RETNINGSLINJER FOR SMERTELINDRING

2009

RETNINGSLINJER FOR SMERTELINDRING

Forsidefoto: Colourbox

Forsidefoto: Colourbox

Innholdsfortegnelse

Forord

5

Innledning

6

Utredning

7

Behandling – generelt

7

Medikamenter til smertebehandling

8

Invasiv smertebehandling

13

Akutt smerte

14

Analgetika til gravide og ammende

15

Smerte ved inflammatorisk revmatisk sykdom og artrose

20

Andre kroniske muskel- og skjelettsmerter

20

Smerter ved langtkommet uhelbredelig sykdom

25

Nevropatisk smerte

27

Søvn og smerte

29

Barn og smerte

30

Smerte hos eldre

32

Smerte hos rusmiddelmisbrukere

33

Organisering av smertebehandling

34

Kompetanse

36

Litteratur/Referanser

40

1. Forord

Arbeidsgruppen som ble nedsatt:

• Rae Frances Bell, leder av gruppen, Norsk anestesiologisk forening

• Trine Bjørner, Norsk forening for allmennmedisin

• Karin Øien Forseth, Norsk revmatologisk forening

• Thore Henrichsen, Norsk barnelegeforening

• Ellen Jørum, Norsk nevrologisk forening

• Jens Munch-Ellingsen, Norsk nevrokirurgisk forening

• Jan Henrik Rosland, Norsk forening for palliativ medisin

• Peer H Staff, Norsk forening for fysikalsk medisin

• Bjarte Stubhaug, Norsk psykiatrisk forening

• Rune Svensen, Norsk kirurgisk forenin Jannicke Mellin-Olsen, sekretær for gruppen I tillegg har følgende bidratt vesentlig:

• Harald Breivik, Professor i anestesiologi, UiO, leder Norsk Smerteforening

• Unni Kirste, Norsk gynekologisk forening (Fødselsanalgesi), seksjonsoverlege Haukeland Universitetssykehus

• Gunnvald Kvarstein, seksjonsoverlege Rikshospitalet (Invasiv smerte)

• Hedvig Nordeng, førsteammanuensis Farmasøytisk institutt, UiO & Divisjon Psykisk helse, Folkehelsa (Analgetika til gravide og ammende)

• Helge Waal, professor i psykiatri, UiO (Smerte hos rusmiddelmisbrukere)

Endelig mandat for arbeidet ble vedtatt av sentral- styret 18.01.07:

Sentralstyret hadde mottatt forslag om å opprette en arbeids- gruppe for revisjon av Legeforeningens Retningslinjer for smertebehandling i Norge Retningslinjene ble vedtatt i sentralstyret 28 10 2003, og i forordet foreslo den daværende arbeidsgruppen revisjon hvert fjerde år Problemstillingen berører dessuten legers forskrivningspraksis av vanedannende medikamenter Sekretariatet foreslo derfor at det den reviderte utgaven også skulle omfatte retningslinjer for forskrivning av vanedannende medikamenter

Vedtak:

Sentralstyret oppnevner en arbeidsgruppe med representanter for foreningsleddene som var representert i arbeidsgruppen som laget Retningslinjer for smertebehandling i Norge, for revisjon av disse Arbeidsgruppen gis følgende mandat:

• Revidere Retningslinjer for smertebehandling i Norge og tillegge dokumentet egne avsnitt om revmatologiske, inkludert degenerative lidelser og kirurgisk

smertebehandling

• Inkludere i retningslinjene forskrivning av vanedannende medikamenter ved smertebehandling

Arbeidsform:

Gruppen har hatt fem fysiske møter i tillegg til e-postkontakt Den har hentet inn ekstra innspill fra andre eksperter Det har ikke vært vanskelig å bli enige om formuleringene

Retningslinjene er ikke ment å beskrive situasjonen i dag, men å definere det Legeforeningen mener bør være tilbudet til smertepasientene for at de skal få riktig behandling Derfor har dokumentet preg av å være en standard i kapittel 17 og 18, for øvrig som retningslinjer Det er ikke meningen å utarbeide en komplett lærebok, men å peke på viktige forhold som er nyttige å kjenne til for leger og annet helsepersonell, forvaltning og politikere

Der det foreligger evidensnivå 1 (i henhold til ”Bandolier”¹, se også vedlegg 1) for referansene, har vi angitt det Det er ikke utarbeidet eget avsnitt med tittel ”kirurgisk smertebehandling”, men temaet er dekket under kapitler som omhandler invasiv smertebehandling, postoperativ smertebehandling, nakke- og ryggsmerter og smerte i palliativ medisin

Revisjon:

Retningslinjene skal revideres hvert fjerde år

2. Innledning

Definisjon

”Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsødeleggelse Smerte er alltid subjektiv ” (International Association for the Study of Pain – IASP )²

Smerte er et biopsykososiokulturelt fenomen Smertens intensitet står ikke i direkte forhold til patologien som ligger bak³ Smerte må utredes grundig medisinsk I tillegg må man kartlegge psykososiale og kulturelle faktorer som kan forsterke smerteopplevelsen eller bidra til at en smertetilstand blir kronisk

Hensikten med retningslinjer

Målet for smertebehandling er å lindre smerten og bedre pasientens livskvalitet Gode retningslinjer skal sikre pasienten adekvat diagnostikk og behandling, uavhengig av geografi og ressursfaktorer

Omfang av smerteproblem

Smerter er den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker helsevesenet ^45678910 Nesten 50 % av voksne personer som oppsøker lege, gjør det pga smerter Hele 40 % har hatt smerter i mer enn tre måneder, og 85 % av dem har muskel/

skjelettsmerter

• Ca 20 % av den voksne befolkningen i Europa, inkl de nordiske landene, har smerte som har vart mer enn 6 måneder, og har ført til⁹¹⁰:

» Betydelig lidelse

» Redusert arbeidsevne

» Dårligere sosiale funksjoner

» Dårligere livskvalitet

• Ca 10 % har behov for intensivert og spesialisert behandling

• Ca 25 % av kreftpasienter har invalidiserende smerter

• Opptil 90 % av kreftpasientene har smerteplager i terminalstadiet

• Flere alvorlige smertetilstander er under- eller feildiagnostiserte

• En rekke smerter, f eks nevropatisk smerte, krever særskilt behandling, og må identifiseres

Samfunnsøkonomi og ressurser

I 2007 brukte den norske staten 51,7 milliarder kroner i uføretrygd, mens 28 milliarder kroner ble utbetalt i sykepenger (Kilde: Trygdemedisinsk institutt, personlig meddelelse 14 2 2008)

I Sverige ble det gjort en 12 års oppfølging som viste statistisk signifikant økt risiko for død blant de som i initialt hadde rapportert kroniske smerter¹¹ Den beskrevne økte mortalitet var spesielt relatert til cancer Røyking, livsstilsfaktorer og generelt stress er diskutert som mulige forklaringer¹² Det er sprikende funn, og det gjenstår å se hva eventuelt nye oppfølgingsundersøkelser vil vise

Kroniske smerter medfører dårligere livskvalitet og kan være invalidiserende Pasienter med problematisk smerte er fortsatt lavt prioritert i det norske helsevesenet, til tross for at de er storforbrukere av helsetjenester

Ikke godt nok behandlet smerte betyr store kostnader for samfunnet I en doktorgrads-avhandling fra København er det godt dokumentert at samfunnsøkonomisk er det svært

”lønnsomt” å behandle kroniske smertepasienter i en tverrfaglig smerteklinikk¹³¹⁴

I dag varierer smertepoliklinikk-tilbudet regionalt i Norge Fortsatt er det ikke tverrfaglig smerteklinikk ved alle norske universitetssykehus Man må sette inn tiltak for å tilby en lett tilgjengelig spesialisthelsetjeneste med lav terskel for kontakt Dette bør skje bl a ved utvidet tilbud om undervisning og rådgivning fra smerteklinikkene For øvrig trenger pasienter med langvarige, sammensatte smertetilstander et (langvarig) lokalt behandlingstilbud Tiltak for å etablere tverrfaglig samarbeid i førstelinjetjenesten er verdifulle Undervisning og hospitering er to slike virkemidler Det er en forutsetning at sykehusene oppgraderer virksomheten for å gi et godt tilbud til pasientene

3. Utredning

Pasienten må utredes grundig for at man skal forstå hele bildet av smerteopplevelsen (et sammensatt biopsykososiokulturelt fenomen) og behandle smertene riktig Primært skjer dette ved en grundig klinisk undersøkelse av allmennlege eller egnet spesialist For kroniske smertetilstander er det også viktig å kartlegge tilleggsfaktorer som kan forsterke/ opprett- holde smertetilstanden, herunder kosthold, søvn og fysisk aktivitet I tillegg kartlegges psykososiale faktorer som nevnt under Smertevurderingsskjemaet fra Norsk smerteforening (NOSFmiss) kan lastes ned fra www norsksmerteforening no Generelt om klassifisering av smerter

• Nosiseptiv smerte oppstår ved at smertereseptorer (nosiseptorer) aktiveres i forbindelse med vevsskade Nosiseptorer finnes i de aller fleste vev, f eks hud, muskulatur, viscera Unntaket er hjernevev Utredning av nosiseptiv smerte skjer hos allmennlegen og ulike spesialister Smerte som går ut fra muskulatur og viscera, kan også refereres til hud og gi sensoriske endringer der

• Nevropatisk smerte (se kap 12)

• Noen smertetilstander er vanskelige å klassifisere

Grenseoppgangen mellom nosiseptiv og nevropatisk smerte kan mange ganger være vanskelig (se kap 10)

• Smerteplager som del av kompleks sykdomsatferd Følgende faktorer bør kartlegges:

» Graden av psykofysiologisk/sentral sensibilisering, bl a etter tidligere psykiske og fysiske traumer, evt som del av annen somatisk sykdom

» Pasientens subjektive sykdomsforståelse, med sikte på å avklare kunnskap og tolkninger om egen sykdom, samt forståelse for egen påvirkning av tilstanden

» I tillegg må psykopatologi evalueres som del av og årsak til smerteplager:

- Psykiatrisk lidelse kan i seg selv gi smerte som symptom, gjerne eneste symptom (ved maskert depresjon), og vil oftest forverre enhver smertetilstand av andre årsaker

- Angst og depresjon kan forsterke smerteopplevelsen - Dramatiserende personlighetstrekk som kan forsterke

subjektiv smerteopplevelse og sekundære symptomer som smerterelatert angst, depresjon og andre somatiske plager

For utredning av spesifikke smertetilstander, se de enkelte kapitlene

4. Behandling – generelt

Pasienter har krav på adekvat vurdering og behandling av smerter, jfr JCAHO-krav¹⁵ Det innebærer:

• Tidlig vurdering og regelmessig revurdering av smerte

• Kausal behandling der det er mulig

• Helsepersonell må ha tilstrekkelig kompetanse innen smerte og smertebehandling

• Pasienter og pårørende skal informeres om mulige

begrensninger og bivirkninger av smertebehandling, og være innforstått med egen rolle i forhold til smertene

• Smerte som symptom fører ofte til at pasienten blir svært engstelig for alvorlig sykdom Derfor er rett smertediagnose behandling i seg selv, i tillegg til at det gir grunnlag for videre behandling

• Smertebehandling skal være multimodal og evidensbasert der det er mulig

• Vurdering og behandling av smerte skal journalføres

• Legen som er ansvarlig for smertebehandlingen, kan delegere oppgaver, f eks drift av smertepumper, til annet helse personell etter adekvat opplæring og oppfølging¹⁶ Oversikt over behandlingsmetoder for voksne (se kapittel 14 for barn)

• Kausal behandling, avhengig av grunnlidelse

• Medikamenter (se kapittel 5)

• Ikke-medikamentelle tiltak:

» Fysioterapi, spesielt funksjonstrening (lære

bevegelsesteknikker), fysisk aktivitet, psykomotorisk fysioterapi, treningslære/kunnskap og trening i varmt bassengvann

» Stimuleringsteknikker, som triggerpunktbehandling, transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) og akupunktur

» Psykoterapeutiske teknikker, spesielt kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming (evidensnivå 1)¹⁷¹⁸

» Avspenning (evidensnivå 1)¹⁸

» Hypnose og selvhypnose¹⁹

» Mestringsgruppe

» Psykiatrisk behandling hvis annen psykopatologi

• Invasive tiltak/blokader (se kapittel 6):

» Nerveblokader

» Radiofrekvensdenervering

» SCS(”spinal cord stimulation” – ryggmargsstimulering)

» Andre nevrokirurgiske behandlingstiltak

Mange av prosedyrene nevnt over er i omfattende bruk uten at det foreligger god vitenskapelig dokumentasjon på effekten Flere av prosedyrene er beheftet med komplikasjoner, og de er til dels kostbare

Særlig når det gjelder kroniske smertetilstander, bør behand- lingen inkludere tiltak som fremmer generell god helse hos pasienten God søvnhygiene, sunt kosthold, regelmessig mosjon og røykeslutt er aktuelle helsefremmende tiltak

5. Medikamenter til smertebehandling

Se Blåreseptforskriften²⁰ om medikamenter til smertebehandling Fra 1 1 2008 kan slike medikamenter skrives på blå resept etter

• sykdomspunkt 46 for kroniske sterke smerter med betydelig redusert livskvalitet og funksjonsevne,

• sykdomspunkt 47 for palliativ behandling i livets sluttfase Nedenunder presenteres grupper av ulike medikamenter som brukes i smertebehandling Hensikten er ikke å gi en detaljert farmakologisk oversikt over alle medikamenter, men å nevne enkelte punkter som leger bør være klar over

Ofte er det gunstig å kombinere analgetika som virker via ulike mekanismer Bivirkningene reduseres Veldokumenterte kombinasjoner er paracetamol eller NSAIDs i kombinasjon med opioider

• Ikke-opioide analgetika

» Paracetamol

» NSAIDs, koksiber

» (Karisoprodol: anbefales ikke, avregistreres 2008)

• Opioider

» Svakere

» Sterkere

• Ko-analgetika

» Antidepressiva

» Antiepileptika

» Andre

Ikke-opioide analgetika

Paracetamol har antiinflammatorisk effekt (akuttsmerte:

evidensnivå 1)²¹ og må gis i høye nok doser Lite CNS- bivirkninger, men har takeffekt Ved rektal administrasjon absorberes bare 50 – 70 %, og medikamentet har effekt først etter 40 minutter

Forsiktighetsregler: Levertoksisk i høye doser over tid eller ved overdosering Langvarig høydose behandling kan gi nefropati Antiflogistika – NSAIDs virker ved akutt smerte (evidensnivå 1)²² og ved smerter ved kreft (evidensnivå 1)²³ Lite CNS- bivirkninger, men har takeffekt

Forsiktighetsregler: Obs gastrointestinale bivirkninger Gastritt og ulcus ventriculi opptrer hos 20 % av kroniske NSAID-brukere, og dyspepsiplager på forhånd har ingen prediktiv verdi for å vurdere blødningsrisiko Vær forsiktig hos astmatikere og ved antikoagulasjons-behandling Ved samtidig bruk av NSAID og diuretika kan NSAIDs hemme diuretikaeffekten, og dette kan manifestere seg klinisk ved

”terapiresistent” hjertesvikt, redusert blodtrykkssenkende effekt og ødemer Kombinert med ACE-hemmer kan NSAIDs utløse nyresvikt

Antiflogistika - selektive COX-2-hemmere: De fleste uspesifikke NSAIDs hemmer både COX-1 og COX-2 NSAIDs med vari- erende grad av spesifikk COX-2 hemming er utviklet de senere år Selektive COX-2-hemmere er like effektive som ikke-selek- tive NSAIDs og har de samme nyrebivirkningene, men mindre gastrointestinale bivirkninger Selektive COX- 2-hemmere gir imidlertid økt risiko for kardiovaskulære hendelser sammenlig- net med tradisjonelle NSAIDs Vær forsiktig hos pasienter med vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f eks hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) Paracetamol og NSAIDs i adekvate doser kan evt kombineres Generelt bør NSAIDs ikke brukes regelmessig over lengre tid pga fare for bivirkninger Evt bruk ulcusprofylakse i form av protonpumpehemmere

NB Hyppig eller langvarig behandling av spenningsho- depine bør unngås pga fare for kronisk daglig hodepine (legemiddelhodepine)!

Karisoprodol (Somadril ®) er et uspesifikt sedativt middel som ble avregistert i mai 2008 Middelet har betydelig mis- brukspotensial, og det anbefales ikke brukt i smertebehandling Pasienter som av ulike grunner står fast på dette preparatet, bør gjennomgå kontrollert nedtrapping og seponering

Opioide analgetika inndeles vanligvis i:

a. Svakere opioider:

Kodein: Anslagsvis 7 - 10 % av befolkningen har redusert evne til å omdanne kodein til morfin, og dermed manglende smertelindrende effekt av kodein²⁴ Kodein metaboliseres til morfin via CYP2D6 Legemidler som hemmer dette enzymet, kan derfor motvirke effekten av kodein Enkelte SSRI, som fluoxetin og paroxetin, er blant legemidler med slik hemmende effekt

Tramadol: CYP2D6 spiller en viktig rolle i metabolismen av tramadol Dette enzymet er gjenstand for genetisk polymor- fisme Som for kodein, omdanner ca 7 - 10 % av befolkningen tramadol langsomt til aktiv metabolitt Disse har mindre analgetisk virkning av tramadol

Forsiktighetsregler: Tramadol kan indusere og øker risikoen for

kramper ved samtidig behandling med antidepressiva (trisy- kliske, SSRI), psykofarmaka og andre krampeterskel-senkende midler

Tramadol skal ikke kombineres med MAO- hemmere, TCA, SSRI og SNRI- preparater pga fare for s

erotoninergt syndrom²⁵²⁶ Kombinasjon med karbamazepin kan redusere den smertelindrende effekten av tramadol Dekstropropoksyfen har smalt terapeutisk vindu og en toksisk metabolitt med lang T½ som kan akkumuleres, norpropoksy- fen Medikamentet er kardiotoksisk og nefrotoksisk og derfor uegnet til langvarig smertebehandling

Forsiktighetsregler: Samtidig inntak av alkohol og/eller kar- bamazepin øker risikoen for kardiovaskulær eller respiratorisk påvirkning med fatal utgang

• Når man behandler en pasient med svakere opioider i høye doser

• og i lengre tid enn det som er normaldosering ved akutte

• smerter, skal man følge de samme retningslinjene som for

• langtidsbehandling med sterkere opioider²⁷ Det advares sterkt

• mot å gå ut over gjeldende doseanbefaling

.

Ved hodepine skal man være tilbakeholden med å bruke svakere opioider Det er stor fare for legemiddelutløst hodepine, som kommer allerede ved moderat forbruk

b. Sterkere opioider

• Morfin

• Oksykodon

• Hydromorfon

• Fentanyl

• Ketobemidon

• Metadon

• Buprenorfin

• Petidin

Indikasjon: Akutte sterke smerter Ved kroniske sterke smerter bør de, som grunnprinsipp, gis bare til pasienter med forventet kort levetid og bare unntaksvis til pasienter med kronisk smerte og normal forventet levetid

Generelt om opioider

Effekten er best ved nosiseptive smerter Ved viscerale smerter, som kan være både nosiseptive og nevropatiske, er effekten variabel Tidligere mente man at opioider virker dårlig ved nevropatiske smerter, men nå ser man at opioider kan ha god effekt ved denne smertetypen De anbefales som annenlinje- medikament i kombinasjon med koanalgetika²⁸

Enkelte opioider kan virke bedre enn andre Men man skal være tilbakeholden med opioider ved kronisk nevropatisk smerte Dersom det unntaksvis er nødvendig, bør behandlingen institu- eres av lege ved smerteklinikk med tett oppfølging av pasienten

Dosering: Store individuelle variasjoner Bivirkninger:

• Sedasjon som avtar etter 3 - 5 døgn, slik at de fleste opplever smertelindring uten sjenerende tretthet

• Respirasjonshemmende

• Obstipasjon: Laksantia skal alltid gis samtidig med opioider når de skal brukes i mer enn noen få dager

• Kvalme, brekninger: Oppstår særlig i starten av behandlingen Forekommer hos ca 30 % av oppegående pasienter behandlet med morfin Motvirkes ved å la pasienten ligge rolig når opioidbehandlingen startes Kan vanligvis lindres med en enkelt dose kvalmestillende som f eks tas om kvelden Forsiktighetsregler

Interaksjoner:

Klinisk viktig for alle opioider Det er fare for alvorlige bivirk- ninger ved samtidig behandling med hypnotika og sedativa eller ved samtidig alkoholinntak

Abstinens/ nedtrapping:

Rask seponering etter mer enn én ukes bruk kan føre til abstinens, etter enda kortere tid hos barn Vanligvis foregår avvenning fra vanedannende medikamenter poliklinisk, men ved injeksjonsbehandling må pasienten som regel legges inn En forutsetning for poliklinisk nedtrapping er at medika- mentet i første omgang doseres til faste tidspunkter, ikke ved behov Deretter foretas en gradvis nedtrapping Intervallet for dosereduksjoner gjøres i samråd med fastlegen Det er viktig at pasienten føler seg trygg på nedtrappingsregimet For øvrig se SLV’s terapianbefaling²⁷

Spesielt om petidin:

Virkningsspekteret er smalt, og det er fare for opphopning av den toksiske metabolitten norpetidin Petidin bør derfor kun benyttes i akutt behandling

Spesielt om buprenorfin²⁹

Buprenorfin er en partiell µ-opioidagonist Det betyr at stoffet har både agonistiske og antagonistiske egenskaper Agonisteffektene dominerer ved lavere doser, mens høyere doser gir mer antagonisteffekter Fordi buprenorfin ikke er en full agonist, kan pasienter som har brukt morfin i lengre tid utvikle abstinens ved bytte til buprenorfin Høyere doser enn de anbefalte kan føre til at substansens antagonistiske egenska- per øker og smertelindringen avtar, samtidig som bivirkningene øker Buprenorfin har høyere affinitet til opioidreseptorene enn rene µ-agonister som morfin eller fentanyl

Hvis f eks buprenorfin og fentanyl gis samtidig i vanlig dose, vil disse to legemidlene ha additiv effekt fordi det er nok reseptorer ”ledige” til begge Hvis de to midlene derimot kombineres i svært høye doser, vil buprenorfin utkonkurrere

fentanyl på reseptornivå og okkupere alle reseptorene pga høy- ere affinitet Buprenorfin vil derfor kunne virke antagonistisk til fentanyl Dette er sjelden et klinisk problem, men hvis en pasient har brukt svært store doser fentanyl i lengre tid, kan behandlingen med buprenorfin føre til økt smerte og i verste fall abstinenssymptomer

Medikamentet er egnet til transdermal administrasjon I Norge finnes transdermal buprenorfin tilgjengelig som langtidsvirk- ende plaster (Norspan ® depotplaster) som har en virketid på syv døgn Den laveste styrken (5 µg/t) svarer til ca 10 mg morfinekvivalenter per dag

Tilvenning/misbruk

Det er fare for psykisk avhengighet hvis man behandler pasien- ter med kroniske smerter med opioider, spesielt ved manglende effekt De psykiske virkningene som eufori, angstreduksjon og sedasjon kan bidra til overforbruk Derimot er misbruksfaren mindre hvis opioider brukes ved smerter som responderer godt på denne behandlingen Allmennlegen er sentral når misbruks- risikoen vurderes

Behandling av kronisk smerte med opioider²⁷ Moderate doser opioider (både såkalte ”svake” og ”sterke”) kan fungere tilfredsstillende som langvarig behandling hos selekterte pasienter når alle andre aktuelle behandlingstiltak ikke fører frem

Opioidbehandling bør alltid inngå i en helhetlig individuell behandlingsplan der ikke-medikamentelle tiltak som bl a innebærer en kombinasjon av trening og smertemestring, står sentralt

Prøvebehandling på 4 - 6 uker med et godt planlagt og kon- trollert opioidregime kan vise om pasienten har meningsfylt smertelindring, endret livskvalitet i form av bedret fysisk, psykisk og sosial funksjon

Generelle råd

• Når man står overfor relativt nyoppståtte og konkrete smertetilstander som man sikkert venter blir sterke og vedvarende, er det mest hensiktsmessig å starte direkte med langtidsvirkende, sterke opioider

• Når akutte smerter som behandles med opioider, vedvarer lengre enn ventet og forskrivningen må gjentas, bør pasientens smertesituasjon og opioidbruk revurderes nøye

• Ved daglig bruk av opioider kan man utvikle fysisk, kroppslig tilvenning etter to til fire uker Abstinensubehag og sterkere smerter oppstår ved brå seponering eller rask nedtrapping av dosen

• En moderat og konstant dose med korttidsvirkende, svake opioider som ikke overskrider en minste døgnkontinuerlig

dose (se nedenfor), er akseptabelt Et eksempel er en fast utskrivning på 100 tabletter kodein-paracetamol-tabletter i måneden

• Alarmklokker bør ringe dersom daglig dose er i ferd med å overstige 120 mg kodein, svarende til fire kodein/

paracetamol tabletter eller 150 mg tramadol pr døgn

• Ved døgnkontinuerlige doser kan man vente samme typer bivirkninger, risiko for problematisk opioidbruk og toleranseutvikling av de svake som de sterke opioidene

• Hvis utskrivningen av svake opioider skal økes ut over en minste døgnkontinuerlig dose, må de samme overveielsene gjøres som hvis man velger å skifte over til langtidsvirkende, sterke opioidpreparater (se seleksjon av pasienter nedenfor)

• Det er trolig minst risiko for problematisk opioidbruk og iatrogent påført feilbruk når daglig totaldose er lavest mulig og når pasienten får en langsomt innsettende, jevn, langvarig og gradvis avtagende opioidvirkning

• Resepter skal bare skrives ut av en lege/legekontor, og bare ett apotek bør benyttes

Seleksjon av pasienter

• Strukturert, langvarig behandling med opioider kan være aktuelt for en selektert gruppe pasienter med sterke, kroniske smerter

• Smertetilstanden og pasientens livssituasjon skal være nøye kartlagt

• Pasientens livskvalitet, fysiske og psykiske funksjonsevne må være vesentlig redusert pga smertetilstanden

• Mulig kausal behandling og rehabiliteringstiltak skal være prøvd før man vurderer langvarig behandling med opioider

• Andre ikke-medikamentelle og medikamentelle alternativer må være prøvet

• Pasientens totale livssituasjon og evne til innsikt og ansvar, spiller en vesentlig rolle for utfallet av opioidbehandlingen

• Kroniske smertetilstander som vanligvis responder best på opioidbehandling, er de som har påvisbar årsak, slike som artrose og nevropati Men også ved noen smertetilstander der årsaken er uklar, kan det være aktuelt å prøve

opioidbehandling,

• En del kroniske smertepasienter bør vanligvis ikke bruke opioider fast, selv om alle andre muligheter er utprøvd, fordi opioider virker dårlig og sannsynlig vil påføre dem enda et problem Eksempler er pasienter med:

» Store sammensatte psykososiale problem i tillegg til sin smertetilstand

» Uklare, generaliserte kroniske smertetilstander

» Kronisk hodepine, bl a tensjonshodepine

» Avhengig av andre vanedannende legemidler eller vanedannende stoff

• Pasienter som starter på et standardisert opioidregime, bør seponere annen vanedannende medikasjon, evt med unntak av sovemedisin

• Yngre pasienter har noe større risiko for feilbruk og må vurderes ekstra grundig

• Eldre pasienter utvikler sjeldnere problematisk opioidbruk, men er mer utsatt for andre bivirkninger som obstipasjon, sedasjon og svimmelhet

• For eldre pasienter med avklart langvarig smerteproblem kan fastlegen initiere prøvebehandling, følge opp et fast opioidregime og søke om blåreseptdekning

• Om det er fastlegen eller annen spesialist skal starte utprøvning av strukturert opioidregime til yngre pasienter, må vurderes i hvert enkelt tilfelle Når det gjelder oppstart av sterke opioider bør hovedregelen være at annen spesialist er med i vurderingen Pasienten ses av annen spesialist når det blir spørsmål om blåreseptdekning

• Dersom det er tvil om pasienter skal bruke opioider, bør pasienten vurderes ved tverrfaglig smerteklinikk Praktisk gjennomføring av behandlingen: se SLVs terapianbefaling²⁷

Ko-analgetika Antidepressiva

Trisykliske antidepressiva (TCA) er effektive i behandling av nevralgi og diabetisk polynevropati (evidensnivå 1)³⁰ Andre antidepressiva: Serotonin- og noradrenalin reopp- takshemmere (SNRI), som venlafaxin og duloxetin, er også effektive i behandlingen av smertefull polynevropati De har en påvist noe lavere analgetisk effekt enn TCA, men kan være å foretrekke pga lavere bivirkningsfrekvens

Amitriptylin (Sarotex ®) har best dokumentert effekt (evi- densnivå 1)³¹ Amitriptylin har også effekt ved ulike kroniske smertetilstander, f eks fibromyalgi I en nyere artikkel av verdensledende smerteforskere²⁸anbefales å bruke sekundære TCA - nortriptylin (Noritren ®) som førstevalg ved nevropatisk smerte fordi de har mindre bivirkninger, men like god terapeu- tisk effekt

Forsiktighetsregler:

Amitriptylin er kontraindisert til eldre pga meget sterk anti- kolinerg effekt, det er kardiotoksisk med kraftig sederende effekt, f eks ortostatisk hypotensjon Bør ikke kombineres med tramadol pga fare for serotonergt syndrom

I smertebehandling anbefales lav dose (10 - 50 mg) som gis 2 - 4 timer før leggetid for å unngå hangover Man må opplyse at det ikke gis for å behandle depresjon, men fordi det direkte påvirker smertemekanismer

Det er også viktig å starte med lave doser, f eks Sarotex ® 10 mg vesp, gradvis økende med 10 mg ca hver tredje dag til ca 30 mg I første omgang bedres søvnkvaliteten La pasienten stå på denne dosen i to - tre uker Ved manglende effekt kan dosen økes til 40 - 50 mg som engangs kveldsdose Adekvat dose er individuell, avhengig av effekt/ bivirkninger Er startdosen for høy, får mange pasienter plagsomme bivirkninger i form av munntørrhet og tretthet og seponerer selv medikamentet raskt Anbefalt dosering for nortriptylin (Noritren ®) i smertebehand- ling er 25 mg vesp²⁸ Hos noen pasienter kan nortriptylin virke stimulerende og føre til søvnvansker Hos disse bør medika- mentet gis om morgenen

SNRI - Venlafaxin (Efexor®) og duloksetin (Cymbalta®) er nyere monoaminreopptaks-hemmere med større selektivitet for sero- tonin og noradrenalin enn TCA har TCA hemmer reopptaket av monoaminer generelt og har også andre virkninger som acetylkolinblokade Bivirkningene ved SNRI er derved atskillig mindre Men dessverre er kvalme en vanlig bivirkning

Flere nyere randomiserte kontrollerte studier rapporterer at duloksetin er effektivt ved diabetisk polynevropati Duloksetin i doser på 60 mg daglig hos pasienter med fibromyalgi gir god smertelindring og anbefales brukt til denne pasientgruppen³² Forsiktighetsregler:

Fare for serotoninergt syndrom dersom SNRI kombineres med andre medikamenter som øker serotoninerg nevrotransmisjon (MAO-hemmere, SSRI, tramadol, TCA) Det samme gjelder om TCA kombineres med andre slike midler

SSRIDen analgetiske effekten av de nyere og mer selektivt virkende serotonin-reopptakshemmerne er dårlig dokumentert, med noe motstridende funn i klinisk kontrollerte studier Selv om SSRI har gunstigere bivirkningsprofil enn TCA, er nortriptylin, amitriptylin og SNRI å foretrekke i smertebehandling Forsiktighetsregler:

Selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) er potente hemmere av CYP2D6 Enkelte preparater, som paroksetin og fluoksetin, kan redusere analgetisk effekt av kodein

Tetracycliske antidepressiva

Mianserin (Tolvon®) og mirtazapin (Remeron®) kan ha effek ved ulike smertetilstander, spesielt funksjonelle magesmerter³³ Antiepileptika

• Har ofte god effekt på nevropatiske smertetilstander (evidensnivå

• 1)³⁴, men behandlingen har bivirkninger

Gabapentin (Neurontin®) og pregabalin (Lyrica®) er de mest brukte antiepileptika i smertebehandling i dag, mens karbama- zepin (Tegretol®) nå hovedsakelig brukes ved trigeminusnev- ralgi I tillegg til den analgetiske og antieptileptiske effekten har gabapentin og pregabalin flere effekter som anxiolyse og gunstig innvirkning på søvn Gabapentin og pregabalin er nært beslektet

Gabapentin er effektivt ved nevropatisk smerte, f eks posther- petisk nevralgi og smertefull diabetisk polynevropati (evidens- nivå 1)³⁵

Pregabalin er testet ut ved en lang rekke nevropatiske smertetilstander, inklusive sentral smerte Effekten er doku- mentert ved nevropatisk smerte av både perifer og sentral opprinnelse³⁶ Pregabalin ble godkjent av The US Food and Drug Administration i 2007 til behandling av smerte ved fibromyalgi

Både gabapentin og pregabalin er effektive i behandling av postoperativ smerte (evidensnivå 1)³⁷

Klinisk erfaring viser at noen pasienter har svært god effekt av pregabalin og gabapentin, mens andre pasienter ikke har effekt i det hele tatt God virkning av pregabalin tilsier ikke nødvendigvis god effekt av gabapentin og omvendt Fordelen med pregabalin i forhold til gabapentin er at det kan doseres to ganger daglig

Dosering: Gabapentin

Anbefalt dose er 300 mg vesp, gradvis økende til 300 mg x 3 med minst tre dager mellom hver doseøkning Effektiv dose er individuell I første omgang titrerer man opp til 1800 mg/

dag, fordelt på tre doser Dosen kan vurderes økt ytterligere, evt helt opp til 3600 mg/dag Dette må skje gradvis fordi den analgetiske effekten kan komme etter en tid Virkningen er ikke dokumentert å være bedre enn TCA, men medika- mentet tolereres bedre og kan være gunstig, spesielt til eldre pasienter Klinisk erfaring tilsier at evt seponering må skje gradvis (se nedenfor), f eks med minst tre dager mellom hver dosereduksjon

Dosering: Pregabalin

Se Felleskatalogen For å unngå bivirkninger kan det også være indisert å starte f eks med 25 mg x 2, og så titrere dosen lang- somt oppover Vanlig vedlikeholdsdose er 150 mg x 2, mens noen pasienter kan oppnå tilfredsstillende effekt ved lavere dose Dose kan også økes ut over 300 mg daglig ved behov til maksimaldose 300 mg x 2

Bivirkninger: Søvnighet og svimmelhet er svært vanlige bivirkninger Pasienter bør ikke kjøre bil, bruke komplekse maskiner eller delta i andre potensielt farlige aktiviteter før

det er kjent om legemidlet påvirker deres evne til å utføre slike aktiviteter Økt appetitt/ vektøkning og perifere ødemer er vanlige bivirkninger

Forsiktighetsregler: Gabapentin og pregabalin skilles hovedsake- lig ut uendret i urinen, blir ubetydelig metabolisert, hemmer ikke legemiddelmetabolismen in vitro og bindes ikke til plasmaproteiner Derfor er det lite sannsynlig at de gir eller er utsatt for farmakokinetiske interaksjoner Men effekten av sentraltvirkende midler kan potenseres, inkludert alkohol og sederende legemidler Rask seponering har utløst krampeanfall Derfor bør pregabalin og gabapentin trappes ned gradvis over minimum én uke, uavhengig av indikasjon Gabapentinoider er ikke anbefalt til barn og unge under 17 år pga manglende sikkerhetsdata Se for øvrig Felleskatalogen

Karbamazepin er vist effektiv i behandling av trigeminusnev- ralgi (evidensnivå 1)³⁸, men studiene er små Oxykarbazepin har mindre bivirkninger og kan prøves

Valproat kan også forsøkes, men effekten er dårlig dokumentert Klonazepam er et annet antiepileptikum (benzodiazepin) som kan brukes i behandling av nevropatiske smerter, men vær oppmerksom på misbruksfaren Effekten på nevropatisk smerte er ikke dokumentert Se oversiktsartikler²⁸³⁶for omtale av andre mulige medikamenter

NMDA reseptoantagonister

Ketamin i subanestetisk dose som adjuvant til opioid er effektivt i akutt postoperativ smerte (evidensnivå 1)³⁹ Lavdose ketamin som adjuvant til opioid brukes også ved intraktabel nevropatisk smerte ved kreft Foreløpig er dokumentasjonen begrenset⁴⁰

Andre smertestillende medikamenter Kapsaicin krem (Capsina®)

Capsaicin er et aminoalkaloid fra chilipepperfrukten Kapsaicinkrem er godkjent for symptomatisk behand- ling av postherpetisk nevralgi og kan også forsøkes ved andre typer lokalisert nevropatisk smerte med allodyni Virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt,

Kapsaicin krem appliseres på smertefullt hudområde 3-4 ganger daglig Effekten oppstår vanligvis først etter 1 - 2 ukers regelmessig behandling Stoffet er hudirriterende og kan gi brenning og svie

Lidokain plaster (Lidoderm plaster® og Versatis®)

har ikke generell markedsføringstillatelse i Norge, men er godkjent i USA og England til lindring av smerte assosiert med postherpetisk neuralgi

Kortikosteroider

brukes for å lindre akutt smerte og smerte ved kreft, og virk- ningen skyldes den antiinflammatoriske effekten av kortik- osteroider Man kan oppnå forbigående analgetisk effekt ved neuropatiske smertetilstander ved tumorinnvekst i nervevev, pga blant annet den ødemreduserende effekten (deksametason, metylprednisolon) Dette utnyttes også til adjuvant behandling av akutt tverrsnittlesjon og trykkhodepine utløst av hjerne- tumorer og metastaser med medfølgende hjerneødem Ved malign tarmobstruksjon utnyttes samme virkningsmekanisme i kombinasjon med midlenes antiemetiske effekt Flere randomi- serte, kontrollerte studier har dokumentert den postoperative smertelindrende effekten av kortikosteroider⁴¹⁴²

Antipsykotika

har ikke dokumentert smertelindrende effekt, men kan være nyttige som tilleggsmedikasjon ved uro, angst og agitasjon sekundær til sterk smerteopplevelse, samt for å avhjelpe smerterelaterte søvnproblemer og dempe evt konfusjon som følge av søvnmangel Medikamenter med svak ekstrapyrami- dal bivirkning bør brukes, f eks olanzapin (Zyprexa®) i lav/

moderat dose: 2,5mg – 5 mg som startdose, evt klorpromazin 25 - 50 mg eller tilsvarende (levomepromazin)

Anxiolytika

Virker indirekte smertestillende ved å redusere anspenthet og angst for smerter

Vanligvis ikke indisert ved smertetilstander Kognitiv tilnær- ming til problemet bør tilstrebes

6. Invasiv smertebehandling

⁴³⁴⁴

Invasive prosedyrer til smertebehandling spenner fra lokalanes- tetika-injeksjoner mot triggerpunkt til elektrisk stimulering av dype hjernestrukturer

Invasive metoder er et alternativ bare der man ikke oppnår tilstrekkelig smertelindring ved ikke-invasive metoder De fleste invasive metoder har til felles at de påvirker nervesys- temet Dette skjer med lokalanestesi (f eks triggerpunktinjek- sjoner), nerveødeleggelse (f eks glyserolinjeksjon mot nervus trigeminus) eller ved modulering (f eks ryggmargstimulering) Generelt mangler det enten dokumentasjon på effekt, eller det foreligger motstridende resultater fra studier som har sett på effekt av ulike invasive prosedyrer F eks har man ikke dokumentert at subakromiell steroidinjeksjon ved rotator cuff-syndrom er effektivt, mens kombinert steroid- og lokala- nestetikainjeksjon er vist å gi kortvarig (ukers) effekt på smerter ved medial epikondylitt Også ved den mest brukte formen for invasiv prosedyre mot smerte, triggerpunktinjeksjoner til pasienter med myofascielt smertesyndrom, er det til dels dårlig

og motstridende dokumentasjon (Men manglende dokumen- tasjon på effekt ikke er ensbetydende med at behandlingen mangler effekt ) Når man bruker metoder med manglende klinisk dokumentasjon, må man være særlig påpasselig ved å vurdere forholdet mellom ønsket effekt og mulige komplika- sjoner Videre bør metoder med manglende dokumentasjon brukes bare når de inngår i en klinisk studie

Ryggmargsstimulering (SCS) har vært brukt mot visse former for nevropatiske smerter siden 1967 Man antar at man aktiverer kroppens egne smertehemmende mekanismer Det er ulike nyanser i teknikk, men man plasserer elektroder epiduralt over det ryggmargssegmentet som svarer til den perifere smerten F eks ved L5-rotsmerte prøver man å legge elektrodene over L5-segmentet i ryggmargen, vist ved pareste- sier i L5-dermatomet Før permanent stimulator implanteres, skal pasientene gjennomgå en periode med prøvestimulering Selv etter god utvelgelse på forhånd, vil de fleste pasientene ikke oppnå tilstrekkelig smertedempning til at man anbefaler permanent implantasjon Ingen blir smertefri av behandlingen, men i beste fall dempes smerten til et tålelig nivå Selv ved god initial effekt, ser det ut til at effekten tapes hos mange i løpet av noen år Behandlingen gjennomføres normalt ved nevrokirurgiske avdelinger Best dokumentert effekt er det ved komplekst regionalt smertesyndrom type 1, mens det foreligger motstridende dokumentasjon for kroniske radikulære smerter etter lumbalt skiveprolaps og operasjoner for dette (”failed back surgery syndrom”) Metoden ser ikke ut til å ha effekt mot nevropatiske smerter etter skade i CNS, f eks etter traumatisk ryggmargskade

Blokade mot sympatiske ganglier brukes vanligvis ved komplekst regionalt smertesyndrom og til dels ved kroniske korsryggsmer- ter Metoden innebærer at man injiserer lokalanestetika nært sympatiske ganglier Det er motstridende dokumentasjon ved korsryggsmerter, og derfor bør den ikke gis til denne pasient- gruppen Ved komplekst regionalt smertesyndrom finnes noe data som understøtter kortvarig effekt Metoden er beheftet med sjeldne, men potensielt alvorlige komplikasjoner (f eks infeksjoner, blødninger, mm)

Radiofrekvensbehandling av fasettledd er brukt ved kroniske nakke- eller korsryggsmerter Teorien bak er at man antar at hos noen pasienter oppstår smerten fra fasettleddene Derfor mener man at smerten lindres om man ødelegger nerveforsy- ningen til fasettleddene Det gjøres ved kortvarig lokal oppvar- ming ved radiofrekvens Det er begrenset dokumentasjon for effekten på nakke- og korsryggsmerter, og metoden er derfor omdiskutert En forutsetning for å lykkes er at diagnostisk lokalanestesiblokade mot fasettleddenes nerveforsyning har gitt positiv effekt

7. Akutt smerte

Eksempler på akutte smertetilstander: Frakturer, hjerteinfarkt, nyrestensanfall, gallekolikk, postoperativ smerte, migrenean- fall, smerte i forbindelse med herpes zosterutbrudd

Akutte smerteanfall kan også være uttrykk for psykiatrisk lidelse, både akutte panikkanfall, depresjon og alvorlig psykose, samt være preget av hysteriforme personlighetstrekk

Akutte sterke smerter kan føre til uheldige reaksjoner som igjen disponerer for komplikasjoner, forlengelse av rehabiliterings- fasen og varig mén Også derfor må akutt smerte behandles effektivt

Vanligvis behandles akutt smerte med analgetika ifølge egnet trinn på WHO’s smertetrapp⁴⁵, se også vedlegg 2 Ved akutte smerter bør første medikament ha tilstrekkelig styrke til å lin- dre smertene så raskt som mulig Preparatet bør administreres på en måte som sikrer dette Dersom intermitterende injek- sjoner med gruppe A-preparat gis, bør det skje i bare kort tid for å unngå toleranse og avhengighet Er langtids-behandling nødvendig, bør man gi kontinuerlig infusjon eller peroral behandling med depotpreparat Man bør unngå å påføre pasientene unødvendig smerte Bruk inneliggende subkutan nål i stedet for gjentatte intramuskulære/subkutane injeksjoner Behandling av akutt smerte er vanligvis effektiv når man følger vanlige retningslinjer Men det kan oppstå problemer hos pasienter som allerede er under opioidbehandling, f eks kreftpasienter I tillegg til å behandle de akutte smertene, må man dekke basalbehovet for opioider F eks må opioiddosen økes postoperativt Dette gjelder også rusmiddelmisbrukere, se spesiallitteratur⁴⁶ og kapittel 16

Akutte sterke smerter, f eks postoperative smerter og fødsels- smerter, krever ofte anestesiologiske tiltak

Postoperativ smertelindring

Mangelfull kontroll med postoperative smerter vil foruten å påføre pasienten betydelig lidelse, også bidra til å øke kom- plikasjons- og dødelighetsraten etter kirurgi, først og fremst på grunn av forsinket mobilisering Kronisk smerte etter kirurgi er ikke uvanlig, og smerteintensiteten postoperativt har sammenheng med utvikling av kronisk smerte Alle avdelinger som ivaretar postoperative pasienter (oppvåkningsavdelinger, kirurgiske og ortopediske sengeposter, osv), bør ha detaljerte rutiner med klare ansvarslinjer Målet er at pasienter i posto- perativ fase angir smerteintensitet som ikke overskrider 3 på

”

N

umeric

R

ating

S

cale” (NRS), der 0 er ingen smerter og 10 er verst tenkelige smerter Følgende oversikt kan danne grunn- lag for lokale rutiner:

• Grunnanalgesi

» Paracetamol (unntatt ved leversvikt) er

førstehåndspreparat og bør gis i adekvate doser til faste tider²¹

» NSAIDs kan vurderes så sant det ikke foreligger kontraindikasjoner NSAIDs kan vurderes både som premedikasjon og som fast medikasjon postoperativt

• Opioid-analgesi

» Opioid (morfin eller ketobemidon) som behovsmedikasjon Ved sterke smerter anbefales intravenøse bolusdoser inntil hvert 15 minutt i doseringen 1 - 2 mg Når smertebildet er mer stabilt, gis subkutane bolusdoser på 2,5 – 10 mg i inneliggende subkutan nål i inntil hver time I observasjonsperioden på 60 minutter (15 etter intravenøs tilførsel) observeres sedasjonsnivå og respirasjonsfrekvens Målet er at pasienten angir maksimalt 3 på NRS, som er våken eller trett (ikke somnolent/ soporøs) med respirasjonsfrekvens

> 8 pr minutt Gjentatte intramuskulære injeksjoner anbefales ikke

» Nalokson bør vurderes hos somnolent eller soporøs pasient med respirasjonsfrekvens < 8 pr minutt Doser på 0,1 mg gis intravenøst hvert 2 – 3 minutt inntil respirasjonsfrekvensen er ≥12, og pasienten er våken Dersom pasienten er tilvent opioid, fortynnes nalokson til 0,04 mg/ml, og det må titreres forsiktig

» Vedlikeholds-opioid: Dersom pasienten etter 3 - 4 dager fortsatt er i behov av gjentatte opioidinjeksjoner, bør man vurdere å skifte til kontinuerlig opioidbehandling, enten i form av subkutan behandling via smertepumpe eller peroralt depotopioid Enkeltdosene for siste enkeltdøgn summeres og gis som ny døgndose Bruk eventuelt konverteringstabell for omregning fra ett opioid til et annet eller ved bytte av administrasjonsvei

• Regionalanestesi med kontinuerlig infusjon og mulighet for bolusdoser bør alltid vurderes ved større kirurgiske inngrep der man venter mye smerter Pasienten trenger som regel blærekateter så lenge lumbal epiduralanestesi brukes

• Lokalanestesi (sårinfiltrasjon, subkutant, subfascielt, leddinstallasjon) med lokalanestestikum vil være nyttig ved en rekke mindre inngrep For maksimaldose, se Legemiddelhåndboken

• Andre teknikker

» Avspenning/distraksjon

» Fysikalsk behandling

» Transkutan elektrisk nervestimulering - TENS Analgesi under fødsel

Fødsel er smertefullt for mer enn 95 % av fødende kvinner, og smertelindring gis i ulike former Indikasjonen stilles vanligvis av jordmor og den fødende i samarbeid, men metoden må tilpasses tilgjengelige ressurser og kompetanse

Den viktigste form for smertelindring som norske fødeinstitu- sjoner kan tilby, er støtte, omsorg og psykoprofylakse Varme bad/massasje/tilstedeværende omsorg og støtte-/pustetek- nikker skal hjelpe kvinnen til avspenning og til å mestre og akseptere smerten som ufarlig og fysiologisk Kvinner har ulik nytte av slike teknikker, men de er ufarlige og oppfattes positivt av de fleste

Sterilvannspapler er en smertelindringsmetode som var svært populær blant jordmødrene på 80-tallet, men benyttes lite Metoden har dokumentert analgetisk effekt⁴⁷, men er smerte- fullt å få og varer kort Transkutan nervestimulering (TENS) er heller ikke lenger i bruk og hadde dessuten dårlig analgetisk effekt

Akupunktur er den mest brukte ikke-medikamentelle, jord- morstyrte metoden Det er rimelig dokumenter at akupunktur gir analgesi, men grad av smertelindring er ofte utilstrekkelig Systemisk administrasjon av opioider benyttes en god del Opioider gir sannsynligvis mer sedasjon enn reell analgesi, og har dessuten en rekke bivirkninger, som respirasjonshemming og påvirkning av fosteret

I Norge er lystgass eneste inhalasjonsmiddel som brukes som fødselsanalgesi Metoden er billig, rask og relativt ufarlig, og er svært vanlig ved norske fødeinstitusjoner Metoden har i midlertidig sparsom smertelindrende effekt og øker hyppighe- ten av plager som kvalme og brekninger

De mest effektive smertelindringsmetodene er utvilsomt infiltrasjons- og regionalanalgesi – paracervicalblokk, puden- dusblokk, epiduralanalgesi, spinalanalgesi og kombinasjoner av disse Med ulike kombinasjoner av lokalanestetika, opioider og teknikker kan man oppnå svært god og rask smertelindring med små bivirkninger Kløe, bevegelseshindring, redusert ristyrke og trykketrang hos den fødende, samt forbigående bradykardi hos fosteret er ikke uvanlige, men sjelden alvorlige bivirkninger

Disse metodene har betydd en revolusjon i omsorgen for fødende kvinner i vår tid

Se også Norsk gynekologisk forenings Veileder i Fødselshjelp 2006⁴⁸ og International Association for the Study of Pain: Fact Sheet on Obstetrical analgesia⁴⁹

8. Analgetika til gravide og ammende

Forskrivning av legemidler til gravide og ammende krever at man også tar hensyn til sikkerheten for fosteret og diebarnet Utfordringen ligger i å gi kvinnen et adekvat legemiddel som samtidig ikke er skadelig for fosteret eller diebarnet

Analgetika er de hyppigst brukte legemidler blant gravide Farmako-epidemiologiske studier viser at mellom 20 - 60 % av kvinnene bruker analgetika i løpet av svangerskapet⁵⁰ En norsk studie blant 600 kvinner fant at 59 % hadde brukt reseptfrie smertestillende i svangerskapet⁵¹

Med tanke på sikkerhet for fosteret og diebarnet, er sporadisk bruk av f eks paracetamol som febernedsettende noe helt annet enn daglig bruk av f eks NSAIDs og opioider Generelt om legemidler til gravide og ammende Det er nær forbindelse mellom kvinnens blod og fosterets blod via placenta De fleste legemidler overføres til fosteret hvis de blir gitt i høye nok doser over lang nok tid Tidspunkt for og varighet av legemiddelbruk har stor betydning i forhold til risiko for fosterskade Generelt anbefales mest restriktiv forskrivning under 1 trimester når grunnlaget for alle organer dannes Men også i føtalperioden (i 2 og 3 trimester) kan fosterets vekst og funksjonelle modning forstyrres Perinatale komplikasjoner (f eks blødninger, respirasjonsvansker) kan oppstå ved bruk av visse type analgetika (NSAIDs og opioider) tett opp mot fødsel Enkelte legemidler kan også redusere fertiliteten ved å hindre eggløsning eller implantasjon av det befruktede egget (se NSAIDs) Retningslinjer for legemiddelbruk under svangerskapet

1 Gravide bør generelt være restriktive med all bruk av legemidler, særlig i 1 trimester

2 Kvinner med kroniske sykdommer bør ta opp problemstil- linger om legemiddelbruk med legen sin før de blir gravide (prekonsepsjonell rådgivning)

3 Gravide som må bruke legemidler, må få informasjon om hvorfor og hvordan de skal bruke legemidlet, slik at de tar legemidlet riktig

Kvinner som bruker analgetika mot kroniske sykdommer i løpet av svangerskapet (f eks revmatiske lidelser), må ofte fortsette med det i ammeperioden Hvis kvinnen har brukt et legemiddel på grunn av sykdom under svangerskapet, er det sannsynlig at hun kan fortsette å bruke det mens hun ammer, fordi barnet tilføres mye mindre via morsmelken enn under svangerskapet I tillegg kan det oppstå akutte sykdommer i ammeperioden der analgetika kan være aktuelt, f eks ved mas- titt (brystbetennelse) Mange kvinner har behov for analgetika rett etter fødselen, f eks etter keisersnitt, ved smertefulle rifter eller etterrier

De aller fleste analgetika kan brukes av ammende Noen analgetika bør fortrinnsvis unngås av ammende (se tabell 2) For disse legemidlene mangler dokumentasjon, eller det har vært rapportert bivirkninger hos barna, eller det foreligger en teoretisk risiko for farmakologiske effekter hos barnet Når man vurderer om en kvinne som må bruke et legemiddel, kan amme, må man ta hensyn til barnets alder Hvis barnet er over tre måneder, er det liten risiko for bivirkninger Nesten 80

% av de bivirkningene som er rapportert hos brysternærte barn, har vært hos nyfødte og spedbarn under to måneder⁵² Årsaken er at barn under to måneder, særlig premature barn, har nedsatt evne til å bryte ned og skille ut legemidler

Noen ganger er en i tvil om det er trygt å anbefale amming når mor bruker legemidler, f eks når kvinnen bruker opioider over lengre tid og ammer et spedbarn under tre måneder En mulighet er å foreslå blandingsernæring, altså gi noe morsmelk og noe morsmelktillegg Da blir barnet i mindre grad eksponert for legemidlet, men får samtidig noe av den verdifulle morsmel- ken I slike tilfeller må foreldrene få informasjon om hvordan eventuelle bivirkninger av legemidlet vil arte seg hos barnet Ved mistanke om bivirkninger hos barnet er det aktuelt å ta en blodprøve av barnet for å fastslå om det er farmakologiske nivåer av legemidlet i barnets blod I så fall er det nødvendig å trappe ned på antall ammemåltider eller avslutte ammingen Ikke-opioide analgetika

Paracetamol Graviditet

Studier og lang klinisk erfaring tyder på at gravide kan bruke paracetamol i terapeutisk anbefalte doser i svangerskapet og i ammeperioden

Data vedrørende paracetamolforgiftning i svangerskapet er begrenset til én prospektiv oppfølgingsstudie (n=300)⁵³ og case-rapporter Oppfølgingssstudien tyder på liten risiko for fosterskade Det finnes imidlertid enkeltrapporter på hepato- toksistet hos fosteret etter at mor har inntatt doser paracetamol

> 20g Amming

Paracetamol er førstehåndsvalg av smertestillende blant ammende Det foreligger lang klinisk erfaring og ingen rappor- terte bivirkninger hos brysternærte barn

NSAIDs

Prostaglandiner spiller en viktig rolle både ved eggløsning og implantasjon av det befruktede egget Ved å hemme prostaglan- dinsyntesen kan NSAIDs forstyrre disse prosessene og føre til redusert fertilitet Kvinner som prøver å bli gravide bør derfor unngå å bruke NSAIDs

Graviditet 1 trimester

Den teratogene effekten av NSAIDs er omdiskutert og studi- ene motstridende De fleste prospektive studiene finner ingen økt risiko for medfødte misdannelser ved bruk av NSAIDs i 1 trimester Enkelte studier finner økt risiko for kardiovaskulære misdannelser etter bruk i 1 trimester⁵⁴⁵⁵⁵⁶ Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser var økt fra ca 1 % til 1,5 % Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet Studiene har ofte ikke hatt styrke til å analysere på virkestoff- nivå eller mangler kontroll for effekten av den underliggende sykdommen og andre mulige konfunderende faktorer Derfor er det vanskelig å vite om det er årsakssammenheng og om det eventuelt er forskjellig risiko mellom de forskjellige virkestof- fene Det foreligger mest klinisk erfaring med ibuprofen, naproksen, ketoprofen og diklofenak Flere oppsummerer dokumentasjonen med at disse legemidlene kan brukes spora- disk uten økt risiko for fosteret⁵⁷⁵⁸ Det anbefales likevel en restriktiv holdning til bruk i 1 trimester til resultater fra større studier foreligger I en nyere dansk reseptregisterstudie rap- porteres at bruk av NSAIDs tidlig i svangerskapet økte risikoen for spontanabort⁵⁹ Tilsvarende resultater ble ikke observert etter bruk av paracetamol En sammenheng mellom bruk av NSAIDs og spontanabort ble også funnet i en prospektiv kohortstudie, men da var oddsratioen for spontanabort før uke 20 betydelig lavere⁶⁰

3 trimester

Risiko ved bruk av NSAIDs i 3 trimester er velkjent og godt dokumentert Bruk av NSAIDs i 3 trimester kan forlenge fød- selen (pga rihemming), øke risikoen for blødninger hos mor og barn og øke risikoen for prematur lukking av ductus arteriosus med påfølgende pulmonal hypertensjon Enkelte NSAIDs som indometacin, kan også påvirke fosterets nyrefunksjon og gi oligohydramnion Bruk av NSAIDs bør derfor seponeres 8 - 6 uker før termin  Hvis NSAIDs absolutt er nødvendig, anbefa- les ukentlig monitorering av barnets blodsirkulasjon

Amming

Ibuprofen er førstevalg ved behov for et NSAIDs i ammepe- rioden Diklofenak er andrevalget til ammende Hvis det er behov for analgetika ved mastitt, foretrekkes ibuprofen fremfor paracetamol pga antiinflammatorisk effekt Enkeltstående bruk av de andre NSAIDs krever ikke ammingsavbrudd Se også tabell 2 for anbefalinger om de enkelte virkestoffene COX-2 hemmere

Graviditet

Svært begrenset klinisk erfaring Virkningsmekanismen for COX-2 hemmerne gir grunn til tilbakeholdenhet Bruk rundt befruktningstidspunktet kan tenkes å redusere fertiliteten Bruk i 3 trimester kan tenkes å påvirke fosterets nyrefunk- sjon og gi opphav til kardiovaskulære problemer hos fosteret

Utilsiktet bruk før svangerskapet er fastslått, er ikke indikasjon for elektivt svangerskapsavbrudd

Amming

Andre analgetika anbefales fortrinnsvis hos ammende pga liten klinisk erfaring med COX-2 hemmere hos ammende Overgang til morsmelk er ukjent, med unntak av for celekoksib og rofekoksib Se også tabell 2 for anbefalinger om de enkelte virkestoffene

Opioider Graviditet

Farmakoepidemiologiske studier har ikke vist økt risiko for større strukturelle misdannelser ved bruk av opioidanalgetika i 1 trimester Ved behov for sterke smertestillende, kan enkeltdoser opioider brukes av gravide Langvarig bruk av opioider i 3 tri- mester kan gi hypotoni (”floppy infant syndrome”), respirasjons- vansker, irritabilitet og sugeproblemer hos nyfødte Potensialet for å indusere abstinensreaksjoner hos nyfødte varierer med type opioid, tidspunkt og varighet for eksponering Ved misbruk av opioider er abstinenssymptomer hos nyfødte vanlig Uheldige effekter på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes

Amming

Opioider overføres i liten grad til morsmelk Ved bruk av gjentatte doser er det risiko for sedasjon, letargi, dårlig sugeevne og respira- sjonsproblemer hos diebarn Dette gjelder særlig om barnet i tillegg er blitt eksponert i 3 trimester eller er under to måneder gammelt (pga umodne leverenzymsystemer) Kontinuerlig langtidsbruk bør unngås Apné, cyanose og bradykardi er blitt rapportert hos brysternærte barn Langtidseffekter på kognitiv og psykomotorisk utvikling er ikke undersøkt Se også tabell 2 og teksten under for anbefalinger ved de enkelte virkestoffene

a. Svakere opioider Kodein

Graviditet

Bruk av kombinasjonen kodein og paracetamol hos gravide regnes generelt som trygt under svangerskapet i sporadiske doser Førstevalg ved behov for sterke smertestillende i svangerskapet Amming

Gjentatt bruk bør unngås Det er rapportert ett dødsfall hos et diebarn hvis mor var ultra-rask metabolisator og brukte kodein og paracetamol kombinasjoner i terapeutiske doser i 13 dager i strekk rett etter fødsel⁶¹

Tramadol Graviditet

Begrenset klinisk erfaring Ingen holdepunkter for risiko ved bruk i 1 trimester Risiko i 3 trimester anses som for opioider generelt

Amming

Overgang til morsmelk er minimal Klinisk erfaring hos ammende er liten, men risiko for påvirkning av barnet synes liten ved sporadisk bruk Observer barnet for sedasjon b. Sterkere opioider

Morfin Graviditet

Kan brukes på streng indikasjon Unngå bruk nær fødsel pga mulig sedasjon, hypotoni og respirasjonsdepresjon hos nyfødte Disse bivirkningene er velkjente ved bruk av morfin under fødsel

Amming

Overgang til morsmelk er moderat Ved sporadisk bruk av enkeltdoser morfin kan amming fortsette Unngå amming når konsentrasjonen av morfin er høyest i morsmelken, ca to timer etter peroralt inntak av morfin

Oksykodon Graviditet

Begrenset klinisk erfaring Risiko for fosterskade ved bruk i 1 trimester anses som liten Risiko i 3 trimester anses som for opioider generelt

Amming

Overgang til morsmelk er liten Tilbakeholdenhet anbefales pga liten klinisk erfaring hos ammende Unngå gjentatt bruk Observer for sedasjon

Buprenorfin Graviditet

Begrenset klinisk erfaring Ingen holdepunkter for risiko ved bruk i 1 trimester Enkelte studier tyder på at buprenorfin gir færre og mildere abstinensreaksjoner hos eksponerte nyfødte sammenlignet med metadon ved opioidsubstitusjon av opio- idavhengige gravide

Amming

Overgang til morsmelk er minimal Ved langtidsbruk forelig- ger det risiko for farmakologiske effekter hos det brysternærte barnet I en studie ble det registrert reduksjon av melkeproduk- sjonen og dårligere vektøkning hos brystbarnet Dette er ikke blitt bekreftet i andre studier

Kilder til dokumentasjon og relevante retningslinjer I Norsk Legemiddelhåndbok er to kapitler⁶²⁶³ om legemidler og svangerskap og legemidler og amming Der er alle virkestoff omtalt alfabetisk

Senter for mødre med revmatisk sykdom, St Olavs Hospital HF i Trondheim gir veiledning om behandling av gravide og ammende med revmatiske sykdommer

Ved ønske om måling av legemiddelkonsentrasjoner i mors- melk kan 1 amanuensis Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (e-post: h m e nordeng@farmasi uio no) kontaktes

Tabell 1. Graviditet og analgetika Legemiddel-

gruppe Legemiddel 1. trimester 2. trimester 3. trimester

Paracetamol Førstevalg ved smerte og feber NSAIDs Det er ikke gjort store nok

studier til å skille mellom type NSAIDs

Mest erfaring foreligger med ibuprofen, naproksen, ketopro- fen og diklofenak

Tilbakeholdenhet anbefales Kan trolig øke risiko for spontanabort

Kan brukes sporadisk

i terapeutiske doser Bør ikke brukes de siste 8 - 6 uker før termin pga risiko for prematur luking av duc- tus arteriosus Bruk tett opp mot fødsel kan gi forlenget fødsel (rihemming) og øke blødningsrisiko hos mor og barn

Ved langvarig daglig bruk (indometacin) er det risiko for påvirkning av fosterets nyrefunksjon og oligohydraminose Cox-2 hemmere Celekoksib, etorikoksib,

parekoksib Bør unngås i hele svangerskapet pga manglende dokumentasjon på sikkerhet Alternativt analgetikum bør velges

Opioider Morfin Lang erfaring Kan brukes i enkelte doser på

streng indikasjon Risiko for perinatale kom-

plikasjoner hos nyfødte ved bruk tett opp mot fødsel Kodein og paracetamol i

kombinasjon Lang erfaring Kan brukes i enkelt doser ved sterke smerter

Tramadol Begrenset klinisk erfaring Kan brukes i enkelte doser på streng indikasjon

Buprenorfin Begrenset klinisk erfaring Kan brukes i enkelt doser på streng indikasjon

*Kategoriseringen 1 – 5:

1: Kan brukes av ammende Legemidlet er blitt brukt i lang tid av ammende, uten at det er rapportert om bivirkninger hos diebarn Vitenskapelige studier hos ammende har ikke påvist risiko for farmakolo- giske effekter hos brysternærte barn

2: Kan brukes av ammende, men dokumentasjonen er svakere Legemidlet er blitt studert hos flere ammende uten at bivirkninger er rapportert, eller risikoen for brysternærte barn vurderes som minimal, basert på teoretiske betraktninger

3: Usikkert om bruk hos ammende kan anbefales Det foreligger ingen

vitenskapelige studier hos ammende, og det er en teoretisk mulighet for farmakologiske effekter hos brysternærte barn, eller det finnes studier som viser en liten risiko for lette bivirkninger Bruk anbefales kun hvis forde- lene oppveier ulempene Alle nye legemidler hvor overgang til morsmelk er ukjent og erfaring mangler, plasseres automatisk i denne kategorien.

4: Mulig skadelig Det foreligger rapporter om bivirkninger hos bryster- nærte barn, eller stoffets virkningsmekanisme tilsier høy risiko for barnet I enkelte tilfeller kan fordelen med amming være større enn risikoen for bivirkninger Blandingsernæring kan vurderes

5: Kontraindisert hos ammende

Tabell 2. Amming og analgetika Legemiddel-

gruppe Legemiddel Teoretisk dose hos

fullammede (mg/ kg/ døgn)

Anbefaling * Kommentar

Paracetamol 0,9 1 Førstevalg ved smerte og feber

NSAIDs Ibuprofen 0,08 1 Førstevalg blant NSAIDs

Naproksen 0,4 2

Diklofenak 0,02 2

Indometacin 0,02 3 Lang erfaring med bruk hos nyfødte

Piroksikam 0,01 2 Noe mere data foreligger uten at det er

rapportert bivirkninger

Ketoprofen ukjent 3 Ibuprofen foretrekkes

Meloksikam ukjent 3

Tolfenam ukjent 3

Nabumeton ukjent 3 Observer for gastrointestinale plager

Ibuprofen foretrekkes

Cox-2 hemmere Celekoksib 0,01 2–3 avhengig av

dosering og varighet for bruk

Sporadisk bruk anses forenelig med amming

Etorikoksib ukjent 3 Ingen erfaring

Parekoksib ukjent 3 Ingen erfaring

Opioider Morfin 0,01 2–3 avhengig av

dosering og varighet for bruk

Lang klinisk erfaring Sedasjon er ikke rapportert, men kan forventes ved høye doser eller ved bruk over lengre tid

Kodein 0,07 2–3 avhengig av

dosering og varighet for bruk

Bør kun brukes i et par dager sammen- hengende Neonatal apne og sedasjon er rapportert

Oksykodon 0,03 3 Liten dokumentert erfaring hos

ammende

Tramadol ukjent 3 Liten dokumentert erfaring hos

ammende

Buprenorfin 0,002 2–3 avhengig av

dosering og varighet for bruk

Noe mer erfaring Mulig reduksjon av melkeproduksjonen Observer barnets vektøkning

9. Smerte ved inflammatorisk revma- tisk sykdom og artrose

Inflammatorisk revmatisk sykdom og artrose er eksempler på sykdommer som ofte medfører kroniske nosiseptive smerter Det er ofte lite samsvar mellom graden av røntgenologiske for- andringer og smerteopplevelse hos artrosepasienter som også kan ha muskel/ skjelettsmerter som ikke er direkte relatert til leddforandringene Hos mange pasienter med inflammatoriske leddlidelser forekommer også muskulære smerter og fibromy- algi⁶⁴ Dette må man både kjenne til og å ta hensyn til, slik at man kan unngå å overbehandle antatt residiv av inflammasjon når problemet er utvikling av generelle smerter

Inflammatorisk leddsykdom

Ved inflammatorisk revmatisk leddsykdom blir synovialhin- nen inflammert og fører til økt leddvæske-produksjon, som igjen kan gi smerter ved økt trykk på leddkapselen Den beste behandlingen for smerte i et inflammert ledd er å redusere inflammasjonen Nyoppstått inflammatorisk leddsykdom behandles aggressivt med spesifikke antirevmatiske medika- menter (DMARDs – ”disease modifying antiinflammatory drugs”), f eks leflunomid (Arava ®) og cytostatica (oftest Methotrexat ®) i tablettform Det tar vanligvis uker til måneder før virkningen inntrer

Ved svært alvorlig sykdom benyttes ”biologisk” behandling Hovedprinsippet for biologiske preparater er at animalsk/

humant materiale inngår i produktet og at det interferer med immunforsvaret, f eks TNF-α hemmere De vanligste biologiske preparatene brukt i revmatologien er etanercept (Enbrel®), infliksimab (Remicade ®), adalimumab (Humira®), rituximab (MabThera ®) og abatacept (Orencia ®) Disse gis alle parenteralt

Behandling med DMARDs og biologiske preparater er en spesialistoppgave Pasienter med nyoppstått inflammato- risk leddsykdom skal derfor så fort som mulig refereres til andrelinje- tjenesten

Som oftest kombineres DMARDs med NSAIDs og/eller kortison NSAIDs virker bare symptomdempende og kan ha alvorlige bivirkninger ved langtids bruk Disse bør derfor brukes med forsiktighet og helst intermitterende Men mange revmatikere er helt avhengige av NSAIDs for å fungere Ved svært hissig debut av inflammatorisk leddsykdom gis gjerne kortikosteroider peroralt i en periode inntil de spesifikke antirevmatika begynner å virke

I tillegg behandles så mange som mulig av de inflammerte leddene med direkte kortisoninjeksjoner (Lederspan ®)

Ikke-medikamentell behandling som fysioterapi, individuelt tilpasset trening og behandling i varmt klima er også en indirekte del av smertebehandlingen Hensikten er først og fremst å bedre og opprettholde funksjon i ledd og muskulatur, men behandlingen påvirker også smertene direkte Smerter og stivhet reduseres i varme omgivelser, og utbyttet av fysioterapi og egentrening blir bedre i varmen Ergoterapi er viktig for tilpassing av både ortoser og andre hjelpemidler Ergoterapeut gir adekvat instruksjon i ergonomi Pasienter med svært ødelagte, smertefulle ledd opplever ofte smertereduksjon ved kirurgisk intervensjon i form av artrodese, spesielt i håndledd og fotrotsledd

Smerte ved artrose

Prinsippene for behandling av artrose er langt på vei den samme som ved inflammatorisk leddsykdom En vesentlig forskjell er at DMARDs og biologiske medikamenter ikke brukes NSAIDs, paracetamol og i en del tilfelle kortikosteroi- der brukes hyppig Av og til gis injeksjoner i kneledd ved svær artrose med sekundær inflammasjon

Det er dokumentert nytte av NSAIDs applisert i gelform ved hånd og kne-artrose⁶⁵ Erfaringsmessig har mange pasienter effekt av NSAID-gel, også ved fingerartrose

Artrosepasienter profiterer, i likhet med pasienter med inflam- matorisk leddsykdom, på fysioterapi, egenøvelser og bistand av ergoterapeut

10. Andre kroniske muskel- og skjelettsmerter

Langvarige smertetilstander er vanligvis sammensatte og kompliserte og krever som regel tverrfaglig tilnærming Flere behandlingsstrategier bør kombineres

Mål for behandlingen:

• Smerteopplevelsen reduseres

• Pasienten får en forklaring på smerten som er akseptabel uten å føre til angst, frykt eller urealistiske forventninger

• Pasienten forstår egen situasjon bedre, kan utnytte sine egne ressurser bedre og fungere bedre i hverdagen

• Pasienten får bedre aktivitetsnivå

• Medikamentbruket reduseres og blir mer rasjonelt

• Forbruket av helsetjenester reduseres

Spesielt for anestesiologer: Gjentatte nerveblokadebe- handlinger i lange perioder uten annet behandlingsopplegg kan ha begrenset verdi og vedlikeholder pasient rollen Nerveblokadebehandling skal derfor alltid være en del av en helhetlig strategi