• No results found

DEPONERING AV STABILISERT FORURENSET JORD KRARAKTERISERT SOM FARLIG AVFALL

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "DEPONERING AV STABILISERT FORURENSET JORD KRARAKTERISERT SOM FARLIG AVFALL"

Copied!
33
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Lindum AS

Lerpeveien 153, N-3036 Drammen • Tlf +47 32 21 09 15 • Faks +47 32 21 09 15 • post@lindum.no www.lindum.no • Org.nr.: 979 618 840

NOTAT

Til: Fylkesmannen i Vestfold

Fra: Lindum AS

Dato: 13.03.2014

Kopi: -

DEPONERING AV STABILISERT FORURENSET JORD KRARAKTERISERT SOM FARLIG AVFALL

Dokumentasjonsunderlag for søknad om mottak og deponering av Fuller’s Earth fra sanering på Valløy.

1 Sammendrag

Det planlegges en opprydding av forurenset grunn ved Essos tidligere raffineriområde på Valløy i Tønsberg.

Det foreligger en tiltaksplan for saneringsarbeidet, som er godkjent av Miljødirektoratet.

Som konsekvens av saneringsarbeidet vil det bli behov for å etablere egnede sluttdisponeringsløsninger for ulike avfallstyper, herunder Fuller’s Earth (blekejord). Fuller’s Earth er et restprodukt fra rensing av

oljeprodukter. Brukt Fuller’s Earth ble deponert på Valløy, og dette avfallet skal nå graves opp og sluttdisponeres. Oppstart av saneringsprosjektet er antatt å skje høsten 2014.

Oppgravd Fuller’s Earth er klassifisert som farlig avfall (EAL 17 05 03) basert på innhold av oljeprodukter.

Avfallet kan stabiliseres slik at utlekking tilfredsstiller kriteriene i avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II, kap 2.3 for deponering av stabilt farlig avfall som kan deponeres på deponi for ordinært avfall.

Lindum AS søker med dette om tillatelse til å motta stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy til Tønsberg fyllplass.

Avfallet vil deponeres i egen, tilrettelagt deponicelle innenfor deponi for ordinært avfall, men med egen bunntetting og separat sigevannsoppsamling. Mengden er anslått til ca 5.000 m3, tilsvarende ca. 10.000 tonn. Det er usikkerhet i mengdeanslaget.

Søknaden inneholder en karakterisering av avfallet, beskrivelse av regelverket og relevante kriterier, behandlingen av avfallet, kvalitetssikring, teknisk beskrivelse av deponiløsningen samt en risikovurdering.

Det er konkludert med at risikoen er lav knyttet til mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth.

2 Bakgrunn

Esso sitt tidligere raffineriområde på Valløy i Tønsberg er forurenset av ulike rester fra virksomheten.

Området har vært kartlagt og overvåket over mange år. Det foreligger nå en tiltaksplan for opprydding av forurensning på området, datert 19.12.2011. Miljømyndighet for grunnforurensningssaken og for

opprydningen er Miljødirektoratet. Tiltakshaver er Exxon Mobil gjennom Esso Norge AS.

Tiltaksområdet er stort og forurensningssituasjonen er relativt kompleks. Forurensningssituasjonen er godt redegjort for i Esso Norge AS sin tiltaksplan med underliggende dokumentasjon. Helt overordnet sett er de viktigste forurensningene knyttet til tradisjonell oljeforurenset jord med varierende forurensningsgrad, samt forekomster av produksjonsrester i form av syrebek og Fuller’s Earth (blekejord) med høyt innhold av petroleumsrelaterte hydrokarboner. Tiltaksplanen legger opp til en sortering under oppgraving, samt en definert grad av behandling/stabilisering av massene innenfor tiltaksområdet før utkjøring til

sluttbehandlingsanlegg. En av massefraksjonene som så langt som mulig vil graves ut og håndteres som en egen fraksjon er Fuller’s Earth.

(2)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 2 av 10 Dette notatet inneholder en vurdering av om stabilisert Fuller’s Earth er egnet for mottak og deponering i en egen deponicelle på deponi for ordinært avfall på Tønsberg fyllplass på Rygg i Tønsberg, en beskrivelse av teknisk løsning for en slik deponering, samt en risikovurdering.

Når det gjelder de øvrige fraksjonene av forurenset masse som vil oppstå fra saneringsprosjektet, så vil tradisjonell oljeforurenset jord gjennomgå ordinære kvalitetsvurderinger og kunne mottas og deponeres på vanlig måte innenfor gjeldende tillatelse for deponiet (evt. med oppjustert årlig tillatt mengde). I denne fraksjonen inngår også jord med innhold/rester av hhv. Fuller’s Earth og syrebek. Når det gjelder selve syrebek-fraksjonen, så er det ikke aktuelt å motta dette for deponering. Mest sannsynlige

sluttbehandlingsløsning for syrebek er forbrenning i godkjent anlegg etter forbehandling.

Lindum AS har et samarbeid med Veidekke ASA og DEC Environmental Contractor, som er prekvalifisert av Esso Norge til å gjennomføre saneringsprosjektet. Veidekke, DEC og Lindum gjennomførte sommeren 2013 et pilotskala saneringsoppdrag på Valløy på oppdrag fra Esso Norge, der hensikten bl.a. var å teste ut og evaluere mulige sanerings- og forbehandlingsteknikker som skal benyttes i selve saneringsprosjektet.

DEC er et belgisk entreprenørselskap med spesialisert kompetanse og erfaring på store og komplekse saneringsprosjekter, herunder sanering av gamle raffineriområder med bl.a. syrebek og Fuller’s Earth.

3 Tidligere arbeid

DEC har på oppdrag fra Lindum gjort en vurdering av Fuller’s Earth fra Valløy i forhold til stabilisering og deponering som permanent disponeringsløsning. Vurderingen er basert på litteratur, testing av Fuller’s Earth fra Valløy, DECs egen erfaring fra tilsvarende saneringsprosjekt i Belgia, samt en risikovurdering av

deponering som sluttdisponeringsløsning for dette avfallet. Vurderingen er dokumentert i et notat fra DEC, som er vedlagt (Vedlegg 1).

I notatet er det redegjort for følgende forhold:

• avfallets sammensetning og opprinnelse

• beskrivelse av relevant lovverk

• beskrivelse av aktuell forbehandlingsteknologi – stabilisering og solidifisering

• kjemisk og fysisk karakteristikk av forbehandlet avfall

• utlekkingstester

• beskrivelse av deponiløsning for tilsvarende sanering i Belgia

• risikovurdering i forhold til fysisk, kjemisk og biologisk stabilitet på kort og lang sikt.

I notatet er det konkludert med at Fuller’s Earth fra Valløy kan behandles for å oppnå et stabilt materiale som tilfredsstiller kriteriene for deponering på deponi for ordinært avfall i Norge, med unntak av innhold av TOC.

Når det gjelder innhold av TOC, så tillater avfallsforskriften likevel å kunne deponere et slikt materiale, under forutsetning at utlekking av organisk stoff er under gitte grenser. Dette er omtalt senere i dette notatet.

Avfallets langtidsstabilitet i deponi er også vurdert. Dg den langsiktige miljørisikoen ved deponering av stabilisert Fuller’s Earth kan ytterligere reduseres ved å plassere avfallet i en egen separat deponicelle innenfor det ordinære deponiet.

(3)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 3 av 10

4 Karakterisering av avfallet

Fuller’s Earth er ofte kalt blekejord på norsk. Vi har her valgt å benytte begrepet ”Fuller’s Earth” da dette begrepet brukes gjennomgående i saneringsprosjektet på Valløy.

4.1 Opprinnelse

Raffineringsteknologien som ble benyttet på Valløy var basert på vakuumdestillasjon, hvoretter oljen ble renset ved hjelp av syrebehandling og filtrering. Syrebehandlingen besto i å tilsette konsentrert svovelsyre, som medførte at bl.a. tjærestoffer og bek bunnfelte til syrebek. Etter syrebehandlingen gikk oljen videre til filtrering, som besto i å tilsette Fuller’s Earth (blekejord), som er et finpartikulært produkt som stort sett består av leirmineraler (f.eks. fra vulkansk aske). Fuller’s Earth har svært gode adsorpsjonsegenskaper for en rekke organiske stoff, og har blitt benyttet som rensemedium i en rekke ulike bransjer, bl.a.

næringsmiddelindustrien.

4.2 Avfallskarakterisering av Fuller’s Earth Analyser av Fuller’s Earth er vedlagt (vedlegg 2).

4.2.1 Ubehandlet Fuller’s Earth

Matriksen i Fuller’s Earth består av leirmineraler. På grunn av at materialet er brukt til å rense oljeprodukter så har Fuller’s Earth fra Valløy et høyt innhold av hydrokarboner. Materialet kan imidlertid best

sammenlignes med oljeforurenset leirjord.

Analyser viser at innholdet av petroleumsrelaterte hydrokarboner er i størrelsesorden 6-9,5 % (tilsv. THC 60.000 – 95.000 mg/kg). Basert på oljeinnhold så må avfallet karakteriseres som farlig avfall basert på kriteriene i avfallsforskriftens kap. 11 om farlig avfall.

Det alt vesentligste av THC-innholdet er langkjedede, tunge forbindelser i kategorien C16-C35 (ca 99,5 %).

Dette er hydrokarboner som i utgangspunktet har lav vannløslighet og biotilgjengelighet.

TOC-nivået ligger typisk på 15-20 %. Bidraget til TOC i tillegg til det som framkommer i THC-analysen, er andre tunge hydrokarboner og slagg- og tjærestoffer, som ble fjernet fra oljeproduktene i rensetrinnet der Fuller’s Earth ble brukt. Dette er stoffer som i praksis ikke er biologisk nedbrytbare eller vannløselige.

Konsentrasjonen av PAH16ligger typisk på ca 20 mg/kg. PCB er ikke påvist. Tungmetallnivåene er lave og er ikke dimensjonerende for klassifisering eller behandling. Svovelinnholdet er < 2 %, mens pH er > 3 i

ubehandlet Fuller’s Earth.

Avfallets EAL-kode er *17 05 03 jord og stein som inneholder farlige stoffer.

4.2.2 Stabilisert Fuller’s Earth

Stabilisert Fuller’s Earth har pH på ca 10. Øvrige fysiske parametere er beskrevet i vedlegg 1.

Avfallets EAL-kode er fortsatt *17 05 03 også etter stabilisering. Avfallet er deklareringspliktig som farlig avfall.

Stabiliseringen skjer ved tilsetting av kalkholdig materiale. Dette er mer omtalt i et eget avsnitt om forbehandling av avfallet, kap 5.1. Forbehandlingen og stabiliseringen vil skje innenfor tiltaksområdet på Valløy, og ikke på Tønsberg fyllplass.

(4)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 4 av 10 DEC har som en del av det nevnte pilotprosjektet på Valløy gjennomført stabiliseringsforsøk og gjennomført utlekkingstester på stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy. Tabell 1 viser resultatene av to ulike

stabiliseringsforsøk med ulik stabiliseringsresept, benevnt hhv. S1B-R2TA og S1B-R2TB.

Tabell 1. Utlekkingstester av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy (kilde: vedlegg 1)

Parameter Parameter (engelsk) S1B-R2TA S1B-R2TB Kriterie1)

Innhold:

TS (%) Dry matter (%) 79.0 81.0

pH pH value (-) 10.1 10 >6

Svovel (mg/kg TS) Sulphur (mg/kg dm) 3 500 3 800

TOC (%) Total Organic Carbon (TOC) (%) 12.7 15.2 5

Utlekking (L/S = 10): Leaching:

Arsen (mg/kg) Arsenic (mg/kg) 0.12 <0.050 2

Kadmium (mg/kg) Cadmium (mg/kg) <0.0040 <0.040 1

Krom VI (mg/kg) Chromium(VI) (mg/kg) 0.45 <0.32

Krom (total) (mg/kg) Total Chromium(mg/kg) 0.54 1.1 10

Kobber (mg/kg) Copper (mg/kg) <0.20 0.24 50

Kvikksølv (mg/kg) Mercury (mg/kg) <0.0010 <0.0010 0.2

Bly (mg/kg) Lead (mg/kg) <0.050 <0.050 10

Nikkel (mg/kg) Nickel (mg/kg) <0.040 <0.040 10

Sink (mg/kg) Zinc (mg/kg) <0.40 <0.40 50

Barium (mg/kg) Barium (mg/kg) <2.0 <2.0 100

Molybden (mg/kg) Molybdenium (mg/kg) 0.17 0.26 10

Antimon (mg/kg) Antimony (mg/kg) 0.033 0.012 0.7

Selen (mg/kg) Selenium (mg/kg) <0.010 <0.010 0.5

pH eluat pH 10.1 11.3 >6

Klorid (mg/kg) Chloride (mg/kg) 860 1 200 15 000

Fluorid (mg/kg) Fluoride (mg/kg) <5.0 <5.0 150

Sulfat (mg/kg) Sulphate (mg/kg) 6 600 3 100 20 000

DOC (mg/kg) DOC (mg/kg) 390 320 800

1) Kriterier for ordinært avfall og farlig avfall som skal deponeres sammen på deponi for ordinært avfall (avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II, avsnitt 2.3).

Utlekkingen fra avfallet ligger godt innenfor kriteriene for deponering for alle parametere. Innhold av TOC ligger som forventet over kriteriet på 5 %, mens utlekkingen av DOC ligger godt under kriteriet på 800 mg/kg.

Stabiliteten til stabilisert Fuller’s Earth er beskrevet av DEC i vedlegg 1, kap. 5.2. Avfallet har svært lav biologisk nedbrytbarhet. I tillegg medfører stabiliseringsprosessen at det skapes en stabil uorganisk struktur/matriks med mange bindingsplasser for adsorpsjon av de organiske komponentene. Dette er dokumentert i forskning som er referert i vedlegg 1.

Etter stabilisering vil avfallet gjennomgå en herdeprosess som tar ca 28 dager. Gjennom herdingen økes materialets fysiske styrke og stabilitet.

Når det gjelder vurdering av langtidsstabilitet for avfallet etter deponering, så har DEC i vedlegg 1, kap. 6 redegjort for oppfølging av et tilsvarende deponi for Fuller’s Earth etter et tilsvarende saneringsprosjekt i Belgia. Mengden Fuller’s Earth var i det prosjektet betydelig større enn på Valløy, ca 20.000 m3. Det er kun registrert < 1 m3sigevann fra deponiet i løpet av 4 år etter deponering. DECs konklusjon er at oppfølgingen av deponiet demonstrerer langtidsstabiliteten av avfallet i deponiet.

(5)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 5 av 10 4.2.3 Lukt

Fuller’s Earth avgir lite lukt under oppgraving og håndtering. Evt. lukt avtar svært raskt etter at materialet er lagt i ro.

Etter gjennomført stabilisering lukter det ikke av avfallet. Svovelinnholdet i avfallet bidrar ikke til generering av lukt, da høy pH hindrer dannelsen av potensielle luktstoffer som H2S og andre svovelholdige

komponenter.

4.3 Mengde

Antatt mengde Fuller’s Earth fra Valløy er anslått i tiltaksplanen til ca. 5.000 m3. Egenvekten på materialet er ikke målt. Beregningsmessig kan det legges til grunn en egenvekt på ca 2,0 tonn/m3for faste m3, basert på at materialet består av en finkornet leire med et høyt innhold av oljerelaterte produkter i porene, og at materialet har ligget i grunnen overdekket med tunge masser i lang tid og derfor trolig er godt konsolidert.

Det anslåtte volumet på 5.000 m3tilsvarer da 10.000 tonn oppgravd Fuller’s Earth.

Mengdeanslaget her er basert på en vurdering av et stort datagrunnlag fremskaffet av Esso Norge, men mengdeanslag er alltid usikre i denne typen saneringsprosjekter. Den behandlings- og

sluttdisponeringsløsningen som beskrives her er imidlertid robust, og vil enkelt kunne takle endringer i mengden. Det vises til senere avsnitt med beskrivelse av deponiløsningen.

5 Regelverk og rammebetingelser

5.1 Avfallsforskriftens kap. 9 Deponering av avfall

Det vil i denne saken ikke foregå behandling av farlig avfall på Tønsberg fyllplass. Avfallet vil leveres til anlegget ferdig stabilisert, for tipping direkte i egen, spesielt tilrettelagt deponicelle. Det søkes derfor ikke om behandling av masser karakterisert som farlig avfall. Dersom man skulle søkt om dette, måtte søknaden vært sendt til Miljødirektoratet, med referanse til avfallsforskriftens kap. 11 om farlig avfall.

Søknaden gjelder utelukkende deponering av stabilt, ikke reaktivt farlig avfall i hht kriteriene i

avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II, avsnitt 2.3. Dette er innenfor Fylkesmannens myndighetsområde.

Søknaden er derfor sendt til Fylkesmannen, med referanse til avfallsforskriftens kap. 9 om deponering av avfall.

Avfallsforskriftens kap. 9 åpner for deponering av stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall på deponi for ordinært avfall, under gitte forutsetninger. For å kunne deponeres sammen med ordinært avfall på deponi for ordinært avfall, må det farlige avfallet tilfredsstille kriteriene i vedlegg II, kap 2.3.

Kriteriene gjelder utlekkingspotensial for en rekke stoffer, herunder løst organisk karbon (DOC) på maksimalt 800 mg/kg (L/S = 10).

I tillegg er det angitt at pH skal være > 6 samt TOC maksimalt 5 % dersom farlig avfall og ordinært avfall skal deponeres sammen i samme celle.

Dersom kravet på 5 % TOC ikke oppnås, kan forurensningsmyndigheten tillate en høyere grenseverdi, forutsatt at grenseverdien på 800 mg/kg overholdes for DOC ved L/S 10 l/kg. Testen skal gjennomføres enten ved materialets egen pH eller ved en pH på mellom 7,5 og 8,0.

(6)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 6 av 10 5.2 Tillatelse for Tønsberg fyllplass

Gjeldende tillatelse for Tønsberg fyllplass er basert på avfallsforskriftens kap. 9 med vedlegg. Det er imidlertid satt opp noen begrensninger i forhold til det som avfallsforskriften beskriver. En av disse

begrensningene er at når det gjelder forurenset jord, så er mottak og deponering begrenset til masser med forurensningsgrad t.o.m. tilstandsklasse 5, dvs. masser som ikke er karakterisert som farlig avfall.

Basert på dette finner Lindum det nødvendig å søke spesielt om å motta og deponere stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy.

Parallelt med denne søknaden så søkes det nå også om ny tillatelse for Tønsberg fyllplass. I den nye søknaden er det søkt om en mengdebegrenset mulighet til også å kunne deponere forurenset jord som er karakterisert som farlig avfall, under forutsetning av at kriteriene vedr. stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall i avfallsforskriften tilfredsstilles.

Lindum har valgt å formulere denne søknaden vedr. Fuller’s Earth fra Valløy som en separat søknad, da det vil kunne gi Fylkesmannen en mulighet til å behandle og konkludere de to søknadene separat, om ønskelig.

5.3 Regelverkets anvendelse i saken

Det vises til kravet om maksimalt 5 % TOC i avfallet ved deponering omtalt i kap. 5.1. Kravet til maksimalt TOC-innhold er satt for å forebygge biologisk aktivitet i deponerte masser. For de fleste typer avfall er den dirkete koblingen mellom TOC og innhold av biologisk nedbrytbare komponenter korrekt. Biologisk aktivitet vil kunne endre de kjemiske forholdene i deponerte masser, og vil kunne redusere stabiliteten over tid, og dermed øke risikoen for uønsket utlekking, gassproduksjon m.v.

Det er imidlertid noen typer avfall der TOC-innhold over 5 % ikke er koblet til ustabile og biologisk

nedbrytbare komponenter, men stabile og ikke-nedbrytbare organiske komponenter. Stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy er et slikt avfall.

Det er ikke sannsynlig at kravet til maks 5 % TOC i avfallet vil oppnås for Fuller’s Earth fra Valløy, ref.

avfallskarakteriseringen i kap 4.2. TOC-innholdet i det aktuelle avfallet er imidlertid stabilt og ikke biologisk nedbrytbart. På den bakgrunn vil bestemmelsen om at man i stedet kan se på kriteriet for utlekking av DOC

< 800 mg/kg komme til anvendelse.

Det er også viktig å merke seg at TOC-kravet på 5 % gjelder for samdeponering av ordinært og farlig avfall i samme deponicelle. Det aktuelle avfallet vil deponeres i en separat celle innenfor det ordinære deponiet, men slik at kontakt mellom dette avfallet og ordinært avfall fullstendig unngås, ref. beskrivelse av

deponiløsningen i kap. 7.

(7)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 7 av 10

6 Behandling av avfallet

På tross av det relativt høye oljeinnholdet i Fuller’s Earth så er avfallet likevel ikke særlig godt egnet til forbrenning pga for lav brennverdi og høy askerest (80 %). Dette skyldes høyt leirinnhold pga at materialet i utgangspunktet er et leirmineral som er mer eller mindre mettet med oljeprodukter og urenheter fra

oljeproduksjonen.

6.1 Forbehandling

Oppgravd Fuller’s Earth vil bli forbehandlet ved stabilisering innenfor tiltaksområdet på Valløy.

Stabilisering skjer ved maskinell innblanding av ett eller flere egnede stabiliserende materialer, etter at materialet er gravd opp fra grunnen.

Aktuelle stabiliseringsmidler er typisk kalkholdige materialer som brent kalk /lesket kalk, eller

adsorpsjonsmidler som jernholdige materialer eller aktivt kull. Den konkrete stabiliseringsresepten blir optimalisert for det aktuelle avfallet, og er ikke offentlig tilgjengelig.

Kriteriet for stabiliseringen er at ferdig stabilisert produkt tilfredsstiller kriteriene i avfallsforskriftens vedlegg II som tidligere er omtalt. Produksjonsprosessen vil kvalitetssikres ved at det tas ut prøver av ferdig prosessert avfall for analyse før videre disponering.

Det vil være samarbeidskonstellasjonen Veidekke/DEC som er ansvarlig for forbehandlingen og kvalitetssikringen av denne på Valløy, samt dokumentere at stabilisert avfall tilfredsstiller de relevante kriteriene for deponering.

6.2 Mottak og håndtering

Lindum vil være mottaker av det stabiliserte avfallet, og overta ansvaret for avfallet når det er levert inne på deponiområdet på Rygg. Avfallet vil tippes på tilrettelagt område enten direkte i deponicella, eller ved at Lindum legger avfallet ned i deponicella med gravemaskin direkte etter tipping. Avfallet vil komprimeres med gravemaskin under deponering for å redusere permeabiliteten og faren for framtidige setninger.

6.3 Deponering

Deponering vil skje i en egen spesielt tilpasset celle innenfor ordinært deponi på Tønsberg fyllplass.

Deponicella vil i utgangspunktet dedikeres til dette avfallet. Det er imidlertid usikkerhet vedr. mengden.

Dersom deponicella ikke blir fullt utnyttet med dette avfallet, kan det være aktuelt å deponere annen forurenset masse i samme celle, for å få avsluttet og tildekt deponicella på korrekt måte. Det vil imidlertid ikke under noen omstendighet deponeres annet avfall med TOC-innhold > 5 % i samme celle. Teknisk beskrivelse av deponiløsningen er gitt i kap. 7.

6.4 Kvalitetssikring

På samme måte som ved alle andre avfallsleveranser er Lindum ansvarlig for å påse at avfallets egenskaper tilfredsstiller kriteriene for mottak og deponering og for at det foreligger representative prøver foreligger før levering.

Lindum vil ha et tett samarbeid med utførende entreprenør Veidekke/DEC vedr prøvetaking, analyser og kvalitetssikring av stabiliseringsprosessen og dokumentasjon av sluttproduktet før levering til Lindum.

Oppdragsgiver Esso Norge vil også ha svært høyt fokus på kvalitetssikring og HMS og stille stenge krav til de utførende på tiltaksområdet, både når det gjelder planlegging, gjennomføring og dokumentasjon.

(8)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 8 av 10

7 Teknisk beskrivelse av deponiløsningen

Som beskrevet vil det etableres en egen separat deponicelle innenfor eksisterende deponi på Tønsberg fyllplass. Det innebærer at den bunntettingen som er beskrevet nedenfor kommer i tillegg tileksisterende dobbel bunntetting under deponiet.

Overordnet målsetning er å hindre kontakt mellom stabilisert Fuller’s Earth og andre masser i deponiet, å hindre inntrengning av vann i avfallet, samt å sikre at evt. vann som likevel dannes, samles opp separat for egen kvalitetssikring før påslipp på sigevannsanlegget.

For å oppnå dette vil følgende designkriterier legges til grunn for deponicella:

1. Cella skal ha egen bunntetting i form av kombinert HDPE/bentonitt membran.

2. Bunnen i cella legges med fall mot senter for å sikre ett dreneringspunkt for sigevann fra cella.

3. Drenslag på 0,2 m leges ut med masseseparasjonssperre over.

4. Dreneringsrør Ø110 mm legges i bunnen av cella.

5. Sigevannsrøret fra cella føres til egen kum med mulighet for uttak av vannprøver. Det monteres kran på røret slik av vannstrømmen kan stoppes manuelt.

6. Fra kummen føres sigevannet til ordinært sigevannsanlegg på Tønsberg fyllplass.

7. Ved avslutning av deponicella skal toppen arronderes med drenerende masse lagt opp med fall ut til sidene og dekkes med membran for å hindre innlekking av vann i cella etter avslutning.

8. Under toppmembran skal det legges inn drensrør (med slisseåpningene ned) for å kunne fange opp evt. gass.

De beskrevne designkriteriene vil sikre at de overordnede målsetningene oppnås. I tillegg gir denne designen mulighet til å gjennomføre egen overvåkning av sigevannet fra denne cella, samt å etablere en egen rensing av dette vannet dersom overvåkningen avdekker uakseptabel forurensning i vannet.

Dette er tilsvarende designkriterier som det nevnte deponiet i Belgia er bygget etter, ref. vedlegg 1. Det er imidlertid verd å merke seg at deponiet i Belgia er bygget på ”jomfruelig mark” og derfor er lagt opp med dobbel bunntetting, mens deponicella på Tønsberg fyllplass vil bygges innenfor et ordinært deponi med etablert dobbel bunntetting. I tillegg kommer en kombinasjonsmembran som skal sikre separat

sigevannsoppsamling.

8 Framdrift/tidsplan

Planlagt oppstart av saneringsprosjektet på Valløy er i siste halvdel av 2014. Esso Norge er i ferd med å utarbeide grunnlag for en tilbudskonkurranse der prekvalifiserte entreprenører gis anledning til å gi tilbud på saneringsoppdraget. Frist for å gi inn tilbud forventes å bli i løpet av våren 2014. Det er ønskelig å få en avklaring på denne søknaden før tilbudet skal leveres inn til Esso Norge.

Det antas at selve saneringsprosjektet vil pågå i 4-5 år. Tidspunkt for utgraving, forbehandling og levering av stabilisert Fuller’s Earth er foreløpig ikke tidfestet. Detaljert framdriftsplan for saneringsprosjektet vil trolig utarbeides av utførende entreprenør og Esso Norge i fellesskap. Lindum som mottaker av avfall vil i stor grad måtte tilpasse seg til den framdriftsplanen som saneringsprosjektet velger.

Lindum vil holde Fylkesmannen orientert om fremdriften i prosjektet.

(9)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 9 av 10

9 Risikovurdering

Alle tiltak som er beskrevet i dette notatet vedr stabilisering av avfallet og etablering av deponiløsning gjøres for å redusere risikoen knyttet til deponering av det aktuelle avfallet. I tabell 2 nedenfor er det gitt en

oppsummering av potensielle uønskede situasjoner, risikoreduserende tiltak og resterende risiko etter gjennomført tiltak.

Tabell 2. Oversikt over uønskede hendelser, risikoreduserende tiltak og gjenværende risiko.

Uønsket situasjon Risikoreduserende tiltak og effekt Risiko etter tiltak Lukt genereres ved

mottak og deponering

Forbehandling/stabilisering er gjort on-site på Valløy. Avfall som mottas er stabilt og lukter ikke.

LAV Biologisk aktivitet og

nedbrytning i avfallet

De organiske komponentene i Fuller’s Earth er i utgangspunktet svært lite nedbrytbare. I tillegg vil stabiliseringsprosessen gjøre avfallet ytterligere stabilt.

LAV

Langtidsstabilitet i deponiet, fysisk, kjemisk og biologisk

Stabiliseringen av avfallet danner en uorganisk struktur som sikrer god adsorpsjonskapasitet for organiske komponentene i avfallet. Fysisk og kjemisk stabilitet øker over tid pga

herdeprosessen, og vedlikeholdes i et langtidsperspektiv.

Potensialet for biologiske nedbrytning er tilnærmet null som følge av avfallets svært lave nedbrytbarhet kombinert med fravær av vann pga god deponidesign.

LAV

Gassdannelse Det vil ikke produseres gass i deponiet pga avfallets kjemiske og biologiske stabilitet. Som ekstra sikkerhet legges det opp til mulighet for prøvetaking og oppsamling av gass fra toppen av deponicella.

LAV

Sigevannsproduksjon Som følge av bruk av membran både i bunn og topp av deponicella vil sannsynligheten for vanninntrengning i deponicella være svært lav. Avfallets høye stabilitet hindrer biologisk aktivitet og dannelse av vann i avfallet.

LAV

Uønsket tilførsel av forurensning til sigevannsanlegget

Det vil genereres svært lite sigevann fra deponicella. Før tildekking er ferdig vil det imidlertid komme noe vann som følge av nedbør som faller innenfor deponicella. Vannet vil som beskrevet samles opp separat og prøvetas.

Det vil være mulig å stenge sigevannstilførselen til det øvrige sigevannsanlegget dersom det skulle forekomme uakseptabel forurensning i sigevannet fra deponicella.

Det vil være mulig å koble til et separat rensetrinn for dette vannet før påslipp på det ordinære sigevannsanlegget. Dette kan f.eks. være et aktivt kull filter. Aktivt kull vil trolig fjerne relevante uønskede organiske komponenter fra vannet. Et slikt anlegg vil kunne anskaffes i løpet av kort tid (dager), og i mellomtiden kan vannstrømmen stanses som tidligere beskrevet.

LAV

Uønsket utslipp av forurensning fra sigevannsanlegget til renseanlegg

Med tiltakene beskrevet ovenfor så anses denne risikoen for svært lav.

LAV

Mottak av for dårlig stabilisert avfall

Tiltakshaver Esso Norge og utførende entreprenør vil ha rutiner for kvalitetssikring av prosessen og produktet før levering til Lindum. Lindum vil ha anledning til å stille krav til disse kvalitetssikringsrutinene dersom de ikke tilfredsstiller Lindums krav for dokumentasjon av avfall som skal mottas.

LAV

(10)

Søknad om mottak og deponering av stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy

Side 10 av 10

10 Konklusjon

Lindum mener at stabilisert Fuller’s Earth fra Valløy kan mottas på Tønsberg fyllplass på Rygg innenfor kravene som er stilt i avfallsforskriftens kap. 9, vedlegg II, avsnitt 2.3 for stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall som skal deponeres på deponi for ordinært avfall.

Miljørisikoen vil være lav og akseptabel ved at de tiltakene som er beskrevet i dette notatet gjennomføres.

VEDLEGG

Vedlegg 1 DEC Environmental Contractor – Landfill disposal of stabilized Fuller’s Earth Vedlegg 2 Analysebevis for Fuller’s Earth (ubehandlet)

(11)
(12)
(13)
(14)
(15)
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)

x x x x

x x

x x

(24)
(25)

x x x

x x

(26)

x

x

x

(27)
(28)
(29)
(30)
(31)
(32)
(33)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER