• No results found

”Opp av stolen”

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "”Opp av stolen”"

Copied!
39
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

”Opp av stolen”

2011-2013

Sykepleier1/ Prosjektleder Elisabeth Rosenvinge

Demenskonferanse Innlandet 2013

(2)

Bakgrunn for prosjektet

• Et av de faglige satsningsområdene som er

skissert i vår virksomhetsplan for 2011-2015, er demens.

• Målene er å følge opp tiltak både fra

nasjonal satsning, Demensplan 2015, og fra Gjøvik kommunes Demensplan 2009-2012.

• Målene i prosjektet er i samsvar med disse.

(3)

Søknad og tilskuddsbrev

• Utviklingstiltak innen demensplanens satsningsområder,

”frie midler”.

• Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hadde mulighet til å søke.

• Formål med tilskuddet:

(...) å bidra til kompetanseutvikling og derved styrke

kvaliteten i tilbudet til personer med demens. Prosjekter som omhandler fagutvikling og initierer forskning innen ett av følgende tema:

- utfordrende atferd hos personer som har en demens - sosiale og fysiske aktivitetstiltak for personer som har

en demens.

• Samhandling mellom flere utviklingssentre og fag/forskningsmiljø.

(4)

Økonomi

• Prosjektet er i all hovedsak et

fagutviklingsprosjekt men med en

forskningsmessig evalueringsbit i seg. Det finansieres gjennom tilskuddsmidler fra

Helsdirektoratet og en egenandel fra Gjøvik kommune.

• Tilskuddsmidlene er gitt på bakgrunn av søknad og foreløpig prosjektspesifikasjon. Denne er

utgangspunktet for det videre arbeidet.

(5)

Haugtun Omsorgssenter

(6)

Haugtun Omsorgssenter

• 1. etg: adm., kantine, frisør/fotpleie, base for voksenteam fysio/ergo, hjemmetjenester,

tilrettelagte tjenester.

• 2. etg: avdeling tilrettelagt for personer med demens. 29 plasser fordelt på 4 skjermede enheter. DENNE AVD. ER ARENA FOR PROSJEKTET!

• 3. etg: korttidsavdelinger. 29 plasser fordelt på 2 avdelinger med til sammen tre enheter.

(lindrende, rehab. og somatisk)

• 4 etg: 20 omsorgsboliger med heldøgnsbemanning.

(7)

Tidsperiode

Prosjektet har en tidsperiode som følger:

01.11.2011-30.06.2013. Det skal skrives en

sluttrapport som skal være klar høsten 2013.

(8)

Samarbeidsparter

Samarbeidsparter i prosjektet er:

• Gjøvik kommune - HO

• Sykehuset Innlandet Reinsvoll - alderspsykiatrisk team

• Alderspsykiatrisk forskningssenter - Sanderud

• Høgskolen i Gjøvik

• Nasjonalforeningen for folkehelse – Gjøvik demensforening

(9)

Prosjektorganisering

• Prosjekteier: Gjøvik kommune

• Prosjektansvarlig: Utviklingssenter for sykehjem i Oppland

• Prosjektleder

• Faglige veiledere

• Prosjektgruppe

• Styringsgruppe

• Referansegruppe

• Alderspsykiatrisk forskningssenter er ansvarlig for fokusgruppeintervju i etterkant av prosjektet

(10)

Deler av prosjektgruppa

(11)

Etiske overveielser

• Det er sendt melding til Personvernombudet for forskning, samt informasjon til De regionale

komiteer for medisinsk helsefaglig forskningsetikk (REK).

• Det er utarbeidet informasjonsskriv til

pasient/pårørende og til personalet, og det vil

selvfølgelig foregå en kontinuerlig prosess rundt det med informasjon etter hvert som prosjektet skrider frem.

(12)

Prosjektspesifikasjon

• De hyppigste atferdsendringene ved demens er apati og passivitet. Disse symptomene får ofte lite oppmerksomhet men er, ved siden av

depresjon, de som har sterkest sammenheng med livskvalitet og psykologisk velvære.

• Prosjektet vil sette fokus på sosiale og fysiske aktivitetstilbud for å gi den enkelte pasient bedre innhold i hverdagen.

(13)

Hovedmål

Å styrke kvaliteten i tjenesten ved at:

• Den enkelte beboer har et bedre innhold i hverdagen, med sosiale og fysiske

aktivitetstiltak.

• De ansatte har økt kompetanse (holdninger,

kunnskap og ferdigheter) om sosiale og fysiske aktivitetstiltak og apati som symptom hos

personer med demens

(14)

Delmål

• Forekomst av apati hos sykehjemsbeboere med demens er kartlagt ved hjelp av

utredningsverktøy og Dementia Care Mapping (DCM).

• Individuelle sosiale og fysiske aktivitetstiltak er iverksatt, basert på den enkelte beboers

preferanser.

• Individuelle digitale løsninger er utprøvd for den enkelte beboer.

(15)

• Personalet ser viktigheten av individuelle tiltak for beboeren, også når det gjelder det

miljømessige.

• Kompetanseheving for ansatte (pleiere og leger) i fht demens, DCM, atferdsendringer, ulike

miljøbehandlingstiltak (erindring, musikk, fysisk aktivitet, bevegelsesveiledning, sansestimulering med mer) er gjennomført.

• Samarbeid med pårørende når det gjelder

kartlegging av preferanser og de miljømessige tiltakene er styrket.

(16)

• Individuelle tiltaksplaner og tiltak med fokus på miljømessige aktiviteter er iverksatt.

• Nettbrettsprogramvare, hvor den enkelte beboers preferanser og tiltak er samlet, er utprøvd.

• ”Aktivitetspostløype” er etablert med stasjoner for ulike aktiviteter. (erindring, trim, med mer).

• Miljøbehandling er implementert som del av de daglige rutinene, og skal ligge i ryggmargen i all samhandling med beboer og tiltakene er

videreført i ordinær drift.

(17)

Hvordan nå mål

• Det skal iverksettes og evalueres individuelle tiltak på bakgrunn av omfattende kartlegging

(ADL, KDV, Cornell, Apati skala, NPI, Qualid og medikamentbruk - psykofarmaka).

• Dementia Care Mapping (DCM) benyttes som metode for kartlegging av velvære og trivsel hos personer med demens i institusjon.

All kartlegging rundt pasientene skjer flere ganger med faste intervaller.

(18)

• Anonymisert kartlegging av personalet, Sund (psykososialt arbeidsmiljø) og P- CAT (hvordan omsorgen til pasientene oppleves).

Disse spørreundersøkelsene gjøres i

forkant og etterkant av prosjektet for å se

om det er endringer hos personalet.

(19)

• God forankring av prosjektet på ledernivå i avdelingen og i kommunen for øvrig.

• God og hensiktsmessig informasjonsflyt.

• Systematisk og organisert introduksjon av

nettbrett i avdelingen.

(20)

• Kurs for ansatte blant annet gjennom

kommunens egne interne kursprogram for å styrke kunnskap, ferdigheter og

holdninger hos de ansatte.

• Vi følger en framdriftsplan for å skape en så god oversikt og struktur i

prosjektperioden som mulig.

(21)

Personsentrert omsorg

• Tom Kitwood introduserte begrepet.

• En revurdering av demens – personen i første rekke.

• Fra person med DEMENS, til PERSON med demens.

• Ondartet sosialpsykologi er det verste en person med demens kan bli utsatt for.

• Ondartet sosialpsykologi er holdninger og handlinger hos omsorgspersonen som fører til at personen får dårligere selvbilde.

(22)

Sosialpsykologi

• Personalets bidrag (holdninger og handlinger) som fører til:

• PE Person elevering (støttende)

• PD Person degradering (underkjennende)

(23)

23

Personsentrert omsorg

Bygd på de viktigste mellommenneskelige

behov

Beskjeftigelse

Kjærlighet

Identitet

(24)

DCM

En systematisk metode for å utvikle personsentrert demensomsorg.

DCM er en forkortelse for Dementia - Care – Mapping som bygger på kartlegging av velvære og trivsel hos personer med demens i institusjon.

Med utgangspunkt i denne kartleggingen planlegges individuelt tilpassede tiltak for behandling og pleie til den enkelte.

Hver enkelt beboer i en enhet kartlegges hvert 5.

minutt, i fellesareal, med en adferdskategori (hva beboeren gjør) og hvordan dette påvirker beboeren positivt eller negativt. I tillegg observeres

samhandlingen med personalet (PD og PE). Bruk av DCM gir et objektivt inntrykk.

(25)

Atferdskategorier (BCC)

• Alfabetet fra A-Z

• Noen eksempler:

• A= InterAksjon (interaksjon med andre verbalt eller på annen måte uten annen synlig aktivitet)

• C= Cool (er uengasjert, isolert)

• E= Ekspresjon (ekspressiv eller kreativ aktivitet)

• F= Føde (spiser eller drikker)

• G= Går tilbake (reminisens og livshistorie)

• J= Jogging (trening eller fysisk sport)

• N= Nikker (sover eller blunder)

• P= Pleie (mottar praktisk, fysisk eller personlig pleie)

• T= Timalering (sansene er direkte involvert)

• U= Upåaktet (søker å kommunisere, men får ingen respons)

• Y= Ytrer (snakker med seg selv eller en innbilt person)

(26)

Humør og

engasjement (ME)

Verdier for humør og engasjement under den aktuelle aktiviteten.

• +5 = Meget glad og fornøyd, meget godt humør. Meget oppslukt, dypt engasjert

• +3 = Tilfreds, glad og avslappet.

Tydelig tegn på godt humør.

Konsentrert, men kan distraheres. Betydelig engasjement

(27)

• +1 = Nøytral. Fravær av synlige tegn på godt eller dårlig humør. Oppmerksom og fokusert på

omgivelsene. Kortvarig eller vekslende engasjement.

• -1 = Små tegn på dårlig humør. Innadvendt og uten kontakt.

• -3 = Betydelig tegn på dårlig humør.

• -5 = Meget nedtrykt. Meget tydelig tegn på dårlig humør.

(28)

Rådataark

Deltaker Time 0:00 0:05 0:10 0:15 0:20 0:25 0:30 0:35 0:40 0:45 0:50 0:55 1:00 1:05 1:10

Olga BCC A A F F V V B B C N N P F F F

P1 ME +1 +3 +3 +3 +3 +3 +1 +1 -1 +1 +1 +3 +3

Per BCC A B B B U C C C N N N N F F F

P2 ME +3 +1 +1 +1 -3 -1 -1 -1 +1 +1 +1

BCC

P3 ME

BCC

P4 ME

(29)
(30)
(31)

Tiltaksplan

31

Trøst:

Identitet:

Tilknytning:

Beskjeftigelse:

Inkludering:

(32)

Tilbakemeldinger til personalet

• Ser på resultatene fra kartleggingene og mapping (DCM).

• Forslag på tiltak på bakgrunn av dette, samt pasientopplysningsskjema.

• Fokus på positive tilbakemeldinger til personalet – mer av det som er bra!!

(33)

DCM mappere

(34)

Status så langt

• Prosjektet følger foreløpig prosjektspesifikasjon i forhold til tidsperiode, planlegging og

gjennomføring.

• Fem personer er opplært (via Aldring og helse) og formelt godkjent innen DCM.

• Opplæring i øvrige kartleggingsverktøy er

gjennomført, blant annet gjennom samarbeid med prosjektet SAM-AKS.

(35)

SAM-AKS

• Parallelt med prosjektet

”opp av stolen” er

Haugtun sykehjem også deltakende i SAM-AKS.

• Samhandling mellom

Alderspsykiatrisk avdeling (Sykehuset Innlandet) og Kommunale Sykehjem.

(36)

• Baseline, samt 2., 3. og 4. runde i kartlegging er gjennomført. Det er planlagt til sammen 6

runder. De to resterende rundene gjennomføres i slutten av februar og i begynnelsen av juni.

• Intervensjonsstart og tilbakemeldning/refleksjon/

drøfting rundt kartleggingsresultater, så langt, er startet i avdelingen.

• Tilpasninger i vår elektroniske pasientjournal

(Gerica) er under utarbeidelse i samarbeid med Gerica ansvarlig i Gjøvik kommune og er snart klare for bruk.

(37)

• Det er foretatt innkjøp av ulikt aktivitetsutstyr i avdelingen, som supplement til det vi allerede hadde fra før.

• Miljøbehandling er implementert som del av de daglige rutinene i avdelingen og ansvar fordelt på de ansatte.

• Individuelle sosiale og fysiske aktivitetstiltak er iverksatt og utprøvd hos pasienter, basert på den enkelte beboers preferanser.

(38)

• Planlegging og systematisk utprøving rundt bruk av nettbrett er i gang og delvis gjennomført. Det er foretatt en tilleggskartlegging (DCM) på èn enhet rundt introduksjon av nettbrett.

• Aktivitetspostløype i avdelingen er under utarbeidelse.

• Det er gjennomført undervisning i regi av Gjøvik kommunes interne kursprogram.

(39)

Kontaktinformasjon:

Prosjektleder:

Elisabeth.rosenvinge@gjovik.kommune.no

Leder for Utviklingssenter for sykehjem Oppland:

Malfrid.Schiager@gjovik.kommune.no

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ettersom vi undersøker hvordan Ticket kan utvikle sitt butikkonsept for å beholde sine eksisterende kunder, trenger vi å samle inn mest mulig holdninger fra kunder som

Hvor ofte blir pasientens symptomer registrert hos pasienter på en korttidsinstitusjon hos pasienter hvor det systematisk brukes ESAS-r skjema og hos pasienter hvor det

Graden av fasthet i den teori og kunnskap som kan etableres på et område, og styrken av konflikter på de saksområder som faget skal gjøre seg gjeldende på. Som et ytterpunkt i

Vi ekskluderte referanser som manglet sammendrag eller som manglet data i sam- mendraget, åpenbart ikke-systematiske oversikter, studier av risikofaktorer for fy- siske

Figur 4 indikerer at stratifisering av NORRISK-gruppene e er fysisk yteevne over eller under medianen gir forskjeller i risiko mellom høy og lav fysisk yteevne for kombinert

Pasientene ble i større grad spurt om sine røykevaner enn om sin alkoholbruk Kun 10 % av pasientene som hadde en risiko- fylt alkoholbruk oppga at de fikk anbefaling om å

Dersom vi bruker familie som økonomisk enhet (dvs. lar samboere være enslige) i beregning av ekvivalentinntekt, får dette ikke store konsekvenser i forhold til om vi hadde

Klimaindeksen i 1994 hadde temperatur som reduserende faktor. I 1995 var det kaldt og lite strling i starten av vekstseesongen, og da det ble varmere var det lite nedbr og lite