Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Utgave: Søknad til Fylkesmannen i Buskerud Dato: 2012-08-20

(1)

Utgave: Søknad til Fylkesmannen i Buskerud Dato: 2012-08-20

(2)

DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Ål kommune

Rapportnavn: Søknad om revidert utslippstillatelse - Ål avløpsanlegg Utgave/dato: Søknad til Fylkesmannen i Buskerud / 2012-08-20 Arkivreferanse: -

Oppdrag: 527052 – Sundre RA - søknad om utslippstillatelse Oppdragsbeskrivelse: Søknad om utslippstillatelse for Sundre renseanlegg.

Oppdragsleder: Kai Preben Fosse

Fag: VAR

Tema Renseanlegg

Leveranse: Søknad

Skrevet av: Kai Preben Fosse Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand Asplan Viak AS www.asplanviak.no

(3)

FORORD

Asplan Viak har vært engasjert av Ål kommune for å utarbeide søknad om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg (Sundre renseanlegg).

Ål kommune sin oppdragsansvarlig har vært Harald Varlid (Rådgiver VA). Ved utarbeidelse av søknaden har en hatt dialog med Fylkesmannen i Buskerud ved Håkon Dalen og Erik Garnås. En har også vært i kontakt med prosjektleder for vannområdene Hallingdal og Valdres, Ellen Margrethe Stabursvik.

Kai Preben Fosse har vært oppdragsleder for Asplan Viak, mens Kjersti Tau Strand har hatt rollen som kvalitetssikrer. I tillegg har Magnus Skrindo deltatt som oppdragsmedarbeider.

Alle beregninger som er presentert i denne søknaden skal oppfattes som overslagsberegninger.

20.08.2012

Kai Preben Fosse Oppdragsleder

Kjersti Tau Strand Kvalitetssikrer

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning...7

2 Sammendrag ...8

3 Regelverk ...10

3.1 Gjeldende regelverk for avløpsvann ...10

3.2 Gjeldende regelverk for slam og restprodukter ...10

3.3 Gjeldende regelverk for vannforekomster ...11

4 Opplysninger om søkervirksomhet ...13

4.1 Navn, adresse mv. ...13

4.2 Kommune, kommunenummer, bransjenummer og organisasjonsnummer ...13

4.3 Eksisterende utslippstillatelse ...13

4.4 Antall ansatte i tilknytning til virksomheten...14

4.5 Framdriftsplan for nyetablering ...15

5 Lokalisering av renseanlegget ...16

5.1 Geografiske lokaliseringsdata...16

5.2 Omkringliggende areal og bebyggelse ...16

5.3 Terrengbeskrivelse ...16

6 Renseanlegg og transportsystem ...17

6.1 Renseanlegg – prosessbeskrivelse ...17

6.2 Renseanlegg – dimensjonerende kapasitet ...19

6.3 Renseanlegg – innsatsstoffer ...23

6.4 Renseanlegg – energi ...23

6.5 Renseanlegg – utslippsarrangement ...24

6.6 Driftskontroll, overvåkning og prøvetaking ...26

6.7 Transportsystem for avløp ...27

7 Utslipp til vann ...29

7.1 Belegg i fritidsboliger ...29

7.2 Utslipp av fosfor ...30

7.3 Utslipp av nitrogen...33

(5)

7.4 Utslipp av organisk stoff ...35

7.5 Utslipp av tarmbakterier...37

8 Resipientvurdering ...38

8.1 Om ulike klassifiseringssystem ...38

8.2 Miljømål ...38

8.3 Dagens vannkvalitetstilstand i vassdraget som helhet ...40

8.4 Dagens vannkvalitetstilstand nær utslippspunktet ...49

8.5 Vannføring i resipient ...51

8.6 Vannføring, utslippsmengder og konsentrasjonsendringer ...52

8.7 Konsentrasjonsendringer sett i lys av miljømål ...64

8.8 Overvåkningsprogram for resipienten ...66

8.9 Andre forhold vedrørende resipienten ...66

8.10 Resultater fra karakterisering...67

8.11 Samlet resipientvurdering ...68

9 Utslipp til luft ...70

10 Avfall ...71

11 Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp ...72

12 Risikovurdering ...73

13 Diverse ...74

13.1 Forhåndsuttale fra Fylkesmannen i Buskerud ...74

13.2 Føringer for innhold i søknad ...74

13.3 Vedrørende biologisk mangfold og naturvern ...74

14 Utlegging og kunngjøring ...75

15 Oppsummering ...76

16 Litteratur ...77

(6)

VEDLEGG

Nr. Beskrivelse

1 Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg (Norconsult) 2 Kostnader ved bygging av nytt renseanlegg (Cowi) 3 Flytskjema renseanlegg

4 Kartskisse plassering renseanlegg (1:5000 og 1:50000) 5 Kartskisse rensedistrikt

6 Risikovurdering

7 Overvåkning av Hallingdalsvassdraget i 2010 (årsrapport) 8 Utslippskontroll 2010 (rapportering til SSB)

9 Plan for vassmiljø og hovedplan avlaup, Ål kommune 2007 – 2011 10 Fylkesmannen i Buskerud sitt dokument "Opplysninger til søknad om

avløpsanlegg for kommunalt avløpsvann"

(7)

1 INNLEDNING

Det opprinnelige Sundre renseanlegg ble satt i drift i 1968 som et rent biologisk renseanlegg, og ble i 1980 bygget om til et simultanfellingsanlegg. Renseanlegget ble da dimensjonert for 3 410 pe og en Qdim på 72,5 m³/time. Dette renseanlegget nådde gradvis kapasitetsgrensen, og hadde i tillegg behov for en oppgradering på grunn av anleggets alder. Sett i

sammenheng med nye utslippskrav, besluttet man derfor i 2009 bygging av nye Sundre renseanlegg. Det nye renseanlegget vil ha en mer robust renseprosess og økt hydraulisk kapasitet. I den forbindelse skal det søkes om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg.

I denne omgang søker kommunen om utslipp fra 5 700 pe iht. NS 9426 (7 852 pe inkl.

eksternslam/septik). Resipient er Hallingdalselva ved Sundre renseanlegg.

Utslippet fra Sundre renseanlegg (Ål avløpsanlegg) omfattes av kap. 14 i

forurensningsforskriften. Dette innebærer krav til sekundærrensing, i tillegg til fosforfjerning.

Dette dokumentet, sammen med vedlegg og formelt søknadsbrev, utgjør søknad om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg. Søknaden er bygget opp iht. føringene gitt i

Fylkesmannen i Buskerud sitt dokument ”Opplysninger til søknad om avløpsanlegg for kommunalt avløpsvann”.

Søknaden gjelder både oppsamling, transport, behandling (rensing) og utslipp av kommunalt avløpsvann, dvs. for hele Ål avløpsanlegg.

(8)

2 SAMMENDRAG

Nye Sundre renseanlegg i Ål kommune er under oppføring, og vil erstatte eksist. Sundre renseanlegg bygget i 1968. Anlegget er planlagt å bli satt i prøvedrift i september 2012 og ordinær drift fra november 2012. Nye Sundre renseanlegg bygges som et biologisk-kjemisk renseanlegg for å innfri kravene til sekundærrensing som stilles i forurensningsforskriftens kap. 14. I denne forbindelse skal det søkes om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg.

I dag er det omtrent 3 410 per tilknyttet eksist. Sundre renseanlegg (ca. 3 538 pe inkl.

eksternslam/septik). Det foreligger planer om å gradvis utvide rensedistriktet. Av den grunn er det tatt høyde for tre ulike alternativer for antall tilknyttede pe (personekvivalenter) i 2030:

Alternativ 1: 5 700 pe iht. NS 9426 (7 852 pe inkl. eksternslam/septik) Alternativ 2: 8 500 pe iht. NS 9426 (10 412 pe inkl. eksternslam/septik) Alternativ 3: 10 500 pe iht. NS 9426 (12 232 pe inkl. eksternslam/septik) For alle de tre alternativene legges det opp til en generell økning i områdene Kleivi og Sundre. For alternativ 2 legges det i tillegg opp til at Primhovda tilknyttes Sundre rensedistrikt, mens i alternativ 3 er både Primhovda og Votndalen tilknyttet. Både på

Primhovda og i Votndalen legges det opp til en storstilt utbygging av fritidsboliger. På denne bakgrunn er nye Sundre renseanlegg dimensjonert og bygget for å kunne håndtere en belastning fra 10 500 pe, hvorav en betydelig andel er besøkende i fritidsboliger.

Hallingdalselva i Hallingdalsvassdraget er resipient for utslippet fra Sundre renseanlegg.

Denne delen av Hallingdalsvassdraget er regulert, og er kandidat som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF).

Miljøtilstanden i vassdraget overvåkes i dag gjennom et eget overvåkningsprogram i regi av Regionrådet for Hallingdal. Overvåkningsprogrammet viser at miljøtilstanden i dag kan klassifiseres som "Meget god" eller "God" for de fleste parametre det analyseres for.

Samtidig forekommer enkelte utfordringer bl.a. når relatert til begroingsalger. Like nedstrøms utslippene fra renseanleggene er det i tillegg forhøyde konsentrasjoner av flere

forurensningskomponenter, deriblant tarmbakterier. Vannforskriften stiller krav om minst god økologisk og god kjemisk tilstand for vannforekomster generelt. For en SMVF er

målsetningen å oppnå minst godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand.

Dagens miljøtilstand, kombinert med enkle beregninger, viser at det primært er

næringsstoffene fosfor og nitrogen som vil få en vesentlig konsentrasjonsøkning nedstrøms utslippspunktet ved en økning fra 3 410 pe til 5 700 pe. For fosfor vil resipientens tilstand fortsatt kunne klassifiseres som "Meget god" eller "God" ved 90 % renseeffekt, men for nitrogen vil tilstanden periodevis kunne reduseres til "Moderat". Dette vil skje i perioder med regulert minstevannføring på 2,5 m³/s i Hallingdalselva. Forurensningsforskriften stiller imidlertid ikke krav om nitrogenfjerning, bl.a. fordi det er fosfor og ikke nitrogen som regnes som begrensende vekstfaktor i ferskvann.

På sikt kan maksimal tilknytning til renseanlegget komme til å øke videre fra 5 700 pe til ca.

10 500 pe (ca. 12 232 pe inkl. eksternslam/septik). Konsentrasjonen av forurensningskomponenter ved utslippspunktet vil da øke ytterligere. For

(9)

restkonsentrasjonen av forurensningskomponenter i resipienten, gjelder generelt at

vannføringen i Hallingdalselva er av vel så stor betydning som optimalisering av rensegraden ved renseanlegget. Dette er av særlig betydning for restkonsentrasjonen av nitrogen.

Ål kommune søker om revidert utslippstillatelse for Ål avløpsanlegg, med en antatt maksimalbelastning på ca. 5 700 pe (ca. 7 852 pe inkl. eksternslam/septik) for neste

tiårsperiode. En legger til grunn at rensekravene i forurensningsforskriftens kap. 14 blir gjort gjeldende i revidert utslippstillatelse.

(10)

3 REGELVERK

3.1 Gjeldende regelverk for avløpsvann

Bestemmelser om utslipp av avløpsvann finnes i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forurensningsforskriftens kap. 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2 000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2 000 pe til elvemunning eller større enn 10 000 pe til sjø. Siden utslippet fra Sundre renseanlegg skjer til ferskvann og er større enn 2 000 pe, omfattes Sundre renseanlegg av forskriftens kap. 14.

Videre er nedbørsfeltet og tilhørende resipient i forskriftens vedlegg 1 til kap. 11 klassifisert som ”nedbørfelt til følsomme områder”.

Dette medfører at utslippet iht. forskriften skal gjennomgå fosforfjerning og sekundærrensing:

Fosforfjerning:En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90

% av det som blir tilført renseanlegget.

Sekundærrensing: En renseprosess der både:

1. BOF₅-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % i forhold til det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O2/l ved utslipp og

2. KOFCR-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75 % i forhold til det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O₂/l ved utslipp.

For utslipp som omfattes av forurensningsforskriftens kap. 14 er fylkesmannen

forurensningsmyndighet. Utslippstillatelse kan gis på grunnlag av søknad iht. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).

3.2 Gjeldende regelverk for slam og restprodukter

Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) forbyr i utgangspunktet deponering av biologisk nedbrytbart avfall. Avløpsslam skal derfor håndteres i tråd med Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav (gjødselvareforskriften).

I gjødselvareforskriften er det i § 10 satt krav om at gjødselvareprodukter basert på gitte råvarer, som bl.a. omfatter avløpsslam, skal overholde visse betingelser, bl.a. hva angår innhold av tungmetaller, organiske miljøgifter, plantevernmidler o.a. og krav til hygienisering og stabilisering. Gjødselvareforskriften gjelder for ferdige produkter som skal brukes til forskjellige formål, som for eksempel gjødsel- eller jordforbedringsmidler i landbruket eller på grøntarealer. Det stilles krav til maksimalt innhold av tungmetaller for å kunne brukes i jordbruket og på grøntarealer, mens kravene til organiske miljøgifter er at ”produsenten skal treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske

miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.”

Kravet til hygienisering innebærer at produktene ikke skal inneholdesalmonella-bakterier eller infektive parasittegg og innholdet av termotolerante koliforme bakterier (TKB) skal være mindre enn 2 500 pr. gram tørrstoff. Kravet til stabilisering er at ”produkter må være

(11)

stabilisert slik at de ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring eller bruk.”.

For øvrig tillater avfallsforskriften bl.a. deponering av følgende fraksjoner:

Ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg

Avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer

3.3 Gjeldende regelverk for vannforekomster

3.3.1 Generelt

EU vedtok i 2000 et direktiv om vannforvaltning for å sikre en felles tilnærming, målsetting, prinsipper og sett av forholdsregler for beskyttelse av overflatevann og grunnvann innenfor EU. Direktivet er en del av EØS-avtalen, og blir i Norge implementert gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften).

Hovedhensikten med vanndirektivet er en helhetlig, nedbørfeltorientert vannforvaltning. Det skal settes opp miljømål for vannforekomstene. For overflatevann heter det i forskriftens § 4 at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på å oppnå minst god økologisk og god kjemisk tilstand. For å nå de oppsatte miljømål, skal det

utarbeides forvaltningsplan og tiltaksprogram.

Koordinering av arbeidet med å implementere forskriften er lagt til vannregioner.

Hallingdalsvassdraget er en del av vannregion Vest-Viken, vannområde Hallingdal.

Vannregionmyndighet for Vest-Viken er Buskerud fylkeskommune. I forbindelse med

innføringen av EU sitt vanndirektiv er det i regi av Regionrådet for Hallingdal ansatt en felles prosjektleder for vannområdene Hallingdal og Valdres.

3.3.2 Spesielt om SMVF

Enkelte vassdrag kan ha status som "sterkt modifisert vannforekomst" (SMVF). I vannforskriftens § 3-g er en SMVF definert som følger:

"Sterkt modifisert vannforekomst: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av § 5."

Vannforekomster som berører bl.a. elektrisitetsproduksjon kan ifølge forskriftens § 5 bli å betrakte som en SMVF. Utpeking av en SMVF med tilhørende begrunnelse skal gjøres i vannregionens forvaltningsplan – med revurdering hvert sjette år.

For en SMVF gjelder i følge forskriftens § 5 egne bestemmelser for miljømål. Vannressurser som er klassifisert som SMVF skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på å oppnå minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Økologisk potensial uttrykker mulig økologisk tilstand i en SMVF etter at alle avbøtende tiltak som ikke har

uforholdsmessige negative konsekvenser for bruken er gjennomført (Finstad m. fl. 2007).

(12)

3.3.3 Hallingdalsvassdraget som mulig SMVF

På grunn av den omfattende reguleringen i Hallingdalsvassdraget, kan vassdraget komme til å få status som en SMVF. Fylkesmannen i Buskerud har i løpet av første halvdel av 2012 fullført karakteriseringen av vassdraget, på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. I forbindelse med karakteriseringen er Hallingdalselva mellom Ål og Gol oppført som kandidat til SMVF, med vassdragsreguleringen som oppgitt årsak. Endelig avgjørelse vil bli tatt av Vannregionutvalget.

(13)

4 OPPLYSNINGER OM SØKERVIRKSOMHET 4.1 Navn, adresse mv.

Navn ansvarlig enhet: Ål kommune

Kontaktperson: Harald Varlid (rådgiver VA)

Adresse: Ål kommune, Servicekontoret, Torget 1, 3570 Ål Fakturaadresse: Ål kommune, v/Felleskontoret for fakturabehandling,

Postboks 163, 3541 Nesbyen Telefon: 32 08 50 00 (sentralbord)

32 08 50 62 / 992 87 862 (kontaktperson)

Telefaks: 32 08 50 99

E-post: [email protected] (sentralbord) [email protected] (kontaktperson)

4.2 Kommune, kommunenummer, bransjenummer og organisasjonsnummer

Kommune: Ål kommune

Kommunenummer: 0619

Bransjenummer (NACE): 37.00 Oppsamling og behandling av avløpsvann Organisasjonsnummer: 864 952 992

4.3 Eksisterende utslippstillatelse

Eksist. utslippstillatelse for Sundre rensedistrikt er fra 2002. Utslippstillatelsen gitt av

Fylkesmannen i Buskerud inneholder følgende krav til utslippet til resipienten Hallingdalselva (samt eventuelle utslipp til lokale resipienter):

Fram til 01.01.2005 skulle det samlede utslippet til resipienten ikke overstige 0,22 tonn fosfor per år.

Mellom 01.01.2005 og 01.01.2011 skulle det samlede utslippet til resipienten ikke overstige 0,20 tonn fosfor per år.

Etter 01.01.2011 skal det samlede utslippet til resipienten ikke overstige 0,16 tonn fosfor per år.

Utslipp fra behandling av fremmedslam er inkludert i disse tallene.

(14)

For øvrig ble det i utslippstillatelsen stilt krav om utslippskontroll og resipientkontroll, med tilhørende rapportering og kvalitetssikring samt rutiner for internkontroll.

Utslippstillatelsen fra 2002 gjelder også overvann. Det kan ikke settes konkrete krav til rensing, men fylkesmannen ønsket å sette fokus på overvann som en reell

forurensningskilde.

4.4 Antall ansatte i tilknytning til virksomheten

Drifts- og vedlikeholdsavdelingen i Ål kommune driver vann- og avløpsanleggene i kommunen. Organiseringen av avdelingen er vist i organisasjonskartet i Figur 1.

Figur 1: Organisasjonskart for Drifts- og vedlikeholdsavdelingen i Ål kommune.

Driftslederen fungerer som arbeidsformann, slik at det totalt er fem personer som utgjør driftspersonalet som har ansvar for daglig drift av vann- og avløpsanleggene. Fram til 2006 var det kun en person knyttet til drift av anleggene, dvs. det har vært en betydelig økning de siste årene. På noe sikt kan det være aktuelt å øke bemanningen i avdelingen med

ytterligere én driftsoperatør.

Når det gjelder prosjektstillingen, har denne bl.a. ansvar for å forbedre kommunens ledningskartverk.

Siden avløpsanlegget eies og driftes av en offentlig virksomhet, er ansvar for drift/vedlikehold ved konkurs ikke relevant for dette anlegget.

Avdelingsleder drift og vedlikehold

Driftsleder

Driftsoperatør 1

Driftsoperatør 2

Driftsoperatør 3

Driftsoperatør 4

Rådgiver VA Prosjektstilling

(50 %)

(15)

4.5 Framdriftsplan for nyetablering

For nye Sundre renseanlegg gjelder følgende milepæler:

Vedtak: 16.04.2009

Prosjektering (detaljprosjektering): mai 2009 – april 2010

Byggeperiode: september 2010 – august 2012

Prøvedrift: september 2012 – oktober 2012

Ordinær drift: november 2012

(16)

5 LOKALISERING AV RENSEANLEGGET 5.1 Geografiske lokaliseringsdata

Navn på anlegg: Sundre renseanlegg

Gårds- bruks- og festenummer: Gnr. 109, bnr. 2, fnr. 2

Bygningsnummer: 300203561

UTM-koordinater renseanlegg: X: 6722542,19; Y: 477662,69; UTM-sone: UTM 32 UTM-koordinater utslippspunkt: X: 6722556,75; Y: 477553,20; UTM-sone: UTM 32

5.2 Omkringliggende areal og bebyggelse

Renseanlegget er lokalisert til tomt (festetomt) regulert til kommunalteknisk formål gjennom reguleringsplan nr. 2006032 for Gudmundsrud/Oppsjøtippen næringsområde (sist endret 17.

mars 2011). Kart over området er vedlagt (1:5000 og 1:50000).

Tomta er plassert i ytterkanten av reguleringsplanen, og grenser til LNF-område i syd, jf.

kommunedelplan for Sundreområdet.

Avstand til nærmeste bygg (næring) er ca. 162 meter.

Avstand til nærmeste bolighus er ca. 271 meter.

Ved lokalisering av anlegget er det tatt hensyn til det ytre miljø, bl.a. i form av at det nye renseanlegget blir liggende betydelig lengre fra nærmeste bolighus enn eksisterende Sundre renseanlegg (avstand ca. 50 meter).

5.3 Terrengbeskrivelse

Renseanlegget er plassert på tomt utsprengt i fjell. Tomta er omgitt av skog i bakkant av renseanlegget. Fra renseanlegget heller terrenget nedover mot Hallingdalselva, fra ca. kote 430 ved utløpet ved renseanlegget til ca. kote 419 ved utslippspunktet. Mellom

renseanlegget og elva krysser utslippsledningen både en kommunal vei og jernbanen (Bergensbanen).

(17)

6 RENSEANLEGG OG TRANSPORTSYSTEM 6.1 Renseanlegg – prosessbeskrivelse

6.1.1 Avløpsvann

Renseanlegget bygges som et biologisk-kjemisk anlegg. Prosessen er skjematisk presentert i vedlagte flytskjema. Det presiseres at det benyttes en tradisjonell og velutprøvd

prosessløsning som vil gi grunnlag for å oppnå de aktuelle utslippskrav og høy driftsstabilitet.

I det etterfølgende gis en overordnet beskrivelse av de ulike trinnene i renseanlegget:

Ekstern innløpspumpestasjon: Avløpsvannet kommer i dag inn med selvfall til eksisterende Sundre renseanlegg. På grunn av det nye anleggets høydemessige plassering, er det nødvendig å pumpe avløpsvannet inn i anlegget. Avløpsvannet pumpes ca. 570 meter til renseanlegget. Pumpestasjonen plasseres på nordsiden av eksisterende renseanlegg. Det installeres 4 stk. tørroppstilte frekvensregulerte

pumper, som samlet har en kapasitet tilsvarende renseanleggets Qmaks. I tilknytning til sumpen etableres et driftsoverløp, som kun unntaksvis skal tre i kraft. Driftsoverløpet er utstyrt med mengdemåling i form av et V-overløp, og benytter utslippsledningen fra eksisterende renseanlegg som utslippsledning.

Forbehandlingstrinn: Forbehandlingstrinnet har som formål å fjerne partikler som kan føre til driftsmessige problemer i senere behandlingstrinn. Ved Sundre

renseanlegg består forbehandlingstrinnet av 2 separate linjer, som hver består av maskinrenset rist (3 mm spalteåpning) og etterfølgende sand- og fettfang. For hver linje installeres også tilhørende ristgodsvasker og sandvasker. Linjene har felles konteinere for slam, beholder for ristgods og beholder for sand.

Biologisk trinn:Det biologiske trinnet bygges som et MBBR-anlegg (Moving Bed Biofilm Reactor). Ved Sundre renseanlegg består det biologiske trinnet av 2 separate linjer, der hver linje består av 2 bioreaktorer i serie. Driften av det biologiske trinnet fullautomatiseres med bl.a. oksygenmålere i bioreaktorene.

Kjemisk trinn: Det kjemiske trinnet består av doseringspunkt og etterfølgende flokkuleringsbasseng. Ved Sundre renseanlegg består det kjemiske trinnet av 2 separate linjer, der hver linje har eget doseringspunkt og 2 flokkuleringsbasseng i serie. Flokkuleringsbassengene er utstyrt med frekvensregulerte grindomrørere, som hastighetsreguleres med vannføringen for optimal flokkulering. Det benyttes flytende fellingskjemikalie som doseres ved bruk av frekvensregulerte doseringspumper.

Totalt for anlegget installeres det 3 stk. doseringspumper, dvs. en for hver linje og en i reserve. Samtlige doseringspumper kan imidlertid benyttes på en og samme linje. I kjelleren monteres en kjemikalietank med kapasitet på ca. 30 m³ for det flytende fellingskjemikaliet.

Separasjonstrinn: Ved Sundre renseanlegg består separasjonstrinnet av

tradisjonelle sedimenteringsbassenger. Som for de øvrige enhetsprosessene, består separasjonstrinnet av to separate linjer der hver linje består av et

sedimenteringsbasseng. I tilknytning til separasjonstrinnet legges det opp til polymerdosering ved behov.

(18)

Utslipp og omløp: Fra separasjonstrinnet ledes vannet videre til en utløpskasse med V-overløp, for måling av vannmengde gjennom hver linje. Herfra ledes vannet videre med gravitasjon til utslipp i elva. For øvrig etableres det omløp forbi alle

enhetsprosesser i anlegget, slik at vann kan ledes utenom en eller flere av enhetsprosesser i tilfelle redusert hydraulisk kapasitet, behov for vedlikehold o.l.

6.1.2 Slam og restprodukter

I renseanlegget installeres også utstyr for håndtering av slam og restprodukter, som

genereres fra renseprosessene for avløpsvann. Når det gjelder prosessene for håndtering av internslam og eksternslam, presiseres det at valgt løsning har høy grad av fleksibilitet, noe som anses som viktig som følge av store eksternslammengder og stor variasjon i

slammengder. De ulike prosessene er kort listet opp i de etterfølgende punkter:

Ristgods: Ristgodset som tas ut i de maskinrensede ristene ledes til en

ristgodsvasker. Vasket og avvannet ristgods ledes til en egen beholder for ristgods.

Sand: Sanden som tas ut i sandfangene ledes til en sandvasker. Vasket og avvannet sand ledes videre til en egen beholder for sand.

Internslam og returstrømmer: Slammet som tas ut fra sedimentasjonsbassengene ledes først til et blandebasseng for slam, og antas å ha et TS-innhold på 0,5 – 1,0 %.

Derfra ledes slammet videre til en fortykker, som har til hensikt å øke TS-innholdet til 3 – 5 %. Fra fortykkeren ledes dekanteringsvann til et bufferbasseng for

slamvannsretur tilbake til innløpet, mens fortykket slam ledes til et bufferbasseng for fortykket slam. Fortykket slam ledes videre fra bufferbassenget for fortykket slam til 2 stk. sentrifuger, som øker slammets TS-innhold til anslagsvis 20 – 25 %. I tillegg til overflytting av dagens sentrifuge fra 2005, vil det bli installert en helt ny sentrifuge ved anlegget. Sentrifugekapasiteten blir dermed meget god. Avvannet slam ledes til slutt til 2 stk. slamcontainere for bortkjøring for videre slambehandling, mens rejektvann ledes tilbake til bufferbassenget for slamvann, og videre tilbake til innløpet. Dette bufferbassenget for slamvann vil kunne begrense de negative virkningene forårsaket av tilbakeføring av returstrømmer med høyt innhold av organisk materiale til

renseanleggets innløp.

Eksternslam: Det legges opp til at Sundre renseanlegg skal motta eksternt slam fra septiktanker og andre renseanlegg i Ål kommune. Derfor anlegges et eget mottak for eksternslam. Selve mottaket får en kapasitet på ca. 100 m³/h, for å kunne håndtere tømming av en bil på ca. 15 minutter. Anlegget utstyres med rist og sandfang, der vasket og avvannet ristgods og sand ledes videre til renseanleggets beholdere for hhv. ristgods og sand. Eksternslammet som passerer gjennom rista og sandfanget ledes videre til et mottaksbasseng for eksternslam, som gradvis overfører

eksternslammet til blandebassenget for slam. Herfra følger eksternslammet samme behandling som renseanleggets internslam.

(19)

6.2 Renseanlegg – dimensjonerende kapasitet

I dette kapittelet gis en oversikt over renseanleggets dimensjonerende kapasitet. De oppgitte verdier baserer seg på beregninger gjort i forprosjektet. For grundigere redegjørelse om dimensjonerende kapasitet og belastninger henvises derfor til forprosjektet.

6.2.1 Hydraulisk belastning

Dagens rensedistrikt (avløpssone 1) omfatter Kleivi og Sundreområdet, fra Granhagen i vest til Gullhagen i øst. I forbindelse med planlegging av nye Sundre renseanlegg, måtte det tas stilling til framtidig hydraulisk belastning fra rensedistriktet. I tillegg til en generell økning i områdene Kleivi og Sundre, ser en for seg at følgende tilkoblinger kan bli aktuelle:

I Kleiviområdet (Sangefjell) er det et potensiale for at flere hytteområder kan kobles til det offentlige avløpsnettet via pumpestasjonen på Kleivi. I tillegg blir industriområdet utvidet.

Det skal vurderes om Primhovda også skal inngå i Sundre rensedistrikt, eller eventuelt bli en egen sone. På Primhovda legges det opp til storstilt utbygging av fritidsboliger.

Det skal vurderes om Actif RA (Votndalen) skal bygges ut, eller om avløpet skal overføres til Sundre rensedistrikt. I dette området skal det også skje en stor utbygging av fritidsboliger.

På denne bakgrunn ble det i forprosjektet for nye Sundre renseanlegg operert med tre ulike alternativer for belastning i 2030. I alternativ 1 legges det opp til en generell økning i

områdene Kleivi og Sundre. I alternativ 2 legges det i tillegg opp til at Primhovda tilknyttes Sundre rensedistrikt, mens i alternativ 3 er både Primhovda og Votndalen tilknyttet.

Den geografiske utbredelsen og plasseringen av de ulike områdene er skissert i eget vedlegg.

Antallet tilknyttede pe for alternativene 1 – 3 er angitt i Tabell 1, mens tilhørende beregnet hydraulisk belastning er angitt i Tabell 2.

Tabell 1: Antall tilknyttede pe til Sundre renseanlegg for alternativene 1 - 3 (Kilde: Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg, Utviding og oppgradering).

(20)

Tabell 2: Hydraulisk belastning til Sundre renseanlegg for dagens situasjon (3 410 pe), alternativ 1 (5 700 pe), alternativ 2 (8 500 pe) og alternativ 3 (10 500 pe) (Kilde: Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg, Utviding og oppgradering).

På bakgrunn av forprosjektet besluttet Ål kommune å dimensjonere nye Sundre renseanlegg for alternativ 3, dvs. for maksimalt 10 500 tilknyttede pe. Dette innebærer følgende

dimensjonerende verdier, basert på utregningsmetodikken i TA-525:

Dimensjonerende vannføring: Q_dim = 153 m³/time Maksimal vannføring gjennom hele anlegget: Qmaksdim = 230 m³/time Maksimal vannføring gjennom forbehandling: Q_maks = 375 m³/time Pumpekapasiteten i den eksterne innløpspumpestasjonen tilsvarer Qmaks. Hver linje i renseanlegget har en kapasitet som tilsvarer 50 % av Q_maksdim. 6.2.2 Fosforbelastning

Beregnet tilførsel av fosfor til renseanlegget er vist i Tabell 3.

Tabell 3: Tilførselen av fosfor (totalfosfor) for dagens situasjon (3 410 pe), alternativ 1 (5 700 pe), alternativ 2 (8 500 pe) og alternativ 3 (10 500 pe) (Kilde: Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg, Utviding og oppgradering).

Ved dagens situasjon (3 410 pe tilknyttet) er maksimale ukentlige tilførsel av fosfor på ca.

45,5 kg P/uke til renseanlegget, forutsatt en maksimal døgntilførsel på 6,5 kg P/d. Ved en tilknytning på 5 700 pe, vil maksimale ukentlige tilførsel være ca. 75,6 kg P/uke, forutsatt en maksimal døgntilførsel på 10,8 kg P/døgn.

Tallene i tabellen bygger på en spesifikk forurensningsproduksjon på 1,9 g P/person*døgn. I Norge har denne verdien ofte blitt satt noe lavere, f.eks. til 1,6 g P/person*døgn. Reell fosforbelastning kan derfor være noe mindre enn det som er oppgitt i tabellen.

6.2.3 Nitrogenbelastning

Nitrogen er ikke en dimensjonerende parameter for renseanlegget, og er derfor ikke lagt til grunn ved dimensjonering.

(21)

6.2.4 Organisk belastning (pe-belastning)

Den organiske belastningen til renseanlegget vil avhenge av følgende forhold:

Innhold av organisk stoff i avløpsvannet som tilføres renseanlegget

Innholdet av organisk stoff i eksternslammet som leveres til renseanlegget, som kan deles opp i følgende fraksjoner:

o Septikslam

o Primærslam fra eksterne renseanlegg o Kjemisk slam fra eksterne renseanlegg

Tabell 4 viser beregnet tilførsel av organisk stoff, for dagens situasjon og alternativene 1 – 3.

Forventet tilførsel av organisk stoff er uttrykt som pe og beregnet iht. NS 9426 og forurensningsforskriftens § 11-3 m, hvor en personekvivalent (pe) er definert som den

mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn.

Tabell 4: Tilførselen av organisk stoff (kg BOF5/d) og pe-belastning for dagens situasjon (3 410 pe), alternativ 1 (5 700 pe), alternativ 2 (8 500 pe) og alternativ 3 (10 500 pe) (Kilde: Forprosjekt Sundre avløpsrenseanlegg, Utviding og oppgradering).

Som det framkommer av Tabell 4, tilsvarer dagens tilførsel av organisk stoff ca. 3 538 pe.

Ved 5 700 pe tilknyttet, vil tilførselen av organisk stoff totalt kunne tilsvare ca. 7 852 pe inkl.

eksternslam/septik.

(22)

6.2.5 Slam

Beregnet slamproduksjon og slammengder ved renseanlegget er vist i Tabell 5. Følgende forutsetninger er lagt til grunn:

Gjennomsnittlig spesifikk slamproduksjon på 100 g TS/pe d Mengder for eksternslam er hentet fra Norconsult sitt forprosjekt Septikslammengden levert til renseanlegget er 2000 m³/år

3 % TS i fortykket internslam og fortykket eksternslam (primærslam) 3,5 % TS i fortykket eksternslam (kjemisk slam)

2 % TS i septikslam 23 % TS i avvannet slam

Tabell 5: Slamproduksjon og slammengder for dagens situasjon (3 410 pe), alternativ 1 (5 700 pe), alternativ 2 (8 500 pe) og alternativ 3 (10 500 pe).

Internslam er det slammet som produseres internt ved Sundre renseanlegg, mens eksternslam tilkjøres fra andre renseanlegg (Torpo, Gunnarhaugen, Vats, Skarslia, Rødungen, Actif og evt. Primhovda). Septikslam leveres i tankbil til renseanleggets eksternslammottak. For dagens situasjon (3 410 pe) er kun internslammengde oppgitt.

Det kan presiseres at leveranse av septikslam normalt foregår i perioden juni – september, dvs. mengden septikslam er ikke jevnt fordelt over året. Kommunen har gode

lagringsmuligheter for eksternslam.

Internslam 3 410 pe 5 700 pe 8 500 pe 10 500 pe

Tørrstoffmengde tonn TS/år 124 208 310 383

Volum fortykket slam m³/år 4 149 6 935 10 342 12 775

Volum avvannet slam m³/år 541 905 1 349 1 666

Eksternslam (primærslam)

Tørrstoffmengde tonn TS/år 31 24 18

Volum fortykket slam m³/år 1 046 784 588

Volum avvannet slam m³/år 136 102 77

Eksternslam (kjemisk slam)

Volum fortykket slam m³/år 2 787 1 777 1 020

Septikslam

Volum fortykket slam m³/år 2 000 2 000 2 000

Sum alt slam

Tørrstoffmengde tonn TS/år 124 377 436 477

Volum fortykket slam m³/år 4 149 12 768 14 903 16 383

Volum avvannet slam m³/år 541 1 639 1 896 2 072

(23)

6.3 Renseanlegg – innsatsstoffer

Følgende innsatsstoffer (kjemikalier) planlegges å bli benyttet i prosessene i renseanlegget:

Fellingskjemikalie: PAX21 P

Skumdempende middel: Ikke aktuelt ved oppstart.

Polymer for flokkulering: Ikke aktuelt ved oppstart.

Polymer for slambehandling: Tilpasses aktuelt slam ved prøvedrift.

Innsatsstoffene er kjemikalier som er i alminnelig bruk ved norske renseanlegg.

Fellingskjemikalier lages i stor grad av avfallsprodukter fra andre industriprosesser, som i seg selv vurderes til å ha en positiv effekt på miljøet. Dersom det i markedet skulle bli tilgjengelig innsatsstoffer som vurderes til å ha en enda bedre miljøprofil, vil bytte av innsatsstoff bli vurdert, jf. substitusjonsplikten i produktkontrolloven § 3a.

6.4 Renseanlegg – energi

6.4.1 Forbruk av energi

Renseanlegget vil ha et energiforbruk som omtrent tilsvarer lignende nye renseanlegg av samme størrelse. Punktene under oppsummerer forbruk av energi i renseanlegget:

Blåsemaskiner for lufting av det biologiske trinnet i renseanlegget. Luftingen utgjør mesteparten av energibehovet i anlegget.

Pumper i innløpspumpestasjon.

Øvrig maskinutstyr, som slampumper, motorstyrte ventiler etc.

Bygningsmessige installasjoner, som belysning, ventilasjon etc.

6.4.2 Generering av energi

Bygget skal varmes opp av vannbåren varme, der varmekilden er en varmepumpe som utnytter energien i behandlet avløpsvann. Varmepumpa skal kunne dekke ca. 75 % av det årlige energibehovet til oppvarming, og ca. 50 % av det maksimale energibehovet til oppvarming. For å kunne dekke det resterende energibehovet til oppvarming installeres en elektrokjel som spisslast. Bakgrunnen for installering av vannbåren varme og varmepumpe, er at alle nye kommunale bygg i Ål kommune skal ha oppvarming basert på vannbåren varme.

6.4.3 Strømbrudd

I området har man en svært stabil strømforsyning, og strømbrudd forekommer derfor meget sjelden. Renseanlegget og den eksterne innløpspumpestasjonen er derfor ikke utstyrt med egne reservekraftaggregater. I stedet er det elektriske anlegget i renseanlegget og

innløpspumpestasjonen klargjort med de nødvendige kontakter o.l. slik at mobile reservekraftaggregater enkelt kan kobles til. Hallingdal Kraftnett AS eier to mobile reservekraftaggregater som kommunen har gjort avtale om å få disponere ved behov.

(24)

6.5 Renseanlegg – utslippsarrangement

Fra renseanlegget ledes avløpet videre til utslipp i Hallingdalselva via en utslippsledning med diameter Ø250 mm. Elvebredden består delvis av fjell og blokker. Utslippsledningen legges derfor i borehull, som bores under jernbanen og fram til utslippspunktet. Oppstrøms

utslippspunktet går elva gjennom en mindre foss, mens elva nedstrøms utslippspunktet kan karakteriseres som et roligere elvestryk.

Utslippsledningen vil bli liggende ca. 0,5 meter under laveste vannstand og ca. 1 meter under normalvannstand.

Utslippsledningen utstyres foreløpig ikke med diffusor.

Dersom det skulle oppstå en situasjon der utslippsledningen har utilstrekkelig kapasitet, er det laget et nødoverløp via stikkrenne under jernbanen.

Koordinatene for prosjektert utslippspunkt er markert i Figur 2, mens omtrentlig trasé for borehull og tilhørende utslippspunkt framkommer i Figur 3.

Figur 2: Koordinat for prosjektert utslippspunkt i Hallingdalselva (Kilde:www.hallingkart.no).

(25)

Figur 3: Omtrentlig trasé for borehull og utslippspunkt.

(26)

6.6 Driftskontroll, overvåkning og prøvetaking

6.6.1 Driftskontrollanlegg

Kommunen har gjennom flere år lagt ned en betydelig innsats for å få et robust

driftskontrollanlegg for vann- og avløpsanleggene. Dette gjelder også renseanlegget, som vil få driftskontrollanlegg av samme type som kommunens øvrige anlegg.

Renseanlegget utstyres med en hoved-PLS, samt PLS-er i tilknytning til hver enkelt linje og prosess. På den måten vil anlegget fortsette å fungere selv om anleggets hoved-PLS skulle falle ut, f.eks. som følge av overspenning ved tordenvær. Hver enkelt komponent kan da styres lokalt inntil anleggets hoved-PLS er operativ igjen.

Renseanlegget blir fullautomatisert og vil bli knyttet til kommunens øvrige driftskontrollanlegg for styring og overvåkning via radio. I driftsrommet plasseres det en operatørstasjon med PC-skjerm, hvor operatøren får tilgang til alle anleggets prosesser. Hver driftsoperatør er også utstyrt med egen bærbar PC, som muliggjør tilkobling til kommunens

driftskontrollanlegg fra alle steder med internettilgang.

I tilknytning til driftskontrollanlegget vil det bli installert måleutstyr for online-måling av bl.a.

vannmengder, pH, turbiditet og oksygeninnhold.

Driftskontrollanlegget vil automatisk generere alarmer. Alle A-alarmer, som genereres ved kritiske hendelser, medfører at mannskaper rykker ut til anlegget.

6.6.2 Overvåkning

Renseanlegget vil til daglig (mandag – fredag) være fast oppmøtested for kommunens driftspersonale for vann og avløp som i 2011 utgjør 5 personer. Gjennomsnittlig kan en forutsette at ca. 2 årsverk vil gå med til daglig drift av anlegget.

Det vil bli utarbeidet faste rutiner som utføres daglig for å sikre at anlegget driftes som ønskelig. Dette innebærer bl.a. daglige målinger av fosfor og siktedyp. Alle måleresultater samt informasjon om utført vedlikehold og rapportering om uforutsette hendelser registreres i anleggets driftsjournal.

6.6.3 Akkreditert prøvetaking

Ved prosjektering og bygging av renseanlegget er det klargjort for prøvetaking iht. prinsippet om akkreditert prøvetaking, jf. forurensningsforskriftens § 14-11. Dette innebærer bl.a. at vannføringsmålinger skal gi den nødvendige nøyaktighet, og at prøvetakingspunkt er plassert korrekt i forhold til returstrømmer. Selve prøvetakingen vil skje vha. et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem.

For å oppnå et akkreditert prøvetakingssystem, har kommunen innledet et samarbeid med Rambøll AS i Drammen (tidligere BUVA).

Prøvetaking vil for øvrig bli utført etter de rutiner og med den hyppighet som er definert i forurensningsforskriftens kap. 14.

(27)

6.7 Transportsystem for avløp

6.7.1 Ledningsnett

Ledningsnettet for avløp som inngår i rensedistriktet til Sundre renseanlegg har i dag en total lengde på ca. 45 km. Dette er hovedsakelig separatsystem, men ca. 3 km er fellessystem med eldre betongledninger av dårlig kvalitet. Det gamle fellessystemet har medført en del fremmedvann ved kraftig nedbør og under snøsmelting. Også i separatsystemet opplever en innlekking av fremmedvann, bl.a. forårsaket av utette ledninger, feilkoblinger og feil på spillvannsledningene.

Det planlegges separering av det gjenstående fellessystemet de nærmeste årene. Samtidig planlegges det sanering av de dårligste delene av eksist. separatsystem. Det kan i den forbindelse opplyses at det årlig benyttes ca. 4 millioner kroner på sanering av ledningsnettet for avløp, og at dette er en prioritert oppgave.

Ledningsnettet for avløp har en innlekkingsgrad på ca. 25 – 29 %. Videre er det en del feilkoblinger, som medfører at takvann, vann fra snøsmelting o.l. føres inn på ledningsnettet for avløp. I forbindelse med separering/sanering og oppgradering av ledningskartverket, forventer man å oppdage og rette opp en del feilkoblinger de nærmeste årene.

Figur 4 viser årlige vannmengder til Sundre renseanlegg og vannmengde i overløp ved renseanlegget. En kan observere at vannmengde til renseanlegget har blitt redusert betydelig de siste årene. Dette skyldes bl.a. økt sanering og redusert antall feilkoblinger de siste årene. Tiltakene er nærmere beskrevet i Ål kommune sin Hovedplan avløp og plan for vannmiljø.

Figur 4: Vannmengder til Sundre renseanlegg (blå) og vannmengder i overløp ved renseanlegget (rød).

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000

m3/År

Vannmengder Ål RA

2003 2004 2005 2006 2007 2008 ₂₀₀₉ ₂₀₁₀

(28)

Månedlig fordeling av tilført vannmengde til Sundre renseanlegg i 2008 – 2010 er vist i Figur 5. De økte vannmengdene om våren skyldes hovedsakelig snøsmelting.

Figur 5: Månedlig fordeling av innkommende vannmengde til Sundre renseanlegg i perioden 2008 - 2010.

6.7.2 Avløpspumpestasjoner

Det finnes i dag 18 avløpspumpestasjoner som inngår i rensedistriktet til Sundre

renseanlegg. Alle pumpestasjoner er utstyrt med dobbelt sett av pumper, og er tilknyttet kommunens driftskontrollanlegg for vann og avløp via radio. Ved bortfall av kommunikasjon driftes avløpspumpestasjonene gjennom lokal styring.

Om lag halvparten av totalt tilrenning til innløpspumpestasjonen ved Sundre renseanlegg vil bli transportert dit ved hjelp av gravitasjon. Resten må pumpes en eller flere ganger.

6.7.3 Driftsoverløp og nødoverløp

Driftsoverløp forstås som overløp som trer i kraft ved overbelastning grunnet store nedbørsmengder, mens nødoverløp trer i kraft ved tilstopninger, pumpestopp o.l.

I direkte tilknytning til Sundre renseanlegg vil det være ett nødoverløp i den eksterne innløpspumpestasjonen. Dette nødoverløpet vil bli utstyrt med instrumenter for måling av faktisk overløpsmengde. Nødoverløpet vil kun være i drift i helt spesielle situasjoner, for eksempel ved alvorlige feil på innløpspumpestasjon eller renseanlegg. Videre er det etablert et nødoverløp i tilknytning til utslippsledningen, som beskrevet i kap. 6.5.

I tillegg finnes det nødoverløp i tilknytning til de 18 avløpspumpestasjonene. Ved disse nødoverløpene er det tidsregistrering av overløpsdrift, for beregning av estimert overløpsmengde. På grunn av stabil strømforsyning og dobbelt sett av pumper i alle stasjoner, er det svært sjelden at vann går i nødoverløp.

Ordinære driftsoverløp finnes ikke i tilknytning til Ål avløpsanlegg.

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000

Vannmengde (m3)

2008 2009 2010 Snitt

(29)

7 UTSLIPP TIL VANN

I dette kapittelet følger en oversikt over dagens og framtidige utslipp fra Sundre renseanlegg til vann (Hallingdalselva i Hallingdalsvassdraget). Siden renseanlegget ikke er satt i drift, er forurensningstilførsler og spesifikk forurensningsproduksjon i stor grad basert på verdiene oppgitt i kap. 6.2.

Fra år til år vil det kunne forekomme variasjon i den månedlige utslippsmengden. Dette skyldes bl.a. variasjon i tidspunktet for vinter- og påskeferie.

Vurdering av virkningen av utslippene er gjort i kap. 8.

7.1 Belegg i fritidsboliger

Framtidige utvidelser av rensedistriktet vil i stor grad skje ved tilknytning av fritidsboliger. Ved beregning av månedlige tilførsler og utslipp av forurensningskomponenter, må det da gjøres et anslag på månedlig belegg i fritidsboligene.

For alternativene med 5 700 pe, 8 500 pe og 10 500 pe er det forutsatt at alt utover 5 000 pe er besøkende i fritidsboliger. For de fastboende (5 000 pe) har en forutsatt 95 % belegg alle måneder, mens månedlig belegg i fritidsboligene er antatt å være som følger:

Januar: 30 %

Februar: 40 %

Mars: 50 %

April: 50 %

Mai: 30 %

Juni: 30 %

Juli: 50 %

August: 50 %

September: 30 %

Oktober: 30 %

November: 30 % Desember: 30 %

(30)

7.2 Utslipp av fosfor

7.2.1 Dagens og framtidig tilførsel til renseanlegget

I Tabell 6 følger en oversikt over dagens og framtidige beregnede tilførsler av fosfor (totalfosfor) til Sundre renseanlegg. Det er tatt utgangspunkt i en spesifikk

forurensningsproduksjon på 1,9 g P/person*døgn, jf. Tabell 3.

Tabell 6: Dagens og framtidige beregnede tilførsler av fosfor (totalfosfor) til Sundre renseanlegg.

7.2.2 Forventet renseeffekt

I Norsk Vann-rapport 168/2009 ”Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg” er forventet renseeffekt og restkonsentrasjon for et biologisk-kjemisk renseanlegg med fosforfjerning (mellomfelling) oppgitt å være som følger:

Forventet renseeffekt for fosfor: 85 – 95 % Forventet restkonsentrasjon for fosfor: 0,3 – 0,6 mg P/l 7.2.3 Dagens og framtidig utslipp til resipient

I Tabell 7 er det angitt beregnet utslipp av fosfor (totalfosfor) fra Sundre renseanlegg til resipienten, forutsatt 90 % renseeffekt for fosfor. Tabell 8 og Tabell 9 viser beregnet utslipp av fosfor, forutsatt hhv. 93 % og 95 % renseeffekt for fosfor.

Måned

Belegg boliger (%)

Belegg fritids- boliger (%)

P- tilførsel

(kg)

P- tilførsel

(kg)

P- tilførsel

(kg)

P- tilførsel

(kg)

Januar 95 0 190.8 95 30 292.1 95 30 341.6 95 30 377.0

Februar 95 0 172.3 95 40 267.6 95 40 327.2 95 40 369.7

Mars 95 0 190.8 95 50 300.4 95 50 382.9 95 50 441.8

April 95 0 184.7 95 50 290.7 95 50 370.5 95 50 427.5

Mai 95 0 190.8 95 30 292.1 95 30 341.6 95 30 377.0

Juni 95 0 184.7 95 30 282.7 95 30 330.6 95 30 364.8

Juli 95 0 190.8 95 50 300.4 95 50 382.9 95 50 441.8

August 95 0 190.8 95 50 300.4 95 50 382.9 95 50 441.8

September 95 0 184.7 95 30 282.7 95 30 330.6 95 30 364.8

Oktober 95 0 190.8 95 30 292.1 95 30 341.6 95 30 377.0

November 95 0 184.7 95 30 282.7 95 30 330.6 95 30 364.8

Desember 95 0 190.8 95 30 292.1 95 30 341.6 95 30 377.0

Sum (tonn/år) 2.25 3.48 4.20 4.72

Gj.snitt (kg/døgn) 6.16 9.52 11.52 12.94

Maks. (kg/døgn) 6.48 10.83 16.15 19.95

3 410 pe 5 700 pe 8 500 pe 10 500 pe

(31)

Tabell 7: Dagens og framtidige beregnede utslipp av fosfor (totalfosfor) fra Sundre renseanlegg til resipienten, forutsatt 90 % renseeffekt.

Måned

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

Januar 95 0 19.1 95 30 29.2 95 30 34.2 95 30 37.7

Februar 95 0 17.2 95 40 26.8 95 40 32.7 95 40 37.0

Mars 95 0 19.1 95 50 30.0 95 50 38.3 95 50 44.2

April 95 0 18.5 95 50 29.1 95 50 37.1 95 50 42.8

Mai 95 0 19.1 95 30 29.2 95 30 34.2 95 30 37.7

Juni 95 0 18.5 95 30 28.3 95 30 33.1 95 30 36.5

Juli 95 0 19.1 95 50 30.0 95 50 38.3 95 50 44.2

August 95 0 19.1 95 50 30.0 95 50 38.3 95 50 44.2

September 95 0 18.5 95 30 28.3 95 30 33.1 95 30 36.5

Oktober 95 0 19.1 95 30 29.2 95 30 34.2 95 30 37.7

November 95 0 18.5 95 30 28.3 95 30 33.1 95 30 36.5

Desember 95 0 19.1 95 30 29.2 95 30 34.2 95 30 37.7

Sum (tonn/år) 0.22 0.35 0.42 0.47

Gj.snitt (kg/døgn) 0.62 0.95 1.15 1.29

Maks. (kg/døgn) 0.65 1.08 1.62 2.00

3 410 pe 5 700 pe 8 500 pe 10 500 pe

Måned

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

Januar 95 0 13.4 95 30 20.5 95 30 23.9 95 30 26.4

Februar 95 0 12.1 95 40 18.7 95 40 22.9 95 40 25.9

Mars 95 0 13.4 95 50 21.0 95 50 26.8 95 50 30.9

April 95 0 12.9 95 50 20.3 95 50 25.9 95 50 29.9

Mai 95 0 13.4 95 30 20.5 95 30 23.9 95 30 26.4

Juni 95 0 12.9 95 30 19.8 95 30 23.1 95 30 25.5

Juli 95 0 13.4 95 50 21.0 95 50 26.8 95 50 30.9

August 95 0 13.4 95 50 21.0 95 50 26.8 95 50 30.9

September 95 0 12.9 95 30 19.8 95 30 23.1 95 30 25.5

Oktober 95 0 13.4 95 30 20.5 95 30 23.9 95 30 26.4

November 95 0 12.9 95 30 19.8 95 30 23.1 95 30 25.5

Desember 95 0 13.4 95 30 20.5 95 30 23.9 95 30 26.4

Sum (tonn/år) 0.16 0.24 0.29 0.33

Gj.snitt (kg/døgn) 0.43 0.67 0.81 0.91

Maks. (kg/døgn) 0.45 0.76 1.13 1.40

3 410 pe 5 700 pe 8 500 pe 10 500 pe

(32)

Måned

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

P- utslipp

(kg)

Januar 95 0 9.5 95 30 14.6 95 30 17.1 95 30 18.8

Februar 95 0 8.6 95 40 13.4 95 40 16.4 95 40 18.5

Mars 95 0 9.5 95 50 15.0 95 50 19.1 95 50 22.1

April 95 0 9.2 95 50 14.5 95 50 18.5 95 50 21.4

Mai 95 0 9.5 95 30 14.6 95 30 17.1 95 30 18.8

Juni 95 0 9.2 95 30 14.1 95 30 16.5 95 30 18.2

Juli 95 0 9.5 95 50 15.0 95 50 19.1 95 50 22.1

August 95 0 9.5 95 50 15.0 95 50 19.1 95 50 22.1

September 95 0 9.2 95 30 14.1 95 30 16.5 95 30 18.2

Oktober 95 0 9.5 95 30 14.6 95 30 17.1 95 30 18.8

November 95 0 9.2 95 30 14.1 95 30 16.5 95 30 18.2

Desember 95 0 9.5 95 30 14.6 95 30 17.1 95 30 18.8

Sum (tonn/år) 0.11 0.17 0.21 0.24

Gj.snitt (kg/døgn) 0.31 0.48 0.58 0.65

Maks. (kg/døgn) 0.32 0.54 0.81 1.00

3 410 pe 5 700 pe 8 500 pe 10 500 pe