner og institusjoner til å vurdere nytten av å bruke hest som terapeutisk hjelpemiddel i psykisk helsevern. Til syvende og sist vil et slikt prosjekt kunne bidra til å oppfylle det som har vært hovedmålsettingen i denne kartleggingen, nemlig ”å skape gode forutsetninger for bruk av hest innen psykisk helsevern i Norge”.
Litteraturreferanser
Antonovsky, A. (1987). Unravelling the Mystery of Health. Jossey-Bass. San Francisco.
Bizub AL, A. Joy, L. Davidson (2003). "It's like being in another world":
demonstrating the benefits of therapeutic horseback riding for individuals with psychiatric disability. Yale University School of Medicine, USA. Psychiatr Rehabil J.
2003 Spring; 26 (4):377-84.
ECON (2000). Framtiden for den norske hesten? ECON-rapport nr. 5/2000.
Innovasjon Norge. (2007) Handlingsplan Inn på tunet.
Norsk Hestesenter (2007) Strategiplan 2007-2011
Pedersen, T. (2004). ”Vi gjør det ute”. En rehabiliteringsmodell for økt fysisk og sosial aktivitet for personer med psykiske lidelser. Sluttrapport. Øverby Helsesportsenter og Helse og Rehabilitering nr 2003/3/0001.
Stokstad, G. og K. Vangsgraven Stubberud (1999). Hesten – omfang, sysselsetting og næringsvirksomhet. NILF-rapport 1999:6.
St.prp. nr. 1 om Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering for 2008-2011:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stprp/2007-2008/Stprp-nr-1-2007- 2008-.html?id=483671
Sosial- og helsedirektoratet (2005). St. meld. nr. 25 (1996-97) Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.
http://search.live.com/results.aspx?q=St.+meld.+nr.+25+%281996-97%29+&src=IE- SearchBox
Wallgren W. 2003. Bruk av hest i helsearbeid. Sluttrapport. Norsk Hestesenter og
Winchester P, K. Kendall, H. Peters, N. Sears, T. Winkley (2002). The effect of
therapeutic horseback riding on gross motor function and gait speed in children who
are developmentally delayed. Department of Physical Therapy, University of Texas
Southwestern Medical Center. Phys Occup Ther Pediatr. 2002, 22(3-4):37-50.
Vedlegg - Spørreskjema
Bruk av hest i psykisk helsevern - En kartlegging av virksomheter og aktiviteter
Kartleggingen er basert på svar fra 92 virksomheter som bruker hest i psykisk helsevern.
Dette var et langt høyere antall enn først antatt. I gjennomsnitt jobbet tre personer ved virksomhetene med gjennomsnittlig 11 hester. De siste tre årene hadde virksomhetene i gjennomsnitt jobbet med 20 brukere med ulike psykiske vansker fordelt noenlunde likt på barn, unge og voksne. Tilbudet omfattet særlig psykososiale aktiviteter relatert til bruk av hest. Virksomhetene var godt fornøyde med sin totale kompetanse, men ønsket en fortsatt kompetanseheving. Kvalitetssikringen av rideanlegget og den hestefaglige kompetansen ble vurdert som bedre enn kvalitetssikringen av selve tjenestetilbudet. De tre viktigste framtidige utfordringene var økonomi, kvalitetssikring og kompetanseutvikling, og de viktigste forsk- ningstemaene som burde utredes videre, var de helsemessige effektene av tilbudet, bruker-
nes ønsker og behov og deres tilfredshet med tilbudet.
Notat nr.: 04/2008 ISSN nr: 0808-4653
