Torgeir Tajet Drenering

(1)

Drenering

Torgeir Tajet

Norsk Landbruksrådgivning – Viken

(4 timer)

(2)

Overflatevann/

sigevann renner inn på jordet

Grunnvannspeilet stiger, vann renner ikke unna

Overflatevann fra jordet trenger ikke ned

(3)

Åpen avskjæringsgrøft leder vann ut fra jordet Sugegrøfter leder vann til

samlegrøfter

Samlegrøft leder vann ut fra jordet

(4)

Jorda består av

• Mineralpartikler

– Stein, grus, sand, silt og leir

• Porer

– Vann – Luft

• Organisk materiale

(5)

Mineralpartikler (kornstørrelse)

• Sand (0,06 – 2 mm):

– Store porer

– Rask vanngjennomstrømming – Liten kapillærledningsevne – Bæresterk

– Varmjord

• Silt (0,002 – 0,06 mm)

– Stor vannlagringsevne – Stor kapillærledningsevne

– Middels vanngjennomstrømning – Tørkesterk

– Kald jord

– Vannmetta jord krever 3x så mye energi for å bli oppvarma, som tørr jord

• Leir (<0,002 mm)

– Små porer

– Sein vanngjennomstrømming – Sein opptørking

– Utsatt for pakking

Sand 100 x forstørrelse

Silt 2000 x forstørrelse

Leir 2000 x forstørrelse

Bilder fra Trond Børresen, UMB

(6)

Kornfordelingstrekant - Tekstur - Jordart

Fra YARA

(7)

Jordas partikkeloverflate

Sand

– 1 cm ³ tilsvarer 10 - 50 cm²

Leire

– 1 cm³ tilsvarer 100 - 200 m²

Organisk materiale 1 g tilsvarer

Opp til 800 m

²

(8)

Vann i jord

Fritt vann / Luftfylte porer

Kappillært vann Adsobert vann

Drenering = Fjerne fritt vann

(9)

Vann= H

₂

O

Andre molekyler som er like lette (enkle) som vann har mye lavere frysepunkt og lavere kokepunkt

Godt egnet til å løse andre stoffer (salt – ikke olje)

Vann orienterer seg -> høy overflatespenning

Vann er dipolart

(10)

Adsorbert vann

= vannmolekyler som orienterer seg og bindes til jordpartiklene

(11)

Kappillært vann

Små porer kan holde på og suge opp mer vann enn store porer

Fra Trond Børresen, UMB

(12)

Vann i jord

• Drenerbart vann = Vanninnhold ved metning – Feltkapasitet

• Nyttbart vann = Feltkapasitet – Visnegrense

(13)

Porene i jorda inneholder luft og vann

Grus - Sand - Silt - Leire

(14)

Vannhastighet i jord - permeabilitet

Selvdrenerende

10^-4m = 0,1 mm

(15)

Vannet har ofte større horisontalbevegelse enn vertikalbevegelse

Over tette lag

Gjennom grove/

permeable lag

(16)

Organisk materiale i jord

• Planterester, avføring, mikrorganismer

• Øker jordas evne til å lagre nyttbart vann

• Redusere jordartene ekstreme egenskaper

• Bedrer jordstrukturen

• Gir økt biologisk aktivitet i jorda

• Mørkere farge gir varmere jord

• Pløying og jordarbeiding reduserer moldinnholdet

• Ettårige vekster reduserer moldinnholdet

• Engdyrking/ flerårige vekster bygger opp moldinnholdet

(17)

Jordstruktur = arrangement av enkeltpartikler

Blokkstruktur –

massiv, tett, lite luft

Grynstruktur – mange små aggregater = sammenkitting av organisk materiale og mineraljord

(18)

Jordstruktur

• God jordstruktur

Poresystem med store porer

og små porer

(19)

Jordpakking

Foto L. A. Høgetveit

(20)

Jordpakking

(21)

Jordpakking

• Porene presses sammen -> vannet beveger seg saktere

• Aggregatene blir ”flate” og vannet får lengre vei å gå

• Vanskeligere for planterøtter og mikroorganismer å presse seg gjennom jorda

• Dårligere utveksling av oksygen og karbondioksid

Fra Småskrift Drenering I, SFFL 1990

(22)

Planterøttene må ha oksygen og vann

• Vannmetta jord

– Dårlig vekstmedium – Dårlig bæreevne – Erosjonsutsatt – Andre vekster konkurrerer ut

kulturvekster (eks:

vassarve, krypsoleie, linbendel , sølvbunke)

• Grøfting

– Høyere jordtemp – Tidligere opptørking – Tidligere våronn

– Større og djupere rotsystem.

– Ønsker 50 – 100 ca ned til grunnvann

Fra Bioforsk/ UMB

(23)

Forsøk grøfteavstand – såtid om våren

• Nedbør i mai (mm)

• Forsinket såtid (dager)

• ved å øke

grøfteavstanden

• fra 4 m

• til 8 m, 16 m og 32 m

• Redusert

grøfteavstand på siltjord fra 8 til 4 m har gitt 4-6 dager tidligere opptørking om våren og

meravling på 25 – 30 kg korn.

Fra Hove 1981

(24)

Forsøk grøfteavstand – Dreneringshastighet

Fra Hove 1981

(25)

Grøfteavstand

Grøfteavstand ved

Jordart nedbør 500 - 800 mm

Leir 6 - 8 m

Silt 8 - 10 m

Sand 10 - 15 m

Moene 8 - 10 m

Lite omdanna torv 10 - 12 m Sterkt omdanna

torv 7 - 9 m

• Jordas gjennomtrengelighet - Fall på terreng og grøftene - Grøftedybde -

• Nedbør - Behov for tidlighet

(26)

Grøftedyp

• Mineraljord: 100 – 120 cm dybde

• Organisk jord: 100 – 150 cm

– Dypest på godt omdanna myr

– Viktig med godt fall – fordi myr synker – Helst fall fra grunt til dypt på myra

(27)

Lengde på sugegrøfter

• Lengde på sugegrøfter bør normalt være < 200 m

• Kan gå opp til 300 m lengde på fast mark uten marginalt fall

• Max 150 m lange sugegrøfter på myr

Foto Bioforsk

(28)

Uregelmessig grøfting

• Kun deler av arealet grøftes

• Lettere jord med behov for å dra vannet ut av bløte partier/ søkk

• Vassig/ oppkommer

Fra Småskrift Drenering II, SFFL 1990

(29)

Regelmessig/ systematisk grøfting

• Hele arealet grøftes

• Silt, leire, morene, myr

• Vassig/ oppkommer

• Stående vann og pytter

• Høy grunnvannstand

(30)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Prinsipper – Rørtyper

– Dimensjonering – Filter

– Gravearbeid – Utløp

– Rustutfelling/Grøftespyling – Sekundærgrøfting

• Åpne grøfter

– Avskjæringsgrøfter – Åpne kanaler

– Dimensjonering

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(31)

Forundersøkelser

• Skaff kart

– http://kilden.skogoglandskap.no/

map/kilden/index.jsp

• Jordart

• Kvikkleir

– http://skredatlas.nve.no

• Oversikt over terreng

– Høydekurver 1 m

• Kontakt kommunen for kart over vann, avløp, kabel

• Rettsforhold

(32)

Forundersøkelser

(33)

Tekstur (jordart) og WBR (World Reference Base)

Leirjordarter – gjerne tette

Silt og siltig sand

- kan også ha tette lag

http://kilden.skogoglandskap.no

(34)

WBR (World Reference Base)

Gleysol

- grunnvannspåvirket

• Stort grøftebehov

• Ofte høyt innhold av

næringsstoffer men har svak eller ingen jordstruktur

• Varierende grunnvannsnivå gir jernutfelling (gley)

Albeluvisol

– leirinnholdet øker med jorddybden

• Ofte høyt innhold av næringsstoffer

• Ofte god jordstruktur men kan være utsatt for pakking

• Våt i fuktige perioder grunnet tette undergrunnslag (grøftebehov)

• Tette lag kan gi dårlig infiltrasjon

(35)

Forundersøkelser

• Hvordan er

nedslagsfeltet rund

– Størrelse – Helning

– Avsetninger, fjell, vegetasjon

– http://kilden.skogoglandskap.no/

map/kilden/index.jsp – http://gislaugny.nve.no

• Inspeksjon i felt

– Hva finnes av grøfter og kummer fra før

– Best å inspisere etter en nedbørsperiode

(36)

Forundersøkelser – spesielle utfordringer

Foto Bioforsk Foto T Tajet

Foto T Tajet

Foto T Tajet Foto M Strøm

(37)

Forundersøkelser

• Graving/ erosjon rund eksisterende anlegg, kummer/

bekker

• Inspiser kummer og stikkrenner ved flom (går de fulle?)

• Ras/ utglidning av masser

• Blaute partier (problemet ligger ofte i overkant av blauthølet)

• Tette/ impermeable lag

• Tilslemming/ tette grøfter

• Rustutfellinger

• Er det tilstrekkelig med grøftespyling/ senking av utløp

og etablering/ åpning av avskjæringsgrøfter?

(38)

Forundersøkelser

• Finnes gamle grøftekart

• Flyfoto/ ortofoto kan avdekke

problemer

(39)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Prinsipper – Rørtyper

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(40)

Grøfting – lukkede grøfter

• Sugegrøftene mest effektive når de ligger på tvers av fallet

• Samlegrøfter/ hoveddrenssystem gjennom de laveste punktene i terrenget

• Samlegrøfter bør ha større fall en sugegrøftene

(41)

Grøfting – lukkede grøfter

• Grøfteplan delt inn i felt ,med dimensjoner, lengder og avstand

(42)

Lukkede grøfter - Prinsipper

- Så enkelt som mulig

- Så få koblinger og bend som mulig - Grøfterøra må ligge med fall

(43)

Lukkede grøfter - Prinsipper

• Viktig med

permeable / vann- gjennomtrengelige masser over

sugegrøftene

• Ved tette lag => fyll godt over de tette laga med grus

(44)

Lukkede grøfter – Prinsipper – Stort fall

(45)

Lukkede grøfter – Prinsipper – Stort fall

Ulempe: Sugegrøftene kommer parallelt med fallet, og fanger dermed dårlig opp vann som siger nedover mot dråget

Fordel: Regelmessig fiskebeinmønster

(46)

Lukkede grøfter – Prinsipper – Stort fall

Ulempe: Sugegrøftene entrer samlegrøftene i spiss vinkel mot vannstrømmen i samlegrøftene

Går greit når sugegrøftene entrer på toppen av samlegrøftene, men ikke når sugegrøftene entrer på siden

Kan løses med bend Ulempe: dyrere løsning og vanskelig å spyle

(47)

Lukkede grøfter – Prinsipper – Stort fall

Bratt terreng: Kan være god løsning å legge samlegrøfta nedover

langs ryggen på terrenget

(48)

Lukkede grøfter -

Prinsipper

(49)

Lukkede grøfter – Prinsipper – Stort fall

Samlegrøfter med slisser på begge sider med sugegrøft i midten av dråget

Kanskje avskjæringsgrøfter mot utmark og usystematisk grøfting, evt med

grasdekt vannvei og et par kummer i dråget hadde vært best i denne ravina?

(50)

Lukkede grøfter – Prinsipper – Kantvegetasjon

Sugegrøft parallelt med

skogkanten for å unngå røtter i alle sugegrøftene

Evt. kum for spyling av sugegrøfter nær kant

Rør uten slisser, evt tett røt

utenpå rør med slisser når røret går gjennom vegetasjonssone

(51)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Prinsipper – Rørtyper

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(52)

Lukkede grøfter - Rørtyper

Betong

• Mest vanlig til grove dimensjoner

• Rimelige, frostbestandige

• Tunge

• Ved lav PH, utsatt for tæring

Plast

• Suge- og samlegrøfter Ø 50 – 145 mm

• Er blitt mer vanlig også til grøvere dimensjoner

• PVC, PE (vanligst med korrugerte og

dobbeltvegget glatte)

• Lette og fleksible

• God bestandighet i jord

(53)

Lukkede grøfter – Rørtyper - plast

• Korrugerte rør

– Fleksible - rull på 25 – 250 m – Lette

– Noe indre motstad – Lettere tilslemming – Rimelig pris

• Glatte rør

– Stive 6 m lengder vanligst – Tyngre

– Liten indre motstand

• Dobbeltveggede rør

– Noe fleksibilitet 6 m lengder – Liten indre motstand

– Dyre

Bilde fra Pipelife

Foto T Tajet

(54)

Lukkede grøfter – Rørtyper - plast

• Fordel å velge èn

leverandør, for å sikre at rør og rørdeler passer

• Overganger kan være dyre, og i tillegg vanskelig å

skaffe

• Viktig å bestemme før

planlegging ved legging av stive rør

• Finnes 90

⁰

, 60

⁰

, 45

⁰

grener/

bend i de rørdimensjonene som planlegges brukt?

Pipelife

(55)

Lukkede grøfter – Rørtyper - kobling

Foto Tajet

• Ved legging av korrugerte slanger med salgren er det større fleksibilitet med vinkler.

• Med inngang over samlegrøfta kan sugegrøftrøret entre i spiss vinkel i forhold til vannstrøm i samlegrøft

• Viktig med romslig hull i samlegrøft

Foto T Tajet

(56)

Lukkede grøfter – Rørtyper - plast

• Stor fordel at vann fra

siderør kommer inn skrått med vannstrøm fra

hovedrør

• Innløp motstrøms

reduserer kapasiteten på anlegget

• Mindre kritisk med

innløpsvinkel for salgren med innløp i toppen

Pipelife

(57)

Lukkede grøfter – Rør - Slisser

• Slissene i sugegrøftene skal ligge opp

• Kritisk hvis slissene

ligger ned og røret

slemmer igjen

(58)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Dimensjonering – Filter

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(59)

Lukkede grøfter - Dimensjonering

• Dimensjoneringsnorm for avrenning

• **q = 1,0 l/s*ha for**

dimensjonering av suge- og samlegrøfter

• Q = A x q = Vannføring (l/s)

• A = Areal nedbørfelt

• q = (l/sha) Valgt*

avrenningskoeffisient

• A = Grøfteavstand x Lengde

• Det kan være behov for

oppdimensjonering i

nedre del

(60)

Lukkede grøfter - Fall

• Bruk aldri mindre fall enn 1,0 ‰ uansett ledningsdiameter

• Øk dimensjonen dersom fallet er lite, eller det er leggeteknisk

vanskelig

Fall = Høydeforskjell/ Distanse

Fra Jarle Bjerkholt, UMB

(61)

Lukkede grøfter – Fall - Dimensjonering

• Tommelfingerregel for minste fall på drensledninger:

• 1:200 = 5,0 ‰ => 50 mm = 2”

• 1:300 = 3,3 ‰ => 75 mm = 3”

• 1:400 = 2,5 ‰ => 100 mm = 4”

Fall = Høydeforskjell (Potensialforskjell)/ Distanse

(62)

Dimensjonering av lukkede grøfter

Eb = Ep

1/2mv2 = mgh

(63)

Dimensjonering av lukkede grøfter

• Energi (potensiell) = Energi (bevegelse)

• ½ mv

²

= mgh

• ½ v

²

= gh

• v

²

= 2gh

(64)

Dimensjonering av lukkede grøfter

• v

²

= 2gh

(gjelder uten friksjon)

• v

²

=

• v =

2gh

Lengde (L) Radius (r)

Tverrsnitt (A) = TTr2 Omkrets (O) = 2TTr

L O A

f

Friksjons- faktor (f)

2gh

L O A

f

(65)

Dimensjonering av lukkede grøfter

• Vannføring Q (m

³

/s) = v (m/s) * A(m

²

)

(66)

Dimensjonering av lukkede grøfter

• http://calculation.pipelife-documents.com/colebrook/

(67)

(68)

Lukkede grøfter –

Dimensjonering

• Dimensjoner i forhold til vannføring, fall og motstand i røret

• Røra bør ikke gå fulle

– Fulle rør har mindre kapasitet

– Fulle rør får trykk =>

utsig av vann gjennom slissene

(69)

Røret bør normalt ikke går fullt

• Fulle rør => turbulens => redusert kapasitet

• Fulle rør => trykke i sugegrøftene => utsig av vann => blauthøl

• Uavhengig av om samlegrøftene er perforerte

eller ikke.

(70)

Stikkrør og bekkelukkinger går fulle ved innløp,

men ikke ved utløp

(71)

Innhult, lavt terreng / høyt grunnvannsnivå

• Kummer med dykkpumper

• Samleledninger med fall fra kum til kum

• Kostbart med strømkabel og pumping (vindmøller/ solceller?)

Kum med dykkpumpe

Samlegrøft med sugegrøfter

Høy vannstand i bekk/ kanal

(72)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Dimensjonering – Filter

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(73)

Lukkede grøfter – Dekkemateriale/ Filter

• Filterfunksjon

– hindre partikler i å komme inn i røret

• Hydraulisk funksjon

– lette vannstrømmen fra jorda og inn til

åpningene i røret ved å øke inntaksdiameter

• Beskyttende funksjon

– beskytte røret mot mekaniske

påkjenninger fra grøftefyllet –fordele last

(74)

Lukkede grøfter – Dekkemateriale/ Fitler

Grus Sagflis, (ikke kutteflis/ slipeflis)

Kokosnøttfiber Nylon

Plast, vevd/

pakket

(75)

Lukkede grøfter – Dekkemateriale/ Fitler

• Filtret må ha høy permeabilitet/

vanngjennomstrømning

• Filteret må hindre partikler i å komme inn i røret

• De partiklene som er så små at de ikke synker og

legger seg i bunnen av røret får følge vannet inn i

røret

(76)

Lukkede grøfter - Fitler

Leir Finsilt Mellomsilt Grovsilt Finsand Mellomsand Grovsand D 85 Kritisk D 15

(mm) 0,002 0,002 0,006 0,02 0,06 0,2 0,6 Jordmaterialet Filter

Jordart 0,006 0,02 0,06 0,2 0,6 2 (mm) (mm)

Sand 5 % 2 % 3 % 5 % 30 % 40 % 15 % 0,60 3,0

Siltig finsand 7 % 5 % 10 % 15 % 30 % 28 % 5 % 0,46 2,3

Sandig silt 9 % 10 % 20 % 33 % 23 % 5 % 0,14 0,7

Silt 10 % 15 % 50 % 15 % 7 % 3 % 0,05 0,2

Siltig lettleire 24 % 20 % 21 % 15 % 15 % 5 % 0,11 0,5

Letleire 24 % 20 % 15 % 10 % 15 % 16 % 0,24 1,2

Mellomleire 39 % 20 % 15 % 10 % 10 % 6 % 0,07 0,4

Mellomleire 39 % 20 % 15 % 10 % 10 % 6 % 0 % 0,07 0,4

Kornfordeling - analyse 3 % 10 % 20 % 40 % 20 % 7 % 0,14 0,7

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

0,001 0,01 0,1 1 10

%

Partikkeldiameter (mm)

Kornfordeling jordarter

Sand Siltig finsand Sandig silt Silt

Siltig lettleire Letleire Mellomleire Mellomleire

(77)

Lukkede grøfter - Filter

• For å stoppe partiklene må porestørrelsen i filteret passe overens med kornfordelingen i jorda

• D

^15F

= Øvre diameter til 15% av de fineste partiklene til filteret

• D

^85S

= Øvre diameter til 85% av de fineste partiklene til stedegne masser

(78)

Øvre grense filter-

diameter

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0,001 0,01 0,1 1 10 100

%

Partikkeldiameter

Kornfordeling filter (øvre grense)

Silt

Leir < 0,00,2 mm Silt 0,002 – 0,06 mm Sand 0,06 – 2 mm

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0,001 0,01 0,1 1 10 100

%

Siltig lettleire

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

0,001 0,01 0,1 1 10 100

%

Siltig finsand

(79)

Lukkede grøfter - Filter

• Grus/ sand

– Best av materialene på mekanisk beskyttelse

– Uorganisk. Kan tettes. Må ikke ha for mye finpartikler

– Moderat brukt i landbruket, pga pris.

– Mye brukt i VA og til hus/bygg drenering, idrettsplasser mm.

– Brukes der flis er vanskelig tilgjengelig

– Bra ved permanent dykking.

– Overdekning 3-5 cm (1-1,5 m3 per 100 m grøft)

(80)

Lukkede grøfter - Filter

• Sagflis (ikke kutterflis og ikke pusseflis)

– Mye brukt i landbruket – Bør være grov, ikke for fin – Ofte billig, enkelt å få tak – Ikke bruk ved permanent

neddykket Slim.

– Organisk. Brytes sakte ned.

Frigjør syrer - bra mot jernutfelling

– Ved nedbryting dannes nye porer – øker varigheten

– Overdekning 10 cm (2 m3 pr.

100 m grøft) Foto T. Tajet

(81)

Lukkede grøfter - Filter

• Fiberduk – ulike typer

– brukes under steinfyllinger – brukes rundt kummer etc.

– gode filteregenskaper, lite volum, går derfor lett tett – relativt høg pris

– brukes hvor det er særlig viktig å hindre partikkeltransport

– Ikke anbefalt som eneste filtermateriale

(82)

Leca

Fordeler

• Lav volumvekt 300 – 900 kg/m

³

Ulemper

• Transport?

• Pris

• Knusing ved trykk og vibrasjoner

Foto, Leca

(83)

Lukkede grøfter - Filter

• Skjellsand (som grus, men uheldig ved jernholdig vann)

• Glassull/glassvatt/steinull (små porer). Går lett tett - særlig ved jernutfelling

• Torvstrø/mose (gode filter, pris minus)

• Grovhugget flis (store porer, ved liten tilslemmingsfare OK, må ligge noen år for å ungå slim (15 cm

overdekking, 3 m³ pr. 100 m grøft)

• Bark (som flis, må være kompostert.

Må knuses finere enn i dag. For dyr)

• Halm (dårlig filteregenskaper, sliming)

• Kokosfiber (brukes i utlandet. For grove, dårlig filtereffekt)

(84)

Legging av sagflis etter Rådalshjul

• Sagflis

– Viktig av flisa er tørr så den renner lett i trakta

– Ha med egen person til å stake

– ”Helgedager” er kritisk mht innfiltrasjon og tilslemming av rør

– Overdekning 10 cm (2-3 m³ pr. 100 m grøft)

– Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa

Foto Tajet Foto T Tajet

(85)

Legging av sagflis etter skuffgraver

• Sagflis

– Tråkk røret ned og fyll flis oppå, så ikke røret blir liggende over flisa

– Fyll litt jord umiddelbart over sagflisa, så ikke vann skyller vekk flisa

Foto Tajet

(86)

Når filteret ikke filtrerer

Foto, Einar Kolstad

(87)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Gravearbeid – Utløp

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(88)

Lukkede grøfter - Gravearbeid

- Start ved utløpet - Grav alltid mot fallet - Legg rør umiddelbart

(89)

Lukkede grøfter - Gravearbeid

Hjul/ Kjedegraver - Tåler lite stein

- 200 – 500 m/ time Skuffgraver

- Tåler stein

- Ca 50 m/ time

(90)

Lukkede grøfter – Gravearbeid - Rådahlshjul

Foto T Tajet

(91)

Lukkede grøfter – Gravearbeid - Kjedegraver

Youtube

(92)

Lukkede grøfter – Gravearbeid – L-skjær på tilhenger

Youtube

(93)

Lukkede grøfter - Gravearbeid

Sikte med laser

Flis renner i trakt bak gravehjulet Kant høvles ned med skjær over filteret

=> bedre innfiltrasjon

Foto T Tajet

(94)

Kutting av gamle grøfter

• Best å legge nye grøfter parallelt med gamle

• Best å skjøte gamle grøfter inn på de nye grøftene (unntak - nye grøfter legges 90

^o

på gamle grøfter)

• Alternativt legge rikelig med filtermasse i overgang gammel til ny grøft

• Mye vann gjennom få slisser => blir lett blauthøl

(95)

Gjenfylling av grøfter

• Store steiner og stubber kan klemme røra

• Stubber råtner => jorda synker

• Legg matjorda på toppen

(96)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Gravearbeid – Utløp

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(97)

Lukkede grøfter - Utløp

• Høyden på utløpet bestemmer det totale fallet og hvor mye grunnvannet kan senkes

• Ved små høydeforskjeller, permanent eller i

flomsituasjon kan det være behov for pumping

• Tette rør gjennom

vegetasjonssoner for å unngå at røtter tetter røra

• Tette rør siste 6 m før utløp

Fra T. Tajet

(98)

Lukkede grøfter - Utløp

30 – 50 cm over gjennomsnittlig årlig maksimal flom

20 cm vannhøyde ved sommervannføring 20 cm vannspeil - rør

Steinsetting ved utløp

(99)

Lukkede grøfter - Utløp

Hylse av gummi/ plast hindrer kald luft i å komme inn i røret og

forårsake frostspregning vinterstid

(100)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Rustutfelling/Grøftespyling – Sekundærgrøfting

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(101)

Lukkede grøfter - Rustutfelling

• Skjekk rust i bekker, utløp

• Mest problematisk i førsten (2-3 første åra)

• Grøfter kan tette seg

med rust i løpet av 10 år

(102)

Lukkede grøfter - Rustutfelling

• Rustflekker (glei) tyder på at grunnvannet til tider står høyt

• Rustflekker viser at det er jern i jorda

• Sagflis som filter =>

forsurer vannet på vei inn i grøftene og

reduserer jernutfelling

• Viktig å legge til rette for grøftespyling

Foto T Tajet

(103)

Lukkede grøfter - Grøftespyling

- Ikke for krappe bend på slanger - Metallplate over grøfteender kan enkelt finnes igjen med

metalldetektor

- GPS festing av koblingspunkter/

grøftender

(104)

Lukkede grøfter – Tilrettelegging - grøftespyling

- Enkelt å spyle hver grøft fra inspeksjonskum

- Ekstra kostnad kummmer og dobbeltgrøfting

Dyrt og

arbeidskrevende

(105)

Lukkede grøfter – Reduser fare for rustutfelling

(106)

Lukkede grøfter –Grøftespyling

• Rette sugegrøfter uten bend og svinger

• GPS-posisjonering av grøftene

• Grav opp ved

koblingspunktene og

spyl grøftene ved behov

(107)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

– Rustutfelling/Grøftespyling – Sekundærgrøfting

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(108)

Lukkede grøfter – Tette lag/ tette masser

(109)

Tette jordmasser - sekundærgrøfting

Slissegrøfter

(gravehjul/kjedegraver)

• 40-60 cm dype

• Kan fylles med grus/singel 5-7 cm

• Uten fylling 2-3 cm

• Ødelegges ved jordarbeiding

• Nyanlegg 20 m mellom

ordinære grøfter, 4 mellom slissene

(110)

Tette jordmasser - sekundærgrøfting

Torpedogrøfting

(sylindriske kanaler nede ijorda)

• Passer best på leire.

Gjøres helst om våren, tørt øverst,

fuktig/plastisk nederst)

• Varighet 2-20 år.

(111)

Tette jordmasser - sekundærgrøfting

Grubbing/ dypharving

• Viktig med laglig jord – ikke bløtt

• Lett å gjøre vondt verre

(112)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

• Åpne grøfter

• Terrengforming

• Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(113)

Åpne grøfter

• Brukes som

avskjæringsgrøfter

• Ny-grøftet myr

• Problemjord/områder

– Rust – Slim

• Midlertidige åpne

grøfter til myrer får satt seg eller

rustproblematikken avtar

• Ta høyde for myrsynking

• Åpne grøfter kunne vært brukt mer

(114)

Åpne grøfter

Fordeler

• Små anleggskostnader

• Lett å føre tilsyn

• Fungerer nesten alltid

Ulemper

• Plasskrevende

• Stort vedlikeholdsbehov (gjengroing, utrasing)

• Risiko for ulykker

• Kan virke dårlig med is

og snø

(115)

Åpne grøfter - avskjæringsgrøfter

• Skal hindre vann fra omkringliggende områder i å renne inn på jordet

• Brukes mot skog/utmark og andre typer arealer

• Husk avløp!

(116)

Åpne grøfter - Avskjæringsgrøfter

Avskjærings-

grøfter for vann fra utmark

Kummer for inntak av ulike vannmengder må holdes rene

(117)

Åpne grøfter – åpne kanaler

(118)

Åpne grøfter – Dimensjonering

Fra Bioforsk

(119)

Åpne grøfter – Dimensjonering

Små runde nedbørsfelt

• intense flomtopper med relativt kort varighet Store avlange nedbørsfelt

• flate mer langvarige flommer

Spesifikk vannføring

• 4 – 5 l/ ha*s (skog middels helling)

• 9 – 10 l/ ha*s (bratt og grunt til fjell)

Mål vannføring i stikkrenner, kummer og åpne grøfter ved flom

Fra Bioforsk

(120)

Åpne grøfter – Dimensjonering

(121)

Åpne grøfter – Dimensjonering

• Ved arealer > 5000 daa bruk kun åpne grøfter

• Store nedslagsfelt med 50-årsflom >800 l/s vil åpne kanaler være

hensiktsmessige

• Dimensjoner etter normalflom +

sikkerhetsmargin på 30- 50 cm.

Grunne kanaler med slake sider

Dype kanaler med bratte sider

Maksimal helning på ulike jordarter fo å unngå utrasing

(122)

Åpne grøfter – Dimensjonering

• Utløpet fra

samlegrøften 1,0 m under bakkenivå

• Drypphøyde 20 cm Sommervannstand 20 cm

• Bunnen i kanalen

ligge 1,4 m under

bakkenivå.

(123)

Åpne grøfter – Dimensjonering Mannings formel

Vannføringshastighet m/s

Vannføring(m3/s)

v = Middelhastighet (m/s) q = Vannføring (m³/s) M = Mannings tal (m^1/3/s)

Av = Areal vått tverrsnitt (m²) = ((b+a)*h)/2 P = Våtomkrets (m)

Rh = Hydraulisk radius (m) = Av / P

I = Grøftebunnens fall i lengderetning (m/m)

(124)

Åpne grøfter – Dimensjonering Mannings tall

Naturlig overflate

Jevn sterkt bevokst overflate 10-20 Jevn ubevokst bunn, bevokste sider 20-30 Ganske jevn ubevokste bunn og sider 30-40 Jevn ubevokst nygravd grøft 40-50

Sprengt gjennom beg 25-30

Naturlige vassdrag 10-40

Betong grov 50-70

Betong jevn/ uslipt tre 70-90

Betong slipt/ høvlet tre 90-100

Plast 100-120

(125)

v = Middelhastighet (m/s) 3,72 m/s

q = Vannføring (m3/s) 22,39 m3/s

M = Mannings tal (m1/3/s) 30 m1/3/s

Av = Areal vått tverrsnitt (m²) = ((b+a)*h)/2 6,02 m2

P = Våtomkrets (m) 7,76 m

Rh = Hydraulisk radius (m) = Av / P 0,78 m

I = Grøftebunnens fall i lengderetning (m/m) 0,10 %

Åpne grøfter – Dimensjonering

Mannings formel

(126)

Åpne grøfter – Dimensjonering

Økt tverrsnitt på kanalen gir redusert vannføringshastighet

(127)

Åpne grøfter – Utforming

Steinsetting ved

vannhastighet > 0,8-1,2 m/ s

Steinsatte ”terskler”

demper vannhastigheten Gras på kantene reduserer

vannhastigheten noe og binder jorda ved stor vannføring

Legg du under eller bruk usortert sprengstein

Foto Bioforsk

(128)

Åpne grøfter – Steinsetting

Steinsetting ved vannhastighet

> 0,8-1,2 m/ s

Nok stein Stor nok stein

Foto T Tajet

(129)

Åpne grøfter – Vedlikehold

Rydde kratt

Grave opp på nytt Masser lagt på siden av grøfta

Grøfta rast igjen og grodd igjen

Foto T Tajet

(130)

Åpne grøfter – Vedlikehold

- Fall fra jordet mot åpen grøft

- Grøfta rensket for krattvegetasjon

- Samlegrøft er over bekkebunnen

- Samlegrøft stikker litt ut

Foto T Tajet

(131)

Drenering

• Forundersøkelser

• Grøfting – lukkede grøfter

• Åpne grøfter

• Terrengforming/

Profilering

• Omgraving av myr

• Kummer

• Økonomi

(132)

Terrengforming

• Unngå forsenkinger på jordet – isbrann, drukning

• Unngå kanter langs bekken

• Ikke legg kanaloppkastet langs bekken, slik at det demmes inne

Foto T Tajet

(133)

Terrengforming

• Pløying helt ut

• Pløy diagonalt

• Skrå vegetasjonssone

(134)

Profilering

• Forming av

overflaten slik at vannet renner

lettere av mot åpne kanaler

• Kan benyttes som eneste

dreneringstiltak

• Spesielt aktuelt på

myr med lite fall

(135)

Lukkede grøfter – Prinsipper - Myr

• Myrsvinn

• –0,5-1 cm pr år på permanent eng

• –1-3 cm pr år i åpen åker

• Husk å øke fallet ved ujevn myrdybde på grunn av framtidig myrsynking

(136)

Lukkede grøfter – Prinsipper - Myr

• Luft => omsetning av organisk materiale

– Myra synker – CO₂ unslipper

• Legg samleledninger der myra er dypest

• Drenerings-ledninger kan legges litt dypere, så varer de lenger

• Ikke dyrk myr grunnere enn 2 meter

• Ikke dyrk myr der avløpet vil bli for grunt – fjellterskel el. lign.

(137)

Omgraving av myr

• Alternativ til grøfting

• Grunn myr

• ”Dyrkbar” undergrunn, sand under inntil 4 m dypt torvsjikt.

• Blander sand og mold i toppen

– > god struktur

– > bedre bæreevne

Fra Småskrift Drenering III, SFFL 1990