Barnesamtalen
Josefine Høyem Høifødt
Seminar om barnekonvensjonen 25.10.2018 Ingeniørenes hus
Den Dialogiske Samtalemetoden
«Barnesamtalen»
(DCM- Dialogical Communication Method)
«Profesjonelle barnesamtaler – å ta barn på alvor»
Kari Trøften Gamst, Universitetsforlaget
Barn har rett til å bli hørt - men hvordan?
•
Det er en klar sammenheng mellom den voksnes kommunikasjonsferdigheter og barns motivasjon og evne til å fortelle•
Vitenskapelig basert metode (Gamst og Langballe)•
Barns vanskeligheter avdekkes tidligere•
Synliggjør barnets perspektiv•
Lettere å snakke med barn om vanskelige temaHvorfor Barnesamtalen?
•
Tilrettelagte avhør•
Barneverntjenesten•
Skoler og barnehager•
Asylintervju•
Også i samtaler med ungdom og voksne•
Planlagte samtaler, og i spontane samtalerNår brukes Barnesamtalen?
At barnet utrykker seg mest mulig i fri fortellende form
Hva er fri fortelling?
•
Når barnet formidler seg med flere setninger eller ytringer etter hverandre•
Den voksne lytter aktivt(Gamst og Langballe 2004)
Målet med barnesamtalen
•
Barnet danner egne ledetråder som letter minneprosessen•
Motivasjonen for videre formidling øker•
Har høyere pålitelighet enn svar fra direkte utspørringHvorfor er fri fortelling viktig?
•
Væremåte•
Fysiske rammebetingelser•
Kommunikasjonsprinsipper- Fremmende og hemmende kommunikasjon - Nonverbal kommunikasjon
•
Spesifikk faseoppbygging av samtalen•
Tematisk organisering og utforsking(Gamst og Langballe 2004)
Hvordan få til fri fortelling?
Barnesamtalens hovedområder
Fremmende kommunikasjon Åpne formuleringer
Ikke ledende Aktiv lytting Klargjørende
Hemmende kommunikasjon Lukkede formuleringer
Ledende
Passiv lytting Tilslørende
(Gamst og Langballe 2004)
Kommunikasjonsprinsipper
Fortell!
Åpne formuleringer
• Imperativ – Fortell!
• Deskriptiv – Hva, hvem, hvordan?
Lukkede formuleringer
• Ja/nei- spørsmål
• Årsaksorientert form
• Vid og generell form
Ikke ledende spørsmål
• Nøkler, ledetråder
Ledende spørsmål
• Forventet svar
• Valgspørsmål
• Projisering
• Selektiv bekreftelse
Hemmende:
V: Var det pappa som var sint på mamma?
B: Ja
V: Hvorfor var han sint på henne?
B: Vet ikke
V: Du var sikkert redd da?
B: Mmm
Fremmende:
V: Du sa at mamma og pappa kranglet i går. Fortell meg hva som skjedde da de kranglet!
B: Mamma sa at hun ikke ville at pappa skulle være hjemme da han var full
V: Mmm
B: Men pappa ville ikke gå
V: Hva skjer når pappa ikke vil gå?
B: Pappa roper og kaller mamma stygge ord, og så slår han henne og hun vil ikke det.
Hemmende:
V: Hvordan har du det hjemme?
B: Bra
•
Tørre å høre•
Barnet skal snakke mest – barnet er ekspertenAktiv lytting
Pause
Mmmmm…
ja….
åja….
javel...
Aktiv lytting
• Pauser
• Bekreftelse
• Gjentakelse
• Oppsummering
Passiv lytting
• Overhøring
• Tvil/benekting
• Plutselig temaskifte
• Press/kjøpslåing/moralisering
1. Pause stillhet
2. Bekreftelse stillhet
3. Gjentakelse stillhet
4. «Fortell mer»/åpent spm. stillhet
5. Oppsummer stillhet
Lyttetrakten - fri fortelling
Klargjørende
• Sonderende
• Personlig form, jeg- budskap
• Barnets språk
• Speiling
• Nåtidsform
• Metakommunikasjon
Tilslørende
• Utspørring
• Du-form
• Voksent språk
• Flere spørsmål i samme setning
• Repeterende spørsmål
Fremmende kommunikasjon Åpne formuleringer
Ikke ledende Aktiv lytting Klargjørende
Hemmende kommunikasjon Lukkede formuleringer
Ledende
Passiv lytting Tilslørende
(Gamst og Langballe 2004)
Kommunikasjonsprinsipper - oppsummert
1.
Forberede2.
Kontaktetablering3.
Innledende prosedyre4.
Introduksjon til tema5.
Fri fortelling6.
Sonderende fase7.
Avslutning8.
OppfølgingBarnesamtalens 8 faser
Profesjonelle barnesamtaler.
- Å ta barn på alvor
Kari Trøften Gamst, Universitetsforlaget
Den dialogiske barnesamtalen.
- Hvordan snakke med barn om sensitive temaer
Åse Langballe, NKVTS
