Kommunestruktur i Trøndelag i en ny tid
Formannskapene i Sør-Trøndelag Trondheim 21.januar 2016 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse
Tema
1. Tolkning av status for kommunereformen
2. Inntrykk av rammer og pågående prosesser 3. Tolkning av reformbehov
4. Forvaltningsprognose for Det Nye Trøndelag
5. Nytt kommunekonsept
Statusrapporter i sommer
• Noen har gitt opp
• Noen vil stå stille
• Noen er helt ville
• Noen kjemper i det stille
1.Kålsenariet: Koker bort
2.Krusningssenariet: Liten vits
3.Dominosenariet: Tar lang tid
Inntrykk
• Mange kalde, eksterne utredninger
• Få bryr seg om faglige kriterier og anbefalinger
• Flere selvgode passive kommuner
• Noen protestkommuner
• Eksempler på ville sjablongkommuner
• Lite debatt om nye oppgaver, mulighetene for bredere og dypere lokaldemokrati, nye roller, saftige satsinger, regional påvirkningskraft, kommunesystemet
• O-alternativet mest realistisk
• Slow start i byene
For lite motivasjon?
• Alltid vært slik: Nye oppgaver og nye roller begrunner nye strukturer
• Kommunen framstilles som en restfunksjon og velferdsstatens
søplebøtte: .. Tannhelse, litt mer ansvar for rehabilitering
..psykiatri..hjelpemidler…vigsler.. sivile politioppgaver.. div rask fra NAV
• Fylkeskommunen skal videreutvikles som et regionalt folkevalgt nivå .. tilføres flere oppgaver …. og ha hovedansvar for
samfunnsutvikling!
Tvil om hovedsaken?
• Kommunen
• Interkommunen
• Regionrådene
• Fylkeskommunen
• Lokal og regional statsforvaltning
• Direktoratene
• Regjeringen og Stortinget
Hva er hovedsporet?
• V 2014: St.meld. om kommunereform (kommunene først!)
• H 2014: Oppstart av lokale strukturprosesser ut fra dagens oppgaver H2014
• V 2015: St.meld. om nye oppgaver til kommunene
• V 2015: Initiativ til naboprat mellom fylkeskommunene
• H 2015: Oppstart av strukturutredning for fylkesmannen
• V 2016: Nytt inntektssystem
• V 2016: St.meld. om fylkeskommunens framtid
• V 2016: Kommunene sluttfører lokale prosesser
• H 2016: FM oppsummerer fylkesvis
• H 2016: St.meld. om bærekraftige byer og sterke distrikter
• H 2016: Høring av strukturutredning for fylkesmannen
• V 2017: Nasjonal avklaring av kommunestrukturen
• Fusjon av kommuner fra 1.1.2018 eller 1.1.2020
Likevel temposkifte
• Fristen for fase 1 nærmer seg
• Respekt for Stortinget, trykk fra KMD og Fylkesmannen
• Flere krevende oppgaver
• Nytt inntektssystem
• Flere sier ja til sammenslutning
• Overraskende positiv opinion
• Gulerøttene går ut på dato
• Fase 2 kommer uansett
Status pr 20.januar 2016
• 49 har avsluttet, vil ikke (11%)
• 244 utreder (57%)
• 124 forhandler (29%)
• 8 søkt om sammenslutning (2%)
• 3 vedtatt fusjonert (1%)
Sandefjord+Stokke+Andebu=Sandefjord Larvik+Lardal=Larvik
Holmestrand+Hof=Holmestrand Nøtterøy+Tjøme= Færder
Rissa + Leksvik = Indre Fosen
Kilde: Kommunal Rapport/NIVI
De nye intensjonsavtalene
• Nye Sandefjord: Tung by-land mobilisering, næringsdrevet, omfattende grenseregulering, politisk prosess, nytt språk, ny organisering og ny politikk
• Larvik-Lardal, Holmestrand-Hof: Trygg
inkorporering, velferds- og utviklingsgaranti
• Nøtterøy-Tjøme: Motvektskommune
• Rissa-Leksvik: Trygg fordeling og felles mobilisering, på tvers av fylkesgrense, arbeidsdelingsmodell
Tønsbergregionen (70.000)
Tønsberg 41550 Nøtterøy 21403
Tjøme 4927
Sum 1.1.2014 67880
Tjøme Nøtterøy Tønsberg
Stokke
Nøtterøy har 40% utpendling til Tønsberg Tjøme har 25% utpendling til Tønsberg Stokke 29%, Re 22%, Horten 16%
Bør Nøtterøy og Tjøme få nei på søknaden?!
Byene våkner!
• Intensjonsavtale for 5k i Kristiansand
– ny nærmiljødemokratimodell (8 bydeler)
• Fjordby i Drammen?
• Steinkjer, Stjørdal og Røros i siget?
• Nye planer i Verdal og Levanger?
• Orkanger inviterer til byvandring?
• Og Kolvereid kan skyte fart?
• Men hva skjer i Trondheim?
Er Trondheim motor i kommunereformen?
Kritisk inndeling i 13 byregioner
1. Oslo/Akershus
2. Stavanger/Sandnes 3. Drammen
4. Skien/Porsgrunn
5. Fredrikstad/Sarpsborg 6. Moss
7. Hamar
8. Tønsberg 9. Haugesund 10. Ålesund
11. Bergen
12. Trondheim 13. Kristiansand Med tettstedsoppsplitting Regiontranghet
Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Oslo tettsted (925.000)
Bærum
Asker
Oslo Skedsmo
Lørenskog
Rælingen
Nesodden
Oppegård
Ski
Enebakk Nittedal
Stavangerregionen (260.000)
Sola
Stavanger Randaberg
Sandnes
Gjesdal Rennesøy
Kvitsøy
Finnøy
Utpendling til
Stav/Sand Folketall Stavanger 10% (San) 130754 Sandnes 30% (Stv) 71900
Sola 49 % 25083
Randaberg 52 % 10416
Rennesøy 41 % 4755
Gjesdal 40 % 11317
Finnøy 15 % 3058
Kvitsøy 35 % 531
257814 Sum 1.1.2014
Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Bergensregionen (370.000)
Utpendling til Bergen
Askøy 46 %
Os 39 %
Fjell 39 %
Osterøy 34 %
Sund 26 %
Øygarden 27 %
Vaksdal 28 %
Samnanger 40 %
Bergen 271949
Askøy 27346
Os 18678
Fjell 23852
Osterøy 7786
Sund 6635
Øygarden 4704 Vaksdal 4140 Samnanger 2436 Sum 1.1.2014 367526
Bergen Fjell
Askøy Øygarden
Osterøy
Samnanger Vaksdal
Sund
Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Trondheimsområdet (220.000)
Trondheim 182035
Melhus 15844
Malvik 13371
Klæbu 5970
Sum 1.1.2014 217220
Trondheim Malvik
Klæbu Melhus
Skaun
58%
64%
48%
49%
Sør-Trøndelag
Nr Kommune
Folketall 1.1.2015 1 1601 Trondheim 184960
2 1653 Melhus 15916
3 1663 Malvik 13498
4 1638 Orkdal 11722
5 1657 Skaun 7668
6 1634 Oppdal 6852
7 1624 Rissa 6676
8 1648 Midtre Gauldal 6336
9 1662 Klæbu 5995
10 1640 Røros 5593
11 1621 Ørland 5183
12 1627 Bjugn 4715
13 1620 Frøya 4634
14 1617 Hitra 4569
15 1612 Hemne 4254
16 1664 Selbu 4078
17 1636 Meldal 3967
18 1630 Åfjord 3248
19 1635 Rennebu 2567
20 1644 Holtålen 2014
21 1622 Agdenes 1770
22 1633 Osen 1010
23 1613 Snillfjord 982
24 1632 Roan 977
25 1665 Tydal 863
Hele fylket 310047
Nord-Trøndelag
Nr Kommune
Folketall 1.1.2015 1 1714 Stjørdal 22957 2 1702 Steinkjer 21650 3 1719 Levanger 19474 4 1721 Verdal 14809 5 1703 Namsos 13026 6 1756 Inderøy 6770
7 1751 Nærøy 5081
8 1750 Vikna 4363
9 1744 Overhalla 3751 10 1718 Leksvik 3506 11 1717 Frosta 2624 12 1711 Meråker 2558 13 1724 Verran 2547
14 1742 Grong 2489
15 1736 Snåsa 2153
16 1725 Namdalseid 1644 17 1738 Lierne 1394 18 1743 Høylandet 1252 19 1749 Flatanger 1119 20 1740 Namsskogan 892
21 1748 Fosnes 630
22 1755 Leka 574
23 1739 Røyrvik 475 Hele fylket 135738
Bryter med kommunereformens mål og kriterier
• Altfor lite kompetanse og kapasitet på
lovpålagte oppgavefelt – voksende sårbarhet
• Mange «frivillige» småkommuner
• Sterkt fragmentering i Trondheimsområdet
• Korte avstander og stor rådhustetthet flere steder i fylket
• Lokal konkurranse og for lite samvirke i delregionene
• Noen parteringskandidater og vippekommuner
Kilde: KS 2016
2012 prognose
• Regionkommuner som grunnmodell: Utvidet
oppgaveansvar, solid befolkningsgrunnlag, BA-områder, kompetente, bærekraftige, mer egenregi, bedre regional og nasjonal balanse
• Noen spesialkommuner: Storbymodell i
Trondheimsområdet, arbeidsdelingsmodell i
Værnesregionen, flersenterkommune på Innherred og Fosen, lokalstyremodell for Leka, kanskje Osen
• Fleksible felleskommuner: Formell sammenkopling av regionkommunene og fylkeskommune i byregioner og landskap/distrikt, smal regionmodell, forankring i
landkommunene
• Harmonisering i regional stat: Ett fylke, èn fylkesmann, standardinndeling for beredskapsetater og
kommuneorienterte statsetater, Statens park i Trondheim
Dagens trend?
• Få eller ingen skikkelige regionkommuner
• Ingen ny storbymodell i Trondheim
• Ingen spesialkommuner
• Ingen spennende forsøk med nye kommunemodeller
• Kopiering og inkorporering
• Ingen kommunalt styrte felleskommuner
I stedet?
• Hovedtrekkene i dagens kommunestruktur videreføres
• Økt interkommunalt samarbeid
• Bred regionmodell for hele Trøndelag forankret i Trondheim
• Nasjonalt forvaltningsforsøk med sterkere fylkeskommune
• Utlokalisert fylkesmann
Det aller værste
• Generell faglig utarming av den kommunale 1.linjen
• Voksende ulikhet i tjenester og kommunal avmakt, særlig i periferien
• Ideen om generalistkommuner og sterke velferdskommuner faller
• Reformpolitisk avsporing:
– Større og sterkere fylkeskommune
– Debatt om statlig overtakelse helse, sosial og skole – Flere og større direktorat
– Bygging av Trøndelag ovenfra og ned – Enda mer baktung forvaltningsutvikling
Tre typer «fylkeskommuner»
1. Den sideordnede (parallellforvaltning)
2. Den overordnede (overkommunen)
3. Den integrerte
(vertikalt fusjonerte)
Min holdning
• Sterkere kommuner og sterkere
fylkeskommune er ikke mulig på samme tid
• Kommuner må ta ansvar for egen utvikling og staten må rydde i eget reir
• Region Trøndelag er et svært sentralistisk svar på de viktigste utfordringene for
innbyggere og næringsliv
– Ytterligere kompleksitet i forvaltningen, særlig i
Trondheimsområdet, fare for overkommune, manglende demokratisk forankring, utfordrer Norge som enhetsstat
Hva skjer hvis lite eller ingenting skjer?
• Stortinget må ta ansvar for et balansert
kommunesystem – tradisjon for lynreformer og tvang i langdryge sakskompleks
• Enten kontant dansk rammeløsning eller ørkesløs finsk/svensk omvei
• Uansett sterkere økonomisk pisk
• Kan bli økt differensiering
• Modellkommuner og forsøk
• Kommisjoner i selektive løp
Fortsatt tid til å bygge ny kommune!
Nytt kommunekonsept
Lokaldemokrati
Samfunnsutvikling Tjeneste-
produksjon
Myndig- het
Og nytt verdigrunnlag
1. Likeverdighet, ingen går inn i en annen eller blir overtatt
2. Stedsidentitet videreføres og grunnleggende offentlige institusjoner opprettholdes
3. Sammen om utvikling av ny kommune, bedre tjenester, positiv samfunnsutvikling, sterkere og viktigere lokaldemokrati, økt handlingsrom, større påvirkningskraft
4. Regional solidaritet, ingen blir stående alene 5. Forsvarlig og rettferdig omstilling, kontinuitet i
tjenesteleveranser, medvirkning og trygghet for de
ansatte, aktiv innbyggerdialog, åpenhet ifht. media og nabokommuner
6. Utvidet lokalt selvstyre gjennom utvidet ansvar, sterkere kommunestyre og nytt lokalstyrekonsept
