Økonomiforum 2021
En verden i endring – konsekvenser for
kommuneøkonomien i Troms og Finnmark frem mot 2030 (og 2040)
Håvard Moe,
seniorrådgiver, KS-Konsulent
Kort om Håvard
• Begynte i KS Forskning i august 2000
• Rådgiver KS-Konsulent as fra september 2003
• Jobber særlig med spørsmål knyttet til kommuneøkonomi, kommunereform, strategi, Kommunekompass, ledelse- og
organisasjonsutvikling, samt administrative og politiske analyser.
• 18 år i KS-Konsulent as
• Prosjektleder for KOMØK siden 2008
• Ledererfaring fra Oslo kommune
• Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie,
statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier).
@havardmoe Håvard Moe
[email protected] 48 14 88 13
Pågående prosjekter og prosesser i
Troms og Finnmark nå
Agenda for denne presentasjonen
1. Demografiske endringer 2. Kort om inntektssystemet
3. Konsekvenser når vi kobler 1 og 2
4. Risikofaktorer i økonomistyringen fremover
THE TIMES THEY ARE A-CHANGING
Endring
- er det noe å mase med da?
Kilde: Alta Museum
Det eneste konstante er endring
• Virkeligheten forandrer seg. Det er dårlig gjort av virkeligheten - men slik er det.
• Eller; kanskje det er greit
med endring allikevel..?
Demografi
1945-generasjonen er 80 år i 2025
2025 -
That’s when the shit
hits the fan…
Veksten går fort…. 8-10 % årlig vekst (ifht 2020)
Det blir flere i de eldste
aldersgruppene
80+ vil tredobles fram til 2060
90+ vil femdobles fram til 2060
70+ vil fordobles fram til 2060
To mulige perspektiver på
fremtidens eldreomsorg
Optimisten
• Folkehelsen blir stadig bedre
• Ny teknologi muliggjør større grad av egen omsorg
• Nye medisiner muliggjør et bedre liv
• Folk tar mer aktive valg og planlegger sin alderdom i tilrettelagte aldersvennlige boliger
• De har høy formue (silver economy) som de er villige til å bruke på seg selv
• Mange ressurssterke yngre eldre som vil
bidra Konklusjon:
Dette ordner seg – det blir annerledes
samfunn – men det blir bra
Pessimisten
• Folkehelsen blir stadig bedre men dette gir bare utsatt sykelighet - vi lever lenger med våre skavanker. Vi får (minst) like stort omsorgsbehov på slutten av livet
• Nye medisiner og teknologi holder liv i oss lengre – gir økt omsorgsbehov ved livets slutt
• Økt levealder gir økte utfordringer med demens
sykdom og andre sykdommer
Pessimisten
• Langt flere/større andel eldre med rus og psykiatriutfordringer
• De eldre er lite digitale og stoler i liten grad på teknologiske løsninger
• De har gitt bort alle pengene til barn og barnebarn
• De «yngre eldre» ligger på standen på Granca frem til de begynner å få egne omsorgsbehov
Konklusjon:
Vi blir ikke bare dobbelt så mange eldre – omsorgsbehovet vil også doble seg
• Folkehelsen blir stadig bedre men dette gir bare utsatt sykelighet - vi lever lenger med våre skavanker. Vi får (minst) like stort omsorgsbehov på slutten av livet
• Nye medisiner og teknologi holder liv i oss lengre – gir økt omsorgsbehov ved livets slutt
• Økt levealder gir økte utfordringer med demens
sykdom og andre sykdommer
Det har blitt/vil bli langt færre
barn og unge
.. Men de fleste står midt i denne endringen
Kautokeino skiller seg fra Karasjok og Tana ved at man får reduksjonen i
gruppa 6-15 år litt senere
I 2009 brukte Karasjok 5,6 millioner enn landsgjennomsnittet på skole. I 2019
brukte man 14,3 mill mere. I 2020 er det tatt ned til ca 6 mill igjen (etter et
omfattende omstillingsarbeid)
Færre barn i bygde Norge
https://kommunal-
rapport.no/2020/01/stad ig-faerre-barn-i-bygde- norge
Antall ettåringer har økt i 90 kommuner og stått stille i 5. I de resterende 261
kommunene har antallet ettåringer gått ned fra 1989 til 2019.
To tredeler av økningen har skjedd i Oslo, Bærum, Asker, Lillestrøm, Ullensaker,
Kristiansand, Stavanger, Sandnes, Bergen og Trondheim.
Forsker Marianne Tønnessen i SSB beskriver det norske flyttemønsteret slik:
– Unge folk flytter fra bygda. Mulighetene til
utdanning er først og fremst i byene, og der
er det også mange spennende jobber. Barna
blir derfor født der, men etter noen år er det
mange som flytter ut av byen. Da flytter de
ofte til tettstedene rundt byene, sier hun.
Og her legger vi MMMM-alternativet til grunn…
• Knut Vareide i Telemarkforsking mener MMMM-alternativet er alt for positivt for distrikts- Norge..
23.02.2018
Inntektssystemet
Inntektssystemet for kommunene 2020
134,1 mrd.kr
Skjønn 1 084 mill.kr
N-N-tilskudd
(inkl. Namdalen)
Småkommune- tillegg
Storbytilskudd
1 750 mill.kr
789 mill.kr 581 mill.kr
INGAR Saker med særskilt for-deling
2 961 mill. kr
(herav inndelingstilskudd 1383 mill. kr.) 451 mill.kr Sør-Norge tilskudd
(over 3 200 innb)
203 mill.kr Vekstkommunetilskudd
142,1 mrd. kr
197 mill.kr Regionsentertilskudd
Nord-Norgetilskudd 2021 inkludert Namdalen
Til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen med ulike satser per
innbygger, i alt 1750 mill. kr
Antall kommuner Nordland/Namdalen kr 1.861 per innb. 52 Troms - utenfor tiltakssonen kr 3.570 per innb. 14 Tiltakssonen i Troms kr 4.206 per innb. 7
Finnmark kr 8.716 per innb. 18
I tillegg får kommuner i Nord-Norge og Namdalen med under 3200 innbyggere småkommunetillegg. Tilsvarende kriterier som i Sør-Norge, men forhøyet sats i Nord-Troms og Finnmark,
i alt 455 mill. kroner
+ fordel av differensiert arbeidsgiveravgift som i 2019 var 30,4 mill
(Hurdal kommune må betale arbeidsgiveravgift av sin lønnsmasse, men ikke Tana)
Årsak:
Høye lokale inntekter i form av Nord-
Norgetilskudd og dobbelt
små-kommunetilskudd,
og eiendomsskatt, og
kraftinntekter
Skulle Tana ha drevet like produktivt som Hurdal måtte man ha kuttet 61 millioner i 2020-budsjettet
2020
- 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 180 000
Horten Nannestad Nesodden Aurskog-Høland (nye) Åsnes Ørsta Kongsvinger Lillesand Søndre Land Sør-Odal Sveio Bømlo Gloppen Sande Birkenes Volda (nye) Saltdal Sortland - Suortá Gausdal Sel Gjerstad Voss (nye) Tromsø Alver Leirfjord Etne Salangen Bø Sør-Fron Rendalen Tysnes Engerdal Kautokeino Lierne Hemsedal Vaksdal Osen Storfjord Sauda Hamarøy (nye) Nore og Uvdal Hammerfest (nye) Solund Suldal Sirdal
Utgiftskorrigerte frie inntekter 2020 ink skatt, rammetilskudd, eindomsskatt, kraftinntekter, fianans og havbruksfond
Lebesby
Høylandet
Kvænangen
Måsøy
Skulle Kvænangen drevet like produktivt som Høylandet så måtte man kuttet
2020-budsjettet med ca 33,3 mill
• Kvænangen hadde (utgiftskorrigert) ca 33, 3 mill mer enn Høylandet til rådighet i 2020 – på 1250 innbyggere
• Porsanger hadde (utgiftskorrigert) ca 45 mill mer enn Sørreisa og ca 64 mill mer enn Skiptvedt
• Alta hadde (utgiftskorrigert) ca 410 mill mer enn Stjørdal til rådighet i 2019
• Tromsø hadde (utgiftskorrigert) ca 750 mill mer enn Sandefjord til rådighet i 2019
Store forskjeller i inntektsnivå
(utgiftskorrigert)
Hva medfører disse høye inntektene?
Stort sett lav produktivitet……….
Inntektssystemet for kommunene 2020
134,1 mrd.kr
Skjønn 1 084 mill.kr
N-N-tilskudd
(inkl. Namdalen)
Småkommune- tillegg
Storbytilskudd
1 750 mill.kr
789 mill.kr 581 mill.kr
INGAR Saker med særskilt for-deling
2 961 mill. kr
(herav inndelingstilskudd 1383 mill. kr.) 451 mill.kr Sør-Norge tilskudd
(over 3 200 innb)
203 mill.kr Vekstkommunetilskudd
142,1 mrd. kr
197 mill.kr Regionsentertilskudd
Likt innbyggertilskudd,
kr 25.083 per innb.
23.02.2018
Inntektssystemet for kommunene 2020
Likt innbyggertilskudd,
kr 25 083 per innb.
(«det som blir igjen å fordele») 134,1 mrd.kr
Skjønn 1 084 mill.kr
N-N-tilskudd
(inkl. Namdalen)
Småkommune- tillegg
Storbytilskudd
1 750 mill.kr
789 mill.kr 581 mill.kr
INGAR Saker med særskilt for-deling
2 961 mill. kr
(herav inndelingstilskudd 1383 mill. kr.) 451 mill.kr Sør-Norge tilskudd
(over 3 200 innb)
203 mill.kr Vekstkommunetilskudd
142,1 mrd. kr
197 mill.kr Regionsentertilskudd
0 kr sum alle kommunene
Utgiftsutjevning
0 kr sum alle kommunene
HELE LANDET
Vekt Antall Antall
Utgifts- behovs-
indeks Pst. utslag
kr per innb 1000 kr
0-1 år 0,0057 108 843 50 0,8583 -0,08 % -48 -138 2-5 år 0,1355 232 622 133 1,0683 0,93 % 547 1 581 6-15 år 0,2632 639 962 361 1,0540 1,42 % 840 2 428 16-22 år 0,0236 451 409 231 0,9562 -0,10 % -61 -177 23-66 år 0,1051 3 106 418 1 648 0,9913 -0,09 % -54 -157 67-79 år 0,0570 623 431 348 1,0430 0,25 % 145 419 80-89 år 0,0775 192 104 100 0,9726 -0,21 % -125 -362 over 90 år 0,0389 47 036 20 0,7945 -0,80 % -472 -1 365 Basistillegg 0,0159 275 1,0000 6,8038 9,23 % 5 451 15 759 Sone 0,0100 21 146 080 30 325 2,6795 1,68 % 992 2 868 Nabo 0,0100 9 629 999 20 252 3,9296 2,93 % 1 731 5 003 Landbrukskriterium 0,0021 1 0,0017 3,1439 0,45 % 266 769 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia0,0070 49 484 2 0,0566 -0,66 % -390 -1 128 Flyktninger uten integreringstilskudd0,0082 163 698 0 - -0,82 % -484 -1 400 Dødlighet 0,0459 40 469 24 1,1081 0,50 % 293 847 Barn 0-15 med enslige forsørgere0,0186 110 975 93 1,5659 1,05 % 622 1 797 Lavinntekt 0,0117 286 977 190 1,2371 0,28 % 164 474 Uføre 18-49 år 0,0063 119 344 57 0,8924 -0,07 % -40 -116 Opphopningsindeks 0,0093 169 0,1271 1,4064 0,38 % 223 645 Aleneboende 30 - 66 år 0,0189 502 421 221 0,8219 -0,34 % -199 -575 PU over 16 år 0,0491 19 939 23 2,1553 5,67 % 3 351 9 688 Ikke-gifte 67 år og over 0,0459 377 824 250 1,2364 1,08 % 641 1 853 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0165 38 895 20 0,9648 -0,06 % -34 -99 Innbyggere med høyere utdanning0,0181 1 496 396 709 0,8853 -0,21 % -123 -355 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,22403 22,40 % 13 234 38 260
KAUTOKEINO
Bruk av folketall 1.7.2021Tillegg/ fradrag i utgiftsutj
Utgiftsbehov
«Inntekten» pr innbygger (utgiftsutjevningen)
KOSTNADSNØKKEL 2020
med strukturkriterium
Kostnadsnøkkel Kostnads- Enhets- nøkkel beløp
2020 kr
Innbyggere 0-1 0,0056 14 694 Innbyggere 2-5 0,1374 166 650 Innbyggere 6-15 0,2615 119 407 Innbyggere 16-22 0,0233 14 958 Innbyggere 23-66 0,1053 10 035 Innbyggere 67-79 0,0565 28 142 Innbyggere 80-89 0,0772 123 216 Innbyggere 90 år og over 0,0389 252 483 Basiskriteriet 0,0161 17 188 832 Sone (bosatt spredt) 0,0102
Nabo 0,0102
Landbrukskriteriet 0,0021
Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0070 39 908 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0084 16 141 Dødelighetskritteriet 0,0458 333 758 Antall barn 0-15 år med enslige forsørger 0,0177 44 474 Lavinntektskriteriet 0,0111 11 768 Uføre 18-49 år 0,0065 17 668 Opphopningsindeks 0,0096
Aleneboende 0,0195 12 013 PU 16 år og over 0,0491 740 766 Ikke gifte 67 år og over 0,0458 37 482 Andel barn 1 år uten kontanstøtte 0,0168 124 543 Antall innbyggere med høyere utdanning 0,0184 3 873
Sum 1,0000
Økonomiske konsekvenser
av demografiendringer
Bokmål mal: Tekst uten kulepunkter
Demografikostnadene vil øke sterkt fra 2025
Årlig vekst i kommunesektorens utgifter som følge av demografisk utvikling, mill. kroner
Kilder: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Figur:
Høstrapporten 2020. Anslag for 2022: Fra notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren mars 2021.
Demografiutgiftene øker svakere
enn befolkningen frem til 2022, så
snur det
NB: Inntektssystemet gir NETTO utjevning
• Inntektssystemet fra staten gir netto utjevning:
+ Økt behov i pleie og omsorg
- MINUS redusert behov blant barn og unge
= Rammeoverføringen fra staten
• Staten forutsetter at kommunen flytter krone for krone mellom
tjenesteområdene ettersom behovet forandrer seg
Fra 2023 til 2040 vil Kautokeino få en reduksjon på 150 barn i aldersgruppen
6-15 år. Dette vil gi en reduksjon på utgiftsutjevningen på 9 millioner i 2030 og
19 millioner i 2040 i forhold til 2022.
5430 KAUTOKEINO
Anslag årlig endring i kommunens utgiftsbehov (i 1000 kroner) per tjenesteområde som følge av befolkningsendringer
(2021 kroner og endring fra 1.1.2021)
Endring
SUM
utgiftsbehov per 1.1
Pleie- og omsorg Grunnskole Barnehage Sosial Kommunehelse Barnevern KAUTOKEINO
2022 862 1 492 -3 783 -150 1 -190 -1 769
2023 -517 -1 492 -977 -37 -29 -177 -3 228
2024 2 094 -895 -763 -213 63 -191 94
2025 2 440 -1 044 -488 -116 61 -98 754
2026 1 109 -2 088 -1 066 -63 82 -196 -2 223
2027 3 894 149 -640 -138 45 -51 3 259
2028 2 903 -1 492 -427 -100 59 -137 807
2029 2 806 -1 044 -213 -82 21 -122 1 365
2030 3 904 -2 088 0 -191 91 -175 1 540
2031 3 227 -895 0 -99 56 -96 2 193
Sum 2022-2031 22 722 -9 397 -8 358 -1 191 450 -1 432 2 794
Sum 2022-2025 4 879 -1 939 -6 012 -517 96 -656 -4 149
Endringer i utgiftsbehov 2022, 2025 og frem mot 2031 i Kautokeino basert på fremskrevet
demografi
Budsjett 2022
Økonomiplan 2025
Kommuneplan 2031
5401 TROMSØ
Anslag årlig endring i kommunens utgiftsbehov (i 1000 kroner) per tjenesteområde som følge av befolkningsendringer
(2021 kroner og endring fra 1.1.2021)
Endring
SUM
utgiftsbehov per 1.1
Pleie- og omsorg Grunnskole Barnehage Sosial Kommunehelse Barnevern TROMSØ
2022 39 977 -5 966 -26 444 1 062 2 248 -2 910 7 967
2023 46 070 -18 197 -8 386 1 418 2 999 -1 963 21 940
2024 41 807 -16 557 -4 721 1 242 2 925 -1 555 23 141
2025 54 289 -20 882 -1 117 1 203 3 230 -1 353 35 370
2026 48 591 -17 601 6 989 1 517 3 106 -767 41 835
2027 57 345 -20 882 2 571 1 040 3 443 -1 060 42 457
2028 56 663 -11 783 4 367 1 285 2 889 -561 52 860
2029 59 515 -2 088 5 675 491 3 112 -55 66 649
2030 60 749 -4 624 4 973 584 2 776 -412 64 047
2031 55 185 -2 088 5 400 28 2 954 -152 61 327
Sum 2022-2031 520 190 -120 669 -10 692 9 871 29 681 -10 789 417 593
Sum 2022-2025 182 143 -61 602 -40 668 4 925 11 401 -7 782 88 418
5422 BALSFJORD
Anslag årlig endring i kommunens utgiftsbehov (i 1000 kroner) per tjenesteområde som følge av befolkningsendringer
(2021 kroner og endring fra 1.1.2021)
Endring
SUM
utgiftsbehov per 1.1
Pleie- og omsorg Grunnskole Barnehage Sosial Kommunehelse Barnevern BALSFJORD
2022 279 -3 132 -455 -32 -44 -340 -3 724
2023 4 836 -1 342 -2 346 -3 44 -277 911
2024 1 274 -2 088 853 -102 104 -197 -157
2025 2 818 -1 641 275 95 12 -91 1 468
2026 1 141 -2 983 1 128 73 16 -139 -765
2027 5 098 -447 550 14 56 -18 5 254
2028 5 351 -895 853 -59 123 -42 5 330
2029 2 719 -447 213 42 40 -91 2 476
2030 4 756 597 488 -177 162 8 5 833
2031 -618 -2 536 275 56 41 -164 -2 945
Sum 2022-2031 27 652 -14 916 1 836 -92 554 -1 352 13 682
Sum 2022-2025 9 206 -8 204 -1 673 -41 116 -905 -1 501
5444 SØR-VARANGER
Anslag årlig endring i kommunens utgiftsbehov (i 1000 kroner) per tjenesteområde som følge av befolkningsendringer
(2021 kroner og endring fra 1.1.2021)
Endring
SUM
utgiftsbehov per 1.1
Pleie- og omsorg Grunnskole Barnehage Sosial Kommunehelse Barnevern SØR-VARANGER
2022 3 674 -4 773 -769 -116 2 -711 -2 693
2023 4 314 -2 387 3 048 -290 209 -141 4 754
2024 3 756 -3 580 1 645 5 257 -271 1 810
2025 3 788 -4 475 275 169 199 -312 -356
2026 6 939 -1 044 1 190 -68 359 13 7 389
2027 9 465 -2 088 275 -56 428 -125 7 899
2028 8 007 2 237 213 -26 363 117 10 912
2029 4 507 -1 193 915 14 301 -55 4 490
2030 8 332 1 492 0 -92 384 73 10 188
2031 7 841 447 213 -164 380 5 8 723
Sum 2022-2031 60 623 -15 363 7 005 -624 2 882 -1 406 53 117
Sum 2022-2025 15 532 -15 214 4 198 -232 666 -1 435 3 516
NB: Disse tallene bygger på gjennomsnittlige enhetskostnader for landet
Sør-Varanger
• Hvis Sør-Varanger skal opprettholde dagens
produktivitet/standard/ nivå så må man legge på 75 mill ekstra fra «egne»/lokale inntekter?
• Vil man ha råd til dette
«ekstra»-nivået inn i
fremtiden?
Kommunenes største utfordring
«Danse» med
demografien
Kan produktivitetsøkning være løsningen?
Ressursbruk vs utgiftsbehov 2020
HELE LANDET
Vekt Antall Antall
Utgifts- behovs-
indeks Pst. utslag
kr per innb 1000 kr
0-1 år 0,0057 108 843 50 0,8583 -0,08 % -48 -138 2-5 år 0,1355 232 622 133 1,0683 0,93 % 547 1 581 6-15 år 0,2632 639 962 361 1,0540 1,42 % 840 2 428 16-22 år 0,0236 451 409 231 0,9562 -0,10 % -61 -177 23-66 år 0,1051 3 106 418 1 648 0,9913 -0,09 % -54 -157 67-79 år 0,0570 623 431 348 1,0430 0,25 % 145 419 80-89 år 0,0775 192 104 100 0,9726 -0,21 % -125 -362 over 90 år 0,0389 47 036 20 0,7945 -0,80 % -472 -1 365 Basistillegg 0,0159 275 1,0000 6,8038 9,23 % 5 451 15 759 Sone 0,0100 21 146 080 30 325 2,6795 1,68 % 992 2 868 Nabo 0,0100 9 629 999 20 252 3,9296 2,93 % 1 731 5 003 Landbrukskriterium 0,0021 1 0,0017 3,1439 0,45 % 266 769 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia0,0070 49 484 2 0,0566 -0,66 % -390 -1 128 Flyktninger uten integreringstilskudd0,0082 163 698 0 - -0,82 % -484 -1 400 Dødlighet 0,0459 40 469 24 1,1081 0,50 % 293 847 Barn 0-15 med enslige forsørgere0,0186 110 975 93 1,5659 1,05 % 622 1 797 Lavinntekt 0,0117 286 977 190 1,2371 0,28 % 164 474 Uføre 18-49 år 0,0063 119 344 57 0,8924 -0,07 % -40 -116 Opphopningsindeks 0,0093 169 0,1271 1,4064 0,38 % 223 645 Aleneboende 30 - 66 år 0,0189 502 421 221 0,8219 -0,34 % -199 -575 PU over 16 år 0,0491 19 939 23 2,1553 5,67 % 3 351 9 688 Ikke-gifte 67 år og over 0,0459 377 824 250 1,2364 1,08 % 641 1 853 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0165 38 895 20 0,9648 -0,06 % -34 -99 Innbyggere med høyere utdanning0,0181 1 496 396 709 0,8853 -0,21 % -123 -355 1 Kostnadsindeks 1,0000 1,22403 22,40 % 13 234 38 260
KAUTOKEINO
Bruk av folketall 1.7.2021Tillegg/ fradrag i utgiftsutj
Del kostnadsnøkkel
grunnskole
Fremtiden kreve også store innvesteringer
Vi må derfor ha en knallgod
VEKSTSTRATEGI
Det er like vanskelig (eller vanskeligere) å bygge opp en tjeneste økonomisk smart, enn bygge den ned
Skal Tromsø videreføre dagens tilbud og dekningsgrad så dere vi ha ca 800 nye plasser med
heldøgnsomsorg (sykehjem eller heldøgns omsorgsbolig) i 2034 og ytterligere 400 plasser i 2045
Vokse med behovet, i forkant eller etterkant?
Når skal vi bygge de plassene vi har behov for?
400 plasser
400 plasser
400 plasser
400 plasser
400 plasser
400 plasser
Endringer i hjemmetjenesten siste 4 år
Powered by AnalyzePRO
Fare for kontinuerlig «Gartnerhagen» og
«Fagoverbygg» -effekt?
Vi må ha en knallgod
VEKSTSTRATEGI!
Og hva betyr det for gjeldsveksten?
Pt dekker staten ca 45-55
% av investerings-
kostnadene i PLO. Har Tromsø «holdt av»
finansielt handlingsrom til
disse investeringene?
Finnes det noen grense for hvor mye
gjeld en kommune kan ha?
• Gjennomsnitt
• 2014: 69 %
• 2020: 90 %
• Gjennomsnitt 50 kommuner med lavest gjeld
• 2014: 28 %
• 2020: 49 %
• Gjennomsnitt 50 kommuner med høyest gjeld
• 2014: 115 %
• 2020: 149 %
Berlevåg kommune har høyest gjeld
Berlevåg har landets høyeste kommunegjeld med 202 % og en (kraftig)
negativ fremskrevet befolkningsutvikling
Kraftig økning i lånegjeld fremover i Kautokeino
Eivind Dale om lånegjeld
• Departementet er
bekymret og følger med – men gjelda er sektorens eget «problem»
• Se Eivind Dale på
www.komok.no (mai- Fredinaret)
Eivind Dale
Departementsråd
Kommunal og moderniseringsdepartementet
Andre faktorer
Kamp om
arbeidskraften
Antall personer i yrkesaktiv alder (16 – 66 år) per person 67 år og eldre. (2000 – 2050)
Aldersbæreevne
Mindre handlingsrom i statsbudsjettet
88
Dere må ha
langsiktig fokus ut over
økonomiplanen!
OBS! – Stjernesmell i sikte!
5430 KAUTOKEINO
Anslag årlig endring i kommunens utgiftsbehov (i 1000 kroner) per tjenesteområde som følge av befolkningsendringer
(2021 kroner og endring fra 1.1.2021)
Endring SUM
utgiftsbehov per 1.1 Pleie- og omsorg Grunnskole Barnehage Sosial Kommunehelse Barnevern KAUTOKEINO
2022 862 1 492 -3 783 -150 1 -190 -1 769
2023 -517 -1 492 -977 -37 -29 -177 -3 228
2024 2 094 -895 -763 -213 63 -191 94
2025 2 440 -1 044 -488 -116 61 -98 754
2026 1 109 -2 088 -1 066 -63 82 -196 -2 223
2027 3 894 149 -640 -138 45 -51 3 259
2028 2 903 -1 492 -427 -100 59 -137 807
2029 2 806 -1 044 -213 -82 21 -122 1 365
2030 3 904 -2 088 0 -191 91 -175 1 540
2031 3 227 -895 0 -99 56 -96 2 193
Sum 2022-2031 22 722 -9 397 -8 358 -1 191 450 -1 432 2 794
Sum 2022-2025 4 879 -1 939 -6 012 -517 96 -656 -4 149
