TILTAKSPLANNORDREVÅGENBERGEN DOKUMENTINFORMASJON

(1)

TILTAKSP LAN NORDREVÅGEN

BERGEN

Forsvarsbygg rapport nr 2015/ 755 rev.1

(2)

(3)

TILTAKSPLAN NORDREVÅGEN

i Futura Miljø

Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo

Norge

Tlf: 815 70 400 www.forsvarsbygg.no

GRADERING: Åpen

DOKUMENTINFORMASJON

Publ./Rapportnr:

Forsvarsbygg rapport nr 2015/755 rev. 1

Arkiv/Prosjekt:

COWI rapportnr. A044959-05

Tittel:

Tiltaksplan Nordrevågen

Forfatter(e):

Bjørn Christian Kvisvik, Oddmund Soldal, Aud Ven- ke Sundal , Roger M. Konieczny, Ane Gjesdal

Oppdragsgiver/kontaktperson(er):

Forsvarsbygg/Harald Bjørnstad

Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr:

Forsvarsbygg prosjekt nr. 230004

Stikkord (norsk): Tiltaksplan, sedimenter, forurensning, mudring, tildekking, strandkantdeponi

Key word (English):Action plan, sediments, contamina- tion, capping, environmental dredging, closed disposal facility (CDF)

Sammendrag: Rapporten vurderer aktuelle tiltak mot forurenset sjøbunn i Nordrevågen på Laksevåg, Bergen kommune. Nye strømmålinger i Nordrevågen viser at det generelt er lite strøm i området (snitt bunnstrøm ca 1,5cm/s, maks 15 cm/s). Størst påvirkning på strøm forventes ved vind fra nord, og grunne områder langs land i sørøst vil da være mest eksponert. Analyse av materiale i sedimentfeller viser at Nordrevågen har forurenset materiale tilsvarende tilstandsklasse 3 for PCB og tilstandsklasse 3 og 4 for flere tungmetaller i omløp. En gjennomgang av PCB-profiler i nye og eldre miljøprøver har belyst mulige kilder og spredningsveier. Foreslått miljømål er å oppnå en sjøbunn med innhold av miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse 3 eller lavere i toppsedimentene (0-10 cm). Det foreslås at tiltak gjennomføres i flere faser. Fase 1: Forberedende tiltak (Sprenglegemer/Vågedalselva).

Fase 2: Rydding av skrot og evt mudring i områder med høyest forurensning av PCB og PAH (hotspot). Fase 3:

Tildekking av hele tiltaksområdet (ca. 25000 m²). Tildekkingsmateriale og erosjonssikring tilpasses forurensningsgrad og strømforhold. Reaktive materialer kan benyttes i hotspot-området. Tiltaket bør samordnes med tiltak i Puddefjorden. Endelig valg av mudringsmetode, tildekkingsmateriale og tykkelse må avklares i forbindelse med detaljprosjektering. Tiltaket må overvåkes før, under og etter gjennomføring for å dokumentere effekt og mål- oppnåelse.

Dato:

17.06.15

revidert 06.11.15

Signatur:

Bjørn Christian Kvisvik

Kontroll: Godkjent:

Oddmund Soldal/ Ane Gjesdal

(4)

ii

FORORD

Kartlegging og risikovurdering av forurenset sjøbunn i Nordrevågen på Laksevåg, har vist at forurensningen utgjør en risiko for miljø og helse.

COWI har på oppdrag fra Forsvarsbygg Futura gjennomført tiltaksvurderinger og utarbeidet en tiltaksplan med utgangpunkt i gjeldende veileder for håndtering av forurenset sediment, TA-2960. Denne rapporten beskriver dagens situasjon, mulige løsninger og anbefaler tiltak for å oppnå lokale miljømål.

Arbeidet har også bidratt med ny informasjon om strømforholdene i Nordrevågen og undersøkt om det tilføres ny forurensning. Miljøprøver fra området (1991-2013) er samlet og systematisert. Et utvalg av PCB-resultatene er analysert ved hjelp av kjemisk fingeravtrykk-metode slik at sammenhenger mellom kilder og spredning av forurensning er belyst.

Det ble utført en dykkerundersøkelse i april 2015 med formål å undersøke om det var åpning fra sjø mot deler av bygningskomplekset til på land, og å hente opp sedimentkjerner for å bedre informasjonen om forurensnings- dybden i området.

Takk til Forsvarsbygg Futura for et interessant oppdrag, til Rådgivende Biologer AS som har utført målinger og vurdering av strømforholdene i Nordrevågen og til IMC Diving for vel utført dykkerundersøkelse.

Bergen 17.06.2015

(5)

iii

INNHOLD

DOKUMENTINFORMASJON ... I FORORD ... II INNHOLD ... III

1 INNLEDNING ... 2

1.1 BAKGRUNN ... 2

1.2 FORMÅL ... 2

1.3 RAMMEBETINGELSER ... 3

2 TILTAKSOMRÅDET ... 4

2.1 OMRÅDEBESKRIVELSE ... 4

2.2 BUNNFORHOLD OG INSTALLASJONER ... 7

2.3 STRØMFORHOLD ... 10

2.4 NATURMANGFOLD ... 13

2.5 KULTURMINNER ... 13

2.6 FORURENSNINGSTILSTAND OG RISIKOVURDERING ... 13

3 FORURENSNINGSKILDER ... 17

3.1 HISTORIKK ... 17

3.2 GJENNOMFØRTE TILTAK PÅ LAND ... 18

3.3 NYSEDIMENTERT MATERIALE I SEDIMENTFELLER ... 18

3.4 PCB-FINGERPRINT OG MULIGE AKTIVE FORURENSNINGSKILDER ... 21

4 MILJØMÅL ... 23

4.1 OVERORDNEDE MILJØMÅL BERGEN HAVN ... 23

4.2 MILJØMÅL PUDDEFJORDEN ... 24

4.3 TILTAKSMÅL FOR INDRE PUDDEFJORD ... 24

4.4 MILJØMÅL NORDREVÅGEN... 24

5 TILTAKSVURDERING ... 25

5.1 SPESIELLE UTFORDRINGER I NORDREVÅGEN ... 25

5.2 TILTAKSALTERNATIVER ... 27

5.2.1 NULLALTERNATIVET ... 27

5.2.2 FJERNING AV FORURENSEDE MASSER ... 27

(6)

iv

5.2.3 ISOLERING AV FORURENSNING -TILDEKKING/EROSJONSSIKRING ... 29

5.3 DISPONERINGSLØSNING ... 32

5.3.1 DEPONERING I GODKJENT LANDDEPONI ... 32

5.3.2 DEPONERING BERGEN HAVN – STRANDKANTDEPONI ... 32

5.3.3 DEPONERING LOKALT ... 33

5.4 OPPSUMMERING TILTAKSVURDERING OG ANBEFALING ... 33

6 TILTAK I NORDREVÅGEN ... 34

6.1 ANBEFALTE TILTAK ... 34

6.1.1 OMRÅDE 1: PCB FORURENSET OMRÅDE NÆRT LAND ... 34

6.1.2 OMRÅDE 2: RESTERENDE OMRÅDE NORDREVÅGEN ... 34

6.2 MILJØGEVINST VED MUDRING OG TILDEKKING ... 35

6.3 RISIKO FOR REKONTAMINERING ... 36

6.4 HENSYN TIL NATURMANGFOLD ... 36

6.5 ANBEFALT FREMDRIFT ... 37

7 KOSTNADER ... 38

8 KONTROLL OG OVERVÅKING ... 39

9 TOTALVURDERING OG ANBEFALING ... 40

10 KILDER ... 41

11 VEDLEGG ... 44

VEDLEGG 1 - VURDERINGER NATURMANGFOLDLOVEN OG VANNFORSKRIFTEN (FORSVARSBYGG 2014) . 44 VEDLEGG 2 - STRØMMÅLINGER I NORDREVÅGEN (RÅDGIVENDE BIOLOGER 2015) ... 44

VEDLEGG 3 - KJEMISK FINGERAVTRYKK FOR PCB I MILJØPRØVER (COWI 2015) ... 44

VEDLEGG 4 - SEDIMENTFELLER I NORDREVÅGEN (COWI 2014) ... 44

VEDLEGG 5 - OVERSIKT OVER TIDLIGERE UNDERSØKELSER (GOLDER ASSOCIATES) ... 44

VEDLEGG 6 – FIGURER FRA RAPPORT OG FORURENSNINGSKART PUDDEFJORDEN (COWI 2014) ... 44

VEDLEGG 7 – ANALYSERAPPORT KJERNER DYKKERUNDERSØKELSE APRIL 2015 ... 44

(7)

TILTAKSPLAN NORDREVÅGEN rev.1, 06.11.15

2

1 INNLEDNING

1.1 BAKGRUNN

Bergen havn er utpekt av Statens forurensningstilsyn (i dag Miljødirektoratet) som en av 17 prioriterte havner i Norge basert på forurensningsgrad i sjøsedimentene. Forsvarsbygg har tatt ansvaret for kartlegging og planlegging av tiltak i Nordrevågen, mens Vågen og Puddefjorden er andre prioriterte områder hvor Bergen kommune har ansvaretFigur 1.

Høsten 1991 ble det funnet oljeholdige masser ved Forsvarets anlegg på Laksevåg i forbindelse med gravearbei- der. Påfølgende undersøkelser dokumenterte forurensning av PCB i massene på land(1) og i sjøsedimentene utenfor (Nordrevågen) (2). Senere har det blitt utført supplerende undersøkelser og risikovurderinger med prøve- taking av grunnvann, løsmasser og sedimenter (vedlegg 5 - Oversikt over tidligere undersøkelser (Golder Asso- ciates)). Tiltak mot spredning av forurensning fra land ble gjennomført i 2012-2013 (3).

I 2013 ble det utført en supplerende undersøkelse av sjøsedimentene (4) med en påfølgende risikovurdering av forurensningen i sedimentene i Nordrevågen i 2014 (5). Sjøsedimentene i Nordrevågen er forurenset med PCB, PAH, TBT og metallene kobber og kvikksølv tilsvarende tilstandsklasse 5 (4; 6). Risikovurderingen konkluderte med at forurensningen utgjør en risiko for miljø og helse. Helserisiko er først og fremst knyttet til eksponering for PCB og kvikksølv. Sammenliknet med foreslåtte miljømål er den beregnede risikoen ikke akseptabel.

1.2 FORMÅL

Formålet med tiltaksplanen har vært å:

 Fremskaffe en samlet problembeskrivelse

 Definere miljømål for Nordrevågen

 Vurdere nødvendige hensyn til andre interesser

 Utrede alternative tiltak for å oppnå miljømålene

 Anbefale tiltaksløsninger

Det har også vært et mål å skaffe nødvendig tilleggsinformasjon om området. Strømforholdene i Nordrevågen er undersøkt med hensyn til strømretning og strømstyrke for å få et bedre grunnlag for framtidig prosjektering av tiltak. I tillegg er tilførsel av ny forurensning til Nordrevågen kartlagt ved bruk av sedimentfeller med tanke på eventuelle aktive forurensningskilder. Miljøprøver fra området (1991-2013) er samlet og systematisert. Det er gjort en gjennomgang av PCB-profiler i et utvalg prøver fra land, sjø og materiale fra sedimentfeller. Gjennom- gangen har gitt informasjon om hvilke PCB-blandinger forurensningen trolig består av og kastet lys over mulige sammenhenger og spredningsveier. Det er foretatt en dykkerundersøkelse med formål å inspisere områder som tidligere har fått påvist "objekter" i sedimentene, for dermed å avklare om flybomber fra krigen ligger åpent.

Inspeksjonen ble filmet (48). Det ble samtidig tatt kjerneprøver som kan brukes til volumberegning av forurensning i Nordrevågen.

(8)

3

1.3 RAMMEBETINGELSER

Arbeidet med kartlegging og planlegging av tiltak i forurenset sjøbunn er regulert av en rekke lover og forskrifter.

Forurensningsloven utgjør den overordnede rammebetingelse for alle miljøaspekter i Norge. Den er et miljøpoli- tisk virkemiddel som brukes for å hindre forurensende utslipp. Miljørelaterte plikter, ansvar og eierforhold er knyttet til denne loven.

Videre reguleres miljøarbeid av en lang rekke forskrifter, hvor den viktigste vil være Forurensningsforskriften.

Sentral for arbeid i sjø er Forurensningsforskriftens kapittel 22, som regulerer mudring og dumping i sjø og vass- drag. Alle tiltak som omfatter mudring eller dumping i sjø av en viss størrelse er søknadspliktig med Fylkesman- nens miljøavdeling som forurensningsmyndighet. Deponering av mudringsmasser som sluttløsning, vil normalt forholde seg til deponiforskriften. Tiltaksplanarbeider i sjø, i strandsonen og på de tilstøtende landarealer, vil også tangere en rekke andre nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og avtaler.

Miljømålene for arbeid med sjøsediment skal være knyttet nært opp til Vannforskriften. Formålet med Vannfor- skriften er " å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene". Det generelle miljømålet iht. Vannforskriften er at alle vannforekomster minst skal oppretthol- de eller oppnå ”god tilstand”, dvs. tilstandsklasse 2, i tråd med kriterier for biologiske, hydromorfologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer gitt i tabell 1.2.4 i Vannforskriften, innen en gitt tidsperiode.

Andre lover og forskrifter som kan komme til anvendelse ved søknad om tiltak er Havne- og farvannsloven, Naturmangfoldloven, Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. Tiltak som mudring og etablering av kunstig strand (tildekking) kan etter en konkret vurdering være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven §20-1 k som gjelder "vesentlige terrenginngrep" (7).

Til rammebetingelsene i tiltaksplanarbeidet hører også til en rekke veiledende dokumenter som inneholder retningslinjer, normverdier/klassifisering og risikovurderingsverktøy.

Veilederen TA-2229/2007 er en revidert klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Den beskriver tilstandsklasser for sjøvann og sjøsedimenter.

Veilederen TA-2802/2011 for risikovurdering av forurensede sedimenter, er laget for å bedømme risiko for mil- jøskade el spredning av forurensning fra stoffer i sedimentene i deres nåværende tilstand. Dette er en viktig del av grunnlaget for beslutning om miljøtiltak i sedimentene. Veilederen er et viktig hjelpemiddel for å avgrense og differensiere mellom forurensede områder når det skal utarbeides konkrete planer før en eventuell opprydding.

Veileder TA 2960/2012 for håndtering av sediment gir oversikt over saksgang og regelverk, hvordan tiltak i sedimenter bør planlegges med hensyn på undersøkelser og overvåking, hvilke tiltaksmetoder som kan være aktuelle og hvordan forurensede sedimenter kan disponeres.

Veileder TA-1865/2002 for tildekking av sediment oppsummerer erfaringer fra gjennomføring av tildekkings- prosjekter og gir en oversikt over viktige forhold som må vurderes ved planlegging av tildekkingsarbeider.

Veileder TA-2817/2011 gir retningslinjer for bruk av Miljødirektoratets beregningsverktøy for nøkkelindikatorer i opprydding av forurensede sedimenter.

Arbeidet i denne rapporten er basert på veilederne TA-2229/2007, TA-2802/2011, TA-2960/2012, TA- 2817/2011 og TA-1865/2002.

(9)

4

2 TILTAKSOMRÅDET

Nordrevågen ligger på Laksevåg i Bergen kommune. Bergen havn er sterkt forurenset av miljøgifter, og det er gjort risikovurderinger og laget tiltaksplaner for hele området (8; 9; 10). Nordrevågen er det delområdet innenfor tiltaksområde Bergen havn, som er særlig forurenset av PCB.

Figur 1. Flyfoto av Bergen med tiltaksområdet Nordrevågen i ytre del av Puddefjorden.

2.1 OMRÅDEBESKRIVELSE

Det definerte tiltaksområdet i Nordrevågen dekker et sjøareal på 25 000 m² hvor 18500 m² ligger grunnere enn 20 m dyp (4). Nordrevågen ligger sør i Byfjorden og vender mot nord. Nord- og østover fra Nordrevågen øker dypet jevnt utover i Byfjorden til over 350 meters dyp.

Arealbruk

Arealbruken i området i dag er industri/særskilt bruk. Deler av området er båndlagt Forsvaret og det er ellers ulike virksomheter i bebyggelsen langs Nordrevågen. Forsvarets anlegg ble bygget av tyskerne mellom 1941-45 og ble forsøkt ødelagt av allierte bombeangrep under 2. verdenskrig (Figur 3). Disse bombetoktene medfører at det fremdeles i dag er en risiko for å finne udetonerte flybomber i området.

(10)

5

Anlegget bestod opprinnelig av flere haller, og en av dem tjente som driftsoff- og oljelager. Deler av anlegget ble ødelagt etter 2. verdenskrig, og mange betongelementer ble avhendet i sjøen. Dette som gir en kaotisk batymetri sørøst i Nordrevågen (Figur 2).

Siden 1954 har anlegget vært brukt av det Forsvaret Anlegget er delvis gjenfylt med demolert armert betong, avfall og gravemasser.

Figur 2. Oversiktskart over Nordrevågen.Områder grunnere enn 5 m og dypere 20 m markert. Avløpsledningerer også vist.

Skipstrafikk

Eneste tilkomst til sjøen er fra kaianlegg. Det er skipsanløp til flere kaier, men trafikken er begrenset.

(11)

6

Figur 3. Bildet viser anlegget ved Nordrevågen etter et alliert bombeangrep i oktober 1944. Området lengst til høyreble tidlige- re brukt til drivstoff- og oljelager.

Planstatus

Hele tiltaksområdet i Nordrevågen og arealet på land er i "Kommunedelplan for Bergen indre havn" (14) avsatt til "særskilt bruk" og er båndlagt Forsvaret. Foreløpige planer tilsier at anlegget skal være i bruk også de nærmeste årene. Denne tiltaksplanen tar derfor utgangspunkt i dagens arealbruk.

Figur 4. Utsnitt fra plankart i kommunedelplan Bergen indre havn. Skravert område (O2 og AB4) er"Båndlagt for forsvaret", O2 (rødt) område er "offentlig bebyggelse", AB4 er "annet særskilt bruk" (14).

(12)

7

2.2 BUNNFORHOLD OG INSTALLASJON ER

Bunnforholdenei Nordrevågenblegrundigkartlagti 2013.Undersøkelsengavdetaljertebatymetriskekartog informasjonom hardhet,gjenstanderpåbunnenogukjenteobjekternedei sjøbunnen.

Installasjonerog objekter

BunnforholdeneidenøstligedelenavNordrevågener pregetavmangestorebygningselementerfra rivingenav deleravanleggetetter2. verdenskrig(Figur2). Dykkerundersøkelseni 2015avdekketvesentligemengderskrot og søppel.Dykkernerapporterteogsåom funn avbetongelementerlengreut enndetsomtidligereer kartlagt (48).

På sjøbunneni Nordrevågener detflerekommunaleavløpsledninger,tre overløpsledningerogenpumpeledning (Figur5). Anleggetharengammelutdatertkjøleledningoget nytt varmepumpeanleggmedsjøkollektorer.

Figur 5. Målestasjonerfor strøm (S1-S4)og sedimentfeller(SED1-SED3) er angitt i kartet. Uidentifiserte objekter i havbunnen er ogsåmarkert.

Mulige eksplosiver

Etter tre alliertebombetoktmot Laksevågi løpetavoktober1944ogjanuar1945er detsannsynligat detkan finnesudetonertesprenglegemeri Nordrevågen.Det er ikkeobservertsprenglegemerpåsjøbunnen,meni en kartleggingeni2012bledetpåvistca. 30uidentifiserteobjekteri deøverste2 metreneavsedimentet(Figur5).

Tilstedeværelseavudetonertesprenglegemerfra 2.verdenskrigkanikkeutelukkes.

Uidentifiserte objekter objekter

(13)

8

Bunnkartleggingenviserat deter kraterlignendeforsenkningerihavbunnensomkanværeet resultatavflybom- ber(Figur23)Figur23. Det blesluppethundrevisavmindreog 33store"Tallboy"bomberunderbombing. 12.

januar1945bledetutført et bombeangrepmed32LancastereogenMosquitohvor av4 bleskuttnedellerfors- vant. 3 avde33"Tallboy"bombenetraff ønsketmål(webarchive_uk_bombercommand/jan45). Detteutgjøren potensiellrisikosommåhåndteresogdetanbefalestiltaksforberedendeundersøkelserog utarbeidingavSJA (sikker-jobb-analyse)vedeventuelletiltak.

Figur 6. Olexbilde fra kartleggingen som ble utført i 2013sett fra vestmot øst i Nordrevågen(se innsatt bilde). Deler av områ- det langs land er dekket av betongblokker og bygningsresterfra anleggetsom ble ødelagtetter krigen.

Figur 7. Helningskart over Nordrevågen.Områder med 0-25ºhelning vil det væremulig å etablereet stabilt tildekkingslag. I områdermed gul, orangeog rød farge (25-40º,40-60ºog 60-78ºhelning) vil det væreutfordrende å få et stabilt tildekkingslag.

(14)

9 Sedimenter

Det er bratt nedfra utfyllingenlangslandforananleggetog nedtil sjøbunnen(Figur7). Vedutløpettil Vågedals- elveni sør, hardetblitt rapportertom til delsstoresedimenttykkelseravdykkeresom prøvetoksedimentenei 2012(15). Detteblebekreftetavdykkerundersøkelseni april2015somregistrerteat detvarstoremengdertoa- lettpapirogorganiskavfalli detteområdet,noesommestsannsynligharsitt opphavi Vågedalselven(48). Dyk- kerneobservertei 2012ogsåmyeløsesedimenternærtlandvedutløpetavVågedalselva(Figur3). Resultatene fra sedimentprøvenei detteområdetinneholdt lite miljøgifter(15)Vedlegg7. Forananleggetsøstredelkandet hopesegopp medskjellrester,ogdettebleogsåobservertunderprøvetakingi 2013(4).

Generelter innholdetavorganiskmaterialei sedimentenei Nordrevågenlavt (i gjennomsnitt3,4%)(4). Det er undersøktfor O ogH Sved5 stasjonersomviserat deter godeoksygen-forhold i helevannsøylen(4). Bildene fra kartleggingenavsjøbunnenviserogsåat deter myesjøpung(sekkedyr)oghardbunnenkeltestederi nord og langsland,mensdeter bløtere sedimenterideflateogdypere områdeneogsøri Nordrevågen.

Sedimentene i Nordrevågenhaddeenhøyandelavsand(gjennomsnitt61%) og mindrefinstoff (silt ogleire 22%) (4). Selvom detblegjort enutsorteringavdestørstestein- oggruspartiklenefra grabbprøvenevardetca.

17% innholdavgrusogstein.

Figur 8.H ardhetsindexav sedimentenebasertpå data fra Argus kartleggingen av Nordrevågeni 2013.Legg merke til at områ- det som er grunnereenn 5 m ofte er indeksert som "hardt eller flatt".

(15)

10

Figur 9. Bilder av grabbprøve NV-04 (venstre) og NV-17 (høyre) (4). Sedimentene på bunnen er forholdvise grove med en høy andel av sand og generelt lavt organisk innhold.

2.3 STRØMFORHOLD

Det er utført strømmålinger ved 4 stasjoner i Nordrevågen i september og oktober 2014 ( vedlegg 2 - Strømmå- linger i Nordrevågen (Rådgivende Biologer)). Ved alle stasjonene ble det målt bunnstrøm 1 meter over bunnen, og på en stasjon ble det i tillegg målt spredningsstrøm (8 meter over bunnen) og overflatestrøm (2 meter under overflaten)(Figur 5). Resultatene er oppsummert i Tabell 1.

Tabell 1 Oppsummering av strømdata på fire ulike stasjoner i Nordrevågen i perioden 1.september-5.november

Målestasjon Middel hastighet

(cm/s) Maks hastighet

(cm/s) Andel strøm over

5 cm/s (%) Andel strøm over 10 cm/s (%)

S3, 2m Overflatestrøm 2.5 18.0 3.6 0.3

S3, 7m Spredningsstrøm 1.9 12.2 1.4 0.1

S3, 14m Bunnstrøm 1.2 11.2 0.3 0.0

S1, 24m Bunnstrøm 1.4 13.0 2.4 0.1

S2, 7m Bunnstrøm 1.5 15.0 2.3 0.2

S4, 5,5m Bunnstrøm 1.6 9.0 0.5

Det var gjennomgående svak strøm på alle stasjoner og dyp i Nordrevågen i måleperioden, med gjennomsnittlig 1,2 til 1,6 cm/s ved bunnen på de ulike stasjonene. Videre sammenlikning av bunnstrømmen på de ulike stasjonene viser at de to østligste stasjonene (S1, S2) har vesentlig større andel strøm over 5 cm/s (2,3 – 2,4 %) sammenliknet med de to innerste og vestligste stasjonene (S3, S4) (0,3 – 0,5 %). Dette tyder på at det er større sjanse for sterkere bunnstrøm i den østlige og sentrale delen av Nordrevågen, trolig fordi denne delen er noe mer eksponert mot de åpne sjøområdene i nord. Høyest målte strømhastighet i bunnstrøm var 15 cm/s. Periodene med de høyeste strømhastighet var korte. Andelen strøm over 10 cm/s i bunnstrømmen var 0-0.2 %.

Den høyeste gjennomsnittlig strømhastigheten ble målt i overflatestrøm i S3 (2 m dyp). Her var det også regi- strert høyest maks hastighet (18 cm/s) og størst andel strøm over 5 cm/s (3,6%) og 10 cm/s (0,3%).

Avrenning fra Vågedalselva ved stasjon S4 hadde ikke påviselig effekt på strømmen langs bunnen i Nordrevågen.

(16)

11

Strømretningen varierte mye mellom ulike måleperioder, stasjoner og dyp. Det var få tydelige trender, noe som ofte kan være tilfelle når strømmen er relativt svak (Figur 10).

Figur 10. Retning på bunnstrømmen på de fire stasjonene i Nordrevågen basert på relativ flux (vasstransport) gjennom måle- perioden 1. september – 5. november 2014. På stasjon S3 er perioden 1. september – 18- september tatt ut pga feil på måling av retning (47).

Strømbildet i Nordrevågen ser i hovedsak ut til å være styrt av tidevann, og dette var tydeligst i målingene gjort fra 7 m dyp og grunnere. Vind virket ikke å ha hatt vesentlig innvirkning på målingene i perioden. Strømhastig- heten økte ved de fleste stasjonene samtidig med en økning i vindhastighet fra nordlig retning. Det var imidlertid enda sterkere vind ved flere tilfeller seinere i måleperioden, uten at dette så ut til å ha innvirkning på strømhas- tigheten. Ved disse tilfellene kom vinden hovedsakelig fra sørlig til vestlig retning.

Strømmen i Nordrevågen kan bli påvirket av sterk vind fra nordlig retning, men i liten grad fra andre retninger, men dette er ikke vurdert videre opp mot ekstremsituasjoner. De sterkeste strømmålingene sammenfalt uansett ikke med sterk vind, så effekten av vind virker generelt å være av mindre betydning. Det var en god del vind i løpet av måleperioden. De nærmeste vindstasjonene (Flesland og Florida) er ikke blant de mest eksponerte, og høyeste observerte vindhastighet var 15,6 m/s.

Strømmålingene er representative for en normal høstsituasjon med moderate endringer i lufttrykk og moderat til mye vind, men ikke for ekstremsituasjoner. Det er vanskelig å forutse effekter av økende vind på ulike steder i et noe komplisert system som en slik våg utgjør. Det kan være mange ulike faktorer som forsterkes eller utjevnes, og som er avhengig av små endringer i blant annet vindretning (16). Ansatte ved Forsvarets anlegg har observert at store steiner har blitt kastet på land under kraftig uvær (17). Dette tyder på at strandsonen i sørøst kan være særlig eksponert for bølgekraft ved spesielle værforhold.

(17)

12

Figur 11. Fordeling av strømhastighet på alle stasjoner og dyp i Nordrevågen i perioden 1.september-5.november 2014. Venstre:

Bunnnstrøm på stasjonene S1, S2 og S4. Høyre: Strøm på ulike dyp i vannsøyla på stasjon S3. (vedlegg 2 - Strømmålinger i Nordrevågen (Rådgivende Biologer)).

(18)

13

2.4 NATURMANGFOLD

Det har blitt utført en vurdering av Nordrevågen i forhold til naturmangfold og krav i Vannforskriften (vedlegg 1 - Vurderinger Naturmangfoldloven og Vannforskriften (Forsvarsbygg)). Rapporten baserer seg på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag i form av rapporter og offentlig tilgjengelig databaser, og konkluderer med at det ikke er viktige naturtyper eller arter i området. Rapporten vurderer det slik at det lave antall dyr og begrensede biologisk mangfold samt forurensningsgrad tyder på at leveforholdene i Nordrevågen er lite attraktive, og at renere sjø- bunn og tiltak som tar miljøgiftene ut av sirkulasjon vil være positivt for naturforholdene og medføre at vannkva- liteten bedres. Det anbefales at tiltak ikke gjennomføres i rasteperiodene til trekkfugl samt at det ved valg av tiltak tas hensyn til fremtidig økt påvirkning fra strøm og bølgekrefter som følge av klimaendringer.

2.5 KULTURMINNER

Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum har på vegne av Hordaland Fylkeskommune vurdert om det er kulturminner som må taes vare på i Nordrevågen. De kjenner ikke til vernede kulturminner i området som krever spesielle hensyn ved mudring eller tildekking av sedimenter. De har heller ikke rimelig mistanke om eldre maritim aktivitet som vil være utløsende for undersøkelsesplikten. Bergens Sjøfartsmuseum har ingen merknader til det planlagte arealinngrepet, men poengterer at en skal stanse arbeidet dersom en skulle støte på antatte maritime kulturminner (18).

2.6 FORURENSNINGSTILSTAND OG RISIKOVURDERING

Nordrevågen er svært forurenset av en rekke miljøgifter og disse utgjør en risiko for miljø og helse. Risikobildet er komplekst. Det er gjennomført en kartlegging og risikovurdering av sjøsedimentene i Nordrevågen i samsvar med gjeldende veileder TA 2802/2011 og tilhørende regnearkverktøy (5). Grenseverdier for spredning, helse og effekt på økosystemet overskrides av en rekke parametre i større og mindre grad.

Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv og TBT i sedimentet er i tilstandsklasse 5, svært dårlig. PAH, PCB, bly og kobber er i klasse 4, dårlig (Figur 12, Figur 13). I kartene som angir forurensningsgrad er tilstandsklassene inndelt i flere delklasser for å synliggjøres konsentrasjonsforskjellene. Det er identifisert en hotspot med særlig høye konsentrasjoner av PAH (360 mg/kg) i område B (Figur 14). Denne prøven er ikke inkludert i risikovurderingen. Prøven representerer kun et lite område. Det ble ikke funnet tilsvarende høye verdier under dykkerunder- søkelsen i april 2015 hvor det ble tatt kjerner nær PAH-hotspoten (Figur 14).

Toksisitetstester av sedimentet har vist overskridelser av grenseverdi for veksthemming av algen Skeletonema Cos- tatum, og resultater av DR Calux test har vist påvirkning fra dioksiner og dioksinliknende PCB. Det var imidlertid ingen signifikant økt dødelighet i prøver fra Nordrevågen ved helsedimenttest med krepsdyret Corophium Voluta- tor (4).

Det er stor intern variasjon i sedimentforholdene i Nordrevågen. Gjennomsnittlig er det mye sand (61 %) og relativt lavt innhold av organisk materiale (3,4% TOC).

(19)

14

Figur 12Kartet viser kvikksølv forurensning i Nordrevågeni henhold til karakteriseringav tilstandsklasseri TA2229/2007(6).

PrøvepunktNV -12inneholder 1,5ppm kvikksølv og ligger i TK4, men interpolering viser TK5a pga de omliggendepunktene.

Figur 13. Kartet viser PCB7forurensning i Nordrevågeni henhold til karakteriseringav tilstandsklasseri TA2229/2007(6).

Småsirkler viser prøvermed ukjent eller +10cm prøvedyp,mensstoresirkler viser prøverfra 0-10cm dyp. Alle prøver er inkludert i interpoleringen.

(20)

15

Figur 14. Kartet viser PAH16forurensning i Nordrevågeni henhold til karakteriseringav tilstandsklasseri TA2229/2007(6).

Nordøst i vågener det en hotspot som er godt avgrensetav kjerneprøver tatt i april 2015.

Figur 15. Prøvepunktfra dykkerundersøkelseni april 2015(48). Det ble utført analyserfra kjerner (0-10cm) i punkt 1, 4 og 5 og i dyperelag (10-19cm) i punkt 2, 4 og 8. Ved punkt 6 var det ikke mulig å få tatt en kjerne pga. lite sedimenttykkelse.

Uidentifiserteobjekter

(21)

16

Dybden på forurensningen i Nordrevågen er ikke godt undersøkt, men gjennom en dykkerundersøkelse og kjer- netaking i april 2015 ble det hentet opp 9 kjerner hvor av 3 ble analysert mellom ca. 10-19 cm dyp (Figur 15).

Analysene viste at sedimentene i gjennomsnitt var i tilstandsklasse 4 for PCB7 og tilstandsklasse 4 for PAH16.

Tidligere analyser av 2 kjerner antyder at sedimenter mellom 20-26 cm dyp har et PCB innhold tilsvarende tilstandsklasse 3 (6). Universitetet i Bergen har tidligere forsøkt å ta kjerner i Nordrevågen uten å lykkes (pers.med.

Haflidi Haflidason, UiB). Dette skyldes antakelig et forholdsvis høyt innhold av sand (61 %), hard bunn (4), ulike objekter på havbunnen og stedvis liten sedimenttykkelse, særlig i områdene med mange store betongelementer.

Under prøvetaking av kjerner under dykkerundersøkelsen i april 2015, rapporterte dykkerne om at det var vanskelig å få opp sedimenter dypere enn ca. 20 cm på grunn av at sedimentene var kohesive under dette dypet. En kan slå fast at forurensingsdypet er minimum 20 cm langs østsiden av Nordrevågen.

Det foregår spredning av forurensning fra sedimentet (5). Det er beregnet størst spredning av organiske miljøgif- ter og mindre for metaller. Spredning foregår via diffusjon, opptak i organismer og oppvirvling av sediment.

Propelloppvirvlingen er begrenset på grunn av lite skipstrafikk og sandige sediment. Spredningsberegningene er usikre. Det antas at det også foregår forflytning og spredning av sedimenter på grunn av regelmessig strøm, ved flo og fjære og ved uvær.

Den viktigste eksponeringsveien for mennesker er gjennom inntak av lokalt fanget fisk og skalldyr. Helserisiko er først og fremst knyttet til eksponering for PCB og kvikksølv som overskrider grenseverdi for 10% MTR/TDI med henholdsvis 132 og 24 ganger. Det er også beregnet helserisiko for krom, TBT, PAH og bly, men disse er mer usikre.

Grenseverdier for negativ økologisk effekt overskrides både i sediment, i beregnet porevann- og sjøvannskon- sentrasjon og i 2 av 3 tokstester. Det er særlig TBT, men også PCB, en rekke PAH-forbindelser og enkelte metaller som utgjør en risiko for økosystemet.

Kostholdsråd og undersøkelse av biota

Nordrevågen er omfattet av et område i Bergensfjorden hvor det er gitt kostholdsråd på bakgrunn av forhøyede verdier av kvikksølv, dioksiner og dioksinliknende PCB i sjømat (19) (20) (21).

Analyse av bunndyr fanget i Nordrevågen viste forhøyet innhold av PCB, men ikke av kvikksølv (4). Tilsvarende resultater er funnet i andre undersøkelser, og tyder på at kvikksølvet er begrenset biotilgjengelig til tross for høye totalkonsentrasjoner i sedimentet.

Avløpsvann

Overflatevannet i Nordrevågen er tidvis forurenset av avløpsvann som tilføres via Vågedalselva og ved utslipp fra overløp fra det kommunale avløpsnettet (22) (4). Sør i Nordrevågen ble det under dykkerundersøkelsen i april 2015 observert mye toalettpapir, bind osv som mest sannsynlig har sitt opphav fra overløp inn i Vågedalselven (48).

(22)

17

3 FORURENSNINGSKILDER

3.1 HISTORIKK

Området ved Nordrevågen har vært preget av et mangfold av ulike typer industri over lang tid. I tillegg til For- svarets aktivitet, har bedrifter fra en rekke potensielt forurensende bransjer hatt tilhold i nedslagsfeltet til Nordrevågen sånn som bilverksted, mekaniske småindustri, skraphandleri, renseri og garveri (Figur 16).

Industriavløp, urbant overvann og spillvann fra bebyggelsen i området gikk urenset til utslipp i Nordrevågen fram til 1997. Omfanget av utslippene og bidragene fra de ulike virksomhetene opp gjennom årene er ikke kjent.

I dag er industrivirksomheten i området begrenset, og avløpsvannet fra området går hovedsakelig til kommunalt renseanlegg. Utslippspunkt for overløp fra kommunalt avløpsnett er vist i Figur 5. Overløpsdriften er beregnet til totalt ca 880 timer/år. Vågedalselva har også utløp innerst i Nordrevågen. Det er fremdeles noe avløp som går urenset ut via elven. Bergen kommune arbeider med å fjerne disse utslippene og få dem koblet til renseanlegget.

Den totale næringsvirksomheten i Nordrevågens nedslagsfelt er i dag svært liten i forhold til tidligere, og avløps- nettet er utviklet slik at avløpsvann i all hovedsak føres til renseanlegg. Det antas derfor at spredningen av miljø- gifter til Nordrevågen er liten i forhold til hva den har vært. Bergen kommune sitt arbeid med avløpsnettet vil også ytterligere bidra til miljøforbedring.

Det må forventes at det kan være områder med forurenset grunn og andre kilder som fortsatt kan gi forurens- ningsspredning til sjøen. I et så komplekst område som Nordrevågen er det vanskelig å identifisere de ulike bi- dragsyterne til forurensningen og eventuelle fortsatt aktive kilder (23).

Figur 16. Illustrasjonen viser sannsynlig nedslagsfelt som drenerte avløpsvannet til Nordrevågen fram til 1997 og type virksom- heter som har/har hatt tilhold i dette området. Bygg som har vært bombet/brent er markert med et flammesymbol. I tillegg var det en rekke bolighus som brant i forbindelse med bombingen av Laksevåg i oktober 1944.

(23)

18

Etter krigen ble deler av anlegget gjenfylt med rester av betong og tilgjenglige masser og avfall. Forsvarets forsk- ningsinstitutt har gjort vurderinger av eventuell lekkasje fra land mot sjø, og konkluderte med at det er sannsynlig at det er tilført noe PCB-forurenset masse ved gjenfylling på land som kan gi opphav til transport av PCB ut i havnebassenget, men at denne er veldig liten og ikke vil kunne ha noen betydning for miljøet i Nordrevågen (24).

3.2 GJENNOMFØRTE TILTAK PÅ LAND

Forsvarsbygg har gjennom en rekke undersøkelser kartlagt og risikovurdert spredning av forurensning fra anlegget på land og til sjø (vedlegg 5 - Oversikt over tidligere undersøkelser (Golder Associates)).

Basert på undersøkelsene er det utført flere tiltak på land for å redusere aktive PCB-kilder. Det er gjennomført masseutskifting og fjerning av forurenset masse . I et område ble forurenset slam spylt og pumpet ut av et inne- lukket hulrom. Slammet ble avvannet og vannet ble renset gjennom et aktivt filter. Vanntransporten fra dette området ble deretter stanset ved å stabilisere resterende volum ved injeksjon av betong. Etter at hovedområdet var stabilisert, ble det så sanert forurenset slam i tekniske kanaler og hovedkulverter. Slammet ble avvannet før levering til godkjent deponi. Prosjektet vurderes til å være svært vellykket. Nye metoder er benyttet i et vanskelig tilgjengelig område og miljømålet ble oppnådd . Effekt av tiltakene over tid og eventuell ny tilslamming i kulverter og kanaler, skal overvåkes i årene fremover (3).

3.3 NYSEDIMENTERT MATERIALE I SEDIMENTFELLER

Høsten 2014 ble det satt ut 3 sedimentfeller på 6-14 meters vanndyp i Nordrevågen for å måle mengde og eventuell forurensning i nysedimentert materiale. Fellene ble plassert med åpningen 2 meter over sjøbunnen og lokali- sert 1) nord i vågen , 2) foran utløp av Vågedalselva og 3) i sørøst, utenfor anlegget som vist i Figur 5.

Det ble benyttet ca 30 kg lodd. Fellene stod på stram line fra bunnen med oppdrift fra 5 garnblåser og marke- ringsbøye på overflaten som vist i Figur 17 og Figur 18.

Figur 17 Prinsippskisse for plasseringen av sedimentfellene

(24)

19

Figur 18. Sedimentfeller i Nordrevågen. Bilder tatt med undervannskamera ved tilsyn med fellene.

Sedimentfellene samlet sediment som ble tilført området i løpet av de 9 ukene de stod ute. Alle fellene hadde et lag med mørkt, løst og tilsynelatende organiskrikt materiale. Sedimentet i felle 1 og 3 hadde markant lukt (Figur 19, Figur 21). Felle 2, ved utløpet til Vågedalselven, hadde 4 ganger så mye materiale som de andre to fellene.

Her var det et tydelig lag med grått, tilsynelatende mineralsk materiale i bunn av prøven ( Figur 20). Flere bilder og nærmere beskrivelse av feltarbeidet og prøvematerialet er gitt i vedlegg 4 - Sedimentfeller i Nordrevågen (COWI 2014).

Figur 19. Materiale i sedimentfelle 1 Nord.

(25)

20

Figur 20. Materiale i sedimentfelle 2 Vågedalselva

Figur 21. Materiale i sedimentfelle 3 sørøst utenfor anlegget

På grunn av begrenset prøvemengde ble materialet kun analysert for PCB7 og metaller. Resultatene viser at PCB er i omløp i Nordrevågen i betydelig grad (Tabell 2). Konsentrasjonen av PCB7 i det materialet fra sedimentfellene tilsvarer tilstandsklasse 3 i alle prøvestasjonene . Sedimentet fra prøvestasjon 1 (nord) og 3 (sørøst) hadde høyest konsentrasjon av PCB7. Det ble også påvist bly og kobber i tilstandsklasse 4, og innholdet av kadmium, krom, kvikksølv og sink var i klasse 3 i minst en av prøvene. Materialet fra fellen som stod nærmest utløpet av Vågedalselva (stasjon 2) var minst forurenset. Dersom det er det øverste svarte og løse materialet som er forurenset kan de lavere konsentrasjonene i felle 2 skyldes en fortynning i renere materiale som sedimenterer raskt og dermed ble fanget i fellen ved utløpet av elven.

(26)

21

Tabell 2. Konsentrasjon av metaller og PCB7 i nysedimentert materiale i Nordrevågen. Resultatene er klassifisert etter til- standsklasser for miljøgifter i sediment TA-2229/2007 (6).

Parameter Enhet Sedimentfelle 1,

nord

Sedimentfelle 2, Vågedalselva

Sedimentfelle 3, sørøst, foran anlegget

Total prøvemengde g TS 7.5 40 11

Arsen (As) mg/kg TS 14 5.2 10

Bly (Pb) mg/kg TS 160 33 110

Kadmium (Cd) mg/kg TS 1.5 0.32 4

Kobber (Cu) mg/kg TS 180 99 160

Krom (Cr) mg/kg TS 700 48 190

Kvikksølv (Hg) mg/kg TS 0.765 0.101 0.591

Nikkel (Ni) mg/kg TS 20 12 18

Sink (Zn) mg/kg TS 390 150 310

PCB 28 µg/kg TS 1.79 0.35 1.36

PCB 52 µg/kg TS 3.38 0.85 2.86

PCB 101 µg/kg TS 17.2 2.86 14.9

PCB 118 µg/kg TS 10.2 1.49 7.33

PCB 138 µg/kg TS 38.7 4.57 33.4

PCB 180 µg/kg TS 27.9 3.06 23.2

PCB 153 µg/kg TS 37.1 4.55 32.0

Sum 7 PCB µg/kg TS 136 17.7 115

3.4 PCB-FINGERPRINT OG MULIGE AKTIVE FORURENSNINGSKILDER

I perioden 1991-2014 er det samlet et omfattende datamateriale fra PCB-målinger i ulike miljøprøver fra land og sjø ved Forsvarets anlegg (vedlegg 5 - Oversikt over tidligere undersøkelser (Golder Associates)). Prøvematerialet er samlet og systematisert. En kvalitativ analyse og vurdering av PCB er utført for et utvalg av datasettet for å se etter eventuelle sammenhenger mellom nye og eldre prøver, forhold på land kontra sjø samt PCB i nytsedimen- tert materiale. Analysen er vedlagt, vedlegg 3 - Kjemisk fingeravtrykk for PCB i miljøprøver (COWI 2015).

Tiltaksområdet er preget av en «gammel forurensning», bestående av en høyklorert, tilnærmet ren tysk-produsert PCB-blanding (Bayer AG) av typen Clophen A60, både på land og i sjø. «Gammel forurensning» refererer her til at den ble introdusert i tiltaksområdet første gang i forbindelse med etablering og bruk avanlegget i perioden 1943-1945. Clophen A60 var på den tiden hovedsakelig benyttet i åpne applikasjoner, som hydraulikkolje og mulig i mindre grad i maling og betongtilsetninger. Det er derfor høyst sannsynlig at også hydraulikkolje kan være hovedkilden.

Bildet av de miljøprøvene som til nå er undersøkt på landarealet (slam fra kulverter, borehullmateriale, maling, mm.) er mer heterogent, men antyder blant annet at det finnes tilsvarende ren Clophen A60 i ulike horisonter i områder som er gjenfylt og at disse på ulike måter står i forbindelse med infrastruktur hvor det kan spres videre til resipient. Stedvis i dette materiale opptrer innslag av flere andre PCB-blandinger fra ulike produsenter i Frank- rike, USA og Japan.

Nye undersøkelser av sedimentene i 2014, viser at hovedtrekkene i PCB-forekomstene med få unntak er de samme som på begynnelsen av 1990-tallet. Det betyr at den generelle «gamle» forurensningen av Clophen

(27)

22

A60kan ha vært vedvarende frem til i dag. Hovedsakelig finner vi tilnærmet ren Clophen A60 i de øvre 10 cm av sjøbunnen også i dag.

De mest distinkte PCB-forekomstene i tiltaksområdet er spesifikk blandingen av Clophen A60 og A40 i forholdet ca. 9:1. Denne kombinasjonen opptrer primært i forbindelse med kulvertene i bakkant av anleggetog i et begrenset område i sjø.

Resultatene fra undersøkelsene av nysedimentert materiale fra sedimentfeller, viste i hovedsak PCB der sammen- setningen står i forhold til de funn som er gjort og beskrevet over. Materialet i sedimentfelle 3 ble klassifisert som Clophen A60 og indikerer «gammel forurensning». Eventuell utlekkingsmekanisme fra land kan være utvasking med tidevannet, hvor noe av materialet i suspensjon sedimenterer raskt og noe materialet fraktes i langsomt mot nord (sedimentfelle 1) og utover det meste av Nordrevågen.

Materialet i sedimentfelle 2 inneholdt PCB-blandingen Clophen A60 + A40 i forholdet 9:1. Det ble funnet en tilsvarende PCB-kombinasjon i eldre prøver fra sjø og land. Det kan heller ikke utelukkes at re-suspendert PCB- holdig sediment fra sjøbunnen ble fanget i sedimentfellene.

Vågedalselven

Vågedalselven har utløp innerst i Nordrevågen (Figur 22). Den er lagt i rør oppstrøms gjennom bebyggelsen og har overløp til kulvertene i anlegget. Disse er nå rensket for slam (3). Elva fører med seg urenset avløpsvann fra deler av nedslagsfeltet der saneringen av offentlig avløpsanlegg ikke er fullført, overløp fra avløpsanlegget går ut via elva ved mye nedbør og elva har ellers med seg overvann fra områdene oppstrøms.

Figur 22. Utløp Vågedalselven

Vann fra Vågedalselva bidrar til vannmengden i kulvertsystemet og kan føre til ny forurensning av kulvertsystemet. Etter at vannet har fulgt kulvertene ca 50 m er det et utløp der det ledes ut i et gjenfylte område og videre mot sjø. Vannet drener gjennom massene og har diffust utløp i Nordrevågen. FFI har påvist at det er en begrenset lekkasje av PCB fra dette området (24).

(28)

23 Avløpsvann

I tillegg til Vågedalselva er det 3 utslippspunkt for overløp fra det kommunale avløpssystemet i Nordrevågen.

Det er kjent fra en rekke tidligere undersøkelser av sandfangsmateriale at det er PCB og andre miljøgifter i overvann i Bergen. I hvilket omfang miljøgiftene transporteres til sjø er ikke kjent. Det ble også observert et utløps- rør direkte fra Laksevåg industrihus der det ble sluppet ut skummende vann ved sedimentprøvetaking i 2013.

Forsvarets anlegg

Opprinnelige skulle deler av anlegget tjene som drivstoff og oljelager/maskinrom. Dykkere som har arbeidet i området opplyste at deler av spuntveggen ble fjernet under vann og at de observerte et stort hulrom og løse masser (25). Ved dykkeundersøkelsen i april 2015 ble det lett etter åpninger inn mot anlegget fra sjøsiden uten at det ble funnet noe. Det opprinnelige anlegget er delvis igjenfylt og består delvis av vannfylte rom under dagens bygningskompleks.

4 MILJØMÅL

4.1 OVERORDNEDE MILJØMÅL BERGEN HAVN

Nordrevågen er en del av tiltaksområdet i Bergen havn, og miljømål for Nordrevågen bør derfor sees i sammen- heng med miljømål for det tilgrensende sjøområdet.

Bergen bystyre har vedtatt at det må utføres tiltak i hele Vågen og Puddefjorden for å begrense og stanse spredningen av miljøgifter i Bergen havn (26). Nasjonale og internasjonale regelverk fører også til krav om opprydding i Bergen havn. Tiltak må iverksettes, og ambisjonsnivåene for disse tiltakene synliggjøres ved å definere miljømål.

Miljømålene er de overordnede målene for oppryddingen i havneområdet og uttrykker hvilke visjoner man har for området. Bergen Bystyre har vedtatt generelle miljømål for tiltak i Bergen havn (28.05.15). Miljømålene vil være styrende i det kommende arbeidet med tiltaksplan og detaljprosjektering for hele tiltaksområdet. Tiltaksmål vil bli definert i tiltaksplanene for de enkelte delområdene.

Overordnet miljømål for tiltaksområde Bergen havn:

 Tilstanden i sedimentene skal ikke være til hinder for bruk av sjø- og havneområdene til nærings- og fritids- aktiviteter.

 Tiltak skal bidra til å redusere innholdet av miljøgifter i fisk og sjømat fra Byfjorden.

I arbeidet med vannforvaltning etter Vannforskriften hører Bergen havn inn under vannregion Hordaland og vannområde Vest. Tiltaksområdet i Bergen havn er definert som en egen vannforekomst Byfjorden indre del. Gene- relle miljømål i vannforskriften er å oppnå god økologisk og kjemisk standard. Forskriften gir adgang til å utsette fristen for å nå miljømål (§9) og stille mindre strenge miljømål i områder der vannforekomsten er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene og gitte vilkår er oppfylt (§10). Miljømål bør samordnes med målsetting i forvaltningsplan for vannområde vest. Forvaltningsplan for vannregion Hordaland er ikke vedtatt men foreligger som et høringsutkast (27), men gjennomføring av opp- ryddingstiltak i Bergen havn vil være viktige bidrag til å nå Vannforskriftens mål.

(29)

24

4.2 MILJØMÅL PUDDEFJORDEN

Risikovurdering av sedimentene i Puddefjorden er ferdigstilt, og følgende miljømål for Puddefjorden er vedtatt av Bergen kommune (Byrådsaknr 1220/15):

 Spredning av forurensning fra forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal reduseres med 80 %.

 Forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal ikke utgjøre en helsefare for mennesker.

 Forurenset sjøbunn i Puddefjorden skal ikke gi negativ påvirkning på økosystemet i resten av Byfjorden.

Resultater fra supplerende kartlegging av Puddefjorden i 2014 viser at Nordrevågen er et av de mest forurensede områdene i Bergen havn med hensyn til PCB (Figur 13 og Vedlegg 6 – Figurer fra rapport og Forurensningskart Puddefjorden (COWI 2014)).

4.3 TILTAKSMÅL FOR INDRE PUDDEFJORD

I "Håndteringsveilederen" TA-2960/2012 (1) gis denne definisjonen av tiltaksmål: "Et tiltaksmål er en konkret målsetting for gjennomføringen av et tiltak, og må kunne oppfylles ved gjennomføring av det tiltaket det er satt for. Tiltaksmålene må være i tråd med lokale forvaltningsmål (langsiktige miljømål) for området. Tiltaksmålene danner grunnlag for kontroll med tiltaksgjennomføringen (sluttkontroll)".

I indre Puddefjord planlegges det tildekking av den forurensede sjøbunnen..For dette området er det foreslått følgende tiltaksmål:

 I de øverste 10 cm av sedimentene skal innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller være i tilstandsklasse 2 eller lavere i henhold TA-2229/2007, i inntil 4 uker etter avsluttet tiltak.

4.4 MILJØMÅL NORDREVÅGEN

Nordrevågen ligger i et urbant og aktivt næringsområde med lang industrihistorie. Tidligere undersøkelser ved anlegget, analyse av nysedimentert materiale i sjøen (kap. 3.3) og kjennskap til at PCB og andre miljøgifter transporteres med overvann mot sjø (28), tilsier at en må forvente at det kan være diffuse forurensningskilder fra land mot sjø også i fremtiden. Dette må påregnes selv om det gjøres ytterligere tiltak for å spore og stanse kilder.

Tidligere undersøkelser i Bergen havn har vist at det kan være stor variasjon i miljøgifters biotilgjengelighet, og at det i enkelte områder kan være større risiko for opptak i organismer der totalkonsentrasjonen er lav enn i andre områder der totalkonsentrasjonen er høy, men der stoffene samtidig er sterkt bundet i sedimentet (10). Biotil- gjengeligheten av miljøgiftene i Nordrevågen er ikke kjent. Risikovurderingen viste at det ikke er en enkelt spred- ningsmekanisme som dominerer, men at miljøgifter spres fra Nordrevågen både via opptak i næringskjeden, skipsoppvirvling og diffusjon. Fastsetting av miljømål for Nordrevågen tar derfor utgangspunkt i de generelle anbefalingene i gjeldende veileder for håndtering av sedimenter (7) og bør eventuelt justeres dersom det settes andre miljømål for Puddefjorden.

Miljødirektoratet anbefaler at grenseverdi mellom tilstandsklasse III og IV i sedimentene kan benyttes som mil- jømål dersom ikke tilførseler fra landbaserte kilder er stoppet (7).

Anbefalt miljømål for sjøsediment i Nordrevågen:

 Miljøgiftinnholdet i toppsedimentet (0-10 cm) skal ikke overstige tilstandsklasse 3.

(30)

25

PCB har vist seg å være den viktigste forurensningen i Nordrevågen og miljømålet knyttes derfor særskilt til re- duksjon i PCB-konsentrasjon. Gjennomsnittlig PCB i sedimentene for 0-10 cm dyp i Nordrevågen er i dag på 1030 µg/kg TS. Differansen (GAP) mellom dagens forurensningssituasjon for PCB og miljømålet (<190 ppb) er på 840 µg/kg TS. Reduksjonen i PCB ved opprydning til 190 µg/kg TS (tilsvarende tilstandsklasse 3) vil da være på ca 82 %.

Sedimentet i Nordrevågen er generelt mest forurenset nært land foran Forsvarets anlegg, men det vil være nød- vendig med tiltak i hele vågen for å oppnå miljømålet på grunn av at nesten hele tiltaksområdet ligger i tilstandsklasse 4 eller 5 for PCB7. Valg av tiltaksløsning må tilpasses dybdeforholdene. Området dypere enn kote - 20 m utgjør ca. 6500 m² av det totalt 25000 m² store tiltaksområdet. Dette området er forholdvis flatt (1:11) ned til kote -30 m. Området over kote -5 m utgjør 4000 m².

Tildekkingsmaterialer som har naturlig høyt innhold av enkeltstoffer over tilstandsklasse 3 kan vurderes, forutsatt at de er tilstrekkelig dokumentert i forhold til utlekkingsegenskaper og biotilgjengelighet i tråd med veiledende testprogram for tildekkingsmasser TA2143/2005 (29).

Operasjonelle mål for anleggsarbeidet må defineres i forbindelse med detaljprosjektering, men det anbefales at det tilstrebes at tiltak i Nordrevågen samkjøres med lignendes prosjekter i Puddefjorden. For Puddefjorden er det foreslått som tiltaksmål at toppsedimentene (0-10 cm) i tiltaksområdet umiddelbart etter tiltak skal være i tilstandsklasse II i henhold til TA2229/2007 (2).

5 TILTAKSVURDERING

Tiltaksvurderingen er basert på en kombinasjon av miljømål, praktisk gjennomførbarhet og effekt.

5.1 SPESIELLE UTFORDRINGER I NORDREVÅGEN

Flybomber

Det er sannsynlig at det kan finnes udetonerte sprenglegemer i Nordrevågen. Forsvarsbygg har gjort en foreløpig vurdering av om det er sannsynlig at eksplosiver som har ligger i havet siden krigen kan eksplodere dersom de tilføres ekstra belastning fra tildekkingsmateriale eller dersom materialet over fjernes og det blir kontakt med sprenglegemet:

Det er fysisk kontakt, sånn som støt og slag, som kan få bombene til å omsettes. Ved å belaste bomber under tildekking kan man risikere at brannrør blir påført skader som igjen omsetter eksplosivene. På den andre siden vil sannsynligheten for omsetning være mindre etter tildekking enn før tiltaket. En 250 kg bombe har mellom 40 og 80 kg eksplosiver. Effekten av en 250 kg bombe som går av på 8-10 meters dyp vil nok i all hovedsak bestå i en vannsøyle som forårsakes av gassen fra detonasjonen som når overflaten.

Noe splinter vil nok kunne komme til overflaten. Tallboy har ca 2400 kg Torpex eksplosiv. Effekten av dette vil være enorm i havnebassenget i Bergen. Sannsynligheten for at det ligger noen Tallboy i Nordrevågen anses imidlertid som teoretisk (30).

Minerydderkommandoen i Forsvaret har bidratt med råd og vil eventuelt kunne desarmere eksplosiver ved funn.

Det er også muligheter for å bruke mudringsteknikker hvor der påmontert magnetometer og kamera.

Betongelementer/rester fra riving av anlegget

Mye av restene fra rivingen av bygningsmasse etter 2. verdenskrig ble dumpet ut i Nordrevågen (Figur 6). Disse kan utgjøre et problem for mudring både med hensyn til at mudringsrør kan hekte seg og at det kan finnes skjul- te hulrom i mellom betongelementene hvor det kan ligge forurensede sedimenter. Dette gir også utfordringer for

(31)

26

tildekking, erorsjossikring og en eventuell etablering av strandkantdeponi (se kapittel Error! Reference source not found.).

Aktivt anlegg

I forbindelse med aktiviteten i anlegget antas det at de løse massene i forkant av den østligste delen av bygg- ningsmassen allerede er fjernet. Det er derfor antakelig ikke behov for mudring i dette området. Dette området kan heller ikke gjøres grunnere på grunn av båttrafikk, og det utelukker dermed tildekking uten at det først mudres tilsvarende.

Figur 23. Lokalisering av uidentifiserte objekter nede i sjøbunnen og kraterliknende forsenkninger i havbunnen som kan skyl- des detonerte/udetonerte bomber. Noen av forsenkningene ligger på nesten 30 m vanndyp.

Sørlig del av anlegget

Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til hva som befinner seg av eventuelle forurensede masser i grunnen under den sørligste delen av anlegget, selv om dykkerundersøkelsen i april 2015 avklarte at det ikke var en tydelig åp- ning i spuntveggen fra sjøen. I utgangspunkt var det et lagerrom for drivstoff og olje her, men den ytre delen ble antakelig oversvømt i forbindelse med forsøk på riving av bygningen etter 2. verdenskrig. I forbindelse med prø- vetaking av slam (15), kuttet dykkere opp spunten , og dykkeren har i ettertid kommunisert at det ble funnet sedimenter som var forholdsvis faste, men som fortsatt kunne karakteriseres som løse masser. Gjennom email korrespondanse (05.12.13 og 18.03.14) med Andreas Wennebäck i Arctic Seaworks som kuttet opp spunten ble det beskrevet at; "det varen betongkonstruksjon som hang over innanfor spunten, og rommet gikk inn under denne og så ut til å være stort". Det har ikke lykkes å finne en åpning ved de senere undersøkelsene.

Uidentifiserte objekter

(32)

27

5.2 TILTAKSALTERNATIVER

Alternativene for tiltak i forurensede sedimenter kan grovt inndeles i to kategorier; mudring for å fjerne de forurensede massene og isolering av sedimentene på stedet gjennom tildekking (7; 31). Ved mudring har en ulike alternativer til disponering av massene. Flere metoder for mudring, tildekking og deponering er vurdert opp mot de konkrete utfordringene en kan støte på i Nordrevågen, miljømål og kostnader knyttet til tiltakene. De forurensede sedimentene i Nordrevågen representerer en miljørisiko knyttet til spredning og opptak i organismer (5) (kapittel 2.6), og det kreves at det utføres tiltak i hele tiltaksområdet (kapittel 4.4).

Formålet med de presenterte metodene er å fjerne forurensede sedimenter fra kretsløpet, men alle metodene har styrker og svakheter.

5.2.1 NULLALTERNATIVET

Nullalternativet innebærer i denne sammenhengen at det ikke utføres noen fysiske inngrep i sedimentene på sjøbunnen. Selv om det ikke utføres tiltak i sjøsedimentene, er det likevel mulig å iverksette tiltak på land for å bedre miljøtilstanden i sjøen ved å for eksempel forbedre kildekontrollen. Sedimentprøvene fra 2013 indikerer også at det kan være en liten bedring i sedimentkvaliteten. Et gjennomsnitt av PCB innholdet i prøvene mellom 0-10 cm dyp tatt før 2013 viser et innhold på 1,63 mg/kg TS, mens det for prøvene tatt i forbindelse med risikovurderingen i 2013 er et gjennomsnitt på 0,49 mg/kg TS. Begge er i gjennomsnitt i tilstandsklasse 4, selv om det i prøvene fra 2013 er under 1/3 av innhold PCB sammenlignet med prøvene tatt tidligere. Dette kan delvis skyldes at det før 2013 ble tatt flere prøver i området hvor forurensningen var størst, men en ser samtidig at det ved flere nærliggende stasjoner har blitt lavere PCB konsentrasjoner i prøver tatt i 2013. Dette kan skyldes økt kilde- kontroll og dermed minket tilførsel av forurenset materiale, eller at tilførsel av rent materiale har utvannet forurensningen. En naturlig sedimentasjonsprosess vil dermed kunne bidra til å senke graden av forurensede topp- sedimenter over tid, men det vil i mindre grad fjerne forurensning fra kretsløpet. Dersom det ikke foretas tiltak i sedimentene, er det sannsynlig at det også vil være episodisk erosjon og spredning av forurensning fra sedimentene grunnet storm/flom/propelloppvirvling. Politiske beslutninger om opprydding gir heller ikke rom for nullalternativet.

Konklusjon: Nullalternativet er ikke en aktuell løsning for Nordrevågen.

5.2.2 FJERNING AV FORURENSEDE MASSER

Fjerning av forurensede masser betyr at en må benytte en aller annen form for mudring. Tradisjonelt utføres dette ved bruk av grabber eller ved sugemudring. Mekanisk-hydrauliske metoder hvor massene løses opp mekanisk før de suges opp fra sjøbunnen til land vurderes å ikke være aktuelle for området på grunn av potensialet for sprenglegemer og ukonsoliderte sedimenter med høyt sandinnhold som gjør at metoden er unødvendig og den er derfor utelatt for videre vurdering. Avvanning av mudrede masser er et viktig moment i vurdering av tiltak.

Mudring med grabb

Mudring av sedimenter med grabb til lekter har vært en av de mest vanlige metodene for å fjerne sedimenter fra et område, men metoden innebærer store utfordringer med hensyn til spredning av forurensning og usikkerhet knyttet til potensielle flybomber i sedimentene. I tillegg vil betongelementene på sjøbunnen gi store utfordringer.

Mudring med grabb kan være en fordel når en jobber med grovere sedimenter som det er lite av i Nordrevågen.

Grabbmudring tilfører mindre ekstra vann enn ved andre mudringsmetoder (10-20 % i i tillegg til in situ volum).

De viktigste momentene mot tiltak med grabb er likevel risikoen for spredning av forurensning og risikoen for å utløse en eksplosjon.

Konklusjon: Mudring med grabb er ikke et aktuelt tiltak i Nordrevågen.

(33)

28 Sugemudring

Med hydraulisk sugemudring kan en fjerne forurensede sedimenter fra mindre områder med bedre kontroll på masser og spredning. Metoden er derimot mer følsom mot større steiner eller andre fremmedelementer som kan blokkere innløp. Enkelte entreprenører har utviklet egne arbeidsplattformer som gir et tilnærmet vakuum mellom munnstykket og sjøbunnen, og som dermed bidrar til å unngå spredning av forurensning i vannsøylen. I Nordre- vågen vil strømforhold kunne gjøre det vanskelig å kontrollere spredning av partikler gjennom bruk av siltgardin, og det er derfor en fordel med et mest mulig lukket mudringssystem. Det vil være noen særlige utfordringer med fremmedelementer i områdene nærmest anlegget. Med hensyn til eventuelle flybomber bør området enten klare- res før det mudres eller nødvendige skritt taes for å oppnå en tilfredstillende sikkerhet under arbeidet. Det bør utarbeides SHA-plan (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) og gjennomføres SJA (sikker- jobb-analyse) for eventuelle funn av eksplosiver før tiltakene tar til. Hydraulisk sugemudring gir et høyt vanninnhold i mudringsmassene (90- 95 %) som oftest gir behov for avvanning av sedimentene før de kan deponeres. Andre muligheter ligger i stabi- lisering og solidifisering (STS) av massene slik at de kan brukes i forbindelse med strandkantdeponi eller i annen landvinning.

Det antas at det er en generelt større risiko for at sprenglegemer eksploderer som følge av mudring enn tildekking (se kapittel 5.1).

Konklusjon: Sugemudring i kombinasjon med avvanning kan være et aktuelt tiltak i Nordrevågen Avvanning

Det er ofte både nødvendig og hensiktsmessig å avvanne sedimenter før deponering. Det eksisterer flere aktuelle metoder for avvanning og disse kan grovt deles inn i:

 Avvanningsanlegg (mekanisk sedimentasjon/avvanning)

 Avvanning med geotekstilposer (bruk av lekter)

 Avrenning via filter til sjø (strandkantdeponi)

Avvanning av mudrede sedimenter er en viktig problemstilling siden det kan være begrensninger i tilgjengelig areal for å utføre avvanningen. Mudrede sedimenter kan ha et vanninnhold på 10-95% avhengig av mudringsmetode. Mudring med grabb gir generelt lavere vanninnhold mens hydraulisk sugemudring gir et høyt vanninnhold.

Når det mudres med grabb kan massene derfor oppbevares og avvannes lokalt på lekter, mens det med sugemudring er nødvendig med et større tilgjengelig landområde for avvanning. Sugemudret masse kan derimot transporteres i rørledninger til et tilgjengelig område for avvanning, men metoden avhenger blant annet av dyp- deforhold. Metoden har blitt utført med suksess i Ramsund (32), hvor sedimentene ble transportert i rørledning- er i over 2 km før sedimentene ble avvannet på et tilgjengelig område.

Avvanning/deponering av masser

I tiltaksområdet Nordrevågen vil det antakelig være begrenset med masser som bør mudres, selv om det ikke foreligger gode nok data til å gi sikre volumberegninger. Et grovt estimat gir ca. 4000 m³ (Figur 25), og det åpner opp for at det kan være mulig å benytte seg av geotekstilposer som kan fylles og avvannes på lekter for senere deretter å deponeres på egnet sted, eller fylles direkte på sjøbunnen. Dette kan løse utfordringer som ligger i at det ikke er mulig å bruke store arealer på land til å etablere avvanningsanlegg, men genererer andre utfordringer (se kap.5.3.3).

Dersom større arealer i Bergen havn skal mudres samtidig med Nordrevågen kan det være en mulighet å benytte nærliggende industriområder. Sørevågen, 500 m sørøst for Nordrevågen har utviklingsplaner for boliger og land-