Hudpoliklinikken HSR

(1)

Kristian Enerstvedt Overlege Hudpoliklinikken HSR

(2)

 Gaius Suetonis Trankillus (70-120 e.kr.)

beskrev at Keiser Augustus (63 f.kr. – 14 e.kr.) hadde symptomer som tyder på atopisk

dermatitt

(3)

 Girolamo Mercuriale beskrev 1572 i den første dermatologiboken «De morbis

cutaneis» symptomer som tilsvarer atopisk dermatitt

(4)

 1923 ble terminusen «atopi» innført

 1933 definerte Marion B. Sulzberger begrepet

«atopisk dermatitt»

(5)

 Atopi er arvelig

 Atopi betyr at det er mulig å få en eller flere atopiske sykdommer samtidig eller etter

hverandre.

(6)

(7)

 15-20% barn er rammet

 1-3% voksne er rammet

(8)

 Høyere forekomst i vestlige land, kraftig økning i prevalens siden 2. verdenskrig.

 Årsak er ikke sikkert kartlagt. Både eksogene og endogene faktorer påvirker de

underliggende immunologiske prosesser som fører til hudmanifestasjoner.

(9)

 Akutt stadium: friskt erythematøse plakk, papler, vesikler, erosjon, eksudasjon.

 Kronisk stadium: lichenifikasjon, grov hudstruktur

(10)

(11)

 Spedbarn: Tidlig affeksjon av hodebunn og ansikt –

laterale kinn. Senere knær (krype) og ekstensorsider av ekstremiteter. Erythematøse papler, plakk. Kraftig kløe, lett-væskende elementer, lett sekundærinfeksjon. Sjelden affeksjon i bleieområde.

(12)

 Barn

Typisk i bøyefurer, men også i ansikt.

Inflammatoriske plakk, papler som blir lichenifisert. Mindre væskende. Tørr hud.

(13)

 Voksen

Manifestasjoner kan være som i barneår, eller de kan endre seg. Dersom ansikt er involvert er ofte øyelokk affisert. Svært vanlig at hender er involvert, ofte både endogene (håndflater) og eksogene (håndrygger) faktorer.

(14)

(15)

(16)

(17)

 Senil AD

Generalisert tørr hud. Typisk uttalt distalt på ekstremiteter samt hode/hals. Lite affeksjon av bøyefurer. Uttalt pruritus.

(18)

 Klima: kulde, tørr luft

 Irritasjon: vann, svette, ullklær, såpe (alkalisk), arbeid i fuktig miljø

 Hormoner: svangerskap, menstruasjon

 Fysisk/psykisk stress

 Allergier

(19)

 Impetigo/sekundærinfeksjon

 Mollusker, virusvorter

 Eczema herpeticum

(20)

(21)

 Allergisk kontakteksem

 Irritativ kontakteksem

 Seborrhoisk eksem

 Psoriasis, Ichtyose

(22)

(23)

(24)

(25)

(26)

(27)

 Matvareallergi kan gi manifestasjoner i hud i form av urticaria eller forverring av atopisk eksem.

 Relativt stor andel av pasienter er

sensitivisert for matvarer(>50%). Få av disse har en klinisk relevant allergi.

 1-3% av pas med mild AD, 5-10% av pas med moderat AD og 20-30% av pas med uttalt AD har klinisk relevant allergi når undersøkt med DBPCFC

(28)

 Vanlig problem at allergi overdiagnostiseres, kan føre til mangelsykdommer og mye

unødvendig arbeid for foreldre.

 Anamnesen vil som regel indikere hvilke barn som bør utredes videre mtp allergi. IgE

mediert forverring av AD blir synlig

minutter til timer etter inntak av aktuell matvare. Svært sjelden kan det foreligge

ikke-IgE mediert allergi. Gir forverring timer- dager etter matinntak.

(29)

 Barn med matvareallergi kan ha tilleggs symptomer som oppkast, diare og

veksthemning. Dersom barnet har eksemfrie perioder på normal kost er sannsynligheten for allergi nærmest fraværende.

 >90% av barn med matvareallergi har allergi mot et eller flere av følgende;

kumelk, egg, peanøtt (langt vanligst), hvete, soya, nøtter, fisk.

(30)

 Ved klinisk mistanke om allergi er det vanlig å starte utredning med prikktest (høy

sensitivitet, rask, rimelig) eller med

immunoessay (ingen kontraindikasjoner, ikke affisert av antihistaminer, tilgjengelig)

 Begge har høy sensitivitet, negativ test ekskluderer IgE mediert allergi med 95%

sikkerhet. Testene har imidlertid generelt lav spesifisitet.

(31)

 Ikke utfør allergiutredning med mindre det er klinisk mistanke.

 Pasienter med moderat - uttalt atopisk eksem som ikke responderer godt på standard behandling bør henvises

hudavdeling.

(32)

trinn symptomer terapi

1 Tørr hud Topikal basisterapi

2 Mild eksem Trinn 1 +

Topikale steroider gruppe 2 Evt. Antipruriginøs, antiseptisk 3 Moderat eksem Trinn 2 +

Topikale steroider gruppe 3 + evt Calcineurin inhibitor 4 Persisterende

Utpreget eksem

Trinn 3 +

Lysbehandling

Systemisk terapi (kortvarige steroider, langtidsbehandling med ciclosporin, MTX)

(33)

 Eliminering av irritanter

 Hudpleie: fuktighetskrem, oljebad, karbamidkrem (5-10%)

(34)

 (Gruppe 1:Hydrokortison, Mildison)

 Gruppe 2: Locoid

 Gruppe 3: Elocon/Ovixan, Flutivate, Betnovat, Ibaril

 (Gruppe 4: Dermovat)

(35)

(36)

 Tacrolimus (0,03%, 0,1%) = Protopic styrke ca kortison gruppe 2

 Pimecrolimus = Elidel

styrke kortison gruppe 1

«Black box FDA»

(37)

 Antpruriginøs: H1-antihistamin (f.eks. Aerius, cetirizin 2-4 tbl daglig)

 Antimikrobiell: KP-bad, Betnovat m/chinoform

 Orale antibiotika kun ved bakteriell sekundærinfeksjon.

(38)

trinn symptomer terapi

1 Tørr hud Topikal basisterapi

2 Mild eksem Trinn 1 +

Topikale steroider gruppe 2 Evt. Antipruriginøs, antiseptisk 3 Moderat eksem Trinn 2 +

Topikale steroider gruppe 3 + evt Calcineurin inhibitor 4 Persisterende

Utpreget eksem

Trinn 3 +

Lysbehandling

Systemisk terapi (kortvarige steroider, langtidsbehandling med ciclosporin, MTX)

(39)

 Prednisolon: kortvarig (barn<1 uke,

voksne<3-4 uker). F.eks 40mg nedtrapping

 Ciclosporin: maks. 1-2 år f.eks. 3-4mg/kg kv

 MTX, azathioprin (imurel)

(40)

 TL-01 smalspektrum-UVB-lys (311-313nm)

 UVA1 (340-400nm)

 PUVA

(41)

 Hudpleie, 10% karbamidkrem

 Locoid, elocon

 Prednisolon max. 3 uker

 TL-01- lysbehandling

 Ciclosporin max. 2 år, Methotrexate

(42)

 www.euroderm.org

 Dermatology, Bolgnia 3.

 Dermatology, Braun-Falco

 UpToDate.com