SETTEN VINDPARK
Melding med forslag til utredningsprogram Oktober 2018
Aurskog-Høland kommune, Akershus
Innhold
Sammendrag... 3
Planlegging av Setten vindkraftverk ... 4
Setten vindkraftverk... 5
Hvorfor et vindkraftverk her? ... 5
Aurskog-Høland kommune ... 5
Setskog ... 5
Nærmere om prosjektet ... 6
Litt om det tekniske ved vindkraftverk ... 7
Tilknytting til kraftlinjenettet og adkomst til planområdene ... 8
Grunneiere... 9
Arealbruk og offentlige planer ... 9
Konsekvenser ved bygging av et vindkraftverk ... 10
Kultur ... 10
Miljø... 11
Friluftsliv ... 11
Samfunn ... 12
Kraftmarkedet ... 12
Forslag til konsekvensutredningsprogram ... 13
Landskap og visuell virkning ... 13
Kulturminner og kulturmiljø ... 13
Friluftsliv ... 14
Naturens mangfold... 14
Støy og skyggekast ... 14
Annen forurensning ... 14
Infrastruktur og nettilknytning ... 14
Elektrisitetsproduksjon og økonomi ... 14
Verdiskapning ... 14
Reiseliv ... 15
Om Scanergy ... 15
Scanergys vindkraft policy ... 15
Sammendrag
I hht Plan og Bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger § 6 meldes det herved at det igangsettes planlegging av Setten vindkraftverk i Aurskog-Høland kommune i Akershus fylke.
Tiltakshaver er Scanergy AS (org. nr. 992 889 713).
Setten vindkraftverk er lokalisert i området ved Bjørnbassheie og Lembruheia. Prosjektet omfatter ca. 10 vindmøller med en samlet installert effekt på ca. 40 MW – noe som tilsvarer en produksjon på ca. 126 GWh eller det årlige forbruket til mer enn 6.000 husstander. I tilknytning til selve anlegget kommer nettilknytning, veier og annen nødvendig infrastruktur.
Det vil bli nødvendig å utvide eksisterende vei opp til vindkraftverket og dels nye veier inn til den enkelte vindmølle. Ved hver vindmølle må det også bygges en oppstillingsplass for mobilkran.
Tilkomstveien tenkes bygget fra riksvei 21 ved Gulltjenn og opp langs Gammelsæterveien.
Tor Arne Pedersen daglig leder Scanergy AS
Planlegging av Setten vindkraftverk
Scanergy har startet planleggingsarbeidet for mulig bygging av vindkraftverk øst for innsjøen Setten i Setskog i Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke. Setten vindkraftverk er tenkt lokalisert i området ved Bjørnbassheie og Lembruheia.
Scanergy har som tiltakshaver plikt til å gi offentlig melding om oppstart av slikt planleggingsarbeid.
Formålet med meldingen er å gjøre det offentlig kjent:
• At planlegging av vindkraftprosjektene har startet
• Hvilket område som er berørt
• Hva slags utbyggingsprosjekt som planlegges
Meldingen skal gi alle interesserte et grunnlag for å komme med uttalelser og innspill til utbyggingsplanene, og til hvorledes konsekvensene bør utredes.
Utbygging av vindkraft behandles i medhold av energiloven, og i tråd med plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredning.
Denne meldingen med forslag til konsekvensutredningsprogram, blir sendt
NVE (Norges Vassdrags- og
energidirektorat) som setter i gang en offentlig høringsprosess. Basert på resultatet av denne høringsprosessen fastsetter NVE et program for hva som skal konsekvens utredes. I dette programmet vil NVE stille krav og gi nødvendige
retningslinjer for konsekvens-
utredningsarbeidet.
Konsekvensutredningen, som gjennom- føres i løpet av cirka 6-12 måneder, beskriver virkninger av en eventuell utbygging for landskap, natur og samfunn.
Scanergy vil la alle eller de fleste av utredningene utføres av eksterne konsulenter for å sikre høy faglig kvalitet og uavhengighet. Når konsekvens- utredningen og en del annet planleggings- arbeid med prosjektene er ferdig, kan Scanergy søke NVE om tillatelse til å bygge vindkraftverket.
Når NVE mottar en søknad med
konsekvensutredning vil behandlingen av denne medføre en ny høringsprosess, der man kan komme med innspill til både konsesjonsspørsmålet og beslutnings- grunnlag i saken. NVE vil også sørge for at relevante myndigheter vil involveres i høringsprosessen. Alle interesserte vil ha mulighet til å avgi uttalelse som vil bli tatt med i den videre saksbehandling. NVE vil til slutt foreta en samlet vurdering, og fatte et vedtak om konsesjon skal gis eller ikke.
NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartement av sakens parter. Hele prosessen fra melding og fram til en eventuell bygging, vil ta om lag 3-5 år.
Scanergy vil igangsette måling av vindforholdene med 1 stk. cirka 60 meter høye mast i løpet av 2019, sammen med en Lidar (måleutstyr for måling av vindhastighet). Vindmålemasten vil være i drift i om lag 2 år og vil eventuelt suppleres med flere vindmålinger etter hvert.
Tabell 1. Mulig framdriftsplan for Sette vindkraftverk
2018 2018-2019 2019-2020 2020-2021
Melding Konsekvensutredning
Søknad Vindmåling
Behandling NVE/OED Vindmåling
Planlegging/Bygging
Setten vindkraftverk
Hvorfor et vindkraftverk her?
De fleste vindkraftprosjekter i Norge er lokalisert til kysten der det blåser mest.
Erfaringene har imidlertid vist at moderne vindturbiner kan produserer like mye kraft der det blåser mindre sterkt, bare det er jevne og gode vindforhold. Områder i innlandet her til lands er derfor aktuelt for vindkraft, akkurat slik det er i Sverige. Den begrensete kapasiteten i kraftnettet gjør det dessuten ønskelig å spre norske vindkraftprosjekter, og ikke bare lokalisere dem langs den mest forblåste kysten.
Scanergy har vurdert mange lokaliteter i Østfold, Akershus og søndre Hedmark med sikte på å finne områder som kan være egnet for vindkraftutbygging. Det har vært lagt vekt på å finne steder med
tilstrekkelig gode vindforhold og derfor ligger planområdet relativt høyt i terrenget, på skogkledte åsrygger.
Bjørnbassheie og Lembruheia ligger på henholdsvis 345 og 352 moh. Det er lagt vekt på at området har kort avstand til eksisterende kraftnett. Det er også lagt vekt på å unngå verneområder og å holde god avstand til nærmeste bebyggelse.
Setten vindkraftverk består av skogkledte åsrygger med et myrområde mellom. Prosjektet er lokalisert over 3 km øst for tettstedet Setskog og dekker området mellom åsene Bjørnbassheia og Lembruheia.
Aurskog-Høland kommune
Aurskog-Høland kommune som ligger i Akershus fylke, grenser til Värmland län i øst, Marker, Mysen og Askim kommuner i sør, Fet kommune i vest og Sørum, Årnes og Eidskog kommuner i nord.
Kommunen har et areal på 962 km2og en befolkning på cirka 13 200 innbyggere. Aurskog-Høland er en
typisk jord- og skogbrukskommune med rundt 3400 innbyggere bosatte i kommunesentret, Bjørkelangen.
Befolkningsutviklingen i kommunen er forventet å øke vesentlig de neste årene. Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det forventet at kommunen skal ha mer enn 18 000 innbyggere i 2030.
Setskog
Setskog er et tettsted med ca 700 innbyggere øst for innsjøen Setten.
Innsjøen ligger i typisk skogterreng, kun stedvis med grense mot innmark. Sjøen har mange viker og mindre øyer og er et yndet sted for kanopadlere, sportsfiskere og campingturister. Sjøen
er en del av Haldenvassdraget, og munner ut i Mjermen. Setten var en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra Eidskog via Sootkanalen, til Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget.
Nærmere om prosjektet
Figur 1. Lokalisering av planområdet for Setten vindkraftverk i Aurskog-Høland kommune
Scanergy vurderer at det kan være mulig å plassere totalt inntil 10 vindturbiner innenfor det meldte arealet.
Moderne vindturbiner for landbaserte vindkraftverk har en effekt på 3,4 – 4,2 MW , men også effekt opptil 5 MW pr.
turbin kan være aktuelt når dette prosjektet eventuelt skal realiseres.
Det er imidlertid en begrensning på maksimal, samlet effekt i innmatings- punktet slik at turbiner med høyre installert effekt vil bety færre turbiner.
Endelig valg av vindturbin vil være avhengig av hva som egner seg for denne lokaliteten.
Foreløpige beregninger viser at 8 vindturbiner med en samlet effekt på 38 MW vil gi en årlig kraftproduksjon 126 GW h (millioner kWh), tilsvarende forbruket til om lag 6500 norske husholdninger. Dette er basert på et foreløpig estimat av produksjonen og et gjennomsnittlig forbruk i norske husholdninger beregnet med tall fra Statistisk sentralbyrå og NVE. Mer nøyaktige beregninger av produksjon fra vindkraftverkene kan først gjøres etter at vindforholdene er målt over en periode på cirka 1 år eller mer.
Litt om det tekniske ved vindkraftverk I et vindkraftverk (eller vindpark) vil man ha flere vindturbiner. De plasseres med god avstand mellom hver for å unngå at de forstyrrer innbyrdes vindforhold.
Scanergy regner med at avstanden mellom hver vindturbin bør være cirka 600-1000 meter, avhengig av terreng- og vindforhold.
Tårnet i moderne vindturbiner er cirka 130-155 meter høyt og hvert vingeblad er cirka 60-75 meter. Eksempel på et vindkraftverk er vist i figur 2. Det kan være aktuelt å bruke vindturbiner med ekstra høye tårn og/eller ekstra lange vinger dersom vindmålinger viser at dette kreves for å få en tilfredsstillende kraftproduksjon. Samlet høyde på tårn pluss vinge kan bli opptil 250 meter.
Mellom vindturbinene vil det være en cirka 5 meter bred kjøreveg og langs denne vegen legges normalt kraftkablene som forbinder alle vindturbinene. Det er ikke luftledninger mellom vindturbinene. Jordkablene samles i en koblings- eller
transformatorstasjon, gjerne sentralt vindkraftområdet.
Figur 2. Moderne vindturbin
Vindkraftanleggene planlegges knyttet til transformatorstasjonen i Bjørke- langen. I figur 3 vises mulig trasé for kraftledning. Kraftledningen er tiltenkt å følge eksisterende høyspentledning fra Bjørkelangen til området ved Tangen.
Det kan være aktuelt å oppgradere eksisterende 22 kV kraftledning, alternativt å erstatte eksisterende 22 kV ledning med en 47 kV ledning. En eventuell ny kraftledning vil også kunne bidra til å sikre mer overføringskapasitet til Setskog og dermed legge grunnlaget for etablering av ny næringsvirksomhet.
Det interne kraftnettet og kabelen fra planområdet til området ved Tangen, vil være en jordkabel.
Den samlede produksjon fra vindkraft- verket vil ofte være større enn uttaket av effekt i trafostasjonen. I slike situasjoner vil kraft gå ut fra Bjørkelangen og inn på regionalnettet mot Løken og Aurskog.
For å kunne realisere vindkraftverket må det derfor finnes tilstrekkelig kapasitet i regionalnettet ut fra
Bjørkelangen. Scanergy har vært i kontakt med regionalnettseier Hafslund Nett AS som bekrefter at regionalnettet ved Bjørkelangen har kapasitet til å ta imot ny produksjon.
Vindkraftverket ventes å produsere mest om vinteren, når produksjon av vannkraft i området er lavest og således bidra til en bedre balanse mellom produksjon og forbruk i regionalnettet.
Adkomstveg inn til planområdet er foreløpig vurdert fra eksisterende riksvei 21 i nord-øst. Vindturbiner og annet tungt og voluminøst utstyr tenkes transportert til Uddevalla havn, Sverige, og deretter med bil langs E45, väg 61, riksvei 2 og dernest riksvei 21. De største bunnseksjonene med en diameter på opptil 6 meter vil bli transportert med båt fra Uddevalla havn til Älvenäs havn, Grums i Sverige, og dernest etter samme rute som øvrig transporter.
Figur 3. Forslått nettilknytning for Setten vindkraftverk
Grunneiere
Planområdet eies av private grunneiere. Det har vært avholdt flere møter med grunneiere hvor foreløpige planer for prosjektet er presentert.
Scanergy har inngått avtale med de
fleste grunneierne på prosjektområde.
Scanergy ønsker å inngå avtale med alle berørte grunneiere innenfor foreslått planområde, samt for kabeltrasé og vei.
Figur 4: Fotomontasje tatt fra Søndre, sør for Setskog tettsted. Foto: Scanergy
Arealbruk og offentlige planer Planområdet for vindkraftverket er i kommuneplanens arealdel definert som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) og forbeholdt tiltak innen disse områdene. Området brukes i dag til skogbruk samt til friluftsliv, som jakt og turgåing. Området berører ikke areal
som er vernet eller planlagt vernet etter naturmangfoldloven.
Planområdet grenser ikke til naturreservat. Området er ikke statlig sikret til friluftsliv. Inngrepsfrie naturområder (INON) blir heller ikke berørt.
Konsekvenser ved bygging av et vindkraftverk
Et vindkraftverk krever plass fordi det må være god avstand mellom turbinene. Bare opptil cirka 3 prosent av det meldte området (planområdet) vil fysisk nedbygges – det aller meste til veier. Et vindkraftverk vil være i drift i 25-30 år, men det er mulighet for en tilsvarende lang driftsperiode etter en vesentlig fornyelse av turbinene. Når driften opphører vil vindturbiner, servicebygg, trafo og kraftledning bli revet og fjernet fra stedet. Veger og fundamenter under bakkeplan vil trolig bli liggende igjen.
Figur 5. Sett fra Setskog kirke (vindturbin i bakgrunnen til venstre i bildet). Foto: Scanergy.
Kultur
Bunes-gårdene (østre og vestre) ligger ved utløpet av Setta i nordenden av innsjøen Setten. Innmarka ligger på hver side av elva mellom riksveien og sjøen, avgrenset av barskog mot vest og øst. Drifta er idag basert på korndyrking og sauehold. Innmarka er variert med åker, beitemark, rester av slåtteenger og artsrike kantsoner. Elva har tidligere vært demmet opp, og dette området er idag fukteng og myr.
Området er rikt på kulturminner i form av gammel bebyggelse, rester etter
sagbruksdrift og fløting og tufter etter gamle Setskog kirke.
Foreløpige undersøkelser viser at det ikke er registrert kulturminner innenfor planområdene. Nærmere under- søkelser vil avdekke om det finnes kulturminner i tilknytning til planområdet og om det kan gi direkte eller visuelle konflikter med kulturminner eller kulturmiljø.
Det er ikke registrert kulturminner innen planområdet.
Miljø
Landskapet i det aktuelle området er preget av skogkledde åser og spredte myrområder. Åsryggene er orientert nord-sør. De høyeste åsene er 352 moh. Setten er et markant landskapselement vest for planområdet. I lavereliggende områder finnes bebyggelse og jordbruksareal.
Planområdet er på ca. 3,2 km2. Ulvesonen ble revidert etter vedtak av Stortinget i juni 2016. Planområdet ligger innenfor forvaltningsområde for ynglende ulv og gaupe (sårbar). Det finnes også leveområder (spillområder) for storfugl.
Det er flere registreringer av gammel barskog like vest og sør for planområdet. Forholdet til flora og fauna vil bli vurdert nærmere i en konsekvensutredning.
Et vindkraftverk vil sees godt i landskapet og i mange tilfeller vurderes de visuelle konsekvenser som de viktigste. Visuell påvirkning av landskapet vil også kunne ha konsekvenser for friluftsliv og reiseliv.
Vindkraftverk vil kunne påvirke
opplevelsen av kulturmiljø, også sett fra lang avstand.
Planområdet ligger øst for Setskog tettsted med en minste avstand på ca.
3 km. Nærmeste bebyggelse fra planområdet er Tangemoen, ca 1,6 km fra planområdets nordvestlige hjørne.
Nord for planområdet går riksvei 21 gjennom en dalbunn som ligger nær 100 m lavere i terrenget enn planområdet. Fylkesvei 241, Sukker- veien, omslutter planområdet i øst. Øst for Sukkerveien er det spredt bebyggelse av fritidsboliger, samt noen fastboende.
Sør for planområdet, ca. 3 km, ligger Store Rekket naturreservat som er et våtmarksområde ble vernet i 1981 for å bevare et større sammen-hengende myrlandskap med varierende myrtyper.
Naturreservatet er svært myrrikt, barskogdominert område med rolig topografi. Området utgjør et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper. Området har også meget høy verdi som fuglebiotop.
Friluftsliv
Et vindkraftverk vil påvirke opplevelses- verdiene, men turgåing, jakt og fiske kan foregå som før. Vindkraftverk gjerdes ikke inn, men er åpne for alminnelig ferdsel. På grunn av vegene vil det bli lettere å ta seg inn i terrenget enn det er i dag. Motorisert ferdsel vil imidlertid ikke være tillatt annet enn for vindkraftverkets drift og ved spesielle
behov, blant annet for grunneierne og kommunen.
Adkomstvegen stenges vanligvis derfor med en bom slik at man unngår forstyrrelser som følge av økt trafikk.
Vindturbiner er hørbare med en svak, rytmisk, susende lyd fra rotorbladene.
Samfunn
Utbygging av vindkraftverk vil være et stort utbyggingsprosjekt som gir mulighet for oppdrag til lokale og regionale entreprenører til bygging av veger, fundamenter, kraftledning og kabellegging med mer.
Dette kan også få ringvirkninger for lokalt næringsliv som leverandører eller underleverandører og for virksomheter som tilbyr servicetjenester.
Et vindkraftverk vil i driftsfasen kreve jevnlig vedlikehold som nødvendiggjør ca. 2-4 stillinger lokalt eller regionalt.
Kommunen kan få inntekter fra eiendomsskatt. Grunneiere vil få en årlig økonomisk kompensasjon for bruken av planområdet til vindkraftformål.
Reiselivet i Indre Akershus er nært knyttet til naturopplevelser.
Vindkraftverk kan innvirke på muligheter for reiseliv og hyttebygging i kommunen.
Dette er forhold som må vurderes nærmere i en konsekvensutredning.
I tillegg til at andelen lokal og regional verdiskaping i vindkraft har økt de siste årene, viser en ny studie at flere bruker områdene i vindparkene til friluftsliv og aktiviteter.
Kraftmarkedet
I Norge er elektrisitet det viktigste energiproduktet i innenlandsk anvendelse. Gjennom over 100 år har elektrisitet bidratt til verdiskapning og vekst for Norge. Forbruket vil øke dramatisk de neste tiårene, og det krever økte investeringer i mer produksjon og nett. En ny rapport1 fra NVE viser at det norske strømforbruket vil øke med 24 TW h (milliarder kilo-watt-
1
http:/ / publikasjoner.nve.no/ rapport/ 2018/ rapport 2018_43.pdf
timer) fra 2016 frem mot 2035. Dette er strøm nok til 1,2 millioner husholdninger.
Økt forbruk krever store investeringer i ny produksjonskapasitet, fortrinnsvis fornybar energi, på de fleste steder i Norge. Det er opp til regional- og lokalpolitikere å gjøre vedtak som bidrar til lokal vekst og utvikling.
Scanergy har gjennomført foreløpige studier og vurdert tenkbare konflikter i prosjektet, basert på eksisterende informasjon. Foreløpig konkluderer Scanergy med at arealet i figur 1 ser ut til å være godt egnet for vindkraftverk. Konfliktnivået blir løpende vurdert under det videre arbeid med prosjektet. Virkninger vil klarlegges og vurderes nærmere i konsekvensutredningen, som vil være en viktig del av en søknad om konsesjon for bygging av vindkraftverk.
Forslag til konsekvensutredningsprogram
Prosjektets virkninger for miljø og samfunn skal vurderes. En turbinplassering (layout) med maksimal utnyttelse av hvert planområde, legges til grunn for vurderingene. Konsekvens- utredningen vil omfatte planområdene og traséer for kraft-ledninger og adkomstveger, samt tilgrensende områder.
Utredningsprogrammet nedenfor er Scanergys forslag til arbeidsbeskrivelse av det som bør konsekvensutredes.
Etter høring av denne meldingen fastsetter NVE det endelige utrednings- programmet, som legges til grunn for
konsekvensutredningene. Det er flere tema som skal konsekvensutredes.
Dette vil hovedsakelig bli gjort av eksterne konsulenter. Resultatet fra konsekvensutredningen vil utgjøre en viktig del av konsesjonssøknaden. For alle utredningstema samles det inn data om status og verdier i området. For noen tema vil det være nødvendig med ekstra undersøkelser i form av feltarbeid. Virkningene av vindkraft- verket i anleggs- og driftsfasen vurderes, og det vil, etter behov, foreslås avbøtende tiltak og eventuelle oppfølgende undersøkelser.
Følgende tema foreslås utredet:
❖ Landskap og visuell virkning
Det lages en beskrivelse og verdivurdering av landskapet i planområdet og tilgrensende områder, og det vurderes hvordan vindkraftverket og tilhørende anlegg kan påvirke landskapsverdiene. Det legges stor vekt på presentere gode visualiseringer som viser hvorledes vindkraftverket vil se ut fra representative steder.
Det utarbeides et teoretisk synlighetskart som forteller hvor mye av vindkraftverket som vil være synlig fra nærområdet og fra områder inntil 20 km utover fra dette.
❖ Kulturminner og kulturmiljø
Kjente kulturminner og kulturmiljø som berøres direkte eller visuelt beskrives og verdivurderes. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner angis.
Virkninger av tiltaket vurderes og beskrives for berørte kulturminner og kulturmiljø.
Relevant informasjon gjennomgås og kulturminnemyndigheter kontaktes.
Friluftsliv
Dagens bruk av planområdet og tilgrensende områder til friluftsliv beskrives.
Områdets betydning for friluftsliv, herunder jakt og fiske, sammenliknes med
tilsvarende områder i nærheten. Det vurderes hvordan tiltaket vil påvirke bruken og opplevelsesverdien av området. Dette gjelder for visuelle virkninger, støy,
arealbeslag, tilgjengelighet og iskast.
Utredningen baseres på eksisterende data fra lokale og regionale myndigheter, informasjon fra lokale informanter og interesseorganisasjoner.
Naturens mangfold
Naturtyper, fugl, annen fauna og flora
Berørte områder som er viktige for naturens mangfold og/eller med viktig økologisk funksjon beskrives – og virkninger av vindkraftverket vurderes. Eventuelle effekter for rødlistearter og ansvarsarter, herunder fugl, vurderes. Andre virkninger for plante- og dyrelivet, inklusiv fugl vurderes. Eventuelle avbøtende tiltak drøftes.
Verneinteresser
Tiltaket mulige betydning for nærliggende verneområder vurderes.
Støy og skyggekast
Støy fra anlegget beregnes og det vurderes hvorledes dette kan påvirke bebyggelse og friluftsliv. Det utarbeides støysonekart som viser utbredelsen av støy. Skyggekast beregnes og det lages et kart som viser dette.
Eventuell påvirkning av friluftsliv og bebyggelse vurderes. Utredningen for støy og skyggekast tar utgangspunkt i gjeldende, offentlige veiledere.
Annen forurensning
Mulige kilder til forurensning fra vindkraftverket i anleggs- og driftsfasen beskrives kort. Risiko for forurensning knyttet til utbyggingsfasen vurderes.
Infrastruktur og nettilknytning
Vegtraséer inn i, og innad i vindkraftverket beskrives og vises på kart. Plassering av turbiner, kabler, bygg og nødvendige konstruksjoner vises på kart.
Kraftledningstrasé for tilknytning til eksisterende nett beskrives og vises på kart.
Spenningsnivå, tverrsnitt og mastetyper beskrives. Det gjøres vurderinger i forhold til magnetfelt og mulige konsekvenser for bebyggelse.
Elektrisitetsproduksjon og økonomi
Vindressursene i planområdene beskrives sammen med investeringskostnader, produksjon og forutsetninger.
Verdiskapning
Antatte ringvirkninger for kommunene og lokal/regionalt næringsliv, i form av oppdrag under utbygging, arbeidsplasser og inntekter i driftsfasen vurderes og beskrives.
Reiseliv
Temaet beskrives og tiltakets mulige innvirkning på reiseliv og turistnæring vurderes.
Utredningen baseres på eksisterende data fra lokale og regionale myndigheter, informasjon fra lokale informanter, interesseorganisasjoner og reiselivsnæringen.
Om Scanergy
Scanergy ble etablert i 2005 og gjennom oppkjøp av utviklings- selskaper innen fornybar energi etablerte selskapet seg som en av de ledende utviklingsaktørene i det nordiske kraftmarkedet.
Scanergy er et privateid utviklings- selskap innen fornybar energi. Med over 4 ansatte i 2 land, og en prosjektportefølje på hele 2000 MW vann- og vindkraft, er Scanergy en ledende aktør i global sammenheng.
Selskapet har bygd 12 småkraftverk i Norge og har 4 småkraftprosjekter under bygging. Når de resterende vannkraftprosjektene er bygd er den totale porteføljen i produksjon 120 GW h. Denne eies i dag av det
børsnoterte og sveitsiske selskapet Aventron AG.
Selskapet utvikler og bygger vindkraftprosjekter i Norge og Sverige. I 2016 ble Sättravallen ferdigstilt med 16 vindturbiner og en årlig produksjon på 168 millioner kWh. September 2018 ble Ränsliden vindkraftverk ferdigstilt med 7 vindturbiner og en årlig produksjon på 86 millioner kW h. For tiden pågår bygging av Marker vindkraftverk i Østfold. Prosjektet bygges med 15 vindturbiner og en årlig produksjon i underkant av 200 millioner kW h.
Scanergy har utviklet og bygd fornybare energiprosjekter som dekker forbruket til nær 30 000 husstander i Norge.
Scanergys vindkraft policy
• Tilpasse planområdene omgivelsene slik at ulempene reduseres
• Minimere inngrep i naturen ved utbygging av vindkraftverk
• Benytte eksisterende skogsbilveier, traktorveier m.m. fremfor å anlegge nye veier
• Redusere bruken av betong ved å bygge bergforankrede fundamenter
• Alltid benytte jordkabel til internt kraftnett, samt frem til tilkoblingspunkt for eksternt kraftnett (lokal- eller regionalnett)
• Vurdere bruk av radarstyrt hinderbelysning
Scanergy AS
Maridalsveien 91 0461 Oslo
www.scanergy.no
Kontakt
Tor Arne Pedersen [email protected] 488 95 692
